Endeleg TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Endeleg TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbyte av opplæringa Oppland fylkeskommune Vinstra vidaregåande skule 1

2 Samandrag Innleiing Om tilsynet med Oppland fylkeskommune Vinstra vidaregåande skule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Skulens arbeid med opplæringa i fag Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbyte Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskild språkopplæring Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrot Kommunen sin frist til å rette...28 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Samandrag Tema og formål Temaet for tilsynet er skulen sitt arbeid med elevane sitt utbyte av opplæringa, her under opplæringa i fag, undervegsvurdering for å auke læringsutbytet, undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning og vurdering av behov for særskilt språkopplæring. Føremålet med tilsynet er betre regelverksetterleving på desse områda slik at elevane får størst mogeleg utbyte av opplæringa. Gjennomføring Tilsynet med Oppland fylkeskommune vart opna gjennom varsel , og dokumentasjon vart send Fylkesmannen i Oppland innan fristen for innsending. Fylkesmannen gjennomførte stadleg tilsyn på Vinstra vidaregåande skule Avdekte lovbrot Etter førebels tilsynsrapport der det vart varsla pålegg om retting, har Fylkesmannen motteke tilsvar frå kommunen knytt til kap. 3, 4 og 6, med oversikt over kva fylkeskommunen og skulen har sett i verk av tiltak for å rette korreksjonspunkta det vart varsla om. Etter ei ny vurdering har Fylkesmannen konkludert med at det er sannsynleg at skuleeigar no oppfyller lovkrava på kontrollområdet i kap. 6. Fylkesmannen finn ikkje at skuleeigar oppfyller lovkrava i kap. 3 og 4. Status på rapporten og vegen vidare. Oppland fylkeskommune og Vinstra vidaregåande skule kom med tilbakemelding på førebels tilsynsrapport innan fristen Tilbakemeldingane inneheld tiltak med hensikt å rette opp i dei varsla pålegga. Denne nye kunnskapen har Fylkesmannen teke inn i vurderingane. I denne endelege tilsynsrapporten er eitt av dei varsla pålegga om retting teke ut. Oppland fylkeskommune får dermed frist til å utbetre to brot på regelverket. Frist for retting er sett til tre veker,

4 1. Innleiing Tema for Felles nasjonalt tilsyn er skulens arbeid med elevane sitt utbyte av opplæringa jf. opplæringslova kapittel 1, 2 og 5 og forskrift til opplæringslova kapittel 1 og 3. Tilsynet omfattar tre område; Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbyte av opplæringa (som denne rapporten handlar om), forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Tilsyn med Oppland fylkeskommune og Vinstra vidaregåande skule vart opna i brev Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar er grunna på eigenvurderingar i ReFlex, skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju. Det er fylkeskommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Oppland fylkeskommune er difor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsett frist for retting av lovbrot som er avdekte under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrota ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen i Oppland vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60 d. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 4

5 2. Om tilsynet med Oppland fylkeskommune Vinstra vidaregåande skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skulen: skulens arbeid med elevane sitt utbyte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbyte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: Skulens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbyte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at elevane: får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbytet av opplæringa får vurdert kontinuerleg kva for utbyte dei har av opplæringa blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyte av opplæringa ikkje er tilfredsstillande Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbyte av opplæringa. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Oppland fylkeskommune vart opna gjennom brev Fylkesmannen har kravd at fylkeskommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Tilsynsbesøket på Vinstra vidaregåande skule vart gjennomført Fylkesmannen mottok skriftleg tilbakemelding på førebels tilsynsrapport Fylkesmannen sine undersøkingar, vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon, eigenvurderingar og opplysningar frå intervju, sjå vedlegg. 5

6 3. Skulens arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringslova [ 1-1 eller 1-3]. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skulen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova [ 2-3 eller 3-4]. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga, og at dei er grunnlaget for vurderinga av eleven sin kompetanse. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer ein prestasjon. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Kravet til at dette skal vere kjent, inneber noko meir enn at informasjonen er tilgjengeleg for elevane. Rektor må organisere skulen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringslova [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringslova [ 1-1 eller 1-3]. For dei fleste fag i grunnskulen og for nokre fag i vidaregåande skule er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringslova 5-5 heimlar at ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal da gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfelle må skulen sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle måla. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skulen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06. 6

7 Før skulen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOPen kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for spesialundervisning så langt dei passar, jf. 5-5 i opplæringslova. Skulen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innafor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skulen må ha ein framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere kjent og innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa. 3.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Sikrar rektor at undervisningspersonalet knyter opplæringa sitt innhald til kompetansemål i det einskilde faget? Både lærarar og rektor beskriv ein struktur for korleis arbeidet med dei ulike læreplanane er organisert. Det vert starta opp på planleggingsdagane ved skulestart, med ein gjennomgang av skjema og årshjul, og utforming av og innhald i års- og periodeplanar. Kvar avdeling har eit pedagogisk ansvar og arbeidar vidare med utforminga av planane, der faglærarar aleine og i fagteam sluttfører planarbeidet. Dei ferdige planane vert gjort tilgjengelege for leiinga, elevar, foreldre og kollegaer på Fronter. I dokumentet Retningsliner for innhald i ulike møte (vedlegg 1) for klassemøte er Periodeplanar/prøveplanar ein del av den faste agendaen. I dokumentet Arbeidsoppgåver fordeling i leiinga 15/16 (vedlegg 3) står det at rektor har det overordna ansvaret, men at ho saman med nokre av avdelingsleiarane har ansvar for fag, personale, elevar og økonomi, samt ansvar for generell læreplan. Lærarane gjev uttrykk for at det i fyrste omgang er skuleleiinga ved avdelingsleiar, men òg rektor, som fylgjer opp planarbeidet på avdelingsmøter, på klassemøter og i medarbeidarsamtalar. Det vert skrive referat frå desse møta og lagt på Fronter. Som anna dokumentasjon knytt til læreplanarbeid har skulen sendt med døme på ulike periodeplanar, både i fellesfag og i programfag. For einskilde fag har både årsplanen og periodeplanen ei sterk forankring til læreverket som vert nytta, og har ingen informasjon til elevane om kva for kompetansemål som er målet for opplæringa i den gjevne perioden. Andre fag syner derimot ei liste over læringsmål for opplæringa, og periodeplanar for dette faget har ei direkte forankring til kompetansemål og læringsmål. Fylkesmannen bad om å få malar for korleis ein i fag skal utarbeide års- og periodeplanar viss skulen har slike, og fekk tilsendt ein felles mal for utforming av periodeplan. Rektor seier samstundes at han ikkje lenger er i bruk hos alle lærarar etter at fleire ikkje såg det 7

8 som hensiktsmessig å bruke han ut frå sine behov. I intervju understreker lærarane at dei har ei medveten haldning til korleis læreplanane er styrande for opplæringa, og at dei legg vekt på å bruke dei aktivt. Ein av lærarane som underviser i eitt av dei faga der det i periodeplanen var vanskelegast å sjå ei forankring til læreplanen, hevdar i intervjuet at det er umogeleg å ikkje ha læreplanen eller kompetansemåla som utgangspunkt for opplæringa, mellom anna fordi læreverket dei nyttar er fleire år gammalt. Vinstra vidaregåande skule har eit informasjonshefte til elevane som ligg på skulen si heimeside. Info-heftet er fyrst og fremst retta mot elevar og foreldre. Heftet inneheld informasjon om dei fleste tilhøva ved skulen, mellom anna ei omtale av læreplanen og kompetansemål, grunnleggjande ferdigheiter og dei ulike planane som opplæringa skal omfattast av. Om gjennomføring av planane står det at elevane skal ta del i utforminga av desse og i ei kontinuerleg vurdering av gjennomføringa. Omtalen av dei ulike planane i info-heftet er kortfatta. Vinstra vidaregåande skule har lagt fram ulik dokumentasjon for å belyse korleis innhaldet i opplæringa vert knytt til kompetansemål i dei einskilde faga. Fylkesmannen finn gjennom dokumentasjonen som ligg ved eigenvurderingane at skulen har eit system som synleggjer ansvarsområde for leiinga ved skulen, ein møtestruktur der lokalt læreplanarbeid er på agendaen, og ulike planar som skal omfatte opplæringa i fag. Desse dokumenta syner ein tydeleg og overordna struktur. Rektor har rigga eit system der det er lagt til rette for oppstart av arbeid med periodeplanar (års-, halvårs-, vekeplanar etc.) på planleggingsdagane om hausten, med ei forventning om at arbeidet skal fortsette på avdelingane. Ferdige planar skal leggast på Fronter. Dermed er det eine halvdelen av ein loop på plass. Det er etter Fylkesmannen i Oppland si vurdering likevel få spor i det skriftlege materialet som seier noko om kva forventningar leiinga har til korleis opplæringa skal knytast til kompetansemåla i fag. På den andre sida gir lærarane uttrykk for at dei opplever at leiinga i formelle og uformelle møte legg føringar og har forventningar til at opplæringa skal vere knytt til kompetansemål, og at lærarane tek ansvar for dette. Fylkesmannen har sett døme på planar, men dei har svært ulik utforming og gir ikkje eit tydeleg bilete av at skulen i alle fag knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemåla i faget. Års- og periodeplanar som ligg ved i tilsynet, syner variasjon når det gjeld forankring til kompetansemål. Under intervju kom det fram at skulen har ein mal, men at han er ikkje lenger i bruk etter at lærarar ikkje fann han hensiktsmessig fordi dei organiserte skulefaga noko ulikt. Det er ingen krav i lova om at skular skal ha ein mal for utforming av ulike planar, men etter Fylkesmannen si vurdering kan malar vere til god hjelp for å skape eit system som kan sikre at opplæringa er knytt til kompetansemåla. Det ligg også mykje og god informasjon til elevane i slike planar, og ein eins praksis gjer det ofte enklare for dei å forstå eit system. I staden for å la kvart fag få bestemme si eiga utforming av planar, og på denne måten gi slipp på denne mogelegheita til å sikre at opplæringa er knytt til kompetansemåla, kunne rektor ha utbetra malen for å dekkje behova og skape einskap. I det som er nemnd her kan det vere vanskeleg å fange ein heilt tydeleg systematikk i kva rektor gjer for å fylgje opp det lokale læreplanarbeidet. Det vert sagt i tilsynet at skulen hadde fokus på læreplanarbeidet for nokre år sidan, og det er vårt inntrykk av at enkeltlærarar eller avdelingar har behalde dette fokuset. Når det gjeld korleis rektor sikrar at lærarane gjer det som er forventa, seier lærarane at avdelingsleiar og rektor følgjer dette opp i ulike møte. Leiinga har og tilgang til plandokumenta på Fronter, men vi veit lite om i kva grad det vert undersøkt at planane er utforma etter dei forventningar som er stilt. Vi ser og at ein og same lærar har periodeplanar med utgangspunkt i læreverket, men syner ei svært medveten haldning til at det er læreplanen som er utgangspunkt for og som styrer opplæringa. 8

9 Det er vårt inntrykk av at skulen gjennom møtearenaar, føringar og forventningar har eit system som sikrar at opplæringa er knytt til kompetansemål, og at rektor gjennom avdelingsleiarane sikrar dette ved å fylgje opp arbeidet. Slik finn vi at praksis ved skulen er innafor det loven krev. Sikrar rektor at undervisningspersonalet tek hand om eleven sin rett til å a) kjenne til mål for opplæringa? b) kva som blir vektlagt i vurdering av elevane sin kompetanse? Leiinga legg til rette for arbeidet med dette i oppstarten av skuleåret. Elevane sin rett til å kjenne til kva som er målet for opplæringa er tema på planleggingsdagar, i oppstartsamtalar med elevane og på eigen planleggingsdag for vg1-elevar. Ved oppstart av skuleåret er det sett av tid til å gå gjennom kompetansemåla i læreplanane. Lærarane seier samstundes at ein gjennomgang av kompetansemåla skjer gjennom heile skuleåret og særleg når det er bytte av periodeplanar. Den eine lærargruppa seier at skuleleiinga fylgjer dette opp ved at avdelingsleiaren deira deltek på klassemøter der dette vert drøfta. Skulen har òg utarbeidd ei minneliste for kontaktlærarar som synleggjer oppgåver og ansvar rundt arbeidet med læreplanane i klassa. Den eine lærargruppa syner til dokumentet Årshjul for vurdering (Årshjul for dialog, vurdering og individuell oppfølging ved Vinstra vidaregåande skule vedlegg 5 rektor) som beskriv milepælar og aktivitetar knytt til vurdering. Rektor viser til det same årshjulet og til gjennomgang av denne på planleggingsdagane, og seier at elevane skal få orientering om mål for opplæringa og grunnlag for vurdering gjennom det daglege arbeidet og gjennom periode- og emneplanar. Skulen har hatt ekstra fokus på vurdering hausten 2015 på grunn av endringar i forskrifta. Vi får også høre om ein delingskultur ved skulen, og at det på fagmøter vert tatt opp og diskutert kva ein skal leggje i dei ulike kompetansemåla og korleis ein skal vurdere. Som vi har omtala tidlegare ligg det i dokumentasjonen ved døme på års- og periodeplanar frå ulike fag. Ein årsplan har kolonnar som angir kapittel, når emnet er ferdig og tidsbruk i skuletimar, medan ein annan har ei liste over mål for opplæringa, men ingen periodisering. I nokre av periodeplanane finn vi kolonnar for periode, emne og sider i læreverket, men ingen kolonne for vurdering. Andre omtalar individuelle og gruppevise oppgåver, mål for kva eleven skal kunne etter å ha arbeidd med faget i ein periode eller kva som vil være grunnlag for vurdering av skriftlege arbeid. Elevane har rett til å kjenne til kva som er mål for opplæringa og kva som vert vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse. Elevane må vite kva dei skal lære, og for at vurderinga skal støtte denne læringa, må elevane vite kva læraren legg vekt på. Dette har betyding for læringsprosessen og korleis dei kan utvikle seg vidare. Gjennom føringar, møtestruktur og formelle og uformelle drøftingar og diskusjonar på fagnivå, har leiinga ved Vinstra vidaregåande skule lagt til rette for at lærarane arbeidar for å sikre at elevane skal vete kva som er måla for opplæringa og korleis dei vert vurdert. Sjølv om vi ser at det er skilnader i korleis årsplanar og periodeplanar i faga er utforma, meiner Fylkesmannen at intervju og dokumentasjon syner at skulen i tilstrekkeleg grad har rigga eit system slik at rektor sikrar at undervisningspersonalet tek hand om elevane sin rett til å kjenne til kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse. 9

10 Sikrar rektor at opplæringa samla dekkjer a) alle kompetansemåla på hovedtrinnet / i faget b) individuelle opplæringsmål i IOP? Den eine lærargruppa skriv i si eigenvurdering at dette skjer gjennom det systemet skulen har for årsplanar og periodeplanar i faga, og organisatorisk ved at det er sett av tid til formelle og uformelle fagmøte. Dette gjer samarbeid mogeleg. Lærarane opplever at rektor har tillit til at dette vert gjort, og seier at denne tilliten har stor verdi. I intervju seier dei same lærarane at avdelingsleiaren følgjer dette opp. Andre lærarar seier og at leiinga legg føringar gjennom ulike møte. I skulen si tilbakemelding på førebels tilsynsrapport ligg det ved nye rutinar for utarbeiding av års- og periodeplanar. Skulen legg opp til at faglærar saman med elevane skal utarbeide års- og periodeplanar for alle fag, og at den einskilde avdeling har ansvar for å lage malar for periodeplanar i fag knytt til avdelinga. Rutinane legg føringar på kva desse periodeplanane som eit minimum skal innehalde, og det er sett fristar for når årsplan og første periodeplan kvar termin skal vere tilgjengeleg på læringsplattformen Fronter. Lærarane viser til at utfyllinga av IOP vert følgt opp av avdelingsleiarane, mellom anna for å sikre innhaldet og at dei vert ferdigstilt innan fristen 1. oktober. Rektor er ikkje så tett på i dette arbeidet, men skulen har ein eigen avdelingsleiar for tilrettelagt undervisning. I Årshjul for samarbeid mellom skule og PPT er det i august sett av tid til kurs/workshop for skriving av IOP i forkant av oppstart av arbeidet med å utarbeide desse. Rektor svarar i si eigenvurdering at faglærar har ansvaret, og at ho kan følgje opp gjennom å sjekke ut årsplanar og periodeplanar. Rektor syner vidare til at IOP skal følgje opp det som står i enkeltvedtaket. Årshjulet for samarbeid mellom skule og PPT syner korleis PPT deltek i arbeidet med tilpassa opplæring, både på systemnivå og i einskildsaker. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. LK06 er forskrift med heimel i opplæringslova, og timar og kompetansemål i dei einskilde faga er rettsleg bindande. Rektor og undervisningspersonalet har plikt til å gjennomføre og leggje til rette opplæringa i tråd med læreplanane, men det konkrete innhaldet, korleis opplæringa vert organisert og kva for arbeidsmåtar som skal brukas, skal bestemmast lokalt. I intervju med den eine lærargruppa vert det vist til at avdelingsleiaren fylgde opp at alle kompetansemål vert dekt i opplæringa, men utan at det vert konkretisert nærmare korleis. Undersøkingar av dei planane som var lagt ved som dokumentasjon ved tilsynet, viste at ei synleggjering av kompetansemåla tidlegare ikkje var gjennomgåande. Lærarane utarbeidde ikkje planar etter ein felles mal, og på bakgrunn av dei opplysningane som låg føre, konkluderte Fylkesmannen med at rektor ikkje hadde eit systematisk oppfølging som sikrar at opplæringa dekte alle kompetansemål i faga eller på hovudtrinnet. Rektor skriv i tilbakemeldinga på førebels tilsynsrapport at skulen har utarbeidd nye rutinar for utarbeiding av års- og periodeplanar som, i tillegg til å «sikre eit minimum i forhold til innhald i årsplanane og periodeplanane», også viser korleis «[ ] rektor sikrar at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla» ved at «Den endelege periodeplanen skal leggjast i klassa sitt rom på Fronter og melding sendast avdelingsleiar på e-post». Avdelingsleiarar rapporterer vidare til rektor.» I dei nye rutinane vert det synleggjort kva dei ulike planane skal innehalde av informasjon om kompetansemål/andre læringsmål. Sjølv om det i opplæringslova eller i forskrifter til lova ikkje er krav om skriftlege rutinar knytt til utarbeiding av års- og periodeplanar, så kan ei rutine, så lenge ho er implementert og teke i bruk, bidra til at opplæringa vert knytt til kompetansemåla i faga. Slik sett finn Fylkesmannen at skulen no har synleggjort at denne delen på plass. 10

11 Det som derimot ikkje er endra som følgje av den nye rutinen, er at vi framleis ikkje kan sjå korleis rektor mot slutten av perioden eller opplæringsåret kan sikre at opplæringa har dekt alle kompetansemåla i faget. Rutinen inneheld ein frist for når årsplanar og fyrste periodeplan kvart halvår skal publiserast på Fronter. Årsplanane skal vere klare innan 5. september, og fyrste periodeplan i fag innan 15. september for 1. halvår og 31. januar for 2. halvår. Slik bygger no skulen rutinar knytt til kva som skal skje på kort og lang sikt i opplæringsåret. Rutinen synleggjer derimot ikkje korleis rektor gjennom ein form for aktivitet kan stå bak at opplæringa faktisk har vore knytt til kompetansemåla i faga, slik at elevane får den opplæringa dei har krav på. Døme på slik aktivitet kan vere medarbeidarsamtalar, ein planleggingsdag mot slutten av skuleåret, avdelingsmøter der dette er fast tema, etc. Fylkesmannen finn ikkje at rektor i tilstrekkeleg grad sikrar at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på hovedtrinnet eller i alle fag. Sjølv om det ikkje ligg til tilsynet, vel vi i også å kome med nokre kommentarar knytt til den nye rutinen, ettersom skulen har vald å lage eit nytt dokument. Rutinen synleggjer at både faglærar og elevar skal og kan delta i utforminga av års- og periodeplanar. Vi oppmodar også skulen om å vurdere om rutinen ikkje òg bør innehalde noko om samarbeid på tvers av fag og mellom fag. Slik kan det lokale arbeidet med læreplanar verte ein integrert del av planarbeidet. Når det gjeld IOP-ar og kompetansemål i fag eller individuelle mål, så ser vi ein heilt annan systematikk. Skulen har fleire dokument, mellom anna rutinar for utarbeiding av IOP i Årshjul for samarbeid mellom skulen og PPT og mal for utarbeiding av IOP. Båe dokumenta er viktige reiskap i arbeidet med spesialundervisninga. Her er det avklaringar og tett dialog mellom faglærarar i utforminga av måla og i korleis det vert sikra at opplæringa dekkjer måla i IOP og/eller kompetansemål i faget. Det er Fylkesmannen si vurdering at rektor sikrar at opplæringa samla dekkjer opplæringsmåla i IOP-ar. Utarbeidar skulen IOP kvart år for alle elevar som har vedtak om spesialundervisning? Gjennom eigenvurderingane og i intervjua kjem det fram at skulen utarbeider IOP innan 1. oktober for elevar med vedtak om spesialundervisning. Faglærar og kontaktlærar utarbeider IOP-ar, som så vert gjennomgått av avdelingsleiar for tilrettelagt undervisning før iverksetting. Skulen utarbeidar IOP-ar til andre tidspunkt i skuleåret viss det vert fatta vedtak om spesialundervisning utanom dei fastsette fristane. Vinstra vidaregåande skule utarbeider IOP for dei elevane som har vedtak om spesialundervisning. Samsvarar innhaldet i IOP med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa, også når det er gjort avvik frå LK06? Lærarane og leiinga stadfestar i sine svar at innhaldet i dei IOP-ane som vert utarbeidd samsvarar med enkeltvedtaket. Som dokumentasjon er det lagt ved fem døme på vedtak om spesialundervisning, med sakkunnige vurderingar og IOP knytt til kvar einskild sak. Etter førespurnad har Fylkesmannen også fått ettersendt saksdokument i to saker om spesialundervisning der også årsrapporten er innlemma i dokumentrekka. Oppland fylkeskommune har utarbeidd ein mal for utarbeiding av IOP, og denne vert brukt. 11

12 IOP skal utarbeidast med bakgrunn i det som går fram av enkeltvedtaket om spesialundervisning, og kan ikkje innehalde nye eller andre rettar for eleven enn det som går fram av enkeltvedtaket. Difor må utgreiinga i IOP-en av omfanget, det konkrete innhaldet, eventuelle avvik frå læreplanen i faget, organiseringa og kompetansen hos undervisningspersonalet vere i samsvar med det som er fastsett i enkeltvedtaket. Dette syner dokumentasjonen at vert gjort. Sjølv om det ikkje er omfatta av dette tilsynet, vil Fylkesmannen kort peike på at det i enkeltvedtaket i den eine saka er kryssa av for at dette er i samsvar med tilrådinga i den sakkunnige utgreiinga frå PPT. I tilrådinga skriv PPT at den eine veketimen eleven kan ha ein til ein med faglærar eller i ei lita gruppe på inntil fire elevar, er tenkt i tillegg til ordinære timar i faget. I vedtaket er omfanget avgrensa til ein veketime med det samla totale årstimetalet på 112. Vedtaket er ikkje difor i samsvar med tilrådinga, utan at det er grunngjeve kvifor. Det er likevel sikra samsvar mellom IOP og EV i denne saka. Har IOP-en eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring skal avvike frå ordinære læreplanar? Vinstra vidaregåande skule har elevar som har vedtak om spesialundervisning der måla skal avvike frå ordinære læreplanar. Slike mål vert henta frå den generelle delen av læreplane for Kunnskapsløftet, eller frå lågare nivå i faga IOP-en omfattar. IOP-ar har eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring skal avvike frå ordinære læreplanar. Har skulen en innarbeida framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med den ordinære opplæringa (klassen) sine planer? Lærarane som utarbeider IOP samordnar denne med klassa sine planar på klassemøter og i meir uformelle møter mellom tilsette som vert innlemma i arbeidet med utforming og gjennomføring av spesialundervisninga. Vinstra vidaregåande skule viser til praksis og samarbeid mellom faglærar, kontaktlærar og ansvarleg for tilrettelagt undervisning kring arbeidet med å sikre ei samordning av IOP-ar opp mot ordinære planar. Dette arbeidet vert også omtala i årshjul for samarbeid mellom skulen og PPT. Eigenvurderingane og intervjua gir eit samstemt svar frå alle involverte om korleis skulen har eit system for å samordne den ordinære opplæringa med IOP. Det vert skildra eit tett samarbeid mellom faglærarar og spes.ped.lærar i utarbeiding av IOP og i dette sikring av måla. Måla knytt til den einskilde elev/ lita gruppa vert tilpassa om det skal vere avvik frå ordinære planar, og det vert utarbeidd eigne arbeidsplanar for desse. Det er Fylkesmannen si vurdering at skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre ei samordning av IOP-en med den ordinære klassa sine planar som stetter krava i loven. 12

13 3.3 Fylkesmannens konklusjon Vinstra vidaregåande skule sikrar at opplæringa sitt innhald er knytt til kompetansemåla i fag. Vinstra vidaregåande skule sikrar elevane sin rett til å kjenne til kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse. Vinstra vidaregåande skule har ikkje sikra at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla i faget eller på hovudtrinnet. Vinstra vidaregåande skule sikrar at opplæringa samla dekkjer dei individuelle opplæringsmål i IOP-en. Vinstra vidaregåande skule utarbeidar IOP for alle med vedtak om spesialundervisning. Innhaldet i IOP-en samsvarar med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjer eventuelle avvik frå LK06 Vinstra vidaregåande skule utarbeider eigne mål i IOP når eleven sine mål skal avvike frå ordinære læreplanar. Vinstra vidaregåande skule har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at IOP-ar er samordna med den ordinære klassen sine planar, også når det er gjort avvik frå LK06. 13

14 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbyte 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbyte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren. Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta Undervegsvurderinga skal elevane få kontinuerleg og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. Elevane skal frå og med 8. årstrinn få halvårsvurderinga utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa og gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikkje sett krav til kva form vurderinga skal ha. Vurderinga kan derfor vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane få 14

15 vurdering utan karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Frå 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Skulen må gjennomføre halvårsvurderinga utan karakter på riktige tidspunkt og ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at vurderinga til lærarane har eit innhald i samsvar med forskrifta. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. For elevar med spesialundervisning skal skulen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova 5-5. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at elevane får årsrapportar på riktige tidspunkt og at årsrapportar har eit innhald i samsvar med forskrifta. 4.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Rettleiar lærarane elevane i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til? Alle dei involverte i tilsynet stadfestar at dette vert gjort ved Vinstra vidaregåande skule, om enn på ulik måtar i ulike fag. Det er rutine at læreplanen vert gjennomgått ved oppstart av skuleåret og undervegs i opplæringa når det er skifte i tema. I nokre fag vert læreplanen fysisk delt ut til elevane og arbeidd aktivt med gjennom heile opplæringa. Lærarane ved den eine avdelinga uttrykker at dei er opptekne av å finne eit tolkingsfellesskap med elevane, og har samtaler med dei både i gruppe og med elevane ein og ein. På periodeplanen kan måla vere uttrykt som kompetansemål eller vere brotne ned og omforma til lokale læringsmål. I programfaget Dokumentasjon og kvalitet får elevane utdelt arbeidsordre, og lærerane arbeider saman med elevane for å finne fram til mål som kan knytast opp til oppgåvene dei har fått. Elevane sjølv tek del i arbeidet med kompetansemåla ved å halde oversikt over kva for mål dei har arbeidd med og kva for mål som står att ved å markere dei måla dei har arbeidd med. Lærarar på den andre avdelinga arbeidar etter andre metodar. Nokre gongar tek lærarane utgangspunkt i eigne formulerte delmål eller i eit kapittel i læreverket, arbeidar med konkrete oppgåver og forankrar det så i kompetansemåla. Eller motsett at det er kompetansemåla i læreplanen som er utgangspunktet og at dei vert brote ned til mindre læringsmål eller delmål. Alle lærarane opplever at det er svært stor skilnad på om elevane gir uttrykk for at dei forstår kva som er måla for opplæringa. Leiinga ved skulen seier i intervju at elevane nokre gonger deltek i utforminga av periodeplanar, men at dette varierer mellom fag. Elevane opplever at det er skilnad mellom programfag og fellesfag når det gjeld korleis dei vert gjort kjende med og arbeidar med kompetansemåla i fag. I mange fag ligg LK06 i fagrommet på Fronter. I fleire fag får dei rettleiing frå lærarane i kva som er måla i faget, men i kva grad dette skjer varierer både mellom lærarar og mellom fag. 15

16 Lærarar skal rettleie elevane om kompetansemåla i læreplanane og mål fastsett i IOP. Fylkesmannen vurderer både eigenvurderingane og informasjon gitt i intervju slik at lærarane har ei medveten haldning til at dette skal gjerast, men at dei nyttar ulike metodar for å rettleie elevane. Elevane stadfestar og at dei får slik rettleiing, sjølv om måten og omfanget varierer frå fag til fag. Rettleiar lærarane elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget? Den eine lærargruppa svarar at det i periodeplanen konkret skal stå kva som blir lagt vekt på når det gjeld vurdering, slik at elevane kjenner innhaldet og vurderingskriteria og blir medvetne om kva lærarane vurderer. Vurdering vert òg følgt opp i elevsamtalar, fagsamtaler og ved tilbakemeldingar på prøver. På yrkesfag skal oppgåvene ha både mål og kriterium. Når lærebøkene har slike, vert dei brukt bevisst av lærarane. Kriterium knytt til større vurderingssituasjonar, som til dømes fagprøver, vert òg nytta slik at elevane skal sjå kva som vert kravd ved avslutninga av opplæringa. Andre lærarar fortel om at undervegsvurdering er ein kontinuerleg prosess som involverer formaliserte og meir uformelle samtalar. Nokre lærarar har som praksis å leggje inn all dokumentasjon i samband med vurdering inn i Fronter-dokument slik at dei er tilgjengelege for elevane gjennom heile skuleåret. Vurderingsrettleiingane frå Udir vert nytta, og desse vert gjennomgått i klasserommet. Lærarane uttrykker at dei har ulike erfaringar med i kva grad elevane gjer dette på eiga hand, men at dei legg vekt på å få elevane til å forstå kva kriterium som gjeld for vurderinga gjennom læringsfremjande samtalar. Leiinga ved skulen viser til dokumentet Årshjul vurdering der det står korleis vurdering skal skje og til kva tider den skal gjennomførast. Leiinga seier i intervju at det vert jobba mykje med vurdering, og at ein ofte kjem inn på temaet i ulike samanhengar. Det vert prata mykje om at elevane skal ta del i vurderingsarbeidet. Leiinga seier òg samstundes at det er litt ulikt korleis lærarane rettleiar elevane. Leiinga streker under at det er viktig at planleggingsdagen for vg1-elevar vert eit godt arrangement. Her skal elevane bli informert om vurderingspraksis og skilnaden på underveis- og sluttvurdering, samt kva rettar dei har på dette området. Leiinga legg og vekt på at mange av elevane som nå startar opp ved skulen er vante med og godt trena i ein vurderingspraksis. Elevane svarar at det er skilnad mellom lærarar i ulike fag når det gjeld om dei får vete kva lærarane legg vekt på når elevane sine arbeid vert vurdert. Lærarane viser til at det er variasjon i praksis knytt til den rettleiinga som elevane får i kva som blir vektlagt i vurderinga i fag. Det rettslege kravet inneber ein aktivitet frå lærarane si side, og det er ikkje tilstrekkeleg at informasjonen ligg på nett eller står i ein plan. Aktivitetskravet visar seg i lærarane si kommunikasjon med elevane og det kjem fram i eigenvurderinga og intervju. Lærarane nyttar ulike tilnærmingar og det er Fylkesmannen si vurdering at lærarane rettleier elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Gir lærarane elevane tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke kompetansen sin? Lærarane beskriv ei medveten haldning til at det er viktig med tilbakemeldingar om kva elevane meistrar, og fleire seier at dette er noko dei opplever at dei er gode på. Det vert gjennomført samtalar med elevar etter meir omfattande vurderingssituasjonar, i andre 16

17 samanhengar kan tilbakemeldingar bli gitt som «to stjerner og et ønske». Elev og lærar samtalar om kva dei meistrar dagleg i undervisningssituasjonane, gjennom Fronterdokument der både lærar og elevar kommenterer, i fagsamtalar og foreldresamtalar. Lærarane strekar under at det er viktig å få formidla til elevane kva dei meistrar. Lærarane har likevel ei oppfatning av at det er ulikt i kva grad elevane forstår det dei ønskjer å formidle omkring kva elevane meistrar eller må gjere for å auke kompetansen sin, og at dette er ei av dei kompliserte oppgåvene i læringsarbeidet. I «Årshjul for dialog, vurdering og individuell oppfølging» står det under punkt fire at undervegsvurdering skal skje jamleg gjennom heile skuleåret og at faglærar er ansvarleg for gjennomføringa. Undervegsvurderinga skal være gitt som «løpande tilbakemelding i faget, kombinert med framovermelding». Elevane stadfestar at det er variasjon i måten framover- og tilbakemeldingar vert gjennomført og presenterte på. Elevane sin rett til å få tilbakemelding på kva dei meistrar i faget, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke kompetansen sin gjeld alle elevar, også elevar som har vedtak om spesialundervisning. Fylkesmannen vurderer at Vinstra vidaregåande skule gir elevane tilbakemelding på kva dei meistrar i fag og kva dei må gjere for å auke kompetansen sin. Ser lærarane til at elevane vert involvert i vurderinga av eige læringsarbeid? I «Årshjul for dialog, vurdering og individuell oppfølging» punkt 6 er det vist til 3-12 i forskrifta. Her er det òg framheva at elev og faglærar saman er ansvarlege for gjennomføring av eigenvurderinga, men at det er faglærar som må sørgje for å leggje til rette for slik aktivitet. Eigenvurdering skal skje jamleg gjennom heile skuleåret. I notat til kontaktlærarar om planleggingsdag for elevar på vg1 datert står det at tema for timane skal vere elevmedverknad i læringsarbeidet, og det vert vist til Utdaningsdirektoratet sine hefte om undervegsvurdering og vurdering. Elevane deltek i vurderinga av eige læringsarbeid på ulike vis. Lærarane ved ei av avdelingane ved Vinstra vidaregåande viser til at dei gjennom ei tid har utvikla praksis rundt dette. Elevane deltek til dømes gjennom refleksjon omkring korleis dei har tenkt i prosessen rundt konkrete oppgåver, og i samtalar med læraren rundt tilbakemeldingar og vurderingar som er gitt. Andre lærarar organiserer eigenvurderinga etter innlevering av skriftlege arbeid, eller i samtalar etter ein vurderingssituasjon. Både lærarar og leiinga ved skulen uttrykkjer at det å involvere elevane i form av eigenvurderinga er ei krevjande oppgåve, og at det er ulik grad av elevinvolvering i ulike fag. Elevane stadfestar at dei deltek i samtalar, både dei formelle som er tidfesta to gonger i skuleåret og meir uformelle samtalar etter somme oppgåver. I nokre fag, først og fremst i programfag, seier elevane at dei jamleg er med og vurderer sitt eige arbeid. I andre fag er det mindre av slik aktivitet. Elevar skal involverast i eige læringsarbeid mellom anna ved å få vurdere eigen kompetanse, eige arbeid og faglege utvikling. Slik eigenvurdering skal vere ein del av vurderinga undervegs i opplæringa. Eigenvurdering er ein mogelegheit for elever til å få eit medvete forhold til eiga læring og utvikling, og er viktig for utviklinga av læringsstrategiar og kritisk tenking. Vinstra vidaregåande skule syner i sine svar, både 17

18 frå lærarar og elevar, og i dokumentasjonen, at det er medvit omkring dette, og at det i fleire fag er utvikla ein praksis som jamleg involverer elevane i vurderinga av si eigne læring. Samstundes som Fylkesmannen oppfattar at elevane vert ulikt involvert i vurderinga av eige arbeid, ser vi at det er eit system for dette gjennom årshjul for vurdering, og vi har i intervju og i eigenvurderingane sett at lærarar legg til rette for og gjennomfører dette. Fylkesmannen si vurdering er at elevane ved Vinstra vidaregåande skule vert involvert i eige læringsarbeid slik forskrift til opplæringsloven krev. Får elevane frå og med 8. årstrinn a) halvårsvurdering utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag? b) på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta? Frå og med 8. årstinn skal elevane få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Både lærarar og rektor svarte at elevane ved Vinstra vidaregåande skule får halvårsvurdering både med og utan karakter. Det er ikkje sett nokon frist for halvårsvurdering utan karakter i årshjulet. Rektor opplyste i intervju at i første halvdel av skuleåret vart dei fleste halvårsvurderingane utan karakter gitt før jul, men at fristen er 10. januar. Halvårsvurdering utan karakter for andre halvår vart gitt i april for fag som skal avsluttast, eller innan 10. juni for fag som held fram neste skuleår. Desse fristane sto ikkje oppført i vurderingsårshjulet, men i intervjuet viste ein av avdelingsleiarane til eit internt dokument der datoane var lagt inn. Tilsynet hadde ikkje fått dette dokumentet, og Fylkesmannen tok difor utgangspunkt i årshjulet det tidlegare er vist til. Skulen gjennomfører òg samtalar der foreldre er inviterte, og der det er mogeleg å samtale med faglærar og/eller kontaktlærar. Desse samtalane vert gjennomført i oktober/november. På bakgrunn av vurderingar knytt til rutinar og praksis omkring kva tid halvårsvurdering med og utan karakter vart gitte, varsla Fylkesmannen i førebels tilsynsrapport pålegg knytt til at halvårsvurdering ikkje vart gitt til rett tid. Som eit tiltak knytt til dette varslet har skulen revidert teksten i punkt 8 og 10 i «Årshjul for dialog, vurdering og individuell oppfølging» (nytt vedlegg). Nå er frist for halvårsvurdering sett til «I løpet av dei siste 14 skuledagane før terminslutt». Det er ikkje sagt noko om det er halvårsvurdering med eller utan karakter som vert gitt først. Elevane har ein gong kvart halvår rett på ei samtale med kontaktlæraren om utviklinga si i forhold til kompetansemåla i faget (utviklingssamtale, eller «undervegssamtale» slik han er namnsatt i Årshjulet for dialog og vurdering). Denne samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf og i samband med samtalen med foreldra etter Det er vår vurdering at Vinstra vidaregåande skule ikkje legg desse samtalene til same tidspunkt. Etter dei opplysningane som er gitt i intervju og den endra teksten i Årshjulet for dialog, vurdering og individuell oppfølging, går det no fram at skulen legg halvårsvurderinga heilt mot slutten av opplæringsperioden eller opplæringsåret. Dette er i tråd med intensjonen i vurderingsforskrifta. Den nye formuleringa «I løpet av dei siste 14 skoledagane før terminslutt» presiserer ikkje halvårsvurdering med karakter må kome etter halvårsvurdering utan karakter. Fylkesmannen vurderer det slik at det er rom for ulik tolking og dermed ulik praksis knytt til om det er halvårsvurdering med eller utar karakter som skal givast først. Informasjonen om eleven sin faglege ståstad skal vere grunnlaget for den karakteren som vert sett. Dette inneber at karakteren må givast etter at halvårsvurderinga utan karakter er gjennomført, slik at karakteren speglar den kompetansen som vart beskrive i halvårsvurderinga. For at skulen skal sikre at praksis hjå alle lærarane er i samsvar med regelverket, meiner Fylkesmannen i Oppland at Oppland fylkeskommune og Vinstra 18

19 vidaregåande skule i vurderingsårshjulet må presisere rekkjefølgja på halvårsvurdering med og utan karakter. Fylkesmannen konkludere difor med at Oppland fylkeskommune og Vinstra vidaregåande skule ikkje sikrar eleven sin rett til ei halvårsvurdering med og utan karakter i tråd med lovkrava. Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga a) gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga? b) rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin? I Årshjul for vurdering står det som merknad til punkt 8. og 10 t at halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal vise kompetansen til elevar i høve til kompetansemåla i læreplanverket. Den skal òg gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering med karakter er skriftleg, og halvårsvurdering utan karakter er ei tilbakemelding om fagleg utvikling. I eigenvurderingane og intervju kjem det fram at halvårsvurdering utan karakter er ei munnleg tilbakemelding som alle faglærarar gir elevane sine i form av ei samtale eller skriftleg. Lærarane svarar at det er innarbeidd hos dei at dei både gir bakovermeldingar og framovermeldingar. Vinstra vidaregåande skule har utarbeidd eit årshjul for vurdering, i merknadane står det at den skal innehalde informasjon om kompetanse i fag og rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin. Lærarane er godt kjende med dette dokumentet, og uttrykker gjennom intervju og eigenvurdering at dette er noko dei gjennomfører. Det er difor Fylkesmannen si vurdering at skulen har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at halvårsvurdering vert gitt i tråd med lovkravet. Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en? I dokumentasjonen har skulen lagt ved mal for utarbeiding av IOP (rektor vedlegg 23). Malen syner at det i del 2 er ei venstre kolonne der kompetansemål og/eller individuelle målformuleringar skal skrivast. I høgre kolonne skal undervegsvurdering og den årlege rapporten førast inn. Dokumentasjon knytt til elevar med vedtak om spesialundervisning viser to døme på saksgang med heile handlingskjeda med sakdokument frå sakkunnig utgreiing til IOP med årsrapport. Begge døma fylgjer ein elev over fleire skuleår. Individuelle målformuleringar og nokre mål i frå læreplanen i einskilde fag er sett inn i venstre kolonne i IOP. I høgre kolonne har lærarar i dei faga IOP-ane omfattar skrive inn detaljert vurderingar av måloppnåing, samt vurdering av behov for endring i IOP på grunn av fagleg utvikling eller personlege tilpassingar. Lærarar og leiinga er samstemte i at elever med vedtak om spesialundervisning vert tett følgt opp ved Vinstra vidaregåande skule. Dokumentasjonen syner at Vinstra vidaregåande skule har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. 19