Høring - valgfag og tid til elevrådsrelatert arbeid

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Per Arne Sæther Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og forskning Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Høring - valgfag og tid til elevrådsrelatert arbeid Generelt I sin uttalelse om Meld. St. 22 ( ) om ungdomstrinnet til Stortingets kirke, utdannings- og forskningskomité har Utdanningsforbundet sluttet seg til hovedretningen i meldinga. Vi støtter målet om mer praktisk tilnærming i alle fag og de sentrale utdanningspolitiske prinsippene som er framhevet. Utdanningsforbundet mener at manglende ressurser til nødvendige spesialrom, utstyr, læremidler og ekskursjoner vil gjøre det svært vanskelig å oppnå målet om mer praktisk tilnærming i alle fag. Ikke minst vil utstyr mv. være avgjørende for at en skal kunne gjennomføre undervisning med kvalitet i valgfagene. Utdanningsforbundet er positiv til valgfag som et virkemiddel for å gjøre opplæringa på ungdomstrinnet mer praktisk. Den foreslåtte valgfagsordninga er imidlertid betydelig underfinansiert. For at en innføring av valgfag skal bli vellykket, er det helt nødvendig at valgfagsordninga er fullfinansiert slik at elevene kan tilbys reelle valg og et attraktivt valgfagstilbud på alle skoler. Finansieringsopplegget må gjøre kommunene i stand til å tilby elevene valg mellom så mange av læreplanene at valgfagstilbudet blir reelt. Uten statlige midler til utstyr, en fullfinansiert valgfagsordning, som sikrer et bredt valgfagstilbud med kvalitet, og tidsressurs til lærerne og skolelederne til implementering av reformen, blir det ikke valgfag på ungdomstrinnet. En omdisponering av timer kan føre til at fag som har liten timeressurs i forhold til kompetansemålene i faget, blir enda mer krevende for lærere og elever, dersom det ikke tas noe ut av læreplanen. En reduksjon i timetallet i de andre fagene bygger ikke opp under målsettingen om et mer praktisk ungdomstrinn. Det kan svekke muligheten til å arbeide praktisk med fagene på grunn av økt tidspress. Det ideelle er derfor å utvide minstetimetallet tilsvarende hele det valgfagstimetallet en vil gi tilbud om, dvs. en økning på gjennomsnittlig 1,5 timer à 60 minutter per uke. Utdanningsforbundet mener at omdisponering av timer vil føre til en uheldig reduksjon i timetallet i fag som samfunnsfag, naturfag og de praktisk-estetiske fagene. Når det ikke er politisk flertall for å utvide minstetimetallet, kan Utdanningsforbundet akseptere at elevrådsarbeid blir fjernet, siden forskning viser at faget ikke fungerer etter hensikten. Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf Org.nr OSLO 0182 OSLO Faks Bankkonto

2 2 Forutsetningen må være at elevmedvirkning og demokratiforståelse skal ivaretas i andre fag og ved forskriftsfesting av elevenes mulighet til å arbeide med elevrådsrelaterte saker, samt utvikling av veiledningsmateriell. Samfunnsfaget vil kunne få færre timer samtidig som faget bør overta kompetansemål fra faget elevrådsarbeid og få et hovedansvar for temaet elevmedvirkning. Utdanningsforbundet mener at timetallet i samfunnsfag ikke må reduseres. Læreplanene Utdanningsforbundet mener at læreplanutkastene trenger en del justeringer for å bli et godt grunnlag for å gjennomføre opplæringen. Læreplanutkastene må gjennomgås med tanke på at klima- og miljøperspektivet ivareta i læreplanene der det er naturlig. Kompetansemålene viser i ulik grad hvilken kompetanse elevene kan nå. Vi mener mange av planene har for ambisiøse kompetansemål og at fagene derfor lett kan bli for teoretiske eller omfanget i faget blir for stort i forhold til timetallet. Det er nødvendig med en nøye gjennomgang av kompetansemålene med sikte på å tilpasse ambisjonsnivået til timetallet og oppnå et realistisk faglig nivå. En grunn til at læreplanene kan bli for teoretiske kan være at svært mange kompetansemål har et metaperspektiv med verb som «reflektere» og «vurdere». Den nødvendige kunnskapen som må ligge til grunn for slik refleksjon, bidrar til å gjøre fagene blir teoretiske. I en del av læreplanene er det en utfordring å få fram fagenes egenart i forhold til de ordinære fagene. Enkelte fag passer kanskje bedre som et tilbud for 9. eller 10. trinn enn for 8. trinn. Fagenes egenart avgjør mye av spørsmålet om læreplanen er egnet for undervisning i aldersblandede grupper. Utdanningsforbundet mener at de grunnleggende ferdighetene i hovedsak er hensiktsmessig integrert i fagene. Vi er enig i at det ikke behøver å være et mål at alle de grunnleggende ferdighetene skal integreres i alle fag. Vi har merket oss at læreplanutkastene er strukturert i to hovedområder, og at det sies at hovedområdene må sees i sammenheng. Utdanningsforbundet mener en bør være åpen for ikke å dele inn alle valgfagslæreplanene i hovedområder, dersom fagets egenart tilsier det. Det må vurderes om dette er et grep som kan bidra til å justere ambisjonsnivået på kompetansemålene i forhold til timetall og det faglige nivået. Produksjon for sal og scene Denne læreplanen gir et godt grunnlag for å gjennomføre opplæringa i faget og motivere elevene. Målene er litt generelle og vide, og det bryter med vurderingssystemet at alle elevene ikke skal måles opp mot alle kompetansemål, siden elevene skal ivareta ulike roller i en oppsetting. Det faglige ambisjonsnivået i dette faget virker realistisk. Læreplanen legger til rette for praktisk opplæring og egner seg for aldersblandede grupper. Formålet med faget bør legge vekt på å utvikle kreative evner og gi kunnskap om produksjon av kultur. Kulturbegrepet bør inn i planen enten istedenfor kunstbegrepet eller i kombinasjonen kunst og kultur. Vi foreslår at navnet på faget blir Sal og scene eller Sceniske og audiovisuelle uttrykk (eventuelt produksjoner).

3 3 Produksjon av informasjon Utdanningsforbundet mener dette kan bli et motiverende og interessant valgfag. Faget krever økonomi og utstyr, og det kan bli en utfordring at mange skoler har for lite oppdatert datautstyr for å få til gode nettaviser. Formålet med faget bør ha et bredere perspektiv som også omfatter elevenes fritidsinteresser og ikke bare ha fokus på aktiviteter som skjer i skolens regi. En del av kompetansemålene særlig under hovedområdet redaksjonelt arbeid er for ambisiøse og kan virke for lite knyttet til den publikasjonen elevene skal lage. Det metaperspektivet det forventes at elevene skal ha på eget arbeid, gjør planen mer teoretisk enn nødvendig. Produksjon av varer og tjenester Det er positivt at faget får et lokalt tilsnitt og tilknytning til entreprenørskap. Faget er tidkrevende, og det er vanskelig å si om det har realistisk omfang i forhold til timerammen. Det kan være avhengig av om faget skal gå over/kan velges for ett eller flere år. Læreplanen må innrettes slik at det er elevenes praktiske ferdigheter som skal oppøves i faget. Derfor er det viktig at læreplanen ikke legger så mye vekt på regnskapsførsel, presentasjon og prosessvurdering at faget blir for teoretisk. Utdanningsforbundet mener at rettferdig fordeling av verdiskapningen i samfunnet og å se verdiskapningen i et klima- og miljøperspektiv må være en del av fagets formål. Faget er egnet for å undervise i aldersblandede grupper, og de grunnleggende ferdighetene er innarbeidet på en hensiktsmessig måte. Fysisk aktivitet og helse Det er viktig at dette faget har fokus på helseeffekten og gleden ved fysisk aktivitet. Vi mener det må bli tydeligere i kompetansemålene at dette skal være et praktisk rettet fag. Det er vanskelig å se hva som er fagets egenart sammenliknet med fagene Kroppsøving og Mat og helse. Om ambisjonsnivået er realistisk vil avhenge av hvilket klassetrinn faget legges til. Det er store fysiske forskjeller mellom elever på 8. og 10. trinn. Det kan også være en utfordring dersom en skal bruke aldersblanding i faget. Aldersblanding vil også kreve mindre grupper. En må vurdere om innsats skal telle med i vurderingen og se dette i sammenheng med det pågående arbeidet med vurdering i kroppsøvingsfaget. Utdanningsforbundet mener faget har et godt navn. Design og redesign Utdanningsforbundet er positive til en læreplan i dette faget. Det er bra at faget skal utvikle miljøbevissthet og gi kunnskap om bruk og misbruk av ressurser, samt foreta valg utfra estetikk, funksjon, miljø og mulighet for gjenbruk. Vi tror at faget kan bidra positivt til å bedre rekrutteringen til formgivingsfag i videregående opplæring. Det er bra at planen virker åpen slik at den kan tilpasses lokale forhold når det

4 4 gjelder valg av materialer og teknikker. Det er imidlertid en svakhet ved ordbruken i planen at den kan tolkes som at klesdesign/mote, samt grafisk design ikke kan være en del av faget. Vi mener at det ikke er sannsynlig at elevene på egenhånd utvikler håndverksteknikker og mener at ordbruken om dette under hovedområdet Produkt bør endres til lærer seg håndverksteknikker. Kravene til dokumentasjon i faget er for store. Vi mener derfor at siste kompetansemål under området Designprosess må strykes. Det nest siste kompetansemålet under samme område kan forenkles, og vi foreslår følgende ordlyd: - foreta begrunnede valg av materialer og teknikker. Vi mener at andre kompetansemål under Produkt om å begrunne valg i designprosessen, hører mer hjemme i hovedområde Design, og foreslår at det flyttes dit. Vi foreslår et nytt kompetansemål under område Produkt for å styrke den praktiske delen av faget og sikre at redesign også blir et praktisk element i planen: - utforske muligheter ved gjenbruk av ulike materialer. Finansiering av materiell og utstyr samt små grupper vil være en forutsetning for å lykkes med faget. Når det gjelder gruppestørrelse må en også ta hensyn til de regler som finnes for bruk av farlig utstyr. Forskning i praksis Utdanningsforbundet mener at kompetansemålene har en utforming som viser hvilken kompetanse elevene kan nå, men at ambisjonsnivået er for høyt både i forhold til faglig innhold og til timetallet. Forslaget til læreplan mangler et samfunnsmessig perspektiv som er viktig i all forskning. Elementer fra samfunnsfag bør derfor integreres i planen. Når det gjelder områder for undersøkelse av aktuelle spørsmål, som er nevnt i formålet, bør begrepet naturmiljø endres til miljø- og klimaspørsmål. Lærerkompetanse, gruppestørrelse og finansiering av utstyr, materiell og ekskursjoner vil være en klar forutsetning for å lykkes med faget. Utdanningsforbundet mener navnet på faget er godt. Internasjonale kontakter Utdanningsforbundet mener at læreplaneutkastet gir et godt grunnlag for å gjennomføre opplæringen i faget. Det kommunikative aspektet er godt ivaretatt, og faget tar utgangspunkt i informasjonsteknologi som de fleste ungdommer er fortrolig med. Vi støtter at det skal være et formål med faget å fremme kunnskap om andres kulturer og utvikle respekt og toleranse. Det er viktig at det legges opp til at kontakten med ungdom i andre land kan opprettholdes over et lengre tidsrom slik at det blir mulighet til å utvikle kontakten og fordype seg i forholdene i de landene en har kontakt med. Utdanningsforbundet mener at faget stort sett bør forholde seg til engelsk som språk viss den internasjonale kontakten skal få et godt faglig innhold. Andre språk vil for de fleste elever bli en begrensning i hva en kan kommuniser om. Når det gjelder nordisk kontakt bør planen understreke faget skal bidra til at nordiske elever så langt som mulig kan bruke sine egne nordiske språk og forstå nabolandenes språk.

5 5 Første kompetansemål under hovedområdet Samfunn og kultur har en opplisting av hva en skal utveksle fakta og synspunkter om. Det er bra at en skal kommunisere om menneskerettigheter, miljø, livssyn og kultur, men vi mener at det må gå klart fram at en også kan kommunisere om natur, miljø- og klimaspørsmål, politikk og elevenes fritidsinteresser. Vi er usikre på navnet på faget. Navnet gir ingen umiddelbar forståelse av hva faget dreier seg om. Elevene gis kanskje inntrykk av valgfaget innebærer at de skal ut å reise. Utdanningsforbundet mener det også er viktig med fysiske møter for å styrke internasjonale kontakter. Vi antar likevel at det, blant annet av økonomiske grunner, ikke har vært hensikten å legge opp til at dette skal være en del av faget. Det må komme tydelig fram av læreplanen om reise er en del av faget eller ikke, eventuelt om dette kan avgjøres lokalt. Teknologi i praksis Utdanningsforbundet mener at faget har tydelige kompetansemål, men at faget er for omfattende og faglig ambisiøst. Det er særlig kompetansemålene under hovedområdet undersøkelser som er tidkrevende. Det er mange oppgaver, som til dels har for stor teoretisk tilnærming, som skal løses før elevene kan begynne med idéutvikling og produksjon. Nye valgfag i 2013 Utdanningsforbundet har i høringssvar fra våre fylkes- og lokallag fått inn en rekke forslag til nye valgfag av ulik karakter. Disse forslagene er omfatter både praktisk og teoretisk pregede fag, samt fag som skal bidra til å løse samfunnsproblemer eller gi elevene en opplæring på områder der samfunnet gir godkjenning for en aktivitet, for eksempel mopedopplæring. Det er opplæring som ungdom normalt må betale for privat. Utdanningsforbundet mener det er viktig at nye valgfag fra 2013 bidrar til å gjøre opplæringa på ungdomstrinnet mer praktisk. Vi er generelt tilbakeholdne med å støtte at skolen skal ta større ansvar for generelle samfunnsutfordringer slik det ofte kommer ønsker om i media. Det kan gå ut over kjerneoppgavene til skolen. Likevel kan bredden i det totale valgfagstilbudet tilsi at også gis plass til mer teoretisk pregede fag og/eller fag som er ønsket for å gi opplæring på områder der ungdom er utsatt. Sluttvurdering i valgfag Utdanningsforbundet støtter direktoratets konklusjon om at det bør fastsettes en sluttvurderingsordning med karakter i valgfag. Det vil sikre at elevens kompetanse i faget blir uttrykt på elevens vitnemål, og viser at valgfag er et fag på linje med andre fag og dermed sikre fagets legitimitet. Det er forutsatt at valgfag skal kunne avsluttes hvert år, og at eleven skal kunne velge ulike valgfag de tre årene på ungdomstrinnet. Det taler for at det settes en standpunktkarakter i valgfag på hvert årstrinn gjennom hele ungdomstrinnet og at standpunktkarakteren(e) i valgfaget/valgfagene føres på vitnemålet. Ut fra dette slutter Utdanningsforbundet seg til modell 1. Vi er enig i at modellen skal legge opp til at karakteren(e) fra valgfag omregnes til en gjennomsnittlig poengsum som vil utgjøre grunnskolepoengene i valgfaget slik at

6 6 valgfagskarakterene ikke skal få uforholdsmessig stor betydning sammenlignet med andre fag. Samtlige standpunktkarakterer vil stå på vitnemålet, og alle valgfag vil telle i beregning av grunnskolepoeng. Dermed unngår en at elevene velger strategisk og tar et fag på 10. trinn som det kanskje er lettere å oppnå god karakter i. Fag- og timefordelingen Som nevnt under Generelt ovenfor, mener Utdanningsforbundet at det er uheldig at en legger opp til å skaffe rom for timer til valgfag ved å omdisponere timer fra andre fag. Det blir en utfordring i de fagene som mister timer, at samme antall kompetansemål skal ivaretas på kortere tid. Utdanningsforbundet mener at minstetimetallet må utvides tilsvarende hele det valgfagstimtallet en vil gi tilbud om. Vi går derfor inn for at minstetimetallet økes med gjennomsnittlig 1,5 time per uke. Siden det ikke er politisk flertall for å utvide minstetimetallet slik at det dekker hele det foreslåtte timetallet i valgfagsordninga, kan Utdanningsforbundet akseptere at faget elevrådsarbeid fjernes fra fag- og timefordelinga. Forutsetningen må være at elevmedvirkning og demokratiforståelse skal ivaretas i andre fag og ved forskriftsfesting av elevenes mulighet til å arbeide med elevrådsrelaterte saker, samt utvikling av veiledningsmateriell, slik direktoratet legger opp til. Dersom minstetimetallet ikke blir utvidet, støtter Utdanningsforbundet i hovedsak direktoratets forslag til endringer i fag- og timefordelinga, men at vi mener at timetallet i samfunnsfag ikke må reduseres. Samfunnsfaget er det mest naturlige faget til å overta et større ansvar for kompetansemål fra faget elevrådsarbeid. Vi foreslår at timetallet i samfunnsfag ikke reduseres. Isteden reduseres timetallet i faget Utdanningsvalg med -10 timer istedenfor -3 timer. Forskriftsfesting av rammene for valgfag Utdanningsforbundet støtter at rammene for valgfag skal forskriftsfestes. Vi er enige i at hovedinnholdet i forslaget bør være at elevene skal ha rett til opplæring i valgfag, men ikke rett til opplæring i et bestemt valgfag. Vi støtter også at elevene skal kunne følge samme valgfag i ett eller flere år, men ikke ha rett til å ha samme valgfag i flere år. Det er skoleeier eller skolene som må avgjøre hvilke valgfag de skal tilby, og vi er inneforstått med at dette kan variere fra år til år. Utdanningsforbundet registrerer at forvaltningslovens bestemmelser må tolkes slik at innvilgelse eller avslag på søknad om valg av valgfag er enkeltvedtak. Vi er likevel meget bekymret over at dette kan føre til mer byråkratisk arbeid for lærere og særlig for skoleledelsen. Muligheten til at innvilget søknad om fag bare kunngjøres ved en liste om opptak og at eget brev bare er nødvendig ved avslag, vil kunne bidra til å gjøre det mindre arbeidskrevende. Med den utilstrekkelige finansieringsordningen for valgfagsordningen som det er lagt opp til i statsbudsjettet for 2012, mener Utdanningsforbundet at det er vanskelig å pålegge skolene å

7 7 tilby mer enn 2 ulike valgfag. Dette til tross for at 2 valgfag ikke vil gi et attraktivt tilbud til elevene, og et slikt begrenset valgfagstilbud ikke vil gi elevene et reelt valg. Det hadde vært ønskelig å forskriftsfeste ytterligere krav til antall valgfag for større skoler, men Utdanningsforbundet finner det vanskelig å gå inn for dette når finansieringsordningen er så utilstrekkelig. Vi er enig med direktoratet i at større skoler bør tilby flere valgfag enn minstekravet, men frykter at en også ved store skoler oftest vil nøye seg med å tilby bare de 2 fagene som er minimumskravet. Utdanningsforbundet mener at forskriftsteksten må presisere at elevene skal ha opplæring i valgfag i henhold til nasjonale læreplaner. Vi foreslår derfor at 1-14 første ledd første punktum formuleres slik: Elevane på ungdomstrinnet i grunnskolen skal ha opplæring i valfag i tråd med nasjonale læreplanar frå 8. årstrinn. Økonomiske og administrative konsekvenser Regjeringen har i statsbudsjettet for 2012 lagt til grunn at kompensasjon til kommunene beregnes ut fra en økning av minstetimetallet på 57 årstimer totalt når valgfagene er ferdig innført. Utdanningsforbundet krever at en eventuell reduksjon av tillegget i minstetimetallet fra 57 til 56 timer slik direktoratet foreslår i høringsnotatet, ikke må føre til en ytterligere svekkelse av den utilstrekkelige kompensasjonen til kommunene. Beregningen av størrelsen på kompensasjonen til kommunene må fortsatt være minst på det nivået som er lagt inn i statsbudsjettet for Med vennlig hilsen Torbjørn Ryssevik seksjonssjef Per Arne Sæther seniorrådgiver Vedlegg: