SIRIUS. Europeisk Politisk Nettverk om undervisning av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn. Posisjonspapir

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SIRIUS. Europeisk Politisk Nettverk om undervisning av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn. Posisjonspapir"

Transkript

1 SIRIUS Europeisk Politisk Nettverk om undervisning av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn Posisjonspapir

2

3 3 SIRIUS EUROPEISK POLITISK NETTVERK OM UNDERVISNING AV BARN OG UNGDOM MED INNVANDRERBAKGRUNN POSISJONSPAPIR

4 4 «The reproduction of all or part of this work, regardless of means, electronic or mechanical, is forbidden without the written consent of the authors and the editor». «SIRIUS is not responsible for the opinions expressed in this publication».

5 5 INNHOLD 1.Forord Bakgrunn Formål Visjon SIRIUS prinsippene for utvikling av politiske tiltak Misjon Nasjonalt Europeisk Strategi Struktur VEDLEGG I - Begrepsapparat VEDLEGG II - Strategi for nasjonal kunnskapsutveksling VEDLEGG III - Noen grunnleggende referanser... 31

6 6

7 7 1. FORORD SIRIUS er en europeisk plattform for samarbeid mellom beslutningstakere, forskere og praktikere for å tilrettelegge utvekslingen av ideer og overføring av informasjon og kunnskap. Nettverket ble etablert for å fremme utviklingen av nasjonal- og EU- politikker som baserer seg på bevis og som har blitt utprøvd i praksis Dette er et internt dokument som har til hensikt en diskusjon innen nettverket for å avklare vår felles visjon, misjon og mål, samt legge frem en treårig strategi. Dette dokumentet vil bli brukt som et grunnlag for fremtidig arbeid innen nettverket. Når papiret har blitt diskutert og avtalt, vil en kortere versjon brukes som et dokument for å bli delt eksternt.

8 8

9 9 2. BAKGRUNN Hvis vi tar et blikk på nåværende state-of-the-art politikkene, og forskningen om undervisning og innvandring, vil vi umiddelbart realisere at det finnes en betydelig mengde av data og kunnskap samlet rundt disse emnene. Allikevel, finnes det ennå en lang vei å gå om vi vil at elevene med innvandrerbakgrunn skal oppnå det samme utdanningsnivået som sine jevnaldrende medelever med majoritetsbakgrunn på skolen. Generelt ønsker undervisningen i EU å nå EU2020 strategien og ET2020 målsetningene som i sin tid ønsker å oppnå følgende mål : Trinn Mål Førskole Øke andelen av barn mellom 4 år og alderen for skolestart som deltar i undervisning i tidlig barndom til minst 95% Videregående Redusere skolefrafallet til 10% Redusere andelen av lavpresterende 15-åringer i lesing, matte og naturfag til under 15% Høyere utdanning Øke andelen av 30 til 34 åringer som fullfører høyere utdanning til 40% Livslang læring Øke gjennomsnittsandelen av voksne som deltar i livslang læring til minst 15% Som dataene viser, er innvandrere ganske langt fra å oppnå disse målene med hensyn til prestasjonen av befolkningen generelt. For eksempel : Når det gjelder tidlig skolefrafall, er andelen for hele EU plassert på 14,1%. Men når vi ser på tilsvarende andel for innvandrere øker andelen til 33% angående tredjelandsborgere (MPG 2012). Førstegenerasjons innvandrere er overrepresentert på det laveste utdanningsnivået, og denne situasjonen varer over tid til den såkalte annengenerasjon. Ifølge PISA dataene, presterer 15-årige innvandrerbarn på det laveste nivået i matematikk, språk og naturfag. 36% av førstegenerasjons innvandrerstudenter presterer på dette laveste nivået mens andelen for majoritetselever er 17%. Dette viser prestasjonsavstanden innen skolesystemet. Hovedformålet av SIRIUS nettverket er å bidra til å minske denne avstanden og markere den stadig viktigere rollen innvandrerne spiller i de europeiske samfunn, kulturer og økonomier.

10 10

11 11 3. FORMÅL For å minske avstanden fremmer vi utviklingen av et sterkt profesjonell læremiljø over hele Europa for å omforme undervisningen av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn I EU Selvsagt innebærer dette å gjennomgå skolesystemet, men det er ikke alt. Hvis vi ser på rapportene fra noen utdanningsorganer (International Association of Educating Cities International Conference on Education, UNESCO ) blir utdanning sett på som en sosial prosess som går utover skolen og krever involveringen av flere agenter og aktører enn lærere. Utdanningen som tilbys av skoler er ikke nok til å fremme en helhetlig utvikling av borgere i de komplekse samfunn i Europa. Derfor må ikke-formell utdanning relatert til samfunnet bli tatt i betraktning så vel som forholdet skole-samfunn. SIRIUS nettverket sikter til å fremme en bedre iverksettelse av politiske tiltak for en livslang læringsprosess. I praksis betyr dette at vi bryr oss om førskole, barne- og ungdomsskolen, videregående utdanning og voksenopplæring så vel som universitetsutdanning. Fordi alle disse faktorene har et nært forhold til hverandre tar vi dem alle i betraktning. Allikevel skal vi fokusere vår oppmerksomhet på følgende tematiske prioriteter som det vises til i EUs oppfordring : 1- Iverksettelse av politikker 2- Skolering 3- Undervisningsstøtte

12 12

13 13 4. VISJON Kjerneelementene i SIRIUS sin visjon kan organiseres i fire grupper: den generelle kvaliteten av skolesystemet, mangfold i skolene, de målrettede tiltakene for innvandrerelever og styring og mainstreaming. De første to viser tydelig at en generell forbedring av skolen har en direkte innvirkning på elevene med innvandrerbakgrunn. De siste to sikter til viktigheten av å introdusere spesifikke tiltak med en direkte innvirkning på målrettede grupper. Generell kvalitet av skolesystemet Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn: o ha tilgang til undervisning og omsorg av høy kvalitet i barndommen o ha få hindringer for å komme seg gjennom skolesystemet o å kunne enkelt bevege seg mellom utdanningsløp (for eksempel mellom akademiske og yrkesrettede løp) o få undervisning av høy kvalitet på skolen o ikke være konsentrert på lavpresterende skoler o å bli opplært av lærere og skoleledere av høy kvalitet, inkludert lærere med innvandrerbakgrunn og lærere utdannet i utlandet. Mangfold i skolen Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn: o blir det ikke diskriminert imot på skolen o følger en studieplan som er av høy kvalitet og relevant for alle elevene, og som står for innvandrerelevenes individuelle behov og forskjellig bakgrunn i undervisningsmetoder og materialer (inkludert læreplanene for humaniora og samfunnslære) o drar nytte av lærere som har tilegnet seg ferdigheter i interkulturell undervisning gjennom lærerutdanningen og etterutdanningskurs. Målrettede tiltak for innvandrerelever - Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn o motta tilpasset undervisning og individuell støtte, spesielt for lavpresterende innvandrerelever o blir lært landets språk også o få støtte på skolen slik at de kan beholde og utvikle sitt morsmål om de vil det o gå på skoler som samarbeider med innvandrermiljøene og kan kommunisere med innvandrerforeldre o motta målrettet og riktig støtte hvis de har spesielle behov. Styring og mainstreaming - Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn o er veiledet i mange områder av livet og ikke kun på skolen (f. eks. en integrert tilnærming ) o er fulgt opp og analysert som en spesifikk gruppe basert på sine skoleerfaring og prestasjon o er tema for utveksling av god praksis i landet vårt.

14 SIRIUS kan spille en dobbel rolle i sitt bidrag til iverksettelsen av nasjonale politiske tiltak i medlemslandene angående innvandring og undervisning. På den ene siden, kan den vurdere jevnlig utviklingen av tiltak og foreta komparative tilnærminger. På den andre siden kan den være en kvalifisert organ for rådgivning for beslutningstakere og pedagogiske aktører. 14

15 15 5. SIRIUS PRINSIPPENE FOR UTVIKLING AV POLITISKE TILTAK Før vi introduserer SIRIUS sin misjon er det viktig å fremheve skoledynamikkene som behøves for å legge til rette for denne oppnåelsen. Samlet sett, er en stor del av initiativene i skolereformen ennå i prosessen av å bli omvandlet til et nytt paradigme som forplikter seg til en ny strategisk tenkning. Tradisjonelt sett baserte skolereformene seg på rasjonelle og lineære tilnærminger som har blitt utilstrekkelig i disse dager. I dag må vi fremme reformer som fungerer under en samfunnsbasert, systemisk og inkluderende tilnærming. Om vi tar til oss denne holistiske tilnærmingen, endrer politikkutformingen og iverksettelsen målgruppen, omfanget og systemet av forholdene: Fra en skoletilnærming til en samfunnstilnærming Skolen blir ikke sett som en isolert institusjon, et mikrokosmos som skal innlemmes i noen spesifikke mål, men som et nøkkelelement av et større samfunn hvor det pedagogiske ansvaret av alle aktørene er fordelt. Praktisk sett betyr det at vi skal foreslå: o tiltak rettet mot å koordinere et skolesystem som et ledd i et felleskap, istedenfor tiltak rettet mot hver skole. o tiltak rettet mot å minske avstanden i overgangsprosessen mellom skoler (fra barneskolen til ungdomsskolen, fra ungdomsskolen til videregående, fra videregående til voksenutdanning. o tiltak som sikter til å tilrettelegge den strategiske deltakelsen av innvandrerfamilier ved å skape en følelse av tilhørighet og en positiv relasjon. o tiltak som sikter til å styrke den pedagogiske rollen av grupper og institusjoner i felleskapet ved å markere denne pedagogiske rollen av dem alle. Fra en tilnærming til sektoren til en tilnærming til systemet Skolen blir ikke sett som et sted hvor forskjellige aktører spiller spesifikke roller uten noen forbindelse og koordinering mellom dem; men den er heller sett på som en felles arena hvor et profesjonelt utdanningsnivå jobber for skolesuksess for alle. Praktisk sett betyr det at vi skal foreslå: o tiltak rettet mot å utdanne lærere i strategisk tenkning ikke bare lære hvordan undervise barn med innvandrerbakgrunn, men også lære hvordan gjøre undervisningen meningsfull for innvandrerelever. o tiltak rettet mot å fremme likeverdighet i sammensetningen av skolen, og som tar i betraktning et komplekst samspill av interne og eksterne faktorer. o tiltak rettet mot å tilrettelegge etableringen av skoler som lærende felleskap hvor alle deltakerne får sjansen til å lære fra hverandre.

16 16 o politikker rettet mot å regulere anti-diskriminerende tiltak fra en systemisk tilnærming (rase, klasse og kjønn). Fra en integrerings til en inkluderings tilnærming Skoler blir bedt om å bevege seg mot mer inkluderende tilnærminger. Skolen blir sett som en plass som tar imot alle forskjellene, og hvor mangfold er en rikdom som utgjør en relevant del av læreplanen og undervisningsmetoden. Men denne inklusive tilnærmingen trenger noen strukturelle endringer basert på : o tiltak som sikter til å redusere den tidlige inndelingen i studieløp, kombinert med en tydelig reduksjon av intern inndeling i skolen. o tiltak rettet mot å fokusere på lærernes kompetanser: holdninger, atferd og ferdigheter. o tiltak rettet mot å fremme en menneskerettighet tilnærming i samfunnsfag. o tiltak rettet mot å ta hensyn til særegenskapene av innvandrerelevene etter alder (språkutvikling for ISCED-0, skolemisnøye for ISCED-1, skoleovergang for ISCED-2).

17 17 6. MISJON Vår misjon kan beskrives i tre grunnleggende handlinger: Kunnskapsoverføring Påvirke politisk utvikling og iverksettelse av tiltak Bringe sammen samarbeidspartnere fra EU land og nøkkelaktører, inkludert beslutningstakere, forskere, praktikere, representanter fra innvandrermiljøer, NGO, internasjonale organisasjoner og andre relevante aktører. Vi har allerede uttalt at vi ønsker å fremme et sterkt profesjonell læremiljø over hele EU i et forsøk for å minske prestasjonsavstanden mellom barn og ungdom med innvandrerbakgrunn med de jevnaldrende majoritetsbarna. Et profesjonelt læremiljø betyr at alle partene samarbeider under følgende prinsipper: Deler verdier og visjon Kollektivt ansvar Reflekterende faglig undersøkelse Samarbeid Samarbeidslæring Disse prinsippene må bli forstått både fra et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Når vi diskuterer samarbeid, eller kollektivt ansvar, understreker vi en internasjonal og interkulturell tilnærming som blir mindre monokulturelle. Men når vi har lagt til grunn disse grunnleggende prinsippene fra dette perspektivet trenger vi å beskrive vår misjon. Vi trenger å finne veiene som driver vår utdanningssystem mot vellykkede resultater, og SIRIUS hovedformål er kommunikasjonen mellom aktørene. I andre ord, essensen av SIRIUS er å fremme og styrke kunnskapsoverføringen mellom aktører for å bedre undervisningen av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn over hele EU. Denne kunnskapsoverføringen burde gjøre det mulig for barna og ungdommene med innvandrerbakgrunn å delta i undervisningsrammeverk av høy kvalitet, og prestere på samme nivå som sine jevnaldre med majoritetsbakgrunn. Denne kunnskapsoverføringen, for å oppnå målet av en bedre skoleprestasjon, burde bli foretatt i to handlingstrinn: NASJONALT og EUROPEISK.

18 6.1. Nasjonalt 18 Dette er kunnskapsoverføringen som finner sted på landsbasis. Målet er: Å OVERFØRE FOR Å OMFORME. For de større landene kan det også vurderes en regional skala. Her er hvor de tre hovedaktørene møtes og har sjansen til å omforme virkeligheten gjennom kunnskapsoverføring: beslutningstakere, fagfolk (lærere, forskere) og innvandrere. I denne sammenhengen er det veldig viktig at hvert land har et nasjonalt nettverk med disse deltakerne hvor: Beslutningstakere kan overføre sin kunnskap om politikk-utforming o til fagfolk for å sette dem i stand til å fokusere sine anstrengelser på sosiale behov. o til innvandrere for å sette dem i stand til få et bredere og tydeligere syn av tiltakene som er rettet mot dem. Fagfolk kan overføre sin kunnskap o til beslutningstakere for å sette dem i stand til å lære mer fra forskning og hverdagen når de skal utforme sine politiske tiltak. o til innvandrere for å styrke dem med vellykkede strategier for å bedre skoleprestasjonene til sine barn. Innvandrere kan overføre sin kunnskap o til beslutningstakere for å sette dem i stand til å delta aktivt i beslutningsprosessene som berører dem direkte ved å forklare sine nåværende behov og forventninger. o til fagfolk for å sette dem i stand til å aktivt ta del i de samfunnsprosessene som involverer skolen og som kan være viktige for en bedre skoleprestasjon Europeisk Dette angår kunnskapsoverføringen som skjer på internasjonalt skala innen EU. Målet er å OVERFØRE FOR Å LÆRE. Her kan landene lære fra andre lands erfaring og øke strategilisten som skal iverksettes. I så henseende blir rollen av samarbeidende partnere avgjørende fordi de er en del av organisasjoner på tvers av grensene som kan hjelpe til i denne overføringen. Rollen sin kan også bli veldig relevant for å tilrettelegge kontakten mellom partnere gjennom flere handlinger. Beslutningstakere fra det ene landet kan være interesserte i å motta og overføre kunnskap i iverksettelsen av politikker fra og med beslutningstakere fra andre land. De kan også være interesserte i å lære fra utenlandske fagfolk eller innvandrere fra det samme miljøet som sin egen. o Orientering i tiltak o Konferanser Fagfolk fra et land kan være interessert i å få kunnskap fra beslutningstakere eller fagfolk fra andre land.

19 19 o Fagfellevurderinger o Workshops Innvandrere kan være interessert i å komme i kontakt med andre innvandrermiljøer og organisasjoner over hele Europa for å drive lobbyvirksomhet for forbedringen av politikkene som er rettet mot dem. o Møter o Nettverk Vedlegg II viser et forslag av nasjonal strategi for kunnskapsutveksling.

20 20

21 21 7. STRATEGI SIRIUS strategien, etter formålet som var inkludert i 2011 oppfordringen, bidrar til å oppnå målene i både EU og ET2020. Derfor, har den strategiske planen blitt uttenkt for å fungere under disse. På generelt nivå, identifiserer vi her tre generelle strategier. Det er fornuftig at disse strategiene vil utvikles i enighet med den logiske utviklingen av nettverket: vi vil bruke mer tid på oppgaver som skal settes på plass i de første årene og vi vil fokusere på konsolideringen senere: Strategi KONSTITUERING UTVIDELSE KONSOLIDERING SIRIUS strategiske bidrag til EU og ET 2020 for utvikling av nasjonale politikker og iverksettelse Definere en beskjed og en visjon rundt effektiv iverksettelse av politiske tiltak. Strukturere midlene og områdene hvor denne visjonen av iverksettelse av politiske tiltak kan videreføres. Utvikle konkrete erfaringer i effektiv iverksettelse av politiske tiltak i nasjonale kontekster. Styrke det europeiske samarbeidet om innvandring og utdanning over hele EU. Evaluere iverksettelsesprosessen av effektive politiske tiltak som har blitt satt på plass. Organisere et kontinuerlig prosess for å overvåke et strukturelt oppfølging av nettet. Når det gjelder det første stadiet, må det tas i betraktning noen driftsfaser for å nå målene i disse tre årene. Denne planleggingen er viet til å identifisere mål som dekker følgende områder: Mål angående det nasjonale nivået Mål angående det europeiske nivået Disse målene må ikke være planlagt som uavhengige elementer men de må være integrerte i den nåværende SIRIUS strukturen basert på to nivåer: Et internt nivå, bestående av en WP struktur Et eksternt nivå, bestående av DG EAC strategien med to andre nettverk (skoleledelse og nøkkelkompetanser). Etter å ha tatt i betraktning alle sidene vedtar vi det følgende strategiske nettverket for perioden Denne perioden fokuserer hovedsakelig på å danne nettverket :

22 22 Nasjonalt nivå Europeisk nivå MÅL PÅ NASJONALT OG EUROPEISK NIVÅ Identifikasjon av Design av en prøveperiode på Implementering og kjerneelementene for å et av utviklingsområdene på vurdering av oppnå en vellykket nasjonalt nivå identifisert i prøveperioden på iverksettelse av tiltak i nasjonalt nivå. samsvar med den Metodikk: nasjonale møter. Metodikk: nasjonale konteksten. internasjonalt Bygging av den nødvendige samarbeid. Bygging av den grunnleggende infrastrukturen som skal drifte nettverket: avtaler, kommunikasjonsverktøy Identifisering av en europeisk visjon og strategi for en effektiv iverksettelse av politiske tiltak på EU nivå. Metodikk: nasjonale rapporter, WP rapporter og litteratur anmeldelser. Bygging av den grunnleggende infrastrukturen som skal drifte nettverket: Corporate image og utvidelse av partnerskapet strukturen til informasjon og dokument handtering: fremleggelse av de første resultatene. Diskusjon med EUs organer (EF, EP og Rådet) om behovet for nye EU-virkemidler for å sikre en effektiv gjennomføring av politikken. Metodikk: møter, konferanser. Bygging av den essensielle informasjonsstrukturen og dokumentasjonshandtering: utgivelse av en rekke iverksettelsespolitikker, innføring i EU organer (offentlig og i det sivile samfunn) Bygging av en finansieringsstrategi for at nettverket skal være bærekraftig: nye oppfordringer, ny EF kontrakt, privat finansiering Lobby handling for å få godkjent de fornyede EU instrumenter (direktiv, vedtak eller anbefaling) som tilrettelegger for en effektiv implementering av politiske tiltak over hele EU. Metodikk: kampanje, mobilisering av det sivile samfunn. Bygging av en finansieringsstrategi for at nettverket skal være bærekraftig: nye oppfordringer, ny EF kontrakt, privat finansiering

23 23 HOVEDAKSJONER PR. ARBEIDSPAKKER WP1- Fokus gruppe dynamikk for å utforske diskursen og fremme den lokale Iverksettelse av deltakelsen av partnerne. tiltak og Posisjonspapir som forklarer kjerneelementene og nettverkets strategi. nettverksbygging Nasjonale møter for å utforme innoverende aksjoner rundt et spesifikt emne og sin iverksettelse. Studier og forslag for nye EU instrumenter innen lovverket som hjelper med å befeste de nye strategiene. WP2- Skolering Faglig kapasitet (i forhold til EF nettverket om SKOLELEDELSE), skaper oversikter rundt iverksettelse av tiltak i landene av SIRIUS nettverket ; foreta fagfellevurdering og møter med beslutningstakere. Samfunnsfag (i forhold til EF nettverket om NØKKELKOMPETANSER), skape oversikt om utforming av politikker i landene i SIRIUS nettverket ; foreta fagfellevurderingen og møter med beslutningstakere. ( ) WP3- Pedagogisk støtte Veiledning (i forhold til EF nettverket om NØKKELKOMPETANSER). Innvandrerdeltakelse i skolesystemet (i forhold til EF nettverket om SKOLEDELSE). Foreldrenes involvering. Samfunnsengasjement ( )

24 24

25 25 8. STRUKTUR Strukturen av SIRIUS nettverket består av: 1. Generell koordinering. 2. Styringskomite. 3. Nasjonale partnere. 4. Samarbeidspartnere. Hver rolle i strukturen er planlagt som følger: Struktur Land involvert Funksjoner A. Generell Spania Kommunikasjon med EF koordinering Handtering av intern kommunikasjon i SIRIUS Administrative krav Finansielle forhold B. Styringskomite Tyskland Spania Netherland C. Nasjonale partnere D. Samarbeidspartnere Østerrike Belgia Kroatia Kypros Tyskland Hellas Estland Ungarn Italia Latvia Litauen Norge Portugal Romania Spania Netherland IMISCOE MPG-MIPEX MPI NEPC WP koordinering Drift av generelle møter Kvalitetstilsyn av papirer og dokumenter Institusjonell representasjon Bærekraft og kunnskapsoverføring Nasjonal koordinering Drift av nasjonale møter Drift av nasjonale og lokale nettverk Innspill til WP aktiviteter Vitenskapelig kvalitetssikring rådgivning Oppsamling og oppdatering av kunnskap publisering Formidling gjennom egne nettverk og

26 26 OSF-OSE CICE hendelser reklame Kontakt med andre aktører nettverksbygging

27 27 VEDLEGG I. BEGREPSAPPARAT Definisjon av innvandrerbakgrunn Forhold mellom innvandrerbakgrunn og nasjonalitet SIRIUS nettverket bruker begrepene barn med innvandrerbakgrunn, barn av innvandrere og innvandrerelever i samsvar med EFs Grønnbok 2008: barn av alle personer som bor i et EU-land hvor de ikke ble født, uavhengig om de er tredjelandsborgere, borgere av et annet medlemsland i EU eller senere har blitt statsborgere i vertsstaten. SIRIUS nettverket relaterer innvandrerbakgrunn til sin egen eller foreldrenes nasjonalitet. Dette ekskluderer interne nasjonale innvandrere og inkluderer utenlandske EU borgere. I samsvar med EF sin konseptualisering uttrykt i Grønnbok 2008, blir EU borgere som bor i et annet medlemsland inkludert siden de spesifikke pedagogiske problemstillingene som behandles også gjelder et betydelig antall av dem. Definisjon av elever som ikke har innvandrerbakgrunn SIRIUS nettverket bruker majoritet. Dette begrepet blir vanligvis brukt av OECD for å beskrive de studentene som ble født i det landet de ble eksaminert og som hadde minst én forelder født i det landet (se rapporten Where immigrant students succeed, OECD 2006). Forskjell mellom innvandrerbakgrunn, minoriteter og minoriserte grupper Generasjoner av ungdom med innvandrerbakgrunn SIRIUS nettverket vurderer også det som blir kalt innvandrermiljøer, fordi det er en delt konvensjon, uttalt i Grønnbok 2008, at fenomenet av avstand i utdanning og faktorene bak disse kan også gjelde for etterfølgende generasjoner (naturaliserte eller ikke), særlig der segregering fra mainstream miljøet av vertsmedlemslandet finner sted. For SIRIUS nettverket kan ikke ungdommer med innvandrerbakgrunn bli sett på som en homogen gruppe. Vi kommer til å identifisere to grupper: første generasjonsstudenter som ble født utenfor oppholdslandet med foreldre som også ble født i et annet land; og annen generasjons studenter som selv er født i oppholdslandet men som har foreldre som ble født i et annet land, (for eksempel studenter som har gjennomgått sin utdanning i oppholdslandet. Disse kriteriene er i samsvar med rapporten Where immigrant students succeed (OECD-2006).

28 28 Rollen av romfolk elever i nettverket Sosialt vanskeligstilte elever i nettverket Grønnboken, 2008, inkluderer ikke referanser til grupper av ikkeinnvandrende EU borgere med en etnisk forskjell eller en kulturell identitet som også har en høy tendens til sosial ekskludering (for eksempel romfolk). Likevel, mange aspekter av analysen og av undervisningsutfordringene beskrevet i SIRIUS sitt arbeid kan også gjelde for dem. SIRIUS nettverket vil ikke inkludere sosialt vanskeligstilte barn og ungdom, siden EF har andre nettverk relatert med dette emnet (for eksempel nettverket mot fattigdom og ekskludering). Videre, miljøer med innvandrerbakgrunn er ikke alltid sosialt vanskeligstilte, og dermed vil vi fokusere på innvandrere som er sosialt vanskeligstilte.

29 29 VEDLEGG II. STRATEGI FOR NASJONAL KUNNSKAPSUTVEKSLING Strategi for nasjonal kunnskapsutveksling Kunnskapsoverføring ved å aktivt delta i beslutningstaking prosessen som bekymrer innvandrere direkte ved å forklare behov og forventinger Beslutningstakere Innvandrere Kunnskapsoverføring for å få til omfattende kunnskap om målrettet politikk Kunnskapsoverføring for å tilrettelegge fokuset av innsatsene på sosiale behov Kunnskapsoverføring for å tilrettelegge at man tar hensyn til resultat av forskning og praktisk erfaring i utforming av politikker Kunnskapsoverføring for styrke med suksessfulle strategier for å bedre barnas skoleprestasjoner Kunnskapsoverføringer ved å delta aktivt i kommunikasjonen av problemstillingen i skolene for å bedre skoleprestasjonene Fagfolk og forskere

30 30

31 31 VEDLEGG III. NOEN GRUNNLEGGENDE REFERANSER Contested issues of social inclusion through education in multiethnic communities across Europe(Szalai, 2011) Council conclusions on the education of children with a migrant background (European Council, 2009) Education and the integration of migrants (Heckmann, 2008) Education indicators for migrant integration (MPG, 2012). Grønnbok om migrasjon og mobilitet : utfordringer og muligheter for EUs utdanningssystemer (Europeisk Råk, 2008). Integrating immigrant students into school in Europe (Eurydice, 2009). Making the mark? An overview of current challenges in the education for migrant, minority and marginalized children in Europe (OSI, 2008). MIPEX Series. OECD Reviews of Migrant Education. The second generation in Europe. Education and the transition to the labour market (Crul & Schneider, 2009). Untapped skill: realising the potential of immigrant students (OECD, 2012). What works in migrant education? (Nusche, 2009).

32 32

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

SIRIUS WP 1 Landsoversikt

SIRIUS WP 1 Landsoversikt SIRIUS WP 1 Landsoversikt Analyse over iverksettelse av politikker ved nasjonale utdanningsagenter og andre aktører Gjennom fokusgrupper/gruppediskusjon og data innsamling Sammenlikningsrapport 3 WP 1

Detaljer

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting. www.europemsi.org

Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting. www.europemsi.org Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting www.europemsi.org > I prosjektet "Mainstreaming Social Inclusion" undersøkes det hvordan sosial inkludering kan

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu EUs støtteordning for ungdomsprosjekter Produsert med støtte fra Europakommisjonen aktivungdom.eu Prosjekttyper Informasjon, søknadsskjema og søkerveiledning finner du på aktivungdom.eu Gjennom Aktiv Ungdom

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS OECD Reviews of Migrant Education: Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene OECD Reviews of Migrant Education: OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy for å møte disse utfordringene Hovedutfordringer

Detaljer

UNITE-IT NETTVERK FOR DIGITAL INKLUDERING

UNITE-IT NETTVERK FOR DIGITAL INKLUDERING UNITE-IT NETTVERK FOR DIGITAL INKLUDERING Drevet av UNITE-IT GENERELL OVERSIKT Nettverket Unite-IT har feiret sitt andre prosjektår, men bare det første året med full virksomhet, og har fortsatt å ekspandere,

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING Tilgang til informasjon er en grunnleggende rettighet for alle som mottar opplæring, uavhengig av funksjonshemminger og/eller behov for tilrettelagt

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen Erasmus+: muligheter i det nye programmet Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen 1 Agenda for presentasjonen Bakgrunn Oversikt over de ulike ordningene hva er nytt? Individuell mobilitet Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer og praksis skal utformes slik at

Detaljer

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering VURDERING I INKLUDERENDE MILJØER NO Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer

Detaljer

KARTLEGGE INNFØRINGEN AV RETNINGSLINJER FOR INKLUDERENDE OPPLÆRING

KARTLEGGE INNFØRINGEN AV RETNINGSLINJER FOR INKLUDERENDE OPPLÆRING KARTLEGGE INNFØRINGEN AV RETNINGSLINJER FOR INKLUDERENDE OPPLÆRING Utfordringer og muligheter knyttet til utvikling av indikatorer Fra MIPIE-prosjektarbeidet (MIPIE = Mapping the Implementation of Policy

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet

SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet Atferdskonferansen/ høsten 2014 Foredragsholder: Janne Hauge og Unni Hilde Wilmann Seniorrådgiver Barne-,

Detaljer

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009 EØS-stipendfondene Margrete Søvik 30 november 2009 2 Om Hva er EØS stipendfondene? Utforming av fondene Status for fondene. SIUs bidrag 3 Hva er EØS-fondene? Norge, Island og Lichtenstein overfører i perioden

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst

SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst 1 Erasmus for alle Europakommisjonens forslag til nytt program for samarbeid på områdene utdanning og ungdom i perioden 2014-2020 Bygger

Detaljer

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom:

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom: Comenius 2011-2012 Hva trenger din skole? Europeiske skoleprosjekter Lifelong learning Pedagogisk senter Kristiansand 2011 Hvorfor satse på Comenius? Skoler kan få økonomisk støtte fra EU-systemet for

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 Utvidelsen av EU og EØS i 2004 og 2007 EU: 27 land; 500 mill. mennesker EØS/EFTA: 3 land; 5 mill. mennesker

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

www.posse-openits.eu Tilrettelegge for åpne spesifikasjoner og standarder i Europa Med fokus på å: Øke oppmerksomhet

www.posse-openits.eu Tilrettelegge for åpne spesifikasjoner og standarder i Europa Med fokus på å: Øke oppmerksomhet Tilrettelegge for åpne spesifikasjoner og standarder i Europa Med fokus på å: Øke oppmerksomhet Kommunisere fordeler og utfordringer Øke kunnskap og kompetanse Se åpne spesifikasjoner i en større sammenheng

Detaljer

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Internasjonale program- og prosjektmuligheter Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Veiledning og oppfølging av risikoutsatt ungdom

Veiledning og oppfølging av risikoutsatt ungdom Veiledning og oppfølging av risikoutsatt ungdom Anne Homme Program for bedre gjennomføring Oslo, 27. april 2015 Veiledning som involverer personer på skolen Veiledning på skolen av eksterne aktører Felles

Detaljer

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Individuell vurdering i kontekst http://www.udir.no/utvikling/kvalitet-iopplaringen/ Hva

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Erasmus + - Mobilitetsprosjekter for barnehager og skoler / voksnes læring. Gaëlle Bozec Oslo 07.01.2015

Erasmus + - Mobilitetsprosjekter for barnehager og skoler / voksnes læring. Gaëlle Bozec Oslo 07.01.2015 Erasmus + - Mobilitetsprosjekter for barnehager og skoler / voksnes læring Gaëlle Bozec Oslo 07.01.2015 Prioriteringer Hvem kan søke/reise Aktiviteter Finansiering Hva kjennetegner en god søknad Erasmus+

Detaljer

Issue 1 - December 2012

Issue 1 - December 2012 Nyhetsbrev for Grundtvig prosjekt Issue 1 - December 2012 Feeling Younger by Getting Older If you have any news you would like to have included in our next issue please submit details to editor. Innhold

Detaljer

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Strategi 2008-2011 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Innledning Oppgaver Om SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det. Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004

Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det. Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004 Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004 SIU SIU (Senter for internasjonalisering av høyere utdanning) ble etablert 1. januar 2004,

Detaljer

Gjennomføring av vurdering som fremmer inkludering

Gjennomføring av vurdering som fremmer inkludering Gjennomføring av vurdering som fremmer inkludering Fase én av the Agencys prosjekt Vurdering i inkluderende miljøer ble rundet av med en diskusjon og deretter en forklaring av begrepet vurdering som fremmer

Detaljer

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring?

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Nasjonal konferanse Ny Giv Overgangsprosjektet 12.-13. september Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox Livslangt perspektiv

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF Helsepolitisk utvikling i EU Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF NSF internasjonal bidragsyter Profesjonsorganisasjon og fagorganisasjon Bistandsarbeid Solidaritetsprosjekter EU/EØS politikk Påvirkningsarbeid

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Det europeiske området for høyere utdanning På vei mot målet

Det europeiske området for høyere utdanning På vei mot målet Det europeiske området for høyere utdanning På vei mot målet Kommuniké fra møtet for europeiske ministere for høyere utdanning, Bergen, 19.-20. mai 2005 Vi, ministere for høyere utdanning i landene som

Detaljer

INTERVJUGUIDE FOR TESTING AV VERKTØYET EUROPASS+

INTERVJUGUIDE FOR TESTING AV VERKTØYET EUROPASS+ INTERVJUGUIDE FOR TESTING AV VERKTØYET EUROPASS+ Dokumentasjon av kompetanse via Europass CV nettbasert hjelpeverktøy for ungdom Københavnprosessen og fokuset på livslang læring har ført til en økende

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Erasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014-2020

Erasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014-2020 Erasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014-2020 Relevans (bidra til utvikling på prioriterte politikkområder: ET2020, Paris Declaration ) Samordning (tilrettelagt for samarbeid

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer