SIRIUS. Europeisk Politisk Nettverk om undervisning av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn. Posisjonspapir

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SIRIUS. Europeisk Politisk Nettverk om undervisning av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn. Posisjonspapir"

Transkript

1 SIRIUS Europeisk Politisk Nettverk om undervisning av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn Posisjonspapir

2

3 3 SIRIUS EUROPEISK POLITISK NETTVERK OM UNDERVISNING AV BARN OG UNGDOM MED INNVANDRERBAKGRUNN POSISJONSPAPIR

4 4 «The reproduction of all or part of this work, regardless of means, electronic or mechanical, is forbidden without the written consent of the authors and the editor». «SIRIUS is not responsible for the opinions expressed in this publication».

5 5 INNHOLD 1.Forord Bakgrunn Formål Visjon SIRIUS prinsippene for utvikling av politiske tiltak Misjon Nasjonalt Europeisk Strategi Struktur VEDLEGG I - Begrepsapparat VEDLEGG II - Strategi for nasjonal kunnskapsutveksling VEDLEGG III - Noen grunnleggende referanser... 31

6 6

7 7 1. FORORD SIRIUS er en europeisk plattform for samarbeid mellom beslutningstakere, forskere og praktikere for å tilrettelegge utvekslingen av ideer og overføring av informasjon og kunnskap. Nettverket ble etablert for å fremme utviklingen av nasjonal- og EU- politikker som baserer seg på bevis og som har blitt utprøvd i praksis Dette er et internt dokument som har til hensikt en diskusjon innen nettverket for å avklare vår felles visjon, misjon og mål, samt legge frem en treårig strategi. Dette dokumentet vil bli brukt som et grunnlag for fremtidig arbeid innen nettverket. Når papiret har blitt diskutert og avtalt, vil en kortere versjon brukes som et dokument for å bli delt eksternt.

8 8

9 9 2. BAKGRUNN Hvis vi tar et blikk på nåværende state-of-the-art politikkene, og forskningen om undervisning og innvandring, vil vi umiddelbart realisere at det finnes en betydelig mengde av data og kunnskap samlet rundt disse emnene. Allikevel, finnes det ennå en lang vei å gå om vi vil at elevene med innvandrerbakgrunn skal oppnå det samme utdanningsnivået som sine jevnaldrende medelever med majoritetsbakgrunn på skolen. Generelt ønsker undervisningen i EU å nå EU2020 strategien og ET2020 målsetningene som i sin tid ønsker å oppnå følgende mål : Trinn Mål Førskole Øke andelen av barn mellom 4 år og alderen for skolestart som deltar i undervisning i tidlig barndom til minst 95% Videregående Redusere skolefrafallet til 10% Redusere andelen av lavpresterende 15-åringer i lesing, matte og naturfag til under 15% Høyere utdanning Øke andelen av 30 til 34 åringer som fullfører høyere utdanning til 40% Livslang læring Øke gjennomsnittsandelen av voksne som deltar i livslang læring til minst 15% Som dataene viser, er innvandrere ganske langt fra å oppnå disse målene med hensyn til prestasjonen av befolkningen generelt. For eksempel : Når det gjelder tidlig skolefrafall, er andelen for hele EU plassert på 14,1%. Men når vi ser på tilsvarende andel for innvandrere øker andelen til 33% angående tredjelandsborgere (MPG 2012). Førstegenerasjons innvandrere er overrepresentert på det laveste utdanningsnivået, og denne situasjonen varer over tid til den såkalte annengenerasjon. Ifølge PISA dataene, presterer 15-årige innvandrerbarn på det laveste nivået i matematikk, språk og naturfag. 36% av førstegenerasjons innvandrerstudenter presterer på dette laveste nivået mens andelen for majoritetselever er 17%. Dette viser prestasjonsavstanden innen skolesystemet. Hovedformålet av SIRIUS nettverket er å bidra til å minske denne avstanden og markere den stadig viktigere rollen innvandrerne spiller i de europeiske samfunn, kulturer og økonomier.

10 10

11 11 3. FORMÅL For å minske avstanden fremmer vi utviklingen av et sterkt profesjonell læremiljø over hele Europa for å omforme undervisningen av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn I EU Selvsagt innebærer dette å gjennomgå skolesystemet, men det er ikke alt. Hvis vi ser på rapportene fra noen utdanningsorganer (International Association of Educating Cities International Conference on Education, UNESCO ) blir utdanning sett på som en sosial prosess som går utover skolen og krever involveringen av flere agenter og aktører enn lærere. Utdanningen som tilbys av skoler er ikke nok til å fremme en helhetlig utvikling av borgere i de komplekse samfunn i Europa. Derfor må ikke-formell utdanning relatert til samfunnet bli tatt i betraktning så vel som forholdet skole-samfunn. SIRIUS nettverket sikter til å fremme en bedre iverksettelse av politiske tiltak for en livslang læringsprosess. I praksis betyr dette at vi bryr oss om førskole, barne- og ungdomsskolen, videregående utdanning og voksenopplæring så vel som universitetsutdanning. Fordi alle disse faktorene har et nært forhold til hverandre tar vi dem alle i betraktning. Allikevel skal vi fokusere vår oppmerksomhet på følgende tematiske prioriteter som det vises til i EUs oppfordring : 1- Iverksettelse av politikker 2- Skolering 3- Undervisningsstøtte

12 12

13 13 4. VISJON Kjerneelementene i SIRIUS sin visjon kan organiseres i fire grupper: den generelle kvaliteten av skolesystemet, mangfold i skolene, de målrettede tiltakene for innvandrerelever og styring og mainstreaming. De første to viser tydelig at en generell forbedring av skolen har en direkte innvirkning på elevene med innvandrerbakgrunn. De siste to sikter til viktigheten av å introdusere spesifikke tiltak med en direkte innvirkning på målrettede grupper. Generell kvalitet av skolesystemet Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn: o ha tilgang til undervisning og omsorg av høy kvalitet i barndommen o ha få hindringer for å komme seg gjennom skolesystemet o å kunne enkelt bevege seg mellom utdanningsløp (for eksempel mellom akademiske og yrkesrettede løp) o få undervisning av høy kvalitet på skolen o ikke være konsentrert på lavpresterende skoler o å bli opplært av lærere og skoleledere av høy kvalitet, inkludert lærere med innvandrerbakgrunn og lærere utdannet i utlandet. Mangfold i skolen Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn: o blir det ikke diskriminert imot på skolen o følger en studieplan som er av høy kvalitet og relevant for alle elevene, og som står for innvandrerelevenes individuelle behov og forskjellig bakgrunn i undervisningsmetoder og materialer (inkludert læreplanene for humaniora og samfunnslære) o drar nytte av lærere som har tilegnet seg ferdigheter i interkulturell undervisning gjennom lærerutdanningen og etterutdanningskurs. Målrettede tiltak for innvandrerelever - Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn o motta tilpasset undervisning og individuell støtte, spesielt for lavpresterende innvandrerelever o blir lært landets språk også o få støtte på skolen slik at de kan beholde og utvikle sitt morsmål om de vil det o gå på skoler som samarbeider med innvandrermiljøene og kan kommunisere med innvandrerforeldre o motta målrettet og riktig støtte hvis de har spesielle behov. Styring og mainstreaming - Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn o er veiledet i mange områder av livet og ikke kun på skolen (f. eks. en integrert tilnærming ) o er fulgt opp og analysert som en spesifikk gruppe basert på sine skoleerfaring og prestasjon o er tema for utveksling av god praksis i landet vårt.

14 SIRIUS kan spille en dobbel rolle i sitt bidrag til iverksettelsen av nasjonale politiske tiltak i medlemslandene angående innvandring og undervisning. På den ene siden, kan den vurdere jevnlig utviklingen av tiltak og foreta komparative tilnærminger. På den andre siden kan den være en kvalifisert organ for rådgivning for beslutningstakere og pedagogiske aktører. 14

15 15 5. SIRIUS PRINSIPPENE FOR UTVIKLING AV POLITISKE TILTAK Før vi introduserer SIRIUS sin misjon er det viktig å fremheve skoledynamikkene som behøves for å legge til rette for denne oppnåelsen. Samlet sett, er en stor del av initiativene i skolereformen ennå i prosessen av å bli omvandlet til et nytt paradigme som forplikter seg til en ny strategisk tenkning. Tradisjonelt sett baserte skolereformene seg på rasjonelle og lineære tilnærminger som har blitt utilstrekkelig i disse dager. I dag må vi fremme reformer som fungerer under en samfunnsbasert, systemisk og inkluderende tilnærming. Om vi tar til oss denne holistiske tilnærmingen, endrer politikkutformingen og iverksettelsen målgruppen, omfanget og systemet av forholdene: Fra en skoletilnærming til en samfunnstilnærming Skolen blir ikke sett som en isolert institusjon, et mikrokosmos som skal innlemmes i noen spesifikke mål, men som et nøkkelelement av et større samfunn hvor det pedagogiske ansvaret av alle aktørene er fordelt. Praktisk sett betyr det at vi skal foreslå: o tiltak rettet mot å koordinere et skolesystem som et ledd i et felleskap, istedenfor tiltak rettet mot hver skole. o tiltak rettet mot å minske avstanden i overgangsprosessen mellom skoler (fra barneskolen til ungdomsskolen, fra ungdomsskolen til videregående, fra videregående til voksenutdanning. o tiltak som sikter til å tilrettelegge den strategiske deltakelsen av innvandrerfamilier ved å skape en følelse av tilhørighet og en positiv relasjon. o tiltak som sikter til å styrke den pedagogiske rollen av grupper og institusjoner i felleskapet ved å markere denne pedagogiske rollen av dem alle. Fra en tilnærming til sektoren til en tilnærming til systemet Skolen blir ikke sett som et sted hvor forskjellige aktører spiller spesifikke roller uten noen forbindelse og koordinering mellom dem; men den er heller sett på som en felles arena hvor et profesjonelt utdanningsnivå jobber for skolesuksess for alle. Praktisk sett betyr det at vi skal foreslå: o tiltak rettet mot å utdanne lærere i strategisk tenkning ikke bare lære hvordan undervise barn med innvandrerbakgrunn, men også lære hvordan gjøre undervisningen meningsfull for innvandrerelever. o tiltak rettet mot å fremme likeverdighet i sammensetningen av skolen, og som tar i betraktning et komplekst samspill av interne og eksterne faktorer. o tiltak rettet mot å tilrettelegge etableringen av skoler som lærende felleskap hvor alle deltakerne får sjansen til å lære fra hverandre.

16 16 o politikker rettet mot å regulere anti-diskriminerende tiltak fra en systemisk tilnærming (rase, klasse og kjønn). Fra en integrerings til en inkluderings tilnærming Skoler blir bedt om å bevege seg mot mer inkluderende tilnærminger. Skolen blir sett som en plass som tar imot alle forskjellene, og hvor mangfold er en rikdom som utgjør en relevant del av læreplanen og undervisningsmetoden. Men denne inklusive tilnærmingen trenger noen strukturelle endringer basert på : o tiltak som sikter til å redusere den tidlige inndelingen i studieløp, kombinert med en tydelig reduksjon av intern inndeling i skolen. o tiltak rettet mot å fokusere på lærernes kompetanser: holdninger, atferd og ferdigheter. o tiltak rettet mot å fremme en menneskerettighet tilnærming i samfunnsfag. o tiltak rettet mot å ta hensyn til særegenskapene av innvandrerelevene etter alder (språkutvikling for ISCED-0, skolemisnøye for ISCED-1, skoleovergang for ISCED-2).

17 17 6. MISJON Vår misjon kan beskrives i tre grunnleggende handlinger: Kunnskapsoverføring Påvirke politisk utvikling og iverksettelse av tiltak Bringe sammen samarbeidspartnere fra EU land og nøkkelaktører, inkludert beslutningstakere, forskere, praktikere, representanter fra innvandrermiljøer, NGO, internasjonale organisasjoner og andre relevante aktører. Vi har allerede uttalt at vi ønsker å fremme et sterkt profesjonell læremiljø over hele EU i et forsøk for å minske prestasjonsavstanden mellom barn og ungdom med innvandrerbakgrunn med de jevnaldrende majoritetsbarna. Et profesjonelt læremiljø betyr at alle partene samarbeider under følgende prinsipper: Deler verdier og visjon Kollektivt ansvar Reflekterende faglig undersøkelse Samarbeid Samarbeidslæring Disse prinsippene må bli forstått både fra et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Når vi diskuterer samarbeid, eller kollektivt ansvar, understreker vi en internasjonal og interkulturell tilnærming som blir mindre monokulturelle. Men når vi har lagt til grunn disse grunnleggende prinsippene fra dette perspektivet trenger vi å beskrive vår misjon. Vi trenger å finne veiene som driver vår utdanningssystem mot vellykkede resultater, og SIRIUS hovedformål er kommunikasjonen mellom aktørene. I andre ord, essensen av SIRIUS er å fremme og styrke kunnskapsoverføringen mellom aktører for å bedre undervisningen av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn over hele EU. Denne kunnskapsoverføringen burde gjøre det mulig for barna og ungdommene med innvandrerbakgrunn å delta i undervisningsrammeverk av høy kvalitet, og prestere på samme nivå som sine jevnaldre med majoritetsbakgrunn. Denne kunnskapsoverføringen, for å oppnå målet av en bedre skoleprestasjon, burde bli foretatt i to handlingstrinn: NASJONALT og EUROPEISK.

18 6.1. Nasjonalt 18 Dette er kunnskapsoverføringen som finner sted på landsbasis. Målet er: Å OVERFØRE FOR Å OMFORME. For de større landene kan det også vurderes en regional skala. Her er hvor de tre hovedaktørene møtes og har sjansen til å omforme virkeligheten gjennom kunnskapsoverføring: beslutningstakere, fagfolk (lærere, forskere) og innvandrere. I denne sammenhengen er det veldig viktig at hvert land har et nasjonalt nettverk med disse deltakerne hvor: Beslutningstakere kan overføre sin kunnskap om politikk-utforming o til fagfolk for å sette dem i stand til å fokusere sine anstrengelser på sosiale behov. o til innvandrere for å sette dem i stand til få et bredere og tydeligere syn av tiltakene som er rettet mot dem. Fagfolk kan overføre sin kunnskap o til beslutningstakere for å sette dem i stand til å lære mer fra forskning og hverdagen når de skal utforme sine politiske tiltak. o til innvandrere for å styrke dem med vellykkede strategier for å bedre skoleprestasjonene til sine barn. Innvandrere kan overføre sin kunnskap o til beslutningstakere for å sette dem i stand til å delta aktivt i beslutningsprosessene som berører dem direkte ved å forklare sine nåværende behov og forventninger. o til fagfolk for å sette dem i stand til å aktivt ta del i de samfunnsprosessene som involverer skolen og som kan være viktige for en bedre skoleprestasjon Europeisk Dette angår kunnskapsoverføringen som skjer på internasjonalt skala innen EU. Målet er å OVERFØRE FOR Å LÆRE. Her kan landene lære fra andre lands erfaring og øke strategilisten som skal iverksettes. I så henseende blir rollen av samarbeidende partnere avgjørende fordi de er en del av organisasjoner på tvers av grensene som kan hjelpe til i denne overføringen. Rollen sin kan også bli veldig relevant for å tilrettelegge kontakten mellom partnere gjennom flere handlinger. Beslutningstakere fra det ene landet kan være interesserte i å motta og overføre kunnskap i iverksettelsen av politikker fra og med beslutningstakere fra andre land. De kan også være interesserte i å lære fra utenlandske fagfolk eller innvandrere fra det samme miljøet som sin egen. o Orientering i tiltak o Konferanser Fagfolk fra et land kan være interessert i å få kunnskap fra beslutningstakere eller fagfolk fra andre land.

19 19 o Fagfellevurderinger o Workshops Innvandrere kan være interessert i å komme i kontakt med andre innvandrermiljøer og organisasjoner over hele Europa for å drive lobbyvirksomhet for forbedringen av politikkene som er rettet mot dem. o Møter o Nettverk Vedlegg II viser et forslag av nasjonal strategi for kunnskapsutveksling.

20 20

21 21 7. STRATEGI SIRIUS strategien, etter formålet som var inkludert i 2011 oppfordringen, bidrar til å oppnå målene i både EU og ET2020. Derfor, har den strategiske planen blitt uttenkt for å fungere under disse. På generelt nivå, identifiserer vi her tre generelle strategier. Det er fornuftig at disse strategiene vil utvikles i enighet med den logiske utviklingen av nettverket: vi vil bruke mer tid på oppgaver som skal settes på plass i de første årene og vi vil fokusere på konsolideringen senere: Strategi KONSTITUERING UTVIDELSE KONSOLIDERING SIRIUS strategiske bidrag til EU og ET 2020 for utvikling av nasjonale politikker og iverksettelse Definere en beskjed og en visjon rundt effektiv iverksettelse av politiske tiltak. Strukturere midlene og områdene hvor denne visjonen av iverksettelse av politiske tiltak kan videreføres. Utvikle konkrete erfaringer i effektiv iverksettelse av politiske tiltak i nasjonale kontekster. Styrke det europeiske samarbeidet om innvandring og utdanning over hele EU. Evaluere iverksettelsesprosessen av effektive politiske tiltak som har blitt satt på plass. Organisere et kontinuerlig prosess for å overvåke et strukturelt oppfølging av nettet. Når det gjelder det første stadiet, må det tas i betraktning noen driftsfaser for å nå målene i disse tre årene. Denne planleggingen er viet til å identifisere mål som dekker følgende områder: Mål angående det nasjonale nivået Mål angående det europeiske nivået Disse målene må ikke være planlagt som uavhengige elementer men de må være integrerte i den nåværende SIRIUS strukturen basert på to nivåer: Et internt nivå, bestående av en WP struktur Et eksternt nivå, bestående av DG EAC strategien med to andre nettverk (skoleledelse og nøkkelkompetanser). Etter å ha tatt i betraktning alle sidene vedtar vi det følgende strategiske nettverket for perioden Denne perioden fokuserer hovedsakelig på å danne nettverket :

22 22 Nasjonalt nivå Europeisk nivå MÅL PÅ NASJONALT OG EUROPEISK NIVÅ Identifikasjon av Design av en prøveperiode på Implementering og kjerneelementene for å et av utviklingsområdene på vurdering av oppnå en vellykket nasjonalt nivå identifisert i prøveperioden på iverksettelse av tiltak i nasjonalt nivå. samsvar med den Metodikk: nasjonale møter. Metodikk: nasjonale konteksten. internasjonalt Bygging av den nødvendige samarbeid. Bygging av den grunnleggende infrastrukturen som skal drifte nettverket: avtaler, kommunikasjonsverktøy Identifisering av en europeisk visjon og strategi for en effektiv iverksettelse av politiske tiltak på EU nivå. Metodikk: nasjonale rapporter, WP rapporter og litteratur anmeldelser. Bygging av den grunnleggende infrastrukturen som skal drifte nettverket: Corporate image og utvidelse av partnerskapet strukturen til informasjon og dokument handtering: fremleggelse av de første resultatene. Diskusjon med EUs organer (EF, EP og Rådet) om behovet for nye EU-virkemidler for å sikre en effektiv gjennomføring av politikken. Metodikk: møter, konferanser. Bygging av den essensielle informasjonsstrukturen og dokumentasjonshandtering: utgivelse av en rekke iverksettelsespolitikker, innføring i EU organer (offentlig og i det sivile samfunn) Bygging av en finansieringsstrategi for at nettverket skal være bærekraftig: nye oppfordringer, ny EF kontrakt, privat finansiering Lobby handling for å få godkjent de fornyede EU instrumenter (direktiv, vedtak eller anbefaling) som tilrettelegger for en effektiv implementering av politiske tiltak over hele EU. Metodikk: kampanje, mobilisering av det sivile samfunn. Bygging av en finansieringsstrategi for at nettverket skal være bærekraftig: nye oppfordringer, ny EF kontrakt, privat finansiering

23 23 HOVEDAKSJONER PR. ARBEIDSPAKKER WP1- Fokus gruppe dynamikk for å utforske diskursen og fremme den lokale Iverksettelse av deltakelsen av partnerne. tiltak og Posisjonspapir som forklarer kjerneelementene og nettverkets strategi. nettverksbygging Nasjonale møter for å utforme innoverende aksjoner rundt et spesifikt emne og sin iverksettelse. Studier og forslag for nye EU instrumenter innen lovverket som hjelper med å befeste de nye strategiene. WP2- Skolering Faglig kapasitet (i forhold til EF nettverket om SKOLELEDELSE), skaper oversikter rundt iverksettelse av tiltak i landene av SIRIUS nettverket ; foreta fagfellevurdering og møter med beslutningstakere. Samfunnsfag (i forhold til EF nettverket om NØKKELKOMPETANSER), skape oversikt om utforming av politikker i landene i SIRIUS nettverket ; foreta fagfellevurderingen og møter med beslutningstakere. ( ) WP3- Pedagogisk støtte Veiledning (i forhold til EF nettverket om NØKKELKOMPETANSER). Innvandrerdeltakelse i skolesystemet (i forhold til EF nettverket om SKOLEDELSE). Foreldrenes involvering. Samfunnsengasjement ( )

24 24

25 25 8. STRUKTUR Strukturen av SIRIUS nettverket består av: 1. Generell koordinering. 2. Styringskomite. 3. Nasjonale partnere. 4. Samarbeidspartnere. Hver rolle i strukturen er planlagt som følger: Struktur Land involvert Funksjoner A. Generell Spania Kommunikasjon med EF koordinering Handtering av intern kommunikasjon i SIRIUS Administrative krav Finansielle forhold B. Styringskomite Tyskland Spania Netherland C. Nasjonale partnere D. Samarbeidspartnere Østerrike Belgia Kroatia Kypros Tyskland Hellas Estland Ungarn Italia Latvia Litauen Norge Portugal Romania Spania Netherland IMISCOE MPG-MIPEX MPI NEPC WP koordinering Drift av generelle møter Kvalitetstilsyn av papirer og dokumenter Institusjonell representasjon Bærekraft og kunnskapsoverføring Nasjonal koordinering Drift av nasjonale møter Drift av nasjonale og lokale nettverk Innspill til WP aktiviteter Vitenskapelig kvalitetssikring rådgivning Oppsamling og oppdatering av kunnskap publisering Formidling gjennom egne nettverk og

26 26 OSF-OSE CICE hendelser reklame Kontakt med andre aktører nettverksbygging

27 27 VEDLEGG I. BEGREPSAPPARAT Definisjon av innvandrerbakgrunn Forhold mellom innvandrerbakgrunn og nasjonalitet SIRIUS nettverket bruker begrepene barn med innvandrerbakgrunn, barn av innvandrere og innvandrerelever i samsvar med EFs Grønnbok 2008: barn av alle personer som bor i et EU-land hvor de ikke ble født, uavhengig om de er tredjelandsborgere, borgere av et annet medlemsland i EU eller senere har blitt statsborgere i vertsstaten. SIRIUS nettverket relaterer innvandrerbakgrunn til sin egen eller foreldrenes nasjonalitet. Dette ekskluderer interne nasjonale innvandrere og inkluderer utenlandske EU borgere. I samsvar med EF sin konseptualisering uttrykt i Grønnbok 2008, blir EU borgere som bor i et annet medlemsland inkludert siden de spesifikke pedagogiske problemstillingene som behandles også gjelder et betydelig antall av dem. Definisjon av elever som ikke har innvandrerbakgrunn SIRIUS nettverket bruker majoritet. Dette begrepet blir vanligvis brukt av OECD for å beskrive de studentene som ble født i det landet de ble eksaminert og som hadde minst én forelder født i det landet (se rapporten Where immigrant students succeed, OECD 2006). Forskjell mellom innvandrerbakgrunn, minoriteter og minoriserte grupper Generasjoner av ungdom med innvandrerbakgrunn SIRIUS nettverket vurderer også det som blir kalt innvandrermiljøer, fordi det er en delt konvensjon, uttalt i Grønnbok 2008, at fenomenet av avstand i utdanning og faktorene bak disse kan også gjelde for etterfølgende generasjoner (naturaliserte eller ikke), særlig der segregering fra mainstream miljøet av vertsmedlemslandet finner sted. For SIRIUS nettverket kan ikke ungdommer med innvandrerbakgrunn bli sett på som en homogen gruppe. Vi kommer til å identifisere to grupper: første generasjonsstudenter som ble født utenfor oppholdslandet med foreldre som også ble født i et annet land; og annen generasjons studenter som selv er født i oppholdslandet men som har foreldre som ble født i et annet land, (for eksempel studenter som har gjennomgått sin utdanning i oppholdslandet. Disse kriteriene er i samsvar med rapporten Where immigrant students succeed (OECD-2006).

28 28 Rollen av romfolk elever i nettverket Sosialt vanskeligstilte elever i nettverket Grønnboken, 2008, inkluderer ikke referanser til grupper av ikkeinnvandrende EU borgere med en etnisk forskjell eller en kulturell identitet som også har en høy tendens til sosial ekskludering (for eksempel romfolk). Likevel, mange aspekter av analysen og av undervisningsutfordringene beskrevet i SIRIUS sitt arbeid kan også gjelde for dem. SIRIUS nettverket vil ikke inkludere sosialt vanskeligstilte barn og ungdom, siden EF har andre nettverk relatert med dette emnet (for eksempel nettverket mot fattigdom og ekskludering). Videre, miljøer med innvandrerbakgrunn er ikke alltid sosialt vanskeligstilte, og dermed vil vi fokusere på innvandrere som er sosialt vanskeligstilte.

29 29 VEDLEGG II. STRATEGI FOR NASJONAL KUNNSKAPSUTVEKSLING Strategi for nasjonal kunnskapsutveksling Kunnskapsoverføring ved å aktivt delta i beslutningstaking prosessen som bekymrer innvandrere direkte ved å forklare behov og forventinger Beslutningstakere Innvandrere Kunnskapsoverføring for å få til omfattende kunnskap om målrettet politikk Kunnskapsoverføring for å tilrettelegge fokuset av innsatsene på sosiale behov Kunnskapsoverføring for å tilrettelegge at man tar hensyn til resultat av forskning og praktisk erfaring i utforming av politikker Kunnskapsoverføring for styrke med suksessfulle strategier for å bedre barnas skoleprestasjoner Kunnskapsoverføringer ved å delta aktivt i kommunikasjonen av problemstillingen i skolene for å bedre skoleprestasjonene Fagfolk og forskere

30 30

31 31 VEDLEGG III. NOEN GRUNNLEGGENDE REFERANSER Contested issues of social inclusion through education in multiethnic communities across Europe(Szalai, 2011) Council conclusions on the education of children with a migrant background (European Council, 2009) Education and the integration of migrants (Heckmann, 2008) Education indicators for migrant integration (MPG, 2012). Grønnbok om migrasjon og mobilitet : utfordringer og muligheter for EUs utdanningssystemer (Europeisk Råk, 2008). Integrating immigrant students into school in Europe (Eurydice, 2009). Making the mark? An overview of current challenges in the education for migrant, minority and marginalized children in Europe (OSI, 2008). MIPEX Series. OECD Reviews of Migrant Education. The second generation in Europe. Education and the transition to the labour market (Crul & Schneider, 2009). Untapped skill: realising the potential of immigrant students (OECD, 2012). What works in migrant education? (Nusche, 2009).

32 32

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

SIRIUS WP 1 Landsoversikt

SIRIUS WP 1 Landsoversikt SIRIUS WP 1 Landsoversikt Analyse over iverksettelse av politikker ved nasjonale utdanningsagenter og andre aktører Gjennom fokusgrupper/gruppediskusjon og data innsamling Sammenlikningsrapport 3 WP 1

Detaljer

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl

Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis Thomas Nordahl 13.09.16 Innhold Kartleggingsresultater som grunnlag for forbedringer i skolen Forståelse og analyse av data Fra data til

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

EU og UTDANNING Strategier og tiltak 2020

EU og UTDANNING Strategier og tiltak 2020 EU og UTDANNING Strategier og tiltak 2020 Konferanse, Oslo, 10. november 2011 Utdanning og arbeidsliv Merverdier av internasjonalt samarbeid 14. november 2011 Utdanningsråd Ingveig Koht Astad Norges Delegasjon

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Ungdomstrinn i Utvikling

Ungdomstrinn i Utvikling Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hallagerbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hallagerbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Hallagerbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting. www.europemsi.org

Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting. www.europemsi.org Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting www.europemsi.org > I prosjektet "Mainstreaming Social Inclusion" undersøkes det hvordan sosial inkludering kan

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

UNITE-IT NETTVERK FOR DIGITAL INKLUDERING

UNITE-IT NETTVERK FOR DIGITAL INKLUDERING UNITE-IT NETTVERK FOR DIGITAL INKLUDERING Drevet av UNITE-IT GENERELL OVERSIKT Nettverket Unite-IT har feiret sitt andre prosjektår, men bare det første året med full virksomhet, og har fortsatt å ekspandere,

Detaljer

Hvordan Erasmus+ samarbeid kan gi økt inspirasjon og innsikt. Henrik Arvidsson SIU Bergen 8/12/2016

Hvordan Erasmus+ samarbeid kan gi økt inspirasjon og innsikt. Henrik Arvidsson SIU Bergen 8/12/2016 Hvordan Erasmus+ samarbeid kan gi økt inspirasjon og innsikt Henrik Arvidsson SIU Bergen 8/12/2016 EVNEN TIL Å LÆRE AV ANDRE LAND ER NÆRT KNYTTET TIL BEFOLKNINGENS SAMLEDE KUNNSKAPER OG FERDIGHETER (Meld.

Detaljer

KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige demokratiske samfunn

KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige demokratiske samfunn KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige demokratiske samfunn Sammendrag KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige

Detaljer

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS OECD Reviews of Migrant Education: Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene OECD Reviews of Migrant Education: OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy for å møte disse utfordringene Hovedutfordringer

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer og praksis skal utformes slik at

Detaljer

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen Erasmus+: muligheter i det nye programmet Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen 1 Agenda for presentasjonen Bakgrunn Oversikt over de ulike ordningene hva er nytt? Individuell mobilitet Samarbeidsprosjekt

Detaljer

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING Tilgang til informasjon er en grunnleggende rettighet for alle som mottar opplæring, uavhengig av funksjonshemminger og/eller behov for tilrettelagt

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på full tid over ett semester. Studiet består av tre fagmoduler der modul 1 omfatter pedagogiske emner, modul 2 språklige

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu EUs støtteordning for ungdomsprosjekter Produsert med støtte fra Europakommisjonen aktivungdom.eu Prosjekttyper Informasjon, søknadsskjema og søkerveiledning finner du på aktivungdom.eu Gjennom Aktiv Ungdom

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering VURDERING I INKLUDERENDE MILJØER NO Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Flerkulturell pedagogikk Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på heltid i vårsemesteret med undervisning 2 dager i uka. Innledning

Detaljer

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Internasjonale program- og prosjektmuligheter Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter

Detaljer

KARTLEGGE INNFØRINGEN AV RETNINGSLINJER FOR INKLUDERENDE OPPLÆRING

KARTLEGGE INNFØRINGEN AV RETNINGSLINJER FOR INKLUDERENDE OPPLÆRING KARTLEGGE INNFØRINGEN AV RETNINGSLINJER FOR INKLUDERENDE OPPLÆRING Utfordringer og muligheter knyttet til utvikling av indikatorer Fra MIPIE-prosjektarbeidet (MIPIE = Mapping the Implementation of Policy

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17 Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet

SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet Atferdskonferansen/ høsten 2014 Foredragsholder: Janne Hauge og Unni Hilde Wilmann Seniorrådgiver Barne-,

Detaljer

Nyhetsbrev Desember 2012

Nyhetsbrev Desember 2012 Prosjektet Sharing European Memories at School avsluttes 31. desember etter to konstruktive år gjennomført av de seks partner-organisasjonene. Den positive tilbakemeldingen fra lærere og studenter som

Detaljer

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Samfunnsfag Erling Haakstad, Oslo voksenopplæring Helsfyr Lene Vårum, Delta Voksenopplæring, Askim Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage ULLENSAKER Kommune SAKSUTSRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage 23.11.2016 HØRINGSSVAR PÅ NOU 2016:14 MER Å HENTE Vedtak Ullensaker kommune oversender høringsinnspill

Detaljer

SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst

SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst 1 Erasmus for alle Europakommisjonens forslag til nytt program for samarbeid på områdene utdanning og ungdom i perioden 2014-2020 Bygger

Detaljer

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Individuell vurdering i kontekst http://www.udir.no/utvikling/kvalitet-iopplaringen/ Hva

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Gjennomføring av vurdering som fremmer inkludering

Gjennomføring av vurdering som fremmer inkludering Gjennomføring av vurdering som fremmer inkludering Fase én av the Agencys prosjekt Vurdering i inkluderende miljøer ble rundet av med en diskusjon og deretter en forklaring av begrepet vurdering som fremmer

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009 EØS-stipendfondene Margrete Søvik 30 november 2009 2 Om Hva er EØS stipendfondene? Utforming av fondene Status for fondene. SIUs bidrag 3 Hva er EØS-fondene? Norge, Island og Lichtenstein overfører i perioden

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Statped viser til Barne- og likestillingsdepartementets brev av 2. desember 2016

Detaljer

Nordisk og europeisk samarbeid. Kari Ystebø 15. september 2010

Nordisk og europeisk samarbeid. Kari Ystebø 15. september 2010 Nordisk og europeisk samarbeid Kari Ystebø 15. september 2010 2 Internasjonalisering og norsk utdanningspolitikk Framtidens verdiskaping forutsetter global konkurransedyktighet. Til dette trengs relevant

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Undervisning i det flerkulturelle og flerspråklige klasserom Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning i Undervisning i det flerkulturelle og

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer