Vidaregåande skolar i Møre og Romsdal fylkeskommune - bygningsmessig tilstandsvurdering

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Páll Björgvinsson Saksnr Utval Møtedato Plannemnd for byggjeprosjekt Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget Vidaregåande skolar i Møre og Romsdal fylkeskommune - bygningsmessig tilstandsvurdering 1.1. Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune har 163 bygningar, med eit samla areal på om lag m 2. Det meste er undervisningsbygg fordelt på 22 vidaregåande skolar, men det er også mellom anna; bustader tilknytt skolar, internat, forskjellige driftsbygningar, garasjar, naust og seter med bu og driftsbygningar. Dei eldste skolane er bygd tidleg på 1900-talet og ein stor del av bygningsmassen er oppført i tidsrommet , med heilt andre standardar og krav til universell utforming, innemiljø og tekniske løysningar enn i dag. Samla forsikringssum for bygningsmassen er på kr I 2005 slutta fylkesutvalet seg til kriterier for god eigedomsforvaltning i sak U-5/05. Denne saka var basert på NOU 2004:22: «Velholdte bygninger gir mer til alle. Om eiendomsforvaltning i kommunesektoren» 1.2. Eigedomsforvaltning og vedlikehaldsstrategi NOU 2004:22 og Riksrevisjonens dokument 3:13 ( ): «Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes ansvar for skolebygninger» var begge retta mot vedlikehald av kommunale bygningar. Rapportane peiker på at kommunane bruker for lite midlar over driftsbudsjetta til vedlikehald, og at forsømt vedlikehald tas igjen i form av rehabilitering som vert finansiert over investeringsbudsjettet. NOU-en konkluderer vidare med at det er dårlig totaløkonomi å vedlikeholde eiendom dårlig. Konsekvensane av dårleg vedlikehald kjem imidlertid ikkje til syne beinveges. I ein stram budsjettsituasjon kan det vere freistande eller til og med naudsynt å skjære ned på vedlikehaldet. Dei negative konsekvensane for eigedomens verdiutvikling, for brukarens verdiskapning og i form av auka kostnader til reparasjonar og ekstraordinært vedlikehald vert først synlege på noko lengre sikt. NOU-en slår mellom anna fast at planmessig vedlikehold på et faglig riktig nivå er lønnsomt og vil over tid føre til at forvaltningskostnadene blir lavere enn ellers. Utsettelse av vedlikeholdet for å spare penger er altså kortsiktig og fører til økte kostnader i det lange løp (NOU, 2004:22).

2 I rapporten «Kartlegging av kommunens utgifter til vedlikehold av sine bygninger (2006)» uttaler Forum for offentlige bygg og eiendommer (FOBE) at dersom ein bygning over tid får mindre vedlikehald enn naudsynt, vil standarden på bygget bli dårlegare enn opphavleg. For å få bygget tilbake til opphavleg standard, vil det da vere behov for ekstra midlar til vedlikehald. I ein annen rapport; «Bedre eierskap i kommunene» frå 2007, retter FOBE fokus mot korleis kommunane handterer sitt eigarskap når det gjeld eigedomsforvaltning. Det vert konkludert med at eigarorganet (m.a. fylkestinget) i større grad bør delta som aktive eigarar. I 2008 kom rapporten Vedlikehald i kommunesektoren Frå forfall til forbilde av Multiconsult & Price Waterhouse Coopers (PwC) på vegne av Kommunesektorens organisasjon (KS). Ifølge rapporten er vedlikehaldsetterslepet på den kommunale bygningsmassen estimert til 142 milliardar kroner i høve til ambisjonsnivå A og 94 milliardar kroner i høve til ambisjonsnivå B. Ambisjonsnivå A tilsvara ein gjennomgåande god eller akseptabel tilstand, mens ambisjonsnivå B er noko lågare kor det vert tillate at enkeltkomponentar er ikkje tilfredsstillande. Rapporten framhevar betydinga av ein klar vedlikehaldsstrategi og viser (figur 1) korleis mangelen på ein slik strategi kan føre til etterslep på området og ende med redusert verdi av bygningane. Figur 1: «Vegen til verdiforringelse av skulane» Vidare peikar rapporten «Vedlikehald i kommunesektoren». Frå forfall til forbilde på moglege samfunnsmessige konsekvensar av manglande vedlikehald av bygningar. Figuren under er henta frå rapporten Årsakssammenhenger, konsekvenser og forbedringsmuligheter (PwC og Multiconsult, 2008b:11) og viser ein mogleg årsakssamanheng:

3 Figur 2: Samfunnsmessige konsekvensar 1.3. Tilstandsregistrering Ansvaret for vedlikehald i Møre og Romsdal fylkeskommune følgjer av delegert mynde og budsjett. Leiar hos den einskilde verksemda (eks. rektor) har dermed ansvar for å drifte og vedlikehalde bygningane. Større utskiftingar og utvikling av eksisterande og nye bygg ligg til byggje- og vedlikehaldsseksjonen. I denne organiseringa er ansvar for kartlegging og vedlikehaldsplanlegging ikkje eintydig definert. Det har heller ikkje vore kultur i fylkeskommunen for å jobbe systematisk med tilstandsregistrering og vedlikehaldsplanar. I 2015 utførte difor byggje- og vedlikehaldsseksjonen i samarbeid med dei vidaregåande skolane ei tilstandsregistrering av alle dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal fylkeskommune, med bakgrunn i NS3424 tilstandsanalyse av byggverk. Tilstandsregistreringa gir mellom anna ei oversikt over den bygningsmessige tilstanden for bygningane utvendig og innvendig samt tilstanden på bygninganes varme- ventilasjon- og sanitæranlegg, elanlegg og heis. Vidare har også funksjonell tilpassing og universell utforming vore kartlagt. Nivået på tilstandsregistreringa er ei konstatering og vurdering av synlege symptom på slitasje, svekkingar og avvik med konsekvensar. Det vert ikkje gjort undersøkingar som krev fysiske inngrep i kledningar, konstruksjonar og installasjonar. Tilstandsregistreringa frå 2015 er vidare meint å danne grunnlag for prioritering av vedlikehalds- og oppgraderingstiltak på skolane. Leigde bygg er ikkje vurdert. Tilstandsgradering ifølge «Norsk standard 3424» vert delt inn i tre gradar. Tilstandsgrad 0: Ingen symptom. Tilstandsgrad 1: Svake symptom. Tilstandsgrad 2: Middels kraftige symptom. Tilstandsgrad 3: Kraftige symptom. (Ofte samanbrot, eller total funksjonssvikt). På bakgrunn av tilstandsregistreringa har det vore utarbeidd ein teknisk og økonomisk tilstandsrapport av byggverkets bygningstekniske tilstand med

4 hovudinstallasjonar. Tilstandsrapporten skildrar delobjekta med naudsynte tiltak og konsekvensar med kostnader. Skildringa av tilstanden og tilstandsregistreringa frå 2015 er vist i vedlegg 1. I tillegg er tilstanden spesifisert med opplysning om slitasje, svekkingar og avvik, kor omfattande dette tilhøvet er, samt eventuelle konsekvensar og skadeårsaker, dersom det har spesielt mykje å seie. 1.4 Resultat tilstandsregistrering Ein offentleg forvaltar bør velje ein «normal standard» for bygningsmassen. «Normal standard», betyr i praksis å utbetre alle avvik med TG2 og TG3 fortløpande utan ugrunna opphald. Dersom bygningsmassen forfell til «minimum standard», så står bygningane fram som «noko slitt», og dette bør ikkje vere ønskelig for fylkeskommunen, korkje økonomisk eller funksjonelt. Nivå på vedlikehald er definert i figur 4, der også tilstandsgrad (TG) er definert. Figur 4: Nivå på vedlikehald Høy standard Bygningsportefølje, står fram «som ny». Normal standard Dette betyr i praksis å utbetre alle avvik med TG2 og TG3 fortløpande utan ugrunna opphald. Minimumsstandard Etter kort tid, står bygningane fram som «noko slitt». TG 0 0,5 TG 0,5 1,2 TG 1,2 2,0 1.5 Gjennomsnittleg tilstandsgrad av dei samla bygningsdelane I denne vurderinga er det berre bygningsdelane som er vurdert. Reinhald, universell tilpassing med meir er ikkje tatt med. Resultat av tilstandsregistreringa er vist i figur 3. Resultatet for den samla bygningsmassen i Møre og Romsdal fylkeskommune er TG = 1,5 som vert definert som minimum standard for bygg.

5 Figur 3: Samla nivå for vgs i Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er stor variasjon i tilstandsgraden på skolane i fylkeskommunen. Dårlegast tilstandsgrad har Spjelkavik vgs og Fræna vgs med 2,8 og 2,4. Ulstein vgs har best tilstandsgrad med 1,1. Figur 3 viser tilstandsgrad for alle vidaregåande skolar i Møre og Romsdal fylkeskommune Vurdering universell tilpassing og funksjonalitet Dei aller fleste skolane melder tilbake om tilfredstillande tilstand i høve til funksjonalitet og universell utforming (tilstandsgrad 0-2). For skolane Spjelkavik, Fagerlia, Tingvoll og Fræna er det rapportert tilstandsgrad 3 på funksjonalitet og /eller universell tilpassing. For skolane Spjelkavik og Fagerlia er det starta opp større investeringsprosjekt som vil utbetre mykje av desse avvika. For Fræna og Tingvoll må det gjerast større grep som ikkje er kostnadsrekna i denne saka Framdrift Det anbefalast å utbetre alle TG3 innan 5 år og alle TG2 innan 10 år. I ein 10 års periode vil fleire TG2 bli forverra og dessverre også stå fram som TG3. Derfor er det viktig å få starta med dei verste avvika, og forbetre skolar for å oppnå eit godt arbeidsmiljø for elever og tilsette på vidaregåande skular i fylkeskommunen. Vidaregåande skolar i fylket vil då få betre kvalitet, noko som påverkar rekrutteringa i positiv retning. Samtidig som driftskostnader blir lågare, og kvaliteten på tenestene blir betre, og produktivitet blir betre på vgs. Møre og Romsdal fylkeskommune bør ha som ambisjon å ha ein gjennomsnittleg tilstandsgrad på betre enn TG 1,2. Det er sett i gang og planlagt nybygg og oppgradering på nokre av skolane som vil rette på ein del av det som er TG3 og TG2. For område med tilstandsgrad 3 må det gjerast omgåande grep. I høve til kapasitet og behov for å gjere utgreiingar og prosjektering vil det først i løpet av ein femårs periode kunne vere mogleg å lukke alle med TG3.

6 1.8. Investeringsbehov /kostnader Byggje og vedlikehaldsseksjonen har anslått kostnaden for å lukke alle TG3 og TG2 i figur 5 til kr ,- (inkl. mva.). For å kunne utbetre tilstandsgrad 3, må det løyvast Kr (inkl. mva.) For å kunne utbetre tilstandsgrad 2, må det løyvast Kr (inkl. mva.) I figur 5 er det også kommentarar, om noko av vedlikehaldsbehovet på kvar vidaregåande skule i fylkeskommunen. Dei kostnadene som ligg til allereie planlagde eller igangsette prosjekt er ikkje inkludert i denne tabellen. Figur 5: Kostnad (eks. mva) og kommentar.

7 1.9. Oppsummering og konklusjon: Dette er fyrste gong fylkeskommunen gjennomfører ein slik omfattande kartlegging av eigedommane sine. Resultatet syner at det framleis er ein veg å gå i høve til kompetanseheving på metodikken i undersøkinga. Det må jobbast med å få ein samla forståing på alle skolane kva det krevst for å sette eksempelvis TG 1 eller TG2. Dette betyr at det kan vere ei viss usikkerhet på den einskilde skole, men at undersøkinga skal på overordna nivå teikne eit relativt riktig bilete av bygningsmassen sin tilstand. Manglande definert strategi fører ofte til ubevisst akuttstrategi, dvs. alt skjer ved brannslukking. Dette gjev eit meir kostbart vedlikehald fordi manglande strategi gjev lite planlagt vedlikehald som i sin tur fører til akkumulert etterslep og dårlig kapitalforvaltning. Ei generell anbefaling til offentlig forvaltar er å ha ein bygningsmasse i nivå «Normal standard», (TG 0,5 1,2). Tilstandsnivå «Normal standard», er utan TG3 og TG2, noko som tilseier at MR-fylke må utbetre alle TG3 og TG2. Tilstandsregistreringa viser at gjennomsnittleg tilstandsgrad er 1,5 for bygningsmassen på dei vidaregåande skulane. Dermed er bygningsmassen i nivå "Minimumsstandard". I økonomiplanen har det i mange år vore satt av ca. 27 mill. (inkl. mva) årleg til vedlikehald, ENØK-tiltak og reparasjonar. Det bør nemnast at dette nivået, som det er halde fast på i mange år tilbake i tid, ikkje har vore prisregulert gjennom desse åra. I ei tid med sterk utvikling av prisar innan byggebransjen, har konsekvensen vore at ein får mindre att for pengane som blir brukt innanfor desse rammene. Konsekvensane ved å utsette vedlikehald er når det forårsakar fare for liv og helse. Det er også problematisk å få skolane godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar, samt å få sertifisert skolane etter Miljøfyrtårnet. Andre konsekvensar som inntreffar på lengre sikt er fare for at brukarane mistrivst, redusert produktivitet og økt sjukefråvær. Figur 6, viser utvikling av ein gjennomsnittlig tilstandsgrad over tid ut frå strategi om å innføre eit økonomisk kostnadsløft over ein 5 års periode for å normalisere vedlikehaldsnivået i den påfølgande periode.

8 Figur 6: For å utbetra dette, anbefalast å innføre eit økonomisk kostnadsløft av bygningsmassen i fylkeskommunen over ein 5-10 års periode. For å utbetre TG3 og TG2 for å oppnå eit akseptabelt tilstandsnivå eller "ønsket tilstand" som bør vere. Forslag til vedtak: Fylkestinget tar orienteringa til vitande og ber om at det vert utarbeidd ein femårig vedlikehaldsplan for å lukke alle TG3-avvika. Vedlegg 1 Tilstandsregistrering Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Per Olaf Brækkan byggje- og vedlikehaldssjef