Åndelig omsorg og åndelige behov hos personer med demens i sykehjem, - pleieres perspektiv

Transkript

1 Åndelig omsorg og åndelige behov hos personer med demens i sykehjem, - pleieres perspektiv Fag og forskningsdager for sykepleietjenesten, Helse Sør-Øst 06. og 07 mars Liv Skomakerstuen Ødbehr Høgskolen i Hedmark. Institutt for sykepleie og psykisk helse. Samarbeidsprosjekt med Sykehuset Innlandet og Universitetet i Oslo.

2 Doktorgradsprosjektets tittel: Åndelig omsorg i sykehjem. En teoretisk og empirisk studie med fokus på åndelige behov hos personer med demens.

3 Veiledere i prosjektet Lars Danbolt. PhD. Professor i teologi. Institusjon: Religionpsykologisk senter (RPS), Sykehuset Innlandet, HF. Pbox 68. N OTTESTAD. MF Norsk skole for teologi. Postboks 5144 Majorstuen, N-0302 OSLO, Norge. E-post: Solveig Hauge. Førsteamanuensis. PhD. Associate Professor. Institusjon: Institutt for helsevitenskap. Høgskolen i Telemark, Postboks 203, N-3901 PORSGRUNN, Norge. Institutt for helse og samfunn. Avdeling for sykepleievitenskap Universitetet i Oslo. Pbox 1130 Blindern, N-0318 OSLO, Norge E-post: Kari Kvigne. Førsteamanuensis. PhD. Associate Professor. Institusjon: Høgskolen i Hedmark. Avdeling for folkehelsefag. Institutt for sykepleie og psykisk helse. N-2418 ELVERUM. Norge. Høgskolen i Sogn og Fjordane, Fakultetet for helsestudier. N FØRDE Norge E-post:

4 Forskning innenfor feltet Økende Mere fokus på betydningen av denne dimensjonen i forhold til menneskers totale helseopplevelse

5 Helhetlig sykepleie Fysiske behov Psykiske behov Åndelige behov Sosiale behov WHO, Helse og Omsorgsdepartementet. NOU Livshjelp.

6 Åndelighet/spirituality i forskning Begreps-innhold: Meaning, purpose, connectedness, energy, peace, individual values, relationship with God, hope, power, belonging, togetherness, coherence, self- transcendence (McBrian,2006; Newlin et al, 2002; Ross, 2006; Tanyi, 2002;)

7 Åndelighet Spirituality refers to the propensity to make meaning through a sense of relatedness to dimensions that transcend themself in such a way that empowers and does not devalue the individual. This relatedness may be experienced intrapersonally (as a connectedness within self), interpersonally (in the context of others and the natural environment) and trans- personally (referring to a sense of relatedness to the unseen, God, or power greater than the self and ordinary source). Reed (1992, p 350).

8 Åndelige behov Eksistensielle tema Mening, håp, tro, transcendence, åndelig støtte, opplevelse av å ha en verdi, kjærlighet, stole på, kunne gi noe til andre. * Lidelsens mening * Livets mening, meningsløshet * Skyld, savn, sorg, ansvar * Medgang, motgang * Verdier, valgfrihet * Livsforpliktelser, ensomhet * Dødsangst og livsengasjement Koenig, H. (1994). Aging and God: Spiritual pathways to mental health in midlife and later years. New York, NY: The Haworth Press. Nielsen, R. (2000). I dødsskyggens dal. Om å være nær mennesker som er ved livets avslutning. Oslo: Unitas Forlag; Jacobsen, B. (2009). Livets dilemma. En bog om eksistenstiel psykoterapi. København: Hans Reitzels Forlag

9 Åndelig og eksistensiell omsorg, definisjon Det å være oppmerksom på brukerens eksistensielle spørsmål og ressurser, å lytte til den mening disse har i brukerens livshistorie, og assistere brukeren i hans/ hennes arbeid med eksistensielle spørsmål, med utgangspunkt i hans/ hennes livssyn (Stifoss Hansen & Kallenberg, s 21)

10 Studie 2: Fokusgruppeintervju 4x2 intervju Inklusjonskriterier Utvalg Datainnsamling Transkribering Analyse Hensikt: Investigate nurses and care workers experiences and reflections regarding patients spiritual and existential expressions in dementia care in nursing homes. Funn

11 Erfaringer og refleksjoner av pasienters åndelige/ eksistensielle uttrykk «Jeg tror det kan ha med å føle at livet har en mening, en slags, - ja betydning. Jeg vet ikke» «Jeg føler i alle fall hos oss at de fleste opplever en mening med livet. Jeg tror ikke jeg har opplevd noen som har sagt det motsatte får jeg si. Jeg tror så lenge de er her og har det bra føler trygghet at vi er i nærheten av dem at de får besøk av og til av familie at det oppleves som så meningsfylt for dem da». Hvis åndelig omsorg uteblir, - hva skjer da? «Nei, jeg bare kjente at det gjorde noe med meg når du sa det. Bare sånn, - åh nei. Det tror jeg ville blitt ett, - ja jeg vil ikke tro at det blir noe liv engang. Du får ikke mobilisert noe. Du får ikke brukt verken sanser eller deg selv, eller uttrykt noe. Det er vel ikke å leve..»

12 Erfaringer og refleksjoner av pasienters åndelige/ eksistensielle uttrykk «At de føler på en måte en tilhørighet og en verdighet» «Vi er flinke til å tilrettelegge i forhold til religion altså, de som er kristne, - vi tar dem med inn når det er andakter og sånne ting.. Vi synger ofte salmer og sånne ting, hører på messer på TV, respekterer helligdager» «.. Pasienter har følt seg innestengt jeg var ute med en dement kar, - og da merket jeg at det å komme ut og høre fuglekvitter, - da roet han seg ned..» ««Bekrefte pasienten, respektere, ta på alvor, lytte til, du må bare klare å ta fram det som er igjen i hver enkelt. Ja, - og du klarer å se mennesket der..»

13 Spirituality is what has given us meaning.. Spirituality is what has given us meaning in our lives. Our garden, arts, pets, familiar rituals of religion. It is important to help us to reconnect with what has given us meaning as we journey deeper into the centre of our being, into our spirit (Bryden, 2005, p 123).

14 Åndelig omsorg inngår i all annen form for omsorg Takk for oppmerksomheten

15 Bryden, C. (2005). Dancing with dementia: my story of living positively with dementia. London: Jessica Kingsley. Edwards, A., Pang, N., Shiu, V., & Chan, C. (2010). The understanding of spirituality and the potential role of spiritual care in end-of-life and palliative care: a meta-study of qualitative research. Meta-Analysis. Review. Palliative Medicine, 24(8), Eriksson, K. (1987). Vårdandets idé. Stockholm: Almqvist & Wiksell. Jacobsen, B. (2009). Livets dilemmaer: en bog om eksistentiel psykologi. København: Reitzel. Nielsen, R. (2000). I dødsskyggens dal: omsorg og sjælesorg. Valby: Unitas Forlag. Pargament. (2007). Spiritually integrated psychotherapy: Understanding and addressing the sacred. New York, NY: Guilford Press; US. Pargament, K. I. (1997). The psychology of religion and coping: Theory, research, practice Stifoss-Hanssen, H., & Kallenberg, K. (1998). Livssyn og helse: teoretiske og kliniske perspektiver. Oslo: Ad notam Gyldendal. Referanser Koenig, H. G. (1994). Aging and God: Spiritual pathways to mental health in midlife and later years. New York, NY: The Haworth Press. 544 Koenig, H. G. (2011). Spirituality and health research : methods, measurements, statistics, and resources. West Conshohocken, PA.: Templeton Press. McBrien B (2006): Spirituality. A concept analysis of spirituality. British Journal of Nursing (BJN) 15, McSherry W (2006) Making sense of spirituality in nursing and health care practice. An interactive approach. Jessica Kingsley Publishers, London. Newlin K, Knafl K & Melkus GD (2002): African-American spirituality: a concept analysis. Advances in Nursing Science 25, Ross L (2006): Spiritual care in nursing: an overview of the research to date. Journal of Clinical Nursing 15, Tanyi RA (2002): Towards clarification of the meaning of spirituality. Journal of Advanced Nursing 39, Torbjørnsen, T. (2011). "Gud hjelpe meg!" : religiøs mestring hos pasienter med Hodgkins sykdom : en empirisk, religionspsykologisk studie. Oslo: Det teologiske menighetsfakultet.