Ordførar, Statsråd, Stortingsrepresentantar, Representantskap, medlemmer og gjester.

Transkript

1 Styreleiar Tore Roaldsnes Representantskapsmøtet Oslo, 13. februar 2013

2 Ordførar, Statsråd, Stortingsrepresentantar, Representantskap, medlemmer og gjester. Det er ei ære for meg å opne det 67. representantskapsmøtet i Fiskebåtredernes Forbund. Fiskerinæringa er ei kunnskapsbasert framtidsnæring, utan statsstøtte, og vi konkurrerer internasjonalt med kven det skal vere. Verdas folketal veks og etterspørselen etter mat aukar. Det er frå havet denne maten må kome. Framtida ser på mange måtar lys ut dersom forholda blir lagt til rette for sjømatnæringa. Sjømatnæringa er identifisert til å vere ei framtidsnæring saman med oljeservice og maritime næringar. Nyleg er det laga prognosar for kva som er mogleg å sjå for seg av verdiskaping i sjømatnæringane, med ein omsetningsverdi på 550 milliardar kroner i Utenkjeleg, meiner nokon, eg trur det er mogleg. På den andre sida er det mange forhold som har utvikla seg negativt det siste året. Vi kom oss greitt gjennom finanskrisa, og både 2010 og 2011 var gode år for norsk fiskerinæring. Som ein konsekvens av krisa i Europa og store torskekvotar byrja prisane på dei fleste fiskeslag i kvitfisksektoren å falle sist haust. Presset på fiskarane auka og Norges Råfisklag fekk det svært vanskeleg under minsteprisforhandlingane før jul. Erfaringane frå vinteren 2009 var nok utslagsgivande for den sterke reduksjonen i minsteprisen på torsk, som Råfisklaget og industrien blei samde om. Norges Råfisklag var også kjent med at det hadde vore omgåing av minsteprisane på slutten av året på grunn av store tilførslar av fersk fisk frå kystflåten. Prisen som kystflåten fekk var på nivå 2

3 med dei nye minsteprisane. Minsteprisen på torsk har truleg ikkje vore lågare etter den andre verdskrigen, når vi tar omsyn til prisstiginga. Havfiskeflåten oppnår prisar på fisken som ligg 20-30% over minsteprisen på grunn av mobilitet og på grunn av at det frosne råstoffet har fleire marknader medan kystflåten i beste fall oppnår minstepris. Prisfallet har likevel ramma alt råstoff i vinter og situasjonen er at dei fleste reiarlag går med underskot både i kystflåten og i havfiskeflåten i kvitfisksektoren i dag. Det synest ikkje å ha gått opp for politikarane enno. Norges Råfisklag har fått mykje kritikk for at minsteprisen vart redusert for mykje. Vi i Fiskebåt meinte at marknaden hadde løfta seg i slutten av fjoråret, og at Råfisklaget kunne ha utsett forhandlingane til etter nyttår. Dette var svært vanskelege avvegingar. Fiskebåt velde å stille seg bak våre representantar i Råfisklaget og både Råfisklaget og Fiskebåt avviste kravet om nye prisforhandlingar i januar. Næringa fekk råda om sterk kvoteauke på torsk alt i juni frå ICES. I august under Nor- Fishing var det næringsaktørar som etterlyste ekstraordinære marknadstiltak som følgje av det høge kvantumet som skulle omsettast. Etter det eg har fått opplyst var det liten interesse i styret i Sjømatrådet for å starte arbeidet med å gjennomføre ekstraordinære tiltak, og dette arbeidet kom ikkje i gang før i januar etter at Fiskeri- og Kystdepartementet saman med fiskesalslaga kom opp med 15 millionar kroner. Alle som har arbeidd med marknadsføring veit at det er mykje planleggingsarbeid som må til i forbindelse med marknadskampanjar. På grunn av denne seindrektigheta vil ikkje aktivitetane få effekt før til hausten. Sjømatrådet har ikkje gjort jobben sin, og eg meiner at dei tunge aktørane på kjøparsida hadde sin eigen agenda i dette arbeidet som ikkje er til det beste for norsk sjømatnæring. Innsatsen i marknadsføringa som kom på 3

4 plass vil forhåpentlegvis kome klippfiskprodusentane til gode til hausten etter dei har kjøpt råstoffet svært billeg. Interessa for å opparbeide nye markander og utvikle nye produkt er svak. Det er mykje lettare og meir lønsamt å presse fiskarane. Flåteleddet sin representasjon i styret og i marknadsgruppene i Sjømatrådet må styrkast vesentleg etter denne erfaringa. Det er trass alt fiskarane og flåten som skaffar grunnlaget for den vidare aktiviteten, og det er vi som får det som blir att når dei andre ledda i verdikjeda har tatt sitt. Todeling Vi er i same båt som den eksportretta industrien som ikkje er involvert i oljeservice og utvinning. Vi har fått ei todeling av den norske økonomien på grunn av oljeverksemda. Oljenæringa «koker» på grunn av sterk auke i aktiviteten på norsk sokkel. Her er det full gass og følgjene er at anna næringsliv slit med å henge med i konkurransen om dei beste folka og med eit sterkt aukande kostnadsnivå i verftsindustrien. Oljeservicenæringa er tungt subsidiert med nettolønordning, nullskatt gjennom rederiskatten, og dei har tilgang på veldig gunstig finansiering. Den norske krona er rekordsterk i forhold til dei viktigaste valutaene vi handlar med, noko som slår rett inn på fiskeprisane. Bankane er i ferd med å stenge butikken for små og mellomstore bedrifter. Bakgrunnen er nye eigenkapitalkrav som følgje av oppheita bustadmarknad med sterk aukande privat lånegjeld. I dag er det svært utfordrande å finansiere nye prosjekt utanom oljeservicesektoren på grunn av dei varsla eigenkapitalkrava til bankane. 4

5 Medan det er full gass i dei sektorane vi konkurrerer mot, må fiskerinæringa køyre med bremsene på ved ikkje å utnytte effektiviseringstiltak som er tilgjengelege og som vi må utnytte for å overleve. Dette gjeld både på sjø og land. I tillegg blir vi pålagde nye kostnader gjennom politiske pålegg, mens regjeringa foreslår nye lettelser for offshorflåten. Det byrjar å bli eit akutt behov for å effektivisere fiskerinæringa. Er målet derimot å nytte denne næringa til å oppretthalde sysselsetting og infrastruktur langs kysten og spesielt i Nord- Norge, må politikarane ta inn over seg at dei også må ta rekninga for denne politikken Mykje i fiskeripolitikken har vore bra, men endå ein Finnmarksvri i fiskeripolitikken - som denne regjeringa har ført sidan er ikkje lenger økonomisk berekraftig. Det er ein politikk som heller ikkje fiskarane i Finnmark ønskjer seg. Berre villfarne politikarar og personer som ikkje ser konsekvensane av den situasjon næringa er i kan foreslå slikt. Vi meiner at det ber galt av stad når fiskeripolitikken, i alle fall den som gjeld kvitfisk, skal utformast som ledd i valkampen i Finnmark slik tidlegare fiskeriminister og nestleiar i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, slo fast i førre veke. Dette er ei nasjonal næring med stort potensiale for heile landet og kysten dersom vi forvaltar den godt. Ein del av den raudgrøne politikken er til skade for norsk sjømatnæring. Dette viser seg også gjennom det faktum at eksportverdien av norsk sjømat har gått ned dei to siste åra. Eg er sikker på at denne trenden kjem til å halde fram dersom ikkje vi får ein ny og meir offensiv politikk med fokus på lønsemd og effektivisering som er berekraftig. Og det er næringsaktørane som bestemmer kva varer vi skal produsere, og ikkje politikarane. Kva om regjeringa foreslår å krevje at alle norske klede og sko skal produserast i Noreg. Den som ikkje vil bruke kleda kan gjere 5

6 det mot 10% trekk i løna. Dette forslaget er like dårleg som forslaget som er sendt ut på høyring med innskjerping av leveringsplikta. Fiskebåt ønskjer oss ikkje tilbake til tida der vi var avhengig av store overføringar over statsbudsjettet kvart år i form av subsidiar. Vi trudde at politikarane også hadde lært, men tok feil. Vi kan konkurrere med oljeservice og fiskerinasjonar som har langt lågare kostnadsnivå, men då må ikkje politikarane vere 165 bremseklossar. Då må vi ha ein politikk i tråd med dei programerklæringane fiskeriministeren kom med då ho tok på seg statsrådsposten: «lønsamme bedrifter er grunnlaget for all verdiskaping. Berre lønsame bedrifter kan produsere den velferden vi stolta av» sa fiskeriministeren den gang. Det var den politikken fiskerinæringa tok under sine venger når hovudstadspressa lukta statsrådsblod. Olje Fiskebåt er imot leiteboring og utvinning i sårbare gyte- og oppvekstområde som Lofoten/Vesterålen og på Mørefelta. Fiskebåt er sterkt kritisk til programkomiteen til Arbeiderpartiet og statsminister Jens Stoltenberg som nyleg gjekk inn for konsekvensutgreiing av Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Vi hadde håpa på at dei positive resultata frå Barentshavet og Nordsjøen dei siste åra og den kokande høge aktiviteten i oljeservicenæringa kunne føre til at Regjeringa venta med å opne desse omtvista og sårbare felta av omsyn til fiskerinæringa og miljøet. Leiaren i programkomiteen, den tidlegare fiskeri- og kystminister, hevdar at det har vore god sameksistens mellom fiskeri- og petroleumsnæringa i Nordsjøen i 40 år. Ja, endog statsministeren 6

7 har uttalt det same. Det har vore sameksistens på oljenæringas premiss, og dei uttaler seg mot betre vitande. Nordsjøen er både brei og lang i forhold til egga- kanten utanfor Vesterålen og Lofoten. Her er kontinentalsokkelen så smal at det ikkje blir plass for fiskeflåten med fiskereiskap når oljenæringa slepp til. I dei siste åra har vi blitt mint om at faren for store miljøkatastrofar absolutt er til stades, også på norsk sokkel Petroleumstilsynet konkluderte i sin granskingsrapport etter Gullfaks C ulykka med at berre flaks hindra ei katastrofe i Årsaka til at fleirtalet av politikarane og oljenæringa stadig hevdar at det ikkje har vore alvorlege ulykker og utslepp til no i Nordsjøen er at aktiviteten foregår langt til havs der straum og vind er gunstig i forhold til kysten slik at oljeutsleppa, som det har vore mange av opp gjennom åra, ikkje har drive inn til kysten. Slik er ikkje forholda lenger nord. Her vil aktiviteten vere veldig kystnær og dei rådande vind og straumforholda ber inn mot kysten. Eit oljesøl vil mest sannsynleg nå land i løpet av få timar. Det er eit stort paradoks at fiskerinæringa legg til grunn føre- var prinsippet, medan olje- næringa, som har potensial til å gjere stor skade på økosystemet, ikkje gjer det. Politikarane ser bort frå tunge råd og tilrådingar frå Havforskingsinstituttet, Klima- og Forureiningsdirektoratet, Direktoratet for Naturforvaltning, Fiskeridirektoratet og alle miljøorganisasjonane. Vi har alle eit ansvar for å verne om det marine miljøet og unngå dei store negative marknadskonsekvensane ei ulykke vil få for norsk sjømat og annan næringsaktivitet langs kysten. Det er dessverre eit stort fleirtal i Stortinget for konsekvensutgreiing. Fiskebåt håper likevel det finst parti som vil syte for at dei sårbare og omstridde områda ikkje blir opna for oljeleiting og utvinning. 7

8 REST- RÅSTOFF For oss i Fiskebåt var 2012 eit år prega av stor aktivitet på mange saksfelt. For meg personleg har arbeidet med å ta vare på restråstoffet vore interessant. Eg har fått lov til å ta del i arbeidet med å etablere Marinice, eit prosjektet som går ut på å etablere ein organisasjon med utstyr og kompetent personell for å utvikle industrien innan marine oljar og proteinforedling. I tillegg har vi vore involvert i å organisere denne viktige industrien i ei ny næringsklynge der også flåten er sentral. Det å få arbeide saman med bedrifter og gryndarar med kompetanse både på produkt og ikkje minst marknaden i forhold til den internasjonale matindustrien mellom anna Nestle og Unilever gjer at eg er optimist i forhold til å få til lønsam produksjon av rest- råstoffet vårt som vi i dag i stor grad spyler tilbake til havet. RETTSTRYGGLEIK Saka mellom reiarlaget Volstad og Fiskeri- og Kystdepartementet, som handlar om brot på Grunnlova sin paragraf 97, skal avgjerast i Høgsterett i mars. Reiarlaget Volstad vant fram på alle punkt i Oslo Tingrett og i Lagmannsretten. Dersom Høgsterett stadfestar resultatet frå dei to første rundane vil det få positive konsekvensar for våre medlemmer ikkje fordi strukturkvotane blir tidsuavgrensa, men fordi våre politikarar forhåpentlegvis vil forstå at dei ikkje alltid kan gjere som dei vil- heller ikkje i fiskerinæringa. All ære til reiarlaget som har tatt kampen mot staten. Fiskarane kjenner seg ofte rettslause i møte med; kystvakt, fiskeriforvalting og fiskerijuss. La det vere klinkande klart; vi skal følgje lovverket, vi skal drive berekraftig og vi skal ta samfunnsansvar. 8

9 At forvalting og påtalemakt er meir opptatt av å dømme næringsaktørane enn rettvis behandling er skræmande. Eg tenkjer her blant anna på Hardhaus- saka, der dei prøver å få dømt skipper og reiarlag ved å endre felles forståing av regelverket. Dei henta fram ein gamal regel frå Lofotfiske der det står at det er forbode å fiske torsk med not. Fiskebåt kan ikkje akseptere ein trussel om å miste næringsgrunnlaget dersom det skjer regelbrot eller uhell som reiarlaget og mannskapet ikkje rår over. Tilbakekall av ervervsløyve mot aktørar som ikkje er dømde for brot på regelverket er i realiteten ein svært streng straffereaksjon mot reiarlag og mannskap. Dette er straff som ikkje er sikra gjennom behandling gjennom domstolen, ei straff som kan ramme reiarlaga på objektivt grunnlag, og ei straff som i praksis rammar uskuldig tredjepart som til dømes mannskapet og deira familiar. LO, Norsk Sjømannsforbund og Fiskebåt er på linje her. Vi etterlyser også ein gjennomgang av regelverket som overvaker flåten. Dette regelverket er prega av ny teknologi blir innført utan at det gamle blir vurdert avskaffa. I dag rapporterer våre medlemsfartøy fangst og posisjon ved hjelp av: - Elektronisk fangstdagbok - Satellittsporing - AIS- sporing - Avgang og ankomst meldingar - Innmelding av fangst 24 timar før landing - Rapportering til tolletaten ved anløp hamn dersom fartøyet har vore i utanlandsk hamn eller har tatt avgiftsfri proviant. Eg meiner at mykje av denne rapporteringa er smør på flesk. Når alle kontrollinstansar kan følgje flåten sin aktivitet frå minutt til minutt ved hjelp av AIS- systemet, må det vere grunnlag for ein grundig gjennomgang med fokus på kva som takast bort av dei 9

10 gamle tiltaka som køyrer parallelt og som er økonomisk belastande. I fjor haust starta Kystvakta kontroll av anløpsmeldingar og skrive ut åtvaringar for avvik på 5-6 min i forhold til ETA (estimated time of arrival) og faktisk ankomst. Eit av våre medlemsfartøy fekk skriftleg advarsel av Kystvakta for å ha unnlatt å rapportere fangst for ein periode fartøyet var under slep til Tromsø pga maskinproblem. Skipperen hadde sendt ankomstmelding, men ikkje fangstmelding då det ikkje var fangst å rapportere frå dette døgnet. I tillegg fekk skipper påtale, men ikkje skriftleg, fordi han på avgangsdagen på tur 1 i år ikkje hadde sendt fangstmelding. Han hadde sendt avgangsmelding kl 23.54, men skulle ha sendt fangstmelding, som i realiteten gjaldt dei 6 minutta av døgnet og fartøyet hadde 3-4 døgn å seile til fangstfeltet i Barentshavet. Det er slike erfaringar som gjer at skipperane er bekymra over å få inspeksjon av Kystvakta, same kor rett dei prøver å opptre. Desse åtvaringane inngår i statistikken over alvorlege forhold som Kystvakta avdekker. Det er ikkje uvanleg at slike kontrollar tek mellom 12 og 18 timar om bord. Etter mitt syn er dette ikkje klok og rett bruk av ressursar. Fiskebåt ønskjer ein gjennomgang med sikte på å forenkle og effektivisere dette viktige arbeidet slik at ein unngår å sløse enorme beløp og ressursar for Kystvakta på uvesentlege forhold. I tillegg har vi og ønskjer å ha eit godt forhold til Kystvakta. FINANSIERING Som tidlegare nemnt har våre konkurrentar i oljeserviceflåten tilgang til vesentleg betre finansieringsordning enn fiskeflåten og andre grupper i den maritime klynga. Fiskebåt arbeider saman med Norsk Industri, LO og skipsverftsindustrien med sikte på å få på plass ei finansieringsordning for bygging av nye miljøvennlege fartøy ved norske verft. Vi meinar at ordninga skal omfatte bygging av nye og effektive fraktefartøy, ferjer og fiskefartøy. Det 10

11 er mange mindre verft, som er for små til å levere til oljeservicenæringa, som har høg kompetanse på bygging av slike skip. Nye fartøy har vesentleg lågare utslepp og forbruk enn gamle. Ved å tilby gunstige finansieringsordningar kan trenden med å byggje fartøya i utlandet bli snudd til at vi vel å byggje ved norske skipsverft. La oss håpe at norske skipsverft får andre oppdrag enn å kutte baugen av fiskefartøy for å sleppe losplikt. Vi kan gjerne le, men det er alvorleg at vi som næring må operere i ei verd som gjer slike tiltak nødvendig. Bli pålagt losplikt i ei tid med mangel på losar, og i ei flåtegruppe der kompetanse og last gjer at det ikkje er nødvendig. Fiskebåt har fått på plass ei ordning som gjer det mogleg for eit reiarlag å selje fartøyet og leige inn eit fartøy for å fiske kvotane i påvente av at det nye fartøyet blir levert. Ros til departementet for at det endeleg er på plass også for einbåtsreiarlag. LINEFLÅTEN Fiskebåt er svært fornøgd med at fiskeri og kystminister Lisbeth Berg- Hansen justerte reglane for kor mange kvotar eit linefartøy kan fiske, og eg ønskjer å takke ministeren for dette som vi veit ho måtte kjempe for å få gjennomslag for i Regjering og Storting. REKEFLÅTEN Rekeflåten er ei gruppe som slit med lønsemnda og som er i ferd med forsvinne som gruppe. Det er no berre eit fartøy som har rekefiske i nordområda som einaste driftsgrunnlag. Vi er glade for at fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg- Hansen i møte med rekenæringa i januar i fjor slo fast at Norge skal både ha 11

12 rekeindustri og rekeflåte i framtida. Fiskebåt håper at den øvrige rekeflåten, som består av mange fartøy som kan fiske reker i kombinasjon med kvitfisk, kan utføre rekefiske og oppretthalde Noregs nordlegaste næringsaktivitet i åra som kjem på ein god og berekraftig måte. BLÅKVEITE I landsmøtet til Norges Fiskarlag i 2007 vart det det fatta vedtak om den interne fordelinga av blåkveite mellom kystflåten og havfiskeflåten etter lange og harde forhandlingar og mange kompromiss, der havfiskeflåten tapte ressursandelar. Dagens fordelinga er ikkje i tråd med vedtaket. Vi gir oss aldri før dette er på plass. MAKRELL Regjeringa og norske forhandlarar har hatt ei fast og god haldning i internasjonale forhandlingar det siste åra der det står om store økonomiske verdiar for Norge og våre medlemmer. Regjeringa opptrer med fast hand og har ikkje gått i same fella som tidlegare der Norge har latt seg presse til å gi langt meir enn dei faktiske forholda gir grunn til. Island og Færøyane sit i ro. Det kan sjå ut som at EU har gjeve opp å få Island som nytt medlem og Damanaki signaliserer tøffe sanksjonar. Fiskebåt, LO, FHL, Sjømannsforbundet og Norges Fiskarlag har stått samla bak regjeringa. Eg håper at vi også i framtida kan ha ein felles ståplass. Vi har lenge etterlyst eit breitt internasjonalt forskingsarbeid for å få kartlagt utbreiinga av makrell i dei ulike land sine soner. Det er viktig for å underbyggje norske synspunkt og krav. No har også EU sagt seg villig til å delta. Forskarar og næring a møtastfor å 12

13 diskutere opplegget i slutten av februar. Då må også Noreg stille med friske pengar, noko anna vil vere ein skandale. Fiskebåt har gjennom mange år peika på utfordringane vi har med for lite kunnskap om dei mange fiskebestandane vi forvaltar i våre farvatn. Manglande kunnskap er ikkje i vår interesse. Det er krevjande å ha kunnskap om ein bestand, men svært mykje meir krevjande å halde styr på fleire bestandar og interaksjonane mellom dei. Vi har derfor gjennom mange år bedt om at Havforskingsinstituttet får større økonomiske ressursar for å løyse dei stadig meir kompliserte utfordringane. Dessverre har marin ressursforsking ikkje blitt styrka, men svekka på grunn av at Havforskingsinstituttet får pålegg om å bruke meir pengar på mellom anna oppdrettsrelaterte spørsmål av fiskeri og kyst departementet. Dette tener ikkje fiskerinasjonen Norge. ORGANISASJONSAKA Styret i Fiskebåt har fremma forslag om forenkling av organisasjonsstrukturen i Fiskebåt. Bakgrunnen for omorganiseringa er ønsket om ein meir strømlinjeforma organisasjon og reindyrking av merkenamnet Fiskebåt. Forslaget til omorganisering, som alle medlemslag har slutta seg til, går mellom anna ut på at dei seks medlemslaga i Fiskebåt slår seg saman til tre foreiningar, Fiskebåt Nord, Vest og Sør. Dei nye medlemsforeiningane held fram med eigne styre, rekneskap og årsmøte og blir valorgan til årsmøtet i Fiskebåt. Det skal gjennomførast reiskapsbaserte medlemsmøte minst ein gong i året for dei ulike flåtegruppene. Samtidig skifter Fiskebåtredernes Forbund formelt namn til Fiskebåt. I løpet av året skal det formelle vere på plass, og den nye organisasjonen skal vere operativ seinast frå februar neste år. Eg håpar at vi også i framtida ser verdien av å opptre samla. At mange gode år for næringa ikkje berre skuldast dyktige fiskarar, 13

14 men også framsynte organisasjonar som Fiskebåt. Dessutan kan fiskebåtreiarane behalde paraplyen både i solskin og ruskever. AVSLUTNING Vi nærmar oss stortingsvalet til hausten og vi i Fiskebåt ser fram til ein valkamp der vi mellom anna ønskjer at politikarane og dei politiske partia kan legge vekt på følgjande: - Prioriterer arbeidet med å legge til rette for regjeringa og Fiskebåt sin visjon om å bli verdas fremste fiskerinasjon basert på lønsemd og berekraft - I internasjonale forhandlingar skal Noreg sikrast korrekt andel av bestandane - Fiskeflåten må få meir konkurransedyktige rammevilkår i forhold til andre maritime næringar - Fiskarfrådraget må aukast til minst kroner - Ressursane i havet skal haustast berekraftig og optimalt baset på god kunnskap - Sårbare gyte- og oppvekstområde må vernast mot petroleumsverksemnd, og seismisk aktivitet skal ikkje hemme eller hindre fisket - Helsefordelane ved sjømat og den store betydninga den subsidiefrie og miljøvenlege villfiskfangsten har for arbeidsplassar, lokalsamfunn og norsk økonomi skal synleggjerast - Satse på betra kommunikasjon langs kysten med ferjefrie veger og tunell gjennom Stadtlandet for raskere og betre sjøtransport - Satse tungt på FOU, særleg innan foredling og produktutvikling for å nå 550 milliarder Eg vil avslutningsvis få takke medlemmane våre og mannskapa på fartøya våre for ein framifrå innsats i året som gjekk, vår eminente administrasjonen i Fiskebåt, Noregs Fiskarlag, LO, Norsk 14

15 Sjømannsforbund, fiskeriforvaltninga og som gjer eit godt og viktig arbeid for sjømatnæringa i Norge. Takk for merksemda! 15