Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til psykiske lidelser

Transkript

1 Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til psykiske lidelser «Hvor mye koster det for samfunnet at deler av den norske arbeidsstyrken lider av angst og depresjoner?» Bacheloroppgave ved Høgskolen i Oslo og Akershus Økonomi og Administrasjon Mai 2016 Skrevet av: Silje Nord Holmer (Kandidatnummer: 420) Ingrid Johanne Schøyen Horntvedt (Kandidatnummer: 419) Veileder: Haakon Vennemo

2 Sammendrag Store deler av den norske befolkningen rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet. Angstlidelser og depressive lidelser er to av de vanligste gruppene psykiske lidelser. I løpet av livet vil rundt en av fire rammes av en angstlidelse, og en av fem av depresjon. Et stort antall mennesker med angst og depresjoner som hemmer fungering i hverdagen genererer samfunnsøkonomiske kostnader på flere områder. I samfunnet i dag ser vi at etterspørselen etter sykdomsforebyggende tiltak er mye større enn det faktiske tilbudet. Dette er med på å opprettholde de samfunnsøkonomiske kostnadene vi ser i dag også på lengre sikt. Angst og depresjoner er en av de største årsakene til arbeidsfravær, sykemelding og uførhet i Norge (Berge, 2016). I denne oppgaven forsøker vi å framstille de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til arbeidsavviket sykdommene framkaller. Fokuset i oppgaven er å gi et bilde på hva de arbeidsrelaterte samfunnsøkonomiske kostnadene er på årsbasis, vi har beregnet dette i 2015 verdi. Problemsstillingen vi søker å svare på i denne oppgaven er hvor mye koster det for samfunnet at deler av den norske arbeidsstyrken lider av angst og depresjoner. Vi ser på kostnadsstrømmen knyttet til beholdningen av arbeidsstyrken som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet, grunnet angst og depresjoner. Beregningene tar utgangspunkt i gjennomgått litteratur om sykdomsomfanget. For å kunne si noe mer om langtidseffektene vil vi avslutte oppgaven med en scenarioanalyse. Analysen vil systematisere tidligere kostnadsberegninger og ta utgangspunkt i variablene kjønn og alder. Scenarioanalysen vil i motsetning til beregningene av kostnadene for et år, se på hvor store kostnader et enkeltindivid kan genere på lengre sikt om personen faller helt eller delvis ut av yrkeslivet. Både kostnadsstrømmen knyttet til beholdningen av syke og scenarioanalysen er ment for å tydeliggjøre behovet for eventuelle tiltak rettet mot forebyggingen av de psykiske lidelsene. Analysen i seg selv forteller lite om hvordan ressurser i helsevesenet bør fordeles, men tydeliggjør behovet for kostnadsreduserende tiltak på problemområdet. Oppgaven er først og fremst ment å være oppmerksomhetsvekkende. 1

3 Forord Denne oppgaven er vårt avsluttende arbeid etter 3 år på Økonomi og Administrasjon studie ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I løpet av årene på høgskolen utviklet vi en interesse for samfunnsøkonomi og valgte derfor å fordype oss i dette. Vi har lest og lært mye om betydningen av menneskelig kapital for produksjon og slik begynte ønske om å skrive om dette i bacheloren. Vi var nysgjerrige på hvorfor det kan ta lang tid å få offentlig hjelp hvis man sliter med lettere psykiske lidelser, da konsekvensene av å ikke få hjelp kan være høyt sykefravær og arbeidsledighet. Vår intuisjon var at kostnadene knyttet til arbeidsfravær grunnet mildere psykiske lidelser er større enn hva det ville kostet å sette inn diverse tiltak og midler for å hindre arbeidsfraværet. Vår første tanke var å lage en nytte-kost-analyse av dette, men vi fant fort ut at dette arbeidet ville vært for omfattende for en Bacheloroppgave. Resultatet ble derfor å se på kostnadssiden som har vært vel så spennende å jobbe med og lære om. Nå står vi her ved veis ende etter mange timer med hardt arbeid, kaffe og en evig jakt etter et ledig grupperom. Vi vil rette en takk til Statistisk Sentralbyrå og NAV som har vært behjelpelig på mail og gitt oss mye statistikk vi ikke fant frem til selv. Vi vil også takke tante Tone som har lest og rettet førsteutkast av oppgaven og vår veileder Haakon Vennemo for mange gode tilbakemeldinger. Vi vil også takke familie og venner som har stilt opp når angsten og frustrasjonen har bygget seg opp. Silje Nord Holmer Ingrid Johanne Schøyen Horntvedt 2

4 Innhold Sammendrag... 1 Forord... 2 Tabelloversikt... 4 Innledning og avgrensning... 5 Definisjoner... 6 Samfunnsøkonomisk teori og metode... 8 Forekomst Aldersforskjeller Kjønnsforskjeller Yrkesforskjeller Samfunnsøkonomisk kostnadsberegning Sykefravær Arbeidsavklaringspenger Uførhet Scenarioanalyse Avslutning Kildehenvisning Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

5 Tabelloversikt TABELL 1: FOREKOMST AV ANGST OG DEPRESJONER. PROSENT TABELL 2: BEHOLDNING UFØRE TABELL 3: SSB LEVEKÅRSUNDERSØKELSE - ALDERSFORDELINGEN ANGST OG DEPRESJONER.. 14 TABELL 4: TALL FRA NAV: ALDERSFORDELING AV MOTTAKERE AV AAP I TABELL 5: MOTTAKERE AV UFØRETRYGD ETTER ALDER OG HOVEDDIAGNOSE TABELL 6: GJENNOMSNITTLIG MÅNEDSLØNN FOR HELTIDSANSATTE TABELL 7: LEGEMELDT SYKEFRAVÆR I ULIKE NÆRINGER TABELL 8: ARBEIDSKRAFTKOSTNADER BEREGNET TIL 2015 PRISER TABELL 9: GJENNOMSNITTLIG ARBEIDSKRAFTKOSTNADER TABELL 10: TAPTE SYKEFRAVÆRSDAGSVERK TABELL 11: VERDISKAPNINGSTAP GRUNNET SYKEFRAVÆR TABELL 12: SAMFUNNSØKONOMISK KOSTNAD SYKEFRAVÆR TABELL 13: SAMFUNNSØKONOMISK KOSTNAD KNYTTET AAP TABELL 14: UFØRETRYGD, ANTALL PERSONER MED PSYKISKE LIDELSER TABELL 15: SAMFUNNSØKONOMISK KOSTNAD KNYTTET TIL UFØRE TABELL 16: BEREGNET ARBEIDSKRAFTKOSTNADER BASERT PÅ GJENNOMSNITTLIG ÅRSLØNN TABELL 17: NÅVERDI AV VERDISKAPNINGEN OVER 49 ÅR TABELL 18: SCENARIO 2 SAMLEDE KOSTNAD VED UNG UFØR TABELL 19: NÅVERDI AV VERDISKAPNING I SCENARIO TABELL 20: SCENARIO 3 - SAMLEDE KOSTNAD VED UFØR SENT I ARBEIDSLIVET TABELL 21: NÅVERDI AV VERDISKAPNING I SCENARIO TABELL 22: RESULTATET FRA VÅRE KOSTNADSBEREGNINGER

6 Innledning og avgrensning Psykiske lidelser er en betegnelse som omfatter alt fra mildere plager til tyngre, alvorlige tilstander. Angst og depresjoner blir regnet som en av de mildere psykiske lidelsene, sammenlignet med for eksempel schizofreni, andre personlighetsforstyrrelser eller psykoser. Samtidig er angst og depresjoner de psykiske lidelsene som rammer flest og er en av de største grunnene til arbeidsfravær, sykemelding og uførhet (Berge, 2016). I denne oppgaven ønsker vi å kartlegge avviket fra et aktivt arbeidsliv på årsbasis, grunnet angst og depresjoner og beregne den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til dette arbeidsavviket. Siktemålet for oppgaven er å skape oppmerksomhet rundt kostnadene for å tydeliggjøre behovet for forebyggende tiltak som kan redusere verdiskapningstap i framtiden. Fokuset i oppgaven er de arbeidsrelaterte samfunnsøkonomiske kostnadene, med arbeidsrelaterte samfunnsøkonomiske kostnader mener vi de kostnadene som oppstår på grunn av sykefravær og nedsatt arbeidsevne. For å beregne arbeidsavviket grunnet angst og depresjoner vil vi se på sykefravær, mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføre. Alle faktorene innebærer et verdiskapningstap da arbeidsressursen ikke benyttes, samt overføringer fra det offentlige. Overføringene er ikke en realøkonomisk kostnad, men ettersom sykepengene og trygdeytelsene vi vil se på i denne oppgaven er skattefinansiert har de imidlertid en samfunnsøkonomisk kostnad som vi tar med i våre beregninger. Vår problemsstilling er: «Hvor mye koster det for samfunnet at deler av den norske arbeidsstyrken lider av angst og depresjoner?» Det er arbeidsrelaterte samfunnsøkonomiske kostnader vi ikke har tatt hensyn til i denne oppgaven. For eksempel har vi ikke tatt hensyn til nedsatt effektivitet på arbeidsplassen som følge av angst og depresjoner. Det er rimelig å anta at det kan oppstå effektivitetstap på grunnlag av at arbeidsressursen er psykisk syk, selv om personen er på arbeid. Det er heller ikke beregnet kostnader i form av mindre ubetalt produksjon som for eksempel arbeid i husholdninger, pass og stell av barn og eldre osv. Videre vet vi at sykdom ikke kun handler om for eksempel tapt produksjon, men kan også innebære en personlig belastning og nedsatt livskvalitet for dem som blir rammet. 5

7 Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til redusert velferd er vanskelig å måle i kroner og øre og denne kostnaden vil ikke inkluderes i oppgaven. Likevel er det verdt å nevne at også personlige belastninger og lidelser vil kunne innebære kostnader for samfunnet. For å kunne svare på problemsstillingen starter vi med å definere angst og depresjoner. Videre kartlegger vi forekomsten av sykdommene i befolkningen, med utgangspunkt i variablene alder, kjønn og yrke. Kartleggingen av hvordan sykdommene fordeler seg i arbeidsstyrken er nødvendig for å kunne beregne hva avviket fra et aktivt arbeidsliv grunnet angst og depresjoner koster for norsk samfunnsøkonomi. Oppgaven ser helt bort i fra årsaker til angst og depresjoner, altså hvorfor noen vil rammes av sykdommene, mens andre ikke. Vi vil for eksempel ikke analysere hvorfor forekomsten av sykdommene er som den er. Hovedfokuset for våre beregninger er å se på de årlige arbeidsrelaterte samfunnsøkonomiske kostnadene. Grunnen til denne avgrensningen er at det fra år til år er små variasjoner i sykefraværet, mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføre grunnet sykdommene. Resultatet fra våre beregninger er altså en kostnadsstrøm knyttet til beholdningen syke som en kan vente å vare over flere år, om det arbeidsavviket man ser i dag vedvarer. Vi tar utgangspunkt i å beregne kostnadsstrømmen i 2015 verdi, og resultatet vil da gi et bilde over de årlige kostnadene knyttet til angst og depresjoner. Samtidig ønsker vi å gå litt i dybden på hvilke faktorer som er kostnadsgenererende også på lengre sikt. Altså hvor mye det koster for samfunnet når sykdommene vedvarer og personer står helt eller delvis utenfor arbeidslivet over lengre tid. For å kunne analysere dette har vi som siste del av oppgaven utført en scenarioanalyse. Scenarioanalysen vil vurdere framtidige kostnader knyttet til ulike scenarioer dersom sykdomsomfanget som observeres blant den norske arbeidsstyrken i dag vedvarer. Definisjoner I løpet av livet vil de aller fleste oppleve perioder med nedstemthet og milde sorger. Det er for eksempel normalt å føle sorg når man har mistet noen man er glad i, eller føle seg nedstemt om man opplever motgang. Når vi snakker om depresjon i denne oppgaven, mener vi depresjon som kjennetegnes av sterk og vedvarende nedstemthet. Sterk og vedvarende nedstemthet vil føre til energitap som kan gå utover hverdagen og arbeid. Depresjoner som en psykisk lidelse gir både kroppslige og psykiske symptomer, som er noe annet enn den sorgen 6

8 og nedstemtheten vi alle kan kjenne på fra tid til annen (Berge, 2016). Hoved symptomer på depresjon er (Norsk Helseinformatikk, 2013): Depressivt stemningsleie Interesse- og gledeløshet Energitap eller økt trettbarhet Angst er i utgangspunktet et alarmsystem som slår seg på når vi føler oss truet. Så selv om det føles ubehagelig er ikke denne angstalarmen alltid en dårlig ting. Når vi i denne oppgaven snakker om angstlidelser, tenker vi på når angsten er så sterk og hyppig at den hemmer fungering i hverdagen. (Skuterud, 2016). Angstlidelser kan ta mange forskjellige former, alt fra ulike bekymringer i hverdagen til plutselige panikkanfall eller redsel for å dø. Lidelsene kjennetegnes av blant annet kroppslige reaksjoner som høyere puls, anspenthet, skjelving osv. (Skuterud, 2016). Et sentralt trekk ved de ulike angstlidelsene er imidlertid unnvikelse, hvor mennesker med angst gjerne unngår steder eller situasjoner som de tror vil framkalle angsten. Unnvikelse er en sentral årsak til at sykdommen opprettholdes og er derfor ofte det største problemet for daglig fungering fordi personer blir forhindret i å gjøre det de ønsker og trenger. (Skuterud, 2016). Angsten kan kalles en angstlidelse hvis den hindrer personen i sin livsutfoldelse i betydelig grad. Felles for de ulike angstlidelsene og depresjoner er at de påvirker tanker, følelser og atferd. Psykiske lidelser påvirker både kognitiv, emosjonell og sosial fungering, det er altså ingen tvil om at personer med disse sykdommene vil møte store utfordringer også i arbeidslivet. Det er en sterk sammenheng mellom de to psykiske lidelsene. Svært mange som opplever en angstlidelse vil før eller senere også oppleve en depresjon. (Helse Norge, 2014). Psykologtidsskriftet skrev i 2007 om hvilke typiske tankemønstre som var forbundet med både angst og depresjon (Hovland, 2007), og kom frem til en høy korrelasjon mellom ulike angstmål og depresjonsmål. I og med den sterke sammenhengen mellom de to sykdommene og at de ofte kjennetegnes av de samme symptomene velger vi i denne oppgaven å ikke skille mellom de to når vi skal beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene. Det vil si at vi velger å beregne kostnadene av de to sykdommene under ett. 7

9 Samfunnsøkonomisk teori og metode Vi har i denne oppgaven gjennomført en «cost-of-illness» analyse. En cost-of-illness analyse er en analyse som betegner de samfunnsøkonomiske kostnadene ved en sykdom. De samfunnsøkonomiske kostnadene man beregner i en slik analyse er i prinsippet sammenfallende med den gevinsten man ville oppnå dersom sykdommen ikke eksisterte (Nord, 2002). Ettersom angst og depresjoner rammer rundt en av fire i løpet av livet, kan de utgjøre en betydelig samfunnsøkonomisk kostnad. De samfunnsøkonomiske kostnadene vi har beregnet er kostnadene knyttet til fravær, helt eller delvis, fra et aktivt arbeidsliv. For å beregne dette fraværet tar vi utgangspunkt i sykefravær, mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. De samfunnsøkonomiske kostnadene vi har kommet frem til inkluderer kostnader knyttet til tapt verdiskapning, sykepenger og trygdeytelser. Oppsummert i figuren nedenfor er arbeidsfraværet vi skal beregne. Arbeidsavvik Delvis Helt Sykefravær Arbeidsavklaring Ufør Sykepenger Verdiskapningstap Arbeidsavklarings penger Verdiskapningstap Uføretrygd Verdiskapningstap Beregningene tar altså utgangspunkt i to samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til arbeidsfraværet; verdiskapningstapet og trygdeytelsene. Trygdeytelsene som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførestønader er ikke en realøkonomisk kostnad, men en direkte overføring av penger. Disse overføringene er imidlertid en utgift på statsbudsjettet. En utgift på statsbudsjett medfører ifølge Direktoratet for økonomistyrings veileder i samfunnsøkonomiske analyser et behov for skatt, som i sin tur medfører et effektivitetstap for økonomien (Direktoratet for økonomistyring, 2014). Derfor er det viktig at trygdeutgiftene også tas med i beregningene av den samfunnsøkonomiske kostnaden. I følge veilederen fra direktoratet for økonomistyring skal trygdeutgiftene multipliseres med 0.2 for å beregne den samfunnsøkonomiske kostnaden. Ved beregninger av den 8

10 samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførestønader har vi brukt denne multiplikatoren. Den sentrale størrelsen i våre beregninger er imidlertid verdiskapningstapet. Den generelle regelen for verdisettingsanalyser er at alternativverdiprinsippet legges til grunn. I vårt tilfelle er den samfunnsøkonomiske alternativkostnaden arbeidsgivers samlede kostnader ved å ha ansatte. Den alternative anvendelse av arbeidsressursen som enten har blitt arbeidsledig eller sykemeldt på grunn av angst og depresjoner er arbeidstid. For å kunne beregne alternativkostnaden tar vi utgangspunkt i lønn, arbeidsgiveravgift og andre sosiale kostnader ved at man arbeider heltid. Dette finner vi ved å se på arbeidskraftkostnadene i ulike næringer, hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Den tapte arbeidstiden grunnet angst og depresjoner verdsettes da som den alternative verdiskapningen målt ved arbeidskraftkostnadene. Kostnadene vi har beregnet er de arbeidsrelaterte samfunnsøkonomiske kostnadene. Resultatet kan ikke sies å være et endelig anslag, da det er arbeidsrelaterte samfunnsøkonomiske kostnader vi ikke har tatt hensyn til, som for eksempel redusert effektivitet i arbeidet på grunn av psykisk uhelse. Men resultatet kan være en indikasjon på kostnadenes størrelse og problemets omfang. Oppgaven framstiller altså kun arbeidsrelaterte samfunnsøkonomiske kostnader, og ikke de totale kostnader for samfunnet som sådan. Som nevnt er det samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til sykdommene vi ikke har beregnet. Vi har for eksempel ikke sett på kostnader knyttet til familie og venners omsorgsarbeid eller kriminalitet som følge av lidelsene. Det er heller ikke tatt i betraktning virkninger på individenes livskvalitet/velferd angst og depresjoner forårsaker. Det må presiseres at dette ikke er en nyttekostnadsanalyse. Det er en kostnadsanalyse i den forstand at beregningene skisserer hva avvik fra arbeidsliv kostet for norsk samfunnsøkonomi på årsbasis, målt i 2015 verdi. Resultatet er en kostnadsstrøm som en kan vente vare til over flere år, med visse variasjoner fra år til år. Oppgaven er ment til å kartlegge behovet for effektive forebyggende tiltak for å hindre sykefravær og avvik fra et aktivt arbeidsliv grunnet angst og depresjoner i fremtiden. Cost-of-illness anslaget vi har kommet frem til i denne oppgaven er først og fremst ment å være oppmerksomhetsvekkende. Analysen i seg selv forteller lite om hvordan ressurser i helsevesenet bør fordeles, og er derfor ingen nytte-kostanalyse. Grunnlaget for våre beregninger er statistikk over sykefravær, arbeidsledighet og arbeidskraftkostnader hentet fra Statistisk Sentralbyrå. I tillegg har vi hentet statistikk fra 9

11 NAV sine hjemmesider, i all hovedsak statistikk over mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Sykefraværet vi tar utgangspunkt i er sykefravær i Statistikken over uføre er fra Statistikk over mottakere av arbeidsavklaringspenger er derimot fra Hovedutfordringen vår har vært å sortere ut de dataene vi trenger for å kunne svare på problemstillingen. Når vi samler inn data på denne måten kan man forvente å finne noe sprikende tall og forskjellig statistikk over samme data basert på hvilke variabler som er brukt i undersøkelsene. For eksempel vil statistikken over sykefraværet i Norge være forskjellig basert på om statistikken tar hensyn til både egenmeldt og legemeldt sykefravær, eller kun en av delene. Det har dermed vært nødvendig med en del forutsetninger under bearbeidelsen av dataene. Vi har forsøkt å være tydelige på hvordan vi har tolket de ulike statistikkene og hvilke variabler vi har tatt hensyn til. Det er visse svakheter ved å samle inn statistikk på denne måten. For å få mer eksakte og riktige anslag ville det vært naturlig å gjøre egne undersøkelser og samle inn egne data, da ville alle variablene som nå gir muligheter for feilkilder vært minimert. Grunnen til at vi ikke har valgt å gjøre dette er at analyse av eventuelle spørreundersøkelser hvor mennesker selv skal bedømme egen psykisk helse er omfattende og krever kompetanse som vi ikke innehar. En annen svakhet ved våre beregninger er at statistikken over beholdningen av syke er fra ulike årstall, som nevnt sykefravær fra 2014, mottakere av arbeidsavklaringspenger fra 2015 og uføre fra Vi har brukt disse statistikkene da de ikke var oppdatert for senere år når vi skrev denne oppgaven. Oppdateringene av statistikken kom først i mai 2016, og vi har derfor ikke hatt tilgang på den under våre beregninger. Det at vi har hentet statistikk fra tidligere år, for så å beregne kostnadsstrømmen i 2015-verdi gjør at resultatet kun kan sies å være et forsiktig anslag over de årsbaserte samfunnsøkonomiske kostnadene, og ikke et nøyaktig anslag over kostnadene i 2015 eller andre år. 10

12 Forekomst For å kunne beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til angst og depresjoner, er det nødvendig å kartlegge forekomsten av sykdommene i den yrkesaktive delen av befolkningen. Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mange som sliter med angst og depresjoner til enhver tid. Dette fordi det finnes mange forskjellige definisjoner av sykdommene, og det finnes forskjellige måter å måle de på. Det har derfor vært nødvendig å trekke noen forutsetninger om andelen. Vi vil se på fordelingen av sykdomsforekomsten i variablene alder, kjønn og yrke. Sammenhengene vi eventuelt finner mellom sykdommene og disse variablene, vil være grunnlaget for beregninger videre og scenarioanalysen. Folkehelseinstituttet skrev i 2009 en omfattende rapport om status for psykiske lidelser i Norge. (Mykletun, Knudsen, & Mathiesen,, 2009). Rapporten beskriver utbredelsen av de ulike psykiske lidelsene, basert på tidligere forskning på området. De tre største norske studiene av forekomst av psykiske lidelser i befolkningen er folkehelseinstituttets tvillingstudie, Oslo-undersøkelsen og Sogn og Fjordane undersøkelsen. Folkehelserapporten fra 2009 og 2014 tar blant annet utgangspunkt i denne forskningen, samt fem internasjonale studier i sine analyser. Siden folkehelseinstituttets rapporter er blant de fremste når det gjelder kartlegging av befolkningens helse, har vi valgt å bruke rapportene som utgangspunkt når vi skal kartlegge forekomsten av angst og depresjoner i den norske befolkningen. Omtrent halvparten av den norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet og i løpet av et år er det rundt en tredjedel av befolkningen som lider av en psykisk lidelse. Angstlidelser og depressive lidelser er to av de vanligste gruppene psykiske lidelser. I løpet av livet vil rundt 25 prosent rammes av en angstlidelse, mens 15 prosent til enhver tid lider av angst. Depresjon derimot vil ramme rundt 20 prosent i løpet av livet, mens 10 prosent til enhver tid lider av depresjon. Under beregningen av de samfunnsøkonomiske kostnadene er det hovedsakelig forekomsten i løpet av ett år som er interessant for oss. Dette fordi vi skal beregne kostnadsstrømmen knyttet til beholdningsstørrelsen på årsbasis. Den årlige forekomsten av sykdommene er med andre ord, 15 prosent til enhver tid/i løpet av et år lider av angst, mens 10 prosent lider av en 11

13 depresjon. Det er i all hovedsak dette vi forholder oss til når vi gjør beregninger av den samfunnsøkonomiske kostnaden senere. Fordelingen er framvist i tabellen nedenfor: Tabell 1: Forekomst av angst og depresjoner. Prosent Dette er i midlertidig tall for hele befolkningen, og ikke kun for mennesker i arbeidsdyktig alder. Det høye tallet viser imidlertid at angst og depresjoner er et folkehelseproblem, som vil naturligvis generere store samfunnsøkonomiske kostnader når det hindrer et aktivt arbeidsliv. Som nevnt innledningsvis er angst og depresjoner en av de største grunnene til arbeidsfravær, sykemelding og uførhet (Berge, 2016). Ser vi på statistikk over uføre grunnet angst og depresjoner i de senere årene ser vi en liten økning i beholdningen uføre grunnet angst og depresjoner, se tabell nedenfor (NAV, 2013). Samtidig er økningen av nye uføre relativt lav fra år til år. Dette kan gi indikasjoner på at det stort sett er de samme personene som er helt fraværende i arbeidslivet grunnet sykdommene fra år til år Primærdiagnose: I ALT Depressive lidelser Nevroser og atferdsforstyrrelser Tabell 2: Beholdning uføre *Angstlidelser utgjør omtrent halvparten av kategorien «nevroser og atferdsforstyrrelser». 12

14 Aldersforskjeller Vi ønsker å se på sykdomsvariasjonen i alder for å kunne si noe om hvor mange mennesker i arbeidsdyktig alder som rammes av angst og depresjoner. Ettersom det er mennesker i arbeidsdyktig alder som bidrar til verdiskapningen, er det disse som er målgruppen for vår kartlegging. Vi definerer arbeidsdyktig alder fra 18 til 67 år. På kort sikt vil det være rimelig å anta at den årlige samfunnsøkonomiske kostnaden er større hvis en person som nærmer seg pensjonsalder faller ut av arbeidslivet enn en person som nettopp har kommet ut i arbeid. Dette fordi lønnsnivå og verdiskapningsbidrag gjerne øker i takt med arbeidserfaring og alder. Det er i utgangspunktet kort sikt vi i denne oppgaven skal beregne, da vi vil komme fram til en kostnadsstrøm knyttet til årlige beholdningen syke i 2015-verdi, altså hvor stort arbeidsavviket er på grunn av angst og depresjoner på årsbasis. Forekomstvariasjonen i alder er derfor interessant i forhold til størrelsen på verdiskapningstapet. På lang sikt er det grunn til å anta at kostnaden vil bli større hvis man faller helt og tidlig ut av arbeidslivet, enn hvis man først blir rammet av sykdommene når man nærmer seg pensjonsalder. Grunnen til denne antagelsen er at hvis man faller ut av arbeidslivet tidlig, går samfunnet glipp av flere år med verdiskapning hvis arbeidsfraværet vedvarer, enn hvis fraværet først oppstår etter mange år med verdiskapning. I scenarioanalysen ønsker vi å se på den samfunnsøkonomiske kostnaden på lengre sikt, det vil derfor være interessant å se på hvor vedvarende sykdommene er. Vi ser fra Statistisk sentralbyrå at fordelingen av angst er relativ likt fordelt mellom aldersspennet år. 5-6 % oppgir at de har vært plaget de siste 3 mnd. Hvis vi ser på antallet som oppgir at de er deprimert eller nedstemt utvikler det seg fra 7 % i alderen 16-24, til 10 % i aldersspennet år (Statistisk sentralbyrå, 2012). Se tabellen nedenfor. 13

15 Tabell 3: SSB levekårsundersøkelse - Aldersfordelingen angst og depresjoner Selv om levekårsundersøkelsen gir en indikasjon på sykdomsomfanget fordelt på alder, forteller den lite om hvordan denne fordelingen genererer samfunnsøkonomiske kostnader. I våre beregninger av kostnadene vil vi ta utgangspunkt i statistikk fra NAV. Denne statistikken viser hvor mange som faktisk var syke og mottar støtte fra samfunnet, og ikke bare personers opplevelse av sin egen helse. Statistikk over hvem som mottar arbeidsavklaringspenger grunnet angst og depresjoner og statistikk over uføre kan fortelle mye om alderen til den syke delen av arbeidsstyrken. Tabellen nedenfor viser hvor mange som mottok arbeidsavklaringspenger i utgangen av 2015 (NAV, 2016) og deres alder. Mottok AAP grunnet angst og depresjon Under % Mellom % Over % Tabell 4: Tall fra NAV: Aldersfordeling av mottakere av AAP i 2015 Nesten mennesker mottok arbeidsavklaringspenger i utgangen av 2015, den kostnadsmessige betydningen av dette vil vi komme tilbake til senere. Vi ser imidlertid at 24% av de som mottok arbeidsavklaringspenger grunnet angst og depresjoner var under 30 år, og tilsvarende prosent over 50. Dermed ser vi at omtrent halvparten av de som delvis har falt ut av arbeidslivet grunnet angst og depresjoner er mellom aldersspennet år. Det er rimelig å anta at man er i sin mest arbeidsproduktive alder i dette spennet, i 30 års alderen er 14

16 man gjerne ferdig utdannet og de fleste er i fast arbeid. At de fleste av de som trenger samfunnets hjelp og midler for å kunne komme tilbake til arbeid er i dette aldersspennet kan sees på som et stort samfunnsøkonomisk problem. Tabellen nedenfor viser aldersfordelingen av uføretrygdede personer i 2013 grunnet depressive lidelser og angstlidelser (NAV, 2013). Tabell 5: Mottakere av uføretrygd etter alder og hoveddiagnose Angstlidelser utgjør omtrent halvparten av kategorien «nevroser og atferdsforstyrrelser». Det vi ser er en tendens til at en stor andel yngre mennesker blir uføre grunnet diverse angstlidelser. Det å bli uføretrygdet, kategorisert med varig nedsatt arbeidsevne, i ung alder vil generere store framtidige samfunnsøkonomiske kostnader. Som vi vet er angstlidelser å regne som en av de mildere psykiske lidelsene som i mange tilfeller også er forenlig med arbeid og kan behandles med godt resultat. Det er derfor et veldig stort varselsignal at så mange unge mennesker ikke blir behandlet i den grad at de kan fortsette å arbeide. I følge folkehelseinstituttet har andelen som blir uføretrygdet i ung alder på grunn av psykiske lidelser vokst så lenge det har vært målinger av det. Årsaken til sykdomsomfanget vil som innledningsvis ikke være fokus i denne oppgaven. Forskere vet heller ikke så mye om hvorfor andelen uføretrygdet i ung alder har økt da man ikke ser en tilsvarende økning i forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen. Vi lar derfor denne problemsstillingen ligge, samtidig som vi observerer at en stor andel yngre mennesker er uføretrygdet på grunn av angstlidelser. Det er færre i den yngste aldersgruppen som blir uføre på grunn av depresjon enn de andre aldersgruppene. Fordelingen i alder blant uføre grunnet depressive lidelser er mer jevnt fordelt enn hva vi så i fordelingen når det kom til uføre grunnet angstlidelser. 15

17 Kjønnsforskjeller For å kunne kartlegge hvem i arbeidsstyrken som blir syke kan det være interessant å se på kjønnsfordelingen, da det er lønnsforskjeller mellom kjønnene (Barth, Hardoy, Schøye, & Østbakken, 2013). Siden vi bruker arbeidskraftkostnadene som måleenhet for verdiskapningstapet vil eventuelle forskjeller i sykdomsforekomst mellom kjønnene og dermed lønnsforskjeller ha en påvirkning på størrelsen på verdiskapningstapet. Videre vet man at kvinner velger andre yrker enn menn og dermed kan det være av interesse og se hvilke yrker som er mest utsatt og dermed hvor det kan være mest hensiktsmessig å sette inn eventuelle tiltak. Under scenarioanalysen vil vi ta hensyn til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Tall fra SSB (Statistisk Sentralbyrå, 2015) viser hva den gjennomsnittlige månedslønnen for heltidsansatte er for de ulike kjønnene: Tabell 6: Gjennomsnittlig månedslønn for heltidsansatte I beregningene av de årsbaserte kostnadene har vi tatt utgangspunkt i tallfestet statistikk over faktisk sykefravær, mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføre i løpet av et år. Her vil ikke kjønnsforskjellene ha noen særlig betydning, da for eksempel en person som arbeider i et bestemt yrke og er sykemeldt vil ha et like stort verdiskapningstap uavhengig av kjønn, ettersom vi legger arbeidskraftkostnadene til grunn. Det er likevel interessant for scenarioanalysen og for å kunne gi noen indikasjoner på hvor det vil være mest hensiktsmessig å sette inn eventuelle tiltak at vi kartlegger forekomsten av sykdommene blant menn og kvinner. Forekomsten av angstlidelser og depressive lidelser er høyere hos kvinner enn menn (Mykletun, Knudsen, & Mathiesen,, 2009). Dette støttes av Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2012, hvor SSB blant annet spurte om befolkningen hadde vært plaget av angst eller fobier eller vært nedstemt eller deprimert de siste månedene. Resultatene kan sees nedenfor: 16

18 Vi ser at 11% av kvinnene oppgir at de har følt seg nedstemt eller deprimert de siste 3 månedene, mot 8% av mennene. En større andel kvinner enn menn har også oppgitt at de har vært plaget av angst, henholdsvis 6 % kvinner mot 4% av mennene. Det er vanskelig å foreta noen konkrete antagelser om fordelingen av sykdommene mellom de to kjønnene basert på denne undersøkelsen. Dataen har et validitetsproblem da det for eksempel er rimelig å anta at personer med psykiske lidelser har en tendens til å la være å delta i slike undersøkelser. Resultatet fra levekårsundersøkelsen kan midlertid gi en indikasjon på at flere kvinner enn menn sliter med angst og depresjoner, den samme tendensen kan vi se under sykefraværstilfellene registrert av NAV. I 2014 var det nesten dobbelt så mange sykefraværstilfeller blant kvinner enn menn grunnet angst og depresjoner (NAV, 2014). Når det kommer til mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføre, ser vi at det også her er flere kvinner enn menn som er registrert (NAV, 2013). I motsetning til levekårsundersøkelsen viser tallene fra NAV den faktiske fordelingen av hvem som mottar stønader grunnet angst og depresjoner, og det er denne statistikken vi tar utgangspunkt i når vi senere beregner den samfunnsøkonomiske kostnaden. Hvordan uføre i 2013 fordeler seg på kjønn og alder er vist i vedlegg 4. 17

19 Yrkesforskjeller Noen yrker og næringer vil virke mer belastende på psykisk helse enn andre. I tillegg vil arbeid ha en stor betydning for individers psykiske helse, det å være arbeidsledig kan føre til svekket helse, og en rekke studier har vist betydelige forskjeller i psykisk helse blant de som er i arbeid sammenliknet med de som står utenfor (Reneflot & Evensen, 2011). Hva som er årsaken til dårlig psykisk helse, for eksempel faktorer ved arbeidsplassen, vil som nevnt innledningsvis imidlertid ikke være fokus i denne oppgaven. Når vi nå leter etter en sammenheng mellom psykisk helse og yrke gjør vi dette hovedsakelig for å kunne beregne et mer nøyaktig verdiskapningstap knyttet til arbeidsfravær. Ved avvik fra arbeidslivet går samfunnet glipp av verdiskapning knyttet til arbeidsressursen, samt får økte trygdeutgifter. Dette verdiskapningstapet vil imidlertid være forskjellig i forhold til hvilket yrke personen arbeider i. Verdiskapningstapet vil være høyere hvis personen jobber i et høy-inntekts yrke enn i et lav-inntekts yrke, da vi bruker arbeidskraftkostnader som måleenhet for alternativkostnaden. Ettersom forekomsten av angst og depresjoner er høy i befolkningen, er det rimelig å anta at det finnes personer med sykdommene i de fleste næringer. Det finnes lite eller ingen forskning som viser at angst og depresjoner er høyere representert i noen yrker enn andre. For å kunne se på hvordan angst og depresjoner fordeler seg i de ulike næringene, tar vi utgangspunkt i statistikk over det generelle sykefraværet. Statistikk fra SSB viser hvor stor andel av arbeidsstyrken i de ulike næringene som hadde legemeldt sykefravær i Vedlegg nr. 1 viser sykefraværet i de ulike næringene for hvert kvartal i 2015 og basert på denne statistikken har vi funnet et årsgjennomsnitt for hver av næringene. Det er viktig å presisere at denne statistikken viser den generelle sykefraværsprosenten, og ikke kun sykefravær som skyldes angst og depresjoner. Grunnen til at det likevel er interessant å merke seg er fordi det kan fortelle noe om hvordan angst og depresjoner er representert i de ulike næringene. Vi gjør ingen forutsetninger om at det er en større andel med angst og depresjoner i et yrke enn ett annet. Sykefraværsprosenten kan sees i tabellen nedenfor. 18

20 Tabell 7: Legemeldt sykefravær i ulike næringer Vi ser at det legemeldte sykefraværet er høyest i helse- og sosialsektoren, hvor arbeiderne var sykemeldt hele 9 prosent av arbeidstiden i Mer generelt ser vi at det er forskjell i sykefraværsprosentene i de ulike næringene, dette vil vi ta hensyn til når vi beregner verdiskapningstap knyttet til sykefravær. Sykefraværet i de ulike næringene vil generere ulik størrelse på verdiskapningstapet, ettersom kostnadene ved å ha en ansatt vil være forskjellig i de ulike næringene. 19

21 Samfunnsøkonomisk kostnadsberegning Ved beregning av de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til angst og depresjoner har vi brukt tallfestet statistikk som grunnlag. For å beregne kostnadene knyttet til de som er helt eller delvis utenfor arbeidslivet tar vi utgangspunkt i statistikk over sykemeldte, uføre og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Statistikk over de som står på kanten eller er delvis utenfor arbeidslivet finner vi ved å se på sykefravær og på statistikk over mottakere av arbeidsavklaringspenger. Statistikk over de som står helt utenfor arbeidslivet finner vi ved å se på mottakere av uføretrygd. Vi vil beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å ta utgangspunkt i to størrelser: verdiskapningstap og trygdeytelser. Trygdeytelsene vil vi som nevnt i metodekapittelet multiplisere med 0.2 for å beregne den samfunnsøkonomiske kostnaden. Dette fordi trygdeoverføringene utgjør en utgift på statsbudsjettet som øker behovet for skatt og som vil medføre et effektivitetstap for økonomien. Ved beregninger av den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførestønader har vi dermed brukt denne multiplikatoren. For å kunne beregne alternativkostnaden og verdiskapningstapet tar vi utgangspunkt i lønn og andre sosiale kostnader ved å ha heltidsansatte. Den tapte arbeidstiden grunnet angst og depresjoner verdsettes som verdiskapningen målt ved denne alternativkostnaden. Statistisk sentralbyrå gir ut statistikk over arbeidskraftkostnader målt i årsverk for ulike næringer. Arbeidskraftkostnadene omfatter arbeidsgivers samlede kostnader ved å ha ansatte. Dette inkluderer lønn + arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader (Statistisk sentralbyrå, 2012). Samfunnets alternativkostnad for arbeidskraft i produksjonen blir bestemt av arbeidskraftkostnaden. Vi antar dermed at sykefravær og arbeidsledighet som skyldes angst og depresjoner reduserer verdiskapningen tilsvarende overnevnte arbeidskraftkostnad for de tapte arbeidsdagene. Under beregningen av sykefraværet tar vi hensyn til ulike arbeidskraftkostnader i ulike næringer. Vi beregner derfor verdiskapningstapet forskjellig fra næringer ut i fra sykefraværsdagene i de ulike næringene. Dette gjør vi for å få et mer nøyaktig bilde av verdiskapningstapet. Når det gjelder verdiskapningstapet knyttet til arbeidsledige, enten uføre eller mottakere av arbeidsavklaringspenger, er det vanskeligere å anslå hvilken lønn personene ville hatt om de 20

22 hadde deltatt i arbeidslivet. Når vi beregner verdiskapningstapet knyttet til disse personene tar vi derfor utgangspunkt i en gjennomsnitts arbeidskraftkostnad per årsverk. Ettersom vi ønsker å komme fram til en kostnadsstrøm i 2015 har vi regnet om arbeidskraftkostnadene til 2015-priser. Omregningene er basert på konsumprisindeksen. Alternativt kunne vi ha korrigert for reallønn, men valgte å bruke konsumprisindeksen fra SSB, hvor det er gjennomsnittlig prisnivå i hvert av årene som ligger til grunn for endringene (Smarte Penger, 2016). Statistikk over arbeidskraftkostnadene per årsverk fordelt på ulike næringer, samt omregningen til 2015-priser kan sees i tabellen nedenfor priser Arbeidskraftkostnader i alt (kr) Arbeidskraftkostnader Olje- og gassutvinning og bergverksdrift Industri Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning Vann, avløp, renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Samferdsel Hotell- og restaurantvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finanstjenester Omsetning og drift av fast eiendom Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Undervisning Helse- og sosialtjenester Kultur, underholdning og fritid Personlig tjenesteyting Tabell 8: Arbeidskraftkostnader beregnet til 2015 priser Fra statistikken ser vi at arbeidskraftkostnadene er størst for næringer som olje og gass, og finanstjenester. Arbeidskraftkostnadene er betydelig mindre for eksempel for hotell- og restaurantvirksomhet. Hvordan arbeidskraftkostnadene fordeler seg etter ulike næringer har betydning for hvor stort verdiskapningstapet blir i forhold til sykefravær. Når vi skal beregne verdiskapningstapet knyttet til sykefravær vil vi vekte arbeidskraftkostnadene med sykefraværet i de respektive næringene. Vi tar i midlertid utgangspunkt i at fordelingen av årsak til sykefravær er den samme i alle næringer. Det vil si vi gjør ingen antagelser om at for eksempel en større andel er sykemeldt på grunn av angst og depresjoner i en næring enn en annen. Statistikk fra NAV viser at rundt 21

23 8% av alt legemeldt sykefravær er grunnet angst og depresjoner, (NAV, 2014) vi forutsetter i våre beregninger at det er den samme årsaksandelen i alle næringene. Ved beregning av verdiskapningstap knyttet til uføre og mottakere av arbeidsavklaringspenger vil vi som nevnt bruke et vektet gjennomsnitt av arbeidskraftkostnadene. Grunnen til dette er som nevnt tidligere at det er vanskelig å finne forskning og statistikk på hvilke yrker uføre mennesker eventuelt kunne arbeidet i om de hadde vært friske. For å få et mer nøyaktig resultat over det gjennomsnittlige verdiskapningstapet har vi i tillegg vektet arbeidskraftkostnadene for ulike næringer med sysselsettingen i de ulike næringene i For et slikt vektet gjennomsnitt er arbeidskraftkostnadene per årsverk målt i 2015 priser kr. Vektet gjennomsnitt av arbeidskraftkostnadene målt i 2015 priser og sysselsetting i de ulike næringene Tabell 9: Gjennomsnittlig arbeidskraftkostnader kr I tillegg til å bruke denne gjennomsnittlige verdiskapningen for uføre og mottakere av arbeidsavklaringspenger, vil vi bruke det for det resterende sykefraværet som ikke har kunnet blitt inndelt i næringsinndelingen for arbeidskraftkostnader. Dette for å få med verdiskapningstapet for alt sykefraværet og ikke kun de næringene vi har arbeidskraftkostnader for. 22

24 Sykefravær Sykefravær og spesielt langvarig sykefravær genererer store kostnader for samfunnet. Forskere ved Folkehelseinstituttet har funnet at angst er en viktig risikofaktor for å utvikle langvarig sykefravær (Folkehelseinstituttet, 2015). Ettersom langvarig sykefravær for enkeltpersoner kan bidra til å opprettholde angsten og unnvikelsesatferden kan et langvarig sykefravær gjøre det enda vanskeligere for personer med sykdommen og komme tilbake til arbeidsplassen sin. Dette gjør det kanskje enda viktigere med gode tiltak for å forebygge psykiske lidelser som fører til sykefravær, da sykefraværet i seg selv kan føre til at avviket blir enda større. Fra folkehelseinstituttets forskning fant de at sykefraværstilfellene var høyest blant de som både hadde angst og depresjon samtidig, og at angst er en enda viktigere årsak til sykefravær enn depresjon. I denne oppgaven skiller vi imidlertid ikke på de to sykdommene, og vi vil se på hva sykefraværet grunnet både angst og depresjon koster for norsk samfunnsøkonomi. Når vi beregner den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til sykefravær ser vi både på verdiskapningstapet grunnet avvik fra arbeid og den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til sykepengeroverføringer. Verdiskapningstapet finner vi ved å vekte tapte dagsverk grunnet angst og depresjoner i de ulike næringene med arbeidskraftkostnaden per dagsverk i de ulike næringene. For å beregne verdiskapningstapet ved sykefravær bruker vi statistikk fra Statistikk Sentralbyrå og statistikk fra NAV. Fra SSB har vi funnet statistikk over tapte sykefraværsdagsverk i de ulike næringene, mens fra NAV har vi funnet hvor mange sykefraværsdagsverk som gikk bort grunnet angst og depresjon. Ved å vekte årsaken til de tapte sykefraværsdagene (gitt av NAV) med tapte sykefraværsdager i de ulike næringene (gitt av SSB) finner vi hvor mange tapte sykefraværsdager det er i hver næring grunnet angst og depresjoner. Statistikken vi baserer våre beregninger av verdiskapningstapet på er vist i vedlegg 2 og 3. Ingen av statistikkene er oppdatert for 2015, dette kompliserer arbeidet noe. Vi har derfor valgt å bruke statistikk over tapte sykefraværsdagsverk for 2014, for så å omregne verdien av verdiskapningstapet til 2015-priser. Vi mener imidlertid at tapte sykefraværsdager i 2014 har en overføringsverdi til 2015, da vi tidligere har argumentert for at det ikke er store 23

25 forandringer i sykdomsomfanget fra år til år. Vi antar på denne måten at like mange dagsverk gikk bort i 2015 som i Vi ønsker i tillegg å inkludere det egenmeldte sykefraværet i våre beregninger. Statistikkene over tapte dagsverk i 2014 viser kun det legemeldte sykefraværet. Ettersom det egenmeldte sykefraværet også vil generere et verdiskapningstap, som oppstår nettopp fordi arbeidsressursen ikke brukes, finner vi det hensiktsmessig å ta med. Basert på statistikk fra SSB (Statistisk Sentralbyrå, 2014) over hvor mye av sykefraværet som er egenmeldt og hvor mye som er legemeldt, anslår vi at 16 prosent av det totale sykefraværet er egenmeldt, mens 84 prosent er legemeldt. Videre antar vi at denne vektingen mellom egenmeldt og legemeldt sykefravær også er hensiktsmessig å bruke for sykefravær grunnet angst og depresjoner. Antall legemeldte sykefraværsdager som faller bort grunnet angst og depresjoner har vi derfor dividert med 0.84 for å finne det totale sykefraværsdager (legemeldt og egenmeldt) som falt bort i 2014 grunnet angst og depresjoner. Resultatet av beregningene kan sees i kolonne 2 i tabellen nedenfor: Legemeldt Sykefraværsdagsverk 2014 Legemeldt + egenmeldt prosent og depresjoner I alt , Jordbruk, skogbruk og fiske , Bergverksdrift og utvinning , Industri , Elektrisitet, vann og renovasjon , Bygge- og anleggsvirksomhet , Varehandel, reparasjon av motorvogner , Transport og lagring , Overnattings- og serveringsvirksomhet , Informasjon og kommunikasjon , Finansiering og forsikring , Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift , Forretningsmessig tjenesteyting , Off.adm., forsvar, sosialforsikring , Undervisning , Helse- og sosialtjenester , Personlig tjenesteyting , Uoppgitt , Tabell 10: Tapte sykefraværsdagsverk Sykefravær sdagsverk i Dagsverk tapt grunnet angst 24

26 I tabellen har vi i tillegg beregnet hvor stor andel de egenmeldte og legemeldte sykefraværsdagene utgjør i de ulike næringene. Vi har dividert antall sykefraværsdager i de ulike næringene på totalt antall sykefraværsdager. For eksempel har vi dividert 8,12 millioner sykefraværsdager i helsesektoren på den totale andelen 30 millioner og funnet at 27 prosent av sykefraværsdagene i løpet av året var i denne sektoren. Det er viktig å presisere at dette er de totale sykefraværsdagene, ikke kun sykefraværsdager som falt bort på grunn av angst og depresjoner. Hele poenget med å også se på årsaken til sykefraværsdagene, hentet fra NAV sine hjemmesider, er for å kunne framstille hvor mye av sykefraværsdagene som skyldes angst og depresjoner. Dette har vi gjort i den siste kolonnen i tabellen ovenfor. Vi har funnet de tapte dagsverkene grunnet angst og depresjoner ved å multiplisere de totale antall dagsverk som gikk tapt grunnet angst og depresjoner med prosenten i de ulike næringene. Vi antar som nevnt at sykefravær grunnet angst og depresjoner fordeler seg likt som det totale sykefraværet. På den måten har vi funnet et anslag over de tapte dagsverkene i hver næring grunnet angst og depresjoner, vist i den siste kolonnen i tabellen ovenfor. Videre for å kunne beregne verdiskapningstapet grunnet sykefravær har vi funnet arbeidskraftkostnadene per dagsverk i de ulike næringene og multiplisert dette med tapte sykefraværsdager i de respektive næringene. Resultatet kan sees i tabellen nedenfor: Tapte Arb.kraftkost. Arb.kraftkost sykefraværsdag per årsverk per dagsverk sverk Verdiskapningstap Olje- og gassutvinning og bergverksdrift Industri Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning Vann, avløp, renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Samferdsel Hotell- og restaurantvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finanstjenester Omsetning og drift av fast eiendom Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Undervisning Helse- og sosialtjenester Kultur, underholdning og fritid Personlig tjenesteyting Annet Totalt verdiskapningstap sykefravær grunnet angst og depresjoner: Tabell 11: Verdiskapningstap grunnet sykefravær 25

27 Kolonne 1 viser arbeidskraftkostnadene i de ulike næringene som vi tidligere har omregnet til 2015 priser. I næringskategorien «annet» har vi brukt den tidligere omregnet gjennomsnittlige arbeidskraftkostnaden per årsverk. Kolonne 2 viser arbeidskraftkostnadene per dagsverk i de ulike næringene. Vi har dividert de årsbaserte arbeidskraftkostnadene på 45, som vi antar er antall uker for et normalt årsverk. Deretter har vi delt dette på 5, som vi antar er antall arbeidsdager for en normal arbeidsuke. Slik har vi funnet arbeidskraftkostnadene per dagsverk i de ulike næringene. I kolonne 3 har vi satt inn de tidligere utregnede sykefraværsdagene som falt bort i 2014 grunnet angst og depresjoner. Dette inkluderer altså både det legemeldte og egenmeldte sykefraværet i dette året, som vi også antar er gjeldende for I kolonne 5 har vi funnet det årlige verdiskapningstapet i hver næring. Dette har vi funnet ved å multiplisere arbeidskraftkostnaden per dagsverk (alternativkostnaden) med tapte dagsverk i den respektive næringen. Det totale verdiskapningstapet grunnet sykefravær i 2014 omregnet til 2015 priser blir dermed tilnærmet 8 milliarder kroner. Dette verdiskapningstapet inkluderer både sykefraværsdager som faller innenfor arbeidsgiverperioden og sykefraværsdager erstattet av NAV. I tillegg til verdiskapningstapet kommer det en skattefinansieringskostnad som følge av utbetalingene av sykepenger. I 2015 anslo man at utgiftene til sykepenger for arbeidstakere ble 35,2 milliarder kroner (Arbeids- og sosialdepartementet, 2014). Med utgangspunkt i statistikken over tapte sykefraværsdager grunnet angst og depresjoner fra NAV (se vedlegg 2), anslår vi at rundt 8% av alle sykepengetilfeller skyldes angst og depresjoner. Utgiften til sykepenger for arbeidstakere i 2015 grunnet angst og depresjoner har vi derfor regnet til å være kr (= %). Denne utgiften har vi ganget med multiplikatoren 0,2. Begrunnelse for denne multiplikatoren har vi utredet tidligere. Slik har vi funnet den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til sykepenger utbetalingene: 563,2 millioner kroner. Totale samfunnsøkonomiske kostnader grunnet sykefravær er derfor: 26

28 Verdiskapningstap sykefravær Sykepenger kostnad Samfunnsøkonomisk kostnad Tabell 12: Samfunnsøkonomisk kostnad sykefravær Det er viktig å presisere at dette ikke er et absolutt anslag, da det er flere grunner til at beregningene er forsiktige. Det er rimelig å anta at det er flere kostnader for arbeidsgiver knyttet til sykefravær blant medarbeiderne enn de vi har tatt med i våre beregninger. Dette kan for eksempel være kostnader knyttet til å ansette vikarer. Det er også foretatt mange forutsetninger for beregningene. Vi har blant annet gjort forutsetninger knyttet til hvor mye av sykefraværet som er egenmeldt og hvor mye som er legemeldt. Likevel forteller anslaget over de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til sykefraværet at etterspørselen etter sykefraværsforebyggende tiltak er høy. 27

29 Arbeidsavklaringspenger I denne delen av oppgaven skal vi se på de som står delvis utenfor arbeidslivet, det vil si de som jobber med en mindre stillingsprosent enn samfunnsøkonomisk optimalt grunnet angst og depresjon. For å kunne beregne kostnaden knyttet til disse personene har vi valgt å se på mottakere av arbeidsavklaringspenger, videre også omtalt som AAP. AAP ble innført i Norge i 2010 for å erstatte de tre ytelsene; yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad (NAV, 2016). Hensikten med innføringen av dette tiltaket er å legge til rette for tidligere og tettere oppfølging av mennesker med nedsatt arbeidsevne grunnet sykdom. Ved å gi økonomisk støtte og tett oppfølging håper man at personene innen 4 år er tilbake i 100% arbeid. Dette er altså et tiltak for at færrest mulig skal blir uføre (Buaas, 2015). AAP er et godt eksempel på et tiltak for å unngå de store samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til at personer er uføre. Likevel ser vi at det å motta AAP, samt ikke delta i et aktivt arbeidsliv, også vil generere samfunnsøkonomiske kostnader. I utgangen av 2015 var det personer som mottok arbeidsavklaringspenger grunnet angst og depresjoner (NAV, 2016). Totalt utgjorde dette 19,4% av alle mottakere av AAP i Vi ser altså at angst og depresjoner er en stor årsak til nedsatt arbeidsevne blant den norske arbeidsstyrken. AAP er et «mellomstopp» mellom det å motta sykepenger og det å bli uføretrygdet. For mange er ikke det året man mottar sykepenger tilstrekkelig for å komme seg tilbake på jobb etter angst eller depresjon. For å kunne motta AAP er det krav at det foreligger en gyldig diagnose i henhold til klassifiseringssystemene ICD (International Classification of Diseases)10 og ICPC 2. (Kalstø & Sutterud, 2015). Man må altså være diagnostisert med enten angst eller depresjon innenfor denne skalaen, for å kunne motta arbeidsavklaringspenger på grunn av dette. Vi ser at det kan være deler av den norske arbeidsstyrken som sliter med angst og depresjoner og derfor bare for eksempel har deltidsjobber, men som ikke mottar arbeidsavklaringspenger fordi dem for eksempel ikke er diagnostisert med sykdommene. Disse personene faller dermed ut av våre beregninger, ettersom vi kun ser på mottakere av arbeidsavklaringspenger når vi kartlegger de som står delvis utenfor arbeidslivet. 28

30 Vi synes i midlertid statistikken over arbeidsavklaringspenger gir et hensiktsmessig bilde på kostnaden knyttet til en redusert arbeidsstyrke grunnet angst og depresjoner. Samtidig kan det være personer som mottar arbeidsavklaringspenger under andre betingelser enn diagnosen angst eller depresjoner, fordi de eventuelt ikke skårer høyt nok på diagnosekriteriene, eller ikke ønsker å ha dette «stempelet» med seg videre. Det kan av disse grunnene være flere som jobber redusert fordi de sliter med angst og depresjoner, men som vi ikke får med i beregningene da de mottar AAP av andre hovedgrunner. For å kunne motta AAP må arbeidsevnen være redusert med minst 50 %. Man må også være i arbeidsdyktig alder (18-67 år). Hovedregelen for NAV er at man kan motta AAP i 4 år. Ved full utnyttelse mottar man 66 % av inntektsgrunnlaget eller av gjennomsnittslønnen de siste 3 årene. I 2015 ble det utbetalt 34,2 milliarder kroner i arbeidsavklaringspenger (Arbeids- og sosialdepartementet, 2014). Det er dette tallet vi har tatt utgangspunkt i når vi har beregnet den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til trygdeoverføringen. AAP skal fungere som et støtteapparat for syke for at de skal kunne få en jobb eller beholde jobben de allerede har. Mange blir registrert med nedsatt arbeidsevne etter at de har brukt opp retten til sykepenger, eller hvis de trenger hjelp til rehabilitering etter en sykdomsperiode. Personer som mottar uføretrygd eller sykepenger regnes ikke med i statistikken over personer med nedsatt arbeidsevne (Kalstø & Sutterud, 2015). Dette er også en av grunnene til at vi har valgt å se på mottakere av AAP da vi ikke gjør kostnadsberegninger av de samme personene. Arbeidsavklaringspenger er en stor samfunnsøkonomisk kostnad, både som utgift i form av stønader og i form av verdiskapningstap ved at deler av arbeidsstyrken ikke er i stand til å jobbe mer enn 50%. Ettersom kriteriet for å motta arbeidsavklaringspenger er at arbeidsevnen må være redusert med minst 50%, forutsetter vi at alle som mottar AAP arbeider 50%. Vi har altså ikke gjort noen skille på dem som eventuelt jobber med en mindre stillingsprosent enn dette, på grunn av at det finnes lite eller ingen statistikk over det. Det er rimelig å anta at stillingsprosenten til mennesker som mottar AAP grunnet angst og depresjoner vil variere, anslaget vi har kommet fram til kan derfor forventes å være noe mindre enn det faktiske, da vi i beregningene har antatt at alle som mottar AAP arbeider 50% av et normalt årsverk. Summen av de samfunnsøkonomiske kostnadene vil være verdiskapningstapet knyttet til de dagsverkene som går tapt, i tillegg til kostnaden knyttet til trygdeoverføringene fra NAV. De totale samfunnsøkonomiske kostnadene kan sees i tabellen nedenfor. 29

31 Verdiskapningstap Trygdeoverførings kostnad Sum samfunnsøkonomisk kostnad Tabell 13: Samfunnsøkonomisk kostnad knyttet AAP Verdiskapningstapet er regnet ut slik: I 2015 var det som mottok arbeidsavklaringspenger grunnet plager fra angst og depresjon (NAV, 2016). Dette har vi multiplisert med de gjennomsnittlige arbeidskraftkostnadene per årsverk, beregnet tidligere i oppgaven til å være kr. Videre har vi forutsatt at mottakere av arbeidsavklaringspenger arbeider 50% vi har derfor multiplisert dette med de årlige arbeidskraftkostnadene ( %). Resultatet er et verdiskapningstap i 2015 på underkant av 11 milliarder kroner. Den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til trygdeoverføringer er beregnet slik: Den totale budsjetterte utgiften for utbetalinger av arbeidsavklaringspenger som følge av angst og depresjon var i 2015, tilnærmet 6.6 milliarder kroner. Denne utgiften har vi kommet fram til ved å multiplisere den totalt overføringen av AAP i 2015, med prosenten som mottar AAP grunnet angst og depresjoner (34,2 milliarder 19,4%). For å finne den samfunnsøkonomiske kostnaden av denne utgiften har vi multiplisert med multiplikatoren 0,2. Resultatet er en samfunnsøkonomisk kostnad på tilnærmet 1,33 milliarder kroner. Samlet gir dette en total samfunnsøkonomisk kostnad på tilnærmet 12 milliarder kroner, for de som mottar arbeidsavklaringspenger og har nedsattarbeidsevne grunnet plager ved angst og depresjoner. Dette er kun ment som et anslagsvis kostnadsbilde da vi har sett bort ifra personer med nedsatt arbeidsevne, men som ikke mottar AAP og det i tillegg er personer med angst og depresjoner som mottar AAP, men som får AAP på et annet grunnlag. I tillegg har vi antatt at alle som mottar AAP på grunn av angst og depresjoner arbeider 50% av et normalt årsverk, som nevnt tidligere kan det grunn til å anta at det er personer som også arbeider mindre enn dette. 30

32 Uførhet I denne delen av kostnadsberegningen vil vi se på de som står helt utenfor arbeidslivet grunnet angst og depresjoner. Vi vil beregne verdiskapningstapet ved at deler av den norske arbeidsstyrken står helt utenfor yrkeslivet og dermed ikke bidrar til verdiskapning. Samt vil vi beregne den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til de årlige utbetalte stønadene. Uførepensjonering for psykiske lidelser er blitt mer vanlig, skjer ved yngre alder og forårsaker dermed flere tapte arbeidsår enn noen andre diagnosegrupper. Økningen kan skyldes en økt forekomst av psykiske lidelser i samfunnet. Andre mulige forklaringer er at psykiske lidelser i større grad enn tidligere er akseptert som årsak til nedsatt arbeidsevne, samt at endringer i arbeidslivet kan ha gitt en redusert mulighet for arbeidsdeltakelse for personer med psykiske lidelser. 1 Av de foregående dataene vi har gjennomgått har det kommet fram at det er liten utvikling og variasjoner i den årlige beholdning av psykisk syke. Imidlertid ser vi at andelen som mottar uføretrygd på grunn av psykiske lidelser har hatt en vekst de siste 20 årene. Fra folkehelseinstituttets helserapport kommer det fram at 18.2% av de som mottok uføretrygd i 1992 mottok dette på grunn av psykiske lidelser (Mykletun & Knudsen, Tapte arbeidsår ved uførepensjonering for psykiske lidelser, 2009). I 2013 derimot var dette tallet 33,5% (NAV, 2013). Økningen i innvilgelsen av uføretrygd til mennesker med psykiske lidelser har altså vært på 15,3 % i dette års-spennet. Dette er en signifikant økning og ettersom vi vet at angst og depresjoner representerer en stor andel av de som er psykisk syke antar vi at flere av de som blir uføre i dag blir dette på grunn av angst og depresjoner enn tidligere. Om økningen imidlertid skyldes at flere er blitt syke eller at psykiske lidelser har blitt en mer akseptert årsak til nedsatt arbeidsevne ønsker vi ikke å gå nærmere inn på. Som nevnt innledningsvis er ikke årsakene til kostnadene relevant for vår problemstilling. Imidlertid er det interessant for scenarioanalysen når i livsløpet man blir uføretrygdet, i forhold til hvor mange gjenstående arbeidsår samfunnet går glipp av. Økningen av de som mottar uføretrygd grunnet psykiske lidelser er også interessant i denne sammenheng, da det 1 (Mykletun, Knudsen, & Mathiesen, Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv, 2009) 31

33 fremhever problemets omfang om den økningen vi har sett de siste 20 årene også vil være gjeldende i framtiden. For å kunne motta uføretrygd må man som hovedregel oppfylle vilkår som NAV har fastsatt, man må være i arbeidsdyktigalder år, sykdom eller skade må være hovedårsaken til at inntektsevnen er nedsatt, og inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 % (NAV, 2016). Uføretrygden utgjør 66 % av inntekten til de tre beste av de fem siste arbeidsårene før man blir syk. I 2015 anslo regjeringen at utbetalinger til uføretrygdede skulle være på 78, 2 milliarder kroner (Arbeids- og sosialdepartementet, 2014). Det er dette tallet vi tar utgangspunkt i når vi beregner hvor mye uføretrygd som ble utbetalt til mennesker med angst og depresjoner. Rundt en av ti i arbeidsdyktig alder var i 2015 uføretrygdet (Ellingsen, 2016). Dette utgjorde personer. Oppsummert i tabellen nedenfor. Utbetalinger til uføretrygdede Antall uføretrygdet De nyeste diagnosedataene NAV har på årsaker til uførhet er fra I våre beregninger tar vi dermed utgangspunkt i at det er den samme andelen som er uføre grunnet angst og depresjoner i 2015 som det var i Vi ser derfor bort i fra eventuell endring i andelen som er uføre på grunn av angst og depresjoner mellom 2013 og Statistikk fra NAV i tabellen under (fra 2013) viser at rundt er uføre på grunn av psykiske lidelser. Rundt på grunn av depressive lidelser og rundt på grunn av angstlidelser. Det er ikke de samme personene som er registrert som uføre under begge kategoriene. Vi gjør altså ingen dobbelttelling, da man kun kan være registrert ufør under én hoveddiagnose, uavhengig om man har flere lidelser. 32

34 Tabell 14: Uføretrygd, antall personer med psykiske lidelser 2013 Av totalt antall som er uføretrygdet er 4,55% grunnet depressive lidelser, mens 6,7% er grunnet angstlidelser. Til sammen utgjorde altså andelen av uføretrygdete i 2013 grunnet angst og depresjoner 11,28%. Merk: **) I statistikken vi finner på NAV sine hjemmesider er angstlidelser opprinnelig inkludert i gruppen «nevroser og atferdsforstyrrelser». Denne tabellen har vi midlertidig fått tilsendt av NAV sin statistikkseksjon. Ettersom vi forutsetter at en like stor andel uføretrygdet på grunn av angst og depresjoner er gjeldende for 2015 vil dette si at (= 11,28% ) personer var uføretrygdet i 2015 grunnet angst og depresjoner. Beregningene av det samfunnsøkonomiske verdiskapningstapet er alternativkostnaden ved at disse personene ikke jobber og dermed ikke bidrar til verdiskapning. Samtidig vet vi at mange av de som er uføretrygda likevel arbeider noe. Imidlertid er det vanskelig å finne statistikk på hvor mye som arbeides selv om man er uføretrygdet grunnet angst og depresjoner. Dermed antar vi at de som mottar uføretrygd på grunn av angst og depresjoner, ikke jobber i det hele tatt. Vi forutsetter at de som står helt utenfor arbeidet, og mottar uføretrygd på grunn av angst eller depresjoner ville hatt lik fordeling i de ulike næringene hvis de hadde jobbet som den fordelingen arbeidsstyrken har i dag. Dermed vil kostnadene for verdiskapningstapet være det vektede gjennomsnittet av arbeidskraftkostnadene multiplisert med antallet som mottar 33

35 uføretrygd på grunn av angst og depresjoner. De totale samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til uføre på grunn av angst og depresjoner kan sees i tabellen nedenfor: Tabell 15: Samfunnsøkonomisk kostnad knyttet til uføre Verdiskapningstapet har vi beregnet ved å multiplisere den forutsatte andelen av uføre på grunn av angst og depresjoner (11,28%) med totalt uføretrygdet i 2015 ( ). Dette gir oss at totalt personer var uføretrygdet grunnet angst og depresjoner i Antallet personer som er uføre har vi ganget med den tidligere utregnet gjennomsnittlige arbeidskraftkostnaden per år ( kr). Det totale verdiskapningstapet er altså 26.8 milliarder kroner. Videre beregnet vi kostnadene knyttet til trygdebetalinger ved å multiplisere den totale kostnaden for uføretrygd, 78.2 milliarder, med prosentandelen som mottar uføretrygd på grunn av angst og depresjoner. Dette ga oss en utgift på Som tidligere har vi beregnet den samfunnsøkonomiske kostnaden til denne utgiften ved å multiplisere den med multiplikatoren 0,2. Totalt gir dette samfunnsøkonomiske kostnader for uføre på nesten 30 milliarder kroner i året i form av trygdeutbetalinger og verdiskapningstap på grunn av angst og depresjoner. 34

36 Scenarioanalyse I denne delen av oppgaven vil vi foreta en scenarioanalyse hvor vi på bakgrunn av tidligere beregninger vil beskrive to forskjellige framtidige utfall om arbeidsavviket vi ser i dag vedvarer over lengre tid. En scenarioanalyse går ut på å lage et begrenset antall scenarier som representerer alternative veier mot framtiden. (Direktoratet for økonomistyring, 2014). Analysen er ingen prognose om framtidige samfunnsøkonomiske kostnader, derimot er analysen ment til å vise hva kostnadene kan bli om sykdomsomfanget som observeres i dag vedvarer. Vi har valgt å utføre en scenarioanalyse for å gi et mer strukturert bilde over hvilke framtidige kostnader samfunnet står ovenfor om en person har arbeidsfravær over flere år, uten å komme tilbake til arbeid. Det vil si hvilke framtidige kostnader samfunnet står ovenfor om det ikke settes inn tiltak som hindrer at mennesker blir uføre. Scenarioene vi presenterer i denne oppgaven er 18-åringer som begynner å arbeide i I det ene scenarioet blir 18 åringen ufør i ung alder etter å ha arbeidet noen år. I det andre scenarioet blir 18-åringen først ufør etter å ha arbeidet flere år siden personen startet å arbeide i I scenarioanalysen ønsker vi å sammenligne kostnadene ved det å bli ufør tidlig med det å bli ufør senere i arbeidslivet. Vi har derfor valgt å starte arbeidslivet til begge personene i 2015 som 18-åringer og følge deres yrkesliv fram til 2082, hvor personene er 67 år og i pensjonsalder. Til motsetning kunne vi ha valgt å sammenligne kostnadene ved personer i ulik alder (og da ulik verdiskapning) om begge blir ufør i Når vi ønsker å sammenligne kostnadene knyttet til når i yrkeslivet personen blir ufør, finner vi det i midlertidig mer hensiktsmessig at personene vi sammenligner starter yrkeslivet i Slik får vi fram kostnadsforskjellen knyttet til hvor mange år personene står helt utenfor arbeidslivet. Våre to scenarioer sammenligner vi med et referansescenario. Variablene vi tar utgangspunkt i er alder og kjønn. Vi vil for det første beregne framtidige kostnader i forhold til når i arbeidsdyktig alder personen blir syk, og fraværet begynner. Som vi har sett under tidligere beregninger er det både yngre og eldre mennesker som lider av sykdommene i den grad at det går utover arbeidet. Både unge og eldre blir for eksempel uføre på grunn av angst og depresjoner. Vi har også sett at flere i yngre alder blir uføre på grunn av angst og depresjoner, nå enn tidligere. Ved å utføre en scenarioanalyse får vi fram de mer langsiktige samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til når i arbeidsdyktig alder arbeidsavviket begynner. 35

37 Scenarioene vi har laget er helt fiktive og konstruerte, de kan ikke spores tilbake til enkeltindivider. Det er kun gjennom gransking av livsløpdata en kan få nøyaktige og reelle anslag på de samfunnsøkonomiske kostandene. Likevel gir analysen et realistisk bilde på hvor store kostnadene et enkeltindivid kan generere på lengre sikt. Ved å se på hva kostnadene kan være om en person blir ufør i for eksempel ung alder, kan en slik analyse være med på å vekke oppmerksomhet rundt et kostnadsproblem man kunne vært foruten om sykdommene ikke fantes, eller ved tiltak som kan minimere omfanget. For det andre vil vi beregne framtidige kostnader i forhold til personens kjønn, hvor vi tar utgangspunkt i gjennomsnittlige månedlige lønnsforskjeller mellom kjønnene. Grunnen til dette er at vi ønsker gjennom scenarioanalysen å vise hvilke samfunnsøkonomiske kostnader «gjennomsnittsmannen» og «gjennomsnittskvinnen» vil generere om personen blir syk. Vi finner dette mer hensiktsmessig enn å ta utgangspunkt i et spesifikt yrke, og dermed spesifikk lønn. Ved å se på gjennomsnittspersonene får vi et bilde på hva syke personer i arbeidsdyktig alder vil på generell basis generere av samfunnsøkonomiske kostnader over tid. I begge scenarioene vil vi se hva kostnadene blir når personene går igjennom alle de kostnadsgenererende stadiene vi har sett på tidligere i oppgaven. Det vil si at personene vi har i scenarioene først er sykemeldt ett år, så mottar de arbeidsavklaringspenger i 4 år mens de jobber redusert (50% av et årsverk), før personen til slutt blir ufør. Disse «worst-casescenarioene» hvor personene ender opp med å bli uføre sammenligner vi da med referansescenarioet hvor en person deltar i arbeidslivet i alle sine arbeidsdyktige år. Vi kaller dette «worst-case» fordi personen ender opp med å bli ufør og ikke bare for eksempel sykemeldt for en periode. Som vi har sett tidligere genererer uføre de største samfunnsøkonomiske kostnadene sammenlignet med for eksempel sykemeldte eller mottakere av arbeidsavklaringspenger. For å beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene ved de ulike yrkeslivene for personer med angst og depresjoner, trenger vi å beskrive et vellykket yrkesliv som vi bruker som referansescenarioet. De andre scenarioene vil da bli sammenlignet med det vellykkede. Et vellykket yrkesliv vil være karakterisert ved at personen ikke er syk og dermed arbeider alle årene i sitt arbeidsdyktige liv uten å være sykemeldt i lengre perioder eller motta stønader på grunn av sykdommene. Det vellykkete yrkeslivet er basert på hva en person i teorien kan bidra med i verdiskapning i løpet av et arbeidsdyktig liv. Det vil si at personen arbeider hele sitt liv. Våre forutsetninger for et vellykket arbeidsliv er ikke nødvendigvis det som blir sett 36

38 på som et vellykket arbeidsliv i Norge i dag, blant annet er det vanlig og for eksempel fullføre utdanning før man begynner å arbeide heltid. Derimot ønsker vi å sammenligne de ulike scenarioene med arbeidsavvik med et referansescenario hvor personen faktisk arbeider heltid i alle årene personen per definisjon er arbeidsdyktig. Vi har gjort følgende forutsetninger om det vellykkede yrkeslivet: 1) Personen begynner å arbeide heltid når han er 18 år og arbeider uavbrutt frem til fylte 67 år. Personen har altså arbeidet og bidratt til verdiskapning hele sitt yrkesaktive liv, totalt 49 år. 2) Som tidligere bruker vi arbeidskraftkostnader (lønn + arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader) når vi beregner hva personen bidrar til i verdiskapningen. Basert på veilederen for samfunnsøkonomiske analyser, forutsetter vi at arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader utgjør 20% av lønnen. (Direktoratet for økonomistyring, 2014) Basert på statistikk over gjennomsnittlig månedslønn fordelt på alder i 2015, hentet fra SSB (Statistisk Sentralbyrå, 2015) forutsetter vi følgende arbeidskraftkostnader per årsverk for 18 åringer: Tabell 16: Beregnet arbeidskraftkostnader basert på gjennomsnittlig årslønn 2015 Den gjennomsnittlige månedslønnen har vi ganget med 12, for så å legge til 20% av dette i arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader. 3) Vi forutsetter videre at lønnen reelt sett stiger med 3 prosent per år i alle de 49 årene personen arbeider, og derav også arbeidskraftkostnadene per årsverk. 4) Ettersom vi må ta hensyn til at verdien av en krone i dag er mer verdt enn en krone i framtiden regner vi ut nåverdien av de framtidige kostnadene. Nåverdimetoden er en metode som gjør det mulig å sammenligne og summere kostnadene som oppstår i ulike år (Direktoratet for økonomistyring, 2014). Vi ønsker å gjøre beregningene enkle, men samtidig realistiske og bruker derfor en diskonteringsrente på 3%. 37

39 5) Det betyr at arbeidskraftkostnader per årsverk på kr i dag er sammenlignbar med arbeidskraftkostnader som er 3% høyere neste år (verdiskapningsveksten), men som også teller 3% mindre enn i dag pga. en rente på 3%. Da oppveier verdiskapningsveksten nøyaktig det forhold at en krone neste år er mindre verdt enn en krone i dag. Det betyr at nåverdien av arbeidskraftkostnader per årsverk for menn og kvinner, som vokser med tre prosent per år, er lik arbeidskraftkostnaden multiplisert med antall år. Med et yrkesaktivt liv på 49 år blir dermed nåverdien av dem framtidige verdiskapningen (målt ved arbeidskraftkostnadene) for en person som arbeider hele sitt yrkesaktive liv som vist i tabellen nedenfor: Tabell 17: Nåverdi av verdiskapningen over 49 år Scenario 1: Referansealternativet, et vellykket yrkesliv Alternativ 1.1: En mann begynner å arbeide når han er 18 år og arbeider helt fram til han er 67 år, uten signifikant arbeidsfravær eller pauser. Nåverdien av hans verdiskapning som varer i 49 år, er som vist ovenfor lik kr. Alternativ 1.2: En kvinne begynner å arbeide når hun er 18 år og arbeider helt fram til hun er 67, også uten signifikant arbeidsfravær eller pauser. Nåverdien av hennes verdiskapning som varer i 49 år, er som vist ovenfor lik kr. Scenario 2: Arbeidsfravær på grunn av angst og depresjoner starter tidlig i yrkeslivet Alternativ 2.1: En mann begynner å arbeide når han er 18 år. Etter 4 år med arbeid blir han syk og må sykemelde seg fra arbeidet. Han er sykemeldt hele året han er 22 og mottar sykepenger som utgjør 100 prosent av inntektsgrunnlaget. Etter sykemeldingen er han fortsatt ikke klar til å begynne å arbeide fult igjen og han begynner derfor å motta arbeidsavklaringspenger fra NAV samtidig som han arbeider rundt 50 prosent med samme timelønnen som han ville hatt om han ikke var syk. Personen mottar arbeidsavklaringspenger i 4 år før retten til arbeidsavklaringspenger går ut. Etter denne perioden, og når personen mister støtten fra NAV gjennom arbeidsavklaringspenger mister han også evnen til å arbeide i 38

40 det hele tatt. NAV anser personen å ha varig nedsatt arbeidsevne, og han blir ufør i en alder av 26. Sykefraværet året mannen er 22 betyr at samfunnet taper 1 år med verdiskapning, det vil si kr. Årene han mottar arbeidsavklaringspenger arbeider han 50 prosent av et årsverk, så verdiskapningstapet for disse 4 årene er kr (= ,5). Videre har mannen fortsatt 40 (= 49 9) år igjen av sitt yrkesaktive liv da han blir ufør. Dette arbeidsfraværet i 40 år genererer et verdiskapningstap på kr (= ). Totalt er nåverdien av verdiskapningstapet kr. Sykepengene for året mannen var sykemeldt var 100 prosent av inntektsgrunnlaget, altså kr. I arbeidsavklaringspenger har mannen krav på 66 prosent av inntektsgrunnlaget, ettersom han i denne perioden arbeidet og skattet på 50 prosent av inntekten, mottar han kr (= ,5 0,66) i AAP per år. Han mottok AAP i 4 år, til en nåverdi på kr (= ). Til slutt mottar han uføretrygd de siste 40 årene av sitt arbeidsdyktige liv, som også utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget, til en nåverdi på kr (= 0, ). Det totale beløpet mannen mottar av overføringer fra samfunnet utgjør kr. Den samfunnsøkonomiske kostnaden er skattefinansieringskostnaden knyttet til dette beløpet som anslås å være 20 prosent. I kroner er da skattefinansieringskostnaden kr (= 0, ). Oppsummert i tabellen nedenfor er nåverdien av de totale samfunnsøkonomiske kostnadene for denne personens yrkesliv og for en kvinne med samme sykdomshistorie, men annen lønn: 39

41 Tabell 18: Scenario 2 samlede kostnad ved ung ufør Den samlede kostnaden viser altså i nåverdi (verdi 2015) hva samfunnet gikk glipp av i verdiskapning og hva kostnaden knyttet til trygdeoverføringene var. Sammenlignet med referansescenarioet, ser vi hva personen bidrar med i verdiskapning hvis han følger dette sykdomsforløpet. Vi trekker fra verdiskapningstapet ved scenario 2 fra den potensielle verdiskapningen ved referansescenarioet. Da ser vi hva personene i scenario 2 totalt bidrar med i verdiskapning de årene de arbeider. Dette er kun 12% av den optimale verdiskapningen hvis personene ikke var syke. Se tabellen nedenfor: Mann Kvinne Nåverdien av verdiskapningen over 49 år Nåverdi av verdiskapningstap alternativ Nåverdi av verdiskapning i alternativ Prosent av optimal verdiskapning 12 % 12 % Tabell 19: Nåverdi av verdiskapning i scenario 2 Scenarioet presenter altså hva personen som blir uføre i ung alder bidrar med i verdiskapning i forhold til hva personen i teorien kunne ha bidratt med ved et vellykket yrkesliv. I tillegg kommer kostnaden knyttet til trygdeoverføringene til en nåverdi på rundt 2 millioner. Dette er en kostnad samfunnet ville vært foruten om personen ikke hadde hatt arbeidsfravær. Scenario 3: Arbeidsfraværet starter sent i arbeidslivet. Alternativ 3.1: En mann begynner å jobbe fulltid da han er 18 år i Etter 35 år med et vellykket yrkesliv uten arbeidsfravær eller pauser får mannen angst og depresjoner og må sykemelde seg. Han er sykemeldt hele året han er 54, og mottar sykepenger som utgjør 100 % 40

42 av inntektsgrunnlaget. Når sykemeldingsåret er over er han fortsatt ikke frisk nok til å jobbe full tid og mottar dermed AAP de neste 4 årene samtidig som han jobber 50 %, til samme timelønn som tidligere. Etter 4 år med AAP blir mannen karakterisert med varig nedsatt arbeidsevne og han blir ufør i en alder av 59 år. I perioden som ufør arbeider han ingenting og mottar 66 prosent av inntektsgrunnlaget i uførestønad. Det året mannen er sykemeldt og ikke jobber taper samfunnet 1 år med verdiskapning som tilsvarer kr. De neste 4 årene hvor mannen kun jobber 50 prosent går samfunnet glipp av verdiskapning til en verdi på kr (= ,5). Videre har mannen fortsatt 9 år (= ) igjen av yrkeslivet og samfunnet går dermed glipp verdiskapning på kr (= ). Det totale verdiskapningstapet samfunnet går glipp av har da en nåverdi på kr. Sykepengene mannen mottar det året han er sykemeldt utgjør 100 prosent av lønnen på kr. I tillegg mottar mannen arbeidsavklaringspenger i 4 år, AAP utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Ettersom mannen i disse årene arbeider 50 prosent, mottar han kr (= ,5 0,66) i AAP per år. Til sammen i løpet av de 4 årene mottar han kr (= ) i AAP. For de resterende 9 årene av yrkeslivet, hvor mannen er ufør mottar han uføretrygd til en nåverdi på kr (= ,66 9). Dette gir totale trygdeutbetalinger på kr. Den samfunnsøkonomiske kostnaden er skattefinansieringskostnaden knyttet til dette beløpet som anslås til å være 20 prosent. Totalt gir dette skattefinansieringskostnad på kr. Oppsummert i tabellen nedenfor er nåverdien av de totale samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til denne personens fravær fra et aktivt yrkesliv og for en kvinne med samme sykdomshistorie: 41

43 Tabell 20: Scenario 3 - samlede kostnad ved ufør sent i arbeidslivet I likhet med det vi gjorde i scenario 2 sammenligner vi verdiskapningen ved sykdomsforløpet i scenario 3 med den optimale verdiskapningen i referansescenarioet. Vi trekker fra verdiskapningstapet ved scenario 3 fra den potensielle verdiskapningen ved referansescenarioet. Da ser vi hva personene i scenario 3 totalt bidrar med i verdiskapning de årene de arbeider. Se tabell nedenfor: Mann Kvinne Nåverdien av verdiskapningen over 49 år Nåverdi av verdiskapningstap alternativ Nåverdi av verdiskapning i alternativ Prosent av optimal verdiskapning 76 % 76 % Tabell 21: Nåverdi av verdiskapning i Scenario 3 Dette utgjør 76 prosent i verdiskapning i forhold til hva personen i teorien kunne ha bidratt med om han ikke hadde hatt arbeidsfravær i løpet av sitt yrkesaktive liv. I tillegg kommer kostnaden knyttet til trygdeoverføringene til en nåverdi på rundt en halv million. Når vi sammenlikner scenarioene med hverandre ser vi at det er store samfunnsøkonomiske kostnadsforskjeller mellom når i yrkeslivet personene opplever nedsatt arbeidsevne. I scenario 2 hvor personene faller helt og tidlig ut av et aktivt yrkesliv, ser vi at samfunnet går glipp av omtrentlig 90 prosent av verdiskapningsbidraget personen kunne generert hvis han hadde hatt et vellykket yrkesliv. I scenario 3 hvor personene faller senere ut er kostnadene betydelig mindre, her går samfunnet «kun» glipp av 24 prosent av mulig verdiskapningsbidrag. 42

44 Som vi har sett tidligere i oppgaven er det flere unge i dag enn for 20 år siden som blir uføre på grunn av angst og depresjoner (Statistisk Sentralbyrå, 2014). Hvis dette vedvarer i framtiden ser vi at det kan føre til verdiskapningstap som samfunnet ved hjelp av tiltak for å forhindre uførhet kunne vært foruten. Forebyggende tiltak rettet mot unge mennesker som er utsatt for å falle helt og tidlig ut av arbeidslivet er viktig for å forhindre verdiskapningstapet knyttet til unge uføre. Det er muligens på dette området potensiale for kostnadsredusering er størst, da det er unge uføre som genererer de største langsiktige kostnadene. Basert på tidligere gjennomgått statistikk over unge uføre på grunn av angst og depresjoner, kan det være interessant å gjøre noen anslag på hva disse menneskene vil generere av kostnader på lengre sikt. Vi gjør et anslag på at rundt personer er uføre på grunn av angst og depresjoner og er mellom aldersspennet år, se vedlegg 4. Merk her at angstlidelser kun utgjør halvparten av gruppen «nevroser og atferdsforstyrrelser». Vi har tidligere argumentert for at det er flere kvinner enn menn som sliter med angst og depresjoner, og vi vet også at det totalt er flere kvinner enn menn som er uføre på grunn av disse sykdommene. Samtidig ser vi fra vedlegg 4 at i aldersspennet år er fordelingen av uføre på grunn av angst og depresjoner relativt likt mellom kjønnene. For denne forenklete analysen antar vi at de unge uføre fordeler seg likt mellom kvinner og menn. I scenario 2 har personene vi beregner blitt uføre i en alder av 26. Dette ligger tett opp mot gjennomsnittsalderen til de som er uføre i aldersspennet år og gjør utregningen mer hensiktsmessig. Hvis det er mennesker, kvinner og menn, under 39 år som er uføre på grunn av angst og depresjoner, og vi antar at disse har fulgt yrkeslivet som i scenario 2, vil dette generere følgende samfunnsøkonomiske kostnader på lengre sikt i nåverdi (verdi 2015): ( ) + ( ) = Hvis disse menneskene som i dag er unge uføre, istedenfor hadde blitt uføre senere i livet, sånn som i scenario 3 ville de samfunnsøkonomiske kostnadene i nåverdi ha blitt: ( ) + ( ) = Det optimale er selvsagt at disse menneskene får den hjelpen de eventuelt trenger for ikke å bli uføre i det hele tatt, men som vi ser er den desidert største langsiktige kostnaden at mennesker blir uføre i ung alder. 43

45 Avslutning I denne oppgaven har vi sett på kostnader knyttet til sykefravær, mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføre. De to størrelsene vi har sett på er verdiskapningstapet og overføringer fra det offentlige. Når deler av den norske arbeidsstyrken er sykemeldte og arbeidsledige grunnet angst og depresjoner oppstår det både et verdiskapningstap og skattefinansierte overføringer. Resultatet er høye kostnader for samfunnet som oppstår hovedsakelig fordi arbeidsressursene ikke benyttes. Vår problemsstilling var: «Hvor mye koster det for samfunnet at deler av den norske arbeidsstyrken lider av angst og depresjoner». Rundt en av fire vil oppleve en angstlidelse eller depresjon i løpet av livet, og som vi har sett vil disse lidelsene kunne føre til at personen faller helt eller delvis ut av arbeidslivet. De psykiske lidelsene vi har sett på er i hovedsak ofte forenlig med arbeid, da de blir kategorisert som «milde» psykiske lidelser som er mulig å behandle og bli friskmeldt fra. Likevel har vi sett at sykdommene for deler av arbeidsstyrken er så vedvarende at mennesker blir uføre på grunn av dem. I tabellen nedenfor har vi oppsummert kostnadene vi har beregnet. Vi ser at den totale kostnaden vi har kommet fram til er på rundt 50 milliarder kroner i året i 2015-verdi. Arbeidsavvik Delvis Helt Sykefravær Arbeidsavklaring Ufør Sykepenger Verdiskapningstap Arbeidsavklarin Verdiskapningstap Uføretrygd Verdiskapningstap gspenger Totale samfunnsøkonomiske kostnader: Tabell 22: Resultatet fra våre kostnadsberegninger Vi ser at de største kostnadene knyttet til disse sykdommene ligger i verdiskapningstapet når deler av arbeidsstyrken blir uføre. Som vi tidligere har sett er det mange unge mennesker som blir uføre som følge av sykdommene. Vi har også sett på de mer langsiktige samfunnsøkonomiske konsekvensene av at mennesker blir uføre i ung alder under scenarioanalysen. Det vi ser er at det her er store samfunnsøkonomiske kostnader. Det å 44

46 fokusere på tiltak som kan forhindre at deler av arbeidsstyrken blir uføre er viktig for å kunne redusere de totale kostnadene. Innføringen av arbeidsavklaringspenger er et tiltak som ble satt i gang for å forhindre at mennesker blir uføre, og den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til det å motta arbeidsavklaringspenger er som vi har sett mye mindre enn det å være ufør. Samtidig ser vi at det fortsatt er mange mennesker som er uføre grunnet angst og depresjoner, dette er nødvendigvis ikke fordi innføringen av arbeidsavklaringspenger ikke har fungert da det først ble innført i 2010, og full effekt av tiltaket kan kanskje ventes å vises senere. Resultatene av våre beregninger viser at det er snakk om verdier til milliarder av kroner som hvert eneste år går tapt grunnet angst og depresjoner. Som vi har sett har det vært liten utvikling av beholdningen av de som er syke fra år til år, dette betyr at kostnaden vil vedvare i årene framover hvis ikke tiltak bli satt i gang for å forhindre dette. Det er kostnader som vi ikke har tatt med i beregningene så resultatet kan ha noe sprik i forhold til de faktiske kostnadene. Det er flere grunner til å mene at anslaget vi har kommet frem til er forsiktige. Vi har for eksempel ikke tatt hensyn til andre samfunnsøkonomiske kostnader sykdommene kan framkalle, ut over de arbeidsrelaterte. Vi mener midlertidig at tallene gir et bilde på problemets omfang og størrelse og kan gi en indikasjon på hvor behovet for eventuelle tiltak er størst. 45

47 Kildehenvisning Arbeids- og sosialdepartementet. (2014). Folketrygdens utgifter. Hentet fra Regjeringen.no: Barth, E., Hardoy, I., Schøye, P., & Østbakken, K. (2013). Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra Samfunnsforskning: Berge, T. (2016). Hva er depresjon. Hentet 2016 fra Psykologiforeningen: Buaas, M. (2015). Arbeidsavklaringspenger. Hentet fra VIRKE sine hjemmesider: Direktoratet for økonomistyring. (2014). Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Ellingsen, J. (2016). Utviklingen i uføretrygd per 31. desember Hentet fra NAV sine hjemmesider: ygd+-+statistikk/uforetrygd/_attachment/433419?_download=true&_ts=152ef1638c8 Folkehelseinstituttet. (2015). Angst og depresjon øker risikoen for sykefravær. Hentet fra Folkehelseinstituttet: 767&MainContent_6263=6496:0:25,5772&Content_6496=6178:100890:25,5772:0:6562:1::: 0:0 Folkehelseinstituttet. (2015). Angstlidelser-faktaark. Hentet Mars 2016 fra Helse Norge. (2014). Angst og angstlidelser. Hentet Mars 2016 fra Helse Norge: Hovland, O. (2007). Grunnleggende overbevisninger, angst og depresjon i en poliklinisk pasientgruppe. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, ss Hentet fra Kalstø, Å., & Sutterud, L. (2015). Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Hentet fra NAV sine hjemmesider: ygd+-+statistikk/nyheter/stadig-f%c3%a6rre-mottar-arbeidsavklaringspenger%281%29 Kessler, R. C., & Berglund, P. (2005, Juni). Lifetime Prevalence and Age-of-Onset Distributions of DSM- IV Disorders. Hentet 2016 fra JAMA Network: 46

48 Mykletun, A., & Knudsen, A. (2009). Tapte arbeidsår ved uførepensjonering for psykiske lidelser. Folkehelseinstutittet. Mykletun, A., Knudsen, A., & Mathiesen, K. (2009). Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Mykletun, A., Knudsen, A., & Mathiesen, K. S. (2009). Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. NAV. (2013). Mottakere av uføretrygd Hentet fra NAV sine hjemmesider: ygd+-+statistikk/tabeller/mottakere-av-uf%c3%b8retrygd-etter-hoveddiagnoseprim%c3%a6rdiagnose-alder-og-kj%c3%b8nn.pr kvinne NAV. (2013). Mottakere av uføretrygd etter hoveddiagnose. Hentet fra NAV sine hjemmesider: ygd+-+statistikk/tabeller/mottakere-av-uf%c3%b8retrygd-etter-hoveddiagnoseprim%c3%a6rdiagnose-alder-og-kj%c3%b8nn.pr kvinne NAV. (2014). Statistikk over legemeldt sykefravær Hentet fra NAV sine hjemmesider: +statistikk/tabeller/legemeldte-sykefrav%c3%a6rsdagsverk-4-kv diagnose-ogkj%c3%b8nn NAV. (2016). Arbeidsavklaringspenger. Hentet fra NAV sine hjemmesider: de/arbeidsavklaringspenger-aap#chapter-1 NAV. (2016). Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Hentet fra NAV sine hjemmesider: NAV. (2016). Uføretrygd. Hentet fra NAV sine hjemmesider: Nord, E. (2002, November). Helseøkonomi - kort innføring i nytte-kostnads-analyser. Tidsskrift for Den norske legeforening, ss Norsk Helseinformatikk. (2013). Diagnostikk av depresjon. Hentet fra Norsk Helseinformatikk: html?page=2 Reneflot, A., & Evensen, M. (2011). Arbeidsledighet og psykisk helse blant unge i Norden. Nordiska høgskolan for folkhalsovetenskap. Skuterud, A. (2016). Hva er angst og angstlidelser. Hentet 2016 fra Psykologiforeningen: Smarte Penger. (2016). Inflasjonsberegning. Hentet fra Smarte Penger: 47

49 Statistisk sentralbyrå. (2012). Arbeidskraftkostnader. Hentet fra Statistisk Sentralbyrå: Statistisk sentralbyrå. (2012). Helseforhold, Levekårsundersøkelsen. Hentet fra Statistisk Sentralbyrå: Statistisk Sentralbyrå. (2013). Tapte arbeidsår. Hentet fra Uføretrygd og sosialhjelp - to ulike formål: Statistisk Sentralbyrå. (2014). Legemeldt og egenmeldt sykefravær Hentet fra SSB sine hjemmesider: aintable=sykefravaeraar&nvl=&planguage=0&nytmpvar=true&cmssubjectarea=arbeid-oglonn&kortnavnweb=sykefratot&statvariant=&checked=true Statistisk Sentralbyrå. (2014). Legemeldt sykefravær Hentet fra SSB: aintable=sykefravnarkjon&nvl=&planguage=0&nytmpvar=true&cmssubjectarea=arbeidog-lonn&kortnavnweb=sykefratot&statvariant=&checked=true Statistisk Sentralbyrå. (2014). Mottakere av uførepensjon og arbeidsavklaringspenger. Hentet fra SSB: Statistisk Sentralbyrå. (2015). Gjennomsnittlig månedslønn 2015, alder. Hentet fra SSB: aintable=lonnanstidaldkj&nvl=&planguage=0&nytmpvar=true&cmssubjectarea=arbeidog-lonn&kortnavnweb=lonnansatt&statvariant=&checked=true Statistisk Sentralbyrå. (2015). Sykefraværet Hentet fra SSB: 48

50 Vedlegg Vedlegg 1 Legemeldt sykefravær for arbeidstakere, etter region, kjønn, næring (SN2007), tid og statistikkvariabel. (Statistisk Sentralbyrå, 2015) 49

51 Vedlegg 2 Legemeldte sykefraværsdagsverk tapt grunnet angst og depresjoner (NAV, 2014) 50

52 Vedlegg 3 Sykefraværsdagsverk tapt i ulike næringer (Statistisk Sentralbyrå, 2014) 51