Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen levekårsutvalg. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen levekårsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10:00 Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den Lill Tove Bergmo leder Inger-Helene Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Rådmannen, her. Ordfører, her Økonomisjefen, her Sendes på til: Kontrollutvalget Råd for folkehelse v/harald Haugen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord, Kommunekassereren, NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4).

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 1/12 Delegert sak DS 1/12 Dispensasjon fra utdanningskravet - førskolelærere PS 2/12 RS 1/12 RS 2/12 RS 3/12 Referatsaker Særutskrift - Søknad om forsøk i grunnskolen i forbindelse med NY GIV - Overgangsprosjektet Særutskrift - Oksvik barnehage - presisering av vedtak i k-sak 57/11 Særutskrift - Samarbeidsavtaler mellom Lyngen kommune og Universitetssykehuset Tromsø (UNN HF)* 2010/ / / /3442 Tema for møte vil bli Samhandlingsreformen og inngåtte avtaler med UNN HF (Jfr RS sak 3/12). Disse avtalene er sendt ut i forbindelse med kommunestyrets behandling i møte og sendes derfor bare til de som ikke har mottatt disse tidligere. Ta kontakt om du trenger nye kopier. Om det blir tid, vil det bli en gjennomgang av arbeids- og delegasjonsreglementet. Ta med dette dokumentet som ble utsendt i forbindelse med levekårsmøte i desember Ta kontakt om du trenger nye kopier.

4 PS 1/12 Delegert sak

5 Lyngen kommune Rådmannen Solhov barnehage 9060 LYNGSEIDET Delegert vedtak Delegert utvalg levekår - nr. 1/12 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ / Dispensasjon fra utdanningskravet - førskolelærere, Solhov barnehage Saksopplysninger: I Solhov barnehage er det for barnehageåret 2011/2012 ledig en fast stilling og ett årsvikariat som pedagogisk leder. Begge disse stillingene har vært lyst ledig to ganger i vår/sommer/høst. Det meldte seg en kvalifisert søker som ikke tok imot tilbud om jobb i barnehagen. I høst ble det også forsøkt lyst etter førskolelærer uten hell. Rådmannen har også vært i kontakt med interne enheter som i dag har tilsatt førskolelærere, men ingen har ønsket å skifte arbeidssted. Også for barnehageåret 2010/2011 hadde barnehagen mangel på en pedagogisk leder. Da delte to av de faste personalet, Sigrunn Karlsen og Bjørg Rygh, stillingen med 50% hver. Levekårsutvalget innvilget dispensasjon fra utdanningskravet som førskolelærer, jfr sak 15/10. Rådmannen har tilsatt to av det faste personalet i Solhov barnehage i de ledige stillingene. Den ene er tilsatt i en midlertidig stilling og den andre i årsvikariatet. Tilsettingen gjelder for barnehageåret 2011/2012 og er under forutsetning av at det innvilges dispensasjon fra utdanningskravet. Solhov barnehage søker om dispensasjon for Bente Ludvigsen og Bjørg Rygh. Bente Ludvigsen er fagarbeider i barne- og ungdomsarbeiderfaget og Bjørg Rygh er utdannet barnepleier. Begge er fast tilsatt i Lyngen kommune, har svært lang ansiennitet fra arbeid i barnehage og har tilegnet seg mye kompetanse. Barnehagelovens 18 krever at pedagogisk ledere må ha førskoleutdanning. Imidlertid er kommunen gitt adgang til å gi dispensasjon fra dette utdanningskravet i de tilfellene der det ikke kan skaffes personalet som oppfyller kravene til utdanning. Det kan gis dispensasjon for inntil ett år av gangen etter at stilling har vært lyst ut og det ikke har meldt seg kvalifiserte søkere. Det Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett:

6 foretas en samlet vurdering av den reelle kompetansen hos den/de det søkes dispensasjon for. Dispensasjonen er knyttet til person og til en konkret stilling i en konkret barnehage. Dispensasjonsmyndigheten er i henhold til Lyngen kommunes arbeids- og delegasjonsreglement delegert til rådmannen. Vurdering Etter flere utlysninger og internt arbeid har en ikke klart å få besatt de to stillingene som pedagogisk leder i Solhov barnehage. Rådmannen vil ikke tilrå flere utlysinger og går inn for at en innvilger dispensasjon fra utdanningskravet. Barnehagen har søkt å finne interne løsninger og mener at skisserte løsning er en tilfredsstillende ordning for avdelingene og barnehagen. Ludvigsen og Rygh har begge lang erfaring med arbeid med barn. Det kan nevnes at også Knøttelia barnehage og Lyngsdalen oppvekstsenter, barnehage, også sliter med å rekruttere fagpersonell. Vedtak: Rådmannen gir dispensasjon fra krav om førskoleutdanning for Bjørg Rygh og Bente Ludvigsen i forbindelse med deres tilsettinger (midlertidig og vikariat) som pedagogisk leder i Solhov barnehage. Dispensasjonen gjelder barnehageåret 2011/2012. Vedtaket er fattet i medhold av barnehageloven 18 og Lyngen kommunes arbeids- og delegasjonsreglementet kap 4, del B 2.2. Med hilsen Leif Egil Lintho rådmann Inger-Helene Isaksen konsulent Kopi til: Bente Ludvigsen Øvre Jensvollvei LYNGSEIDET Bjørg Rygh Blåbærsvingen LYNGSEIDET Side 2 av 2

7 PS 2/12 Referatsaker

8 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: A20 Saksbehandler: Sigrun Marthinsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 10/12 Lyngen formannskap /12 Lyngen kommunestyre Søknad om forsøk i grunnskolen i forbindelse med NY GIV - Overgangsprosjektet Henvisning til lovverk: Opplæringsloven Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre Behandling: VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer formannskapets innstilling til vedtak. Vedtatt mot 2 stemmer. Vedtak: Lyngen kommune søker om å gjennomføre sentralt initiert forsøk etter Opplæringsloven 1-4. Forsøket innebærer intensivopplæring for elever på ungdomstrinnet i siste semester av 10. trinn i forbindelse med Ny GIV Overgangsprosjektet. Forsøksperioden er fra januar 2012 til og med skoleåret 2013/2014. Budsjettdekning: Det vedtas en tilleggsbevilgning til gjennomføring av Overgangsprosjektet Ny GIV på inntil kr fra disposisjonsfondet i Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan til Overgangsprosjektet Ny GIV. Beløpet fordeles på kommunens to skoler med ungdomstrinn.

9 Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: Lyngen kommune søker om å gjennomføre sentralt initiert forsøk etter Opplæringsloven 1-4. Forsøket innebærer intensivopplæring for elever på ungdomstrinnet i siste semester av 10. trinn i forbindelse med Ny GIV Overgangsprosjektet. Forsøksperioden er fra januar 2012 til og med skoleåret 2013/2014. Budsjettdekning: Det vedtas en tilleggsbevilgning til gjennomføring av Overgangsprosjektet Ny GIV på inntil kr fra disposisjonsfondet i Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan til Overgangsprosjektet Ny GIV. Beløpet fordeles på kommunens to skoler med ungdomstrinn. Rådmannens innstilling Lyngen kommune søker om å gjennomføre sentralt initiert forsøk etter Opplæringsloven 1-4. Forsøket innebærer intensivopplæring for elever på ungdomstrinnet i siste semester av 10. trinn i forbindelse med Ny GIV Overgangsprosjektet. Forsøksperioden er fra januar 2012 til og med skoleåret 2013/2014. Budsjettdekning: Det vedtas en tilleggsbevilgning til gjennomføring av Overgangsprosjektet Ny GIV på inntil kr fra disposisjonsfondet i Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan til Overgangsprosjektet Ny GIV. Beløpet fordeles på kommunens to skoler med ungdomstrinn. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Ny GIV er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Ny GIV er et treårig prosjekt, etablert av regjeringen høsten Alle landets fylkeskommuner og Oslo kommune deltar i et samarbeid for å få ned frafallet i videregående skole. Prosjektet er omfattende og består av flere delprosjekter. 2

10 Det er to store prosjekter i partnerskapet, Overgangsprosjektet som handler om å sikre overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole og mellom ulike trinn/nivå i videregående opplæring, og Oppfølgingsprosjektet handler også om å styrke samarbeidet mellom skoler, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT), fagopplæringen og NAV. I tillegg består Ny GIV av et statistikkprosjekt som skal utvikle og legge til rette et felles statistikkgrunnlag og indikatorer for vurdering av måloppnåelse. Andre tiltak er for eksempel samfunnskontrakt for læreplasser, etterutdanning i fag- og yrkesopplæring, yrkesretting av fellesfagene på YF og arbeidslivsfag. Målet for samarbeidet er å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Tiltakene i satsingen Ny GIV ble iverksatt våren 2011, men inngår i et langsiktig arbeid som skal gjøre skolen bedre rustet til å utvikle elevenes ferdigheter, kunnskap og holdninger. Slik skal elevene bli bedre i stand til å fullføre sine utdanningsløp. Overgangsprosjektet er et sentralt element i partnerskapet som ble inngått mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og alle landets fylkeskommuner høsten Prosjektet er treårig, det vil si ut I forbindelse med at KD høsten 2010 inviterte alle fylkeskommuner og Oslo kommune til å delta i Ny GIV-satsingen, ba de fylkeskommunene om i første omgang å etablere et formelt strukturert samarbeid med den største kommunen i fylket, eventuelt flere. Dette for å nå målsettingen om at fylket det første prosjektåret skulle nå % av ungdomsskoleelevene i fylket for igangsetting av Overgangsprosjektet. Samarbeidet første året skulle gi erfaringer som igjen skulle danne grunnlag for en opptrapping til samarbeid med alle kommuner i fylket i løpet av 2012 og Troms fylkeskommune inviterte Tromsø kommune med i samarbeidet det første prosjektåret. Erfaringer fra prosjektets første år i Tromsø viste at av 97 elever i Tromsø kommune som takket ja til tilbudet første året var det kun 3 som gikk ut av prosjektet underveis. På evalueringsmøte med elever og foresatte i mai 2011 var det stor overvekt av positive tilbakemeldinger på det tilbudet elevene hadde fått. Standpunkt og eksamenskarakterer for elevene viste en overraskende positiv utvikling. De foresatte var spesielt glad for at det endelig var kommet et tilbud til deres barn/ungdommer, og for at de ville få oppfølging i videregående opplæring. Også lærerne gav uttrykk for at det var motiverende og tilfredsstillende endelig å ha tid og mulighet til å ha fokus på å hjelpe akkurat denne elevgruppa. I brev av inviterte Troms fylkeskommune kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord og Lyngen med i fase II i samarbeidet, og alle kommunene takket ja til samarbeid om Overgangsprosjektet i Ny GIV i brev av Samarbeidet kom i gang i juni, og Regionkontoret i Nord-Troms fikk i oppdrag fra kommunene å ha et overordna ansvar for forberedelsene i samarbeid med Troms fylkeskommune. Regional prosjektleder er fra tilsatt i 70 % stilling i to år. Prosjektet skal drives i nært samarbeid med prosjektleder i Troms fylkeskommune og kommunene i Nord-Troms. Mer om Overgangsprosjektet Prosjektet går i korthet ut på å gi de 10 % lavest presterende elevene etter første termin i 10. trinn intensivopplæring i blant annet grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier, tettere oppfølging, rådgiving og veiledning siste halvår av 10. trinn. 3

11 Opplæringen skal gis av lærere som har deltatt i en nasjonal skolering for å kunne gi en opplæring best mulig tilpasset elevenes egne behov. Departementet har gitt Skrive-, Lese og Matematikksenteret i oppgave å samarbeide om skoleringen. I tillegg bidrar Høgskolen i Lillehammer og Adferdssenteret. I Nord-Troms deltar alle skoler med ungdomstrinn, og Ny GIV lærerne i Nord-Troms, en lærer i lesing/skriving og en i regning fra hver skole, startet sin opplæring i uke Her deltok også lærere fra videregående skoler. Intensivopplæringen er ikke et spesialpedagogisk tilbud, men en forsterket tilpasset opplæring. Målgruppen for Overgangsprosjektet er kjennetegnet ved at dette ofte er elever som er lite motiverte for opplæring, har høyt fravær og/eller ved at de ikke har opparbeidet seg tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter. Elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning utelukkes ikke fra å delta, men det må vurderes i hvert tilfelle hva eleven er best tjent med og ønsker selv. Oppfølgingen baseres på en avtale, en samtykkeerklæring, som inngås mellom elev, foresatte og skolen. I tillegg til å tilby elevene i målgruppa intensivopplæring på 10. trinn, jobbes det for å få til et systematisk og godt samarbeid mellom grunn- og videregående skoler for å lette overgangen og sikre disse elevene god oppfølging også inn i og gjennom videregående opplæring. Elevene vil også få tilbud på sommeren, enten gjennom sommerjobb eller sommerskole. Finansiering Departementet (KD) finansierer prosjektledelse i fylkeskommuner og kommuner. Midlene skal i tillegg dekke administrative utgifter i forbindelse med nasjonal aktivitet i prosjektet (deltakelse på møter, samlinger, rapportering etc.) for prosjektledelsen. Departementet finansierer også felles skolering av Ny GIV-lærere, inkludert vikarutgifter. De lærerressursene som er nødvendig for gjennomføring av opplæringen vil være kommunenes ansvar. Jf. Ny GIV: Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring, datert KD presiserer her at skolene selv skal finansiere undervisninga og at kommunene lager et bærekraftig system som vil være levedyktig også etter at prosjektperioden er over. Organisering av intensivopplæringen i Ny GIV I forbindelse med intensivopplæringen i Overgangsprosjektet vil det være aktuelt å organisere elevene i grupper som fraviker fra bestemmelsene i Opplæringsloven. I forsøket er det åpnet for at Opplæringsloven 8-2 første ledd annet og tredje punktum kan fravikes, slik at elevene i intensivopplæringen kan organiseres blant annet i grupper på bakgrunn av faglig nivå. (Opll Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.) Dette kan gjøres i inntil 7,5 klokketimer i uka fra januar og ut skoleåret på 10. trinn. Det er viktig for disse elevene at de får en annen pedagogisk tilnærming til opplæringen i fag enn de har opplevd tidligere og som de ikke har kunnet nyttiggjøre seg på en tilfredsstillende måte. 4

12 Forsøket åpner også for avvik fra Forskrift til Opplæringsloven, 1-1, om at opplæringen i grunnskolen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet hva gjelder fag- og timefordelingen og læreplaner for fag. ( Opll Opplæringa i grunnskolen I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag- og timefordelinga.) Det presiseres imidlertid at intensivopplæringen ikke må organiseringen slik at organiseringen medfører at enkeltelever mister muligheten for sluttvurdering i fag. Elever som deltar i forsøket, tas inn til videregående opplæring på ordinære vilkår, i henhold til poengberegningsregler for inntaket i forskrift til opplæringsloven Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Tiltaket er i tråd med kommuneplanens samfunnsdel der et av satsingsområdene er barn og unge. Økonomiske konsekvenser Lyngen kommune må søke å innarbeide kostnadene ved Overgangsprosjektet inn i økonomiplanen for Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen spesielle Miljøkonsekvenser Ingen spesielle Vurdering av alternativer og konsekvenser Ny GIV er en nasjonalt initiert satsing som tar sikte på å redusere frafall og øke fullføringen i videregående opplæring, og Overgangsprosjektet er en del av denne satsingen. Derfor anses dette prosjektet å være viktig og ha nasjonal tyngde. Satsingen kan bidra til å imøtekomme behov også i Lyngen kommune. Stor del av finansieringen skjer ved statlige midler, og det er derfor grunnlag for å betrakte prosjektet som kostnadsmessig rimelig i forhold til nytteverdien og det faglige utbyttet som forventes ved gjennomføring. Overgangsprosjektet kan også vurderes opp mot konsekvenser av henholdsvis frafall og fullføring i videregående opplæring. At Overgangsprosjektet ledes av egen prosjektleder knyttet til Regionkontoret i Nord-Troms og drives som et interkommunalt samarbeidsprosjekt, betraktes som positivt for gjennomføringen og resultatet av prosjektet. Den nasjonale skoleringen av lærere har erfaringsmessig tilført deltakerne, og dermed også skolene, verdifull kompetanse. Deltakelse i prosjektet kan også bidra til styrking av hensiktsmessige samarbeidsstrukturer mellom skoler i kommunen og i regionen, mellom grunnskoler og videregående skoler og mellom skole og andre offentlige tjenester. Andre kommuners erfaringer med Overgangsprosjektet har vært positive med hensyn til formålet, og det er grunnlag for å forvente at deltakelse vil kunne gi tilsvarende ringvirkninger for elever i Lyngen kommune. 5

13 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 614 Saksbehandler: Isaksen/Hansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 11/12 Lyngen formannskap /12 Lyngen kommunestyre Oksvik barnehage - presisering av vedtak i k-sak 57/11 Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Tegninger Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre Behandling: Forslag fra Lyngen Frp og Lyngen Høyre v/fred Skogeng: 1. Oksvik skole bygges om til 3 avd barnehage. 2. Rådmannen får i oppgave å flytte skolebarna fra Oksvik skole til Eidebakken skole før ombygging starter. 3. Det iverksettes ikke planarbeid og investeringer for videre skoledrift i Oksvik. Forslag fra Lyngen Krf v/nils Einar Samuelsen: Bygge ut søndre alternativ til barnehage. Fortsette skoledriften i eksisterende bygg (kan starte arbeidet umiddelbart). Forslag fra Lyngen Ap v/werner Kiil: Som formannskapets innstilling pkt 1 og 2. Nytt pkt 3: 3a) Ombygging til 3 avdelings barnehage iverksettes og rådmann får fullmakt til å innhente anbud. 3b) Når kostnader til ombygging til skole til høst 2014 er klarlagt fremmes saken til ny behandling i k-styre. Det ble først votert over formannskapets innstilling til vedtak og forslaget fra Lyngen Krf v/nils Einar Samuelsen. VEDTAK:

14 Lyngen kommunestyre tiltrer formannskapets innstilling til vedtak. Vedtatt med 14 stemmer. 2 stemte for forslaget fra Lyngen Krf v/nils Einar Samuelsen. Det ble deretter stemt over formannskapets innstilling til vedtak og forslaget fra Lyngen Frp og Lyngen Høyre v/fred Skogeng. VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer formannskapets innstilling til vedtak. Vedtatt med 9 stemmer. 7 stemte for forslaget fra Lyngen Frp og Lyngen Høyre v/fred Skogeng. Det ble tilslutt votert over formannskapets innstilling til vedtak og forslaget fra Lyngen AP v/werner Kiil. VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer formannskapets innstilling til vedtak. Vedtatt med 9 stemmer. 7 stemte for forslaget fra Lyngen AP v/werner Kiil. Vedtak: 1. Det bygges 3 avd. barnehage i lokalene på Oksvik skole. 2. Rådmannen gis fullmakt til å finne alternative lokaler i byggeprosessen. 3. Tilbud ønskes på 2 alternativer A) Ombygging til 3 avd. barnehage B) Ombygging til 3 avd. barnehage og skole Når tilbudene er klar vil vedtak kunne fattes. Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: Forslag fra Lyngen Frp og Lyngen Høyre v/line van Gemert: 1. Det bygges 3 avd. barnehage i lokalene på Oksvik skole. 2. Rådmannen gis fullmakt til å finne alternative lokaler i byggeprosessen. 3. Tilbud ønskes på 2 alternativer A) Ombygging til 3 avd. barnehage B) Ombygging til 3 avd. barnehage og skole Når tilbudene er klar vil vedtak kunne fattes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer forslaget fra Lyngen Frp og Lyngen Høyre v/line van Gemert. Enst Vedtak: 1. Det bygges 3 avd. barnehage i lokalene på Oksvik skole. 2. Rådmannen gis fullmakt til å finne alternative lokaler i byggeprosessen. 3. Tilbud ønskes på 2 alternativer A) Ombygging til 3 avd. barnehage

15 B) Ombygging til 3 avd. barnehage og skole Når tilbudene er klar vil vedtak kunne fattes. Rådmannens innstilling Rådmannen legger saken frem uten innstilling og ber kommunestyret presiseres sitt vedtak mht Oksvik barnehage i K-sak 57/11. Saksopplysninger Prosjekt Oksvik barnehage og utredning barnehage Eidebakken barneskole ble presentert for kommunestyre høsten 2011, henholdsvis i K-sak 43/11 i møte og K-sak 55/11 i møte Formannskapet hadde også en sak til behandling i september, F-sak 77/11. I forbindelse med kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan , Årsbudsjett 2012 ble det fattet flg vedtak (K-sak 57/11): Solhov barnehage legges til Oksvik skole. Det skal ikke bygges nybygg. Videre ble det bestemt at Oksvik skole legges ned fra høsten På investeringsbudsjettet for 2012 er det avsatt kr 10 mill til prosjektet. I tillegg kommer mvarefusjon og forsikringsoppgjør (kr ). Det ble i kommunestyremøtet i desember ikke avklart om det skal etableres en 2 avdelings eller 3 avdelings barnehage i Oksvik skole. Dette spørsmålet ønsket flertallsgrupperingen å komme tilbake til. Rådmannen må ha en snarlig avklaring på dette spørsmålet mht videre fremdrift av prosjektet. Rådmannen viser til at Solhov barnehage er en 3 avdelings barnehage. Leieavtalene og de midlertidige godkjenningene i medhold av barnehageloven er kun gjeldene frem til høsten Om avdelingen som i dag er midlertidig lokalisert i Furustua ikke blir erstattet, må kommunen påregne å måtte tilbakebetale statstilskudd på kr I K-sak 43/11 har rådmannen redegjort for situasjonen for Solhov barnehage og behov for barnehageplasser. Det siteres fra denne utredningen: Statistikk over barn i indre Lyngen Statistikken er basert på tallmaterialet for i utredningen Skoler og barnehagestrukturen i Lyngen kommune 1010, og fødselstall gitt av helsestasjonen for 2010 og innen 2011 er omme. Barn født: Lyngseidet: Oksvik: Furuflaten: SUM:

16 Kommunene har etter Barnehageloven 8 en plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall plasser for barn under opplæringspliktig alder. Retten til barnehageplass trådte i kraft , og gjelder for barn som fyller 1 år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Barnehageplasser i indre Lyngen: Knøttelia: 3 avd = 54 plasser (pluss 6 uteplasser) Solhov 3 avd = 54 plasser Lyngsdalen 1 avd = 18 plasser = 126 plasser (6 uteplasser) = 132 plasser Barn under 3 år opptar 2 plasser hver I 2012/13 har barnehagene i indre Lyngen for lite plasser dersom alle ønsker 100 % plass. I har barnehagene noe ledig kapasitet, tilsvarende ca. 5 barn under 3 år. Plasser som evt. kan tildeles barn født senere enn 1. september, slik praksis er i dag ved ledig kapasitet. I 2011 har 3 barn født etter 1. september fått plass. De opptar til sammen 5 plasser. Rådmannen innstilte i denne saken på at nedleggelse av skolen fra høsten 2012 og at skolen ominnredes til 3 avdelings barnehage. Det siteres fra utredningen: Erfaringstall med å renovere et bygg er at kostnadene er ca kr pr/kvm inkl mva. Barnehagen må etableres i 2 etasje, da dette vil bli mest hensiktsmessig. I hver etasje er det ca 610 kvm og en 3 avdelings barnehage har behov for ca 500 kvm. Det vil alltid bli mer areal ved bruk av gamle bygg, da romløsningene ikke alltid vil bli optimale siden rammene er fastsatt. I 1 etasje er det tekniske rom som vanskelig kan flyttes. I 1. etasje kan noe av arealet brukes til kontor, garderobe ansatte gruppe/møterom etc. Usikkerhetsmomentene vedr kostnadene å renovere gamle bygg er hva som er brukt som byggemateriale, eksempelvis eternit/asbest. I andre etasje på Oksvik skole skal det ikke være brukt eternit/asbest etter opplysninger som konsulentfirmaet JL Consult innehar. Ventilasjonsanlegget må saneres og bygges nytt. Kostnader ved alternativ 3 Renovering ca 600 kvm a /kvm = kr inkl mva Sanering av søndre bygg ca 200 kvm kr inkl mva Mva utgjør 2,4 mill Som nevnt innledningsvis har kommunestyre vedtatt at Oksvik skole skal nedlegges fra høsten 2014, barnehagen skal lokaliseres i skolen, men det er ikke tatt stilling til hvor stor barnehagen skal være. Et sentralt spørsmål som må avklares er: Er det mulig å etablere 2 avdeling eller 3 avdelings barnehage og samtidig ha skole trinn frem til høsten 2014? Rådmannen viser innledningsvis til F-sak 77/11 i møte , der det bla fremkommer at plankomiteen har konkludert, etter at romprogrammet var fastlagt, at det er umulig å etablere 2 avdelings barnehage og skole uten å bygge et tilbygg. Dette ble begrunnet med at det var forlite areal, fordi det ville kreve omfattende ombygginger i den eldste delen av skolen. 1. etasje i skolebygget har mye betongkonstruksjoner som er krevende å endre.

17 Plangruppa for Oksvik skole hadde den et møte for å vurdere om det er mulig å gjennomføre kommunestyrets vedtak. Gruppa konkluderer at dersom en bygger om den eldste delen av skolebygget, kan det være mulig å etablere en 2 eller 3 avdelings barnehage i 1.etasje. Hele 2. etasje samt gymavdelingen benyttes til skole. Det må være garderober, arbeidsplasser for ansatte og kontorer i 2.etasje. Noe fellesbruk av personalrom og kontor kan være mulig ved gunstige plasseringer. Ved tidligere utredninger var beregnet areal til en 2 avdelingsbarnehage 400 kvm og ved 3 avdeling 490 kvm. I arealet til barnehage 1. etasje er det 496 kvm. Til en 2 avdeling barnehage er det areal nok og teoretisk til en 3 avdeling. Ved renovering av gamle bygg er mange ting satt på forhånd eks yttervegger og bærekonstruksjoner som ikke kan røres. Det må foretas nye bergninger mht bæringer for maksimal utnytting av disponibelt areal. Ideelt sett burde disponibelt areal vært noe større (ca 600 kvm). Sambruk av lokaler må derfor vurderes. Den foreslåtte løsningen betinger ominnreding av et mindre areal i 2. etasje (312 kvm), da skolen kan benytte den nyeste delen av skolen. Disse arealene krever i utgangspunktet ikke rehabilitering/ombygging. Den eldste delen av 2.etasje må ominnredes til kontor, garderober og toalett for skolens ansatte. Ventilasjonsrørene kan monteres inni selve rommene siden takhøyden er stor. 1. etasje nordre del blir forbeholdt skolen til inngang, garderober og gymnastikksal. Inngangen på vestsiden av skolen blir opprettholdt. 496 kvm i 1. etasje og 312 kvm i 2. etasje må renoveres. Erfaringstall som er brukt ved de tidligere utredningene for renovering av bygg er kr /kvm inkl mva Kostnader: 1 etasje 496 kvm a kr kr = etasje 312 kvm a kr kr = Renoveringskostnader kr = inkl mva Mva utgjør mill Finansiering: 10 mill i låneopptak, mva-refusjon og forsikringsoppgjør (kr ). Byggetiden vil være minimum 6 måneder fra start, som vil si at ved byggestart 1. juni så vil skolen/barnehagen tidligst kunne flytte inn 1. januar Erfaringer med renoveringsarbeid er at det kan dukke opp uforutsette ting undervegs som kan forsinke innflyttingsdatoen. Skolen kan ikke benytte bygget i byggeperioden, da hele skolen vil bli et anleggsområde. Nye opplysninger tyder også på at det kan finnes asbest i bygget, som igjen setter spesielle miljøkrav. Under byggeperioden må det finnes midlertidige lokaler til skolen og Solhov barnehage. Kostnader forbundet med dette er ikke beregnet. Det er tidligere konkludert med at det var nok uteareal både til skole og barnehage.

18 Konklusjon: Kommunestyrets vedtak lar seg realisere. Det er mulig å etablere barnehage og skole, men det vil bli et dyrere alternativ enn rådmannens innstilling til K-sak 43/11. Kommunestyret må også ta stilling til/drøfte om en vil foreta nødvendig ombyggingskostnader for å ha skole i 1 til 1 ½ år i Oksvik. Når elevene flytter til Eidebakken høsten 2014, vil svært mye areal stå ubrukt. Rådmannen legger saken frem uten innstilling og ber kommunestyret presiseres sitt vedtak mht Oksvik barnehage i K-sak 57/11.

19 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: F10 Saksbehandler: Magnhild Grønvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 9/12 Lyngen formannskap /12 Lyngen kommunestyre Samarbeidsavtaler mellom Lyngen kommune og Universitetssykehuset Tromsø (UNN HF) Henvisning til lovverk: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer.(helse- og omsorgstjenesteloven). Lov om spesialisthelsetjeneste med mer. Helsepersonell loven Lov om helsemessig og sosial beredskap Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og betaling for utskrivningsklare pasienter av 18. nov nr 30. Forskrift om pasientjournal. Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid. Vedlegg 1 Overordnet samarbeidsavtale mellom Lyngen kommune og UNN 2 Tjenesteavtale 1 3 Tjenesteavtale 3 4 Tjenesteavtale 5 5 Tjenesteavtale 11 6 Rutine for melding og håndtering av uønskede samhandlingshendelser 7 Skjema for melding om uønskede samhandlingshendelser 8 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av Nasjonal veileder vedrørende lovpålagte samarbeidsavtaler Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre Behandling: VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer formannskapets innstilling til vedtak. Enst

20 Vedtak: Lyngen kommune inngår overordnet samarbeidsavtale med vedlegg og tjenesteavtale 1, 3, 5 og 11 med UNN HF. Avtalene gjøres kjent for ansatte i helse og omsorgstjenesten. Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens innstilling. Enst. Vedtak: Lyngen kommune inngår overordnet samarbeidsavtale med vedlegg og tjenesteavtale 1, 3, 5 og 11 med UNN HF. Avtalene gjøres kjent for ansatte i helse og omsorgstjenesten. Rådmannens innstilling Lyngen kommune inngår overordnet samarbeidsavtale med vedlegg og tjenesteavtale 1, 3, 5 og 11 med UNN HF. Avtalene gjøres kjent for ansatte i helse og omsorgstjenesten. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Som kjent iverksettes gjennomføring av samhandlingsreformen i På bakgrunn av det skal kommunene inngå samarbeidsavtaler med UNN HF. Samarbeidsavtalene er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14. juni mfl. (helse- og omsorgstjenesteloven) og Lov om spesialisthelsetjenester 2-1e. Samhandlingsreformen skal gjennomføres over tid og vil kunne gi endringer i lokale samarbeidsstrukturer. Det vektlegges, i tillegg til organisering og utøvelse av helse- og omsorgstjenester, forebyggende helsearbeid gjennom Lov om folkehelse. Denne loven ble også vedtatt i Formålet med samarbeidsavtalene er å fremme samhandlingen mellom partene ved å konkretisere oppgave- og ansvarsplasseringen mellom kommune og helseforetak, og å etablere gode samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder. Avtalene skal bidra til at pasienter og brukere opplever at tjenestene er samordnet, og at det alltid er klart hvem som skal yte de aktuelle tjenestene. Samarbeidsavtalene forventes å ha betydning for utviklingen av helse- og omsorgstjenesten fremover og bidra til å sikre trygge helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Samarbeidsavtalene skal bidra til å; Klargjøre ansvars- og oppgavefordelingen på administrativt og tjenesteytende nivå ved utforming og iverksetting av samhandlingstiltak. Sikre behandling på lavest effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet).

21 Utvikle tiltak som sikrer god koordinering og gode pasient- og brukerforløp, og som følger faglige retningslinjer og veiledere. Utvikle tiltak som sikrer god kvalitet og pasientsikkerhet. Sikre likeverdighet mellom avtalepartene og utvikling av en god samhandlingskultur. Videreutvikle bruker- og pasientmedvirkning slik at deres erfaringer med hvordan samhandling fungerer, tas i bruk på en systematisk måte. UNN HF og kommunene i Ofoten/Troms har siden 2008 hatt en overordnet samarbeidsavtale med tilhørende underavtaler og retningslinjer. Avtalene ble i perioden 2008 til 2010 behandlet og vedtatt i styret ved UNN og i 29 av de 31 kommunene. Avtalene har vært retningsgivende for det overordnede og kliniske samarbeidet mellom partene. Avtalene mellom UNN og kommunene har fram til ikke vært lovpålagt. Etter at ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-1 ble vedtatt i Stortinget , har hvert kommunestyre fra 2012 plikt til å inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket eller med det helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Helse Nord (HN) har bestemt at avtalene skal inngås mellom helseforetaket og kommunene, for Lyngen kommunes del mellom UNN HF. Helse Nord anbefaler også i vedtak at arbeidet styres gjennom de etablerte overordnede samarbeidsfora. Klinisk samarbeidsutvalg, heretter kalt KSU, fikk i oppdrag fra OSO (Overordnet samarbeidsorgan for kommunene og UNN) å utarbeide forslag til overordnet samarbeidsavtale og 4 tjenesteavtaler. KSUet ble sammensatt av representanter fra kommunenivå og UNN, samt regiondirektør i KS og representanter fra arbeidstaker organisasjonene. Målsetningen var å få utarbeidet avtaler som skulle brukes i de 31 kommunene som tilhører UNN området. Det har vært gjennomført en grundig prosess med behandling i OSO 2 ganger, samt vært tema på KS sin høstkonferanse for ordfører og rådmenn, egen temadag og høringskonferanse. Lyngen kommune har vært representert med både politisk- og administrativ ledelse på konferansene. Avtalene som legges fram er et omforent forslag til overordnet samarbeidsavtale med fire tjenesteavtaler. Avtalene bygger på den nasjonale veilederen hvor nasjonale krav til avtalearbeidet er utdypet. I tillegg til den nasjonale veileder har Helse Nord sitt forslag til avtaletekst og tidligere inngåtte avtaler i Troms / Ofoten regionen med vedlegg vært brukt som grunnlag i arbeidet med avtalene. Det har hele veien vært et ønske fra Helse Nord og i tråd med veilederens anbefalinger at det oppnås størst mulig grad av regional likhet i struktur og innhold i avtaleverket. Helse Nord har i perioden hatt en gruppe som har utarbeidet en regional mal for avtalene. Dette arbeidet pågikk parallelt med KSUets arbeid. Dette har vært utfordrende, men har sikret en betydelig gjensidig innflytelse på utforminga av avtaleforslaget. Vurdering av alternativer og konsekvenser Tidsperspektivet for å få utarbeidet og inngått formelle avtaler med UNN HF har vært kort, men rådmannen vurderer at avtalene tilfredsstiller lovens krav og at partene fikk oppfylt et minimumsbehov for medvirkning. Det er i arbeidet med avtalene kommet frem at det vil være svært viktig å følge opp implementering av avtalene. En kvalitetssikring av arbeidet med implementering som også innbefatter bruk av verktøyet som er utviklet i forhold til avviksbehandling. En systematisk registrering vil gi grunnlag for videreutvikling av avtalene og dermed en mulighet til forbedring.

22 OSO med helseforetakets, kommunenes og KS sine representanter har gjort at kommunen har vært en likeverdig part i forhold til UNN HF. KS sitt engasjement i Troms og Ofoten har også sikret at kommunenes innspill og synspunkt videreformidles til sentralt hold og vært tilrettelegger for samhandlingsarena hvor temaet har hatt fokus. Avtalene har som beskrevet vært utarbeidet i samarbeid og gjennom høringskonferanser i regi av KS. Forankringen av avtalene for Lyngen har vært gjennomført ved at enhetene har gjennomført arbeidsmøter og har hatt avtalene til gjennomlesing. Innspill herfra har vært videreformidlet til OSO og ved innspill på konferanser. Det har vært en stor del sammenfallende innspill fra kommunene i regionen. Rådmannen peker ellers på at det i avtalene ligger fast rutine for evaluering og revidering av avtalene. Samtidig forventes det at i utarbeidelse av resterende avtaler vil kunne komme til å påvirke innhold av de avtalene som behandles nå. På bakgrunn av at det helt frem til tidspunkt for implementering av samhandlingsreformen har kommet veiledere, informasjon og pålegg om tilpasninger forventes det at en vil måtte bruke tiden fra 2012 og videre frem mot 2016 til å forme tjenestetilbudet og avtalene i både kommunene og helseforetakene. Avtalene er i sin helhet vedlagt i saken, den avtalen som det har vært størst utfordringer til under forarbeidet er tjenesteavtale nr 5. Denne omhandler utskrivningsklare pasienter. Dette er den avtalen som har vært viktigst for kommunene å få detaljert best mulig. Bakgrunn er at denne avtalen påvirker kommunale ressurser og gir uttelling økonomisk dersom en ikke får tatt i mot pasienter som er klar for utskriving til kommunen. Avtalen slik den foreligger vurderes som god for kommunen, dette på bakgrunn av detaljnivået i denne som er utover lovens krav. Tjenesteavtale 1 omhandler hvilke helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for. Tiltakene i denne avtalen vil være ulik på bakgrunn av hvilke tilbud som finnes i kommunen, avhengig av om kommunene har et distriktsmedisinsk senter lokalisert i kommunen, lokalisering av sykestuesenger, fødetilbud etc. Detaljerte avtaler på hvert av disse tjenesteområdene må utarbeides eller revideres avhengig av behovet. Dersom en oppretter øyeblikkelig hjelp senger vil det komme inn under denne avtalen. Tjenesteavtale 3 omhandler innleggelse i sykehus. Herunder dokumentasjonsplikten for helse og omsorgspersonell i kommunen ved en innleggelse. Dette har også tidligere vært lagt til grunn i en rutinebeskrivelse. Tjenesteavtale 11 omhandler beredskap og planer for den akuttmedisinske kjeden. I kommunes arbeid med revidering av krise- og beredskapsplaner samt ROS analysen er det viktig å være i samarbeid med helseforetaket. Rådmannen understreker viktigheten av at avtalene slik de foreligger gjøres kjent ute i enhetene, for å sikre et mest mulig smidig og godt samarbeid med helseforetaket. Avtalene som omhandler drift av desentraliserte spesialisthelsetjenester kan også bli revidert i løpet av året, men vil ikke ha økonomiske konsekvenser i (Gjelder kun Nordreisa og sykestuekommuner). Følgende endringer/tillegg er foreslått i avtalene: Tjenesteavtale nr 5 Punkt Når pasienten skrives ut/tilbakeføres fra spesialisthelsetjenesten etter innleggelse/vurdering.

23 Under punkt 2 Epikriser og fagrapporter. Nytt punkt f. Det skal foreligge en tydelig behandlingsplan som skal følge pasienten til kommunen i påvente av epikrise. Begrunnelse for dette punkt er at behov for behandlingsplan ikke kommer tydelig frem i de øvrige punkter, og at det kan ta en uke før epikrise foreligger. Tjenesteavtale nr 1 Punkt Tiltak Følgende slettes: Kommunen har etablert heldøgns medisinsk akuttberedskap ved DMS.Nord-Troms. Det skal lages egen tjenesteavtale for samarbeidet om heldøgns medisinsk akuttberedskap, jfr lov om helse- og omsorgstjenester 6-2 første ledd nr 4. Det utarbeides egen samarbeidsavtale mellom UNN og Nordreisa kommune om sykestua ved DMS Nord-Troms. Forslag til endring: Det utarbeides egen samarbeidsavtale mellom UNN og Lyngen kommune for samarbeidet om heldøgns medisinsk akuttberedskap, jfr lov om helse- og omsorgstjenester 6-2 første ledd nr 4. Punkt 5.6. DMS Nord-Troms (nytt punkt forslag fra Nordreisa) Gjennom DMS Nord-Troms har Nordreisa kommune ansvar for drift av desentraliserte spesialisthelsetjenester som områdegeriatri og rehabilitering, røntgen, hud og teleortopedi. Det utarbeides egen samarbeidsavtale mellom UNN og Nordreisa kommune om områdegeriatri og rehabilitering, røntgen, hud og teleortopedi ved DMS Nord-Troms. 5.6 foreslås endret til Desentraliserte spesialisthelsetjenester. Lyngen kommune må få spesialisthelsetjenester som: områdegeriatri og rehabilitering, røntgen, hud og teleortopedi direkte fra UNN. Det utarbeides egen samarbeidsavtale mellom UNN og Lyngen kommune.