n Keisersnitt Vaginal fødsel NICU Apgar <7 ved 5 min

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "n Keisersnitt Vaginal fødsel NICU Apgar <7 ved 5 min"

Transkript

1 Helsedirektoratets veileder for svangerskap som fortsetter 7 dager over termin 7 ½ års erfaring fra Lillehammer Jakob Nakling Sykehuset Innlandet Lillehammer Innledning: Det har vært, og er, en diskusjon om hvordan et svangerskap som passerer 6 dager over termin best bør tas hånd om. Norsk gynekologisk forenings veileder om overtidige svangerskap ble revidert våren Helsedirektoratet kom med veileder om samme tema sommeren Det er diskusjon i fagmiljøet om hvilken merbelastning og konsekvens denne nye veileder vil ha for den enkelte fødeavdeling. Anbefalingene i Helsedirektoratets veileder om behandling av svangerskap som passerer 6 dager over termin ble innført på fødeavdelingen på Lillehammer 1 januar 2004 Mål: Vurdere hvilke konsekvenser innføring av Helsedirektoratets anbefalinger har for en fødeavdeling Materiale og metode: Studieperioden er fra 1 januar 2004 til 30 juni Alle svangre som var >=7 dager (>=289 dager svangerskapslengde) over termin ultralyd inngikk i studien. Alle variabler er hentet ut fra avdelingens fødedatabase. Databasen blir kontinuerlig kvalitetssikret av to overleger. Klassifisering av keisersnitt etter klassifikasjonssystemet utarbeidet av M.Robson ble utført. Resultater: Totalt antall fødsler i perioden var Antall svangerskap som >=7 dager over termin var 1187 (14,9%). Det var ingen perinatale dødsfall. Tabell 1 Fødsel mellom 7 og 10 dager over termin n Keisersnitt Vaginal fødsel NICU Apgar <7 ved 5 min Indusert (14,7%) (6,3%) 3 (1,1%) Spontan start (4,3%) (5,2%) 6 (1,2%) Elektiv sectio Tabell 2 Fødsel >= 11 dager over termin n Keisersnitt Vaginal fødsel NICU Apgar <7 ved 5 min Indusert (15,4%) (6,2%) 5 (1,5%) Spontan start 48 3 (6,3%) 45 2 (4,2%) 1 (2,1%) Elektiv sectio 4 1 1

2 For vår fødeavdeling med omkring 1150 fødsler pr år førte innføring av ny veileder til 3 flere svangerskapskontroller pr uke og 1 induksjon hver fjerde dag. Svangerskapskontroll 7 og 11 dag etter termin uansett ukedag førte til mye mindre telefonmas og forhandlinger med primærhelsetjenesten og de gravide. På 7.dags kontrollen ble det funnet medisinsk indikasjon for avslutning av svangerskapet hos 22,9%. Konklusjon: Innføring av ny prosedyre for svangerskap som går over en uke over termin førte ikke til merbelastning på fødeavdelingen eller fødepoliklinikken ut over det forventete. Det var ikke nødvendig med økt bemanning. Kontroll på 7 dag er nyttig for å diagnostisere svangerskap som bør avsluttes før spontan fødsel starter. For å evaluere praksis var Robson klassifikasjonssystem nyttig.

3 Bare liten, eller er det noe mer? Etniske forskjeller i kroppssammensetning, i en norsk multietnisk populasjon, STORK-Groruddalen-prosjektet L. Sletner 1,2,3, B. Nakstad 2,3, K. Mørkrid 1,3, S. Vangen 4, K. Birkeland 1,3, A.K. Jenum 1,5,6 1 Oslo Universitetssykehus HF, Endokrinologisk avdeling, 2 Akershus Universitetssykehus, Barne- og ungdomsklinikken, 3 Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin, 4 Oslo universitetssykehus HF, Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse, 5 Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn, 6 Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag, Bakgrunn: Å være født liten av vekt, og kanskje spesielt liten og tynn, er assosiert med økt perinatal sykelighet, men er også en risikofaktor for senere utvikling av type 2 diabetes, hjerte-kar-sykdom og overvekt. Fødselsvekt er imidlertid et grovt mål, og mye kan tyde på at ulike vekstmønstre kan ha ulike årsaker, og gi ulike risikoprofiler. Hensikt: Å beskrive etniske forskjeller i kroppssammensetning hos nyfødte, relatert til kroppskomposisjon hos mødrene (og fedrene), i en multietnisk populasjon i Oslo, med hovedvekt på den Sør-Asiatiske gruppen. Materiale og metode: Populasjonsbasert cohorte-studie av friske gravide som går til oppfølging på helsestasjonene i Stovner, Grorud og Bjerke bydel. Data ble samlet av studiepersonell på helsestasjonene, ved inklusjon og i uke 28. Nyfødt-målinger ble utført av studiepersonell på Ahus og Ullevål. Z-score for de ulike mål ble laget ved å bruke de Vest- Europeiske som referanse. For de nyfødte ble z-score justert for gestasjonsuke og kjønn. Resultater: 823 kvinne ble inkludert i studien (74 % av alle inviterte). Av de 689 friske barna som ble født >37 uker, ble 532 (representative for de 689) barn målt med studiespesifikke målinger etter fødsel. De Sør Asiatiske kvinnene (n=135), og mennene var høysignifikant lavere enn de Vest Europeiske (n=227), og de Sør Asiatiske kvinnene hadde også lavere BMI, men tykkere hudfolder (underhudsfett). Når vi splittet opp den Sør Asiatiske gruppen i de to hovedgruppene: Pakistan (n=86) og Sri Lanka (n=42), fant vi likevel forskjeller. Barna med Pakistansk bakgrunn hadde relativt bevart lengde, men høysignifikant mindre mageomkrets enn de Vest-Europeiske, og i tillegg redusert underhudsfett (barn av både 1. og 2. generasjons mødre). Barna av de Sri Lankiske mødrene hadde også lavere fødselsvekt, men det var en trend mot at de var relativt kortere, med litt større mageomkrets og mere underhudsfett i forhold til de Pakistanske. Et lignende bilde ser man også hos barna med Øst Asiatisk bakgrunn. Konklusjon: Det er signifikante forskjeller i neonatal kroppssammensetning mellom etniske grupper i Groruddalen i Oslo, også innad i den Sør Asiatiske gruppen. Hva som er årsakene til disse forskjellene, og om de betyr noe for senere sykdomsrisiko, er fortsatt uavklart og bør undersøkes.

4 Hvordan erfares veiledning ved hjelp av Neonatal Behavioral Observation for førstegangsfødende mødre med friske barn? Spesialsykepleier og Master i helsefag Nina Bøhle Cheetham Nyfødtintensiv, Barneavdelingen, BUK, UNN Bakgrunn: Modellen som er utforsket her heter Neonatal Behavioral Observation System (NBO). Den er utviklet ved Brazelton Institute i Boston, USA. Dens primære mål er å oppnå kontakt med foreldrene, og gjennom felles observasjon av barnet utvikle en forståelse for barnets kompetanse og kapasitet som man deler med foreldrene. Kunnskapen som fremkommer kan bidra til et positivt foreldre- barn forhold og være med på å hjelpe foreldrene i overgangen til foreldrerollen. Teori: Banduras teori om mestringsforventning er brukt for å forstå mors opplevelse av mestring av morsrollen. Kunnskapsbegrepet slik det diskuteres av Bengt Molander er brukt i relasjon til veilederens rolle. I tillegg er teoriene til Daniel Stern m.fl. brukt for å belyse spedbarnets utvikling og konsekvenser for dets samspill og interaksjon med omsorgspersoner. Metode: Studien har en fenomenologisk tilnærming og et utvalg på fire førstegangsfødende mødre med friske barn. Alle fikk veiledning etter modellen Neonatal Behavioural Observation System få dager etter fødselen. De ble så intervjuet ved hjelp av et semistrukturert intervju. Intervjuene ble analysert ved hjelp av Giorgis modell for innholdsanalyse tilpasset av Malterud. Hensikten var å få en dypere forståelse av mødrenes opplevelse og erfaring med veiledningen. Resultat: Etter veiledningen opplevde mødrene økt kunnskap og dermed også glede over barnets kapasitet og dets evne til kommunikasjon. To av mødrene fortalte også om økt trygghet og mestring i morsrollen. De opplevde også anerkjennelse og bekreftelse av sine følelser i forhold til det de opplevde som vanskelig med overgangen til morsrollen. Far fikk en mer betydningsfull rolle fordi han fikk ny innsikt i barnets kapasitet. Konklusjon: Veiledningsmodellen bør i større grad tas i bruk for å lette overgangen til morsrollen og familielivet og være til støtte i en barselomsorg der liggetiden stadig blir kortere. I tillegg kan den være med på å avdekke relasjonelle problemer mellom mor og barn. Det anbefales videre forskning på området der forskningen også innbefatter andre grupper av mødre.

5 ØKT PREVALENS AV PCOS OG DIABETES MELLITUS BLANT KVINNER MED TIDLIGERE PRETERM FØDSEL Eilertsen TB 1,2, Vanky E 3,4, Carlsen SM 2,5 1 Avdeling for gynekologi og obstetrikk, Sykehuset Namsos, Namsos; 2 Avdeling for anvendt klinisk forskning, Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, og 3 Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU, Trondheim; 4 Kvinneklinikken og 5 Avdeling for endokrinologi, Medisinsk klinikk, St. Olavs Hospital, Trondheim. Bakgrunn: Årsaken til preterm fødsel er multifaktoriell. Forekomsten av preterm fødsel øker i de fleste vestlige land. Dette indikerer at miljø- og/eller livsstilsfaktorer er involvert i patogenesen. Noen studier finner at kvinner med polycystisk ovarialsyndrom (PCOS) har økt forekomst av preterm fødsel. Det er godt dokumentert at kvinner med kjent diabetes mellitus har økt prevalens av preterm fødsel. Endokrine og metabolske forhold hos kvinner med tidligere preterm fødsel er lite studert. Mål: Vi undersøkte om endokrine og metabolske forstyrrelser er assosiert med preterm fødsel. Materiale og metode: En case- kontrollstudie som inkluderte 114 kvinner med tidligere preterm fødsel og 127 matchede kontrollkvinner med fødsel til termin. Alle gjennomgikk en klinisk undersøkelse inkludert vaginal ultralyd. Fastende blodprøver ble tatt og peroral glukosetoleransetest ble utført. Tidligere sykehistorie ble registrert og journaler gjennomgått for verifikasjon. Resultater: Tjueni av 114 (25,4 %) kvinner med tidligere preterm fødsel vs. 18 av 127 (14,2 %) i kontrollgruppen hadde PCOS (p= 0,03). Åtte (7,0 %) vs. 5 (3,9 %) hadde kjent PCOS før indeksvangerskapet. Åtte (7,1 %) av kvinnene med tidligere preterm fødsel hadde diabetes vs. ingen i kontrollgruppen (p< 0,01). En (0,9 %) hadde diabetes før indeksvangerskapet vs. ingen i kontrollgruppen. Konklusjon: Vi finner økt prevalens av PCOS og diabetes blant kvinner med tidligere preterm fødsel. De fleste hadde ikke disse diagnosene før eller under indeksvangerskapet. Dette indikerer at selv ikke klinisk erkjente endokrine og/eller metabolske faktorer kan være involvert i patogenesen ved preterm fødsel. Preterm fødsel er trolig en risikofaktor både for PCOS og utvikling av diabetes senere i livet.

6 When big is beautiful and bra becomes science. Brystutvikling og amming hos PCOS mødre og kontroller. Eszter Vanky (1,2), Jørgen Nordskar (3), Hermann Leithe (3), Sven M. Carlsen (4,5) 1 Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU 2 Kvinneklinikken St.Olavs Hospital, Trondheim 3 Det medisinske fakultet, NTNU 4 Enhet for anvendt klinisk forskning, NTNU 5 Avdeling for endokrinologi, St. Olavs Hospital, Trondheim. Innledning: Klinisk erfaring, kasuistikker og en pilotstudie antyder at PCOS kvinner ammer kortere periode og færre måltider sammenlignet med kontroll kvinner. Årsaken til dette er ukjent. Kjente faktorer som påvirker amming er mors, alder, BMI, røyking, paritet, gestasjonslengde, utdanning og sosioøkonomiske status. Mål 1. Er det noen forskjeller i amming mellom PCOS kvinner og kontroller? 2. Hvordan påvirker brystutvikling under graviditeten amming, og er det noen forskjell mellom PCOS kvinner og kontroller med henblikk på brystutviklingen. Materiale og metode: PCOS kvinner som deltok i PregMet studien (N=270) fikk 1 år post partum tilsendt spørreskjema om BH-størrelse før og på slutten av graviditeten, amming og vektutvikling hos seg og barnet. To kontroll-kvinner for hver PCOS kvinne, matchet for alder, paritet og gestasjonslengde ble trukket ut fra fødeprotokollen ved Kvinneklinikken i St.Olav s Hospital (N=540). Disse fikk tilsendt identisk spørreskjema et år post partum. Resultater: 200 (74%) PCOS kvinner og 291 (54%) kontroller svarte. 1. PCOS kvinner hadde mindre økning av bryststørrelse gjennom graviditeten enn kontroller. 2. PCOS kvinner fullammet kortere tid og avsluttet ammingen tidligere enn kontroller. 3. Økning av bryststørrelse under graviditeten var en sterkt positivt prediktor for ammeevne hos PCOS kvinnene men ikke hos kontrollene. 4. PCOS kvinner var mer overvektige 1 år post partum enn kontroller. 5. Økt BMI assosierer negativt med amming hos PCOS kvinner. Konklusjon: Selv om man justerer for kjente faktorer som påvirker ammingen, ammer PCOS kvinner mindre enn kontroller. Vi fant at økning av bryststørrelsen under graviditeten er en prediktor for ammeevne hos PCOS kvinner men ikke hos kontroller. Fedme har negativ innvirkning på amming hos PCOS kvinner.

7 Maternelt psykologisk stress i svangerskapet effekt på føtoplacentær sirkulasjon i tredje trimester Anne Helbig 1, Anne Kaasen 1, Ulrik F. Malt 2,3, Guttorm Haugen 1,3 1 Fostermedisinsk seksjon, Kvinne- og Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus 2 Avdeling for Nevropsykiatri og Psykosomatisk Medisin, Oslo Universitetssykehus 3 Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Innledning: Psykologisk stress i svangerskapet er assosiert med redusert fødselsvekt. En mulig mekanisme for dette er redusert placentasirkulasjon, men tidligere studier har ikke funnet sammenheng med motstandsmål i arteria umbilicalis (UmbA). Placentær blodstrøm, d.v.s. blodvolum per minutt i umbilikalvenen (UmbV), har vist seg å være et mer sensitivt mål enn UmbA motstandsmål for å fange opp reduksjon i placentasirkulasjonen. Mål: Å undersøke sammenhengen mellom stress i svangerskapet og føtoplacentær sirkulasjon i tredje trimester. Materiale og metode: Design: Prospektiv observasjonsstudie ved et tertiært senter. Utvalg: 96 ikke-røykende gravide med ukompliserte svangerskap ved 30.0 (SD 0.6) ukers gestasjonsalder. Forklaringsvariabler: Psykologisk stress målt ved hjelp av standardiserte psykometriske spørreskjemaer; General Health Questionnaire-28, Edinburgh Postnatal Depression Scale, og Impact of Event Scale-22 (subskala Intrusjon, Unngåelse og Aktivering), hvor spørsmålene refererte til fosterets tilstand. Variablene ble brukt som kontinuerlige og dikotome verdier med medianen som cut-off. Utfallsvariabler: Dopplerultralyd ble brukt til å måle UmbA pulsatilitetsindeks (PI) og UmbV blodstrømshastighet. Placentær blodstrøm ble beregnet som produkt av UmbV blodstrømshastighet og diameter, og normalisert for føtal abdominalsirkumferens (PBA, ml/cm/min). Kovariater: Maternell alder, kroppsmasseindeks, assistert befruktning, paritet (0/1+), føtal hjertefrekvens, og undersøker. Statistikk: Korrelasjoner, enkle og multiple regresjonsanalyser. Resultater: Vi fant ingen signifikant sammenheng mellom stressmålene og UmbA PI. IES Intrusjon (kontinuerlig) var negativt korrelert med PBA (r s = -0.22, P = 0.031). I univariate analyser var kun maternell alder moderat assosiert med PBA (P = 0.16). En multippel regresjonsmodell med IES Intrusjon (dikotom) og maternell alder som kovariater viste en signifikant uavhengig effekt av stressmålet på PBA (B = ; 95 % CI , ; P = 0.012). UmbA PI var negativt korrelert med PBA (r s = -0.32, P = 0.001). Ved inklusjon av UmbA i regresjonsmodellen økte effekten av stressmålet ytterligere (B = ; 95 % CI , ; P = 0.003). De justerte korrelasjonskoeffisientene for Intrusjon og UmbA var like store. Effektstørrelsen for PBA svarte til omtrentlig 0.6 SD. Konklusjon: En skår på IES Intrusjons-skala over medianen var assosiert med en signifikant lavere blodstrøm til fosteret, i en gruppe gravide med ukompliserte svangerskap. Stressvariabelen var en like sterk prediktor for placentær venøs blodstrøm som UmbA PI.

8 Kommende fedres psykologiske respons kort tid etter påvisning av strukturelt avvik hos fosteret Kaasen A 1, Helbig A 1, Skari H 2, Heiberg A 3, Næs T 4, Malt UF 5,6, Haugen G 1,6. 1 Fostermedisinsk seksjon, 3 Avdeling for medisinsk genetikk, 5 Avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin, Oslo Universitetssykehus - Rikshospitalet. 2 Avdeling for barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus Ullevål. 4 Nofima, Ås og Universitetet i København, København. 6 Universitetet i Oslo, Oslo. Bakgrunn: Kort tid etter påvisning av et strukturelt avvik hos fosteret er den gravide kvinnens psykologiske reaksjon avhengig av gestasjonsalder (GA), alvorlighetsgraden av fosterets avvik og usikkerhet rundt diagnosen og/eller prognosen til fosteret. Mål: Vi ønsket å beskrive den blivende fars psykologiske reaksjon kort tid etter påvisning av fosteravvik og sammenlikne denne responsen med den gravide kvinnens respons innenfor det enkelte par. Materiale og metode: Dette er en prospektiv, observasjonell studie utført ved Fostermedisinsk seksjon, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Gravide kvinner (n=155) i andre og tredje trimester og deres partner ble inkludert kort tid etter oppdagelse av fosteravvik ved ultralydundersøkelse. Psykologisk distress ble registrert ved hjelp av Impact of Event Scale (IES-22 spørsmål) og Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS-10 spørsmål), angst og depresjon, sosial dysfunksjon og opplevelse av egen helse ble målt som deler av General Health Questionnaire (GHQ-28 spørsmål). Fosteravvik ble klassifisert i forhold til alvorlighet og eventuell usikkerhet vedrørende diagnose og/eller prognose på tidspunktet for målingene. Resultater: Median GA var 21,5 uker (12-38). Det var signifikant korrelasjon (p 0,001) mellom maternell og paternell psykologisk respons på alle psykologiske mål. Menn hadde signifikant lavere skår enn kvinner på alle psykometriske endepunkt (p 0,01) målt med paret Wilcoxon Signed Ranks Test. I en ANOVA påvirket ikke GA mennenes psykologiske reaksjon i noen av de psykometriske målingene. Hvor alvorlig fosteravviket ble vurdert til å være påvirket IES intrusjon, IES psykofysiologisk aktivering og EPDS depresjon (p 0,004). De minst alvorlige fosteravvikene uten usikkerhet vedrørende diagnose og/eller prognose medførte de laveste nivåene av IES intrusjon. Konklusjon: Menn hadde lavere skår enn kvinner på alle de psykometriske målene. Alvorlighetsgrad ved avviket til fosteret hadde betydning for menns respons. GA påvirket ikke responsen.

9 Hypertension in pregnancy and later cardiovascular risk. Common antecedents? Elisabeth B. Magnussen 1,2, Pål R. Romundstad 1, George Davey Smith 3, Lars J. Vatten 1 1 Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU, Trondheim, 2 Kvinneklinikken, St. Olavs Hospital, 3 Institutt for Sosialmedisin, Universitetet i Bristol Innledning og mål: Kvinner som har hatt et svangerskap med preeklampsi eller svangerskapshypertensjon har økt risiko for å utvikle hjerte-karsykdom senere i livet. Det er imidlertid ukjent om det er det hypertensive svangerskapet i seg selv som øker risikoen for hjerte-karsykdom, eller om ugunstige hjerte-kar faktorer før svangerskapet disponerer for både hypertensive svangerskapskomplikasjoner og senere utvikling av hjerte-karsykdom. Hensikten med denne studien var derfor å studere denne problemstillingen nærmere. Materiale og metode: Data fra Medisinsk fødselsregister og Helse undersøkelsene i Nord- Trøndelag (HUNT 1 og 2) ble kombinert. I HUNT undersøkelsene ble standardiserte målinger av blodtrykk, BMI og serum lipider utført. Av totalt kvinner som deltok i både HUNT 1( ) og HUNT 2 ( ), hadde 3225 kvinner en singel fødsel mellom de to Helseundersøkelsene. Resultater: Ujusterte data viste at kvinnene som hadde hatt et svangerskap komplisert med preeklampsi eller svangerskapshypertensjon (n=261) hadde betydelig høyere nivåer av systolisk og diastolisk blodtrykk, BMI samt ugunstig lipid profil etter svangerskapet sammenliknet med andre kvinner. Men, etter justering for blodtrykk og BMI målt før svangerskapet, ble disse forskjellene i hjerte-kar faktorer mellom gruppene betydelig svekket. Forskjellene i BMI målt etter svangerskapet, ble svekket nær 70 %, mens blodtrykksforskjellene ble svekket rundt 50 % etter justering for målinger utført før svangerskapet. Konklusjon: Resultatene fra studien kan tyde på at sammenhengen mellom hypertensive svangerskapskomplikasjoner og senere utvikling av hjerte-karsykdom i høy grad kan skyldes felles før gravide risikofaktorer som fedme, ugunstig lipidprofil og høyt blodtrykk. Resultatene kan også tyde på at ugunstige hjerte-kar faktorer før svangerskapet er viktigere enn selve effekten av det hypertensive svangerskapet på senere sykdomsutvikling i hjertekarsystemet.

10 Barnehjerter gjennom 30 år Alf Meberg, Neonatalenheten, Barnesenteret, Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg Bakgrunn: Hjertefeil er den hyppigste medfødte misdannelse, og en viktig årsak til neonatal død. Hensikt: Beskrive sentrale epidemiologiske data for medfødte hjertefeil i en uselektert populasjon av nyfødte, og langtidsoppfølging av disse. Metode: Populasjonsbasert prospektiv epidemiologisk undersøkelse. Pasientmateriale: Medfødt hjertefeil blant levende fødte tilhørende Vestfoldpopulasjonen født (n = ) fulgt fra fødsel til 16 års alder. Resultater: Hos 811 barn (12 per 1000) ble diagnostisert medfødt hjertefeil. Prevalensen økte fra 8 til 12 per per 1000 (p < 0,0001) etter etablering av tidlig ekkocardiografi i utredningen av mistenkt hjertefeil hos nyfødte fra Hyppigste feil var ventrikkelseptumdefekt (VSD) (466/811; 58%). Økt deteksjonrate av små muskulære VSDer forklarte prevalensøkningen. Av disse lukket 265/377 (70%) seg spontant. Hos 599/811 barn (74%) ble hjertefeilen diagnostisert før utskriving fra sykehuset etter fødselen, mens 212/811 (26%) ble oversett. Størst andel oversette feil forekom ved persisterende ductus arteriosus (67% oversett), aortastenose (63%), og atrieseptum defekt (48%). Totalt ble 12 (1,5%) av alle hjertefeil diagnostisert prenatalt. Bare 4/67 (6%) kritiske hjertefeil (operert eller døde første fire leveuker) ble diagnostisert prenatalt i perioden mot 4/11 (36%) (p = 0,01). Hos 174 (22%) forelå ekstracardiale misdannelser/syndromer. 75 (43%) hadde kromosomavvik, 26 (15%) identifiserbare syndromer (inkudert mikrodelesjoner) og 73 (42%) enkelt- eller multiple extracardiale misdannelser. Forekomsten av trisomier med hjertefeil økte signifikant parallellt med økende andel fødende 35 år. Totalt gjennomgikk 231 (28%) terapeutisk intervensjon, hvorav 195 (83%) kirurgi og 36 (17%) kateterintervensjon. Av disse døde 39 (17%), 99 (43%) ble reparert, og 93 (40%) har restdefekt. Av 372 barn med hjertefeil født har 56 (15%) en persisterende feil uten at terapeutisk intervensjon er gjort. Totalt døde 76 barn (9%). Dødeligheten falt fra 65/531 (12%) for barn med hjertefeil født til 11/280 (4%) født (p = 0,0001). 37/76 (49%) døde innen 28 dager etter fødselen. Bare 13 (35%) av disse var operert. Av 10 dødsfall med ikke erkjente hjertefeil (diagnostisert ved autopsi) døde 7 i første levedøgn av andre komplekse misdannelser/syndromer. Konklusjoner: Prevalensen av medfødt hjertefeil økte signifikant etter innføring av tidlig ekkocardiografi i utredningen av nyfødte med mistenkt hjertefeil. Økningen skyldes i sin helhet bedre deteksjon av små VSDer lokalisert til muskulære del av interventrikulære septum, og med en høy spontan lukningsrate. Mange hjertefeil oversees, også kritiske. Den prenatale deteksjonsraten av kritiske feil er økende. Prevalensen av hjertefeil assosiert med trisomier har økt parallelt med økende fødealder. Dødeligheten har falt signifikant siste årene. De fleste dødsfall skjer i neonatalperioden, og uten at kirurgisk intervensjon er gjort. Våre data gir grunnlag for å estimere behovet for cardiologisk oppfølging i voksen alder.

11 On-site simulation in a delivery room one standardized scenario and several hospitals. Mohn HS, Dalen H, Haugen H, Gundrosen S, Aadahl P Medical Simulation Center, Department of Anaesthesia and Emergency Medicine, University Hospital in Trondheim, and Department of Circulation and Medical Imaging, The Norwegian University of Science and Technology Background : The Central Norway Regional Health Authorities emphasizes the importance of common guidelines for patient care in all hospitals in central Norway. Resuscitation of newborns is particularly challenging, and the Medical Simulation Center was asked to arrange standardized training in all delivery departments. Idea/aims : To establish on-site simulation using a standardized scenario as a method for team training in the delivery room, arranged according to local needs and facilities. Methods/implementation: The local facilities, delivery teams and emergency teams, were explored by visits and interviews. A portable on-site simulation kit was prepared in our simulation center, transported by car to the local hospitals and installed in the local delivery departments. The training was evaluated by a written questionnaire. Results: 256 persons participated in 46 simulations at 4 of the total 8 hospitals over a period of 15 months. 99% of the participants expressed that their resuscitation competence in neonates increased. Discussion/conclusion: Moving the Medical Simulation Center to the local hospitals makes training of common guidelines possible. Independent of hospital, the participants evaluated the simulation-training positive. A surprising observation was that arrival of the emergency team sometimes revealed a loss of leadership within the delivery team. The immediate consequence of this was prolonged hands-off time during resuscitation. Loss of leadership became a major topic in the debriefing together with its implication for potential threat to patient safety and quality. These findings will be implemented planning for further training.

12 Populasjonsbasert referansekurve for symfyse-fundus-mål Pay AD (1), Gjessing HK (2), Staff AC (1), Jacobsson B (3), Frøen JF (2) 1. Avdeling for obstetrikk og avdeling for gynekologi, Oslo universitetssykehus, Ullevål, Oslo; 2. Avdeling for arv og miljø, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo; 3. Avdelning för obstetrik och gynekologi, Sahlgrenska Universitetssjukhuset/Östra, Göteborg. Innledning: Å identifisere veksthemming hos fosteret er en av hovedoppgavene i den alminnelige svangerskapsomsorgen. Veksthemming hos foster forekommer i 3-10 % av alle svangerskap. Tilstanden medfører økt risiko for skadelige virkninger på fosteret, på barnet under oppveksten og som voksen. Prenatal identifikasjon av veksthemming forbedrer perinatalt utkomme og reduserer fosterets risiko gjennom forløsning av truet foster på optimalt tidspunkt. Screening i Skandinavia er i hovedsak basert på symfyse-fundus-mål, men referansekurvene har lave eller ukjente screening egenskaper og enkelte er foreldet. Mål: I denne delstudien vil vi presentere nye referanseverdier for symfyse-fundus-mål med persentiler basert på skandinaviske populasjonsdata. Materiale og metode: Fra Västra Götaland län inkluderte vi ultralyd-daterte svangerskap med ett foster og symfyse-fundus-mål som fødte på Sahlgrenska universitetssjukehus, Göteborg i perioden januar september Målene av symfysefundus-høyde la grunnlag for ny referansekurve for symfyse-fundus-mål. Videre ble maternelle og føtale faktorers innvirkning på referansekurven undersøkt. Referansekurven ble også sammenlignet med andre aktuelle skandinaviske kurver. Resultat: Referansekurven for symfyse-fundus-mål viser en tilnærmet lineær stigning gjennom hele svangerskapet. Maternell høyde, paritet, alder sigarett røyking og fosterets kjønn har liten effekt på referansekurven, mens maternell vekt har en noe mer uttalt effekt. Den nye kurven har en markert høyere median sammenlignet med dagens referansekurver for symfyse-fundus- mål i Sverige, Danmark og Norge. Referansekurven skiller seg også klart fra dagens kurver når det gjelder høye og lave verdier som definerer normalområdet. For eksempel i den norske referansekurven vil en positiv screening test for et høyt symfysefundus-mål i slutten av svangerskapet inkludere populasjonens median, mens selv et symfysefundus-mål under 1 persentilen fremdeles representerer en negativ screening test tidlig i svangerskapet. Konklusjon: En ny populasjonsbasert skandinavisk referansekurve for symfyse-fundus-mål indikerer at dagens screening verktøy for vekstretardasjon er foreldet for vår populasjon. Referansekurvens screening egenskaper må vurderes i videre studier.

13 Placentadiagnostikk og betydningen av klinisk patologisk samarbeid, eksemplifisert ved to kasuistikker. ( 1: Akutt chorioamnionitt, 2: Placenta increta og klinisk uterusruptur) Gitta Turowski, Borghild Roald OUS-Ullevål, Patologisk Anatomisk avdeling Forståelsen av de sykelige prosesser som foregår i placenta og betydningen av disse for mor og barn har økt de siste årene. Ofte er prosessene komplekse. I vurderingen og vektingen av prosessenes kliniske betydning er det viktig med god dialog mellom klinikere og patolog. To kasus som synliggjør nytten av en slik dialog vil bli presentert; en chorioamnionitt og en uterusruptur. Det prosessfokuserte placentaklassifikasjonssystemet vi bruker på Oslo Universitetssykehus vil i tillegg presenteres. Med en standaridsering av placentadiagnoser vil vi bedre forståelsen og betydningen av de patologiske prosesser som foregår i placenta. Diagnosekategori Diagnostieformulering, evt med utfyllende vurdering 1. Normal placenta 2. Placenta med chorioamnionitt 3. Placenta med villitt (oftest VUE= villitt av ukjent etiologi) og intervillositt 4. Placenta med maternell sirkulasjonsforstyrrelse 5. Placenta med føtal sirkulasjonsforstyrrelse 6. Placenta med modningsforstyrrelse 7. Placenta med funn forenlig med genfeil 8. Placenta med implantasjonsfeil 9. Annet

14 Gestational diabetes identified with the IADPSG- and WHO-criteria in a multiethnic population in Oslo, Norway. The Stork Groruddalen Research Program. K. Mørkrid 1,2, A.K. Jenum 1,3,4, L. Sletner 1,2,5, S. Vangen 6, B. Nakstad 5, K. Birkeland 1,2 1 Oslo Universitetssykehus HF, Endokrinologisk avdeling 2 Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin, 3 Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn, 4 Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag, 5 Akershus Universitetssykehus, Barne- og ungdomsklinikken 6 Oslo universitetssykehus HF, Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse. Background and aims: New criteria for gestational diabetes (GDM) with glucose threshold levels set to avert adverse fetal outcomes, has been suggested by the International Association of Diabetes and Pregnancy Study Group (IADPSG). The new criteria differ from the previous WHO criteria, mainly based on glucose threshold levels to identify women at risk of future diabetes. The aim of this study was to compare the prevalence rates and disparity in risk factors for GDM identified by the two criteria. Materials and methods: Population-based cohort study of 823 (74% of the invited) healthy pregnant women attending three primary antenatal clinics in Eastern Oslo. 18 had abortion/preterm delivery, 33 drop-outs and 13 did not complete OGTT, leaving 759 with OGTT data. Fasting blood samples, anthropometrics and demographics were collected at visit 1 (V1), gestational week (GW) 15±5 and visit 2 (V2), GW 28±2. A 75-g OGTT was performed at V2, with venous blood samples analyzed on site (HemoCue, Angelholm, plasma calibrated). GDM by WHO: fasting plasma glucose (FPG) 7.0 mmol/l or 2-h PG 7.8 mmol/l, and IADPSG: FPG 5.1 mmol/l or 2-h PG 8.5 mmol/l. Ethnic origin: Scandinavia (includes Western Europe, USA), Eastern Europe, South Asia, East Asia, Middle East, Somalia and Others. Simple descriptive, ANOVA (Bonferroni corrected), chi-square tests and logistic regression analyses were performed using PASW 18. Results: GDM prevalence rates were 13% (WHO) and 32% (IADPSG). In total 9% were identified by both, 4% by only the WHO-criteria and 22% by only the IADPSG-criteria. Compared to Scandinavians all ethnic minority groups were shorter and had lower education (p< 0.02), South Asians were younger (p< 0.001) and together with Middle Easterns less likely to be para 0 and more likely to have 1 relatives with diabetes (p< 0.03). GDM by the WHO-criteria was associated with age (OR=1.1, 95% CI: ), parity 1 (OR 2.4, 95% CI: ), 1 relatives with diabetes (OR 2.3, 95% CI: ) and body height (cm) (OR 0.9, 95% CI: ) after adjusting for ethnicity, age, BMI, body height, parity, education level and 1 relatives with diabetes. Adjusted for the same factors, GDM by the IADPSGcriteria was associated with prepregnant BMI (OR 1.1, 95% CI: ) and South Asian origin (OR 2.5, 95% CI: ). Conclusion: The GDM prevalence by the WHO-criteria was high in all groups. The GDM prevalence increased 240% when applying the IADPSG-criteria. GDM by the WHO-criteria was more related to socioeconomic factors, while by the IADPSG-criteria more to obesity.

15 Sammenligning av to metoder for pustestøtte til for tidlig fødte barn; hvilken metode gir best pasientvelvære? Elin A.O. Hansen, barnesykepleier, Ingvild A. Dahl, neonatalsykepleier, Linn Jahren Gustavsen, barnesykepleier, Marit Pettersen, barnesykepleier, Arild Leknessund overlege, Claus Klingenberg, overlege, alle fra Nyfødt Intensiv, UNN, Tromsø. Bakgrunn: Det finnes flere metoder for non-invasiv ventilasjonstøtte til premature barn. Mest brukt er nasal kontinuerlig positivt luftveistrykk (ncpap). De siste årene har man internasjonalt tatt i bruk "high flow nasal cannula (HFNC) som et alternativ til ncpap. Ved HFNC administreres oksygen/luft via to små, tynne, koniske rør som sitter rett innenfor neseborene, men uten at neseborene tilstoppes. En antatt fordel med HFNC er at det både er mer skånsomt for pasientene og enklere i bruk. Materiale og metode: Vi har på Nyfødt Intensiv UNN, Tromsø siden november 2010 tatt i bruk HFNC og behandlet til sammen 11 premature barn med HFNC. Vi har retrospektivt gått igjennom data på disse barna. Vi har spesielt fokusert på pasientvelvære, vurdert ved EDIN score, samt det respiratoriske forløpet. Resultater: Hos flere barn har vi sett en klar nedgang i total EDIN-score per døgn ved overgang til HFNC. Hos andre har det vært mindre forskjeller, men trenden er likevel lavere EDIN-score hos barn på HFNC enn hos barn på ncpap. Støymålinger fra en pilotstudie antyder også lavere støy fra HNFC enn ncpap. Av 11 pasienter ble 2 lagt tilbake på ncpap. Et barn på grunn av overfladisk respirasjon og et barn på grunn av infeksjon som senere resulterte i intubasjon. To pasienter viste lett økning i O2-behov etter overgang til HFNC. Alle andre barna var respiratorisk stabile etter overgang fra ncpap til HFNC. Diskusjon: De foreløpige resultater vi har sett ved bruk av HFNC er lovende med tanke på at det kan være en mer skånsom måte å gi respirasjonsstøtte. Vi planlegger å gjøre en randomisert crossover studie der vi systematisk sammenligner pasientvelvære hos respiratorisk stabile premature barn som behandles med enten HFNC eller ncpap. Sammen med andre pågående randomiserte studier vil en slik studie bidra med informasjon om hvilken plass HFNC skal ha i behandling av premature barn med behov for respirasjonsstøtte.

16 Transkutan måling av gulsott hos nyfødte - hvor pålitelig er det? Johanne Vikin 1, Solveig Vold 1, Gustav Mikkelsen 2, Ole Jakob Johansen 3, Dag Bratlid 1,4 1 Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, det medisinske fakultetet, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, 2 Avdeling for medisinsk biokjemi, 3 Kvinneklinikken, 4 Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs Hospital, Trondheim. Bakgrunn: Noninvasiv transkutan måling av bilirubin (TcB) ved gulsott hos nyfødte er mye i bruk til erstatning for bestemmelse av bilirubin i en blodprøve (TsB). Teknologien er enkel og mor-barn vennlig. Samsvaret mellom TcB og TsB er relativt god men kan avvike betydelig hos det enkelte barn. Problemstilling og pasientmateriale: Vi ønsket å undersøke samsvaret mellom TcB og TsB i en populasjon av normale barselbarn. Metode: Ved alle rekvirerte målinger av TsB ble det gjort samtidig måling av TcB. Dessuten ble det ved rekvirert prøve til CRP og Følling også tatt prøve til TsB samtidig med måling av TcB. TcB ble målt både i panne og på sternum. Prosjektet var godkjent av Regional forskningsetisk komité på grunnlag av innhentet informert samtykke. Resultater: 475 barn ble inkludert i studien med i alt 676 parede målinger. Målingene omfattet barn fra like etter fødselen til 300 timer alder, og fra 34 til 42 ukers svangerskapslengde, og fra TsB på 14 til 390 µmol/l. Det ble generelt funnet en relativt god korrelasjon mellom TcB og TsB, og det var liten forskjell på målinger på panne (R 2 = 0,862) eller på sternum (R 2 = 0,865). Det var heller ingen forskjell mellom kjønn, Det var likevel en bedre korrelasjon mellom TcB og TsB de første dagene etter fødselen enn senere, 48 timer R 2 = 0,884 versus > 120 timer R 2 = 0,696. Dette kan også delvis skyldes at korrelasjonen var mye dårligere ved høye TsB enn ved lavere TsB, µmol/l R 2 = 0,575, µmol/l R 2 0,320, og 300 µmol/l R 2 = 0,202. Det ble også funnet enn mye bedre korrelasjon hos fullbårne enn hos lett premature barn, 40 uker R 2 = 0,893, < 37 uker R 2 = 0,613. Fødselsvekt var av mindre betydning. Konklusjoner: Måling av TcB på er brukbar som screening for TsB. Den egner seg likevel best hos fullbårne barn og innen de første 4-5 dager etter fødselen. Hos barn 2 døgn gamle kan måling av TcB alene legges til grunn fort vurdering av behandling, så fremt det følges opp med tilsvarende måling og evt. TsB innen et døgn. Hos barn 3 døgn bør TcB gis et tillegg på 80 µmol/l før vurdering. Dersom dette overstiger indikasjonen for behandling anbefales kontroll av TsB før behandling starter. Alle målinger av TcB > 250 µmol/l skal kontrolleres med måling av TsB. Det anbefales å måle på panne så man slipper å kle av barnet

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes Stork Groruddalen Studien Kjersti Mørkrid Department of Endocrinology, Oslo University Hospital Institute of Clinical Medicine,

Detaljer

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap

Detaljer

Overvekt og fedme blant gravide og fødende. Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus

Overvekt og fedme blant gravide og fødende. Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus Overvekt og fedme blant gravide og fødende Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus Disposisjon BMI Forekomst Patofysiologi Oppfølging av overvektige

Detaljer

Norwegian Resource Centre for Women's Health

Norwegian Resource Centre for Women's Health Induksjon av førstegangsfødende er vår praksis riktig? Ingvil Krarup Sørbye Fødeavdelingen, Kvinne Barn klinikken OUS Rikshospitalet 1 Norwegian Forbedringsprosjektet Resource Centre for Women's 2.juni

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Oppfølging i svangerskapet

Oppfølging i svangerskapet 10 oktober 2013 Antallet overvektige kvinner i fertil alder er nesten tredoblet siste 30 år 25 % er overvektig BMI > 27 Forekomst av BMI >30 hos gravide ca 10%, Heidi Overrein Seksjonsoverlege Fødeavdeling

Detaljer

Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde?

Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde? Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Svangerskapsdiabetes, definisjon Redusert glukosetoleranse oppstått i eller erkjent under svangerskapet

Detaljer

Diabetes i svangerskapet

Diabetes i svangerskapet Perinatalkurs i Bodø 19. og 20. april 2012 Diabetes i svangerskapet Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset, Bodø Svangerskapsdiabetes Diabetes (og nedsatt glukosetoleranse) som oppstår under svangerskap

Detaljer

Svangerskapsdiabetes. Emnekurs, Allmennmedisin 22.01.16. Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus

Svangerskapsdiabetes. Emnekurs, Allmennmedisin 22.01.16. Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus Svangerskapsdiabetes Emnekurs, Allmennmedisin 22.01.16 Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus Svangerskapet er diabetogent Fysiologi i svangerskapet Normalt svangerskap er karakterisert

Detaljer

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Ewa Barbara Margas Seksjonsoverlege Føde/Barsel

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Ewa Barbara Margas Seksjonsoverlege Føde/Barsel Graviditet etter vektreduserende kirurgi Ewa Barbara Margas Seksjonsoverlege Føde/Barsel Setting up the scene. Dramatisk økning av fedme hos kvinner i fertil alder Graviditet økt risiko for både mor og

Detaljer

Preeklampsi når skal vi forløse?

Preeklampsi når skal vi forløse? Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)

Detaljer

Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital

Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge av Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital 1 Bakgrunn for dobbeltest ved 1. trimester screening Amniocentese benyttes for å

Detaljer

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Princess Charlotte Augusta of Wales Historiens mest omtalte overtidige svangerskap 1817 Tronarvingen dødfødt Prinsessen dør pga atoniblødning Fødselslegen

Detaljer

Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet

Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr. philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet

Detaljer

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Type 1 diabetes Type 2 diabetes Svangerskapsdiabetes Tilstrebe: HbA1c

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012 1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Disposisjon Bakgrunn Prosess i Helse Nord Seleksjon praktisk gjennomføring Kriteriene Diskusjon Bakgrunn En helhetlig svangerskapsomsorg Et trygt fødetilbud

Detaljer

Veksthemning i svangerskapet

Veksthemning i svangerskapet Veksthemning i svangerskapet Anne Helbig Seksjon for fostermedisin og ultralyd Fødeavdeling OUS!"! Begreper, definisjoner! Årsaker, risiker! Utredning og håndtering! Tidlig vs. sen veksthemning! Fødsel!

Detaljer

Diabetes i svangerskapet

Diabetes i svangerskapet Diabetes i svangerskapet Elisabeth Qvigstad overlege, dr.med Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt Innhold Hvorfor opptrer diabetes i svangerskapet? Hvorfor oppfølging i

Detaljer

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting 2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

Svangerskapsdiabetes med eller uten overvekt kan placenta si noe?

Svangerskapsdiabetes med eller uten overvekt kan placenta si noe? Svangerskapsdiabetes med eller uten overvekt kan placenta si noe? Professor og seksjonsoverlege Borghild Roald, UiO og Avd for patologi, OUS Kompetansesenter for barne- og svangerskapsrelatert patologi

Detaljer

Intrauterin veksthemming. Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd

Intrauterin veksthemming. Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd Risiko: 1. Økt perinatal morbiditet og mortalitet 2. Påvirker helsen senere i livet Kognitiv funksjon Diabetes mellitus

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet?

Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet? Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet? Katrine M. Owe, PhD Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo Universitetssykehus/ Avdeling for Psykosomatikk og helseadferd Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Mødredødelighet et stort globalt problem

Mødredødelighet et stort globalt problem Mødredødelighet et stort globalt problem 2 Oslo 9 april 2015 Liv Ellingsen (WHO 2014) Årlig dør 289 000 kvinner grunnet svangerskap og fødsel, dvs ca 800 kvinner pr dag. ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN

Detaljer

TJENESTER I PRAKSIS WOMEN AND PREVENTION OF PRETERM BIRTH. Eszter Vanky overlege, dr med

TJENESTER I PRAKSIS WOMEN AND PREVENTION OF PRETERM BIRTH. Eszter Vanky overlege, dr med BRUK AV KOORDINERTE TJENESTER I PRAKSIS METFORMIN TREATMENT OF PREGNANT PCOS WOMEN AND PREVENTION OF PRETERM BIRTH THE PREGMET2 STUDY Eszter Vanky overlege, dr med Kvinneklinikken, St.Olavs Hospital, Trondheim

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

1. Bakgrunn for STORK G - 2. Mål og metoder 3. Oversikt over stipendiatprosjekter 4. Hva har vi funnet? 6. Hva nå?

1. Bakgrunn for STORK G - 2. Mål og metoder 3. Oversikt over stipendiatprosjekter 4. Hva har vi funnet? 6. Hva nå? Innhold 1. Bakgrunn for STORK G - 2. Mål og metoder 3. Oversikt over stipendiatprosjekter 4. Hva har vi funnet? 5. Oppsummering/konklusjon 6. Hva nå? Folkehelsearbeidet i bydel Stovnerhvorfor STORK Groruddalen?

Detaljer

The work of breathing in preterm infants

The work of breathing in preterm infants The work of breathing in preterm infants Is there a difference in the electrical activity in the diaphragm and cardio-respiratory parameters during heated humidified high flow nasal cannula vs. nasal continuous

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Har vi de samme målene?

Har vi de samme målene? Har vi de samme målene? Arendalsuken 18.aug 2015 Adm dir Jan Roger Olsen Fagdir Per Engstrand 18.Aug 2015 2 Målet er at hver pasient på hele Agder skal ha et kvalitetsmessig likt og godt tilbud. 3 SSHF

Detaljer

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Graviditet etter vektreduserende kirurgi Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Graviditet ved fedme (BMI >30) blodvolum HR slagvolum Maks yteevne pga

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Ultralydundersøkelse i svangerskapet og funn. Oversikt. Bakgrunn. Bakgrunn

Ultralydundersøkelse i svangerskapet og funn. Oversikt. Bakgrunn. Bakgrunn Ultralydundersøkelse i svangerskapet og funn Anne Kaasen Jordmor, førsteamanuensis og post doc. stipendiat, Jordmorsymposium 21.05.15 Trondheim Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse 2 Bakgrunn Oversikt

Detaljer

Den norske mor og barnundersøkelsen

Den norske mor og barnundersøkelsen Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa): Bidrag til kunnskap om utviklingsforstyrrelser og nevrologisk sykdom Pål Surén, Folkehelseinstituttet Medisinsk forening for nevrohabilitering Tromsø, 15. oktober

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Hypokrom mikrocyttær anemi Normalt blodutstryk Plasmavolum øker 10-15 % ved 6-12 uker frem til 30-50 % over ikke-gravid nivå ved 30 34 uker. Deretter

Detaljer

Keepmoving! -Hvorfor trene i 5 GODE GRUNNER. svangerskapet? HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING?

Keepmoving! -Hvorfor trene i 5 GODE GRUNNER. svangerskapet? HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING? Trondheim, 21.mai 2015 Keepmoving! -Hvorfor trene i svangerskapet? 5 GODE GRUNNER Katrine M. Owe, PhD Nasjonalkompetansetjenestefor Kvinnehelse, Oslo Universitetssykehus/ Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinsituttet

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Trening i svangerskapet

Trening i svangerskapet Trening i Katrine M. Owe, PhD, Postdoc Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinstituttet Norwegian Institute of Public Health Fysisk

Detaljer

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin v3.1-16.05.2014 Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: 12/6746-24 Saksbehandler: Jens Grøgaard Dato: 10.12.2014 esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Trombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål

Trombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål Trombose I Svangerskapetoppfølging og behandling Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål Forekomst Diagnostikk Risikofaktorer Behandling Profylakse Evidensgrunnlaget??

Detaljer

Fettavleiring på feil sted ved diabetes årsaker og konsekvenser

Fettavleiring på feil sted ved diabetes årsaker og konsekvenser Nasjonalt Diabetesforum 2015 - Nytt fra forskningen Fettavleiring på feil sted ved diabetes årsaker og konsekvenser Kåre I. Birkeland Professor, Avdelingsleder Instittt for klinisk medisin, UiO Avdeling

Detaljer

d en befolkningsbasert studie Eva A Øverland, PhD student, KK, Ahus Lars Vatten, Professor, NTNU Anne Eskild, Professor, KK, Ahus

d en befolkningsbasert studie Eva A Øverland, PhD student, KK, Ahus Lars Vatten, Professor, NTNU Anne Eskild, Professor, KK, Ahus Risikofaktorer ik kt for skulderdystoci d en befolkningsbasert studie Eva A Øverland, PhD student, KK, Ahus Lars Vatten, Professor, NTNU Anne Eskild, Professor, KK, Ahus Good answers come from good questions

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

Overtid etter nye retningslinjer. Torbjørn Moe Eggebø Kvinneklinikken SUS 2014

Overtid etter nye retningslinjer. Torbjørn Moe Eggebø Kvinneklinikken SUS 2014 Overtid etter nye retningslinjer Torbjørn Moe Eggebø Kvinneklinikken SUS 2014 Hvor langt er et svangerskap? 280 dager uke 40 +0 WHO 282 dager uke 40 + 2 Terminhjulet 283 dager uke 40 + 3 esnurra Overtidig

Detaljer

Overvekt og fedme: konsekvenser for svangerskap og fødsel. Definisjon begreper. Retningslinjer for anbefalt vektøkning. Kropps masse indeks (KMI)

Overvekt og fedme: konsekvenser for svangerskap og fødsel. Definisjon begreper. Retningslinjer for anbefalt vektøkning. Kropps masse indeks (KMI) c unit» ge: menu «Insert» ate and time name of your partment in the r» Apply to all" Overvekt og fedme: konsekvenser for svangerskap og fødsel Definisjon av begreper Forekomst overvekt Komplikasjoner svangerskap,

Detaljer

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2

Detaljer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15*

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15* Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15* Marta Ebbing Avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre Bergen, 29. oktober 2015 *Til og med 24. september 2015 Takk til Fødeinstitusjonene

Detaljer

Helsegevinst ultralyd uke 12

Helsegevinst ultralyd uke 12 Helsegevinst ultralyd uke 12 Tvillinger Medfødte hjertefeil Alvorlige utviklingsavvik Preeklampsi Kromosomfeil Nasjonalt råds møte 11.04.11 Kjell Å. Salvesen Tvillinger Flerlinger i Norge - 2011 Antall

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Partus-test ved overtidig svangerskap

Partus-test ved overtidig svangerskap Partus-test ved overtidig svangerskap Malin Dögl, Turnuslege Levanger Sykehus Diagnostiske tester Klinisk problemstilling Overtidig svangerskap: Liten økt risiko for intrauterin fosterdød. Cochrane: anbefaler

Detaljer

Oversikt. Anbefalinger for trening av friske gravide. Guidelines ABSOLUTTE KONTRAINDIKASJONER RELATIVE KONTRAINDIKASJONER

Oversikt. Anbefalinger for trening av friske gravide. Guidelines ABSOLUTTE KONTRAINDIKASJONER RELATIVE KONTRAINDIKASJONER Fysisk aktivitet og svangerskapskomplikasjoner? Guri Gjerdalen Kvinneklinikken OUS Rikshospitalet Innledning Guidelines Kontraindikasjoner Preeklampsi Svangerskapsdiabetes Overvekt Barnets fødselsvekt

Detaljer

Kap 1 Svangerskapsomsorg

Kap 1 Svangerskapsomsorg Kap 1 Svangerskapsomsorg Bjørn Backe (Bjorn.Backe@ntnu.no) Aase Serine Pay Atle Klovning Sverre Sand Anbefalinger Kvinner som planlegger graviditet bør starte med folattilskudd (Vit B9) 0,4 mg daglig (sterk

Detaljer

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Når blodplatene er lave -FNAIT 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Disposisjon Hva er FNAIT og hvorfor kan det oppstå? Hvorfor er vi opptatt av FNAIT? Behandlingsprinsipper Kan tilstanden

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Program. De 27. Norske Perinataldager. Hurtigruta, Trollfjord 11.-13. november 2014

Program. De 27. Norske Perinataldager. Hurtigruta, Trollfjord 11.-13. november 2014 Program De 27. Norske Perinataldager Hurtigruta, Trollfjord 11.-13. november 2014 Norsk Perinatalmedisinsk Forening The Norwegian Society of Perinatal Medicine Perinataldager på Hurtigruta 11.-13. november

Detaljer

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Avdeling for allmennmedisin Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Anh Thi Tran Fastlege, PhD Instituttet for Helse og Samfunn Universitetet

Detaljer

Implementering av fødeveilederen

Implementering av fødeveilederen Implementering av fødeveilederen Styret 21.mai 2015 Fagdirektør Per Engstrand SSHF Innføring av fødeveilederen bedrer fødselsomsorgen God fødselsomsorg gir færre syke nyfødte Kravene til kvalitet, herunder

Detaljer

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning

Detaljer

ANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker

ANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker Ahus Birth Cohort ABC ANGST FOR Å FØDE: ÅRSAKER OG KONSEKVENSER - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker BAKGRUNN: Inntil

Detaljer

Ulemper? Hvordan og hvorfor vann som smertelindring? Bruk av badekar i fødsel. Bruk av badekar for smertelindring og maternelle utfall

Ulemper? Hvordan og hvorfor vann som smertelindring? Bruk av badekar i fødsel. Bruk av badekar for smertelindring og maternelle utfall Bruk av badekar for smertelindring og maternelle utfall The Birthplace national cohort study The National Perinatal Epidemiology Unit at Oxford University Hvordan og hvorfor vann som smertelindring? Senket

Detaljer

Kompliserte tvillingesvangerskap. Perinatalmøte Bodil Hvingel

Kompliserte tvillingesvangerskap. Perinatalmøte Bodil Hvingel Kompliserte tvillingesvangerskap Perinatalmøte Bodil Hvingel Ultralyd, gjerne 1. trimester. Mistanke om uterus større enn tilsvarende siste menstruasjon Diagnose Forekomst Eneggede 3-4/1000 fødsler. Toeggede

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Møtesaksnummer 25/15 Saksnummer 14/00194 Dato 27. april 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Rådets tidligere behandling Denne saken er foreslått til behandling

Detaljer

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Randi Størdal Lund, overlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso Originalartikkel Employment is associated with

Detaljer

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Haakon E. Meyer Professor Avdeling for samfunnsmedisin Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Andel (%) med fedme 40-42 år gamle

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Metforminbehandling av gravide PCOS kvinner og for tidlig fødsel Hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Før graviditet. Prekonsepsjonellsamtale høy BMI

Før graviditet. Prekonsepsjonellsamtale høy BMI Medisinsk oppfølging under svangerskap og fødsel Bergen 26.11.2015, Overlege Rikshospitalet Før graviditet Menstruasjonsforstyrrelser subfertilitet? Prekonsepsjonell veiledning til hvem?? De fleste blir

Detaljer

Keisersnitt på mors ønske

Keisersnitt på mors ønske Keisersnitt på mors ønske Gravide kvinners preferanser og gynekologenes holdning til et ønsket keisersnitt. Dorthe Fuglenes, Lege, PhD Avdeling for Helseledelse og Helseøkonomi, Universitet i Oslo Disposisjon

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør IS-23/2004 Veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet Bruk av ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen og i forbindelse med fosterdiagnostikk 2 Forord Den 1. januar 2005 trer

Detaljer

Ny kunnskap om bekkenleddssmerter

Ny kunnskap om bekkenleddssmerter Ny kunnskap om bekkenleddssmerter Elisabeth K. Bjelland, Manuellterapeut, PhD Jordmorsymposium Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet 28. november 2013 «Mor og barn» Harald Kryvi 1996 Innledning Etiologi

Detaljer

Graviditet og nevrologiske sykdommer

Graviditet og nevrologiske sykdommer Graviditet og nevrologiske sykdommer Myasthenia gravis og Charcot- Marie-Tooth Jana Midelfart Hoff, overlege, HUS Nevromuskulære sykdommer Myasthenia gravis Hereditære nevropatier Charcot-Marie-Tooth Myasthenia

Detaljer

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ

Detaljer

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ

Detaljer

Hvor viktig er placentaundersøkelse ved perinatale dødsfall

Hvor viktig er placentaundersøkelse ved perinatale dødsfall Hvor viktig er placentaundersøkelse ved perinatale dødsfall Camilla Helene Tellefsen og Christina Vogt Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Det medisinske fakultet NTNU Avdeling

Detaljer

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-

Detaljer

Svangerskapsdiabetes (GDM) hva betyr det og hva bør vi gjøre?

Svangerskapsdiabetes (GDM) hva betyr det og hva bør vi gjøre? Svangerskapsdiabetes (GDM) hva betyr det og hva bør vi gjøre? Nytt liv Ny giv for mor og barn Solstrand 27. mai 2013 Anne Karen Jenum Prof Institutt for helse og samfunn, Allmennmedisinsk forskningsenhet

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Pressemelding nr.: 22 Dato: 12.05.06 Regjeringen oppretter Senter for kvinnehelse og fjerner egenandelen på fysioterapi Regjeringen vedtok i dag

Pressemelding nr.: 22 Dato: 12.05.06 Regjeringen oppretter Senter for kvinnehelse og fjerner egenandelen på fysioterapi Regjeringen vedtok i dag Pressemelding nr.: 22 Dato: 12.05.06 Regjeringen oppretter Senter for kvinnehelse og fjerner egenandelen på fysioterapi Regjeringen vedtok i dag forslag til revidert nasjonalbudsjett. Det blir satset innen

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Svangerskapskonsultasjonene

Svangerskapskonsultasjonene Svangerskapskonsultasjonene Hvordan optimalisere til beste for mor og foster? Perinataldag, Oslo Kongressenter, Norges største forebyggende helseprogram 750 000 konsultasjoner årlig Nærmest 100 % oppslutning

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Kosthold i svangerskapet

Kosthold i svangerskapet Kosthold i svangerskapet Elisabet Rudjord Hillesund Institusjonsstatistikkmøtet 29.10.2015 All vekst og utvikling handler dypes sett om mat og ernæring! Foto: Colourbox Foto: Colourbox Foto: colourbox

Detaljer

UNIT LOG (For local use)

UNIT LOG (For local use) (EUROpean Pain Audit In Neonates) European survey of sedation and analgesia practices for ventilated newborn infants UNIT LOG (For local use) MONITORING OF INCLUSIONS/ EXCLUSIONS Principal Investigators

Detaljer

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort

Detaljer

Førstegangsfødende og anal inkontinens:

Førstegangsfødende og anal inkontinens: Førstegangsfødende og anal inkontinens: Prevalens, prediktorer og livskvalitet Hege Hølmo Johannessen PhD Stipendiat Fysioterapiavdelingen SØ / Institutt for samfunnsmedisin NTNU Anal inkontinens (AI)

Detaljer

EN PROSJEKTLEDERS.. Eszter Vanky BEKJENNELSER OG MEMOARER

EN PROSJEKTLEDERS.. Eszter Vanky BEKJENNELSER OG MEMOARER EN PROSJEKTLEDERS.. BEKJENNELSER OG MEMOARER Eszter Vanky I.amanuensis, overlege Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Kvinneklinikken,

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» Frisklivssentralen Bydel Grorud A- hus, 21. januar 2014 Ragnhild Hovengen WHO Europa Skolehelsetjenesten Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet 17% 8-14% Lobstein

Detaljer

Overvektsrelaterte komplikasjoner Svangerskap/Fødsel. 20% av 30 årige kvinner i Norge har fedme. BMI kg/m 2

Overvektsrelaterte komplikasjoner Svangerskap/Fødsel. 20% av 30 årige kvinner i Norge har fedme. BMI kg/m 2 Overvektsrelaterte komplikasjoner Svangerskap/Fødsel Moderne livsstil Ubalanse mellom energi inn og energi ut Det kliniske bildet av en fedme pasient Hva er spesielt i svangerskapet - metabolske endringer

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer