Lengsel - en kraft til helse. Lengsel en kraft til helse. Venke Ueland. Venke Ueland. Venke Ueland Lengsel - en kraft til helse 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lengsel - en kraft til helse. Lengsel en kraft til helse. Venke Ueland. Venke Ueland. Venke Ueland Lengsel - en kraft til helse 2013"

Transkript

1 Venke Ueland Lengsel en kraft til helse Lengselen tilhører menneskets skjulte grunnforhold. Den er flyktig og ordløs men kostbar og Venke Ueland synes å være i berøring med selve kjernen i mennesket. Lidelse kan åpne for lengsel. Lengselen gis retning i en indre samtale. Ved å våge å lengselen frigjøre kraft til å leve i dypere forstand. Denne vårdvitenskapelige studien handler om å forstå noe av lengselens betydning for de dypeste helseprosessene. Det bærende perspektivet er hermeneutisk. Lengselen viser seg som en kraft til helse i fortolkning av tekster av Augustin og Kierkegaard og forskningssamtaler med kvinner som har hatt kreft. Åbo Akademis förlag ISBN Venke Ueland Lengsel - en kraft til helse 2013 erkjenne seg selv og hvile i kjærligheten, kan Lengsel - en kraft til helse Personifierat bildutrymme (option) 145x95mm

2 Venke Ueland (f.1956) Sykepleier fra Betanien sykepleierhøyskole, Oslo, 1980 Høgskolelærer, Norgens Sykepleierhøyskole, Oslo, 1985 Hovedfag ved Institutt for sykepleievitenskap, Det medisinske fakultet, Oslo, 1997 Universitetslektor ved Universitetet i Stavanger Åbo Akademis förlag Tavastgatan 13, FI Åbo, Finland Tfn +358 (0) E-post: forlaget@abo.fi Försäljning och distribution: Åbo Akademis bibliotek Domkyrkogatan 2 4, FI Åbo, Finland Tfn +358 (0) E-post: publikationer@abo.fi

3

4

5 Lengsel en kraft til helse

6

7 ABSTRACT Advisors: Key words: Longing a force to health Professor, HVD Unni Å. Lindström Department of Caring Science Åbo Akademi University, Vasa and Professor, HVD Dagfinn Nåden, Department of Nursing, Oslo University College of Applied Sciences. longing, desire, the source of love, suffering, despair, transparency, health, holiness, unity, becoming, hermeneutics, caring science December pages 8 attacments The aim of this study is to explore longing and its implication for health. The overall purpose is to develop a theory model of longing. The research question is: What is the substance of longing in a caring science perspective? The model is developed based on theoretical and empirical studies, which contains three different research materials; hermeneutic reading of texts by Augustine and Kierkegaard, and interpretation of research interviews with nine women in a cancer context. The design of the study is explorative and the ontological hermeneutics of Gadamer is chosen as a guidance for understanding. The main standpoint of the study is performed within the systematic caring science, which through basic research, generates knowledge about the human desire as crucial for the deeper health processes. Through the contextual study there is a link to the clinical caring science. In the ontology of the systematic caring science, the character of longing is in touch with two different aspects. Longing is rooted in the inner source of love of the ethos of the human where the inscrutable depth exists and contains the reality beyond the visible. Further, longing is essential for human being becoming in health and suffering, through holiness as a unit of body, soul and spirit. The results of the study are presented in a theory model. The model has by abduction provided new and deeper understanding of dimensions of longing related to health. On a general level the forces in longing unfolds in two perspectives; suffering and the basis of love. There appears to be a relationship between human and the source of love in all three materials. When human opens up his life in a larger perspective, resting in love, he can manage to stand in the thrill, and acknowledge loss and emptiness. In the transparency of an inner dialogue unfolding dispair, deeper longing can be opened up so that lives are released from the source of love. The holiness of the human desire has such appeal because the holiness of the source of love is always more than the suffering and the particular. The holiness in longing seems to satisfy the hearts deepest searching. The directon of longing is performed in relation to human and the source of love. The study reveals how longing is associated with the source of love, where the holiness of longing seems to drag the human and by that gives the answer to the seeking of the heart. Dynamics forces have direction from the human suffering in the foundation and a release of the power is given back to transform, deepen and reconcile life and suffering. The movements of the power released by longing are keys to understand the suffering of human in relation to the source of love, becoming in health. By this study, results contribute to deepen the ontological core of caring science. Firstly, human in his longing is connected to the inner ethos and by that the most sacred and absolute in itself so that parts of the potential of love can be released to health. Secondly, longing is the road of reconciliation and can further expand to authentic reconciliation, where human is becoming towards unity and holiness. Thirdly, the spirituality is unfolding through longing and the transcendental is received. In longing, human is in touch with the mystery, the longing exceeds the present and moving towards eternity and infinity, and is in what is yet to come. Such deep experience of longing moments leave an impression and show the longing fulfilled.

8 ABSTRAKT Lengsel en kraft til helse Veiledere: Professor, HVD Unni Å. Lindström, Enheten for vårdvitenskap, Socialvetenskapliga institutionen, Åbo akademi og Professor Dagfinn Nåden, Institutt for sykepleie, Høgskolen i Oslo og Akershus. Søkeord: lengsel, helse, kjærlighetens kilde, lidelse, fortvilelse, gjennemsiktighet, helse, hellighet, enhet, nydanning, hermeneutikk, vårdvitenskap, caring science. Desember sider 8 vedlegg Denne studien har fokus på lengsel. Den overordnede hensikten er å utvikle en teorimodell om lengselens vesen i forhold til helse. Studiens forskningsspørsmål er: Hva er lengselens vesen i et vårdvitenskapelig perspektiv? Teorimodellen er utviklet på bakgrunn av teoretiske og empiriske studier, og har tre former for forskningsmaterialer; hermeneutisk lesning av tekster av Augustin og Kierkegaard, samt fortolkning av forskningssamtaler med ni kvinner i en kreftkontekst. Studiens overordnede design er eksplorativ. Gadamers ontologiske hermeneutikk er valgt som veiledende i forståelsesprosessen. Studien utføres innenfor et vårdvitenskapelig perspektiv og den systematiske vårdvitenskap. I studien er det også en kobling til den kliniske vårdvitenskap gjennom den kontekstuelle studien. Lengselens vesen berører ulike sider ved vårdvitenskapens ontologi og arbeidet er forankret i tilhørende grunnforskning. Vårdvitenskapen knytter på den ene siden lengsel til den indre caritative kilde i menneskets indre ethos, som rommer den virkelige virkeligheten. På den andre siden kan lengsel ha betydning for de legende helsebevegelsene mot hellighet og stadig danning av mennesket som enheten ånd, sjel og legeme. Studiens resultater munner ut i en teorimodell om lengselens vesen. Forståelsen for de dypere helsebevegene er blitt utdypet gjennom abduksjon. Lengsel utfolder seg i perspektivene lidelsen og kjærlighetens grunnlag. Alle materialene gir bevis for at menneskets indre kjærlighetens kilde kan knyttes til lengsel. Når mennesket åpner opp sitt liv i et større perspektiv, kjærlighet, kan mennesket erkjenne tomhet og tap. Ved å gi rom for fortvilelse i en indre gjennomsiktighet, en indre samtale, kan mennesket åpne opp for lengsel. Lengsel gis retning i en relasjon mellom mennesket og kjærlighetens kilde. Helligheten i menneskets indre kilde er den dynamiske kraften i lengsel, fordi helligheten i kjærlighetens kilde alltid er mer enn lidelse og det partikulære. Det hellige i lengselen møter hjertets dypeste søken. Dette frigir kraften i det lidende mennesket som omformer, fordyper og forsoner livet og lidelsen. Kraften som frigis fra lengselen er en nøkkel til å forstå menneskets lidelse i relasjon til kjærlighetens kilde som leder mot helse. Studiens resultater bidrar med å utdype vårdvitenskapens ontologiske kjerne. For det første har mennesket i sin lengsel forbindelse til sitt indre ethos og dermed det mest hellige og absolutte i seg selv, slik at noe av kjærlighetens potensial kan frigis til helse. For det andre følger lengsel forsoningens vei og kan gå mot autentisk forsoning, der mennesket stadig nyskapes mot enhet og hellighet. For det tredje finner det åndelige en vei gjennom lengsel, det partikulære overskrides og det transcendente mottas. Mennesket er i sin lengsel i berøring med mysteriet, idet lengsel overskrider nuet og går mot evighet og uendelighet, og en er i det som ennå ikke er kommet. Slike dype erfaringer av lengselsøyeblikk setter spor og viser mot lengselens oppfyllelse.

9 FORORD Nå sluttføres et arbeid som har pågått de siste 5 6 årene. Jeg fikk tidlig et bilde om at dette arbeidet var som å komme opp en klatrevegg. Det var ikke mulig å mestre hele ruta med en gang, men kun å ta noen tak om gangen. Nå er jeg kommet opp og et nytt utsyn ligger foran meg, klart til å utforskes. Ved denne milepælen er det mange jeg vil takke. Først og fremst er jeg takknemlig for at jeg gjennom mange år har fått arbeide med et eksistensielt tema og at dette nå er fullført. Jeg har opplevd at arbeidet med temaet lengsel har vært et arbeid med det uutgrunnelige og dypeste i den menneskelige eksistens. Å stifte bekjentskap med Augustin og Kierkegaard er livsforvandlende. Det har også møtet med dere kvinner vært, som har fortalt meg om reisen gjennom det å få en alvorlig sykdom. Takk for at dere delte fra erfaringen med sykdom og behandling ut fra lengselens perspektiv. Hverdagsbilder om livet og lengsel har vært medvirkende til at avhandlingen ble mer en filosofi. Levd liv og livserfaringen fikk komme frem. Først av alt stor takk til professor Unni Å. Lindström og professor Dagfinn Nåden for veiledning og for at dere har holdt oppe troen på at det lar seg gjøre å skrive en avhandling om lengsel. Takk for undrende spørsmål, presise kommentarer, gjennomlesning av materialer og tilbakemeldinger. Dere har ført meg stadig videre og har mye å gi. Åbo akademi har vært et godt sted å studere. Det var en flott opplevelse å komme til Vasa første gangen og møte professor Katie Eriksson og høre forelesninger på substanskurset. Takk til deg for alt du har delt av din innsikt og din glød gjennom disse årene. Takk til Universitetet i Stavanger, Venche Hvidsten som først tildelte meg forskningsfri og instituttleder Kari Vevatne ved Institutt for helsefag som har gitt meg gode økonomiske vilkår og tilrettelagt arbeidsforhold gjennom hele studiet. Jeg vil også takke Åbo akademi som tildelte meg rektorsstipend i tre måneder. Takk til Gustaf Packaléns Mindefond som tildelte meg stipend til Søren Kierkegaards sommerkurs 2010 i København. En stor takk til mine forgranskere professor Vibeke Lohne og professor Henry Cöster for vurderingene av og verdifulle kommentarer til avhandlingen. Takk til Berit Sætheren for din interne sluttgranskning. Du hjalp meg videre med dine kommentarer og ved din tro på prosjektets betydning. Jeg vil takke dere som hjalp meg med utdeling av informasjonsbrev for rekruttering av forskningspersoner ved ulike kreftomsorgssentere.

10 Takk til alle ved Åbo Akademi, Kansliet, som har hjulpet meg og vært tilgjengelige når det gjelder studiets praktiske utforming. Anita Wikberg var de første årene min store støtte da hun fikk alle mine spørsmål og mailer fortløpende og alltid kunne svare og veilede meg. Takk til Kari, Nina, Grete og Tone som har slått følge med meg til Vasa. Takk til medstudenter fra Oslo, Stord og ulike steder i Finland og Sverige for trivelig reisefølge og samtaler underveis i studieforløpet. Elisabeth, Ruth og Berit som møtte meg på Kenraali og ga meg et lynkurs i vårvitenskapen den første gangen. Det betydde mye at jeg traff dere da jeg første gangen kom til Vasa en kald vinternatt. Takk til gode kollegaer fra Universitetet i Stavanger for interesse og støtte gjennom mange år. Takk til Maria Handeland, Kari Kaldestad, Kristian Mikalsen og Torill Risa Fylling. Dere leste gjennom manuset mot slutten av skrivingen og kom med mange verdifulle kommentarer. Takk til slekt og alle mine venninner som har støttet meg ved å tro på meg og spørre hvordan det går. Takk til barna mine, Anders, Gunhild, Anna Irene og Jørgen som er min store glede! Dere har dratt meg ut av min skriveverden, ventet på meg, spurt hva jeg egentlig skriver om og når blir det disputas. Dere er gode og skjønne! Herlig å være sammen med dere! Til slutt mest av alt takk til Asbjørn for din raushet og ditt varme engasjement for mitt arbeid gjennom disse årene. Du har støttet meg med å lese korrektur, fikset praktisk og teknisk og vært en tålmodig diskusjonspartner. Mest av alt at du med din naturvitenskapelige bakgrunn har kunnet tenke sammen med meg rundt tematikken lengsel. Dette har vært et tema som har vært vanskelig å presisere, men jeg synes at Olav H. Hauge med diktet Det er den draumen sammenfatter noe av dette vare i disse linjene. Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje, at det må skje - at tidi skal opna seg at hjarta skal opna seg at dører skal opna seg at kjeldor skal springa at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um. (Olav H. Hauge, 1966, Dropar i austavind) Kvernaland 20. desember 2012

11 ABSTRAKT FORORD INNHOLD 1 Innledning Studiens design Lengsel i tidligere forskning Grunnforskning i et vårdvitenskapelig perspektiv Lengsel utgår fra den caritative kilde i menneskets indre ethos Et perspektiv på lengsel ut fra menneskets tilblivelse mot enheten menneske Lengsel i empirisk forskning innen vårdvitenskap og sykepleievitenskap Lengselens betydning i lidelse og helse Lengsel i forbindelse med ensomhet, savn og håp Lengselens bevegelse i sårbarhet Lengsel i omsorgsetikk Betydningen av å romme pasientens lengsel Oppsummering og relevans for egen forskning Metodologi hermeneutikk i et vårdvitenskapelig perspektiv Forskerparadigme Tekstens spørrehorisont Det indre ordet Sammensmelting av horisonter Utvalg og fortolkning av tekster leseakten steg for steg Klassiske tekster Forskningssamtaler utvalg, gjennomføring og fortolkning Forskningsetiske overveielser En hermeneutisk lesning av Augustin s Bekjennelser Kraft til forandring Dypere sannhet Kildens uendelighet Lengselens vesen i lys av Augustins Bekjennelser En hermeneutisk lesning av enkelte Kierkegaard-tekster Kjærlighetens kilde Den trefoldige kraften i det indre rommet Å hvile gjennomsiktig Avgjørelsens livsforvandlende kraft Lengselens vesen i lys av tekster av Kierkegaard Fortolkning av forskningssamtaler Livskamp og livskraft Lengsel tilbake til livet som var Lengsel og nære relasjoner Oppfylt lengsel Lengselens vesen

12 8 Teorimodell om lengselens vesen Teorimodell Teorimodellens enkeltdeler En kraft til helse Gyldighet og videre forskning Kvaliteter i framstillingen som helhet Kvaliteter i resultatene Validitetskriterier Ny kunnskap Tema for videre forskning Teorimodellens betydning for vårdvitenskapens teorikjerne og teoribygging Lengselens forbindelse til kjærlighetens kilde i menneskets indre ethos Lengselens forbindelse til menneskets tilblivelse i helse og lidelse Lengselens forbindelse til åndelighet og transcendens Avsluttende refleksjon SUMMARY REFERANSER FIGURER Figur 1: Studiens design. Forskningsdesignet viser sammenhengen mellom de ulike elementene i forskningsprosessen og studiens funn... 4 Figur 3: Modell om lengselens vesen Figur 4: Forutsetning for modellen, relasjonen mellom mennesket og kjærlighetens kilde Figur 5: Innesluttethet stenger forbindelsen til kjærlighetens kilde og lengselen ligger i dvale Figur 6: Gjennomsiktigheten åpner for lengsel når fortvilelsen kommer Figur 7: Gjennomsiktigheten skaper dynamikk mellom tomhet og kjærlighetens kilde Figur 8: Theoretical model of longing Figur 9: The transparency creates dynamics between emptiness and the source of love Vedlegg A. Svar fra regional forskningsetisk komite B. Melding til NDS C. Svar fra NDS D. Endringsmelding til NDS E. Svar på endringsmelding F. Informasjon til deltakere G. Samtykkeerklæring H. Samtaleguide

13 - 1-1 INNLEDNING Det synes som om mennesket bærer i seg en evig vedvarende lengsel etter kjærlighet og felleskap, men at the tragedy of health er at helsens essens ofte er skjult for mennesket eller at mennesket mangler mot til å erkjenne og akseptere sin dypeste lengsel (Eriksson, 2010a, 40f). Mennesket som lever sitt liv i møte med lidelse og død, synes å føre en grunnleggende livskamp med seg selv og med hva livets potensial er. Et menneskelig livsvilkår er å stadig være i indre nydanning. Der lengsel utfolder seg i menneskets tilblivelse, er mennesket aldri ferdig, men er stadig i bevegelse, det dannes og oppløses. I pakt med sin innerste lengsel kan mennesket vokse og stadig dannes til mennesket som enheten ånd, sjel og legeme (Eriksson 1987a, 61ff; Eriksson, 2009a, 11ff). Den vitenskapelige hensikten med studien er å utvikle kunnskap om lengselens vesen i en vårdvitenskapelig sammenheng. Med utgangspunkt i et vårdvitenskapelig ethos, legges et grunnlag for lengsel som god, forankret i kjærligheten og et dypere lag i mennesket. På bakgrunn av perspektivet som lengsel tenkes ut ifra, er det viktig for vårdvitenskapen å få dypere innsikt i hva menneskets lengsel er. Mennesket lever livet i helse og lidelse mellom ulike posisjoner og utfordringer. Lengsel utspiller seg slik i det partikulære livet i livslidelsens mange fasetter (Eriksson, 1994, 67; 93). Helse og lidelse er ontologisk knyttet til det å være menneske og er et grunnlag å tenke lengsel ut ifra. Helse forutsetter bevegelse og bevegelsens retning bestemmes av lengsler og behov (Lindström, Lindholm & Zetterlund, 2011, 201; Råholm, 2002, 41). Å utforske lengsel vitenskapelig ut fra den betydningen den kan ha for det lidende mennesket, synes nødvendig. Lengselen kan være viktig fordi den synes å ha en avgjørende rolle for menneskets dypere helseprosesser. Lengsel kan ha sammenheng med hvordan helse og lidelse utfolder seg i det partikulære livet. Ontologiske og metafysiske spørsmål er sentrale i vårdvitenskapen. Lengsel kan knyttes til den virkelige virkeligheten, det bærende ved tilværelsen. Det er store ord. Men de er ikke større enn at de hører livet til, et liv som bærer i seg både skapelse og tilintetgjørelse (Martinsen & Eriksson, 2009, 13). Eriksson (1992, 34) har støttet seg til Berdjajev som fremholder at mennesket er et historisk vesen. Det historiske avdekker menneskets indre åndelige kjerne og værenens kjerne i autentisk forstand. Tradisjon og historie er nødvendig for å få et helhetsperspektiv av mennesket og verden. Gadamer (1997) utgjør det metodologiske perspektiv for denne studien. Han fremhever at vi tilhører tradisjonen før vi tillhører

14 - 2 - oss selv. Anvendelse av hermeneutikk i forståelsen av lengsel er å være i et større perspektiv enn det som fortolkeren kan romme, i forståelsen, tolkningens og sannhetens verden. Det er en verden som fremholder tradisjonens grunnverdier gjennom et vårdvitenskapelig ethos (Eriksson & Lindström, 2007, 5ff). I denne studien har det vært et vitenskapsteoretisk valg å søke dypere kunnskap om menneskets ontologiske helse ved å sette lyset på lengsel. Utfordringen er at lengsel tilhører en virkelighet som er større enn hva vitenskapen kan beskrive. Derfor er tolkningen mot det universelle aldri avsluttet (Gadamer, 2007, 446; Eriksson & Lindström 2007, 12; 18). Når lengsel tvinges inn i en ramme som ikke har stor nok plass eller er av et annet fundament, kan teorier og begreper være et fengsel. Eriksson ser på humanvitenskapens streben etter å få menneskers tanker, oppfatninger, ønsker, lengsler, tro, tvil og håp inn i gitte kategorier som analogt til hvordan Augustin leter etter en kategori som kan romme Gud, men ingen kategorier er tilstrekkelige. Derfor bør et tema som lengsel bearbeides med åpne kategorier som bestemmes ut fra den aktuelle sammenheng (Eriksson, 1992, 109). Spørsmål om menneskets innerste natur aktualiserer hva-spørsmålene om menneskelige grunnforhold. Tegnene på lengsel og oppfylt lengsel tilhører menneskets skjulte liv og blir lett oversett i en verden som lar det synlige få stor plass. Martinsen (2012) peker på at den viktigste hensikten ved tekstfortolkning er å åpne opp for noe, undre seg og å utdype det at noe i menneskers liv er, heller enn å definere hva det er (33). Forskeren ønsker at denne studien om lengselens vesen kan være med å frembringe nøkler til å forstå mer av den gåtefulle helsen (Gadamer, 2003) og hva veien til helse og hellighet dypest sett er for det lidende mennesket (Eriksson, 2010a, 31).

15 - 3-2 STUDIENS DESIGN Studiens overordnede design er eksplorativ og hermeneutisk. Gadamers ontologiske hermeneutikk er valgt som veiledende i forståelsesprosessen. I møte mellom forsker og tekst og i tolkningens hermeneutiske spiral pågår en uendelig bevegelse mellom deler og helhet mot sammensmeltning av nye forståelseshorisonter som angår forskningsobjektet. Studien er knyttet til grunnforskning innen vårdvitenskapens teorikjerne. Hensikten er å danne en universell teorimodell om lengsel. Teorimodellen er utviklet på grunnlag av teoretiske og empiriske studier. Den kliniske delen av studien vil bidra med universell kunnskap om lengselens vesen. Denne studien vil også gi kliniske bilder av lengselens vesen ved å få frem livserfaringen i lengsel. 1 Studiens perspektiv Studien utføres innenfor et vårdvitenskapelig perspektiv. Perspektivet er forankret i grunnforskning innen den systematiske vårdvitenskap. Studien forankres både i kjærligheten som den meningsbærende horisonten, samt mennesket som enheten kropp, sjel og ånd, og denne enheten peker mot uendelighet og evighet (kapittel 3.1 og 3.2). Studiens hensikt Studiens hensikt er å bidra med forståelse for saken (Gadamer, 2007). Saken er forståelse av det universelle i lengsel, lengselens vesen. Videre er hensikten å få en fordypet forståelse for lengselens relevans for helse og lidelse. Dette gjøres ved å sammenfatte kunnskapen i en teorimodell. Den kan tilføre innsikt i hva veien til helse er for det lidende mennesket. En 1 Vårdvitenskapens teorikjerne blir her studert i en svensktalende kontekst. Enkelte begreper innen vårdvitenskapen, lar seg ikke oversette uten å miste vesentlig innhold: Vård og vårdaren er omsorg og omsorgsgiver med utgangspunkt i Erikssons teorikjerne og disse begrepene benyttes i studien. Helseprosessene i spennet mellom helse og lidelse benevnes som rørelse. Helsens rørelse kan på norsk oversettes med en dynamisk kraft eller bevegelse og forandring. Noen ganger settes rørelse i parentes i denne studien for å tydeliggjøre hva som menes. Den ontologiske helsemodell (Lindström, Lindholm & Zetterlund, 2011) uttrykkes i tre nivåer. Først beskrives helsen som væren og på det andre nivå som gjøren. Vardande (vorden eller tilblivelse) er helsens tredje nivå. Begrepene tilblivelse og vorden er sentrale i den vårdvitenskapelige ontologiske helsemodell. I vårdvitenskapen benyttes begrepene om dypere helseprosesser der mennesket utvikler seg mot enheten menneske, som ånd, sjel og legeme. Tilblivelse og vorden er noe gammelmodige begreper i norsk språk. Synonymene er begynnelse, danning, skapelse, tilblivelse (Norske synonymer, ordnett). I denne avhandlingen benyttes blant annet begrepene skapelse, forming og danning. For å få frem det dynamiske i det å være underveis i indre tilblivelse, benyttes også vedvarende for å synliggjøre det som aldri kan avsluttes. Tilblivelse kan noen ganger være mest naturlig å benytte, spesielt der det uttrykkes i nær relasjon til den vårdvitenskapelige teorikjerne. Det engelske uttrykket becoming forekommer også.

16 - 4 - teorimodell kan bidra til å øke helsepersonells beredskap til å møte den lidende pasientens eksistensielle tanker i de hverdagslige pleierelasjoner. Forskningsspørsmål Hva er lengselens vesen i et vårdvitenskapelig perspektiv? Hva er lengselens vesen i lys av noen tekster av Augustin? Hva er lengselens vesen i lys av noen tekster av Kierkegaard? Hva er lengselens vesen hos mennesker som møter lidelse? Studiens forskningsspørsmål besvares gjennom hermeneutisk lesning av tre sett av datamateriale: Tekster av Kierkegaard: Kjerlighedens Gjerninger (første del), Sygdommen til Døden (første del), Hjertets Reenhed er at ville Eet Tekster av Augustin: Bekjennelser Samtaler med ni kvinner som har vært rammet av kreft. Figur 1: Studiens design. Forskningsdesignet viser sammenhengen mellom de ulike elementene i forskningsprosessen og studiens funn. Forforståelse I en hermeneutisk studie er det viktig at forskeren kan uttrykke og tydeliggjøre de veivalg som gjøres og dele sine erfaringer i arbeidet med avhandlingen (Koskinen & Lindström, 2012, 7).

17 - 5 - Det blir viktig å avklare forforståelsen. Denne avhandlingen inngår i den systematiske og kliniske vårdvitenskapens grunnforskning. Den kliniske vårdvitenskapens grunnforskning utgjør en bro mellom den systematiske grunnforskningen og den kontekstuelle forskningen og bidrar med kliniske bilder av teorikjernen. Innen caring science finnes ulike vårdvitenskapelige tradisjoner. En av disse tradisjonene er vårdvitenskapen slik som den er utformet av Eriksson og hennes kollegaer. I denne avhandlingen er det denne vårdvitenskapelige tradisjonen som ligger til grunn. Verdigrunnlaget og grunnbegrepene i denne forskningstradisjonen avgrenser forskningens kunnskapsobjekt og gir retning til institusjonens forskningsområder (Eriksson, Lindström, Kasén, Lindholm & Matilainen, 2006). Vårdvitenskapens fremste hensikt og oppdrag er grunnforskning (Eriksson & Lindström, 1999, 358). Gjennom grunnforskning oppfylles kravet til legitimeringen av en humanvitenskap (Eriksson & Lindström, 2003). Slik skapes og opprettholdes kraft og dynamikk, visjon og idealer som gir tyngde til disiplinen, og kraften i teorikjernen opprettholdes og styrkes. Forskningsprogrammet ved Åbo Akademi hviler på en humanvitenskapelig og hermeneutisk grunn. Den styres av et klart vårdvitenskapelig ethos som løfter frem det sanne, skjønne og gode for mennesket (Eriksson, Lindström, Nystöm & Wärnå-Furu, 2011). 2 Denne studien om lengsel føyer seg inn i denne tradisjonen. Forskningsobjektet Innledningsvis startet forskningsprosessen åpent ut med arbeidstittelen Lengsel i et vårdvitenskapelig perspektiv. Forskeren går til materialet, Augustin, Kierkegaard og empiri, for å se om disse kan gi forståelse for hva lengsel kan romme. Når jeg var ferdig med å fortolke materialene, undret jeg meg over et intuitivt innsyn i at lengsel kan være en kraft i lidelse. Derfra skjer et nytt sprang til å se lengsel som en kraft til helse, som er den endelige tittel på avhandlingen. Slik er begrepene kraft, lidelse og helse kommet inn som nøkkelord underveis i arbeidet med å forstå lengsel. 2 Institusjonen for vårdvetenskap ved Åbo Akademi i Finland ble grunnlagt 1987 og Katie Eriksson har siden da vært sentral i å lede vårdvitenskapen frem som en autonom disiplin. Kunskapsteoretisk er vårdvitenskapen humanvitenskapelig og akademisk (Eriksson, Matilainen, Lindström, Kasén & Lindholm, 2004). Den ligger nært til sykepleievitenskap slik den finnes i Norge, men er ikke profesjonsrettet og er en selvstendig vitenskapelig disiplin. Kuhn (1962) knytter legitimeringen innen et paradigme til hva grunnleggende struktur i vitenskapen skal bestå av, relevansen av vitenskapen, hva er vitenskapens formål, hvem eller hva sak skal den tjene og hvordan oppfylles dette formålet. Betydningen av grunnforskningen kan begrunnes med at vitenskapen opphører å være vitenskap om den ikke eksisterer blott for sin egen verdi (Kristensen & Schmidt, 1995, 45).

18 - 6 - Studien stiller grunnleggende spørsmål til lengsel som et eksistensielt betydningsfullt forhold ved det å være menneske. Når lengsel studeres innenfor et vårdvitenskapelig perspektiv, former dette forforståelsen. Det er sentralt i vårdvitenskapen å tjene menneskets sak, tjene liv og helse og lindre lidelse. Hos forskeren ligger dette som en uuttalt og implisitt tese at lengsel har en avgjørende betydning for menneskets eksistens. Forforståelsen er en vag anelse om at lengsel er forbundet med et vårdvitenskapelig ethos, det dypeste sjikt i mennesket. Menneskets ethos er den indre kjerne og forankring, der kjærlighetens indre kilde hviler som det sanne, skjønne og gode (Eriksson 2009a). Studien retter seg mot lengsel primært og ikke savn ut fra den forforståelsen at lengsel rommer også savnets tilbakeblikk, men lengsel er i større grad fremoverrettet: Hvor savnet oftest går på noget, man tidligere har kendt, går længslen på noget, som man ikke før har oplevet, men som man aner rummer opfyldelse (Pahuus, 1998, 9). Lengsel har flere nivåer og dybder i seg, både partikulært, eksistensielt, og ontologisk. Lengsel i ubestemt form speiler ontologisk lengsel og ikke bestemte lengsler. Lengsel synes å være i berøring med selve kjernen i mennesket, tilhører et skjult fundament i mennesket og er bortenfor det rasjonelle språket (Dalton, 2009, 4ff). Dels følger forankringen av lengsel i den vårdvitenskapelige teorikjerne to spor; kjærligheten og enheten menneske som kropp, sjel og ånd. 3 Å ta fatt på forskningsarbeidets tematikk ut fra denne forforståelsen er som å gå på skattejakt etter noe verdifullt og vakkert i den menneskelige eksistens. Lengsel kan sees sammen med skapelse av indre liv. Mennesket lever her i en stadig tilblivelse mellom lidelse og helse. En grunnleggende væren i helse og lidelse er forankret i at mennesket er en enhet av ånd, sjel og legeme (Eriksson, 2003). Denne forforståelsen er basis for arbeidet med tematikken. Studien tilstreber å finne noe allment om lengsel. Gjennom fortolkningen av tekster og i studiens resultat og diskusjon trer kjærlighetens kilde frem. Den indre kilden er sentral, men det faller utenfor studiens hensikt å utforske den fullt ut. Et vårdteologisk perspektiv kunne være aktuelt i den hensikt. 3 Vemod, savn og nostalgi kan være sider ved lengsel. Grenser mellom disse fenomener og lengsel kan være overlappende. Nostalgi, beskrives av Johannison (2001), som en følelse, der datiden og ikke fremtiden blir referansepunktet for nåtiden. Nostalgien er et tilbakeblikk, som en søt selvtilfredstillelse eller en drøm om et bedre før. Johannisson peker på at nostalgien kjennes på en bestemt måte, den har en dobbelsmak, smerte blandet med lyst, melankoli blandet med sødme, en bitterljuvlighet (8ff). Det henvises til Proustforskningen der begrepet avstandsromantikk forekommer. Minnet, erindringen og forestillinger forgyller og omskaper virkeligheten (159). Det er en kjerne i nostalgien, som Johannison kaller for lengsel. "Nostalgi är en längtanskänsla, en längtan efter något som gått förlorat. Den uttrykker separation. Nostalgi, skulle man kunna säga, är att återvenda inuti sin egen historia." (10f)

19 - 7 - I denne studien utdypes kjærlighetens kilde som en universell kjærlighet, en kraft utenfor en selv, et utvidet perspektiv, menneskets hjerte osv. Ulike begreper rommer de spørsmål og sammenhenger som peker mot det transcendente, livets storhet, mysteriet, en makt eller kraft bak alt det synlige og usynlige i verden. Det benyttes begrep som Den Andre og den andre, gud, eller Gud, det større perspektiv eller noe større enn en selv, en abstrakt eller konkret andre, et du eller et Du. Begrepene er mange og sammenhengen avgjør hva som velges. Buber (1993, 109) viser til menneskets trefoldige forhold til livet, som forholdet til verden og tingene, forholdet til menneskene og forholdet til værenens hemmelighet. Han utdyper dette tredje forholdet, værenens hemmelighet, til å kalles gud, det Absolutte eller livsgåten. Denne dimensjonen ved livet uttrykkes ulikt for den enkelte. Förhållande till den varats hemlighet, som visserligen även lyser igenom alt det andra, men som på ett grundläggande sätt transcenderar det. Det är den hemlighet som filosoferna kallar det Absoluta och de troende kallar Gud, och som även för den som förkastar båda benämningarna, likväl inte kan uteslutas ur dennes faktiska situation. (109) Sørensen (2007, 136) påpeker at filosofi oppstod ut fra spørsmålet til hva den dypeste grunnen til alt er. Oldtidens og middelalderens tenkere svarte Gud. I senere tidsaldrer ble benevnelsene det absolutte, substansen eller ånden benyttet. Studiens hensikt er å få forståelse for lengselens vesen. Innenfor de rammene som den vårdvitenskapelige teorikjernen gir, knyttes livsgrunnlaget og lengselens vesen sammen. Dette innebærer at lengsel studeres slik den kan forstås ut fra den vårdvitenskapelige teorikjernen. Avhandlingen munner ut i en teorimodell som gir kliniske bilder av lengsel, men den viser også noe universelt om lengsel. Studiens forskningsstrategi Studiens forskningsstrategi er induktiv, deduktiv og abduktiv (Bergbom, 2012, 56ff). Selv om forskers forforståelse preges av innlesningen i den vårdvitenskapelige tradisjonen, har jeg en induktiv tilnærming, fordi forforståelsen er åpen og gir rom for mange ubesvarte spørsmål i en søken etter substans om lengsel. Den induktive tilnærmingen består også i at materialene fortolkes åpent og eksplorerende. Deduksjonen kommer tydeligst frem idet forskningsresultatene settes inn i den vårdvitenskapelige teorikjerne (kapittel 10). En abduktiv forskningsstrategi er benyttet i fortolkningen av alle materialene. Abduksjon er en side ved det å velge meningsbærende sitater, der hvert sitat gis en abstraherende overskrift, som igjen settes sammen og gis et nytt abstraksjonsnivå (Eriksson & Lindström, 1997). Denne

20 - 8 - abstraksjonen former studiens universelle funn. Endelig er abduksjon sentralt i formingen av teorimodellen, der alle tre materialene spiller sammen i nye abstraksjoner. Vitenskapsteoretisk forankring I kapittel 4 redegjøres det for avhandlingens metodologiske forankring. Argumentasjonen for studiens evidens tar først og fremst utgangspunkt i Gadamers hermeneutikk. Når det er den ontologiske virkelighet, selve væren som studeres, fordrer det et rent hermeneutisk design, og Gadamers hermeneutikk er sentral (Eriksson, Bondas, Kasèn, Lindström, Lindholm, & Matilainen, 2002, 310). Hvaspørsmålene blir sentrale når en søker etter dypere forståelse av menneskets ontologiske grunnlag. Vårdvitenskapen har et klart uttalt ethos og en tydelig ontologi. Studien kan derfor naturlig forankres i hermeneutikken. Siden et ethos er før ontologien, vil vårdvitenskapen legge tyngde på at Gadamers hermeneutikk kan vise mot noe universelt. Sentralt for Gadamer er at han åpner for et videre kunnskapsbegrep. Det er danningen som er hensikten med å forstå og ikke kunnskapen i seg selv. Hermeneutikken åpner opp for å forstå noe av vilkårene for forståelse av menneskets væren. Et grunnvilkår ved å forstå er at fortolkeren selv lever i den tradisjonen han fortolker og forstår. Vi får aldri den fulle forståelsen av noe vi selv er forbundet med. Forståelsen gir dermed kun noen bilder av menneskets eller pasientens liv i lidelsen (Eriksson & Lindström, 2007, 5ff). Vattimo stiller spørsmål til hvordan den hermeneutiske ontologien kan tale om sannhet. Han utfordrer spørsmålet med å vise til at hermeneutikken kan synes å mangle tydelig argumentasjon for sammenheng mellom utsagn, sak og saksforhold (Eriksson & Lindström, 2007, 9). Vattimo utelukker imidlertid ikke at kunnskapen ut fra en hermeneutisk vitenskapsteoretisk grunn kan være tilstrekkelig holdbar. I denne studien er det utfordrende å tydeliggjøre og argumentere for hvordan en gyldig fortolkning kommer ut av lesningen av de klassiske tekstene. Fortolkningen blir aldri helt gjennomsiktig og er til en viss grad subjektiv (Kasén & Sivonen, 2007, 42). Innen hermeneutikken vil sannheten alltid være underveis. Den fremstår gjerne som moment av erkjennelse, at noe er ubestridelig, gir en full klarhet og et oppnådd resultat (Vattimo i Kasén & Sivonen, 2007, 42). Gadamer viser til noe av den samme begrunnelsen for evident viten. Den ligger i det som fremtrer, i resultatets kvalitet og karakter. Han viser til det skjønne som fremtrer som et bevis på at det er forstått noe universelt (Gadamer, 1997).

21 - 9 - Martinsen fører en diskusjon om hvilket vitenskapsideal for faget sykepleie, helse og omsorg som kan fange inn fagets karakter. Hun vektlegger kunnskapsinteressen som avgjørende for valg av metodologiske føringer. Når forskningsfeltet, i dette tilfellet lengsel, innbefatter det grunnleggende ved det å være menneske, kan forskerstrategiene inkludere skjønnet, å se med hjertets øyne, språkforming og filosofisk fortolkningsarbeid. Å fange inn menneskets dype ontologiske forankring som eksistensielt vesen går utover den naturvitenskapelige rasjonalitet (Martinsen, 2009, 81ff). En stor del av arbeidet i denne avhandlingen gjelder fortolkning av tekster. Gadamer hevder at hermeneutisk lesning av tekster konstituerer i seg selv den metodologiske tilnærming som guider lesningen gjennom en åpenhet til teksten (Koskinen & Lindström, 2012, 5). Leseakten er beskrevet i kapittel 4.5. Forskerens forforståelseshorisont åpner opp den spørrehorisonten som teksten møtes med. Ved å stille spørsmål til teksten og la teksten tale til en, kan forskeren hvile i teksten og stole på at teksten kan åpne opp for nye forestillinger og annerledes forståelse (Koskinen & Lindström, 2012, 5). Slik blir det vanskelig å gjøre rede for alle spørsmålene underveis i lesningen uten det som er hovedspørsmålene; hva er lengsel, hva betyr lengsel for mennesket og hvordan utfolder lengsel seg, er det noe universelt i lengsel som kan uttrykkes, og har lengsel betydning for det lidende mennesket? Furnes (2008) viser til at evidente innsikter krever skjønnets tilstedeværelse. At noe forstås i lys av skjønnet, kan være saklig, men det saklige kommer ikke utenom at det skjønnes noe på bakgrunn av den kulturelle, språklige forankringen som fortolkeren har (34). Hermeneutisk forståelse innebærer at sannheten er underveis og muliggjør et tolkningsmangfold (Gadamer, 1997). Kilder Kierkegaard leses på dansk slik han selv skrev teksten. For forskeren er Augustin best tilgjengelig i de norske oversettelsene fra 1961 og Augustins Bekjennelser er et vitnesbyrd om lengsel fra oldtiden. Fortolkningen viser at lengsel er et kjent fenomen også i gammel tid, og jeg får et vitnesbyrd om lengsel. Jeg går åpen til tekstene, og det er som en samtale med Augustin (kapittel 5) og Søren Kierkegaard (kapittel 6). Sammen med forskningsintervjuene (kapittel 7) gir materialene innsyn i menneskets verden og forståelse for hva det betyr å være menneske, være lidende og å være i stadig danning av helse. Koskinen og Lindström (2012) viser til at klassiske kilder har stor betydning for vårdvitenskapens genuine grunnforskning om menneskets tilblivelse. Augustin og Kierkegaard er meningsbærende tekster (Eriksson m.fl., 2011, 2). Det kontekstuelle empiriske materialet gir i tillegg livserfaringen tilknyttet helse og lidelse. Gadamer hentyder at alt kan tale til oss og bli en

22 tekst som roper på å tydes. Tekstene beveger leseren og en ny horisont oppstår (Gadamer, 1997). I denne studien møtes tekstene åpent og utforskende. Det har vært forskerens tanke at åpenhet til teksten kunne best ivaretas ved å gå til teksten uten å lese seg inn i andres fortolkninger. Begrunnelsen for den naive tilnærmingen til tekstfortolkningen ligger dels i studiens vårdvitenskapelige perspektiv og dels i forskningsobjektets karakter. Å gå til tekstene med et vårdvitenskapelig blikk vil si at det søkes etter det opprinnelige og dype ved menneskets væren. En åpen tilnærming forhindrer fortolkeren å ledes inn i fastlåste fortolkninger som kan skygge for et dypere innsyn i denne virkeligheten. Forskningsobjektet har karakter av å være uutforsket, ontologisk og metafysisk. Ved studiens oppstart er det ikke klart hva jeg leter etter. I en hermeneutisk gadamersk tradisjon pågår det en vedvarende erkjennelsesprosess som består i å arbeide med å språkliggjøre noe ved den dype menneskelige eksistens (Austgard, 2012b). En naiv lesning av tekstene vil kunne gi mulighet for å hvile i teksten, være sensitiv og åpen for det som taler til en i teksten (Koskinen og Lindström 2012). Koskinen og Lindström hevder at hermeneutic reading is precisely an individual working method where the researcher as reader takes a position towards the text (2012, 5). Det er bare ved å starte ut fra egen forforståelse at ny dypere innsikt kan tas imot (Koskinen & Lindström, 2012, 5). Den forforståelsen som legges av den vårdvitenskapelige teorigrunn, både skjerper oppmerksomheten og gir frihet til å være åpen i møte med teksten (Eriksson & Lindström, 2000). Lesningen er en uendelig bevegelse som en åpen holdning til livet (Koskinen & Lindström, 2012, 5). Selv om min lesning av disse kildene har vært naiv, har den vært ledet av tradisjonen og den totale forforståelsen og dermed ikke vært tilfeldig. Tradisjonen som jeg som forsker har med meg, min forforståelse, setter noe i bevegelse mellom fortid og nåtid, mellom ukjent og kjent, og mellom forskerens forståelse og oppfatning og tekstens vitnesbyrd om det universelle og tidløse (5). En vårdvitenskapelig teorikjerne har gitt meg et utgangspunkt som gir frihet til å åpne opp fenomenet og gå åpent ut slik at fenomenet kan innkretses og utdypes innen en større ramme. Innenfor den vårdvitenskapelige rammen har Eriksson lagt et tilhørende filosofisk grunnlag ved å samtale med tenkere i historien. I denne studien velger jeg derfor å ikke gå til tenkerene som Eriksson har benyttet når hun formet vårdvitenskapen. Først når deler og helhet har falt på plass, har jeg søkt litteratur som har arbeidet med Augustin og Kierkegaard, innen filosofi og teologi. Noen av funnene er tatt inn som fotnoter eller trekkes inn i den endelige diskusjonen i kapittel 10. Denne kunnskapen kan utvide

23 horisonten for leseren, men funnene må forstås ut fra den disiplinen de er tilknyttet. Det vil falle utenfor rammene for min studie å fullt ut redegjøre for andre vitenskapelige arbeiders substans i forhold til den bestemte disiplinen med et annet kunnskapsgrunnlag, enten det er teologi eller filosofi. Disse studiene kan likevel kaste lys over denne studiens funn og gi noen bidrag og muligheter for videre utforskning av lengselens substans. Disse vitenskapelige arbeider om Augustin og Kierkegaard viser til forskning og teoretikere som i noen grad kan bekrefte, underbygge og utdype den tolkningen jeg har gjort. Jeg har ikke funnet mange forfattere som utlegger tematikken lengsel hos Augustin og Kierkegaard. Nærmest kommer forskning om kjærlighetens kilde som en ontologisk grunn i mennesket. Gjennom søkebasen Wiley InterScience, Jeanround (2009; 2012) og biografien om Augustin (Eriksen, 2000) har jeg funnet kilder som utdyper kjærlighetslengsel hos Augustin. Kilder som fortolker Kierkegaard er nøye utvalgt etter flere opphold ved Søren Kierkegaards forskningssenter tilknyttet Universitetet i København. Så langt jeg har funnet, er Cappelørn (2007; 2008; 2010) den eneste som skriver eksplisitt om lengsel hos Kierkegaard. Hos Cappelørn er lengsel knyttet til Kierkegaards teologiske forankring. Søltoft (2005; 2011; 2012) har arbeidet med kjærlighetsbegrepet i Kierkegaards tekster, og dette er en parallell til lengsel. Forskningen får plass i fotnoter og de trekkes inn i diskusjonen i kapittel 10. De kan være opplysende, låne et språk for det ontologiske, eller være bekreftende og åpne for videre undring om det dype menneskelige univers. Thornquist (2006) viser til at Gadamers tenkning om å forstå en tekst ikke er knyttet til å få herredømme over teksten, men å applisere den på samtiden. Ingen fortolkning er sann eller rett i seg selv uten at den har noe å si fortolkeren. Fortolkningen må integreres i sin nåtidige livssammenheng. Vi kan ikke forstå på noen annen måte enn å applisere fortolkningen på situasjonen her og nå ifølge Gadamer. En sammenhengende helhet og harmoni mellom deler og helhet er uttrykk for noe av det samme, den korrekte forståelsen. Resultatet er horisontsammensmeltning, at opprinnelig forståelse utvides. Horisonten er noe som vandrer med oss, som forandres og noe vi stadig vandrer inn i (166ff). Det har vært et anliggende i denne avhandlingen å fortolke de valgte kildene for å finne noe om lengsel som kan appliseres på helse og lidelse. Språket I arbeidet med å utvinne substans om lengsel er ordformingsarbeidet vesentlig. Språklig sett byr det på utfordringer å finne ord for lengsel. Avhandlingen kan derfor bære mer preg av et

24 poetisk språk enn av rent vitenskapelige formuleringer for kildene er poetiske og former forskerens uttrykksmåte. Tematikken er lite diskutert i en helse-/sykepleiefaglig sammenheng. Det innebærer at det rasjonelt vitenskapelige språket er lite utviklet innenfor et emne som har preg av å være abstrakt og har en metafysisk karakter. Når lengsel skal ordsettes og få utfolde seg, er det utfordrende å vise omsorg for ordene (Martinsen, 2005, 14). De kan bære på ulike toner og er alltid gjenstand for ulike fortolkninger og presiseringer. Den poetiske språkføringen kan være nødvendig for kunne behandle tematikken uten å ødelegge emnet. Martinsen (2005, 13f) viser til at vi tenker med ordene. Når ordene artikuleres, får de betydning og viser til sammenhenger som bærer vår eksistens. Ordene kan bære på en potensiell betydning og være flertydige. Det er som om ordene er en vifte av motsetninger som kan gi nyanserikdom og likevel gi en midlertidig entydighet. Arbeidet med de klassiske kildene i denne avhandlingen har også noen likhetstrekk med den grenen av filosofi som kan kalles visdomsfilosofi. Filosofi som visdomslære handler om å utfordre sin egen selvforståelse. Visdomslæren skal omsettes i livspraksis. Slik kan noe av det språklige uttrykket i denne avhandlingen være tett på menneskets livspraksis (Martinsen, 2005, 59) Det vitenskapelige språket utfordres når forskningsobjektet er innen humaniora (Söderhamn, 2012). Et vart tema som lengel samt kildenes karakter fordrer et varsomt, letende og undrende språk som iblant gis et passivt uttrykk i denne avhandlingen. Dette fører til at forståelse og refleksjoner får en forsiktig utforming uten å slå noe for fast. Studiens ulike faser. Kunnskapen som utvinnes, ferdigstilles som en monografi. I studiens første fase orienterte jeg meg innen den vårdvitenskapelige grunnforskningen. Stoffet fra den første fasen utdypes i kapittel 3. Videre søkte jeg etter lengsel i empirisk forskning innen vårdvitenskap og sykepleievitenskap, men også i filosofisk, psykologisk og teologisk litteratur, noe som presenteres kort i fotnoter. Fotnotene suppleres med noe av det mangfoldet av innfallsvinkler jeg har funnet til fenomenet i ulike disipliner. De peker utover til et større univers når det gjelder forskning på fenomenet. Studiens andre fase er en hermeneutisk lesning av Augustins og Kierkegaards tekster. Lesningen er en langsom hermeneutisk prosess, mellom deler og helhet og mellom det

25 partikulære og det universelle. Det skjelnes og distingveres mellom nyanser og større perspektiver på lengsel (kapittel 5 og 6). Videre gjennomføres og fortolkes den kontekstuelle studien (kapittel 7). Studiens tredje fase er å deretter føye sammen de tre materialene til en teorimodell om lengsel som en kraft til helse (kapittel 8). Gjennom hermeneutisk fortolkning føres den ontologiske og den kontekstuelle bestemmelsen av lengsel sammen til en ny helhet. Denne helheten utgjør en teorimodell om lengsel slik den utfolder seg der mennesket lever sitt liv mellom helse og lidelse. Den er tett forbundet med menneskets livsgrunnlag som en del av den vårdvitenskapelige forforståelsen. Teorimodellen viser noen sider ved lengselens vesen, og samtidig viser den hvordan det partikulære faller naturlig inn. Slik har teorimodellen en del universelle elementer der lengselens vesen viser seg og knytter teorimodellen til livserfaringen (kapittel 8). Kapittel 9 diskuterer studiens gyldighet. Studiens siste fase er knyttet til at resultatene fra teorimodellen bekreftes av den vårdvitenskapelige teorikjerne samt utfordrer denne og kler noe av det som allerede er sagt i nye ord. Slik vises det til at den virkelige virkelighet stadig kan utvides som forskningsfelt, men aldri gripes fullt ut. Her skjer en refleksjon over lengselens plass i den vårdvitenskapelige teorikjerne. Studiens resultater diskuteres i forhold til tidligere forskning, vårdvitenskapens teorikjerne og annen litteratur innen tilgrensende fagområder (kapittel 10).

26 LENGSEL I TIDLIGERE FORSKNING Dette kapittelet beskriver lengsel i lys av tidligere studier innen grunnforskning og i den systematiske og kliniske vårdvitenskapen, samt innen annen forskning. Ved enheten for vårdvetenskap, Åbo Akademi, har det pågått grunnforskning som har generert kunnskap om lengsel. Lengselens vesen berører ulike sider ved vårdvitenskapens ontologi. 4 Studien tar utgangspunkt i den systematiske og kliniske vårdvitenskapens grunnforskning. Studiens perspektiv sammenfaller med denne utlegningen av grunnforskning innen vårdvitenskapen. Videre suppleres dette kapittelet med forskning innen empirisk forskning, innen vårdvitenskap og innen sykepleievitenskap. 3.1 Grunnforskning i et vårdvitenskapelig perspektiv Innen vårdvitenskapen er lengsel forankret i primærsubstansen caritas, og i mennesket som enheten ånd, sjel og legeme (Lindström, Lindholm & Zetterlund, 2011, 216f). Både kjærligheten og enheten menneske er sentral i vårdvitenskapens grunnleggende syn på mennesket og er knyttet til menneskets indre ethos. Lengsel knyttes dermed til ethos som menneskets indre kilde der kjærlighetens uransakelige dyp finnes og rommer den virkelige virkeligheten. 5 I den virkelige virkeligheten der individuelle mennesker lever sine mangfoldige liv, finnes det noe universelt som er værenens vesen (Eriksson, 2009a, 3). 6 I henhold til Eriksson finnes det en virkelighet som er et møte mellom det partikulære og det utvidede perspektivet. I denne Vårdvitenskapen ved Åbo Akademi inndeles i den systematiske og den kliniske vårdvitenskap. Teorikjernen er formulert i noen grunnantagelser (aksiom). Caritas omfatter nestekjærlighet og barmhjertighet og er vårdandets grunnmotiv. Lidelsen er vårdandets grunnkategori. Grundantaganden skall därmed uppfattas som ontologiska utsägor eller beskrivningar av det sant varande, som alltid andas vårdandets ethos. Detta ethos är bärare av den levande tradition och de kulturgods som är konstituerande och saningslika för en caritativ vård som tillägnats den lidande människan (Eriksson & Lindström, 1999, 362). Den kliniske vårdvitenskapen har den systematiske vårdvitenskaps teorikjerne som utgangspunkt og har som oppgave å åpenbare en vårdvitenskapelig meningssammenheng gjennom å tydeliggjøre de mønster som bærer den systematiske vårdvitenskaps teorikjerne og ethos (Eriksson & Lindström, 2000, 7; 2003, 4). Den verkliga verkligheten er et uttrykk for det vårdvitenskapelige kunnskapsdomenet og kan derfor ikke enkelt oversettes til norsk (Eriksson, 2009a, 3). I avhandlingen vil den virkelige virkelighet bli anvendt i den sammenhengen. Heidegger arbeider med spørsmålene om menneskets væren, hva det betyr å være til og værenens mening. Han hevder at vi alle befinner oss i en kastet inn i verden tilstand. Heidegger bruker begrepet Dasein som betyr væren og refererer til væremåte (Thornquist, 2006, 154). Dasein betyr egentlig tilværen, som betegnelse for menneskets værensform. Mennesket står i forhold til sin egen eksistens og forholder seg til denne eksistensen. Forholdet en står i, til sin egen væren er forstående intensjonalitet (Marc-Wogau, 1969, 36). I denne avhandlingen benyttes begrepet væren knyttet til menneskets dypeste ontologiske grunnlag og eksistens, hvordan mennesket lever og står i forhold til sin eksistens.

Den lærde uvitenheten

Den lærde uvitenheten Nordisk Postdoktoralt Selskap for Caring Science Velkommen til det 9. nordiske hermeneutikk-seminaret på Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Fakultet for helsefag Høgskolen i Oslo og Akershus

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

VEIEN TIL DEG SELV. Vigdis Garbarek

VEIEN TIL DEG SELV. Vigdis Garbarek VEIEN TIL DEG SELV Vigdis Garbarek Innhold Forord Porten Nøkkelen Veien Veiskiller Tanker Grunnstener Det innerste rommet Etterord 1 Forord Jeg snudde på hodet og så et av de siste bladene på treet falle

Detaljer

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018. Se mennesket Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018. Lars Helge Myrset leder avd. for prestetjeneste og diakoni, Tasta sykehjem, Diakonisenteret Stavanger regional

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis Evidensbasert sykepleie i møte med praksis En kvalitativ studie basert på intervju med 8 intensivsykepleiere Avvenning av respirator som eksempel på evidensbasert sykepleie. Hvordan erfarer intensivsykepleiere

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

«Samer snakker ikke om helse og sykdom».

«Samer snakker ikke om helse og sykdom». INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG «Samer snakker ikke om helse og sykdom». Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. i Berit Andersdatter

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Andakt på Romjulssøndag 2018

Andakt på Romjulssøndag 2018 Andakt på Romjulssøndag 2018 Hvor er du hen i ditt liv? Julekvelden og de første juledagene er over. Snart er det nyttår med alt hva det nye året bringer med seg av forventninger for noen, forpliktelser

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Identitetenes epistemologi

Identitetenes epistemologi Identitetenes epistemologi Kjønn og rase har betydning for hvordan vi oppfatter verden og hvordan andre oppfatter oss. Som synlig inngravert på kroppen, adskiller de seg fra andre identitetsmarkører. Derfor

Detaljer

Om filosofifagets egenart

Om filosofifagets egenart Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger MEVIT1510: Tekst, produksjon og analyse, Fredag 3. 12. 2004, 12:15-14:00 Ragnhild Tronstad Fortolkningslære Hermeneutikk Hermeneutikk:

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Ledelse. Ledelse En bevegelse i ansvar og kjærlighet. Berit Foss. En bevegelse i ansvar og kjærlighet. Berit Foss. En bevegelse i ansvar og kjærlighet

Ledelse. Ledelse En bevegelse i ansvar og kjærlighet. Berit Foss. En bevegelse i ansvar og kjærlighet. Berit Foss. En bevegelse i ansvar og kjærlighet Berit Foss En bevegelse i ansvar og kjærlighet Ledelse En bevegelse i ansvar og kjærlighet I denne studien er ansvarlig ledelse forstått som en naturlig del av menneskets væren. Ansvarlig ledelse er å

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013

ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013 ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013 ALF VAN DER HAGEN Dag Solstad. Uskrevne memoarer Forlaget Oktober AS 2013 Forsidefoto TOM SANDBERG Bokdesign Egil Haraldsen og Ellen

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

COMPASS FOR Å Lede Lære Leke og Leve Bedre

COMPASS FOR Å Lede Lære Leke og Leve Bedre COMPASS FOR Å Lede Lære Leke og Leve Bedre Hans Olav Håkonsen Compass AS Tema: Min personlige plan 1 COMPASS FOR Å Lede Lære Leke og Leve Bedre LIVSTREET MITT 2 COMPASS FOR Å Lede Lære Leke og Leve Bedre

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006 Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. (Avhandling ph.d.) Berit Andersdatter Bongo 1 Hovedproblemstilling:

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Vibeke Lohne UiO/HiO 12 februar 2010

Vibeke Lohne UiO/HiO 12 februar 2010 håpets kraft Håpets betydning ved alvorlig sykdom Vibeke Lohne UiO/HiO 12 februar 2010 ryggmargsskade immobilitet sensibilitet ryggmargsskade skjer plutselig dramatisk uventet uforståelig og på et øyeblikk

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

EXFAC03-EURA H2014. Litteraturdelen. 23. oktober. Fortolkning. Christian Janss

EXFAC03-EURA H2014. Litteraturdelen. 23. oktober. Fortolkning. Christian Janss EXFAC03-EURA H2014 Litteraturdelen 23. oktober Fortolkning Christian Janss Grunnleggende spørsmål Allmenne og praktiske: Hva vil det si å fortolke og forstå noe? Hva er egentlig hermeneutikk? Hva slags

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i

Detaljer

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring

Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring Fylkesmannens privatskolemøte «I skolen skal man træde varsomt, for der bliver mennesker til -!» (Fra H. C.

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

EXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 28. oktober. Fortolkning. Christian Janss

EXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 28. oktober. Fortolkning. Christian Janss EXFAC03-EURA H2013 Litteraturdelen 28. oktober Fortolkning Christian Janss Grunnleggende spørsmål Hva vil det si å fortolke og forstå noe? Hva er egentlig hermeneutikk? Hva slags objekter eller fenomener

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte

Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte Reidun Hafstad og Haldor Øvreeide Visby 18.08.2011 Institutt for familie og relasjonsutviklng ifru@ifru.no Barns psykologiske eksistens oppstår i dialog

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Diakoni anno Hvordan møter kirkens fellesskap barn og unges behov i dag?

Diakoni anno Hvordan møter kirkens fellesskap barn og unges behov i dag? Diakoni anno 2019 Hvordan møter kirkens fellesskap barn og unges behov i dag? Hva er diakoni? LVF: Diakoni i kontekst Et teologisk begrep som viser til kjernen i kirkens identitet og oppdrag Et kall til

Detaljer

Livet 3 Prinsipper for

Livet 3 Prinsipper for Livet 3 Prinsipper for Livet balanse og vekst Balanse 3 Prinsipper og vekst for balanse og vekst Live Stensholt Live Stensholt KOLOFON FORLAG Live Stensholt 2012 LIVET - Balanse og vekst Omslagsfoto: Karl

Detaljer

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si?

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? Det betenkeligste er at vi i disse betenkelige tider ennå ikke har begynt å tenke. Dette er interessante ord fra Martin Heidegger

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

adjø Kondolanseprotokoll og minnebok

adjø Kondolanseprotokoll og minnebok adjø Kondolanseprotokoll og minnebok innhold 7 13 21 30 32 menneske Med plass til salmeark og bilder. medmenneske Med plass til kondolanser, hilsener m.m. alltid menneske Noen dikt om døden og om livet.

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon» Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det

Detaljer

Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon

Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon Prestens rolle og plass i menighetsutvikling i folkekirken Foredrag på fagdag for prester om Menighetsutvikling i folkekirken Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Hva er menighetsutvikling? Forsøk

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Mindfulness i hverdagen lev livet nå

Mindfulness i hverdagen lev livet nå Mindfulness i hverdagen lev livet nå Av psykolog Rebekka Th. Egeland Pantagruel Forlag Pantagruel Forlag, 2010 Mindfulness i hverdagen lev livet nå, av Rebekka Th. Egeland Det må ikke kopieres fra denne

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Om det som knapt lar seg fortelje Palliative pasientar om døden og framtida

Om det som knapt lar seg fortelje Palliative pasientar om døden og framtida Om det som knapt lar seg fortelje Palliative pasientar om døden og framtida Forskningsdagene ved Betanien, 26.09.2013 FoU-leder Oddgeir Synnes Høgskolen Betanien Bakgrunn Arbeid med eldrepedagogikk i Hordaland:

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer