Nr. 3. Flerkulturell språkstimulering i Skiens barnehager. Førstelektor Knut Roar Engh om bedre vurderingspraksis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 3. Flerkulturell språkstimulering i Skiens barnehager. Førstelektor Knut Roar Engh om bedre vurderingspraksis"

Transkript

1 Nr. 3 Mars Flerkulturell språkstimulering i Skiens barnehager Professor Einar M. Skaalvik om mestringsforventning Finsk arbeidslivsforsker, Siv Their, om skole og framtid Førstelektor Knut Roar Engh om bedre vurderingspraksis

2 La oss sammen styrke skolebibliotekene! Ønsker du å abonnere på bokpakker som våre erfarne konsulenter setter sammen? Stadig flere skolebibliotek velger å la oss gjøre deler av bokvalget. Gjennom tjenesten Fokus skolebibliotek setter vi sammen både fag- og skjønnlitteratur, også lettlest-bøker. Alle bøkene leveres hylleklare, det vil si plastet og klassifisert. Ta kontakt med oss på tlf for å få mer informasjon om Fokus skolebibliotek eller for å bestille tjenesten fra våren Gjør som mange av dine kollegaer, bli med på Fokus skolebibliotek Aud Kristine Johnsen - markedskonsulent, Kundebiblioteket og skolebibliotek Biblioteksentralen AL, Malerhaugveien 20, Postboks 6142 Etterstad, 0602 Oslo. Telefon: Faks:

3 Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes s entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 1. halvår 2008: 5831 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: Utgivelsesplan 2009 nr materialfrist utgivelse INNHOLD Leder...4 Tegneserien Mats & Margrete Nye reformer i Sverige...5 Sveriges utdanningsminister Jan Bjørklund fortalte på Nordiska skolledarkongressen i Gøteborg at svensk skole står foran en rekke store reformer. Flukt fra skoleledelse...6 Bare bedre arbeidsmiljø vil stoppe flukten fra skoleledelse, skriver lederne i tre nordiske skolelederorganisasjoner. Skoleklubb, ressursuke og SOL... 8 Skoleklubben på Varhaug skule er et tilbud om 3 timer annenhver uke på skolen fra og med januar for de som skal starte på skole påfølgende høst. Nytt perspektiv på motstand mot endring...10 Gode skoleledere er dyktige til å finne, stimulere og ivareta den enkelte medarbeiders behov for anerkjennelse. Flerkulturell stimulering i barnehagen...12 Å arbeide med minoritetsspråklige barn innebærer å arbeide med holdninger. Det gjelder både i personalgruppa og blant foreldrene. Klakegg og hennes team i Skien kommune driver med kompetanseheving og kurs og deltar på personalmøter og bistår med metodisk veiledning. Bedre vurderingspraksis...14 Det er to paradigmer innefor vurdering. Det ene er vurdering av læring der en måler kunnskap og kompetanse som målbare enheter. Når vi snakker om vurdering for læring (VFL), er det et mer kognitivt og sosialt fundert læringssyn som ligger til grunn. På forbundssiden: Hå lokallag...16 Personalledelse...18 Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere er en del av skolelederens utfordring. Skolen en organisasjon med læring som fortegn...20 Hva utdanner vi for? Det er alltid et framtidsspørsmål. Det at det alltid skal fortsette å være som nå, er det minst sannsynlige av alle scenarier, sier den finske arbeidslivsforskeren Siv Their. Spørrespalten...22 Jeg har hørt at det har kommet nye regler som begrenser arbeidsgivers muligheter til å kontrollere ansattes e-post. Hva betyr dette i praksis? (Foto forside: Stort foto Tone Klakegg) Skolelederen

4 Forbunds LEDEREN frist meg inn i ledelse! Etter å ha tilbrakt mange dager den siste tiden sammen med ledere i vår sektor fra mange land i Europa, sitter jeg igjen med inntrykket av at selv om utdanningssektoren kan være forskjellig fra land til land, er det i liten grad uenighet om hva som må på plass for å sikre godt kvalifiserte ledere som kan møte krav og forventninger fra elever, foreldre, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig på en god måte. Samarbeidet mellom alle de nordiske skolelederorganisasjonene gir god anledning til å dele erfaringer og lære av hverandre. Det ser ut til å være forholdsvis små forskjeller når det gjelder arbeidsvilkår og utfordringer; spesielt er det mange likhetstrekk mellom Sverige og Norge. Løfter vi blikket mot resten av Europa er bildet noe annerledes. Norsk Skolelederforbunds medlemskap i ESHA (European School Heads Association) gir god anledning til å bli kjent med og utveksle erfaringer med mer enn 30 ulike medlemsland. Spesiell fokus rettes naturligvis mot det som angår ledelse. En ting er ganske klart; i Norge har ledelse i vår sektor forholdsvis stor betydning. Men det er likevel nyttig å høre hvor forskjellig vilkårene for ledelse er og hva som tillegges betydning. Et viktig tema på siste ESHA-møte var OECD-rapporten Improving School Leadership og dens klare anbefalinger til landenes politiske ledelse. På tvers av alle medlemslandene kunne vi ganske enkelt enes om hvilke tiltak som i første rekke bør på plass for å sikre kvalifisert ledelse som kan møte stadig nye krav og forventninger og bidra til nødvendig kvalitetsutvikling i sektoren. Høyt oppe på listen kom betydningen av at lederne har stor grad av autonomi. Ikke minst ble det vektlagt betydning at lederen har økonomisk frihet til å disponere tilgjengelige ressurser og mulighet til å tilsette eget personale. Dyktige medarbeidere er avgjørende for at ledere skal oppnå ønskede resultater, og det bør derfor ikke være noen overraskelse at dette punktet kommer høyt opp på prioriteringslisten til lederne. At dette er viktig for skolens resultater, underbygges av NIFU Step-rapporten som ble utarbeidet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og som ble lagt frem første uken i mars. Delegert økonomisk råderett og mulighet for å tilsette lærere og fastsette lønn var to områder som viste seg å ha positiv effekt på elevers læringsmiljø. OECD-rapporten har fire klare anbefalinger til deltakerlandenes politiske ledelse for å sikre dyktige skoleledere. Å gjøre ledelse attraktivt er ett av de fire rådene; ikke bare i skolen, men i hele oppvekst- og opplæringssektoren. En godt moden yrkesgruppe kombinert med liten interesse blant yngre aktuelle rekrutter gjør at dette kan bli en alvorlig trussel mot utvikling av de gode lærestedene som Soria Moriaerklæringen omtaler. Å være leder i oppvekst- og opplæringssektoren er givende, spennende og utfordrende. Ikke mange andre har like stor innflytelse på utvikling av morgendagens samfunn. Men det alene er ikke nok til å tiltrekke seg tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere til ledige stillinger alle steder. Norsk Skolelederforbund mener derfor at også lønn og arbeidsvilkår er utslagsgivende for om dyktige medarbeidere velger å la seg friste inn i ledelse. Vi står overfor nye lønnsforhandlinger i 2009, både lokalt og sentralt, og vi håper at ansvarlige myndigheter benytter denne muligheten til å sørge for økt interesse for lederjobben Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 3-09

5 Nye reformer i Sverige Tekst og foto: Tormod Smedstad Sveriges utdanningsminister Jan Bjørklund fortalte på Nordiska skolledarkongressen i Gøteborg at svensk skole står foran en rekke store reformer: ny skolelov, ny gymnasiereform, ny svensk yrkeshøgskole og ny lærerutdannelse. Han viste til at svensk skole hadde fire store utfordringer: Kunnskapsresultatene synker ( jfr. internasjonale undersøkelser), det er vanskelig å rekruttere både skoleledere og lærere og det er få som søker lærerhøgskolen. Skolen preges for ofte av disiplinproblemer og skulk, grovt språkbruk og mobbeproblemer. Bjørklund nevnte til slutt gymnasiet som et særskilt problem der nivået på teoriutdanningen var senket og alle leser omtrent like vanskelig stoff. En sterkere mål- og resultatstyring må til. Mål i seg selv styrer lite, en må også vurdere resultat, sa Bjørklund. Han ønsket endringer på en del områder. For det første er det for mange mål i skolen de blir umulige å håndtere. Dessuten er målene for utydelige, og de kommer for sent. Viktig og mange mål finnes på 9. trinn ved inngangsporten til gymnasiet. Dette er for sent for å identifisere de elevene vi skal hjelpe, påpekte utdanningsministeren. Vi må ha flere mål etter 3. trinn slik at lågstadiet også kan vurdere et sluttmål. Målene må også følges opp oftere, for eksempel ved at nasjonale prøver utvides. Det er viktig å ha lyst til å lære, men alt skal ikke være morsomt. Det er et voksenansvar å sørge for at elevene lærer seg ting i skolen som de trenger. Det skal lønne seg å velge kurs som er krevende og viktige, sa Bjørklund. Han avla også selvstendig arbeid en visitt: Det er viktig og riktig med ansvar hvis man klarer å håndtere det. Om man jobber selvstendig og ikke forstår, gjentar man bare sine egne feil. Statens skolinspektion I Sverige har de fra 1. oktober 2008 opprettet et eget organ for skoleinspeksjon utskilt fra Skoleverket. De skal gjennomføre tilsyn og kvalitetsgranskning av skoler. Barne- og elevombudet for likebehandling er også innordnet dette myndighetsorganet. - En sterkere mål- og resultatstyring må til. Mål i seg selv styrer lite, en må også vurdere resultat, sa Sveriges utdanningsminister, Jan Bjørklund, på den Nordiska Skolledarkongressen. Rektorrollen Bjørklund framholdt at vikrsomheter ikke fungerte uten dyktige sjefer og at rektorene var de viktigste lederne man hadde. Det må derfor satses på å gjøre rektorrollen mer attraktiv. Det kommer til å bli obligatorisk rektorutdanning i Sverige. Den skulle ha vært satt i gang, men prosessen er forsinket på grunn av rettssak i forhold til feil i utlysningen av anbud for tilbudet. Regjeringen har bestemt at utdanningen skal inneholde tre hovedkomponenter: Skolejus og lovverk, lederskap og mål- og resultatstyring. Det blir en utdanning på 30 høgskolepoeng, og den skal også være åpen for assisterende rektorer og førskolestyrere. Foreløpig er den tenkt for de som allerede innehar en lederstilling. n Skolelederen

6 Flukt fra skoleledelse Bare bedre arbeidsmiljø vil stoppe flukten fra skoleledelse, skriver lederne i tre nordiske skolelederorganisasjoner. Av: Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl, Norsk Skolelederforbund, förbundsordförande Lars Flodin Sveriges Skolledarförbund og ordförande Ari Pokka, Sure Fire (Finland.) Aldri tidligere har skoleledelse vært viktigere og mer utfordrende i de nordiske land. Samtidig som vi ser at kunnskap vil være motoren i framtidas vekst, forverres tilpasningen til en tøffere global konkurranse av finanskrisen og dens vidtrekkende lavkonjunktur. Vi kan bare se en mulig langsiktig vei ut av krisen. I de nærmeste årene bør Norge, Sverige og Finland satse på et løft i utdanningssystemet og legge grunnlaget for utvikling og vekst. Skolelederen er en forutsetning i dette arbeidet, men da kreves bedre utdanning, mer tid til pedagogisk ledelse og et tryggere arbeidsmiljø. Lederskapet i skolen speiles ofte som et kortsiktig behov for i første rekke elever og lærere. Det er en gal vinkling. Selv om det er riktig å kople elevenes læring og resultat til lærernes kompetanse og metoder, er det samtidig helt feil å unnta skolens lederskap og overse rektors viktige rolle i den pedagogiske prosessen. Skolelederen skal som pedagogisk leder være utgangspunktet for samfunnets utdanningsambisjoner. Skolelederen setter rammer, angir tonen og har en tydelig påvirkning på ungdommers forutsetninger. Vi står foran utfordringer som medfører at skolens lederansvar kommer til å få økt aktualitet. I Norge, Sverige og Finland er det minkende interesse for det utfordrende oppdraget som skoleledelse innebærer. I Norge sliter man med få søkere til utlyste stillinger i mange kommuner er det i snitt bare 0 3 søkere på rektorstillinger. Sveriges Skolledarförbund har fulgt 427 rektorer i 28 kommuner fra Syv av ti rektorer gikk over i annen stilling i denne perioden. Bare ni prosent av de rektorene som gikk av med pensjon i den nevnte gruppa, arbeidet fram til 65-årsdagen. Flukten fra skoleledelse forklares hvoedsakelig med vansker i skolens ledelse og et utfordrende arbeidsmiljø. Mange orker ikke å fullføre jobben. Man ser samme tendens i Finland. Situasjonen forverres av at mange skoleledere nærmer seg pensjonsalderen. I Finland går snart 60 % av rektorene av for aldersgrensen. I Sverige trenger man for eksempel bare i Stockholm å rektruttere et par hundre rektorer de nærmeste årene. I Norge søker man etter skoleledere i nabolandet. Førtitallistenes utmarsj fra skolen blir en stor utfordring for skolen og politikken. Skoleledere i Norge, Sverige og Finland mener at man gjennom å forbedre skoleledernes arbeidsmiljø, deres kunnskaper og den profesjonelle profilen, kan stoppe flukten fra skoleledergjerningen og demme opp for rekrutteringsbehovet. Rektorutdanning Ledelsen i skolen kan styrkes vesentlig gjennom en permanent statlig organisert skolelederutdanning av høy kvalitet. Bare gjennom å ha obligatorisk rektorutdanning kan vi leve opp til målet om at de mest egnete lederne blir rektorer. Illustrasjonsfoto: Shutterstocks Pedagogisk ledelse Skolelederne i Norge, Sverige og Finland vil i første rekke være pedagogiske ledere og arbeide med pedagogisk utvikling. I framtida er det viktig at staten og kommunene skaper forutsetninger for å ivareta skoleledernes pedagogiske kunnskaper og at skolens utviklingsarbeide settes i sentrum. Da 6 Skolelederen 3-09

7 kreves det at rektorer får avlastning av kvalifiserte medarbeidere innenfor administrasjon, økonomi og personalforvaltning, men også at det tilsettes flere assisterende rektorer eller flere rektorer med ansvar for mindre enheter. En rektor bør ikke ha personalansvar for flere enn 25 lærere. Det er ikke uvanlig med det dobbelte. Bedre arbeidsmiljø Mangel på tid og ressurser er en daglig belastning for skolelederne. Den høye arbeidsbelastningen og skoleledernes omfattende ansvar er viktige forklaringer til de altfor mange som går ut av rektorstillingene og på rekrutteringsproblemene. Et annet problem er manglende støtte fra skoleeier. Skoleledere trenger gode forutsetninger for dialog og synlig støtte i vanskelige situasjoner fra politikere og kommunal administrasjon. Den arbeidsgiver som vil lykkes med oppgaven å rekruttere nye rektorer, samt å beholde de som allerede er der, må sørge for et godt og profesjonelt arbeidsmiljø. Det er ingen klisje å påsta at framtida avgjøres i dagens skole. De nordiske landenes rolle og ansvar i vår globaliserte verden, beror i høy grad på hvordan elevene og deres kunnskaper og ferdigheter utvikles. Noe som i sin tur faller tilbake på den rollen som samfunnet tildeler skoleledere, og det arbeidsmiljø som skapes for skoleledere, lærere og elever. n Her ser vi den svenske journalisten Christer Isaksson (t.v.) lede en paneldebatt på den Nordiska skolledarkonggressen i Gøteborg. Paneldeltakerne måtte også her svare på spørsmål om flukten fra rektoryrket i de nordiske land. Torbjørn Sandén, som er dirketør for Fortbildningssentralen ved Åbo Akademi i Finland, sa at det på dette området ikke eksisterte noe finsk under. Det er samme trend som ellers i Europa, og framgangen og oppmerksomheten rundt finsk skole har ikke høynet status for rektorgruppa. Faktisk er det rundt 50 % finske rektorer som på spørsmål sier at de vurderer å velge bort den komplekse jobben. På spørsmål om rektorene er for lite framme i samfunnsdebatten svarte lederen for Norsk Skolelederforbund, Solveig Hvidsten Dahl, at de sikkert kunne ha vært mer framme i samfunnsdebatten, men i en presset arbeidssituasjon var det ikke dette man kunne prioritere. Det er også organisasjonenes oppgave å sørge for at skoleledergruppa synes og høres. Vi må også bli flinkere til å formidle at det er et interessant yrke der en faktisk har ansvar for å forme framtida. Det er viktig at det er gode rammevilkår, tilstrekkelig handlingsrom og ressurser til disposisjon for skolelederen. Rektor skal være en garantist for elevenes, personalets og foreldrenes interesser. Det er viktig at rektoroppdraget ikke blir for utydelig, det må defineres bedre, sa ordførande i Seriges Skolledarförbund, Lars Flodin. Alle stemmer er like viktige! ReSound modex er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel. Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modex det beste utgangspunktet for aktiv læring. Brukervennlig grip-og-tal knapp, høytlesingsfunksjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modex tilbyr. modex-studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt. GN ReSound AS, telefon , Skolelederen

8 Skoleklubb, ressursuke Varhaug skule på Jæren med systematiske tiltak for tidlig innsats. Tekst og foto: Tormod Smedstad Varhaug skule var blant de 20 første demonstrasjonsskolene ( ). Vi har lagt systematisk vekt på å fokusere på elevenes sterke sider. Vi var tidlig ute med å lage kompetansemålark og formulere mål som er forståelig for alle parter, sier rektor Jan Harald Forsmo. På Varhaug legger de stor vekt på at elevene skal bli sett hver dag og at lærerne er på plass i klasserommet i god tid før elevene kommer om morgenen. De har også satt inn systematiske tiltak for å fange opp behov for tidlig innsats. Skoleklubb Astrid Knutsen Håland og Linn Wanda Kvalbein er lagledere for henholdsvis 1. og 2. trinn og 3. og 4. trinn. Som lagedere er de en del av skolens lederteam og har en lederressurs på ca 25 %. Håland og Kvalbein forteller at skolen tidligere hadde fleksibel skolestart, men da politikerne sa nei til å fortsette med dette, fant de ut til at de ville sette i gang en skoleklubb. Vi hadde allerede et godt samarbeid med barnehagene og ønsket å sørge for en myk overgang mellom skole og barnehage. Skoleklubben er et tilbud om 3 timer annenhver uke på skolen fra og med januar for de som skal starte på skole påfølgende høst. Da har vi delt de kommende elevene i kontaktgrupper, og det er kontaktlærer som har gruppa. Dette skaper trygghet og gode relasjoner og skolestarten går smertefritt, sier de to laglederne. I skoleklubben begynner de kommende elevene å lære litt om bokstaver og tall, lærer å logge seg på læringsplattformen og har timer i gymsalen. Foreldrene får informasjon om dette tilbudet i november året før skolestart, og det er nesten 100 % oppslutning. Ressursuke Skoleklubben gir også mulighet til å observere de nye elevene og planlegge eventuelle støttetiltak. En mer systematisk observasjon har skolen like etter skolestart i den såkalte ressursuka. Da er fysioterapeuter, ergoterapeuter, PPT, helsesøster og flere samlet på skolen et par dager sammen med 6-åringene. Her observerer for eksempel fysioterapeutene motorikken når elevene er i gymsalen, og PPT observerer språk-kompetansen. Etter disse dagene holdes det Jan Harald Forsmo er rektor på Varhaug skole. oppsummeringsmøter der en drøfter og planlegger videre oppfølging. Det kan være språkstimuleringstiltak på trinnet som en løser ved delingstimer, eller det kan være ekstra tid med fysioterapeut. SOL SOL står for systematisk observasjon av lesing. Alle elevene blir kartlagt to ganger i året slik at både skolen og hjem- Vurderingsskjema Lærerne på Varhaug har lagt ned mye arbeid i å utarbeide målark og vurderingsskjema i norsk og er i ferd med å utvikle det også i andre fag. Elise Lobekk fra 5. trinn låner bøker på biblioteket. Biblioteket på Varhaug skule er et kombinasjonsbibliotek. Det vil si at det rommer både skole- og folkebibliotek. Dermed kan alle som vil, bruke biblioteket. Her låner de ut bøker, lydbøker, tegneserier, video, dvd og språkkurs. Biblioteket er åpent på dagtid + tre ettermiddager i uka til Lesing Skriving Munnleg Låg grad av måloppnåing Kan bokstavane og les enkle ord og setningar Kan skriva alle bokstavane, både store og små. Kan eksperimentera med ord. 8 Skolelederen 3-09

9 og SOL Linn Wanda Kvalbein (t.v.) går ikke vanligvis utkledd som prinsesse; det var eventyruke da vi besøkte skolen! Hun og Astrid Knutsen Håland er lagledere lærere med administrasjonsressurs. met får informasjon og innsikt i å jobbe med ei optimal leseutvikling. Det er viktig å merke seg at en ikke her bare snakker om begynneropplæringa leseutviklinga må også fortsette etter at eleven har lært å lese. Opplæring av lærerne er en del av programmet, og de er skolert til å observere og registrere data om elevenes leseferdighet underveis. SOL inneholder også en tiltaksdel med forslag til arbeidsoppgaver og egnet litteratur. n Vi viser her et eksempel fra norsk på 2. trinn der de har delt aktivitetene inn i lesing, skriving og muntlig og definert hva som er lav grad, middels grad og høy grad av måloppnåing. Alt er formulert som kompetanse på forskjellige nivå. Middels grad av måloppnåing Kan lesa enkle tekstar og forstår det meste av innhaldet. Kan skriva enkel samanhengande skrift. Skriv korte setningar og korte tekstar. Høg grad av måloppnåing Har god leseflyt og god forståing av innhaldet (på tekstar for alderen) Nyttar samanhengande skrift. Skriv enkle forteljingar. Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkestinget i Nord-Trøndelag har som mål å videreutvikle den videregående skolen i Nord- Trøndelag som den beste i landet. Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag er inne i en spennende periode, både når det gjelder utvikling, organisering, tilbudsstruktur og utbygging av nye skoleanlegg. Primæroppgaven er å sikre ungdom og voksne en kvalitativt god opplæring samtidig som de videregående skolene er viktige aktører innen regional utvikling Da vår rektor gjennom mange år skal gå av med pensjon, søker vi nå hennes etterfølger. REKTOR - LEVANGER VIDEREGÅENDE SKOLE Levanger videregående skole er en skole som gjennom nybygg og samlokalisering har lagt til rette for og utnyttet de muligheter kombinertskolen gir. Skolen har i dag 8 av 12 utdanningsprogram, og rundt 850 elever og 190 ansatte. Skolen har et betydelig engasjement i forhold til ekstern virksomhet, som voksenopplæring, fagskole og internasjonalisering mm. Rektor har en sentral rolle i forhold til skolens samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv, kommunene og andre aktører i skolens nærområde. Ansvars- og arbeidsoppgaver: ta ansvar for gode resultat lede og utvikle en effektiv og kvalitetsbevisst skole ha ansvar for budsjett, ressurser og det pedagogiske arbeidet ved skolen ivareta og videreutvikle sterke fagmiljø ivareta og videreutvikle samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv/offentlige sektor lede spennende utviklingsprosesser Vi vil ha en person som: har høy ledelsesbevissthet og dokumenterte lederferdigheter har formell lederkompetanse på minimum 30 stp setter elevenes behov i sentrum for drift og utvikling av skolen evner å samarbeide med de ansatte har erfaring fra og ferdigheter innen utviklingsarbeid, prosjektledelse og endringsprosesser ønsker å arbeide med kvalitetsutvikling i skolen har god pedagogisk kompetanse har god IKT-kompetanse har evne til å profilere skolen lokalt og regionalt Det tilbys en utfordrende stilling i nært samarbeid med fylkesutdanningssjefen. Arbeids- og lønnsbetingelser etter avtale, god pensjonsordning i overensstemmelse med lover og avtaler. Søknadsfrist 24. mars Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til fylkesutdanningssjef Marit Schønberg (tlf ) eller assisterende fylkesutdanningssjef Even Fossum Svendsen (tlf ). Søknad sendes via Nord-Trøndelag fylkeskommunes hjemmeside; (Ledige stillinger) frantz.no Skolelederen

10 Nytt perspektiv på mot mot endring Av: Ole Frode Mikkelsgård Douglas McGregor er opphavsmannen til begrepene teori X og Y. Dette er, i følge hans bok Mennesket og bedriften 1, to forskjellige menneskesyn som gir to forskjellige lederstiler og organisasjonsformer. Menneskesynene er basert på ulike antakelser om mennesker. Teori X: Mennesket har en iboende motvilje mot å arbeide, ønsker trygghet, søker ikke ansvar, og må styres og kontrolleres for å yte sitt beste. Teori Y: Å arbeide er like naturlig som å leke eller å hvile, mennesker er selvstendige, søker ansvar, har fantasi og skapende evner, og den viktigste belønningen er selvrealisering og andres aktelse. Berg 2 beskriver styringsforskjellene som følger av lederens menneskesyn som ledelse gjennom ordre og kontroll (teori X), eller ledelse gjennom coaching (teori Y). Dette er selvsagt en svært forenklet beskrivelse av lederstil, men som allikevel har hatt og fortsatt har betyd-ning for både leder- og organisasjonsutvikling. Det kan også være utgangspunkt for refleksjon om en ny teori Z som kan være interessant for dagens skole. Mennesket søker i denne nye teorien først og fremst anerkjennelse. Ønsket om anerkjennelse er altså primærmotivasjon for handlinger som utføres. Det er handlingene som avgjør om mennesket oppfyller normen for teori Y med å ta ansvar, eller om mennesket velger å ikke ta ansvar. Med dette ut-gangspunktet kan vi dra interessante paralleller til både hva som er god skoleledelse og lage forklaringsmodeller på hvorfor vi kan møte fenomenet motstand mot endring. God skoleledelse God skoleledelse preges av gode relasjoner og tilrettelegging av gode prosesser hvor alle medarbeiderne bidrar i en felles ledelsesprosess (drar lasset sammen). 3 Gode skoleledere er dyktige til å finne, stimulere og ivareta den enkelte medarbeiders behov for anerkjennelse. Dette innebærer i praksis å tillate at den enkelte lærer utvikler sin egen nisje som samtidig er konstruktiv for skolen, og hvor han eller hun opplever å være spesielt dyktig og får anerkjennelse. Ole Frode Mikkelsgård arbeider som organisasjonsleder ved Eiker vgs. Han er også daglig leder i Konsulenthjelpen og en aktiv blogger (www.blogg.olefrode.no) (foto: Ole Frode Mikkelsgård) Dette står i motsetning til ledelse som ikke oppmuntrer eller ivaretar slike nisjer. Lærere som brenner for og finner anerkjennelse på områder som ledelsesbeslutninger umuliggjør en fortsettelse av, vil oppleve frustrasjon og kanskje også sinne over situasjonen. Lærere som ikke har sin egen nisje, trives dårligere i arbeidet enn de som har det. 10 Skolelederen 3-09

11 stand tam tam CU og SNX F2F Det er i denne sårbare situasjonen at fenomenet motstand mot endring kan få bensin på bålet. Det er høy risiko for en balkanisering 4 av lærere som opplever ikke å ha funnet noen nisje. Balkaniseringen kan medføre utslag som en konsekvent unnlatelse av å ta ansvar eller være med på å skape endring. Får man ikke anerkjennelse gjennom ordinær deltakelse i organisasjonen i samsvar med det ledelsen ønsker, kan den finnes i grupperinger og subkulturer som altså kan ha negative utslag. i Drammen! Lixom... Den kan også gi utslag i en uttalt skepsis til lederne på skolen. I verste fall kan slik motstand og kritikk bli høyprofilert og være det som gir anerkjennelse i den balkaniserte gruppen. Lederne står i en vanskelig situasjon, fordi legitimiteten og tilliten i utgangspunktet er brutt når læreren mistet, eller aldri fikk utviklet sin nisje, på grunn av det som oppfattes som lederbeslutninger. Denne teorien innebærer derfor at ledelsen må forvalte sine menneskelige ressurser med omhu. Selv om de fleste vil tilkjennegi sin støtte til McGregor sin teori Y om et aktivt, skapende menneske vil de fleste også anerkjenne at dette hviler på muligheten til å realisere seg selv. 5 Teori Z synliggjør og bevisstgjør lederne på at det er deres direkte relasjonelle handlinger og beslutninger som avgjør hvorledes motstanden mot endring og holdningen til ledelse forløper i organisasjonen. n Fotnoter: 1 McGregor, D. (1968): Mennesket og bedriften. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (Fakkelserien). 2 Berg, M.E. (2002): Coaching. Å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes. Oslo: Universitetsforlaget. 3 J ohnsen, Erik (2002): Managing the managerial process. Oslo: Universitetsforlaget. 4 Grupperinger, jf. Hargreaves, A. (1996): Lærerarbeid og skolekultur. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 5 Grøholt, P. (1987): Bevisst ledelse. Oslo: Bedriftsøkonomens Forlag. Vi møtes på Ung 3.0 på First hotel i Drammen Mars! Fokus for konferansen i Drammen er ungdommens liv med mediene og på nettet. Hva driver de med? Hvordan lever de med og i mediene? Hvilke konsekvenser får deres medieliv for arbeidet med og formidling overfor ungdom? Her får du økt kompetanse på området og inspirasjon til å gjøre noe nytt i eget bibliotek. Det vil bli brutt noen barrierer, og noen myter blir ganske sikkert avlivet. Ung 3.0 er en svært viktig konferanse for Bibits som selvfølgelig er til stede sammen med Bibliotekenes Hus. Vi ser frem til å møte alle skolebibliotekene og ungdomsavdelingene i folkebibliotekene på en spennende og lærerik arena. Kom innom oss og slå av en ungdommelig prat! HF! GID! KMR U? Skolelederen Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks:

12 Flerkulturell språkstim - Vi er veldig opptatt av språkstimulering, og det gir en økt bevissthet rundt språk og forberedende lese- og skriveopplæring. Det kommer alle barn til gode, sier prosjektleder Tone Klakegg. Tekst: Tormod Smedstad Prosjektleder Tone Klakegg og barnehagesjef Mette Kristiansen. (foto: T. Smedstad) Vi møtte en person med stort engasjement for metodikk og ivaretakelse av de minoritetsspråklige førskolebarna i Skien kommune! Tone Klakegg er ansatt som prosjektleder ved Skole- og barnehageavdelingen i Skien kommune. Prosjektet er delvis finansiert gjennom statlige midler tilskuddsordningen og delvis ved kommunalt tilskudd. Klakegg er opptatt av at så mange som mulig av de minoritetspråklige foreldrene søker barnehageplass for sine barn. Det er nedsatt en tverretatlig styringsgruppe som leder prosjektet, og Tone Klakegg har med seg tre erfarne førskolelærere i et operativt minoritetsspråklig team. Foto: Tone Klakegg Tverretatlig samarbeid Det kan være litt vanskelig å nå alle med informasjon, men gjennom godt samarbeid med helsestasjon på den obligatoriske språk 4-kartleggingen er det mulig. Her får minoritetsspråklige foreldre god informasjon om hva barnehage er, sier Klakegg. Det kan være forskjellige grunner til at de ikke velger barnehage; økonomi, avstand til barnehage eller at de er hjemmeværende og vil ta vare på barna selv. Heldigvis har vi sett en positiv utvikling fra 189 barn i 2006 til 285 barn i år. En del av økningen skyldes også tilflytting. Det er litt i overkant av 50 barnehager i Skien kommune 23 er kommunale. Klakegg og skolekontoret har ansvaret for alle minoritetsspråklige barn enten de er her eller der. De som ikke har barnehageplass, kan få et pedagogisk tilbud gjennom Spesialpedagogisk tjeneneste to dager i uka språkrommet. Målet er at disse også skal sluses inn i barnehagen. I år er det ni tospråklige assistenter som har jobbet i de barnehagene som har flest minoritetsspråklige barn. Disse samles i et nettverk på skolekontoret en gang i måneden. 12 Skolelederen 3-09

13 ulering i barnehagen Foto: Tone Klakegg Holdninger Å arbeide med minoritetsspråklige barn innebærer å arbeide med holdninger. Det gjelder både i personalgruppa og blant foreldrene. Klakegg og hennes team driver med kompetanseheving og kurs og deltar på personalmøter og bistår med metodisk veiledning. Minoritetsspråklige foreldre må få vite ordentlig hva en barnehage er og her er tolketjenesten til stor nytte. Norske foreldre må dessuten bli trygge på at det ikke betyr en forringelse av deres barns språktilbud når det går mange minoritetsspråklige barn i barnehagen. Snarere tvert imot, sier Tone Klakegg, vi er veldig opptatt av språkstimulering, og det gir en økt bevissthet rundt språk og forberedende lese- og skriveopplæring. Det kommer alle barn til gode. Det er samtidig viktig å synliggjøre språk og bakgrunn til de barna som går i barnehagen. dette på ditt språk? Det er en anerkjennelse av de språklige ferdighetene barna besitter. Heng opp plakater med velkommen på alle språk som er representert, lag en bok om barnet med bilder av familien, kanskje foreldrene har bilder fra hjemlandet som kan brukes? Visuelle hjelpemidler i kommunikasjon er viktig, likeså tydelig kroppsspråk, fysisk kontakt og nærhet. Klakegg har stått i spissen for å utarbeide et hefte med ideer til bruk i barnehagene. Foreldrene er selvfølgelig en viktig ressurs. De kan delta i aktiviteter sammen med barna i barnehagen, slik at de vet hva barna gjør og kan snakke om dette på morsmålet hjemme. Flere barnehager lar foreldrene hospitere. Foto: Tone Klakegg Språkhoppet To barnehager deltar i prosjektet Språkhoppet. De samarbeider med en skole som har over 25 % minoritetsspråklige elever. Barna som skal følges opp er barn som helsesøstrene er bekymret for etter Språk 4 -kartleggingen. Barna skal følges i to år i barnehage og to år inn i skolen. Det er 13 barn som er fokusbarn som skal følges opp spesielt, men tiltakene skal gjelde hele barnegruppa og være en integrert del av det pedagogiske tilbudet. Prosjektet har tre viktige målsettinger: styrket begrepsforståelse og ordforråd, styrket fortellerevne og styrket sosialt samspill og lekekompetanse. Barn av nyankomne flyktninger Barn av nyankomne flyktninger integreres nå direkte inn i de ordinære barnehagene. Det er det minoritetsspråklige førskoleteamet som følger opp disse barnehagene spesielt i samarbeid med Introduksjonsavdelingen. For å sikre alle flyktningebarna som kommer i løpet av året barnehageplass, har vi avsatt plasser til denne gruppen barn, sier barnehagesjef Mette Kristiansen. Det går nå 17 barn av nyankomne flyktninger i barnehagene i Skien. Foreldrene blir også fulgt opp i foreldregrupper som møtes en gang i måneden ledet av teamet. n Vi har opplevd minoritetsspråklige barn i samme barnehage fra samme språkmiljø som har gått et år sammen uten å snakke sammen. Så fikk de en mor til å oversette og skrive opp ord og begreper på morsmålet. Da løsnet det! Morsmålet ble synliggjort og anerkjent, forteller Klakegg. Det er viktig at vi verdsetter og er nysgjerrige: hva heter Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Skole Barnehage Pleie og omsorg Skolelederen

14 Bedre vurderingspraksis Det er to paradigmer innenfor vurdering. Det ene er vurdering av læring der en måler kunnskap og kompetanse som målbare enheter. Det er mange som mener at elevene vil lære mer når de får vite hvor de står. Det utvikles flere og flere tester og selve testformen blir kopiert av kyndige og ukyndige, sa førstelektor Knut Roar Engh på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen. Han var tydelig skeptisk til at vurdering av læring kan forbedre læringen. Tekst og foto: Tormod Smedstad - Når vi snakker om vurdering for læring (VFL), er det et mer kognitivt og sosialt fundert læringssyn som ligger til grunn. Hovedfokus blir hvordan vurderingen kan bidra til økt læringsutbytte? Engh viste også til begrepet underveisvurdering, men siden dette også rommer karaktergiving har det ingen plass i VFL. Begrepet bedre vurderingspraksis har en dobbelt betydning. Det henspeiler på en forbedring av praksis, men det er også et prosjekt der en jobber med spørsmål om nasjonale kjennetegn for måloppnåelse. Illustrasjonsfoto Hva kan måles? Kan hyppig bruk av psykometriske tester forbedre undervisningen? (Jfr. PIRLS, PISA, nasjonale prøver ) Det finnes politiske partier som mener at mer bruk av karakterer gir økt læring og som mener at læring kan måles. Det er jo til dels riktig; man kan måle hvor mange som kan gangetabellen, sa Engh. Han ville gjerne tilføye et stort MEN. Det å måle kunnskap og kompetanse er et tvilsomt foretakende. Hvordan skal en måle vurderingsevne og forståelse? Dette er kvalitative størrelser som ikke lar seg fange inn av tall. Det er også slik at det blir det som lar seg måle som får fokus og betydning (og spalteplass ). Det som ikke lar seg måle, mister mye av sin betydning. Det står for eksempel i læreplanen at elevene skal kunne Framføre en tekst med mottakerbevissthet. Siden man ikke kan måle eller sammenlikne dette, kan slike kompetanseformer bli mindre viktige. Mange gode forsøk har blitt gjort opp gjennom tidene på å gjøre det viktige målbart, men det har bare endt opp med å gjøre det målbare viktig, sa Engh. I en prestasjonsorientert målsstruktur får skolelelederen stort påtrykk for å organisere virksomheten for å forbedre resultatet. Det kan lett oppstå en testkultur med ensidig fokus på det målbare. Knut Roar Engh er førstelektor på Høgskolen i Vestfold. Hvor gode er skolene? Etter Enghs mening kan man få den informasjonen man trenger om mobbing og trivsel og hvordan vi står faglig på det nasjonale plan ved å teste på et utvalg. Utvalgene kan varieres fra år til år. Det er nødvendig med analytisk kompetanse ved bruk av eksterne prøver som verktøy for utvikling, men det vil være bedre å kvalifisere skolene til å utvikle kompetanse i å vurdere seg selv. Skolenes selvvurdering kan for eksempel omfatte områdene pedagogisk ledelse, bruk av fellestid og forskende partnerskap med høyskoler. Skal en måle kvalitet, må en måle det med kvalitative begreper, hevdet Engh. Skolene må utvikle en kultur, verktøy og systematikk som gjør skolens personale i stand til å utvikle seg. Ny evalueringskultur OECD uttalte i 2004 at etableringen av ny evalueringskultur er antakelig den 14 Skolelederen 3-09

15 viktigste enkeltstående forandring som må gjennomføres for å heve standarden i undervisningen. Prosjektet bedre vurderingspraksis er omfattende. Det skal prøves ut alternative måter å vurdere elevene på, og læring og vurderingsarbeid skal få større fokus. Nasjonale standarder og kjennetegn på måloppnåelse skal prøves ut. Hvilke faglige krav skal stilles på de ulike oppgavene og hvilken grad av mestring har elevene oppnådd? I Stortingsmelding 16 står det at vi mangler en helhetlig kultur for vurdering. Vurderingen har fortalt elevene hva de ikke kunne istedenfor å formulere elevenes kompetanse i forhold til mål. God elevvurdering styrker elevenes forståelse av eget læringsarbeid. I Skottland har de slått fast at assessment is for learning. VFL vil gi elevene økt læringsutbytte. Implementering Hva skal så skoleledere og lærere gjøre for å implementere erfaringene fra prosjektet Bedre vurderingspraksis og kravene til forskriftene i opplæringsloven? Er vi i stand til å skape en motpol til testkulturen? Det vil i så fall bety en maktoverføring til den enkelte skole og at lærerne overfører noe av sin makt og ansvar til elevene. Det er en utfordrende prosess å få elevene til å medvirke i vurderingen. Det bryter også med lærernes lange erfaringer og vante forestillinger om lærerrolle og elevrolle. Hvis man skal legge om undervisningspraksis, må man ha stor tro på at det fører til større læringsutbytte. Man må ha ledere som motiverer. Det er viktig at timen starter med hvilke mål man har og avsluttes med en drøfting av om målene er nådd. Læringsmål skal meddeles og deles. Først når elevene vet hvor de skal, kan de finne en fornuftig måte å nå dit. En drøfting av læringssmål gir elevene forståelse og innsikt. I høringsutkastet til endringer i Opplæringsloven står det at læreren som en del av underveisvurderinga en gang hvert halvår skal gjennomføre en samtale med eleven ( ) om utviklinga i forhold til kompetansemålene i faget. Det er viktig at elevene oppøves til å forstå kvalitet og at de medvirker gjennom egenvurdering og vurdering av hverandre. De må vite om kjennetegn på måloppnåelse. Refleksjonstid Undersøkelser viser at det går 0,9 sekunder fra en lærer spør om noe til det kommer ny informasjon! Lærere må bevisstgjøre seg hvilke spørsmålstillinger som fremmer læring ikke bare slike som kontrollerer at læring har skjedd. Samarbeid og refleksjonstid er viktig for elevene, for eksempel ved at to og to drøfter spørsmålstillinger seg imellom. Mange elever faller fra og er passive blant annet fordi de er vant til å ikke å klare å svare på spørsmål. Framovermeldinger blir en viktig del av læringsarbeidet der en peker på elevenes sentrale behov. De har større behov for å vite om hva de skal gjøre nå, istedenfor en påpekning av hva de ikke har fått til. Hva er lurt basert på faglige vurderinger? Gode framovermeldinger vil utvide elevenes sone og forbedre evnen til å planlegge og effektivisere læringsarbeidet. I dette ligger det en tro på at elevene er i stand til å forbedre seg og gjøre noe med sitt eget læringsarbeid. Elevene må selvfølgelig høres; det er lite motiverende hvis læreren bare er interessert i å fortelle uten å lytte. n Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Visma Oppvekst Datasystemer for enkel og god administrasjon av Skole Barnehage Kulturskole Helsestasjon PP-tjenesten Alltid oppdatert på nettet! visma.no/oppvekst Visma Unique AS Biskop Gunnerusgt. 6 PB 774, Sentrum 0106 Oslo Tel: Faks: visma.no Skolelederen

16 På forbundssiden Hei og HÅ! NSLFs lokallag i Hå kommune har 24 medlemmer. Tekst og foto: Tormod Smedstad Vårt mål er å få over 30 medlemmer, sier rektor Jan Harald Forsmo som er leder av Norsk Skolelederforbunds lokallag i Hå kommune. Og de er på god vei; til tross for at det bare er 10 skoler og kulturskole i kommunen har de 24 medlemmer. Flere styrere i barnehagene har også meldt seg inn. Det er muligens verdensrekord når det gjelder NSLF-medlemmer i forhold til kommunestørrelse? Forsmo har med seg to av medlemmene i styret i lokallaget da vi møtes på Varhaug skule på Jæren. Det er Ragnvald Wernøe, som er lagleder på Hå kulturskole, og Eivind Galtvik som er rektor på Motland skole. Jeg meldte meg inn i Norsk Skolelederforbund fordi jeg synes det er ryddig å være i en annen organisasjon enn de jeg skal lede, forteller Wernøe. Her er det fokus på ledelse, og du kommer ikke i interessekonflikt med de du er satt til å lede. I Hå kommune har de lenge drevet forsøk med alternative ledelsesformer. Dette har blant annet resultert i at de tilsetter lagledere på skolene istedenfor inspektører eller assisterende rektorer. Laglederne har omtrent 70 % undervisningstid og resten av tida er de ansatt som ledere. De er med i skolens ledergruppe og har delegert ledelsesmyndighet over bestemte områder. De gjennomfører også medarbeidersamtaler. Dette betyr en relativ økning av de som utøver ledelsesfunksjonen. Det gir oss bedre mulighet til å utøve pedagogisk ledelse i og med at laglederne har mye av sitt virke sammen med lærere og elever. Det arrangeres kurs og intern kompetanseheving for laglederne, og det rekrutteres også rektorer fra denne gruppa, forteller Galtvik. Forsmo legger til at mange av laglederne har meldt seg inn i Norsk Skolelederforbund. Vi får tilbakemeldinger på at det er et godt og inkluderende miljø i lokallaget. Lokallaget ønsker å være konstruktive og lyttende, men samtidig si i fra hvor skoen trykker. DELTIDSSTUDIER For låsing av ramme og bakhjul SR SYKKELSTATIVER FRILUFTSLIV Del 1: Ett år, 30 studiepoeng. Avsluttende eksamen. Del 2: Bygger på del 1. Ett år - 30 sp. KROPPSØVING Del 1: Aktivitetslære, ett år - 30 sp. Del 2: Treningslære, bevegelseslære og idrett og samfunn, ett år - 30 sp. Det kan søkes ett eller begge studier. Søknadsfrist for begge studiene: Fortløpende frem til 1. mai 2009 Kvelds- og helgeundervisning tilpasset deg som allerede er i jobb eller studerer! Brosjyre og informasjon: Norges idrettshøgskole Senter for etter- og videreutdanning P.b US., 0806 Oslo. Tlf: E-post: eller SR sykkelstativer er tilpasset dagens offroadsykler med plass til brede dekk og en unik mulighet for låsing av bakhjul og ramme. Stativene har plass til 5 sykler og måler 212 cm i bredden. Spesial - bredder kan leveres på bestilling. I bunnrammen ligger betong heller som gir Ta kontakt for ytterligere informasjon stativet stabilitet og tyngde. SR sykkel stativer er produsert i kraftige stålrør med over flatebehandling som tåler vær og vind. Stativene er påmontert hvitlakkert endeskilt med sykkel emblem. Dette skiltet kan også påmonteres navn og logo til borettslag og sameier. Søren Bulls vei 29 Telefon Postboks 35 Furuset Telefax Oslo Skolelederen 3-09

17 Styret i lokallaget har en god struktur på sitt arbeid. De forteller at de har oppnådd gode resultater for sine medlemmer i de lokale forhandlingene og at de er respektert og får godt gjennomslag for sine saker. De har blant annet lansert ideen om å få til lederutdanning for kommunens rektorer. Nå tar 9 av 10 rektorer master i Kunnskap og innovasjonsledelse. Dette tilbys i et samarbeid mellom Copenhagen Business School og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Lokal-laget berømmer kommunen for offensiv satsing på lederutdanning. Hå er en tre-nivå kommune der etatsnivå for skole har god kompetanse. Det er utviklet et godt nettverk mellom skolelederne og de møtes med kommunalsjef omtrent en gang i måneden. Styret i NSLF Hå lokallag forbereder årsmøtet. Fra v. rektor på Motland skule, Eivind Galtvik, rektor på Varhaug skule og leder av lokallaget, Jan Harald Forsmo og lagleder i Hå Kulturskule Ragnvald Wernøe. Det siste styremedlemmet er Leif Obrestad som er rektor på Nærbø ungdomsskule. Tilfeldigvis skal de ha årsmøte samme dagen som vi er på besøk. Der er det faktisk påmeldt 16 deltakere! Master i skoleledelse 120 studiepoeng Etter- og videreutdanning i skoleledelse 30 studiepoeng Nettbaserte studium med samlinger. Søknadsfrist: 15. mai Oppstart høsten NTNU VIDERE Telefon / E-post: CICERO ev Studiet tilbys i samarbeid med Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Volda og Universitetet i Tromsø Skolelederen

18 Personalledelse Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere skolelederens utfordring 350 skoleledere var samlet til konferansen Ledelse og kvalitet i skolen i første halvdel av februar på Stjørdal. Konferansen ble arrangert av NTNU i samarbeid med ledelsesnettverket på høgskolene i Tromsø, Bodø, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Volda. Tekst og foto: Tormod Smedstad Det er økt interesse for forskning på lærere og forskning knytta til trivsel, sa professor Einar M. Skaalvik. Det er viktig for ledere å vite hva som motiverer og hva som er belastende. Likeså er det en fordel å vite noe om sammenhengen mellom mestringsforventning og utbrenthet. Professor Einar M. Skaalvik har vært med på å gjennomføre to undersøkelser rundt disse spørsmålene. Den ene var en kvalitativ intervju-undersøkelse blant 36 lærere i Trondheim kommune, den andre en spørreskjemaundersøkelse med over 2000 lærere. Det å ha omtanke for lærere og lærernes situasjon er også å ha omtanke for elevene. Lærerne er skolens viktigste ressurs og må være på sitt beste, sa Skaalvik. Det er uten tvil slik at det å se læring og framgang hos elevene er stimulerende. Det vitner mange av svarene i undersøkelsen om. Det er imidlertid også mange utsagn om jobbrelatert stress og utbrenthet. Trivsel Trivsel er et kjent begrep, men det er vanskelig å få et godt mål på det i forskningen. I nevnte undersøkelse stilte Skaalvik m.fl. spørsmål om hvor tilfredse lærerne var ved 23 ulike forhold. Svarskalaen var fra 1 8. Det som pekte seg ut som aller minst tilfredsstillende, med en skår på rundt 3, var tida en hadde til rådighet. Lærerne var mest fornøyd med de relasjonelle forholdene. Her var skåren 6,5. Det er bare 3 % som svarer at de ikke trives så godt, men til tross for dette sier 1 av 3 at de ofte tenker på å slutte som lærer. Videre er halvparten av lærerne over 56 år i tvil om de ville ha valgt å bli lærere i dag hvis de fikk velge om igjen. Mestringsforventning Det paradoksale i at mange uttrykker at de trives, men likevel ofte tenker på å slutte kan ha noe med mestringsforventning å gjøre. Hvor godt du er i stand til å mestre bestemte oppgaver under bestemte vilkår? Det er viktig å skille mellom kompetanse og mestringsforventning. Kompetansen er relativt stabil, det handler om hva du kan og er flink til. Mestring dreier seg om hva du vil greie under bestemte forhold. Du kan være flink til å tenne bål i skogen, men hvis det er om å gjøre å tenne det raskest, kan det endre mestringen. Det endrer også kriteriene for mestring dersom målsettingen ved skolen er at elevene skal gjør det bedre enn andre elever ved andre skoler. Det er klart at dersom en har lave forventninger om mestring, vil man oppleve situasjonen som mer truende. Det er lett 18 Skolelederen 3-09

19 å se problem der andre ser utfordringer, og behovet for selvbeskyttelse vil regulere atferden. Lærere tenderer til å unngå aktiviteter de tror de ikke vil lykkes med. Har du lave mestringsforventninger, setter du deg lavere mål og du yter mer motstand mot endring og utvikling. Lærere i denne kategorien henviser oftere elever til spesialundervisning og får faktisk mindre motiverte elever. Hva påvirker? To ting kan føre til bedre mestring. Det ene er at du har erfaring med mestring i tilsvarende situasjoner. Det andre er observasjon av andre du ellers kan sammenlikne deg med, som får til ting. Det er også avgjørende hvordan vi fortolker at det går godt eller ikke godt. Det er selvsagt uheldig hvis du mislykkes og tror det skyldes noe stabilt ved deg selv, for eksempel manglende evner. Utbrenthet Utbrenthet er et syndrom med 3 dimensjoner; emosjonell og fysisk utmattelse og redusert følelse av ytelse. En følge er reduksjon i evnen til å involvere seg i elevene depersonalisering og kynisme. Det å være sliten er selvsagt ikke å være utbrent, men det kan være en advarsel. Utbrenthet utvikles gradvis, og det er en kjede av reaksjoner. Det blir stressreaksjoner når det blir ubalanse mellom krav som stilles og evnen til å innfri krav. I det neste stadiet fører spenning og utmattelse og tap av krefter til hodepine, søvnløshet og dårlig konsentrasjon. Resultatet er klare atferdsendringer. Alle lærere opplever en viss grad av stress i sitt arbeid, og mange takler det positivt. Det viktigste kriteriet for å takle det positivt er at man får sosial og emosjonell støtte fra flere hold. Det virker som en buffer. Det kan også takles gjennom omorganisering av arbeidssituasjonen. Utvikling i retning av utbrenthet er systematisk knytta til høyt arbeidspress og mangel på kontroll. Man er ikke siker på hva som kommer til å skje og følelsen av å mangle anerkjennelse er framtredende. Man kommer inn i en ond sirkel av kommunikasjonsproblemer og verdikonflikter. Mestringsforventning har betydning for utbrenthet. Utbrenthet svekker mestringsforventning og fører til lav trivsel. Det er gjensidige sammenhenger. Denne prosessen påvirkes av skolekonteksten/ arbeidsmiljøet, men også av personlige faktorer og den enkeltes livssituasjonen. Belastninger Hva peker respondentene på når de får åpne spørsmål om utfordringer og belastninger? Intervjuene viser at suksessfaktorer er mestring, bekreftelse som forsterker følelsen av å lykkes, sosial støtte (i forbindelse med det som er tungt og vanskelig), tillit og utfordringer. Det å få utfordrende oppgaver er en bekreftelse på at du har tillit og mestrer. Det kan imidlertid være en vanskelig balansegang for en leder; mestrer ikke vedkommende oppgaven, kan situasjonen bli motsatt. Det som oppgis som mest belastende er først og fremst tidspresset. Dagene er hektiske, og det er liten tid til og roe ned. Møter som er dårlig organisert og økende krav til dokumentasjon oppgis også som belastende likeså at det kommer stadig nye prosjekter og utviklingsarbeid på dagsorden. Andre ting er samarbeid som ikke fungerer og at kontakten med foreldre har blitt mer krevende. Summen skaper et betydelig tidspress. Internasjonal forskning viser også tendens til et økende tidspress. Autonomi er avgjørende for trivsel, spesielt for folk med høy utdanning. Autonomi er nødvendig når en skal ta mange valg. Men autonomien må utøves innenfor klare opptrukne rammer som gir både handlingsrom og trygghet. Det er viktig at grensene for handlingsrommet er kjent og bevisstgjort. Internasjonal forskning viser at lærernes autonomi er i ferd med å snevres inn. I den undersøkelsen Mikrodaisy er autorisert SMART Board forhandler. Vi tilbyr alle aktuelle modeller og tilleggsutstyr til gunstige priser. I tillegg tilbyr vi kurs i å utnytte alle de pedagogiske mulighetene med SMART Board. som her er referert svarer over 80 % at de har stor frihet i valg av arbeidsformer og metoder. 13 % indikerer at autonomien er for svak. De som gir best vurdering av skolens ledelse er også de som føler at de har økt autonomi. Støtte På spørsmål om ledelsen er flink til å gi ros og oppmuntring, svarer 43 % at det stemmer godt. Mange mener at de har en støttende ledelse og har et gjensidig tillitsforhold hvor de kan få råd og veiledning, men det er likevel (for) mange som mener at situasjonen kunne ha vært bedre. En kollektiv skolekultur, hvor det er en felles oppfatning av hvilken retning skolen skal utvikle seg, er også en støttende faktor. Omtrent 64 % bekrefter at det er slik, men det er altså et stykke igjen til 100 Skaalvik pekte på at det er behov for en grenseoppgang mellom hva som er kollektive beslutninger og hva som skal være overlatt til den enkelte. Det kan være et stort problem dersom dette ikke er trukket opp. n Kartverksveien Hønefoss Telefon Vi leverer et bredt utvalg programvare som egner seg meget godt for visning på SMART Board, blant annet en rekke gode programmer innen realfag. Skolelederen

20 Skolen en organisasjon Hva utdanner vi for? Det er alltid et framtidsspørsmål. Det at det alltid skal fortsette å være som nå, er det minst sannsynlige av alle scenarier. Tekst og foto: Tormod Smedstad Siv Their er arbeidslivsforsker ved Universitetet i Helsingfors. At hun er en internasjonalt ettertraktet foreleser, var lett å forstå. Hun ruvet kanskje ikke i landskapet, men jamen gjorde hun det i kraft av sin kunnskap, engasjerte formidling og humoristiske snert. Og hun har selvfølgelig rett i sin påpekning om at en organisasjon som står stille og satser på at framtida blir som nåtida; den har satset på gal hest. Hun holdt foredrag på Ringer i vann-konferansen i Oslo. Tre revolusjoner Hva er så signalene i tiden? Hva kan vi se i dag? Det er selvfølgelig litt ulikt etter hvor vi bor. En ting er sikkert: forandring og læring er honnørord for framtida. Forskeren Basile har sett for seg tre ulike revolusjoner: det er den teknologiske, den sosio-økonomiske og den etiske. Disse kan eksemplifiseres ved at 1 robot kan erstatte 8 menneskers jobb, foreldre flytter dit hvor skolene er gode og vi må dele mer. Vesten har aldri gitt noe uten å få noe igjen fra den 3. verden. Den etiske revolusjon innebærer at vi må finne mer glede i mindre i det som ikke koster noe. Natur, læring, kamerater. Dette må vi forberede de unge for. Kanskje vil det være nødvendig å skifte fokus fra individuelt konsumsjonsbehov til mer kollektivt prestasjonsbehov; for å stige opp, må vi gjøre noe sammen, må produsere mer kunnskap og hjelpe hverandre med det vi har lært. Da utvikler vi ny kunnskap. Kompetanse Kompetanse er et mangedimensjonelt begrep. I industrialiseringens framvekst var det nødvendig med fragmenterte kunnskaper. Produksjonsprosessen var delt i mange deler, og man valgte det området en skulle gå inn i. Nå endrer arbeidet seg hele tida; en bilmekaniker må for eksempel kunne følge med på datautviklingen. Det er økende krav til mer utdanning og en mer mangfoldig kompetanse. Vi får da også stadig flere akademikere. Det er likevel viktig også å legge vekt på de uformelle dimensjonene ved kompetansen. Dette er dimensjoner som må stimuleres og som vi ikke så lett kan lære andre mennesker. En viktig kompetanse er å kunne lede seg selv og sitt arbeide. Det å utvikle evnen til planlegging hos dagens unge er viktig. Denne utvikles gjennom at de får delta i planleggingsarbeidet innenfor klare rammer. Informasjons- og kommunikasjonskompetanse er viktige elementer i den uformelle kompetansen. Det å lære seg å bruke språk og ord som de andre forstår. Skal en stimulere denne kompetansen, er det viktig at de unge får stå fram og prate og informere og at det ikke bare er læreren som prater. Å være bra ikke tilstrekkelig; en må bli bedre og smartere. Det finnes knapt et yrke hvor en ikke må kommunisere. Kommunikasjon er en toveis-prosess. Evnen til å lytte er et vanskelig ledd i denne prosessen; Hva sier menneskene egentlig? Det blir viktig å bevisstgjøre seg på ord, stemmebruk og kroppsspråkets betydning i kommunikasjonen. Samarbeid og respekt er andre kompetanser. Samt det å løse abstrakte teoretiske problem, og det henger ikke nødvendigvis sammen med akademisk utdanning og stillinger. Det kan like gjerne være i betongindustrien. Forandring Vi er forskjellige når det gjelder å akseptere forandring. Et forskningsinstitutt i Stockholm ville finne ut om alderen hadde noen betydning i denne sammenheng? Det hadde den. De som var fra var lett å få med på forandring, mens de som var fra var den minst endringsvillige aldersgruppa. Faktisk mindre enn de som var fra Det har noe med livssituasjonen å gjøre det er så mye på gang i livet i alderen Det er sagt at det er ikke penger vi mangler; nei, det vi mangler er gode ideer. Det er kanskje slik at ut av tusen ideer, kommer det kanskje bare en som vi kan bygge videre på? Likevel er jo det et godt resultat? Det er viktig at alle i en organisasjon også i en skoleorganisasjon kan være med på å klekke ut ideer. Vi lærer konstant i alle aldre og vi må stimulere fram gleden i læringen. Som leder må du vite at du kommer alltid til å få det du har fått, så lenge du gjør det samme med de samme menneskene. Løft fram så mange gode forbilder dere kan, sa Siv Their. Vi havner altfor ofte i en diskusjon om de ytre rammer Illustrasjonsfoto. 20 Skolelederen 3-09

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere Einar M. Skaalvik NTNU 1 Alt i alt, hvordan trives du som lærer? Ikke i det hele tatt 0 % Ikke så godt 3 % Bra 20 %

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar Stjørdal 11.2.2009. Copyright Roar Engh HVE 1 Motstridende paradigmer Vurdering av læring Vurdering for læring Copyright Roar Engh HVE 2 Hyppig bruk av tester

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE s deltakelse i EU-prosjektet, skoler i Sandnes og Helsingborg, Sverige. 2012 2014 Prosjektets hovedmål: Øke elevenes læringsutbytte. Ett av prosjektets

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10. Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider

Detaljer

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret Årsmelding for Selvik skole Skoleåret 2016-17 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Strategisk plan Garnes skule

Strategisk plan Garnes skule Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis Den gode lærerpraksis Rektors ansvar God skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen (utd.dir. 2007) Ja, det er vårt ansvar, men det ser ikke ut som alle rektorer er enige i

Detaljer

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse Ledelse i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag Tid for ledelse A - Innledning Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har høy bevissthet og stort fokus på ledelse. Gjennom de siste årene har vi jobbet med å

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Krav fra oppvekstsektoren. Trondheimsmanifestet 2011

Krav fra oppvekstsektoren. Trondheimsmanifestet 2011 Krav fra oppvekstsektoren Trondheimsmanifestet 2011 Vil ditt parti arbeide for å øke lærertettheten i ordinær undervisning slik at intensjonen i Soria Moria 2- erklæringen oppfylles? Soria-Moria II anslår

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Gjøvik kommune Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Hamar 15-03-2016 Alle elever har en god hensikt med det de gjør, eller? Alle elever ønsker å lære,

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Ungdomstrinn i Utvikling

Ungdomstrinn i Utvikling Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Foto: Carl-Erik Eriksson

Foto: Carl-Erik Eriksson Folkevalgtopplæring på Røros, oktober 2011 Presentasjon v/ Jorid Midtlyng, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning Danning og læring i et mangfoldig fellesskap Foto: Carl-Erik Eriksson tenk hvor mye

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Opplæringslovens 8.2 sier at -.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Barnets navn:. Barnehage:.

Barnets navn:. Barnehage:. Del II: PEDAGOGISK RAPPORT Barnehageversjon Forklaring til punktene begynner på side 3 Side 1 av 5. 1. Bakgrunnsinformasjon: Barnets barnehagehistorie: Problembeskrivelse/ henvisningsgrunn: Forhold av

Detaljer

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer