Notatet er utarbeidet av Terje Vassdal og Lars Fallan på vegne av AU.

Transkript

1 Vedlegg 6: NRØA sak 21/10 Notatet er utarbeidet av Terje Vassdal og Lars Fallan på vegne av AU. Om bruk av navnet Handelshøgskole i Norge. Bakgrunn Det har fram til 2009 vært tre institusjoner i Norge som bruker Handelshøgskole som del av sitt institusjonsnavn: Norges Handelshøgskole, Handelshøgskolen BI og Handelshøgskolen i Bodø. De to første er definert som vitenskaplige høgskoler, mens Handelshøgskolen i Bodø er et fakultet ved Høgskolen i Bodø. I forbindelse med fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitet i Tromsø, iverksatt fra 2009, bestemte styret ved Universitetet i Tromsø at en avdeling ved det nye Universitetet i Tromsø skulle få navnet Handelshøgskolen i Tromsø (HHT). Denne institusjonen var nyopprettet, og ble plassert på instituttnivå. HHT ble en del av fakultet for Biovitenskap, fiskeri og økonomi sammen med den tidligere Norges Fiskerihøgsole (NFH) og et tredje nyopprettet biologisk orientert institutt. Det er flere andre institusjoner i Norge, både universiteter og regionale høgskoler, som planlegger å bruke Handelshøgskole som navn for en avdeling eller grunnenhet. Med denne bakgrunnen skrev NRØA 14. desember 2009 et brev til departementet for å få en mulig avklaring rundt bruken av det innarbeidede navnet Handelshøgskole. Departementets svarbrev av 16. desember klargjorde at departementet mener det er fritt frem for institusjoner å gi navn på underliggende enheter, med mindre navnet feilaktig gir inntrykk av akkreditering som universitet eller vitenskaplig høgskole, eller er egnet til å forveksles med en slik institusjon. Bruken av navnet Handelshøgskole er derfor ikke noe Departementet regulerer nå, eller har planer om å regulere i fremtiden. Vi vil i dette notatet fremlegge kort den historiske bruk av navnet handelshøgskole, både internasjonalt og i Norge. Dette vil lede opp til et forslag om veien videre. NRØA som organ har ikke noen autoritet til å bestemme over verken institusjoners navn eller foreta faglig akkreditere av institusjoner eller studieprogram. Handelshøgskolenavnet er likevel en merkevare med en innarbeidet markedsverdi, på samme måte som betegnelsen Siviløkonom. 1

2 Det virker rimelig at NRØA kan ha interesse av å komme frem til en felles forståelse av hvordan handelshøgskolenavnet bør bli brukt i Norge. Navnet Handelshøgskole er en direkte oversettelse av det tyske Handelshochschule, og utviklingen av handelshøgskoler i Norge og Skandinavia for øvrig ble sterkt inspirert faglig av de første tyske handelshøgskolene. I Tyskland er kronologien i etableringen om lag som følger: 1898 kom handelshøgskolene i Leipzig og Aachen som de to første i Tyskland Deretter kom i 1901 Köln og Frankfurt am Main, 1906 Berlin, 1907/8 Mannheim, 1910 München, 1915 Königsberg og 1919 Nürnberg. Utenfor Tyskland ble Ecole des Hautes Études Commerciales (HEC) etablert i Paris i 1881, og Manchester Metropolitan University Business School som den første i UK i St Gallen i Sveits ble etablert i 1898 som den første handelshøgskolen i Sveits. I USA ble den første tilsvarende institusjonen etablert i 1881 (Wharton Business School, University of Pennsylvania) og deretter kom i 1898 tilsvarende institusjoner ved Univ of Calif at Berkeley og Univ. of Chicago. I USA ble de første Business Schools opprettet på allerede etablerte universiteter, mens i Europa ble handelshøgskolene etablert som selvstendige vitenskapelige høgskoler. Handelshögskolan i Stockholm ble startet i 1909, samme år som Svenska Handelshögskolan i Finnland. Handelshøjskolen i København kom i I Norge startet Norges Handelshøgskole i Bergen i BI brukte navnet Handelshøgskole fra 1998, og Høgskolen i Bodø etablerte fra 2001 navnet Handelshøgskolen i Bodø på den del av institusjonen som tidligere ble kalt Siviløkonomutdanningen i Bodø. De to siste institusjonene valgte trolig å gå over til å bruke navnet Handelshøgskole i sammenheng med at de oppnådde godkjenning for å tildele doktorgrad i bedriftsøkonomiske fag. Samtidig som Handelshøgkole som institusjonsnavn synes å være ettertraktet i Norge, er betegnelsen nå på vei ut i Tyskland, illustrert ved følgende sitat: Die alte Bezeichnung "Handelshochschule" ist heute vor allem noch in Nord- und Osteuropa gebräuchlich [ ] Auch in Deutschland tragen noch einzelne Wirtschaftshochschulen diese Bezeichnung, zum Beispiel [ ]. Den nye betegnelsen er Wirtschaftshochschule eller bare Business School. Det kan også observeres at Handelshøjskolen i København også internt i Danmark nå hovedsakelig profilerer seg som Copenhaven Business School. 2

3 Drøfting: Hva skal til for å være en Handelshøgskole? Dersom en definerer dette i forhold til innholdet av studieprogrammene, kan følgende momenter trekkes fram: En skole som har samlet de økonomisk-administrative fagene i en profesjonsutdanning (forskjellig fra universiteters tradisjonelle disiplinorientering) Økonomifagene er selve grunnlaget for studiet. Hovedtyngden er bedriftsøkonomi (både analyse- og atferdsfag) Metodefagene matematikk, statistikk, vitenskapsteori og forskningsmetode er tilpasset profesjonsutdanningen Støttefagene (juss, psykologi, andre samfunnsfag og språkfag) må også tilpasses det bedriftsøkonomiske profesjonsbehovet. I tillegg er nå følgende kriterier oppfylt ved de tre institusjonene som har en viss tradisjon ved å kalle seg handelshøgskole: Bachelor i økonomisk-administrative fag Master i økonomisk-administrative fag MSc -siviløkonom Selvstendig PhD program i bedriftsøkonomi Et annet aspekt er akkreditering/disiplinering. I Norge er det NOKUT som er det formelle kvalitetssikringsorgan, men NOKUT fungerer på ulik måte for universitetene og høgskolene. Institusjonene er også pålagt et system for egenkontroll. NRØA, som er et konsensusorgan, kan likevel oppmuntre til selvdisiplin, først og fremst gjennom å etablere enighet rundt anbefalte studieprogram. Akkreditering (AACSB, Equis og flere) og rangeringer kan også virke disiplinerende.. Basert på EQUIS (European Quality Improvement System) akkrediteringskrav er det minst to av dem som bør problematiseres i NRØAs anbefalinger for institusjoner som ønsker å bli handelshøyskoler: 1. Governance: The School should have an effective and integrated organisation for the management of its activities base on appropriate processes, with a significant degree of control over its own destiny. Dette er ikke noe problem der handelshøyskolen er en selvstendig vitenskapelig høgskole (NHH, BI), men kan være det dersom handelshøyskolen skal være en del at et universitet eller høgskole. Hva skal til for at disse er organisert slik at de har tilstrekkelig autonomi? Bør de være på fakultets- 3

4 /avdelingsnivå? Eller kan denne autonomien oppnås på instituttnivå (slik som HHT ved UiT er organisert)? Ser vi på EQUIS akkrediterte business schools ved universiteter er de alle på fakultetsnivå. EQUIS snakker konsekvent om schools eller faculties. 2. Faculty: The School should recruit, develop and manage its faculty in accordance with its strategic objectives and have sufficient core faculty to cover the major disciplines and constitute a viable body of distinctive expertise (i.e. minimum of 25). For å kunne bruke betegnelsen handelshøyskole bør det være krav til et robust fagmiljø som dekker bredden i øk.-adm.-fagene. 3. Det kan være et skille mellom profesjonsorganisering (som er den naturlige innretning for handelshøyskoler som er vitenskaplige høgskoler og finnes samtidig i noen av dem som er underlagt universiteter) vs. disiplinorganisering (som er tradisjonen for universiteter). Bør vi være åpen for begge, eller vil for sterk disiplinorientering undergrave handelshøgskole -identiteten? 4. NRØA er ikke noen akkrediteringsinstitusjon. Det er derimot NOKUT. NOKUT vurderer i liten grad universitetenes virksomhet. De har stor grad av frihet til å etablere egne studier på alle nivåer, mens høgskolene blir NOKUT-vurdert før de får sette i gang med master- og PhD-tilbud. Det kan føre til at de eksplisitte kvalitetskravene blir sterkere for høgskolene enn for universitetenes tilbud. NOKUT bør kanskje inn å stille krav til bruk av handelshøyskole -begrepet. Det som taler i mot er at NOKUT allerede er et stort byråkrati. Uansett bør det være et felles regelverk for å sikre sammenlignbar kvaliteten både i høgskolene og i universitetene. Kravene til kvaliteten på fagmiljøet for å kunne bli en handelshøyskole (dersom vi skal ha slike krav), bør også være likt uansett om handelshøyskolen er frittstående, en del av et universitet eller en del av en høgskole. 4

5 Konklusjon: Vi mener at utviklingen kan sammenfattes i følgende fem punkter som legges fram for NRØA for drøfting. Punktene er forsøkt satt opp i stigende grad av strenghet: 1. La bruk av navnet være fritt, med mindre bruk av navnet Handelshøgskole er åpenbart misvisende (Departementets syn) 2. La det være fritt, men sette lit til at en uavhengig institusjon (NOKUT?) kan avskilte institusjoner som er faglig svake 3. Gå direkte over til engelsk betegnelse (parallelt til bruk av bachelor- og masterbetegnelse på studiene) 4. Reservere navnet til institusjonene i Norge som har full pakke av bachelor, master og PhD-program i bedriftsøkonomi 5. Reservere navnet til etablerte vitenskaplige høgskoler innen området (2 i Norge). Resten må bruke et annet navn hvis ikke handelshøgskolenavnet er godt innarbeidet. NRØA drøftet saken i møte oktober 2010 og rådet gjorde slikt vedtak: Institusjoner som bruker Handelshøyskolenavnet skal ha utdanning i økonomi og administrasjon på alle tre nivåene, dvs. bachelornivå, masternivå og ph.d.nivå. 5