116. årgang. Tidsskrift for. Jordmødre. nr Kampen om. navleblodet

Transkript

1 116. årgang Tidsskrift for Jordmødre nr Kampen om navleblodet

2 leder Funksjonsdyktige jordmødre også i framtida Jordmorutdanningen har vært gjenstand for stor diskusjon gjennom mange år. I dag presses det på for å få den omdannet til en utdanning på masternivå. Nå gjelder det imidlertid å holde tunga rett i munnen. Hvordan skal det i så fall skje, og hva er det egentlig vi skal utdannes til? Sentralstyret fikk i 2008 i oppdrag å samarbeide med utdannings- og helsemyndighetene om iverksetting av en enhetlig jordmorutdanning av minst fire års varighet, i tråd med utdanningsutvalgets tidligere anbefaling. Men det ble også lagt til at Dnj ser verdien av ulike løp for å bli autorisert jordmor, både med og uten sykepleierutdanning. Tanken på å utdanne jordmødre direkte, er radikal for mange. Noen fremhever viktigheten av at jordmødre skal kunne brukes til alt mulig, derfor må vi også være sykepleiere. Men er det ikke funksjonsdyktige jordmødre vi først og fremst skal utdannes til? Jordmødrenes tilsynelatende største utfordring når det gjelder utdanning, er kravet om å være i tråd med Bolognaprosessen. En enhetlig bachelorutdanning på fire år godkjennes ikke. Heller ikke en masterutdanning på tre år på toppen av sykepleien. Det jobbes aktivt fra flere hold med å harmonisere alle videreutdanningene i sykepleie til å bli toårige mastere. I praksis vil det si at de andre får styrket sin utdanning ved å øke utdanningen til to år, mens jordmødre faktisk må redusere sin for å få plass til både en profesjonsutdanning og en master på to år. Det er nå seks år siden jordmorutdanningen sist ble endret. Turnusåret ble som kjent fjernet, og veiledet praksis integrert i et toårig utdanningsløp. Med dette ble praksisstudiene i realiteten kraftig redusert. Jeg får mange signaler om at det settes spørsmålstegn ved dagens utdanning når det gjelder lengden på praksisstudiene og jordmødrenes funksjonsdyktighet. Hvordan kan man da vurdere å redusere ytterligere uten først å evaluere dagens ordning? Etter minimum seks år, sitter vi igjen med to profesjonsutdanninger, to autorisasjoner og en bachelorgrad i sykepleie. Er dette logisk? Nei, vil nok de fleste av oss svare. Og det er viktig at også jordmødre får mulighet til utdanning på masternivå. Forskning og utvikling av eget fag er viktig. Men er løsningen å presse inn en mastergrad i dagens ordning med den konsekvens at praksisstudiene faktisk blir ytterligere redusert? Eller er det på tide å se på hele utdanningsløpet, inkludert kvaliteten på sykepleierutdanningen, og ikke flikke på fortidas modell? Hva med en femårig direkte masterutdanning i jordmorfag med mulighet for å hoppe på underveis for de som allerede er utdannet sykepleiere? Vi må jobbe for en jordmorutdanning som gir kunnskaper og ferdigheter som kreves for en selvstendig og forsvarlig yrkesutøvelse i framtida, uansett utdanningsvei. Marit Heiberg 2 Tidsskrift for jordmødre nr

3 NYTT: Helhetlig studentprosjekt side 4 I Trondheim prøver de ut virkelig, kontinuerlig omsorg. Sponser skreddersydd master side 6 Jordmorforbundet har lagt millioner av kroner på bordet for at Høyskolen i Vestfold skal utforme en master i jordmorfag skreddersydd til NSFs ønsker. Vanskelig master side 8 Det er vanskelig å få til en master i jordmorfag som også skal tilfredsstille kravet om funksjonsdyktige jordmødre. På vaktrommet side 11 Fortsatt helgestengt på St. Olav. Aktuell forskning side 12 Opplæring av fødselshjelpere i omsorg for nyfødte og perinatal dødelighet i utviklingsland, Hvordan ivareta det menneskelige aspektet under risikosvangerskap og fødsel og Bruk av TENS som smertelindring kan du lese mer om på forskningssidene. Cochrane side 14 Mat og drikke under fødsel er tema for cochranegjennomgangen. Tema: Hvem eier navleblodet side 16 Flere og flere sykehus har innført rutiner hvor det skal tas syre/base-prøve av navleblodet umiddelbart etter fødsel. Det fratar det nyfødte barnet muligheten til å få stamcelleblodet som ligger i navlesnoren og morkaken. Er dette til barnets beste, og bør foreldrene få mulighet til å ta et informert valg i forhold til denne prosedyren? Endret praksis side 18 Ved fødeavdelingen i Ålesund har de endret praksis slik at det både kan foretas sen avnavling og taking av syre/base-prøve. Fagartikkel: side 20 Elisabeth Sæther skriver om tidlig eller sen avnavling. Nye prosjekter side 28 Jordmødre er engasjert med både bok, CD og DVD-utgivelser. Historisk tilbakeblikk side 31 Vi henter frem artikler fra Tidsskrift for jordmødres 115-årige historie. God lesing Med vennlig hilsen Eddy Grønset Redaktør UTGIVER Den norske jordmorforening LEDER Marit Heiberg SEKRETARIAT Tollbugt. 35, 0157 Oslo TELEFON TELEFAKS BANKGIRO Redaksjonsråd Bippi Trovik Ellen Nesje Lena Henriksen Kathrine Kanebog Thorsen Elisabeth Grimsrud Veronica Gran Helene Jovall Dahl REDAKTØR Eddy Grønset TELEFON E-POST eddyg@online.no OPPLAG NEDKOMMER med 9 nummer i året ÅRSABONNEMENT 400 kroner GRAFISK DESIGN Anna Granqvist TRYKK Kampen Grafisk ANNONSEANSVARLIG MediaFokus AS v/dagfrid Hammersvik Telefon: / E-post: post@mediafokus.net

4 Korreksjon: på side 9 i forrige utgave står det at tre nyfødte fikk mangelfull behandling ved fødeavdelingen i Arendal i fjor høst. Dette er ikke riktig. Den mangelfulle behandlingen fikk de på nyfødtavdelingen. Jordmorforeningen mener Ahus bruk av midlertidige ansettelser er et brudd på Arbeidsmiljøloven. Ahus-ledelsen vil rydde opp i uheldig praksis og ha dialog med DNJ. (Østlandets Blad) Et nytt forslag til EU-direktiv, om at alle fødeavdelinger skal ha barnelege på vakt, kan bli et viktig argument for å beholde fødeavdelingen i Kristiansund. Der finnes begge avdelingene. (Tidens Krav) Studentprosjekt med kontinuitet I Trondheim følger seks jordmorstudenter 60 gravide gjennom hele svangerskapet, fødselen og de første ukene i barsel. Erfaringene fra prosjektet kan gi følger for både jordmorutdanningen og måten helhetlig omsorg kan gjennomføres på. Tekst og foto: eddy grønset Prosjektansvarlige er jordmor ved St. Olav og sentralstyremedlem i Dnj, Unn Dahlberg og jordmor og fagansvarlig ved Jordmorutdanningen ved Høyskolen i Sør-Trøndelag (HIST) Ingvild Aune. Dahlberg forteller at de seks studentene på mange måter følger alle de vordene foreldrene. Gjennom svangerskapskurs møter de alle de 3-årig undervisning i TRADISJONELL KINESISK AKUPUNKTUR NY KLASSE STARTER 18. AUGUST For mer informasjon se: Telefon Wenche Kjølner: Liv Di Sansimone Wenche Kjølner Godkjent av NLH gravide. Samtidig er de med på konsultasjoner i svangerskapsomsorgen, og når fødselen melder seg skal alltid en av dem være med. Studenten som hadde fødselen, skal også dra på et hjemmebesøk etter fødselen, sier hun. Klar til utrykning To av studentene som deltar i prosjektet er Møyfrid Brenne Fehn og Kristin Presthus. Prosjektet startet i april i fjor høst og er ventet å være avsluttet i april i år. I denne perioden har de seks gått i en turnus hvor to av dem har vært klare til å rykke ut til en fødsel hver tredje uke. Så langt har vi erfart at de fleste føder på helg eller natt. Kravet til oss er at vi må greie å komme oss til fødestuen i løpet av en halv time. Kravet til fødekvinnene er at de er friske og at de må holde til lokalt i Trondheim. Det er ansatt en kommunejordmor i prosjektet som er veileder for studentene. Svangerskapsomsorgskonsultasjonene har foregått på St. Olav. På denne måten blir både mor og far kjent med oss, og vi opplever at de føler det gir en ekstra trygghet at de vet at det er noen de kjenner som også kommer til å være med på fødselen, sier Fehn. Står fødselen ut Det som også er blitt oppfattet som positivt er at vi blir med på hele fødselen, selv om den strekker seg ut over et vaktskifte. Jeg har vært med på et par lange fødsler og opplever at den kontinuiteten det gir er ekstra viktig for paret, sier Presthus. De seks studentene deltar på dette ved siden av studiet, men de kommer til å skrive sin hovedoppgave basert på erfaringene. Noe av det de kommer til å trekke frem er at kontinuitet også har svært mye å si for far. 4 Tidsskrift for jordmødre nr

5 Fire av ti kvinner jobber deltid, og konsekvensen av dette er at kvinners inntekt er 60 prosent av menns. Likelønnskommisjonen sier kvinners lønn bremses av at de oftest tar den lange foreldrepermisjonen etter fødselen. (VG) Jordmødre frykter at tilbudet til fødende kvinner med syke barn blir dårligere når nyfødtposten ved Arendal sykehus skal holde sommerstengt. Arendal sykehus tror det vil kunne ramme 20 til 30 kvinner. (Agderposten) Tine Slang og Britt Eide arbeider med å skrive jordmorhistorien med fokus på Dnjs historie. Har du innspill du kan bidra med, send dem til helse-bergen.no eller online.no. Det har vært overraskende å se hvilken betydning kjent jordmor på fødestuen har for far. Dette har bidratt til at han er blitt en tryggere og bedre hjelper på fødestuen, sier Unn Dahlberg. Blir masteroppgave Dahlberg arbeider for tiden med sin egen master og kontinuitet vil være tema i denne. Prosjektet i Trondheim blir en viktig del av forskningsgrunnlaget. Ved siden av gruppen på 60 gravide som møter de seks studentene kjører vi en kontrollgruppe som får en ukjent student med på sin fødsel. Vi vil sammenligne deres oppfatning av omsorgen og trygghet. Det vi gjør på dette området er helt i tråd med signalene fra samhandlingsreformen og stortingsmeldingen om en sammenhengende svangerskaps-, fødsel og barselomsorg, sier Dahlberg. Hun ser at det er lettere å få studenter til å gå inn i en vaktordning som dette og være med på en fødsel over flere vaktskift enn hva tilfellet vil være med jordmødre i ordinær jobb. Å jobbe i et team med en vaktordning hver tredje uke vil være mulig hvis viljen og betingelsene er på plass. Hvis erfaringene fra dette prosjektet blir gode, håper vi at det er mulig å få midler fra samhandlingsreformen til å prøve de ut i en større skala, sier Unn Dahlberg. Utdanning i kontinuitet Ingvild Aune fremhever at erfaringene også kan få konsekvenser for jordmorutdanningen. Jordmorstudentene får erfaring i en annen praksismodell i jordmorutdanningen basert på kjent Unn Dahlberg, Møyfrid Brenne Fehn og Kristin Presthus forteller at kvinnene som de har møtt har følt ekstra trygghet når de har møtt den samme jordmorstudenten gjennom svangerskapet, fødsel og i barsel. jordmor-prinsipp. Det pedagogiske spørsmålet som blir stilt etter gjennomføringen av prosjektet er om denne modellen vil gi studentene en økt forståelse for jordmorfaget, med vekt på å fremme et normalt svangerskap, fødsel og barseltid. Dette spørsmålet blir besvart etter et kvalitativt intervju av studentene etter prosjektets slutt. Vi tror at når studenten følger opp kvinnen/paret gjennom hele prosessen, vil dette oppleves veldig forskjellig og gi en annen kunnskap og forståelse enn å gi tilfeldig og fragmentert omsorg til et antall kvinner slik det er vanlig i dag, sier hun. Aune, Dahlberg og de to studentene er enige om at denne formen for oppfølging gir økt forståelse for viktigheten av kontinuerlig og helhetlig omsorg. Jordmordagene 2010 Tid: september 2010 Sted: Kurs- og konferansesenteret på Høgskolen i Oslo, Pilestredet 46 A Noen av foredragsholderne er: Paul Chaffey, Eli Saastad, Nanna Voldner, Tine Greve, Anne Fjeldberg og Lotta Selin. For spørsmål og/eller påmelding, kontakt: E-post: elisabeth@jordmorforeningen.no Det vil bli anledning til å legge fram egne prosjekter under frie foredrag! Påmelding til frie foredrag mottas allerede nå. For oppdatert program: Tidsskrift for jordmødre nr

6 med forbundslederen som prosjektleder til master Norsk Sykepleierforbund sponser Høgskolen i Vestfold med flere millioner for å få til et mastergradsstudium i jordmorfag. Jordmorforbundets leder Eva Sommerseth har jobben som prosjektleder, uten at den har vært utlyst. Uproblematisk, mener både NSF-leder Lisbeth Normann og dekan Solveig Osland Sandvik. Tekst og foto: Georg Mathisen Sykepleierforbundet tar millionene til hjelp for å få en fremtidig jordmorutdanning som passer med organisasjonens politiske syn. Samtidig passer den godt med NSFs interesse for å skaffe seg flere medlemmer. Men forbundsleder Lisbeth Normann avviser at det er dét som er grunnen til at Høgskolen i Vestfold har fått kroner for å starte opp et mastergradsstudium i jordmorfag: At vi ønsker en jordmorutdanning der sykepleieutdanningen ligger i bunnen, er fundert på flere ting. Det ene er at vi mener det er viktig at jordmødre har dette fundamentet fordi det gir gruppen mye større fleksibilitet i forhold til å jobbe på flere arenaer, sier hun, og peker på gynekologiske avdelinger og kommunehelsetjenesten som eksempler. Nå i forbindelse med samhandlingsreformen er vi opptatt av å ha spesialister som er fleksible og kan utnyttes bredt. Det blir mer og mer vanlig å jobbe på tvers, og dette vil gi jordmødrene et helt annet fundament som vi mener er viktig. Vi har ingen skjulte agendaer. Vi er opptatt av én ting, og det er å utvikle jordmorfaget. Ikke problematisk Eva Sommerseth er satt på jobben som prosjektleder for å planlegge det nye studiet. Sommerseth er valgt leder i Jordmorforbundet, og følgelig NSFs fremste tillitsvalgte blant jordmødrene. Lisbeth Normann synes ikke dette er problematisk: Dette er ildsjeler innenfor jordmorfaget. Det er ikke en større gruppe enn at det er helt umulig å klare å finne personer som ikke har flere enn én hatt, sier hun. Det er ingen dårlig erfaring å ville noe faglig sett. Det tror jeg vi må være mye mindre redde for. Men vi må ha ryddige linjer på det, og de må være istand til å håndtere når de skal ta av og på seg hatter og skjønne når de er i hvilken rolle, sier Normann. Heller ikke dekan Solveig Osland Sandvik ved avdeling for helsefag på HiVe ser det som problematisk at en NSF-tillitsvalgt er satt på oppgaven med å utvikle studiet: Hun er tilsatt her for å gjøre en jobb. At våre tilsatte er faglig engasjerte, vil jeg påstå at beriker den faglige standarden. Jeg er positiv til at folk engasjerer seg fagpolitisk, noe mange av våre ansatte gjør, sier hun. Oppgaven som prosjektleder for mastersøknaden utføres i forhold til det mandatet høgskolen har gitt. Ikke utlyst Jeg har jobbet med jordmorutdanning i 30 år. I denne sammenhengen har jeg vært veldig nøye på å være klar over hvilke roller jeg har, sier Eva Sommerseth selv. Det er grunnen til at jeg gikk ut av den formelle delen ved avtalen og at Lise Strømme i NSF ivaretar den, sier hun. Strømme er nestleder i Jordmorforbundet. Jeg ble bedt om å sluttføre arbeidet med prosjektet, men 6 Tidsskrift for jordmødre nr

7 Universitet NSF ga og millionene høyskoler til skal aktivt Høgskolen søke tilføring i Vestfold av eksterne ressurser, fordi sier den statssekretær hadde kommet Kyrre Lekve. lengst, (Foto: Scanpix) ikke fordi Jordmorforbundets leder arbeidet med prosjektet der, ifølge prosjektleder Eva Sommerseth. Dekan Solveig Osland Sandvik ser ikke noe betenkelig i å bli sponset av Norsk Sykepleierforbund, for så å ansette det samme forbundets fremste tillitsvalgte blant jordmødrene som prosjektleder. det er bare snakk om å sluttføre et arbeid som har pågått over lang tid. Jeg har ikke noe mer dobbeltrolle enn tidligere personer som har sittet og jobbet med det, sier Sommerseth. At NSF gikk nettopp til Vestfold med millionene sine, forklarer hun med at det var den høyskolen som var kommet lengst med planarbeidet. Vi har vært veldig tydelige på hvilken utdanningspolitisk linje vi ønsker i NSF, sier Sommerseth. Prosjektlederfunksjonen har hun vært i siden jul, fordi høyskolen ønsket å få frem en revidert søknad etter at den forrige ikke førte frem. Jeg ble ansvarlig for å revidere den søknaden som forelå da. Det er vanlige arbeidsoppgaver som vi får i forhold til arbeidsplanen for høyskolen, og ikke noen prosjektlederstilling i vanlig forstand. Den forrige prosjektlederen satt på samme måte som meg, uten at stillingen ble utlyst i miljøet, sier Eva Sommerseth. Dekan Solveig Osland Sandvik bekrefter at det aldri er utlyst noen stilling som prosjektleder. Det er en av arbeidsoppgavene som inngår i det å være ansatt ved høgskolen. Arbeidsoppgavene fordeles av ledelsen i drøfting med de tilsatte, sier hun. Mer eksterne penger Ingen er i tvil om at det vil bli mer ekstern finansiering av studiene i tiden som kommer. De ansvarlige ser ingen prinsipielle problemer med at en organisasjon med egeninteresser, sponser en offentlig høyskole: Det er ikke uvanlig at eksterne aktører samarbeider med utdanningsinstitusjoner om forskning, utviklingsarbeid, studieprogram og stillinger. Universitet og høyskoler skal aktivt søke tilføring av eksterne ressurser, sier statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet. Solveig Osland Sandvik mener de trange økonomiske rammene som høyskoler og universiteter har, tilsier at de i fremtiden blir mer avhengige av ekstern finansiering fra for eksempel fond, Forskningsrådet, EU og andre organisasjoner. Men det er vi som styrer fagligheten, understreker hun. Sandvik avviser at millionene betyr at Sykepleierforbundet kan legge noen føringer på utviklingen. Det er høyskolen som står for det faglige nivået, og departementet har fastsatt modellen for bachelorog masterstudier, sier hun. Arbeidet gjøres i dialog med våre eiere, Kunnskapsdepartementet, som har signalisert at det på sikt er et mål å konvertere alle videreutdanningene og spesialistutdanningene til masterstudier, og at de i denne sammenheng ser på vårt arbeid på mange måter som et pionerarbeid. Høgskolestyret har sluttet opp om denne strategien helt uavhengig av eventuelle bidrag fra profesjonsorganisasjonene. Tidsskrift for jordmødre nr

8 Umulig master Det er ikke mulig å gi en jordmor både autorisasjon og mastergrad på to år. Det mener de ansvarlige på Universitetet i Tromsø. Høgskolen i Vestfold prøver likevel å få godkjent en studieplan, mens kollegene i Akershus og Bergen heller tar til orde for nasjonalt samarbeid Tekst og foto: Georg Mathisen Problemet er at sånn som utdanningen er nå, på to år, er den like lang som rammen for en mastergrad. Skal de da både bli praktiserende jordmødre og få en mastergrad, så ser vi at vi må legge på et år, sier førstelektor Toril Hanson ved Universitetet i Tromsø. Da får de den samme praksisen og kliniske kompetansen som de får i dag, pluss at det som er av teori kommer opp på masternivå, og de får skrevet en masteroppgave. Vi ser vel ikke for oss at det er mulig å få en master uten at utdanningen er utvidet med et år. Vi har foreslått at rammen må være tre år, ellers kan vi ikke forsvare hverken det praktiske eller det akademiske, sier Hanson. Femårig jordmorutdanning Hanson og studieleder Kari Bjerck mener at en ordning der jordmorutdanningen fortsetter med de poengene den gir, og at man så kan velge å gå videre på master, vil gi to forskjellige løp. Det ønsker ikke ledelsen på dagens jordmorutdanning. Også i Tromsø fortsetter likevel arbeidet for å få videreutdanningene i helsefag tilpasset til masterstudier. Planen er å behandle saken i universitetsstyret i oktober. Her i Tromsø startet vi jo landets første femårige lærerutdanning. Vi kunne godt tenke oss å gjøre det samme med en enhetlig jordmorutdanning. Hvorfor kan ikke den være en femårig profesjonsmaster? spør Hanson og Bjerck. Kanskje studentene kunne ha noe felles med sykepleier og fysioterapeut, men samtidig starte på relevante fag som kvinnehelse tidlig i studiet? Da ville de vært master etter fem år. Nå er det tre år, ett års praksis, så to år til, og så må det bli enda et år hvis vi skal bygge en master på dagens studium, sier de to. Avviser ekstra år Statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet avviser en løsning med et ekstra år. I 2003 ble det gjeldende gradssystemet med treårige grunnutdanninger, toårige mastergrader og treårige doktorgradsløp implementert. Kunnskapsdepartementet har i dag ikke planer om å foreslå noen endringer i forhold til det eksisterende gradssystemet som er vedtatt av Stortinget, sier han. Vil samarbeide Dekanene på Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Akershus tar til orde for et samarbeid om jordmorutdanningen. Vi er et lite fag i et lite land. Vi skulle kanskje gjort noe nasjonalt, sier Bente Skulstad Austrått, som leder avdeling for helse, ernæring og ledelse på Høgskolen i Akershus. Vi er usikre på hvordan dette Bologna-prosessen Det er den såkalte Bologna-prosessen som ligger bak at det nå tenkes nytt på jordmorutdanningen. Bologna-prosessen er et samarbeid mellom europeiske land, som søker å skape større bevegelse for både studenter og lærere mellom de forskjellige landenes universiteter og høyskoler. Målet er et felles europeisk område for høyere utdanning EHEA. En av de sentrale delene av prosessen er at høyere utdanning skal deles opp i tre sykluser: En bachelorgrad (normalt tre år), en mastergrad (to år) og en doktorgrad (tre år). 8 Tidsskrift for jordmødre nr

9 skal tas videre på en fornuftig måte, men vi bør tenke nasjonalt. Vi kan ikke begynne å konkurrere så mye på dette, istemmer Kristin Ravnanger, dekan på avdeling for helse- og sosialfag på Høgskolen i Bergen. Det haster; det kan jeg vel si. Det bør skje en avklaring i inneværende år. Men så kan det jo ta et år i Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Det viktigste er at jordmormiljøet i Norge bør samarbeide for å få til et godt masterprogram i jordmorfag. Så baler vi litt med hvordan vi skal gjøre det, sier Bente Skulstad Austrått. Hos oss har vi ikke kompetanse innen jordmorfag som er høy nok til å bli godkjent. Og dette er ikke en helt lett konstruksjon, som videreutdanning med mye praksis, sier Kristin Ravnanger. Heller ikke Høgskolen i Sør-Trøndelag har landet på noen konklusjon ennå. Vi diskuterer hvordan vi skal få det til, og om vi bør få en egen jordmor-master eller en tverrfaglig master. Hvordan skal vi greie å få inn utdanningen på to år og likevel få funksjonsdyktige jordmødre? Jeg skulle gjerne hatt noen som kunne gitt oss det svaret, sier høgskolelektor Ingvild Aune. Behandlet ikke søknaden Foreløpig har ikke HiVe fått godkjent noe mastergradsstudium i jordmorfag. Opprinnelig ønsket høyskolen et studium der det måtte til 160 studiepoeng for å både få en mastergrad og autorisasjon som jordmor. Den søknaden ville ikke Nokut engang behandle, siden et mastergradsstudium ikke skal utgjøre mer enn 120 studiepoeng (to år). Som en konsekvens av det og fordi fremdriften ikke går så raskt som planlagt, er den økonomiske støtten fra Norsk Sykepleierforbund stoppet i øyeblikket. Nå kommer HiVe tilbake med en ny søknad der både autorisasjon og mastergrad ligger innenfor de to årene. Vi er veldig spente. Det er mange som ønsker å ta denne typen utdanning, sier dekan Solveig Osland Sandvik på avdeling for helsefag ved Høgskolen i Vestfold. Høyskolen jobber etter departementets føringer med en treårig grunnutdanning som gir bachelorgrad, og to års påbygging til en mastergrad. Andre videreutdanninger innenfor sykepleie og helse vil trolig også tilpasses denne modellen etterhvert. Solveig Osland Sandvik ser det som viktig for jordmorfaget å få gjennomslag for et mastergradsstudium. Det er viktig at utvikling av faget skjer på eget fags premisser og ikke av andre yrkesgrupper. Derfor må jordmødre også kunne drive med fagutvikling og forskningsarbeid, sier hun. Tine S. Eri er faglig leder for jordmorutdanningen i Vestfold og bekymret for den praktiske veiledningen hvis det blir et mastergradsstudium for jordmødre. Mindre kvinnehelse Tine S. Eri, som er faglig leder for jordmorutdanningen i Vestfold, ser at veiledning i praksis blir en stor utfordring. Hvis vi skal få studenter med et høyere utdanningsnivå enn veilederen, blir det en stor utfordring, mener Eri, som gjerne hadde sett en kompetanseheving i praksisfeltet først. Nå presenterer HiVe en søknad der både autorisasjon og mastergrad ligger innenfor de tilmålte studiepoengene. Det må nødvendigvis gå ut over noen emner, og dermed ligger det an til at det blir lagt mindre vekt på kvinnehelse. Det betyr at vi går litt tilbake til det jordmorutdanning var tidligere, da den bare var knyttet til svangerskap, fødsel og barselstid. Det er synd. Når jordmødre kommer inn og gjør andre typer oppgaver, er evalueringene positive, sier Tine S. Eri, og Tidsskrift for jordmødre nr

10 peker på både ungdommer og kvinner i klimakteriet som viktige arbeidsoppgaver. Jordmødre gir et lavterskeltilbud i forhold til å oppsøke lege, og bidrar for eksempel til å hindre at en naturlig del av livet, som klimakteriet er, blir sykeliggjort, mener hun. Prosjektleder Eva Sommerseth sammenligner mastergradsstudiet i jordmorfag med ingeniørfag, i den forstand at de kliniske studiene praksisen gir studiepoeng på samme måte som de teoretiske. Hun planlegger å øke kompetansen til de kliniske veilederne, gjennom et kompetansegivende program. Må beholde praksisen Det er utrolig viktig at ikke noe av praksisen forsvinner, sier Stina G. Paulsen, som er tillitsvalgt for dagens jordmorstudenter i Vestfold. Nå går vi et deltidsstudium, men likevel føler vi at dette fyller hele uken vår. Det er ikke bare å ta imot barn og følge opp svangerskap lenger. Vi skal kunne mye om kvinnehelse fra pubertet til overgangsalder, og da ser det ut som vi trenger litt mer tid enn to år. Paulsen er for egen del ikke veldig opptatt av graden det viktigste for henne da hun søkte på studiet, var å bli jordmor. Det gjør ingenting om det finnes to veier til målet. Vi kan ikke alle bli forskere, og alle ønsker ikke det, heller, men at de finnes, er veldig viktig. Universitet og høyskoler skal aktivt søke tilføring av eksterne ressurser, sier statssekretær Kyrre Lekve. (Foto: Scanpix) Weleda Naturlig pleie ved graviditet En regelmessig massasje med Weledas Svangerskapspleieolje på mage, lår, hofter og bryst forebygger strekkmerker samtidig som huden beskyttes mot uttørking. Ingen ønsker en fødsel med risiko for at mellomkjøttet ( perineum) skal revne. En regelmessig massasje av mellomkjøttet med Weledas Fødselsforberedelsesolje gjør huden smidig og elastisk, og forebygger at den revner under fødselen. Svangerskapsproduktene fra Weleda støtter kroppens naturlige prosesser og er basert på naturlig mandelolje og E-vitaminrik hvetekimolje som bidrar til å øke hudens og bindevevets elastisitet. Weledas produkter selges i helsekost og på enkelte apotek. Weleda kombinerer over 80 års erfaring med planter og deres terapeutiske virkning med moderne produktutvikling. For en optimal kvalitet velges alle ingredienser med den største omhu. Både med hensyn til menneske og miljø. Weledas produkter er økologiske, naturlige og inneholder ingensyntetiske dufter eller fargestoffer. Ja, send meg gratis prøver og informasjon Navn: Adresse: Tlf: E-post: 10 Tidsskrift for jordmødre nr Vitalkost AS, Wirgenesvei 11, 3157 Barkåker post@vitalkost.no I samklang med menneske og natur

11 Fortsatt helgestengt på St. Olav Det føles meningsløst at vi mangler plasser til de fødende i helgene samtidig som syv fødestuer står tomme. Hjertesukket kommer fra Tone Selmer-Olsen da Tidsskriftet besøker vaktrommet på Føde Øst ved St. Olav Hospital i Trondheim. Sykehuset har to fødeavdelinger, med navnene Øst og Vest. Et sparetiltak som startet i februar 2008 innebar at de stengte føde Øst på natt og i helger. Nå er avdelingen åpnet på nattestid igjen, men helgestengingen fortsetter selv om antall fødende er økende. Ann Cicilie Erbe er hovedtillitsvalgt for Dnjjordmødrene på sykehuset, og hun forteller at denne situasjonen opptar kollegene sterkt. Føde Øst og Føde Vest har syv fødestuer hver. Opprinnelig var det også 14 barselplasser til hver av de to avdelingene. Nå er antallet på Vest halvert. Barselplassene er for få, og dette er flaskehalsen. Ofte blir kvinnene liggende lenge på føden fordi vi ikke har barselplasser å flytte dem til. Dette gjør helgene sårbare når syvfødestuer står stengt. Ofte må vi legge to barseldamer inn på en fødestue eller de blir korridorpasienter. I realiteten har vi færre enn syv fødestuer på helg fordi det ligger barseldamer der, sier Erbe. I tillegg til dette har Helse Midt forslag på bordet om å legge ned eller gjøre omkringliggende fødeavdelinger til fødestuer. Blir dette vedtatt vil presset på St. Olav øke ytterligere. Vi var dimensjonert til å ha 2800 fødsler i året med full drift. Nå har vi allerede 3600 i året med redusert drift, sier Selmer-Olsen. Lav bemanning Ikke nok med at de føler at romtilbudet til de fødende og barselkvinnene er for dårlig, også bemanningen er på et stadig lavere nivå. Ingen trenger å snakke til meg om at vi ikke kan streike fordi det vil føre til fare for liv og helse. Vi går på streikebemanning her hele tiden, sier Gunhild Borgan. Det er uttalt at vi skal være fire jordmødre på vakt per avdeling på dagtid som en minimumsbemanning. Disse fire skal da betjene syv fødestuer og all planlagt aktivitet som er på dagtid i tillegg, men ofte er vi bare tre, sier Nina Presthus. Enerom oppveier Borgan påpeker at de er flinke til å skjerme de fødende, og at de får gode tilbakemeldinger. St. Olav er et nytt sykehus og fasilitetene er gode. Vi har bare enerom til barselkvinnene, rom som har eget bad samt blant annet PC. Dette gir ekstra ro når de er her. Samtidig ser vi at PC-utstyret nå vurderes brukt til å erstatte jordmorsamtalen i barsel, men informasjon fra en PC kan aldri erstatte den omsorgen vi ønsker å gi til kvinnene, sier Ann Ciclie Erbe. Vi har måttet slutte med omvisninger til de som skal komme hit for å føde. Paradokset er at siden det er så fint og flott her så er det mange politikere, arkitekter, studenter og fagpersoner fra utlandet som kommer hit på omvisning. Det er ikke vi som står for disse omvisningene, men de skaper uro i avdelingen og har vært en trussel i forbidelse med arbeidet for å hindre smitte av svineinfluensa. Det er rart at sykehuset kan bruke ressurser på slike omvisninger, mens vi ikke kan ha ressurser til å gi informasjon til de som skal føde her, sier Presthus. Bemanning og helgestenging opprører jordmødrene på St. Olav. Her representert ved Tone Selmer-Olsen, Ann Cicilie Erbe, Hilde Bruås, Anna Bottheim, Nina Presthus og Gunhild Borgan. Tidsskrift for jordmødre nr

12 aktuell forskning Opplæring av fødselshjelpere i omsorg for nyfødte og perinatal dødelighet i utviklingsland Uten en større reduksjon i spedbarnsdødelighet de første syv dagene etter fødsel i utviklingsland, er det lite sannsynlig at FNs Millenniumsmål nr fire: En reduksjon på to tredjedeler av dødsfallene hos barn under fem år, vil bli nådd. Det er ca 3,7 millioner barn som dør den første leveuke på verdensbasis, og cirka 3,3 millioner dødfødsler. En systematisk oversikt over litteraturen viser til at opplæring av fødselshjelpere kan bidra til å redusere dødeligheten. Denne studien har sett på om en slik opplæring kan føre til færre dødsfall de første syv dagene etter fødsel. Lokale instruktører, i små samfunn på landsbygda, har trent opp fødselshjelpere i seks land (Argentina, Kongo, Guatemala, India, Pakistan og Zambia). Opptreningen har hatt fokus på rutinemessig neonatal omsorg, resusitasjon, amming, temperatur, hud mot hud, omsorg for små nyfødte og vanlige sykdommer. Studien har sammenliknet grupper før og etter opplæringen og har omfattet nyfødte. Studien har også sett på om en opplæring i nyfødt resusitering kan bidra til færre dødsfall. Dette har vært en randomisert kontollert studie som har inkludert nyfødte. Etter opplæring av fødselshjelpere i omsorg for nyfødte, var det ingen signifikant reduksjon i neonatal død etter syv dager. Det var heller ingen reduksjon i den perinatale dødeligheten. Antall dødfødsler hadde en nedgang som var signifikant. Når det gjaldt opplæring i resusitering av nyfødte var det ingen forskjell i ufall for de to gruppene. Den manglende effekten av denne opplæringen tror forskerne kan komme av at opplæring i enkel grunnleggende resusitering inngikk i opplæringen i omsorg for nyfødte, og den var derfor allerede på plass. De mener at opptrening i basal neonatal omsorg spiller en rolle i forsøkene på å bedre perinatale utfall i utviklingsland, selv om mye arbeid og forskning gjenstår. Kilde: Carlo, W A., et al., Newborn-Care training and Perinatal Mortality in Developing Countries. The New England Journal of Medicine 2010;362: Hvordan ivareta det menneskelige aspektet under risikosvangerskap og fødsel: Fremmende og hemmende faktorer Den medisinske modellen for svangerskap og fødsel tar utgangspunkt i at dette er en tilstand som har potensial til å utvikle seg til noe risikofylt. Denne artikkelen viser til en studie som har sett på hvordan det er mulig å ivareta de menneskelige aspektene i omsorgen for risikogravide. Målet for studien har vært å identifisere omsorgsgivernes syn på fremmende og hemmende faktorer for en mer kvinnevennlig omsorg, hvor de ser hele mennesket, ikke bare diagnose og risikofaktorer. Studien er gjennomført i Japan fra juni til august Det er en kvalitativ studie, og data er hentet fra fokusgruppediskusjoner og individuelle intervju med obstetrikere, jordmødre og administrasjonspersonell. Til sammen er 21 personer intervjuet. Materialet ble analysert ved hjelp av kvalitativ inneholdsanalyse, som innebærer tolking og koding av tekst for å identifisere tema eller mønstre. De kom frem til følgende tema for dette materialet: Det er ingen konflikt mellom det å ivareta de menneskelige aspektene og de medisinske intervensjonene. Ivaretakelse av de menneskelige aspektene er en foranderlig og evigvarende prosess. Det finnes ingen praktisk guide som definerer de menneskelige behovene. Få det normale i sentrum på tross av obstetrisk risiko. Hemmende faktorer: Presset som ligger i det å redde liv. Kvinnenes manglende deltagelse i avgjørelsene som taes underveis. Juridiske saker. Konflikter mellom profesjonene. Jordmødrenes manglende autoritet under risiko fødsler. Fremmende faktorer: Involvere kvinnene i avgjørelser som taes. Være omsorgsfull. Lære å takle stress. Forfatterne av artikkelen konkluderer med at det å ivareta det menneskelige aspektet under risikosvangerskap og fødsel er en prosess som stadig er under utvikling og forandring. Risiko leder ofte til flere intervensjoner og høyere grad av overvåking. Dette kan medføre en omsorg hvor kvinnen ikke kommer i fokus. Forfatterne mener denne studien setter søkelys på at disse to tingene nødvendigvis ikke trenger å stå i motsetting til hverandre, og at omsorgen for kvinnen uansett bør være i sentrum. De mener resultatet av denne studien foreslår rammer for en praksis som inneholder nøkkelelement som kontinuitet, sammenheng, relasjonsbygging og en økt deltagelse av jordmor. Kilde: Behruzi, B., et al., Humanized birth in high risk pregnancy: barriers and facilitating factors. Med Health Care and Philos (2010) 13: Tidsskrift for jordmødre nr

13 Bruk av TENS som smertelindring: En sammenfating av evidens Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) har blitt brukt som en ikke-medikamentell smertelindringsmetode siden TENS er mer brukt i andre land enn i Norge, blant annet i Storbritannia. Hvor mange som bruker denne metoden er usikkert. Tall over dette varierer stort, alt fra 16% hos førstegangsfødende til mellom 1% og 25% av alle fødsler. Den eksakte mekanismen bak TENS er usikker, antakelig spiller både fysiske og psykiske faktorer inn. Denne studien har inkludert 14 randomiserte kontrollerte studier. Artikkelen er skrevet av en gruppe forskere fra England. De fant liten forskjell i generell smerteopplevelse når det gjaldt gruppene som fikk TENS og kontrollgruppene. De kvinnene som brukte TENS rapporterte allikevel om mindre ekstrem smerte. De aller fleste ville bruke det igjen. De kunne ikke finne noe som tydet på at bruk av denne typen smertelindring hadde noen effekt på intervensjoner under fødsel, heller ikke at det førte til noe negativt utfall for mor og barn. Det er liten evidens for at TENS har noen effekt som smertelindring under fødsel. Retningslinjer i Storbritannia anbefaler ikke at denne typen smertelindring skal tilbys kvinner. Kvinner ser likevel ut til å velge TENS og jordmødre støtter de i det. Forfatterne av denne artikkelen etterlyser flere studier om effekten av TENS Kilde.:Bedwell, C., et al., The use of transcutaneous electrical nerve stimulation (TENS) for pain relief in labour: a review of the evidence. Midwifery (2010),doi.1016/j.midw Aktive forskningsprosjekter med data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa): Over hundre forskningsprosjekter er i gang med data fra MoBa. På folkehelseinstituttets hjemmeside finnes en oversikt over alle aktive prosjekter i en lett tilgjengelig tabell. Her finnes en oversikt over hva prosjektet undersøker, og om det brukes andre datakilder enn MoBa ( Nytt om dødfødsel: Det er forsket mye på risikofaktorer for dødfødsler. Allikevel finner man ingen forklaring på hvorfor dette skjer i prosent av tilfellene. En ny studie fra folkehelseinstituttet gir økt kunnskap. Det er fire faktorer som forklarer 12 prosent av alle dødfødsler: tidligere for tidlig fødsel, tidligere redusert fostervekst, tidligere svangerskapsforgiftning eller tidligere løsning av morkaken. Dødfødsel knyttes også til far i denne undersøkelsen. Studien viser at menn som var far i et svangerskap med svangerskapsforgiftning før uke 37, også her en større sannsynlighet for å oppleve en dødfødsel hvis de blir gravid med en annen kvinne. Data til denne studien er hentet fra medisinsk fødselsregister fra I denne studien endte 1 prosent av alle svangerskap etter uke 16 i dødfødsel ( Økt risiko for ørebetennelse hos spedbarn når foreldrene røyker: Studie basert på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen viser at det kan være en sammenheng mellom røyking og ørebetennelse hos barn. Studien viser at det er mer vanlig med mellomørebetennelse blant spedbarn opp til seks år når foreldrene røyker. De fant også en sammenheng mellom mors røyking i svangerskapet og mellomørebetennelse hos barn opp til et år ( Avhandlig om fødselsfistler peker på enkle tiltak: En av 400 afrikanske kvinner rammes av obstetrisk fistel. I sin avhandling Obstetric fistula prevalence, causes, consequences and associated factors, har Dr. Mulu Muleta funnet at det tar i gjennomsnitt åtte år før kvinner får medisinsk behandling for skadene. En fistula får store konsekvenser for kvinnene. De blir gjerne utstøtt av lokalsamfunnet grunnet lukt. Muleta peker i sin avhandlig på at det er et enkelt tiltak som kan minske forekomsten av denne type skade, og det er at kvinnene kommer raskere på sykehus når fødselen stopper opp. Helst bør dette skje inne 24 timer, ikke etter flere døgn som ofte er tilfelle i dag (Tidsskrift for den norske legeforening 201;130:464). aktuell forskning er redigert av jordmor Lena Henriksen Tidsskrift for jordmødre nr

14 aktuell forskning Cochrane Library: Mat og drikke under fødsel Mat- og drikkerestriksjoner til fødende kvinner med lav risiko for komplikasjoner gir ingen fordeler eller ulemper. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur. Cochrane Library er redigert av Elin Strømme Nilsen i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten I noen kulturer er det vanlig å gi mat og drikke til fødende kvinner for å sikre næring og for å lette fødselsarbeidet. I mange land er det imidlertid vanlig å gi restriksjoner i forhold til oralt inntak under fødsel. Disse restriksjonene er kommet på bakgrunn av forskning gjort på 40-tallet. Vanlig praksis innebærer at fødende faster. Dette fordi mat og drikke i ventrikkel kunne føre til økt risiko for aspirasjon dersom den fødende måtte få generell anestesi ved akutt keisersnitt. Denne tilstanden har imidlertid hatt en dramatisk nedgang de siste årene, hovedsaklig på grunn av en økning i bruken av lokal bedøvelse under keisersnitt. I Norge er det vanlig at kvinner får spise og drikke det de vil under fødselen, såfremt det er kvinner med lav risiko for komplikasjoner. Argumentene for at den fødende ikke bør spise og drikke baserte seg på undersøkelser gjort av Mendelson på 40-tallet. Resultater fra Mendelsons studier viste en høyere andel av morbiditet og mortalitet hos kvinner som hadde spist og drukket før keisersnitt og generell anestesi. Dette førte til en alminnelig praksis som tilsa at kvinner bør ha restriksjoner mot oralt inntak av mat og drikke etter at fødselsveene er kommet i gang. Selv om mange kvinner ikke føler for å spise etter at fødselen er i gang er det likevel noen kvinner som opplever at restriksjoner i forhold til mat og drikke er ubehagelig. Noen mener dette er direkte sjokkerende fordi de blir fratatt sin selvbestemmelsesrett. Et viktig aspekt er nettopp at kvinnenes egne valg og deres egen kontroll i en fødselssituasjon er viktig og dette bør tas hensyn til. Dette gjelder gravide kvinner med forventet normal fødsel. Vi har tatt utgangspunkt i tre av fem hovedutfallsmål fra den systematiske oversikten. Oversikten så i tillegg på andre utfallsmål som for eksempel hvor lenge fødselen varte, maternell ketose, kvalme og protrahert forløp. Her var det ingen signifikant forskjell i gruppene. Ingen av studiene hadde utfallsmål som aspirasjon eller andre komplikasjoner i forhold til keisersnitt. Ingen av studiene undersøkte hva kvinnene mente. Vi oppsummerer resultater fra fem studier i den systematiske oversikten: Forskningsdokumentasjonen viser at mat- og drikkerestriksjoner under fødselen trolig ikke senker risiko for keisersnitt sammenlignet med å drikke og spise fritt under fødselen. Forskningsdokumentasjonen viser at mat- og drikkerestriksjoner under fødselen ikke senker risiko for operative vaginale fødsler sammenlignet med å drikke og spise under fødselen. Forskningsdokumentasjonen viser at mat- og drikkerestriksjoner under fødselen muligens ikke senker risiko for å føde barn med en apgar score < 7 sammenlignet med å drikke og spise under fødselen. Resultat-tabell Utfall Antall deltakere (antall studier) Spise og drikke Mat- og drikkerestriksjoner Kvalitet på dokumentasjonen Keisersnitt 3103 (5) 282 per per 1000 (178 til 353) Mid. Operative vaginale fødsler 3103 (5) 275 per per 1000 (242 til 303) Høy Apgar score< (5) 11 per per 1000 (8 til 29) Lav *Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. Høy kvalitet: Det er usannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. Middels kvalitet: Det er sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. Videre forskning kan også endre estimatet. Lav kvalitet: Det er svært sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. Videre forskning vil sannsynligvis endre estimatet. Svært lav kvalitet: Effektestimatet er svært usikkert. 14 Tidsskrift for jordmødre nr

15 Hva er denne informasjonen basert på? Forskere i Cochrane-samarbeidet har laget en ny oppsummering av studier som har undersøkt om kvinner bør ha mat- og drikkerestriksjoner under fødsel. Forskerne gjorde systematiske søk i flere forskningsdatabaser, og fant fem studier som de inkluderte i oppsummeringen. Studiene hadde til sammen 3130 deltakere hvorav den største omfattet 2443 kvinner. Deltakerne i studiene var førstegangs - og flergangsfødende kvinner med lav risiko for komplikasjoner. Studiene sammenlignet kvinner med mat- og drikkerestriksjoner med kvinner som fikk spise og drikke under fødsel. Intervensjonene varierte i de ulike studiene og deltagerne i den største studien ble fordelt til fire ulike intervensjoner. Samlet sett viste de inkluderte studiene ingen fordeler, men heller ingen ulemper, ved å gi fødende kvinner med lav risiko for komplikasjoner mat og drikke under fødsel. Dette resultatet domineres av den største inkluderte studien, de mindre studiene viste mer variable resultater. Denne Cochrane oversikten konkluderer at kvinner bør få velge selv om de vil spise eller drikke under fødselen. Kilde: Singata M, Tranmer J, Gyte GML. Restricting oral fluid and food intake during labour. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 1. Les hele artikkelen i Cochrane Library: Førstegangsfødendes erfaringer med barselomsorg i hjemmet Hensikten med denne studien har vært å få en dypere innsikt i hvordan førstegangsfødende opplever tidlig hjemreise fra sykehuset etter fødsel, og hvordan de opplever barselomsorg i hjemmet. Store endringer har skjedd i barselomsorgen de siste tiårene og liggetiden på sykehus blir stadig kortere. Enkelte hevder at dette har skjedd på bakgrunn av økonomiske motiver, og at endringen ikke er forankret i kunnskapsbasert praksis. Metode: Fokusgruppeintervju med friske førstegangsfødende som har hatt en normal fødsel. Alle har reist hjem innen 24 timer etter fødsel og mottatt barselomsorg i hjemmet. Datainnsamlingen ble foretatt i 2005 i Uppsala. Både kvinner og menn ble intervjuet. Til sammen 21 stykker. Elleve kvinner og ti menn. Intervjuene ble analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Resultat: Tre tema utsprang fra intervjuene: Familie strategi: Beskriver ønskene familiene hadde for barselomsorgen og den faktiske situasjonen. Selvtillit og styrke; Dette tema beskriver familiens følelse av trygghet og usikkerhet, det å være uavhengig, og det delte ansvaret parene opplevde de hadde hjemme. Profesjonell hjelp hjemme: Her blir den hjelpen familiene får fra fagpersoner oppsummert. Hvordan jordmor bekrefter de som foreldre, hvordan jordmor blir sett som en rådgiver for foreldrene. Konklusjon: Forfatterne konkluderer med at foreldre er fornøyd med barselomsorg i hjemmet og de mener at dette er et riktig tilbud for friske familier. De tror det i fremtiden vil bli mer naturlig å skille mellom familier som har behov for barselopphold på sykehus og de som kan reise tidlig hjem. Kilde: Johansson, K., et al., First-time parents experiences og home.based postnatal care in Sweden. Upsala Journal of Medical Sciences 2010; Early Online, 1-7 St. Olavs Hospital HF er universitetssykehus for Midt-Norge og integrert med NTNU, og studenter, lærere og forskere er en naturlig del av pasientbehandlingen. Helseforetaket er lokalsykehus for befolkningen i Sør-Trøndelag, men har også flere regionale og nasjonale oppgaver. Hovedtyngden av virksomheten ligger i Trondheim, hvor nytt universitetssykehus tas endelig i bruk våren Helseforetaket har om lag 8000 ansatte og eies av Helse Midt-Norge RHF. Mer informasjon finnes på Kvinneklinikken Nasjonalt senter for fostermedisin Jordmor Vi har ledig 1/1 st. fra 1. januar Referansenr: Vi søker etter off. godkj. jordmor, med minst ett års jordmorpraksis. Ønsker du nærmere informasjon om stillingen, kan du kontakte avdelingsjordmor Gerd Inger Lånke, tlf E-post: gerd.inger.lanke@stolav.no Fullstendig annonsetekst og elektronisk søknad se Søknadsfrist: 16. april 2010 Jobbnorge.no AKTUELL FORSKNING Tidsskrift for jordmødre nr

16 Hvem eier? navleblodet? Tidlig eller sen avnavling? Spørsmålet opptar flere og flere jordmødre etter hvert som stadig flere sykehus innfører rutiner med taking av syre/base-prøve umiddelbart etter fødsel. Prøvene tas for å kontrollere om tolkingen av STAN-overvåkingen er riktig og for at sykehuset kan dokumentere at fødselshjelpen ikke har vært uforsvarlig utført i tilfelle et søksmål. Det er med andre ord ikke noen tydelig medisinsk begrunnelse med tanke på barnets beste som ligger bak denne prøvetakingen. tekst: eddy grønset illustrasjon: anna granqvist En undersøkelse som leder av faglig etisk utvalg i Dnj, Elisabeth Sæther, utførte mens hun tok jordmorutdanning i , viser at blant de fire sykehusene i Møre og Romsdal så er det kun i Ålesund de rutinemessig utførte tidlig avnavling. De andre sykehusene, Kristiansund, Molde og Volda, praktiserte sen avnavling, og jordmødrene som jobbet der begrunnet dette med at de mente det var faglig riktig. Jordmødrene ved Ålesund sa at de utførte tidlig avnavling selv om det stred mot deres faglige overbevisning. Årsaken til at tidlig avnavling ble praktisert i Ålesund var at dette var det eneste sykehuset i fylket som brukte STAN-overvåking av de fødende. Selv om kun fødende i risikogruppen ble overvåket med STAN, ble det innført rutinemessig tidlig avnavling for å få tatt syre-baseprøve av alle nyfødte. Eksemplet underbygger dermed det man også har sett på en rekke andre områder: Innføring av ny teknologi fører til endringer i rutiner som er teknologidrevet og ikke tilstrekkelig fundert på forskningsbasert kunnskap om hva som er det beste for fødekvinnen og barnet. Trenger barnet blodet? Hvorfor er dette viktig? Som du kan lese om i fagartikkelen i denne utgaven, viser nyere forskning at barnet har det best om det avnavles sent. På denne måten får det nyfødte barnet tilført blodet som ligger i navlesnoren og morkaken. I praksis betyr avnavling etter tre minutter kontra fem sekunder at barnet får opptil 30 prosent større blodvolum og opptil 60 prosent flere røde blodceller som kan transportere oksygen. I tillegg inneholder blodet stamceller som forebygger infeksjoner og som kan forebygge sykdommer senere i livet. Selv om det ikke per i dag foreligger klare forskningsbaserte konklusjoner, stiller forskere spørsmål ved om økningen i forekomsten av autisme og ADHD hos barn, samt utvikling av diabetes type 2 senere i livet, kan ha en sammenheng med tidlig avnavling. At det hele tatt stilles spørsmål ved dette, er grunn nok til å be om at det må legges frem forskningsbasert dokumentasjon på om tidlig avnavling, som strider mot naturens gang, er bra for barnet. 16 Tidsskrift for jordmødre nr

17 Blir foreldrene informert? Hvis situasjonen er den at det ikke er noen medisinsk grunn for at barnet skal avnavles tidlig, hvem er det da som har rett til å bestemme om dette skal gjøres? I hvilken grad blir foreldrene gitt informasjon om denne praksisen? Ville det vært riktig å gi foreldrene informasjon om at det er ulike faglige synspunkter på hva som er riktig avnavlingstidspunkt? Ligger det ikke innenfor loven om informert samtykke at barnets mor må få mulighet til å si ja til at navlesnoren avklemmes umiddelbart etter fødsel for at det skal bli tatt en blodprøve av navlesnoren til hennes nyfødte barn. Burde hun fått vite at alternativet er at barnet får dette stamcelleblodet selv? Divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet innrømmer at man i Helsedirektoratet ikke har reflektert over denne problemstillingen som Tidsskrift for jordmødre reiser. Jeg må være ærlig og si at jeg ikke var kjent med at dette var en problemstilling og jeg har fulgt fødselsomsorgen gjennom mange år. Jeg ser at det her er både faglige, moralske, juridiske og etiske problemstillinger som vi må utrede nærmere. Jeg vil nå sette i gang en undersøkelse for å finne ut hva som er praksis på dette området rundt om i landet. Jeg vil be om faglig dokumentasjon for hvorfor dette gjøres. Viser det seg at denne praksisen kan være i konflikt med barnets beste, må vi være veldig sikre på at rutinene er faglig dokumentert. Helsedirektoratet arbeider med å utforme de nye retningslinjene for fødselsomsorgen, og det er mulig vi ikke greier å komme med noen konklusjon før disse er klare, sier Aarseth. Bør ikke reglene om pasientens informerte samtykke brukes på dette området? Alle tiltak som gjøres i helsetjenesten skal pasienten være informert om. Loven er klar. Der det er mulighet for å ta et valg, skal pasienten være forelagt dette, sier Hans Petter Aarseth. Det er barnets blod Nestleder Heide Thorsen i Fødsel i fokus er tydelig på hva hun mener. Dette er et valg foreldrene må bli informert om. Det er barnets stamceller og barnets blod. Informasjonen om dette må naturligvis ikke gis mens fødselen er i utdrivingsfasen. Informasjonen må komme så tidlig at foreldrene kan få tid til å sette seg inn i problemstillingen. Jeg er inneforstått med at det kan oppstå krisesituasjoner hvor man må kutte navlesnoren raskt for å gi livredning, men å kutte navlesnoren raskt for at sykehuset skal sikre seg mot søksmål er ikke til barnets beste, sier hun. Tema: kampen om navleblodet Tidsskrift for jordmødre nr

18 Dokumentasjon ga Takket være ildsjeler som Elisabeth Sæther har det vært mulig å endre praksis for når vi foretar avnavling ved fødeavdelingen i Ålesund, sier seksjonsoverlege Sissel Hjelle. Hun var i utgangspunktet skeptisk til sen avnavling fordi det ville gjøre det vanskelig å få tatt syre/base-prøve. Nå har de kommet frem til en metode som muliggjør begge deler. tekst:eddy grønset foto: sverre CHR. jarild Sæther har helt siden hun gikk på morskolen i 2003 vært opptatt av problematikken rundt sen eller tidlig avnavling. På skolen møtte hun to foredragsholdere som forfektet hver sine synspunkter på dette området. Elisabeth Sæther, som i dag også er leder av Dnjs faglig etiske utvalg, gravde seg ned i saken og bestemte seg for å finne dokumentasjon som kunne vise hva som var best for barnet. Innføringen av STAN har mange steder krevd at man må klemme av navlesnoren tidlig for å få tatt syre/base-prøver. Jeg har vært skeptisk til dette, og da dette også var innført som rutine i Ålesund, hvor jeg begynte å jobbe etter endt utdanning, fikk jeg startet en faglig debatt, sier hun. Vi fratar barn en viktig blodreserve hvis de avnavles for tidlig. Sen avnavling gir en netto transfusjon på ml blod hos fullbårne. Dette blodet stabiliserer ikke bare blodtrykket og letter respirasjonsstart, men inneholder røde blodlegemer som frakter oksygen. Både for fullbårne, men ikke minst for premature barn vil morkaken være en viktig hjelpelunge de første minuttene i livet, sier Sæther. Hun viser også til interessante resultater fra dyreforskning, som viser at sen avnavling kan være gunstigere både for sentralnervesystemet og for respirasjonssystemet. En studie konkluderer med at skadevirkninger av tidlig avnavling funnet på rotter, muligens også kan finnes hos nyfødte menneskebarn. Hos rotter som fikk fjernet 25 prosent av blodvolumet (tilsvarende placental transfusjon ved sen avnavling) fant forskerne høyere forekomst av proinflammatoriske cytokiner (markører for vevsskade). Hos rottene førte dette til lunge- og leverskader. Tilsvarende viser blodprøver tatt av nyfødte som senere fikk diagnostisert Cerebral Parese forhøyede nivå av de samme markørene. Må forske mer Dette er momenter som viser at det må forskes mer på dette feltet. I forbindelse med min hovedoppgave på jordmorskolen studerte jeg hvordan praksis var i forhold til avnavling på de fire fødeavdelingene i Møre og Romsdal. Undersøkelsen viste at Ålesund, som er det eneste stedet som har STAN, praktiserer tidlig avnavling, mens de andre stedene i liten grad gjør dette. Undersøkelsen viser også at de som avnavler tidlig i overveiende grad føler at det strider mot deres faglige overbevisning, sier Sæther. Møtte skepsis Jeg var skeptisk til å sette behovet for sen avnavling opp mot behovet for å få tatt syre/base-prøve. Dette er en viktig prøve for at vi skal få en kvalitetssjekk på det arbeidet vi gjør i forbindelse med fødselen, og det gir oss læring i om vi har tolket avlesingen av STAN-målingene riktig. Vi har opplevd tilfeller hvor et barn har blitt født med lav Apgar, men hvor syre/base-prøven viste seg å være normal. I slike tilfeller vil denne prøven også sikre oss mot et eventuelt søksmål. Jeg tror mange jordmødre kan være glade for at vi tar disse prøvene. Er prøven normal, men barnet likevel svakt, så viser det at det ikke er noe de har gjort feil i fødselshjelpen, sier Hjelle. Samtidig tok hun dokumentasjonen som Elisabeth Sæther la frem seriøst. Den viste at barnet, og da spesielt premature barn, har godt av den ekstra blodmengden sen avnavling gir. (Se fagartikkel) Kombinerer behovene Løsningen i Ålesund ble å endre praksis for hvordan man tar syre/ base-prøven. Elisabeth Sæther viste til at det for eksempel i Lund i Sverige er vanlig å ta denne prøven direkte fra navlestrengen mens den fortsatt pulserer. Tilsvarende metode har de nå innført i Ålesund. 18 Tidsskrift for jordmødre nr

19 Vi har også hatt dialog med barnelegene om dette. Det største problemet oppstår hvis barnet har behov for resuscitering. Det skal drevne barneleger til for å starte dette arbeidet mens barnet ligger i fødesengen mellom mors ben. Det er fullt mulig å gjøre dette, men i slike tilfeller er det barnelegen som må vurdere behovet for at barnet får ekstra blod opp mot hvordan de best mener at de kan utføre arbeidet, sier Sissel Hjelle. Vi er også en opplæringsinstitusjon, og når det er barneleger under opplæring som skal gjøre dette arbeidet blir det ekstra krevende fordi de mangler den nødvendige erfaring. Vi har derfor innført en ordning hvor barnelege kommer inn på fødestuen i premature fødsler og ved truende asfyxi / instrumentell forløsning. Barnelege vurderer når det skal avnavles. Målet er å vente så lenge som barnets tilstand tillater det, for å optimalisere barnets blodtrykk og blodvolum før evt tiltak for pustehjelp blir satt inn, sier Sæther. Jordmor Elisabeth Sæther fikk med seg seksjonsoverkege Sissel Hjelle til å endre praksis slik at man kan praktisere både sen avnavling og taking av syre/base prøver. Forskning avgjorde Det var forskningsresultatene som Elisabeth la frem til meg, som overbeviste meg om at det var riktig at vi endret praksis. Vår nye praksis støtter også opp om behovet for å ha to jordmødre tilstede under fødselen. Dette er et ressursspørsmål, men når vi greier det gir det ekstra trygghet hvis en kritisk situasjon skulle oppstå. En hjelpende hånd er også viktig å ha når syre/base-prøven skal tas fra den pulserende navlesnoren, sier Sissel Hjelle. Fordeling av blod I mors liv er fosteret/barnet, navlesnoren og morkaken en enhet som inneholder ca 110 ml blod / kg fostervekt. Ved 30 ukers alder (prematurt) befinner cirka 50 prosent av dette blodet seg i fosteret, resten i morkaken og navlesnoren. Ved 40 ukers alder (fullgått) stiger denne andelen til 2/3 (60-70 prosent). Tidlig avnavling gir svært liten overførsel av denne reserven til den nyfødte. Sen avnavling vil gi en netto transfusjon på mellom 10 og 30 prosent av barnets blodvolum ved fødselen, eller 8 ml og 22ml/kg fødselsvekt hos fullbårne. I praksis betyr avnavling etter tre minutter kontra fem sekunder at barnet får opptil 30 prosent større blodvolum og opptil 60 prosent mer røde blodceller (som kan transportere oksygen). Hos premature gir dette ennå større utslag, siden det sirkulerende blodvolumet i fosteret er lavere før avnavling. Derfor er tidlig avnavling et større problem for premature enn for fullbårne, fordi de er mer sårbare for oksygenmangel, lavt blodtrykk og følgetilstandene av dette. Dersom man venter med avnavling, slipper man å utsette barnet for blodtransfusjoner / væsketerapi etter fødselen, man har allerede gitt barnet det det trenger i den umiddelbare nyfødtperioden. Slik unngår man blant annet intraventrikulær hjerneblødning. I tillegg får barnet tilførsel av stamceller og antistoffer som gir beskyttelse mot infeksjoner. Ref: Wardrop CAJ, Holland B (1995). The roles and vital importance of placental blood to the newborn infant. I: J Perinat Med, No. 23, s Mercer, JS. (2001). Current best evidence: A review of the literature on umbilical cord clamping. I: Journ Midwif Women s Health, Vol. 46, No. 6, s Yao AC, Monian M, Lind J. Distribution of blood between infant and placenta after birth. Lancet 1969; 7626: Linderkamp O.Placental transfusion: determinants and effects. Clin Perinatol 1982;9: Tema: kampen om navleblodet Tidsskrift for jordmødre nr

20 fag er det beste for barnet tidlig avnavling Sen avnavling Navlesnoren avstenges med arteriepinsetter før det er gått 30 sekunder eller før barnet har pustet selv. Tidspunktet for selve klippingen kan variere. (3,5,19). Denne framgangsmåten er vanlig ved institusjonsfødsler i mange land, i tråd med active management av etterbyrdsfasen (4,6,7,8,9,10,17). Man venter til pulsasjonen i navlesnoren har opphørt (3-4 minutter) før det settes pinsetter på og navlesnoren klippes / skjæres over (3,5,18). Dette er mest brukt på mindre fødeinstitusjoner og i land der hjemmefødsler / tradisjonell fødselshjelp er vanlig (4). Dette er en del av physiologic management av etterbyrdsfasen (4,6,7,8,9,10,17) Elisabeth Sæther er jordmor ved Ålesund sykehus og leder av Faglig /etisk utvalg i Dnj. Som jordmorstudent ved Høgskolen i Bergen ( ), ble jeg i løpet av teoriundervisningen presentert for følgende motstridende påstander om riktig praksis for avnavling: A)Det finnes ingen god medisinsk grunn for å praktisere tidlig avnavling, forutsatt at man kan gjennomføre eventuell resuscitering med navlesnoren intakt (Forelesning ved Dag Moster, Høgskolen i Bergen, ). B)Det finnes (derfor) ingen medisinsk indikasjon på at man ikke skal avbryte navlestrengsblodstrømmen ved omgående å sette peanger på navlesnoren ved partus (Sundström et al.(1), s. 34 ). Etter litteratursøk i lærebøker, fagtidsskrifter og medisinske databaser fant jeg ingen faglig konsensus. Etter endt utdanning har jeg fortsatt med å lete etter kunnskap som kan gi en avklaring på hva som er beste praksis, men fortsatt; etter flere tiår med debatt mangler det klare kliniske retningslinjer basert på forskning (2,3,4,5). Hva sier lærebøker for jordmødre om avnavlingspraksis? Jeg har gjennomgått både lærebøker for jordmødre og lærebøker innen medisinske disipliner som obstetrikk, neonatologi og pediatri (6,7,9,10,17,20,21,22). Her finnes argumenter til støtte for både tidlig og sen avnavling, men sjelden klare anbefalinger for praksis. I Norge og Sverige har det vært vanlig å praktisere sen avnavling i normale fødsler og lærebøkene gjenspeiler dette. Dette gjelder også den nyeste på markedet, Jordmorboka (5) som kom i 2009 Internasjonale anbefalinger for praksis WHO Safe Motherhood Unit (1996): Å ivareta den normale fødselen: en praktisk veiledning (23) har to hovedfokus: gi klare anbefalinger om praksis og skjerme den normale fødselen for unødig inngripen. Den fysiologiske måten er å avnavle sent. Tidlig avnavling er et inngrep som trenger begrunnelse. Placentatransfusjonen som følger av sen avnavling er fysiologisk; negative følger er usannsynlige i normale 20 Tidsskrift for jordmødre nr