«Naturfag med mål og meining»

Transkript

1 En modell for etter- og videreutdanning for lærere på Sunnmøre Bakgrunn Satsing på realfag i Kunnskapsløftet 1. trinn: matematikk 2. trinn: naturfag MR Fylke bevilget penger til kommunene bundet opp til videreutdanning (stp) Eval. R97 og SSB om læreres formalkompetanse > 50% av lærere som underviser naturfag har mindre enn 30 stp i faget (SSB 2006) Samlingsbasert variant av Naturfag 1 fikk liten respons Inspirert av Sogn og Fjordane sin modell «Naturfag til glede og nytte» ( Tett samarbeid med to regioner Sjustjerna (7 kommuner, NSKR (11 kommuner, separate men identiske løp 1

2 Hovedformål Møte utfordringene i skolen på skolens egne premisser Kombinere etter- og videreutdanning i samme opplegg Se etterutdanning (EU) i sammenheng med videreutdanning (VU), imøtegå fragmentering Bruke EU som støtte for VU Bredere nedslagsfelt i skolen; skape felles forståelse omkring fagutvikling på den enkelte skole Én samlet pakke der helhet og sammenheng står sentralt Modellen del I Ved oppstart 85 og 135 deltakere, hhv, fra hver region Ved start: ca. 1/4 på videreutdanning (VU), 30 stp over 2 ½ år Ved slutt: ca. 1/8 fullført VU Målgruppe VU: lærere med liten formalkompetanse i naturfag Fagdel, stp Todagers samlinger, en pr. semester Plenumsforedrag og parallelle verksteder Pensum/litteratur knyttet til hvert verksted litteratur som danner basisbibliotek på hver skole litteratur/fagstoff delt ut i forbindelse med verksted Arbeidskrav: levere én oppgave knytt til verksted etter hver samling Eksamen: muntlig basert på de verksteder en har deltatt på Deltakere på etterutdanning (EU) deltok kun på samlinger 2

3 Modellen del II Utviklingsdel, 10 stp Langsgående arbeid på egen skole i hele perioden Fokus på utvikling av naturfag(sundervisning) på egen skole Litteratur (noe felles, mye individuelt) Studenten ansvarlig for å drive fram arbeidet på egen skole Kursdeltakerne på samme skole har støttefunksjon Studieringer av skoler basert på geografi Veiledergruppe fra HVO (4 stk) og praksisfeltet (2 stk) Muntlig eksamen basert på innlevert oppgave Fagdel Utviklingsdel 5 oppgaver litteratur deltakelse på 5 samlinger to muntlige eksamener 1 oppgave/dokumentasjon gjennomføring av utv.arb. frammøte på 5 studieringer en muntlig eksamen Eksamen utvikl.del, 10 stp Utviklingsdel: Lokalt utviklingsarbeid i naturfag nov. 07 vinter 08 apr. 08 vår 08 sept. 08 høst 08 mars 09 vår 09 sept. 09 høst 09 jan/feb 10 Saml. St.ring Saml. St.ring Saml. St.ring Saml. St.ring Saml. St.ring Oppg. Oppg. Oppg. Oppg. Oppg. Naturfag Eksamen med 1. mål fagdel og meining - 12 stp Eksamen 2. fagdel - 8 stp 3

4 Refleksjon Gjennomført 5 av 5 samlinger tre i Loen, en i Geiranger, en på Runde/Høgskulen Deltakerne preges (tilsynelatende) av etterspørsel etter det umiddelbart matnyttige ønske om fagmetodikk framfor fagdidaktikk «naturfag er vanskelig», «skummelt» Vektlagt på samlingene fokus på «identitet som naturfaglærer» fremme interesse for fag og fagdidaktikk, ikke bare metodikk (TTT) Alle samlinger evaluert med skjema «tilfredshetsundersøkelse» Ekstern evaluering Spor i skolen? Samarbeid på tvers? Frafall/overgang VU EU Ønske om eksternt blikk Ønsker om mer dybdeinformasjon Gjennomført vinter/vår (>publikasjonar>notat) Notat nr. 13/2009 4

5 Ekstern evaluering hovedtrekk (I) Svarprosent: Deltakere 62% Kolleger 33% Rektorer 55% Skoleeier 9 av 21 (20) utsendte Ekstern evaluering hovedtrekk (II) Representanter for skoleeierne opplever i hovedsak at prosessen rundt utvikling av NMM har vært preget av et godt samarbeid og at tiltaket har fungert etter intensjonen. Behov for faglig påfyll, personlig interesse og behovet hver enkelt føler for å styrke egen undervisning blir mest vektlagt når deltakerne skal velge verksteder. Enkelte kommentarer om at deltakere velger strategisk; eksamen lurer i bakgrunnen Deltakerne ble utfordret til å peke på hva de så som styrken i NMM-tilbudet. Nevnt oftest er bruken av verksteder og kvaliteten på foreleserne. Likevel bare to av mange ulike forhold som blir trukket fram av deltakerne 5

6 Ekstern evaluering hovedtrekk (III) Svake sider: tilbakemeldingene mer sammensatt. Vanskelig å finne tydelige mønster. De to mest nevnte forholdene: ikke alltid få delta på det verkstedet en gjerne ville være med på verksteder har begrenset antall deltakere (kvalitetskriterium) arbeidsvilkår som egen arbeidsgiver gir for deltakelse. markerte forskjeller mellom vurderingen som deltakerne, rektorene og de kommuneadministrativt tilsette gjør av situasjonen Refleksjoner: - Økt praksisnærhet økt forventning om tilrettelegging fra arbeidsgiver? - 2 ½ år = «seigpining»? 6

7 Ekstern evaluering NSKR vs. Sjustjerna Deltakere fra NSKR generelt noe mer positive enn Sjustjerna mht.: Deltakerens personlige utvikling Endring i egen undervisningspraksis Refleksjon: Sjustjerna er tettere organisert; er disse «bedre vant»? Ekstern evaluering Deltakernes utbytte (I) Det store flertallet av deltakerne opplever personlig utbytte av NMM. Mange opplever det utviklende for egen lærergjerning. Skolelederne i stor grad enig. Mer negative tilbakemeldinger: NMM treffer ikke alle målgrupper like godt bredt spenn mellom de aller yngste på barnetrinnet og de eldste på ungdomstrinnet; krevende å finne et tilbud som treffer begge lærergrupper; vanskelig å treffe begge like godt bredt spenn mellom lærere som ikke har kompetanse i naturfag fra før og de som har relativt høy kompetanse; vanskelig å treffe begge like godt men NMM primært tilbud til de med lite eller ingen formalkompetanse i naturfag De som opplever størst utbytte er deltakere uten formell kompetanse i naturfag deltakere på VU (formalkompetanse, stp) de som kommer fra skoler Naturfag med med 4 deltakere mål og meining på NMM 7

8 Ekstern evaluering Spor i skole/undervisning (I) Deltakelse på samlinger: stort flertall av lærerne mener dette viser igjen i egen praksis i skolen viser igjen i måten elevene arbeider på (slik lærerne ser det) Deltakere på VU opplever dette i større grad enn de på EU. Ekstern evaluering Spor i skole/undervisning (II) 8

9 Ekstern evaluering Spredning i skolen Spredningseffekten til kolleger relativt liten Kun liten del blant kollegene som kjenner til NMM som har endret praksis Spredningseffekten er ikke fraværende; finnes eksempler på spredning til lærere som selv ikke har deltatt Merknad 1: «kolleger» = kolleger innenfor alle fag (også i ungdomsskoler med tydelig fagdeling) Merknad 2: evalueringen gjennomført halvveis uti opplegget Ekstern evaluering Kontakt/nettverksbygging NMM har bare i moderat grad ført til økt faglig kontakt mellom lærere på ulike skoler ref. ordning med studieringer Tilsynelatende sprik i tilbakemeldingene en del trekker fram det å bygge faglige fellesskap som en av de sterkeste sidene ved opplegget andre synes i liten grad å legge vekt på denne siden ved NMM 9

10 Ekstern evaluering «Fungerer modellen?» (I) Ekstern evaluering «Fungerer modellen?» (II) 93% ville meldt seg på et tilbud lagt opp på liknende måte «heilt sikkert»: 42% «om forholda elles låg til rette»: 51% Lærerne på EU mest positive til flere tilbud med denne strukturen EU: 95% VU: 82% Tilbakemeldingene på dette punktet er svært positive med tanke på overføringsverdien til NMM-modellen «[ ] overraskande når ein til dømes samanliknar med svara i figur 10.1» (forrige lysark) 10

11 11