Styret i Osloregionen, Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen

Transkript

1 Osloregionen SAKSFREMLEGG Styret i Osloregionen, Sak nr. xx/16 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen OSLOREGIONENS INTERESSEPOLITISKE ARBEID FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Styret nedsetter et politisk ad-hoc-gruppe som får i oppgave å definere Osloregionens interessepolitiske rolle, utvikle strategier for gjennomslag i prioriterte saker og avklare rammer for et tettere interessepolitisk samarbeid med Østlandssamarbeidet. Gruppen gis følgende sammensetning Gruppen velger selv sin leder, og utarbeider forslag til mandat og virketid for adhocgruppen. Forslag til mandat og milepælsplan godkjennes i Osloregionens styre innen utgangen av januar Osloregionens sekretariat ivaretar sekretariatsfunksjonen for ad-hoc-gruppen, med støtte fra Osloregionens administrative fagmiljøer. Det forutsettes tett dialog med sekretariatet for Østlandssamarbeidet i arbeidet. 4. Styret slutter seg til hovedelementene i fremlagt skisse til Osloregionens kommunikasjonsplan for NTP , der samarbeid og samordning med Østlandssamarbeidet står sentralt. Kommunikasjonsplanen er et dynamisk dokument, som oppdateres av den politiske ad-hoc-gruppen frem mot Stortingets sluttbehandling av stortingsmeldingen om NTP BAKGRUNN Tilbakeblikk og status Da Osloregionen ble opprettet var større gjennomslag overfor nasjonale myndigheter i regionale spørsmål en del av begrunnelsen. Dialog med og påvirkning av nasjonale myndigheter er pekt på som viktig arbeidsform i Osloregionens styringsdokumenter, senest i reviderte strategiske føringer vedtatt i rådsmøte Innsatsen har vært størst innen samferdsel, spesielt knyttet til rulleringene av nasjonal transportplan (NTP). Osloregionens påvirkningsarbeid så langt har vært basert på konsensus, med brede og nyanserte budskap som speiler organisasjonens bredde i geografi og interesser. Innspillene har i stor grad vært basert på egne, grundige utredninger 1 og vært avstemt mot Østlandssamarbeidets interessepolitiske arbeid. Jernbaneutbygging og nav- 1 Jfr. «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen» (2008 og 2016) og «Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen» (2012)

2 /satelittstruktur innen godslogistikk har vært de to viktigste påvirkningsområdene, og som også har gitt resultater i form av nasjonale prioriteringer og/eller relevante statlige utredninger. Så langt har det interessepolitiske arbeidet knyttet til samferdsel vært preget av skriftlige innspill, gjerne knyttet til formelle høringer. Mer lobbypregede arbeidsformer som bevisst bruk av media, møter med regjering og stortingsrepresentanter og målrettet påvirkning via partikanaler har vært brukt i mindre grad. Osloregionen har også hatt en viss aktivitet knyttet til nasjonale rammebetingelser for regional utvikling i videre betydning. Prosessen forut for regionreformen i 2010, arbeidet med Hovedstadsmeldingen (St.meld. nr 31, ) og pågående arbeid med ny stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter er eksempler på dette. Det har også vært eksempler på innspill i enkeltsaker, med bakgrunn i initiativ fra enkeltmedlemmer i styret. Veien videre Osloregionens arbeidsformer er i hovedsak en konsekvens av rollen som uformell samarbeidsallianse. Mangel på formell rolle i forvaltningssystemet i kombinasjon med mange medlemmer gjør det krevende for Osloregionen å finne budskap og arbeidsformer som både er slagkraftige og samlende. Osloregionens interessepolitiske rolle kan gjerne drøftes og avklares nærmere, og profesjonaliseres innenfor de rammene en slik avklaring vil gi. Det anbefales at interessepolitisk arbeid blir et av hovedtemaene i det fremtidige samarbeidet mellom Osloregionen og Østlandssamarbeidet, jfr. vektlegging av slikt samarbeid i reviderte strategiske føringer for Osloregionen. Det foreslås følgende: - En politisk prosess der Osloregionens interessepolitiske rolle og arbeid avklares nærmere i et bredere perspektiv. - Første trinn i denne prosessen er en avklart kommunikasjonsplan for NTP , der synkronisering med Østlandssamarbeidets vedtatte kommunikasjonsplan står sentralt.

3 VEDLEGG 1 Utkast , GS OSLOREGIONEN - KOMMUNIKASJONSPLAN NTP Jernbaneutbyggingen på Østlandet, både dobbeltspor på innerstrekningene og InterCitysatsingen, har vært samlende og tydelige kampsaker fra lokale og regionale aktører i regionen over mange år. Påvirkningsarbeidet knyttet til neste nasjonale transportplan (NTP ) skal videreføre vellykkede grep fra tidligere NTP-prosesser, og videreutvikles i takt med et oppdatert utfordringsbilde og justerte mål. Vedtatte rammer i Osloregionen og Østlandssamarbeidet Osloregionen har gitt høringsuttalelse til transportetatens plangrunnlag til NTP Innspillet er samordnet med høringsuttalelser fra både Østlandssamarbeidet og fylkesvise uttalelser fra Oslo kommune og øvrige fylkeskommuner på Østlandet. Uttalelsen omhandler følgende temaer (se vedlegg 1): 1. En konkurransedyktig og bærekraftig hovedstadsregion 2. Økonomiske rammer og samfunnsøkonomisk lønnsomhet 3. Jernbaneutbygging på Østlandet 4. Oslo-navet 5. Gods og logistikk i Osloregionen 6. Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler 7. Drift kollektivtransport 8. Redusert vedlikeholdsetterslep Under innsatsområde «Areal, transport og klima/miljø» i reviderte strategiske føringer (vedtatt i rådsmøte 2016) er det pekt på følgende rammer for det interessepolitiske arbeidet knyttet til nasjonale rammebetingelser: - virkemidler for flerkjernet utvikling - klimavennlige transportløsninger - reell samordning mellom transportprioriteringer og areal- og byutvikling Både disse punktene og innspillet til NTP over er basert på revidert versjon av «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen» (2016). Østlandssamarbeidet har revidert «Østlandspakka» i forkant av NTP-rulleringen, og med bakgrunn i denne gitt innspill til transportetatenes plangrunnlag til NTP I tillegg har Østlandssamarbeidet utarbeidet en kommunikasjonsplan knyttet til Stortingets sluttbehandling, med helhetlig utbygging av InterCity innen 2023 som hovedbudskap (se vedlegg 2). Kommunikasjonsplanen definerer interne og eksterne målgrupper for påvirkningsarbeidet, har formulert tre delbudskap som skal underbygge hovedbudskapet, og inneholder aktivitetsplan for perioden august/september 2016 august Tiltakene er kategorisert under intern forankring, skape oppmerksomhet og påvirkning.

4 Samordningsutfordringer i påvirkningsarbeidet på Østlandet Ytre Inter City: Som beskrevet foran, har Østlandssamarbeidet valgt full IC-utbygging med dobbeltspor til Halden, Skien, Lillehammer og Hønefoss innen 2027 som sin kampsak inn mot Stortingets behandling av Nasjonal transportplan Det er bred enighet på Østlandet om full IC-utbygging, men i en prioriteringsdebatt stilles lett ytre IC opp mot jernbanetiltak i de mer sentrale delene av regionen, se under. Grenbanene: «Citylink» er et samarbeid mellom vertskommunene til banestrekningene Hovedbanen, Gjøvikbanen, Konsvingerbanen, Spikkestadbanen og Sørlandsbanen (Hokksund-Kongsberg) de såkalte Grenbanene. 21 kommuner er med, og de har utredet og kostnadsberegnet tiltak på Grenbanene. Samfunnsøkonomisk sammenligning med ytre IC er et viktig grep i utredningene. Oslo-navet: KVU Oslo-navet (konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo), 2015, belyser hva slags kollektivt transporttilbud som må utvikles for at nullvekstmålet skal nås. KVUen anbefaler en fasedelt utbygging frem mot Av de store investeringene prioriteres ny metrotunnel høyest, etterfulgt av ny jernbanetunnel øst-vest. Osloregionen har søkt å balansere dette prioriteringsbildet i sitt innspill til transportetatens plangrunnlag for NTP , se vedlegg 1. NTP Målgrupper Følgende målgrupper kan være aktuelle for Osloregionens interessepolitiske arbeid i forbindelse med Stortingets behandling av NTP : Interne målgrupper (skal kunne være med å påvirke): - politisk ledelse i kommuner og fylkeskommuner i Osloregionen - stortingsrepresentanter fra fylkene i Osloregionen

5 Eksterne målgrupper (skal påvirkes): - Stortinget - alle de politiske partiene (partiledelse, programkomiteene, stortingsgruppene) Media Hovedmål for Osloregionens påvirkningsarbeid: (foreløpig formulering) Nasjonal transportplan skal være en areal- og transportplan som bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet og til samordning av areal- og transportpolitikken. Infrastrukturutvikling må koples tett til øvrige virkemidler for vekstkraftige bo- og arbeidsmarkedsregioner og miljøvennlige byer/tettsteder i en flerkjernestruktur på Østlandet. Osloregionens budskap Som vist foran, har Osloregionen spilt inn åtte punkter til regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om NTP (vedlegg 1). Dette budskapet må spisses inn mot hovedmålet over, og tilpasses innholdet i stortingsmeldingen regjeringen legger frem våren Som en foreløpig ramme foreslås det at Osloregionen konsentrer sitt budskap om fire av de åtte punktene som allerede er spilt inn (hovedpoenger i kursiv): 1. En konkurransedyktig og bærekraftig hovedstadsregion Mobilitet er avgjørende for moderne byområder. For at en flerkjernet Osloregion skal fungere som en helhet og trekke veksler på felles kompetanse og arbeidsstyrke, må regionen være bundet sammen av et raskt og effektivt transportsystem. NTP bør være en areal- og transportplan som bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet og til samordning av areal- og transportpolitikken slik at infrastrukturutvikling blir tett koplet til utvikling av vekstkraftige bo- og arbeidsmarkedsregioner med god fremkommelighet for kollektiv- og næringstransport. Osloregionen med ca. 40 % av Norges befolkning utgjør et samlet areal- og transportområde der fem transportkorridorer møtes. Som supplement til de korridorvise omtalene mener Osloregionen at NTP bør gi en samlet analyse og presentasjon av foreslåtte tiltak i det sentrale Østlandsområdet, der areal- og transport sees i sammenheng på regionalt nivå, og samordnet virkemiddelbruk belyses. Tilnærmingen «fra-nav-til-nettverk» i konseptvalgutredningen (KVU) for Oslo-Navet må gjerne legges til grunn og utvides til et større geografisk område. 2. Jernbaneutbygging på Østlandet Et oppgradert og modernisert jernbanenett rundt Oslo er stammen i det regionale transportsystemet. Østlandsstjerna bør være strategien for jernbaneutbygging på Østlandet. Fullføring av hele InterCity-utbyggingen og Østlandsstjerna har stor betydning for å knytte byregionene i Osloregionen tettere sammen, til resten av landet og til utlandet. Indre InterCity til Hamar, Tønsberg og Fredrikstad, Ringeriksbanen og grenbanene Kongsbergbanen, Spikkestadbanen, Østfoldbanens østre linje, Kongsvingerbanen, Gjøvikbanen og Hovedbanen fra Lillestrøm til Dal/Eidsvoll utgjør timesregionen rundt Oslo. Osloregionen ser positivt på at det er prioritert betydelige midler til jernbane både i middels og høy ramme, og at innerstrekningene i InterCity-utbyggingen er prioritert i alle rammealternativer. Av hensyn til øvrige grenbaner på Østlandet er det avgjørende at rammene for programområdene innen jernbane ikke reduseres.

6 Raskest mulig realisering av dobbeltspor Oslo-Gøteborg er viktig for å binde Osloregionen tettere til naboregionene i Sverige og til kontinentet, og burde vært tydeligere beskrevet i NTP. Det bør igangsettes en felles konseptvalgutredning/åtgärdsstudie for denne felles grensekryssende jernbanestrekningen. 3. Oslo-navet Kapasiteten inn mot og gjennom Oslo sentrum er kollektivsystemets akilleshæl. Det er viktig for hele Osloregionen at skisserte løsninger i KVU Oslo-navet med forsterket kapasitet både for metro, tog og buss følges opp med den fremdrift som fremlagt KVUen anbefaler. KVUen fremhever utbedring av sikringsanlegg og bygging av ny metrotunnel som de mest kritiske prosjektene for å sikre fremkommelighet i Oslo. Osloregionen støtter forslaget om statlig delfinansiering av ny metrotunnel. Osloregionen understreker også viktigheten av at arbeidet med planlegging og utbygging av ny jernbanetunnel mellom Oslo S og Lysaker holder anbefalt fremdrift, slik at mulighetene for et bedret transporttilbud på lokaltog-, regiontog- og InterCity-strekningene kan realiseres. 4. Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler Osloregionen støtter forslaget om at nullvekstmålet for personbiltrafikk utvides til å gjelde alle byområder der miljø- og kapasitetsutfordringer tilsier at persontransportveksten bør tas med kollektivtransport, sykling og gåing. Det anbefales at disse byområdene da blir aktuelle for bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler, og at det kommer ekstra midler til disse. Jernbaneinvestering for persontransport må forplikte berørte kommuner til at vekst i boliger og arbeidsplasser i all hovedsak skal kanaliseres til kollektivknutepunkter. I denne sammenheng må offentlige myndigheter gå foran som et godt eksempel i sin lokaliseringspolitikk. Osloregionen er enig i at vegprosjekter som øker kapasiteten for personbiler i byområdene krever mottiltak for å nå nullvekstmålet. Anbefalte kommunikasjonstiltak Tiltak Tidspunkt Ønsket effekt/begrunnelse Til drøfting: Hvilke aktiviteter bør med i matrisen, bl.a. i lys av aktivitetene som allerede er definert i Østlandssamarbeidets kommunikasjonsplan for NTP? (se vedlegg 2) Behandling i administrativ koordineringsgruppe Utkast til saken ble behandlet i administrativ koordineringsgruppe den 13. september