Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, eventuell endring

Transkript

1 Arkivsak-dk. 14/ Saksbehandler Trygve Rgnstad Saksgang Kmmunestyret Møtedat Frskrift m åpen brenning g brenning av avfall i småvner, eventuell endring Rådmannens innstilling: 1. Gran kmmunestyret vedtar i henhld til frvaltningslvens 37 å legge følgende frslag til endring av lkal frskrift m åpen brenning g brenning av avfall i småvner, ut til ffentlig ettersyn: Ny rdlyd i frskriftens 5 f: Halmbrenning i jrdbruket ved vårnn g brenning av rydningsvirke fra åkerkanter g beiter i jrdbruket begrenset til mandag til fredag i periden fra 1.april til 15. mai. All brenning skal fregå i tidsrmmet Det skal ikke brennes på ffentlige fridager. Halmbrenning skal kun skje dersm det anses frsvarlig ift. 1 g etter en knkret vurdering av bebyggelse g nivå av menneskelig aktivitet i mrådet, av mrådets tpgrafi, værfrhld g halmens/rydningsvirkets tørrhetsgrad. Følgende spesielle vilkår gjelder: Halmbrenning skal begrenses til et minimum Nødvendige sikringstiltak skal freligge Halmen skal være spredt utver jrdet. Oppsamlet halm regnes sm prduksjnsavfall, det samme gjelder ppsamlet rydningsvirke. 2. Tidsbestemmelsene i gjeldende frskrifts 5 f m halmbrenning frlenges til g med Saksdkumenter Lkal frskrift m åpen brenning g brenning av avfall i småvner, fastsatt 2008 Brev fra Brandbu g Gran bndelag, datert Vedlagt Oppsummering Brandbu g Gran bndelag ber m at kmmunens frskrift fr åpen brenning g brenning av avfall i småvner, endres slik at brenning av halm frtsatt blir tillatt innenfr gitte tidsrm. Saken mhandler spørsmålet m prsess med endring skal igangsettes eller ikke g eventuelt ffentlig ettersyn av frslag til endring. Saksutredning 1

2 Bakgrunn fr saken Frbrenning av avfall sm medfører frurensning er frbudt etter frurensningslvens 7 med mindre det freligger tillatelse etter frurensningslven eller frurensningen anses sm «vanlig» etter frurensningslvens 8. Særskilt frskrift kan gis etter 9. Etter frurensningslvens 8 er det unntak fr vanlig frurensning fra jrdbruk. Gran kmmune har vedtatt en frskrift med hjemmel i frurensningslvens 9 med virkning fra , hvr bl.a. brenning av halm mfattes. I henhld til frskriften har det sm en vergangsperide fram til g med 2013, vært tillatt å brenne halm i jrdbruket ved vårnn fra mandag til fredag i periden 1. april til 15. mai, mellm kl. 09:00 g 20:00. Fra er dette ikke lenger tillatt. Bndelagene i Brandbu g Gran har bedt m at det permanent åpnes fr halmbrenning innenfr det gitte tidsrm. Frskriften ble første gang vedtatt i 2003 med en tilsvarende vergangsperide på 5 år. Ved ny behandling i 2008 ble vergangsperiden utvidet med 5 nye år. Straff fr vertredelse kan gis sm tvangsmulkt til staten i henhld til frurensningslvens 73. Kmmunen har i henhld til delegeringsbrev datert 19. juni 2001 myndighet til å fastsette gebyret. Hensikten med denne saken er å få en avklaring på m frskriften skal endres når det gjelder brenning av halm i frbindelse med vårnn. I frbindelse med innføring av frskriften i 2002, var det str enighet m de fleste punktene i frskriften. Imidlertid var det klare uenigheter m hvr vidt halmbrenning skulle tillates eller ikke. Fra landbrukets side ble det påpekt nytten av halmbrenning, mens det fra Landsfreningen fr hjerte- g lungesyke ble påpekt de uheldige følgene i frhld til luftveissykdmmer, lungesykdmmer, astma g allergi. Halmbrenning ble etter debatt, tillatt i en vergangsperide på 5 år. Periden ble frlenget med 5 nye år fra Med bakgrunn i bndelagenes henvendelse tas det pp til vurdering m hvrdan kmmunen skal stille seg til halmbrenning i tiden framver. I kmmuner sm ikke har vedtatt lkal frskrift etter frurensningslvens 9, kan halmbrenning bli vurdert sm vanlig frurensning fra jrdbruk i henhld til 8 g dermed være tillatt. Av våre nabkmmuner har følgende vedtatt frskrift. Vestre Tten: Unntak fra frbud mt halmbrenning fra 15. april til 31. mai, hverdager på dagtid fram til kl. 18:00. Østre Tten: Unntak fra frbud mt halmbrenning fra 15. mars til 31. mai, hverdager på dagtid fram til kl. 19:00. Det skal være åpen jrd rundt jrdstykket sm skal brennes. Nannestad: Unntak fr halmbrenning når det ikke er til sjenanse fr flk sm br eller ferdes i mrådet. Knsekvenser Lver g frskrifter Frurensningslven g kmmunal frskrift m åpen brenning g brenning av avfall i småvner. 2

3 Frskrift m brannfrebyggende tiltak g ettersyn 8-2 frbyr bruk av ild utendørs sm representerer en brannfare under slike frhld eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjrt ild må ikke frlates før den er fullstendig slkt. Eksisterende planer Kmmunedelplan fr energi- g klima påpeker at ved pløying g annen jrdbearbeiding mdannes humusen i jrda så klimagasser blir frigjrt. Landbruket står fr en betydelig del av klimagassutslippene i Gran kmmune, ca. 32 %. Utslipp fra landbruket pr. innbygger er høyere i Gran enn i de andre Hadelandskmmunene g landssnittet, men lavere enn snittet i Oppland. Gjeldende vedtak Kmmunal frskrift m åpen brenning g brenning av avfall i småvner, sist vedtatt , kmmunestyresak 139/08. Øknmi Ingen Bemanning Ingen Uttalelse fra andre utvalg Ungdmsrådet Eldrerådet Rådet fr funksjnshemmede Andre råd eller utvalg /Nei Nei Nei Vurdering/alternative løsninger Landbrukskntret fr Hadeland har kmmet med følgende innspill: Halmen er en ressurs sm bør benyttes bedre enn å bli brent på jrdet. Den bør enten tilbakeføres til jrda sm jrdfrbedringsmiddel, benyttes sm fôr/strø til husdyra eller sm energikilde i bibrenselsanlegg. I 2013 ble det prdusert krn g ljevekster på ca da. Av dette lå daa i stubb. De øvrige arealene er bearbeidet høsten Halmen fra arealene i stubb, er fr en str del fjernet g brukt til fôr, strø eller energikilde. Frbruket til strø g energi har økt i siste 5-års peride, sm følge av flere husdyr på talle g flere gardsvarmeanlegg. En har ikke eksakte tall fr frbruket av halm til strø g fôr, men i periden er antall ammekuer økt med 47 % g antall øvrige strfe økt med 33 %. Dette gir et bilde på økningen i frbruk av halm i periden, da de fleste ammekubesetninger nå går på talle. Det freligger ingen planer fr større sentralt varmeanlegg, basert på halm. Dagens behv fr halm til strø, fôr g energi tar ikke brt all halm sm prduseres, slik at ne halm blir igjen på jrdet. Vanskelige høstefrhld kan gså gjøre sitt til at halm sm var tenkt fjernet, blir vervintrende i ranker på jrdet. Halm på jrdet ved vårnnstart, skaper utfrdringer i frhld til ønsket m økt bruk av redusert jrdarbeiding. 3

4 Å tilbakeføre halmen til jrda betyr frtsatt at slike arealer i str grad pløyes. Dette er arbeidskrevende g svært resurskrevende i frm av energi til selve pløyinga g etterarbeid fr å gjøre arealene klare til såing. Det finnes teknisk utstyr på markedet sm blander halm inn i jrda på en tilfredsstillende måte, uten pløying. Slikt utstyr er kstbart i anskaffelse g gir strt behv fr trekkkraft. Fr å redusere faren fr partikkelavrenning til vann g vassdrag, er det ønskelig med så lite pløying sm mulig m høsten. Det er ønskelig at en så str del sm mulig av krnarealene ligger i stubb gjennm vinteren, da dette reduserer faren fr avrenning. Stre halmmengder igjen på jrdet, skaper økt smittepress i frbindelse med nen krnsykdmmer. Dette vil kunne medføre økt bruk av kjemisk midler til sppbekjempelse. Brenning av halm reduserer smittepresset betydelig. Jrdbruket er stimulert til å drive med redusert jrdarbeiding, både fr å redusere faren fr ersjn g redusere ressursbruken. Redusert jrdarbeiding er fte synnymt med redusert bruk av plg, men gjelder gså antall harvinger.l. Pløying er ressurskrevende både med hensyn på tidsfrbruk g frbruk av drivstff. Nen ønsker å så direkte i stubbåker uten nen frm fr frutgående jrdarbeiding. Med nyere såmaskiner er dette mulig. Ved bruk av de fleste eldre såmaskinene bør halmen fjernes før såing. Gjennm tiltak ver jrdbruksppgjøret stimulerer staten til redusert jrdarbeiding. Det er tilskuddsrdninger fr arealer sm ikke jrdarbeides. På slike arealer kan halmen fjernes, men ikke brennes m høsten. Sm andre næringer, er jrdbruket satt under press fr å ppretthlde prduksjnen med mindre ressursbruk. Fr krnprdusentene er redusert jrdarbeiding et vesentlig bidrag til redusert ressursbruk. Kmmuneverlegen har kmmet med følgende innspill: Mulige akutte helseeffekter: Ved halmbrenning kan det slippes ut svevestøv, karbnmnksid g mange rganiske frbindelser sm bidrar til lkal frurensning. Røyken kan irritere slimhinner i øyne g luftveier, g astmatikere er spesielt utsatt. Halmbrenning bør ikke skje fr nær bebyggelse. Flere såkalte PAH-kmpnenter (plycykliske armatiske hydrkarbner) er kreftfremkallende, men risiken er helt neglisjerbar, siden det her er snakk m krtidsekspnering, g det er den samlede PAH-ekspneringen ver mange år sm er avgjørende fr kreftutvikling. Halmbrenning sm kilde til lkal frurensning: Avhengig av hvr tørr halmen er, av lkal tpgrafi g av værfrhld, vil frbrenningen være mer eller mindre fullstendig. Fuktigere halm g tung, stillestående luft gir lavere frbrenningstemperatur, g dermed dannes vesentlig mer rganiske frbindelser enn ved høye temperaturer. Røyk fra halmbrenning under ugunstige værfrhld spres fte på bakkenivå, synker ned i dalsøkk g kan, avhengig av mfang, tpgrafi g vindfrhld, gi betydelige bidrag til frurensningen i nærmiljøet. Ekspnering fr høye knsentrasjner av partikler, g spesielt frbrenningspartikler, kan ha stre helseeffekter. Synspunkter fra Flkehelseinstituttet: Spørsmålet m helseeffekter av halmbrenning har vært frelagt Flkehelseinstituttets Miljørettet Helseverngruppe, sm svarer: «Kmmunale frskrifter tlkes i utgangspunktet av kmmunen g av de sm er pålagt plikter g gitt rettigheter etter frskriften. Så vidt jeg skjønner diskusjnen i teammøtet i dag, er vårt råd til kmmunen å være varsm med å gi dispensasjn fr halmbrenning i jrdbruket, gså i enkelttilfeller. Jf. hensynet til astmatikere g allergikere mv. Det ble imidlertid gså nevnt at frhldene i det enkelte 4

5 tilfelle vil kunne være slike at dispensasjn bør kunne gis, jf. en lkal g knkret vurdering av frhldsmessighet. Relevante mmenter i en slik vurdering vil kunne være bebyggelse g nivå av menneskelig aktivitet i mrådet, mfang, varighet g hyppighet av halmbrenningen, alternativer til halmbrenning mv.» Vurdering g tilråding: Dispensasjnsadgangen i gjeldende frskrifts 5f er svært generell, den er kun avgrenset i tid. Det står ingenting m aktsmhetsplikt i frhld til vurdering av f.eks. mrådets tpgrafi, værfrhld g halmens tørrhetsgrad, selv m de generelle bestemmelser i brannvernlven g brannfrebyggingsfrskriften gjelder. Oppsummert vil altså halmbrenning fra et helsemessig ståsted under ugunstige frhld være uheldig g bør derfr ikke frekmme fr nær bebyggelse. Det må gså tas spesielle hensyn dersm brenning skjer i nærheten av skler, barnehager, helseinstitusjner g idrettsanlegg. Halmbrenning bør likevel kunne skje etter en egenvurdering av mrådets tpgrafi, værfrhld g brennbjektets tørrhetsgrad. Kmmuneverlegen ber m at det, dersm det skal gis varig unntak fra frbudet mt halmbrenning slik bndelagene ønsker, knyttes enkelte vilkår til unntaket i tillegg til tidsavgrensningen i tid på året g på døgnet. Det freslås gså å vurdere en endring av tidspunkt på døgnet hvr det er anledning til å brenne, Punkt 5 f kan f.eks. lyde slik: Følgende brenning skal likevel være tillatt: «Halmbrenning i jrdbruket ved vårnn g brenning av rydningsvirke fra åkerkanter g beiter i jrdbruket begrenset til mandag til fredag i periden fra 1.april til 15. mai. All brenning skal fregå i tidsrmmet Det skal ikke brennes på ffentlige fridager. Halmbrenning skal kun skje dersm det anses frsvarlig ift. 1 g etter en knkret vurdering av bebyggelse g nivå av menneskelig aktivitet i mrådet, av mrådets tpgrafi, værfrhld g halmens/rydningsvirkets tørrhetsgrad». Følgende spesielle vilkår gjelder: Halmbrenning skal begrenses til et minimum Nødvendige sikringstiltak skal freligge Halmen skal være spredt utver jrdet. Oppsamlet halm regnes sm prduksjnsavfall, det samme gjelder ppsamlet rydningsvirke. Frhldet til kmmunens klima- g energiplan. Kmmunens hvedmål er å redusere klimagassutslippene (punkt 7.3). Fr jrdbruket er det satt følgende mål i punkt 7.6 nr. 16: Redusere klimagassutslippet fra jrdbruket ved kunnskapsfrmidling g hldningsskapende arbeid. Strategi innen dette mrådet er bl.a. nr. 16.4: Målrette virkemiddelbruken fr å ppnå redusert jrdarbeiding høst g vår. Strtingsmelding nr. 39 ( ) Klimautfrdringene landbruket en del av løsningen, viser at halmbrenning står fr ca. 0,1 % av CO 2 -ekvivalentene sm slippes ut fra jrdbruket. De stre utslippene er knyttet til husdyr g gjødselhåndtering (metan CH 4 ), g direkte utslipp fra jrdbruksjrd (lystgass N 2 O). 5

6 Lystgass er en svært sterk drivhusgass g bidrar 310 gangen mer enn CO 2. Lystgass frigjøres fra jrd bl.a. i frbindelse med jrdbearbeiding. Det påpekes at beregningen av lystgassutslippene er svært usikre. Klima- g energiplanens strategi m å redusere jrdbearbeidingen er derfr viktig. På grunn av usikkerheten rundt beregningen kan det ikke fastslås m halmbrenning fr å minske jrdbearbeiding, er gunstig eller ikke fr det ttale utslippet av klimagasser. Halmbrenningens andel at klimagassutslippet er imidlertid så liten at det ikke kan utelukkes at redusert jrdbearbeiding sm følge av halmbrenning, kan være psitivt med tanke på redusert klimagassutslipp. Eventuell endring av frskriften: Før man tar endelig stilling til m frskriften skal endres, må frslag til endring legges ut til ffentlig ettersyn slik at berørte rganisasjner g interessegrupper får anledning til å uttale seg. Det legges pp til at Rådet fr funksjnshemmede g Eldrerådet får spørsmålet til behandling. I denne saken er det 2 hvedmuligheter: 1. Frskriften behldes uendret. Det innebærer at halmbrenning i frbindelse med vårnn blir frbudt. 2. Frslag til endret rdlyd i frskriftens 5 f legges ut til ffentlig ettersyn. Dersm det er plitisk ønske m pkt. 1 avsluttes saken uten videre behandling utver en tilbakemelding til bndelagene. Dersm pkt. 2 velges legges kmmunelegens frslag til ny 5 f (uthevet venfr) ut til ffentlig ettersyn. I høringsbrevet bes det m synspunkter på endringen g spesielt på hvilke tidsperide brenning eventuelt kan tillates. Det er utvilsmt både frdeler g ulemper med å endre frskriften. Fr å få et best mulig beslutningsgrunnlag før endelig vedtak, anbefaler rådmannen at mulighet 2 velges. Det gir alle anledning til å uttale seg. Valg av den løsningen innebærer ikke at frskriften må endres i frbindelse med sluttbehandlingen, men den åpner fr det. Prsessen med endring av frskrifter følger frvaltningslven g det er ikke mulig å sluttbehandle en eventuell endring før årets vårnn. Det freslås derfr et punkt 2 i vedtaket sm tillater halmbrenning i frbindelse med vårnn i 2014, innenfr tilsvarende tidsperide sm tidligere. Kmmunikasjns- g infrmasjnstiltak Utfallet av behandlingen meddeles berørte parter avhengig av vedtak. Dat: 5. mars 2014 Gdkjent av rådmannen 6