NOTAT. TITTEL NOTATNR. DATO Ut av stolen fysisk aktivitet for unge mennesker med Autisme og Asperger syndrom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOTAT. TITTEL NOTATNR. DATO Ut av stolen fysisk aktivitet for unge mennesker med Autisme og Asperger syndrom"

Transkript

1 NOTAT Postboks 133, 5801 SOGNDAL telefon telefaks TITTEL NOTATNR. DATO Ut av stolen fysisk aktivitet for unge mennesker med Autisme og Asperger syndrom 11/ PROSJEKTTITTEL TILGJENGE TAL SIDER Ut av stolen fysisk aktivitet for unge mennesker med Autisme og Asperger syndrom Open 27 FORFATTAR Wenche Fossen OPPDRAGSGJEVAR Norsk Autismeforening, avd. Hordaland, Bergen PROSJEKTLEIAR/-ANSVARLEG Wenche Fossen og Åse Stevnebø Hegrenæs EMNEORD Autisme og fysisk aktivitet SAMANDRAG Målsettingen var å finne ut om jevnlig bruk av tilrettelagt fysisk aktivitet kunne være et virkemiddel som inspirerte og stimulerte ungdom med Autisme og Asperger syndrom til ut av stolen - aktiviteter. 4 ungdommer deltok i prosjektet. Ungdommene bedret m.a. sin sosiale kompetanse og opplevde større glede ved fysisk aktivitet. Personalet fikk ny kunnskap om brukerne og om hverandre. Prosjektet bidro til holdningsendring fra han og jeg til vi økt samhandling. SUMMARY PRIS ISSN ANSVARLEG SIGNATUR 50, dekan

2 UT AV STOLEN " Fysisk aktivitet for unge mennesker med Autisme og Asperger syndrom det er så kjekt å se ansiktene deres, se gleden i øgene på de (Elisabeth-miljøarbeider) Prosjekt Norsk Autismeforening, avd. Hordaland i samarbeid med Sandgotna na bofellesskap, Bergen Wenche Fossen

3 Forord Med Ut av stolen prosjektet håper vi å gi kunnskaper om hvordan fysisk aktivitet kan legges til rette barn og unge mennesker med autisme- og Aspergerproblematikk. Vi håper at rapporten kan gi innspill, motivasjon og lyst til å differensiere pedagogiske opplegg i skolene, og til å styrke fritidstilbudene for denne gruppen funksjonshemmede. Vi ønsker å takke: Norsk Autismeforening, avd. Hordaland for et særlig inspirerende og kunnskapsutvidende oppdrag utøvere og personalet ved Sandgotna bofellesskap for iherdig deltakelse og godt samarbeid foreldrene ved Sandgotna bofellesskap for nyttige innspill og en aldri sviktende interesse gjennom hele prosjektperioden Karen Inge Halkier og Thomas Thomsen, Universitetet i København som har vært inspirasjonskilde og kunnskapsytere Loddefjord bydel for lån av gymsalen ved Sandgotna skole og de som gjorde det økonomisk mulig for oss å gjennomføre prosjektet: Bergen kommune v/idrettsavdelingen Hordaland fylkeskommune v/idrettskontoret Johan Ludwig Mowinckels Stiftelse Fond til handikapidrettsformål etter Paralympics`94 Et underliggende håp har hele tiden vært at tiltaket ville vekke allmenn interesse og at "ballen" skulle bli fanget og spilt videre? I løpet av prosjektperioden ble håpet til virkelighet. Prosjektet ved Sandgotna bofellesskap kom flere foreldre for øre. De viste interesse ved å kontakte både bofellesskapet og kommunen med ønske om treningstilbud også for deres barn og ungdommer. Dette ga oss i prosjektledelsen anledning til å kontakte Laksevåg bydel for å drøfte muligheten for å opprette tilbud for denne gruppen mennesker etter at prosjektet var avsluttet. Avdeling for kultur var interessert, og den 20. september 2001 startet Laksevåg bydel, avdeling for kultur, fysisk aktivitet for barn og unge med autisme- og Aspergerproblematikk. Det er i dag tilsatt fast trener, lønnet av kommunen og med veiledning fra koordinatorene i prosjektet, vernepleierne Miriam Køppen og Christer Eide. Tiltaket er oppløftende! For å trekke linjen videre er det grunn til å tro at utøverne i prosjektet melder seg inn i det lokale idrettslaget, og at de får tilbud om å delta på ulike idrettsarrangement - i tråd med samfunnets målsetting om normalisering. Vi ønsker Laksevåg bydel lykke til med satsingen! Wenche Fossen Cand.polit. Åse Stevnebø Hegrenæs fysioterapeut 2

4 Innhold 1. Sammendrag s Bakgrunnen for prosjektet s Hva kjennetegner autismefamilien? s Kropp og psyke samme sak? s Hvorfor Ut av stolen... -prosjektet? s Begrepsavklaring s Presentasjon av Sandgotna bofellesskap s Deltakere i prosjektet s Målsetting og metode s Målsetting s Metode s Fra tanke til handling... s Opplæring av personalet s Foreldresamarbeid s Pedagogisk tilnæring s Forutsigbarhet s Hvem bestemmer? s Utstyr s Planlegging av timene/etterarbeid s Veiledning s Innholdet i treningen s Hva fant vi? s Spørreskjema s Intervju med styrer og koordinatorer s Oppsummering s Praktiske råd s.23 Litteraturliste Vedlegg: Planlegging og finansiering 3

5 1. Sammendrag Norsk Autismeforening, avd. Hordaland arrangerte 2 fagdager i mars 1999 for sine medlemmer. Seminarets tema var: Viktigheten av fysisk aktivitet for mennesker med Autisme og Asperger syndrom. Seminaret ga inspirasjon og lyst til å starte et prosjekt med fysisk aktivitet for ungdom i fylket med diagnosen autisme- og Asperger syndrom. Hensikten med prosjektet var å få innsikt i om bruk av fysisk aktivitet ville bidra til økt aktivitet på fritiden og gi utøverne mulighet til å aktivisere seg i et fellesskap. Deltagerne i prosjektet var 4 ungdommer i alderen år som alle bor i Sandgotna bofellesskap, Loddefjord bydel i Bergen. Cand.polit. Wenche Fossen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og fysioterapeut Åse Stevnebø Hegrenæs ved Eikelund kompetansesenter ønsket å påta seg det faglige ansvaret for prosjektet. Faste koordinatorer i prosjektet var vernepleierne Miriam Köppen og Christer Eide, Sandgotna bofellesskap. Forprosjektet hadde en tidsramme fra mai 1999 og ut desember samme år. Prosjektet Ut av stolen ble operativt fra og formelt avsluttet Målsettingene var å finne ut om bruk av jevnlig og tilrettelagt fysisk aktivitet kunne være et virkemiddel som inspirerte og stimulerte til: ut-av-stolen aktiviteter bedre kroppsbevissthet, bli tryggere på å bevege seg - bedre motoriske ferdigheter fellesskap og samhandling som kan virke inn på de sosiale strukturene i hverdagen fysisk aktivitet i organiserte former I hovedsak foregikk treningen i gymsalen på Sandgotna skole hver mandag og torsdag fra kl På fine dager i sommermånedene ble treningen lagt til idrettsbanen i nabolaget. En av utøverne ble tatt ut av prosjektet på slutten av år Grunnen til dette var at miljøbetingelsene endret seg såpass mye at det ble problematisk for han å delta videre. En av de andre ungdommene hadde også en vanskelig periode underveis, dette hadde trolig årsak i utprøving av ny medisin. Men med hensyn til dette i treningen, fortsatte han ut hele prosjektperioden. Personalet er klar på at det har skjedd kvalitative endringer med beboerne og det samme innen personalgruppen. Ut av stolen prosjektet har ført til positive resultat: 4

6 Utøverne takler fysiske utfordringer langt bedre enn før er jevnt over i bedre humør søker mer kontakt med andre er mer oppmerksomme på hverandre besøker hverandre på rommene (to av utøverne) deltar mer i samfunnet på trening, klubb og diskotek har fått bedre kondisjon og redusert kroppsvekt (en av utøverne) er blitt tøffere i vannet (en av utøverne) synes det er gøy å gå turer (én som alltid gikk sist, går nå først) Personalet har blitt kjent med hverandre på en annen måte gjennom treningen, det har ført til bedre samhold og felles tenkning: Nå vi - holdning framfor tidligere han og jeg - holdning er med beboerne på fysiske aktiviteter med større entusiasme enn før har fått større bevissthet om at beboerne kan og skal delta på aktiviteter utenfor huset har endret sosiale strukturer i hverdagen som følge av prosjektet har fått mer kunnskap om alle beboerne og således styrket samarbeidet og de faglige diskusjonene 5

7 2. Bakgrunnen for prosjektet Norsk Autismeforening, avd. Hordaland arrangerte 2 fagdager i mars 1999 for sine medlemmer. Seminarets tema var: Viktigheten av fysisk aktivitet for mennesker med Autisme og Asperger syndrom. Foreningen inviterte foreleserne Karen Inge Halkier, Universitetet i København, Johan Kaggestad, Modum Bad og Wenche Fossen, Eikelund kompetansesenter som bidro med kunnskaper om idrettens positive virkning på mennesker generelt, og på mennesker med autisme- og Aspergerproblematikk spesielt. Foreleserne viste til forskningsresultater fra Danmark, Norge og Japan. Det er få kommuner og organisasjoner i dag som tilbyr idrettsaktiviteter tilrettelagt for barn og unge med autismeproblematikk. Dette ønsket Norsk Autismeforening, avd. Hordaland å gjøre noe med, og i etterkant av seminaret besluttet styret å søke prosjektmidler for å starte et prosjekt i Bergen, med fysisk aktivitet som et sentralt element. Wenche Fossen og Åse Stevnebø Hegrenæs fikk forespørsel om å være faglig ansvarlige for et eventuelt prosjekt. Professor Karen Inge Halkier og hennes medarbeider ved Universitetet i København, idrettslektor Thomas Thomsen var sterkt medvirkende til at det første prosjektet i Norge på dette området kom i gang. I mars 1999 ble det arrangert et møte mellom Halkier, Thomsen, prosjektledelsen og styret for Autismeforeningen i Hordaland for å drøfte muligheten av et prosjekt i Bergen. Styret i foreningen henvendte seg til Sandgotna bofellesskap, Loddefjord bydel med forespørsel om å delta i prosjektet. Foreldre ble invitert til et informasjonsmøte der Karen Inge Halkier sammen med prosjektledelsen redegjorde for tanker og framdrift. 4 foreldrepar ønsket sine gutter med i prosjektet, den yngste var 13 år og den eldste var 29 år. Barn og unge med autismeproblematikk skiller seg ofte ut som hyperaktive eller hypoaktive, og de har et bevegelsesmønsteret som ofte er anspent og preget av stereotype bevegelser. Vår tanke er at denne gruppen vil ha utbytte av trening i form av styrke, kondisjon og utholdenhet, noe som trolig vil gjøre det lettere å mestre dagliglivets oppgaver og hindre belastningsskader. Likeledes mener vi at sansemotorisk trening vil bedre kjennskap til egen kropp, få bedre kontroll, gi stimulans, velvære og glede - totalt sett vil de kunne oppnå en generell helsegevinst. Gjennom prosjektet ønsket vi å se om tilrettelagt fysisk aktivitet vil føre til økt aktivitet på fritiden, gi utøverne mulighet til å aktivisere seg i et fellesskap og ikke minst på sikt å få fysisk aktivitet inn i organiserte former. 6

8 2.1 Hva kjennetegner autismefamilien? Alle som har fått diagnosen autisme eller Asperger syndrom har felles kjennetegn som kvalitative avvik på områdene sosialt samspill, kommunikasjon og forestillingsevne. Kvalitative avvik betyr at det er mer enn bare forsinket utvikling, det handler om gjennomgripende svikt på disse områdene, men omfanget varierer fra person til person. Felles for gruppen er at de har lett for å isolere seg og å lukke verden omkring seg ute, noen mangler talespråk, andre har en tale som er spesiell. I faglitteraturen snakker man om at mennesker innenfor denne diagnosegruppen har en egen kognitiv stil. Det betyr at de opplever verden på en annen måte enn oss. De har vanskeligheter med å ta andres perspektiv, noe som har stor betydning i forhold til sosiale relasjoner. Omgivelsene virker for dem kaotiske og er vanskelig å forholde seg til. Therese Joliffe som har Asperger syndrom, beskriver det slik: den følelsen af forvirring, som skyldes manglende evne til at forstå verden omkring mig, der forårsager denne voldsomme angst. Denne angst medfører, at jeg får trang til at trække mig tilbage fra omverdenen (Peeters,T.1999) 2.2 Kropp og psyke samme sak? Fra Descartes tid har kroppen vært sett på som objekt og adskilt fra subjektet/psyken. I denne tradisjonen var tanken at kroppen ikke hadde så stor betydning på personlig utvikling. Den historiske dualismen med et absolutt skille mellom kropp og sjel, forviste kroppen til et lavere nivå av den menneskelige eksistens. Dette synet har hatt stor innflytelse innen den medisinske tradisjonen helt opp til vår tid. Denne tradisjonen har ikke lenger rotfeste. Vi ser i dag en åpenbar sammenheng mellom kropp og psyke i menneskets utvikling, noe som er i tråd med Merleau- Ponty s teori om å se kroppen som subjekt og objekt på samme tid. Sirkularitet er et sentralt begrep i Merleau-Ponty`s forståelse av kroppen, og han gir følgende eksempel: om jeg med min høyre arm griper om min venstre, er min høyre arm det subjektive som griper, og den venstre det objektive som blir grepet. Men idet jeg kjenner at min venstre arm blir grepet, blir denne det subjektive som opplever den høyre arm som objekt. Sirkulariteten ligger i forholdet mellom det som griper og det som blir grepet. Jeg griper og blir grepet på samme tid. Det som griper, blir grepet, og omvendt. Dette er enestående for den menneskelige kroppen. 7

9 Kroppen er utgangspunktet for vår persepsjon og vår opplevelse av verden. Våre erfaringer setter seg i kroppen som kroppsskjemaer, og det er kroppen som først forstår verden. Kroppen er vår primære forståelseseinstans. Hvis det er slik at kroppen fører til forandring av vår opplevelse av verden, blir det logisk at enhver forandring av kroppen fører til forandring av vår opplevelse av verden. Når vi beveger oss kan vi oppleve en integrasjon av det subjektive og det objektive. På denne måten kan en gjennom å trene bevegelsesapparatet og jobbe med bevisstgjøring av kroppen og sansene påvirke subjektet. (Duesund,1995) I dag stilles det mindre krav til fysisk styrke og utholdenhet i det daglige livet, og behovet for å drive med organisert idrett og mosjon på fritiden er større enn før. Fysisk aktivitet er et viktig element for alle mennesker, ikke bare når det gjelder motorisk utvikling og vedlikehold av kroppen, men også for utvikling av mennesket som helhet. I licentiatarbeidet til Karen Inge Halkier Idræt også en mulighet konkluderer hun med følgende: at selv svært kontakthæmmede elever, der har større eller mindre intellektuel og sansemotorisk funksjonshæmning tillige med psykotiske træk, ved at deltage i en pædagogisk, minutiøst planlagt idrætsundervisning med vægten lagt på idræt i videste forstand og ikke ensidig satsning på løpetrening, kan motiveres for fortsat fysisk aktivitet, hvorved deres fysiske, psykiske og sociale udvikling frammes. På denne måde kan idræt være medvirkende til, at de får et bedre liv. 3. Hvorfor Ut av stolen - prosjektet? I dag finnes det ikke en behandlingsmetode eller en pedagogisk metode som passer for alle med autisme- og Aspergerdiagnose. Vårt inntrykk er at foreldre, pedagoger og miljøarbeidere prøver ulike innfallsvinkler og metoder for å optimalisere tilbudene for den enkelte etter beste evne. Vårt inntrykk er at det i stor grad mangler kompetanse for å tilrettelegge aktivitetstilbud for mennesker med autisme- og Aspergerproblematikk i lokalmiljøet. Denne gruppen blir ofte sittende i stolen, blir passive, får lett vektøkning. Et av målene med prosjektet var å stimulere lysten til å være mer fysisk aktiv og føle glede ved å gjøre noe sammen og som en bieffekt komme i bedre form. Vi tror at fysisk aktivitet/trening vil bedre livskvaliteten for funksjonshemmede. Formen blir bedre, de lærer nye måter å bevege seg på og får trolig et bedre utgangspunkt for sosial læring. 8

10 For å underbygge vår hypotese viser vi til nyere litteratur og studier som viser at fysisk aktivitet brukes bevisst og systematisk i forebygging, behandling og rehabilitering ved Idrettshøyskolen, Oslo (BT ), forskning fra Danmark (Halkier og Waarst 1988,1989) og Japan (Kitahara, 1983,1984). Studiene gir oss indikasjoner på at systematisk fysisk trening over tid gir både fysiologiske, pedagogiske/psykologiske og sosiale effekter. 3.1 Begrepsavklaring Halkier og Thomsen bruker begrepet idræt i sitt arbeid. I våre ører peker det på en form for trening som har konkurransemotiv i seg. Ut fra en slik tolkning vil ikke begrepet samsvare med intensjonen i prosjektet. Karen Inge Halkier gir i sitt liecentiatgradsarbeid Idræt - også en mulighed følgende definisjon av begrepet: Jeg definerer idræt som en eller anden form for fysisk aktivitet - mere eller mindre organisert - der er lystbetonet (pkt.5.15). Denne tolkningen går vi også god for, men for å unngå forveksling med vår forståelse av begrepet, kom vi til at fysisk aktivitet og fysisk trening ville egne seg bedre i vårt språk, fordi det er mindre pretensiøst. For å lette språkdrakten bruker vi utøver i forbindelse med idrettsaktiviteter og beboer når konteksten er bofellesskapet. Med uttrykket koordinator mener vi den som har hovedansvaret for treningsoppleggene, trener er den miljøarbeideren som til enhver tid er med den funksjonshemmede i gymsalen. 3.2 Presentasjon av Sandgotna bofellesskap Beboerne bor i eneboliger i rekke som ligger i naturskjønne omgivelser i Loddefjord. Området innbyr til ulike friluftsaktiviteter både sommer og vinter. Selv om huset er skjermet fra tettbebyggelsen, ligger det likevel sentralt i forhold offentlige servicetilbud, til skole, gymsal, idrettsbane og svømmehall. Sandgotna bofellesskap har 6 beboere med Autisme- og Aspergerproblematikk, personalet teller 21,39 stillinger som er fordelt på 38 personer. Personalet har som mål å optimalisere livskvaliteten for den enkelte beboer. Personalet jobber aktivt med å utvikle egen profesjonalitet for å sikre etisk handlingsberedskap og høy faglig standard. 9

11 Motto for arbeidet er: Vi skal være best på tilrettelagt bistand slik at våre beboere får den best tenkelige livskvaliteten innenfor de rammer som eksisterer 3.3 Deltakere i prosjektet Av de 6 beboerne på Sandgotna bofellesskap, var 4 med i prosjektet alle gutter fra år. Utvalget ble gjort etter ønske fra foreldrene. 4.Målsetting og metode 4.1 Målsetting Målsettingen kan oppsummeres slik: Vi ønsket å finne ut om bruk av jevnlig og tilrettelagt fysisk aktivitet som virkemiddel kan inspirere og stimulere til: "ut-av-stolen" aktiviteter bedre kroppsbevissthet, bli tryggere på å bevege seg - bedre motoriske ferdigheter fellesskap og samhandling som kan virke inn på de sosiale strukturene i hverdagen fysisk aktivitet i organiserte former 4.2 Metode For å kunne utvikle indikatorer som kunne bidra til valide data, brukte vi blant annet standardiserte spørreskjema til foreldre og primærkontakter. Skjemaene skulle utfylles i forkant og etterkant av prosjektet. Ved utarbeidelse av spørreskjema tok vi utgangspunkt i relevant litteratur, refleksjoner og erfaringer som vi har med mennesker med autismeproblematikk. Innledende kontakt med foreldre og primærkontakter var i form av brev der vi inviterte til møte og presenterte spørreskjemaet. Det var samtidig viktig for oss å få tilbakemelding og være åpne for spørsmål. I tillegg til spørreskjema, fulgte vi tett opp ungdommene ved deltakende observasjon, video-opptak og logg. Etter at prosjektet var avsluttet intervjuet vi styrer ved Sandgotna bofellesskap og koordinatorene. 10

12 5.Fra tanke til handling Opplæring av personalet Prosjektet hadde to faste treningskoordinatorer hele perioden. To av personalgruppen meldte seg som koordinatorer, vernepleierne Miriam Køppen og Christer Eide. Disse hadde det faglige ansvaret for opplegg av hver treningstime og for evalueringen av undervisningen etter hver treningstime. I et prosjekt som skulle vare over tid og der hele personalet var medspillere, mente vi det var viktig at hele personalgruppen hadde det samme kunnskapsgrunnlaget og felles forståelse både for målsettinger, innhold, prinsipper og metoder. Hele personalgruppen deltok derfor på 2 dagers kurs før prosjektet startet, under ledelse av Karen Inge Halkier og Thomas Thomsen. Koordinatorene fikk noe mer omfattende opplæring. 5.2 Foreldresamarbeid Gjennom hele prosjektet la vi vekt på å gi foreldrene jevnlig informasjon og tilbakemeldinger gjennom brev og møter. Foreldrene ga oss adgang til å ta video på treningene, noe som bidro til visuell tilbakemelding og på den måten fulgte de prosjektet med større nærhet. 5.3 Pedagogisk tilnærming I dag finns det ikke noen medisinsk behandling eller spesielle pedagogiske metoder for barn og unge med Autisme- eller Aspergersyndrom. Den pedagogiske utfordringen er å forstå deres tankemønster, prøve gjennom ulike metoder og visse prinsipper å redusere angsten med å skape orden og struktur i tilværelsen og på den måten fremme læring. Prosjektet styrte vi etter følgende prinsipp: forutsigbarhet/synliggjøring forebyggende - være i forkant varighet - begynnelse og slutt konkretisering kontinuitet rutine (uten å innføre nye stereotypier) variasjon i treningen innenfor rammene trenerstabilitet i størst mulig grad struktur 11

13 I strukturen la vi inn element som: hvem bestemmer? grundig planlegging av timene (skriftlig dokumentasjon) etterarbeid: hva fungerte? Hva bør gjøres på en annen måte? (skriftlig dokumentasjon) 5.4 Forutsigbarhet Det var viktig å forberede utøverne best mulig på gymtimene. Personalet visualiserte dette blant annet ved detaljerte bilder (foto) samlet i album: veien til gymsalen, dørene inn til garderoben, dusjen og veien til gymsalen og lignende. I begynnelsen var albumet en nødvendig motivasjonsfaktor og den ble tatt fram før hver trening. Den var et tegn på at nå var det tid for trening i gymsalen, et annet tegn var at de skulle pakke gymtøy og hvite T-skjorter. Personalet stilte også med hvite T-skjorter. Like T-skjorter var en viktig detalj som fortalte at nå skulle de ha gym og at alle med hvite T-skjorter skulle delta. Denne detaljen styrket gruppe - tilhørigheten. 5.5 Hvem bestemmer? For å redusere mest mulig av problematikken om hvem som bestemte i gymsalen, ble vi enige om at det alltid var koordinatoren som bestemte. Treneren var den som hjalp til i garderoben, med øvelsene i gymsalen og i dusjen. Før hver treningstime var utøverne klar over hvem som bestemte i gymsalen, og hvem som var treneren hans den dagen trygghetsaspektet var i varetatt. 5.6 Utstyr Gymsalen var tradisjonelt utstyrt med ribbevegger på ene langsiden og ellers disponibelt utstyr som tau med ringer fra taket, balansebenker, bom, kasse, hest, ulike treningsmatter og tjukkas. Det første halvåret brukte vi stort sett dette utstyret i tillegg til teppefliser (markering av faste plasser). 12

14 Etter hvert ble det behov for mer variasjon i oppleggene, og prosjektet gikk til innkjøp av blant annet stor fallskjerm (diameter på 9 meter), myke baller, rullebrett og balanse- og motorikksett. I motorikksettet var det rokkeringer, kjegler med staver som kunne festes på, klosser og planker til å lage balansegang, tau og erterposer. Rokkeringene var greie som markeringer på gulvet, men var litt for knappe til å krype gjennom for våre utøvere. 5.7 Planlegging av timene/ etterarbeid I hovedsak foregikk treningen i gymsalen på Sandgotna skole hver mandag og torsdag fra kl På fine dager i sommermånedene ble treningen lagt til idrettsbanen i nabolaget. Aktivitetene ble endret i noen grad da utgangspunkt for treningen var friluft. En av koordinatorene var alltid tilstede på treningene, mens personalet ellers deltok i tråd med sine turnusplaner. På den måten oppnådde vi en bemanningsfaktor på 1:1 eller mer. Koordinatorene hadde ansvaret for planlegging av treningsoppleggene og etterarbeidet. De hadde god kjennskap til de forskjellige utøverne og tilpasset øvelsene til den enkelte, men det var opp til treneren å bestemme hvor mye de skulle assistere og lede gjennom aktivitetene. Spesifisering av øvelser og hvordan disse skulle gjennomføres ble skrevet nøyaktig på undervisningsskjemaet, treningsforløpet for den enkelte utøver ble notert på utøverens treningsskjemaet. Etter hver trening var det oppsummering og evt. justeringer til neste gang. 5.8 Veiledning Treningstimene ble tatt opp på video hver uke i starten, senere mer sporadisk i forbindelse med veiledning. Det første halvåret fikk koordinatorene tett oppfølging med veiledning ca. hver 3.uke. Senere ble veiledning avtalt fra gang til gang ut fra behov. 13

15 6. Innhold i treningen Trygghet er et nøkkelord og utgangspunktet for læring. Gymsalen var et ukjent sted for utøverne, og det tok flere måneder før alle var helt trygge der. Albumet mener vi var et godt redskap for å reduserte angsten for det nye. Treningen ble lagt opp på et nivå med tanke på snarlig mestring. Mestring - nesten mestring samt mye ros styrket selvtilliten og inspirerte til nye utfordringer. Etter hvert honorerte utøverne hverandre med kollektiv klapping, klapp på skulderen og begeistrede utrop som flott! bra! Treningen gikk lettere etter hvert og utfordringene i gymsalen økte. Mestring - motivasjon læring Strukturen i timene var den samme hver gang, på den måten fikk utøverne oversikt. Noen aktiviteter gikk alltid igjen i alle timene, andre ble skiftet ut for å gi variasjon og større utfordringer. Variasjoner i treningen er en forutsetning for at treningseffekten skal være overførbar til andre situasjoner automatisering og generalisering. Timene ble delt inn i tre deler: oppvarming, hoveddel og avslutning med avspenning og uttøyning. I valg av øvelser la vi vekten på å trene: Gymøvelser: trening av balanse - både statisk balanse (stabilisere kroppen i forskjellige utgangsstillinger) og dynamisk balanse (holde eller gjenvinne balanse under bevegelse), kroppsbevissthet, rom/retning, lateralitet og koordinasjon Apparat: koordinasjon, fysisk kreativitet, balanse, styrke, fleksibilitet, utholdenhet og spenst Ballspill og fallskjerm: koordinasjon, samarbeid Avspenning og fleksibilitet Språkoppmerksomhet Det ble lagt vekt på at utøverne selv skulle finne frem utstyret og rydde det på plass etter bruk. 14

16 Før oppvarmingen startet ble 1-2 utøvere plukket ut for å finne frem utstyret som skulle brukes i oppvarmingen. Trenerne avpasset hjelpen etter behov, det kunne være nok bare ved å styre lett med en hånd på skulderen, eller vise vei. Gymtimene begynte med at én av utøverene la ut teppeflisene på gulvet under scenekanten. Flisene markerte begynnelse og slutt for alle øvelsene og når alle deltakerne sto på flisene, ble instruksene gitt. Teppeflisene var det faste holdepunktet å gå tilbake til etter hver øvelse og for å få ny instruks. Oppvarmingen startet med utgangspunkt på teppeflisen, begge føttene på flisen, kjegler i ulike farger og strekmarkeringane på gulvet viste vei. Oppvarming var å springe eller gå etter markeringene. Alle trengte noe assistanse i begynnelsen. Denne hjelpen kunne være å gå eller å springe ved siden av og evt.holde i hånden eller lett på skulderen. Et viktig poeng er å bevege seg ved siden av utøveren, ikke bak eller foran, da er det verre for utøveren å følge. Oppvarmingen tok ca. 10 minutter av timen. Etter hvert ble også oppvarmingstreningen brukt ved trening av utholdenhet og spenst. I tillegg til fysiologisk oppvarming, øvet utøverne kroppskontroll under bevegelse, d.v.s. å holde balansen og å gjenvinne balanse under aktiviteten. Ved instruksjon la vi vekt på å styrke språkforståelsen, få kjennskap til og kunnskap om egen kropp. Instruksjonene kunne være: legg hendene på hodet, gå bak den grønne kjeglen, hold venstre handa di på skulderen til Kari, strekk deg slik at du blir lang, stå med ryggen/ansiktet mot ribbeveggen, gå opp på benken, kryp under bommen og lignende. o.s.v. Vårt utgangspunkt var at tydelig konkretisering av kroppsdeler og koblinger til retninger, preposisjoner, adjektiver og adverb, ville etter hvert styrke språkforståelsen. I hoveddelen av programmet var vi opptatt av å trene balanse, koordinasjon, kroppsbevissthet, styrke og fleksibilitet og gi nye bevegelseserfaringer. Utgangspunktet for innøving av øvelsene var at til større understøttelsesflaten er og til lavere tyngdepunktet er, jo lettere er det å holde balansen. Den mest stabile utgangsstillingen blir ut i fra dette, liggende stilling, dernest sittende, knesittende, huksittende, knestående, bredstående, stå med samlede ben, stå på tærne for så å stå på en fot. Treningen tok sikte på gi erfaring i ulike utgangsstillinger. 15

17 Vi organiserte aktivitetene i stasjonstrening hvor utøverne jobbet på hver sin stasjon med bytte etter noen minutter. Stasjonene var ribbevegg - klatre, krype frem og tilbake på skrånende benk, sit ups ligge på ryggen med bena festet i ribbeveggen, holde fast i ribbeveggen og hoppe med samlede føtter, stå på en fot, sitte på matten mot ribbeveggen, føttene i gulvet med bøyde knær og støtte hendene i gulvet strekke bena frem og bøye, klatre på høy kasse og hoppe ned, stå i krabbestilling og løfte opp det ene benet og arm på motsatt side, stå på alle fire og vinke med vekselsvis høyre og venstre arm, løfte vekselsvis det ene og så det andre benet, runde ryggen og se magen din, svaie ryggen og se mot taket. Andre stasjoner ga øvelser i å rulle sideveis på matte, kaste erterpose i bøtte, pakke ballen i gulvet, gripe og kaste ball til hverandre, balansere på bommen o.s.v. Sirkeltrening sto også på programmet og det ble gjennomført i flere runder på hver trening. Hensikten var å bevege seg på varierende underlag, gå over hinder for eksempel kassen, gå i trapper, hoppe fra scenen ned på tjukkasen, hoppe fra ring til ring på gulvet hoppe med samlede ben, hinke. Øvelser for å få inn strekk i kroppen var å strekke armene over hodet, henge i ringene eller å stå på rekke og gi ballen bakover til hverandre over hodet og rulle den frem igjen mellom bena. Vi avsluttet hovuddelen av timen med treningens høydepunkt, nemlig øvelser med fallskjerm (vi hadde en fallskjerm med diameter på 9 meter den hadde tyngde og ga god trening i å gripe og å holde fast). Øvelsene var å bevege fallskjermen opp og ned i fellesskap bøy og strekk. Siste øvelsen var å løfte fallskjermen så høyt opp at vi kunne sette oss under. Treningens høydepunkt var samlingsstunden under fallskjermen der vi etter lyst og behag fortalte vitser til mye munterhet og latter. Alle deltok i å pakke sammen fallskjermen, dette krevde både krefter, tid og presisjon. Uttøyning og avspenning. Etter hvert som treningen ble mer intens, ble det viktig å få inn gode rutiner på å tøye ut muskulaturen. Utøverne gikk da tilbake til utgangs - punktet til teppeflisene. Instruksjonene varierte: bøy fremover og hendene i gulvet, strekk armene over hodet, stå på tærne og strekk mot taket. Vi avsluttet alltid med en stille stund på tjukkasen i ca. 5 minutter, til rolig musikk (valgt av utøverne) og dempet belysningen. En stille stund som alle så ut til å nyte. Treningen ble avsluttet med dusj. 16

18 Om sommeren. Et viktig poeng var at vi opprettholdt kontinuiteten i treningen fordi en lang pause kunne gjort starten til høsten vanskelig. Vi beholdt de samme treningsdagene - mandag og torsdag til samme tidspunkt. Sommertreningen endret vi noe. De fleste treningsøktene foregikk på og rundt idrettsbanen, og siden utøverne var invitert til idrettsstevne i Danmark senere på året la vi opp øvelsene med sikte det. Oppvarming: hver mandag i skogsløype 10 minutter gange eller løping hver torsdag ble oppvarmingen lagt til idrettsbanen løpe over idrettsbanen, eventuelt holde hverandre i hendene og løpe i lag Av øvelser ellers, ble det lagt vekt på stevneaktiviteter som: lengdeløp med og uten tilløp hinderløype med kjegler eller stokker løpe eller gå kaste liten ball eventuelt rokkering mot kjegle (diskoskast) jogge rundt banen eller i stien utenfor banen. fotball - spenningen til slutt var hvem får mål? 17

19 7. Hva fant vi? 7.1 Spørreskjema Spørreskjemaene ga oss få indikatorer på om prosjektet hadde gitt noen effekt på den enkelte utøver. Det kan skyldes at skjemaene var for vidt formulert i forhold til prosjektets varighet, en annen mulighet er at spørsmålsformuleringene ikke var presise nok. Det viste seg også at en del av spørsmålene var vanskelige å svare på for foreldrene fordi det var lenge siden ungdommene hadde bodd hjemme. Spørsmålene lå derfor utenfor foreldrene sine erfaringer på gjeldende tidspunkt. I etterkant ser vi at prosjektet hadde tjent på en forundersøkelse av spørreskjemaene og en vurdering av spørsmålenes innhold og relevans. Truende for validiteten er også at noen av primærkontaktene sluttet under veis det førte til at det var ulike personer som behandlet skjemaene. Tatt i betraktning nevnte validitetsproblem, svarte alle respondentene at det var bedring hos alle utøverne når det galt konsentrasjon ved oppgaveløsninger, og at de taklet fysiske utfordringer bedre enn tidligere. Det siste verifiseres gjennom ytre observasjoner og video-opptak. 7.2 Intervju med styrer og koordinatorene Treningstidspunkt? De svarer at det er en felles oppfatning i personalgruppen at treningstidspunktet kom for tidlig på dagen, kl. 15:30. Beboerne kom rett fra arbeid og fikk ikke tid til middag og hvile før treningen, noe som klart var en ulempe. Middag etterfulgt av en pause, ville trolig bidratt til større motivasjon. Ansvarlige for trening og opplæring Begge koordinatorene hadde tidligere vært aktive idrettsutøvere. De mente at deres innsikt i fysisk aktivitet og deres faglige innsikt var av betydning, noe som var stimulerende og motiverende både for utøverne og personalet ellers. Koordinatorene var fornøyd med opplæringen de fikk på forhånd, likeledes med veiledningen underveis. De understreker også klart at opplæringen av hele personalet i forkant var en stor fordel. Hele personalet fikk på den måten et eierforhold til prosjektet. Alle visste hva treningen gikk ut på, og hva som var forventet av innsats både før og etter treningene. Personalet følte et klart ansvar for 18

20 å trå til for å motivere utøverne før treningsøktene, dèt var ikke alltid like lett - spesielt i den tidlige fasen av prosjektet. Å være 2 koordinatorer gjorde at det alltid var en med på hver trening. Det var viktig for kontinuiteten i programmet, en styrke i samordning av treningsoppleggene og de faglige diskusjonene. Koordinatorene understreket at det har vært down - perioder der de stilte seg spørsmål om dette hadde noen hensikt, for eksempel når den ene utøveren satt i en krok på scenen, den andre var i full fart ut nærmeste dør og en tredje sto klint opptil veggen og bet seg iherdig i armen. Christer sier videre at de vet inderlig vel at de fleste som arbeider med denne gruppen mennesker ofte stiller seg lignende spørsmål, til tider virker alt håpløst og alt er svart. Men så et lite tegn fra beboeren som viser at man har fått fram glede så vips - i neste øyeblikk gir dette oss følelse av lykke, vi har fått fram noe bra og så - kan vi ikke tenke oss noen annen jobb! Hva legger dere i livskvalitet for beboerne? Vi mener at livskvalitet har med mestring for den enkelte å gjøre, som for eksempel når de er aktive. Christer framhever at prosjektet har sprengt grenser: Utøverne har gjennom prosjektet utført øvelser som de aldri har gjort før: ingen har hoppet fra ribbeveggen før ingen har balansert på en benk før ingen har rullet på matte før eller fortalt vitser under en fallskjerm Det gir herlige opplevelser - dette kan jeg og! Prosjektet har slått sprekker i deres bevissthet og gitt erfaringer og ny kunnskap om seg selv! 19

21 Forandringer ellers? Miriam og Christer som har førstehånds kjennskap til utøverne, understreker at formkurven har bedret seg og gir seg uttrykk i bedre humør og større fellesskap. A og B er blitt mer oppmerksomme på hverandre, er blitt flinke til å ta kontakt, søker hverandre og besøker hverandre på rommene. A er også blitt flinkere til å pakke treningstøyet sitt, men er ikke alltid villig, det avhenger av humøret. A er mer med på fysiske aktiviteter og går nå i tillegg på treningen i bydelen og på fritidsklubb. Han er lettere å få med på turer nå og er jevnt over i bedre humør. Han er lettere å aktivisere, før var han bare tilfeldig i svømmehallen, nå går han jevnlig. Han er tøffere i vannet, dukker under og koser seg på matte i bassenget han er langt tryggere enn før. B er blitt mer selvstendig i det daglige. Han er begynt på vanlig svømming og er alltid med på det nye kommunale trimtiltaket (i forlengelsen av prosjektet). C liker å gå på turer nå, tidligere gikk han alltid bakerst på turene, nå går han først. Han har fått bedre kondisjon og har tatt av flere kilo. Han deltar mer på fellesaktivitetene. D må fortsatt ha hjelp i det daglige. Han er nå blitt svært interessert i å gå på diskoteket Blonden og får med seg de andre på huset. Klubbkveldene som kommunen arrangerer er alle utøverne med på nå, tidligere var det bare A og B. Styrer understreker at bofellesskapet var flinke til å dra på turer også før prosjektet, men det er en merkbar økning i aktivitetsnivået nå. I tillegg til økt aktivitetsnivå er det nytt at personalet nå planlegger turer og aktiviteter for alle. Beboerne og personalet gjør ting i fellesskap mot tidligere for det meste individuelt - han og jeg. Laksevåg bydel startet opp gymopplegg i forlengelsen av prosjektet i en annen gymsal enn der prosjektet holdt til. Koordinatorene forteller at det ikke var noe problem for utøverne å begynne i ny gymsal. I prosjektet tok det flere måneder før de var trygge i gymsalen. 20

22 Har begrepet livskvalitet fått et dypere innhold i dag? Styrer svarer ja og utdyper det på denne måten: Personalet synes at det har vært interessant og moro å være med i prosjektet. De har uttalt at det var veldig kjekt å trimme og å gjøre noe annet enn det vanlige. En stor fordel ved å trekke hele personalgruppen inn i prosjektet, er at felleskunnskap om prosjektet har kommet godt med for å motivere utøverne til tider da treningen ikke sto høyt i kurs. Ut av stolen prosjektet har lagt et mildt press på personalet: Nå skal vi gjøre ting sammen en bevisst endring fra individuelle opplegg til en kollektiv tenkning en vi-holdning. Nå er motivasjonen for fellsaktiviteter tent, et eksempel som bør nevnes er at før prosjektet var det tilfeldig hvem av personalet som stilte med badetøy til onsdagsbadingen, nå er alle med og synes det er gøy å baske i bassenget sammen med beboerne. Tidligere var det vanntette skott mellom beboerne, den enkelte beboer holdt til i sin leilighet med sitt personale. Et annet positivt trekk, er at alle beboerne nå er samlet til kveldsmat og frokosten nytes i fellesskap i helgene. Prosjektet har styrket samholdet i personalgruppen. Prosjektet ble en miljøfaktor hvor personalet ble kjent med hverandre på en annen måte. De har sett hverandre i nye situasjoner som å rulle på matten, hoppe på tjukkas, ha det gøy under fallskjermen o.s.v. noe som har ført til at de har lært mer om utøverne, til og med også mer om hverandre og - på en morsom måte. Personalet er blitt klart tryggere på hverandre gjennom prosjektet, de kjenner hverandre på en annen måte, personalgruppen fungerer bedre og her er mye latter. Styrer sier videre: Treningsfellesskap på 2 timer per uke har også en annen side. Det har økt kunnskapen om den enkelte utøver, noe som faglig sett er positivt. Prosjektet har økt interessen for ikke bare min beboer, men også for de andre beboerne. Det har ført til økt kunnskap om alle beboerne, noe som faller positivt ut i de faglige diskusjonene. Prosjekt har bidratt til arenaovergripende møter der kommunen, foreldre og flere av personalet har drøftet problemstillinger og funnet fram til løsninger i fellesskap. Fellesskapsånden og troen på at dette klarer vi, gjør at vi mer enn tidligere orienterer oss mot aktiviteter ellers i samfunnet. Personalet er mer oppmerksomme på arrangementer utenfor huset som beboerne kan delta på, fordi de har oppdaget kvaliteter hos beboerne som før var ukjente. 21

23 8.Oppsummering Ut fra datainnsamlingen tør vi si at prosjektet Ut av stolen har ført til positive resultat i løpet av den korte tiden prosjektet varte. Det råder enighet blant alle involverte at prosjektet har fått fram kvalitative endringer hos utøverne og i personalgruppen. Utøverne takler fysiske utfordringer langt bedre enn før er jevnt over i bedre humør søker mer kontakt med andre er mer oppmerksomme på hverandre besøker hverandre på rommene (to av utøverne) deltar mer i samfunnet på trening, klubb og diskotek har fått bedre kondisjon og redusert kroppsvekt (en av utøverne) er blitt tøffere i vannet (en av utøverne) synes det er gøy å gå turer (én som alltid gikk sist, går nå først) Personalet har blitt kjent med hverandre på en annen måte gjennom treningen, det har ført til bedre samhold og felles tenkning: Nå vi - holdning framfor tidligere han og jeg - holdning er med beboerne på fysiske aktiviteter med større entusiasme enn før har fått større bevissthet om at beboerne kan og skal delta på aktiviteter utenfor huset har endret sosiale strukturer i hverdagen som følge av prosjektet har fått mer kunnskap om alle beboerne og således styrket samarbeidet og de faglige diskusjonene En av målsettingene var å skape interesse for prosjektet utover Sandgotna bofellesskap. Målet er oppnådd ved at Laksevåg bydel viste interesse for prosjektet. Bydelen har startet opp med trening 1 gang i uken for interesserte med autisme- og Asperger syndrom. Treneren som en periode deltok i prosjektet, legger til grunn de samme prinsippene i treningen som i prosjektet. Utøverne er ført inn på en ny arena, noe som selvfølgelig gleder oss som deltok i prosjektet. 22

24 9. Praktiske råd Praktiske råd for dere som har lyst til å trene: hele personalgruppen må delta i opplæringen og gjennomføringen, det skaper felles fokus, innsikt og motivasjon de ansvarlige bør ha idrettsbakgrunn det bør være to til å dele på treningsansvaret for å sikre at det alltid er med en som kjenner opplegget og rutinene godt vår erfaring tilsier at det ville vært vanskelig å inkludere andre ungdommer i samme gruppe forskning i Danmark viser til at barn og unge med autismeproblematikk bør ha egne opplegg fordi de kommer som oftest til kort i fellesskap med andre. (Halkier,1986) samarbeid med foreldre skaper nærhet, de kjenner sine barn og ungdommer best og kan bidra med råd og motivasjon underveis. Vi ønsker alle som vil starte opp med fysisk trening for funksjonshemmede lykke til det kan være strevsomt inni mellom, men for det meste er det verdifullt, givende og morsomt! 23

25 Litteraturliste Alsvåg,H,Anderssen.N,Gjengedal,E.Råheim,M.(red.)1997 Kunnskap Kropp og kultur.ad Notam Gyldendal Ayres,A.J.1984 Sanseintegration hos børn. Munksgaard.København Beckman,V.,Måbrink,M.K.,Schaumann,H.1998 Gång på Gång. Pedagogikk vid autism och autismliknande tilstånd.natur og Kultur.Stockholm Duesund,L.1995 Kropp,kunnskap og selvoppfatning.universitetsforlaget.oslo Espnes,G.A.,Smedslund,G.2001 Helsepsykologi.Gyldendal Norsk Forlag11 Fossen,W Barn med autisme-korleis legge til rette for undervisning? :ein studie av det pedagogiske innhaldet ved Boston Higashi School, med spesiell vekt på bruken av fysisk fostring i opplæringa. Hovedoppgåve.Norsk Lærerakademi.Bergen Gillberg,Ch.,Coleman,M.1992 The Biology of the Autistic Syndromes.Mac Keith Press.London Gillberg,Ch.1999 Autism och autismliknande tilstånd hos barn,ungdomar och vuxna.natur og Kultur Stockholm Halkier og Waarst 1988,1989 Prosjekt Skovdigets idrætsaktiviteter. Udviklingssenter for folkeopplysning og voksenundervisning. København K.Danmark Halkier,K.I Idræt også en mulighet.universitetet i København Jordan,R.,Powell,S.1996 Understanding and Teaching Children with Autism.J.Wiley&Sons Ltd.West Sussex.England Wiley&Sons Ltd,West Sussex PO 19 1UD,England Kitahara,K.1983 Daily Life Therapy: A Methode of Educating Autistic Children. Boston:The Nimrod Press Kitahara,K.1984 Daily Life Therapy: A Methode of Educating Autistic Children. Boston:The Nimrod Press Mesibov,G.B.,Adams,L.W.,Klinger,L.G.1997 Autism, understanding the Disorder.CCP Library.Plenum Press.New York Nord,B.A.,Utsi,F.I. Vil gjøre aktivitetsmedisin kjent. Bergens Tidende Peeters,Th.1999 Autisme, fra teoretisk forståelse til pædagogisk praksis.vidensenteret.københavn Raaheim,A Sosialpsykologi.Fagbokforlaget AS,Bergen Sherborne,V.1990 Utvikling gjennom bevegelse.cappelen Akademisk forlag as. Snoek,J.E.,Engedal,K.2000 Psykiatri.Akribe forlag 24

26 Vedlegg: Planlegging og finansiering Ut av stolen - prosjektet Tidsramme for den operative delen av prosjektet: fra til Prosjekteier: Norsk Autismeforening, avd. Hordaland Prosjektleder: Høgskolelektor Wenche Fossen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal Prosjektmedarbeider: Fysioterapeut Åse Stevnebø Hegrenæs, Eikelund kompetansesenter, Bergen Styringsgruppe: Norsk Autismeforening, avd. Hordaland styreleder Ingrid Eikås Smitt. Styrer ved Sandgotna bofellesskap Anne Tone Sætenes Koordinatorene: Miriam Køppen og Christer Eide Wenche Fossen og Åse Stevnebø Hegrenæs Strategien i styringsgruppen var å holde møter 2 ganger per semester, men vi kom sammen oftere fordi behovet for møter viste seg å være større. Planleggingsfase Mars 1999 startet vi planleggingen med forprosjektet som innbefattet: informasjon til Loddefjord bydel, beboere ved Sandgotna bofellesskap, foreldre og personalgruppen innhenting av samtykke fra foreldre/verge opplæringskurs for personalet utarbeide prosjektskisse styrebehandling /godkjenning - Norsk Autismeforening avd. Hordaland søke Datatilsynet om konsesjon søke om økonomisk midler utarbeiding av spørreskjema og innhenting av data (foreldre og primærkontaktene) planlegge studiereise til Danmark leie av gymnastikksal eventuelt svømmehall lage turnusplaner for koordinatorene planlegge trening og oppstarten med beboerne forberedene tiltak, bl.a. utarbeide album Planen var å få prosjektet operativt fra oktober s.å. Dette viste seg umulig fordi bl.a. godkjenningsprosedyrene og økonomien ikke var på plass. I februar startet vi opp med trening i gymsalen på Loddefjord skole 2 ganger i uken. Prosjektet var på det tidspunktet ikke fullfinansiert. 25

27 Finansiering Vi startet prosjektet uten eksterne midler, men var informert om at ulike institusjoner ville støtte tiltaket. Prosjektet var kostnadsregnet til kr og det ble etter hvert tilført kr eksterne midler. I tillegg gikk Høgskulen i Sogn og Fjordane og Eikelund kompetansesenter inn med sine andeler. I hovedsak gikk de økonomiske ressursene med til å lønne koordinatorene som i noen grad gikk utenpå turnus. I tillegg hadde de en del ekstra arbeid med å planlegge treningene og med for- og etterarbeid som de tok utenom arbeidstid. Midtveis i prosjektperioden bestemte styringsgruppen at det ville være formålstjenlig å kjøpe inn en del nytt utstyr for å få mer variasjon i treningen. Utstyret ble i første omgang finansiert av utøverne selv, men midlene ble senere tilbakeført da prosjektet økte ressurser. Utstyret som i dag er utøverne sitt, blir brukt i nytt tiltak. Prosjektet ble noe rimeligere enn først stipulert. Vi møtte velvilje og fikk låne gymnastikksalen på Sandgotna skole og studieturen gikk ut - på den måten gikk prosjektet i balanse. Utvelging av respondenter Karen Inge Halkier anbefalte 4 utøvere i prosjektet. Utvelgelsen av utøvere ble gjort i samarbeid med beboerne, foreldre, personalgruppen, prosjektledelsen og Karen Inge Halkier. Opplæring av personalgruppen. Hele gruppen fikk samme opplæring over 2 dager i forprosjektperioden, med noe utvidet opplæring for koordinatorene. I selve treningen i gymsalen var fysioterapeut Åse S. Hegrenæs ofte til stede og ga veiledning - hver uke i begynnelsen og senere etter behov. Prosjektet styrte vi etter følgende prinsipp: forutsigbarhet/synliggjøring forebyggende - være i forkant varighet - begynnelse og slutt konkretisering kontinuitet rutine (uten å innføre nye stereotypier) variasjon i treningen innenfor rammene trenerstabilitet i størst mulig grad struktur 26

28 Datainnsamling Undersøkelsen var grunnlagt på kvalitativ metode. For å utvikle kvalitative indikatorer var det nødvendig å ha kjennskap til informantene/utøverne ved Sandgotna bofellesskap. Det fikk vi gjennom spørreskjema til foreldrene og primærkontaktene både før og etter prosjektperioden. Kvaliteten av treningen og utvikling i forhold til den enkelte i utvalget ble fulgt opp ved intervju, deltagende observasjon, video og loggbok. Vi ble anbefalt å ta opptak hver 3. måned, men valgte et noe tettere program. Konsesjonen fra Datatilsynet fikk vi i des. 1999, med prolongasjon til febr

SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE

SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE Mål: bedret spenst, utholdenhet og styrke. Periode 3, uke 1 Nappe haler Løype, løpe til musikk Alle får hver sin hale som de fester i buksen bak. Om gjøre å verne egen hale og nappe halen fra de andre

Detaljer

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg for 1.trinn - ballaktiviteter Mål: bedre ballferdighet, forståelse

Detaljer

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg 1.trinn stabilitet og balanse Periode 2, uke 2 Stiv heks Stasjonstrening

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg for 1.trinn - Mål: Bedre, periode 1, uke 1 Kongen befaler, kongen

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Grunnleggende bevegelser...

Detaljer

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Jenter 1994 Jenter 1993 Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Innledning Egentrening er en viktig del av forberedelsene til en ny sesong. Et godt styrke og

Detaljer

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Aktivitetsbeskrivelser for Trondhjems Turnforenings. barn- og ungdomspartier

Aktivitetsbeskrivelser for Trondhjems Turnforenings. barn- og ungdomspartier Aktivitetsbeskrivelser for Trondhjems Turnforenings barn- og ungdomspartier Foreldre og barn 1 4 år Aktiviteten for foreldre og barn er tilrettelagt for barn i alderen 1-4 år, men en forutsetning at barna

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Årsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014

Årsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014 Årsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014 Uke Emne Mål Innhold Arbeidsmåte/ organisering 34 Slåball følge regler og prinsipp for samhandling og fair play 35 Håndball Landhockey følge regler og prinsipp

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Overgang barnehage skole

Overgang barnehage skole Belset barnehage Overgang barnehage skole Det siste året i barnehagen skal barna møte nye utfordringer gjennom opplevelser og aktiviteter som gir læring, mestring og økt selvfølelse. Vi vil bidra til at

Detaljer

Periodeplan i friidrett

Periodeplan i friidrett Periodeplan i friidrett Mål med periodeplanen: Utvikling og automatisering av naturlige bevegelser som løp, hopp og kast, i ulike aktivitetsmiljø både ute og inne. Gjennom lek pregede aktiviteter skal

Detaljer

KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.)

KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.) KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.) Norsk Friidrett - 2009 1 1. Forord Aktivitetslederkurs barnefriidrett Vi mennesker er skapt for å røre oss, være i bevegelse og stimulere kroppens

Detaljer

Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming 35 36 Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter.

Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming 35 36 Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter. Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming 35 36 Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på Hoppe tau Kortstokk Tau Leike og være med i aktiviteter i variert miljø der sanser

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Utegym: Hauk og due Haien kommer Stiv heks Lenkesisten Per Sjuspring. Personlig hygiene: Samtale om viktigheten av å dusje etter gymtimen.

Utegym: Hauk og due Haien kommer Stiv heks Lenkesisten Per Sjuspring. Personlig hygiene: Samtale om viktigheten av å dusje etter gymtimen. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, læremiddel, læringsstrategier og vurderingsformer Aktivitet i ulike rørslemiljø Elevene skal kunne: Uke 34 Uke 35 -Forklare hva personlig

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

Føler du deg frisk og opplagt og gira på å løfte deg fysisk i løpet av sommeren, så vær så god ;kjør på med en gang!

Føler du deg frisk og opplagt og gira på å løfte deg fysisk i løpet av sommeren, så vær så god ;kjør på med en gang! Sommertrening! Sommeren er her! En fantastisk tid til å få jobbet godt med det du ønsker å bli bedre på. Hva trenger du? Kjenn etter! Er kropp og sjel sliten etter en tøff vår sesong, så unn deg et par

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV!

Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV! OPPGAVERALLY Målsetting med timen: Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV! Utstyr: Seks A4 ark nummereres fra 1-6 (legges i plast)

Detaljer

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER De fleste korsbåndskader skjer i finte- eller landingssituasjoner og gjerne når du som spiller er minst forberedt på en skade skal skje. Formålet med dette programmet er å bli

Detaljer

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet ved skolefritidsordningen (SFO) på Strusshamn skole. Den gir foresatte og andre informasjon om innhold og organisering

Detaljer

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se

Detaljer

Ballbehandling, 1 spiller

Ballbehandling, 1 spiller Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Ballen er håndballspillernes redskap, slik skiene er for en skiløper. Det er derfor naturlig at vi bruker mye ball i treningen. Men hvor mange er flinke til å trene spillerne

Detaljer

ÅRSPLAN 2015 / 2016 NÆRSNES BARNEHAGE NÆRSNES BARNEHAGE SUNDBYVEIEN 5B 3478 NÆRSNES. post@naersnes-barnehage.no www.naersnes-barnehage.

ÅRSPLAN 2015 / 2016 NÆRSNES BARNEHAGE NÆRSNES BARNEHAGE SUNDBYVEIEN 5B 3478 NÆRSNES. post@naersnes-barnehage.no www.naersnes-barnehage. ÅRSPLAN 2015 / 2016 NÆRSNES BARNEHAGE SUNDBYVEIEN 5B 3478 NÆRSNES post@naersnes-barnehage.no www.naersnes-barnehage.no NÆRSNES BARNEHAGE 1 Innledning Velkommen til Nærsnes barnehage. Årsplanen 2015/16

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer

LEK - Livsstilendringskurs

LEK - Livsstilendringskurs LEK - Livsstilendringskurs LEK - livsstilendringskurs Tverrfaglig samarbeid mellom Helsestasjonstjenesten og Fysio og ergoterapitjenesten i Sandnes kommune Støtte fra Rogaland Fylkeskommune i form av RUP-

Detaljer

Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år.

Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Dette betyr: Idrettens barnerettigheter skal prege måten vi organiserer og

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill SoneUtviklingsMiljø år Økt 8 - Pådrag / viderespill Tema: - Pådrag og viderespill Hovedbudskap i økten: Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke

Detaljer

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner)

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Mål med periodeplanen: Øve opp gode ferdigheter innen friidrett. Avslutte med en friidrettens dag i skolen. Grunnleggende ferdigheter: Å kunne regne i kroppsøving

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx

http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx Barneidrett Bestemmelser om Barneidrett: Barneidrettsbestemmelsene omfatter alle barn til og med 12

Detaljer

Evaluering av Golf i Skolen -prosjektet på Gjerdrum Barneskole

Evaluering av Golf i Skolen -prosjektet på Gjerdrum Barneskole Evaluering av Golf i Skolen -prosjektet på Gjerdrum Barneskole Første møte med Gjerdrum Barneskole Torsdag 17.11.2011 3 lærere/sfo-ansatte deltok på møtet for å få opplæring hvordan man kan gjennomføre

Detaljer

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. Januar 2014

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. Januar 2014 BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF Januar 2014 Feltkoreografien er laget slik at det er mulig for to gymnaster å kjøre programmet ved siden av hverandre på

Detaljer

Periodeplan i fridrett (høst)

Periodeplan i fridrett (høst) Periodeplan i fridrett (høst) Mål med periodeplanen: Utvikling og automatisering av naturlige bevegelser som løp, hopp og kast, i ulike aktivitetsmiljø både ute og inne. Gjennom lek pregede aktiviteter

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

Instruktørsamling. Hensikt. Ønsket resultat

Instruktørsamling. Hensikt. Ønsket resultat TineFotballskole Instruktørsamling Hensikt Kjennskap til hva som er viktig å ha fokus på for å legge til rette for en god fotballskole Bli kjent med TineFotballskole DVD en: En hjelp til klubben og klubbens

Detaljer

17. og 18. august 2013 i Bergen

17. og 18. august 2013 i Bergen Norges Gymnastikk- og Turnforbund og Utdanningsutvalget, Hordaland Gymnastikk og Turnkrets ønsker: Velkommen til kurshelg 17. og 18. august 2013 i Bergen STED: Haukelandshallen, sal 2 og 3. TIDSPUNKT:

Detaljer

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Erfaringer og resultater fra arbeidet i Barnehabiliteringen Tilbudet startet med et utviklingsprosjekt i 2005-2007 Støttet av

Detaljer

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen

Detaljer

Årsplan i kroppsøving - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i kroppsøving - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i kroppsøving - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr. uke: 2 Lærer: Evelyn Haugen Assistent: Timo Pappe Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de medvirker til å utvikle

Detaljer

Kreativitet og Glede Setter Spor

Kreativitet og Glede Setter Spor Kreativitet og Glede Setter Spor Januar «Meg selv og bygden min» Språktema: Mat og Drikke Motorikk; Balanse Sos.komp: Selvhevdelse UKE AKTIVITETER /HVA MÅL/HVORFOR Blir kjent på avdeling/ tilvenning Lek

Detaljer

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall

Detaljer

Påmeldingen er for alle partier bindende fra 2. treningsdag og treningskontigenten forfaller i sin helhet.

Påmeldingen er for alle partier bindende fra 2. treningsdag og treningskontigenten forfaller i sin helhet. Partiene Generelt: 1 treningstime = ca. 1 semester = Halvår Påmeldingen er for alle partier bindende fra 2. treningsdag og treningskontigenten forfaller i sin helhet. Foreldre og Barn Aldersgruppe 2 3

Detaljer

BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT med utfyllende kommentarer Revidert pr. 1. april 2000 Vil du vite mer: www.nif.idrett.no (Punktene som er uthevet er bestemmelsene om barneidrett vedtatt på Idrettstinget i

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

75289 Fallskärm. Å leke med FALLSKJERMEN

75289 Fallskärm. Å leke med FALLSKJERMEN 75289 Fallskärm Å leke med FALLSKJERMEN (NO) Å leke med FALLSKJERMEN art nr 75289 Veiledning Innhold Introduksjon. 3 Balleker med fallskjermen....7 Små Øvelser for nybegynnere.....13 Hvordan man bruker

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene»

Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Juni 2014 Bente Sande Granberg, Trude Hande Hjelset og Heidi Mette Karlsnes Foto: Rita Romskaug 1 Innholdsfortegnelse Innledning

Detaljer

Idrett for alle. Trenger dere hjelp til å komme i gang med gymnastikk og turn for barn med spesielle behov?

Idrett for alle. Trenger dere hjelp til å komme i gang med gymnastikk og turn for barn med spesielle behov? Idrett for alle Trenger dere hjelp til å komme i gang med gymnastikk og turn for barn med spesielle behov? Funksjonshemming, funksjonsnedsettelse eller handikap er vanlige betegnelser for nedsatt arbeidseller

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16 Idrettsaktivitet: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: -Utføre varierte aktiviteter og delta i leik som fremmer

Detaljer

Sirkus med førskolebarna i samarbeid med kulturskolen

Sirkus med førskolebarna i samarbeid med kulturskolen Utarbeidet av Brundalen barnehager, Trondheim PROSJEKTTITTEL «Sirkus med førskolebarna i samarbeid med kulturskolen» FORANKRING I RAMMEPLANEN I barnehagens samfunnsmandat står det: «Barnehagen skal styrke

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Treningsoppplegg/øvelser mini/juniorhåndball OPPLEGG FOR FORSKJELLIGE ØKTER

Treningsoppplegg/øvelser mini/juniorhåndball OPPLEGG FOR FORSKJELLIGE ØKTER 12 forskjellige treningsøkter, 1 times varighet. Tidsangivelse fra start (0 min) til slutt (60 min) TRENING NR. 1 TRENING NR. 2 00-02 min Velkommen + kort hva vi skal gjøre 02-10 min Oppvarming: Nappe

Detaljer

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet Basistrening Arbeidskrav Kapasitet Idretter utvikler seg hvert år med 5-7% Treningsmetodikk Ernæring Mental trening Prestasjonskulturer Fysisk trening Sunne holdninger Restitusjon Skadeforebygging 16.02.12

Detaljer

Aktive barn i barnehage Fokus på grov motoriske ferdigheter

Aktive barn i barnehage Fokus på grov motoriske ferdigheter Aktive barn i barnehage Fokus på grov motoriske ferdigheter Fysio- og ergoterapitjenesten Bevegelsesutvikling 0-6 år Barn i alderen 0-2 år Det første leveår kjennetegnes motorisk av store individuelle

Detaljer

KOM I FORM! Stokke idrettslag. Turngruppa Sesongen 2008-2009

KOM I FORM! Stokke idrettslag. Turngruppa Sesongen 2008-2009 Stokke idrettslag Turngruppa Sesongen 2008-2009 Vi tilbyr: Lek Turngøy Turnskole Foreldre/Barn Rygg-nakke-skuldre Apparattrening Step-Aerobic Troppsgym Godt miljø Stavgang MRL KOM I FORM! Turngruppa har

Detaljer

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver

Detaljer

«Det skal være godt å være barn»

«Det skal være godt å være barn» «Så gøy det er med oppmerksomhet!» Synne sjarmerer oss alle. Tekst og foto: Sølvi Linde «Det skal være godt å være barn» Uttrykket er hentet fra Årsrapporten til Berg Gård barnehage og er barnehagens hovedmålsetning.

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011) . ( april 2011) I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 11

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

MINI- INNEBANDY. Innebandy er fartsfylt! Innebandy er enkelt! Innebandy er gøy! Innebandy er idretten som passer for alle!

MINI- INNEBANDY. Innebandy er fartsfylt! Innebandy er enkelt! Innebandy er gøy! Innebandy er idretten som passer for alle! MINI- INNEBANDY Innebandy er fartsfylt! Innebandy er enkelt! Innebandy er gøy! Innebandy er idretten som passer for alle! MINI-INNEBANDY Mini-innebandy er innebandy i forenklet form spesielt tilpasset

Detaljer

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Rå pilatesøvelser for SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Har du en halvtime å spandere på rumpa di tre ganger i uka? Da kan vi love deg resultater med dette effektive programmet. Du trenger bare en yogamatte!

Detaljer

E1. EGENTRENING SOMMER 2016.

E1. EGENTRENING SOMMER 2016. E1. EGENTRENING SOMMER 2016. Hei alle ivrige fotballspillere. Endelig er sommer ferien her og det har dere virkelig fortjent etter en flott vår/sommer sesong med masse treninger og kamper. Når sommeren

Detaljer

Fagdag for ansatte i skole og SFO - 12.3.14 Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs

Fagdag for ansatte i skole og SFO - 12.3.14 Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs Fagdag for ansatte i skole og SFO - 12.3.14 Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs AKTIVE PAUSER OG AVSPENNING Atle Rolstadaas Hopp inn, hopp ut Utstyr: ingen Alle stiller seg i en sirkel

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Utviklingsplan 5-16 år Framtidens SILere

Utviklingsplan 5-16 år Framtidens SILere Utviklingsplan 5-16 år Framtidens SILere Overordnede utviklingsområder: 1:1 situasjoner offensivt og defensivt Fysisk trening Pasningskvalitet 5-8 år (5èr) Lekfase Fysisk trening Teknisk trening Avslutningstrening

Detaljer

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg FALLFOREBYGGING NYTTER Trygg når du beveger deg Har du tenkt på? Om du er svimmel kan rolige bevegelser og det å støtte seg hindre fall. Sitt et øyeblikk før du reiser deg, og stå litt før du begynner

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n MÅL Skape en mer naturlig kommunikasjon via bevissthet og naturlige tegn, samt lære noen enkel tegn Kunne påkalle den døves oppmerksomhet MÅLGRUPPE Alle som

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Et tverrfaglig undervisningsopplegg og spill

Et tverrfaglig undervisningsopplegg og spill Lærerveiledning Et tverrfaglig undervisningsopplegg og spill Historie I 1999 deltok jeg på et kurs i regi av Norges Idrettshøgskole En av aktivitetene på kurset var å spille med to papplater og en selvlaget

Detaljer

OSLO STUPKLUBB SIN NIVÅSTIGE

OSLO STUPKLUBB SIN NIVÅSTIGE OSLO STUPKLUBB SIN NIVÅSTIGE Dimitry Sautin, Russisk OL stuper Anna Lindberg, Svensk OL stuper Forord for nivåstigen På de neste sidene vil dere se bilder av ulike hopp og stup i ulike posisjoner. Dette

Detaljer

Troens Liv Barnehage

Troens Liv Barnehage Troens Liv Barnehage Skal vi være venner? Skal vi leke sammen du og jeg? Det å gå alene, det er så kjedelig syns jeg. Vi kan være venner! Vi kan leke sammen du og jeg Kom og rekk meg hånden, så går vi

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3. Hva er Chairobics?... 3. Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3. Hvem kan starte Chairobics?...

Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3. Hva er Chairobics?... 3. Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3. Hvem kan starte Chairobics?... INNHOLD Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3 Hva er Chairobics?... 3 Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3 Hvem kan starte Chairobics?... 3 Lokalisering... 4 Tidspunkt for trening... 4 Gjennomføring

Detaljer

Små i aktivitet. Ellen Isaksen Tone Hammer Kirsti Ulmo Rønneseth. Fysio- og ergoterapitjenesten

Små i aktivitet. Ellen Isaksen Tone Hammer Kirsti Ulmo Rønneseth. Fysio- og ergoterapitjenesten Små i aktivitet Ellen Isaksen Tone Hammer Kirsti Ulmo Rønneseth Fysio- og ergoterapitjenesten Bevegelsesutvikling 0-6 år Hvorfor er motorikk viktig i barnehagen? Barns utvikling Kultur og samfunn i konstant

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Foto: Norges Svømmeforbund FRIHET I VANN FOR ALLE

Foto: Norges Svømmeforbund FRIHET I VANN FOR ALLE FRIHET I VANN FOR ALLE Foto: Paal Staven FRIHET I VANN FOR ALLE Alle har behov for å bevege seg og bruke kroppen i fysisk aktivitet. For oss handler det ikke om hva du kan gjøre på land, men hva du KAN

Detaljer

Tren til TineStafetten periodeplan vår

Tren til TineStafetten periodeplan vår Tren til TineStafetten periodeplan vår Mål med periodeplanen: Øve opp gode ferdigheter innen friidrett med spesifikt fokus på sprint og trening mot TineStafetten. Grunnleggende ferdigheter: Å kunne regne

Detaljer

En spesiell barnehage

En spesiell barnehage En spesiell barnehage Tekst og foto: Sølvi Linde Oslo er på sitt vakreste når jeg på besøker til Mølleplassen Spesialbarnehage. Det er høst, gule blader på trærne, sol og høy klar himmel. Jeg blir mottatt

Detaljer

Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden 2016 2030 Fra Åstveit Svømmeklubb

Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden 2016 2030 Fra Åstveit Svømmeklubb Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden 2016 2030 Fra Åstveit Svømmeklubb Innhold Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden 2016-2030... 3 Om svømmehallen... 3 Svømmehallens tilstand...

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

TRENINGSLÆRE. Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging

TRENINGSLÆRE. Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging TRENINGSLÆRE Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging Idrettspsykologi Motivasjon hvorfor drive idrett Sammenheng mellom alder og frafall Det gode miljøet INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør:

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer