Høringsinnspill fra Abelia: Stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning.
|
|
- Kaja Frantzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsdepartementet 0026 dep, Oslo. Oslo, Høringsinnspill fra Abelia: Stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Abelias visjon er: Drivkraft for kunnskapssamfunnet. Abelia har 1800 medlemsbedrifter med til sammen ca årsverk. Abelia viser til departementets nettsider av 18.februar 2016 hvor statsråden ber om innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Innledning Kunnskapsintensivt næringsliv står i dag for hver femte arbeidsplass i Norge, og vi må forvente at andelen øker etter hvert som norsk næringsliv tar stadig større grad tar form av en kunnskapsøkonomi. Abelia er derfor svært fornøyd med at regjeringen prioriterer en egen stortingsmelding om kvalitet ved norske høyere utdanningsinstitusjoner. Rett investering i morgendagens riktige kompetanse er særdeles viktig for fremtidig verdiskaping, og ikke minst er det viktig for kunnskaps og teknologibedriftene som skal forvalte arbeidsplassene i kunnskapsøkonomien. Kompetansepolitikken må ta utgangspunkt i Norges særegne omstillingsbehov. Akselererende bruk av teknologi, aldrende befolkning, press på velferdsordninger, klimautfordringer og forskyvninger i maktforhold i verden vil få stadig større betydning for et lite land med en åpen og utadvendt økonomi. Sammen med rask teknologisk utvikling påvirker dette betingelsene for vekst og verdiskaping: Fra et næringsliv i entydige bransjer til kombinasjoner av globale, verdiskapende aktiviteter. Fra internasjonal konkurranse på produkt og pris til konkurranse også om attraktiv lokalisering. Fra innovasjon innen virksomheter til innovasjon både i og mellom virksomheter. Fra utdanning som forbereder til bestemte oppgaver og profesjoner til kontinuerlig læring gjennom livet. Fra et nasjonalt arbeidsmarked til internasjonale arbeidsmarkeder. Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett eller olje og gass som hovednæringer i Norge, kan ingen med sikkerhet spå om de neste 50 årene. Men noe vet vi: Vi skal leve av kunnskap. For å konkurrere internasjonalt må Norge ha den beste kompetansen. Kunnskap og kunnskapsarbeidere lokaliseres der betingelsene for å utvikle ny kunnskap er best. Norge må være en attraktiv lokalisering for kunnskapsintensive bedrifter. Norges næringspolitikk må legge til rette for kunnskapsbasert nyskaping, omstilling og innovasjon. Abelias kommentarer til de fem foreslåtte faktorer for kvalitet. 1) Vi må ha høye ambisjoner på studentenes vegne.
2 Abelia er enig med regjeringen om at undervisning og utdanning må ha høye ambisjoner på studentenes vegne, og dette er minst like viktig for arbeidsgiverne studentene søker seg til når de kommer ut i arbeidslivet. Vi støtter regjeringens planer for økt studentutveksling, og mener det må settes konkrete prosentmål for den økningen man ønsker i studentmassen. Når det snakkes om studentutveksling snakkes det mye om hvor mange norske studenter som reiser ut, og kanskje mindre om hvem og hvor mange som kommer inn. Norge må ha gode forutsetninger for at både studenter og akademisk ansatte som ønsker å forelese eller studere i Norge. Dette gjøres gjennom gode informasjonstjenester, flere studietilbud på engelsk, og ikke minst forutsigbare godkjenningssystemer for utdanning. Abelia mener NOKUT fortsatt bør tillegges ansvaret for godkjenning av utenlandsk utdanning innen fagutdanning, fagskoleutdanning og høyskole- og universitetsutdanning. En felles faglig institusjon for godkjenning vil medføre forutsigbart og rettferdighet, både ovenfor arbeidsgivere og for studentene. For å kunne ha høye ambisjoner om studentenes utdanning må vi kunne vurdere utdanningen. Bruken av læringsutbyttebeskrivelser for alle studier innen høyere utdanning danner et godt grunnlag for å diskutere hvilke kvalifikasjoner kandidatene skal ha etter endt utdanning. Slike vurderinger bør jevnlig diskuteres mellom representanter fra de akademiske miljøene, og med arbeidslivet utenfor institusjonene. Abelia mener det er viktig at læringsutbytte-beskrivelser brukes aktivt og oppdateres jevnlig i takt med kompetansebehovet i arbeidslivet. Vektleggingen av læringsutbytte som bærende prinsipp for metodebruk, og organisering av utdanningsprogrammer gir større muligheter for måling og sammenligning. Det eksisterer omfattende målesystem for forskning i UH-sektoren, mens undervisning og grad av involvering av arbeidslivet ikke prioriteres i samme grad. Abelia mener det er viktig å heve statusen til undervisning ved universitet og høyskoler. Det bør derfor utvikles et tilsvarende helhetlig system for merittering av undervisning. Abelia vil fremheve at også i fagskoleutdanningene er det viktig å styrke kvaliteten. Høsten 2016 leveres stortingsmeldingen om fagskoleutdanning, og vi forventer at den omhandler kvalitet. Fagskoleutdanning er tertiær utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Abelia mener at kvalitetsutvikling i hele den tertiær sektoren må ses i sammenheng, og at meldingen om kvalitet i høyere utdanning må reflektere dette. Utover innspillene ovenfor støtter Abelia, NHO i sine vurderinger av et økt fokus på karriereveiledning og en endring av finansieringssystemet. Det kan ikke være slik at det er ulønnsomt for institusjonene å opprette mer kostbare og utstyrskrevende studier som f.eks. flere IKT studier. Særlig når vi vet at dette er kompetanse Norge trenger. 2) Vi må tilby aktiviserende og varierte læringsformer. I Studiebarometeret 2016 sier studentene at læringsutbytte og undervisning (og veiledning) er viktig for deres overordnede tilfredshet, men at de er mindre tilfreds med disse faktorene. Det kan tyde på at det er for få aktiviserende og varierte læringsformer under studiene. Et sterkere fokus på reelle problemstillinger (og oppgaver) som man vil møte gjennom yrkeskarrieren, samt hyppigere møter med arbeidslivet under studiene, mener vi vil bidra positivt til studentenes læring og motivasjon.
3 I tillegg til at studentene rapporterer relevante læringsutbytter som viktig faktor, er dette også svært viktig for arbeidsgiverne. En av mange tilbakemeldinger vi mottar fra våre bedrifter er et ønske om at utdanningsinstitusjonene i større grad tar i bruk den teknologi som benyttes i næringslivet. Økt bruk av teknologi i utdanning, og bedre digital forståelse vil ruste studentene bedre for det arbeidslivet som møter de etter endt utdanning, samt at de også vil være rustet for ytterligere teknologisk utvikling som vi vet vil komme i fremtiden. Produktivitetskommisjonen 1 og Digital Agenda 2 påpeker også at digital kompetanse vil være en av de grunnleggende forutsetningene for å løse viktige samfunnsmessige utfordringer, og for at norsk næringsliv skal kunne møte den økende globale konkurransen. Det er også store og mange ubrukte muligheter i å utvikle gode metoder og pedagogikk ved bruk av digitale læremidler og systemer for læringsanalyse. Her er det et stort potensial for å utvikle mer fleksible og aktive læringsmetoder. 3) Vi må skape en kvalitetskultur og en tydelig utdanningsledelse. Abelia har spilt inn flere momenter til strukturen i norsk høyere utdanning. Vi mener flere av våre innspill er relevant for kvalitet, da vi tror riktig struktur og en tydeligere ansvarsavklaring vil gi grobunn for å dyrke frem en kvalitetskultur. Vårt første innspill omhandler styring av utdanningsinstitusjonene, som vi best tror gjøres ved en ansatt rektor og en ekstern styreleder. I strukturmeldingen legges det opp til at ansatt rektor skal være normalen, men med mulighet for unntak. Abelia mener det ikke bør være mulighet for unntak, og mener sektoren bør praktisere en modell. Både ansatt rektor og styreleder kan bli tillegges resultatmål, og tilsyn på de kriterier som fastlegges av politisk ledelse, og som vil kunne innebære mål om kvalitet på institusjonen. Ansatt rektor og styreleder vil også være mer forutsigbart da ingen av rollene vil ha en tilhørighet til en del av institusjonen, på denne måten vil det kanskje være lettere å ta krevende, men nødvendige beslutninger på vegne av institusjonen. Abelia mener det er positivt med en politisk styring av sektoren, men samtidig mener vi at det også er viktig å gi stor grad av ekstern frihet og selvstendighet for universitetene med handlingsrom til å gjøre prioriterte valg. Ved å åpne handlingsrommet gir man også institusjonene mulig til å forme egne spesialiserte fagfelt (uten av de bør gå i konkurranse med nærliggende institusjoner), og man vil da oppleve en større konsentrasjon på fag. Det vil medføre til en større grad av spesialiserte institusjoner, som kan konkurrere internasjonalt. Strukturreformen må følges opp slik at den ikke bare blir en administrativ reform, men også en reform som fører til faglig sterkere miljøer med forskjellige spesialiseringer slik at de også kan hevde seg og være interessante samarbeidspartnere i en internasjonal sammenheng. 1https:// f
4 Abelia mener det er viktig at UH-sektoren fremskaffer kvalitetsindikatorer som gjør næringslivet i stand til å velge de beste kompetanseleverandørene nasjonalt og internasjonalt. Dette vil styrke bedriftenes beslutningsgrunnlag for anskaffelse og utvikling av kompetanse. En kombinasjon av kvantitative og kvalitative tilnærminger er ofte nødvendig for å få et helhetlig bilde av hva som konstituerer et godt studiemiljø i høyere utdanning. Studiebarometeret, Kandidatundersøkelsen og Tilstandsrapporten er gode tilskudd til slike målinger. Forskning og statistikk vil, i tillegg til nasjonale og internasjonale akkrediteringsprosesser, være med på å heve bevisstheten rundt en kvalitetskultur i sektoren. Private utdanningsinstitusjoner som BI har god erfaring med å være en del av internasjonale akkrediteringssystem. De erfarer at ved å utsette seg for eksterne evalueringer, blir det tydeligere hva som må jobbes med for å heve kvaliteten ytterligere. 4) Vi må integrere studentene i det akademiske felleskapet. Abelia er enig om at studentaktiv forskning er et godt grep for å få studentene til å ta del i det akademiske felleskapet. Vi vil imidlertid peke på at en slik ordning må utbredes i UHsektoren, til å også inkludere forskningsinstituttene. I instituttsektoren vil studentene kunne oppnå en bredere forståelse av forskningen, samt en mulighet til å større grad erfare bruk av, og samhandling mellom, forskning for og av næringslivet. Dette fordrer at instituttsektoren mottar økonomisk kompensasjon for en slik ordning, da dette er noe de ikke har i dag. Forståelsen av UH-sektorens ansvar for formidling og forskning syns klart i dag, men vi opplever at forståelsen av kommersialisering er nedprioritert på institusjonene. Vi tror imidlertid at studentene ville ha stor nytte av å delta i kommersialisering og innovasjon. Vi mener derfor at student-initiert innovasjon og kommersialisering bør få et større fokus hos institusjonene. Se også utdypende kommentarer senere i innspillet. 5) Vi må sikre et større samspill med arbeidslivet. Abelia mener det er viktig med et tettere samarbeid mellom universitet/høyskoler og næringsliv. Samarbeidet mellom UH-sektoren og arbeidslivet bør settes i system igjennom utviklingsavtaler hvor institusjonene jevnlig måles på dette. En måte å sikre arbeidslivsrelevans på, er å supplere RSA med bransjeråd som knytte opp mot relevante fagområder. Disse kan gi innspill og komme med konkrete forslag til forbedring av eksisterende studier og utvikling av helt nye studier. Videre kan de brukes om utgangpunkt for å avtale praksis i bedrift og prosjektoppgaver for studentene i samarbeid med bedrifter og organisasjoner. Det må utvikles indikatorer for å måle omfang og kvalitet for samarbeid mellom arbeidslivet, og universiteter og høyskoler. Disse indikatorene må gi uttelling i finansieringssystemet for å stimulere til bedre og mer omfattende samarbeid. I samarbeid med blant andre NHO har vi flere metoder for hvordan samspillet kan fungere bedre. Vi anbefaler regjeringen å se på følgende: Operativt Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Alle institusjoner er nå pålagt å ha egne Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). RSA kan spille en nøkkelrolle når det gjelder å utforme den enkelte institusjons profil. Men det er utfordrende at finansieringsordningen i for liten grad belønner opprettelse av
5 studieprogrammer etter arbeidslivets behov. Vår erfaring er at det er varierende hvorvidt rådene oppleves som operative møteplasser for UH-sektoren og næringslivet. Flere universiteter og høyskoler har strategier eller handlingsplaner for arbeidslivsrelevans eller samarbeid med arbeidslivet, eller innovasjonsstrategier. Vi mener RSA bør spille en viktig rolle som rådgiver for styret i oppfølgingen av slike målsetninger. For å tilrettelegge for bedre utvikling av RSA mener vi det bør opprettes en modell for å dele gode erfaringer mellom rådene. Det kan skje gjennom en felles nettside eller felles møteplasser. Gjesteforelesere fra næringslivet Ved å knytte til seg gjesteforelesere vil man kunne synliggjøre relevans i fagstoffet på en god måte for studentene. Hvis høyskolene og universitetene knytter til seg gjesteforelesere fra arbeidslivet, vil man også kunne heve synligheten av forskning ved institusjonen for samfunnet generelt, og fremtidige arbeidsgivere for studentene spesielt. Professor 2-stillinger (inntil 20% stilling) Professor 2-stillinger er en fin måte å knytte til seg spesialkompetanse fra personer som har sin hovedbeskjeftigelse på annet hold, eller styrke samarbeidet med andre fagmiljøer. Dersom man åpner for å invitere inn fagpersoner fra næringslivet som gjesteforelesere, er dette en god start. Professor 2-stillinger kan også fungere godt for å øke innslaget av reelle og faktiske problemstillinger fra arbeidslivet, samt å knytte dette opp mot pensumlitteratur. Det er vanskelig å si noe om hvordan selve ansettelsesprosessen av professorer til høyskoler og universitet bør være, men en vektlegging av erfaring fra næringslivet og arbeidslivet utenom akademia er naturlig i en slik prosess. For eksempel har Abelias medlem, Handelshøyskolen BI, lang tradisjon for å vekte akademiske og praktiske kompetanse på en hensiktsmessig måte, ved sine ansettelser. Bachelor og masteroppgave (i samarbeid med bedrift.) I de senere år er det enkelte steder blitt etablert ordninger der bedrifter og læresteder samarbeider om masterutdanning. En student på en slik «bedriftsmaster» vil være ansatt i bedriften for en tre års periode og tar parallelt en master ved et samarbeidende lærested. Abelia mener slike modeller for samarbeid er positive, og håper dette utvides, slik at flere kan skrive både bachelor- og masteroppgave i samarbeid med bedrift. I tillegg anbefaler vi å hente erfaringer fra fagskolene som har lange tradisjoner og erfaring med et aktivt samarbeid med arbeidslivet. Dette omfatter alt fra læringsaktiviteter for studentene til utvikling av studier som møter kompetansebehov i arbeids- og næringslivet. Vi viser i den forbindelse til dokumentet om kvalitet i fagskoleutdanningen som Nasjonalt Fagskoleråd har utviklet og oversendt Kunnskapsdepartementet. Abelias øvrige kommentarer til høringsbrevet. Økt satsning på innovasjon og entreprenørskap i utdanningene Abelia observerer at vi i Norge har en sterk kultur for å utdanne studenter inn i en jobb, fremfor å utdanne de til å skape sin egen. Økt konkurranse og nye forretningsmodeller vil øke produktiviteten. Myndighetene har gitt universitetene økonomiske insentiver for to av sektorens formål (utdanning og forskning), men ikke til det tredje (bidra til at kunnskapen tas
6 i bruk). Abelia har tatt til ordet for at kommersialisering må inn i etatsstyringen som et verktøy for å høyne statusen for denne ansvarsoppgaven, og da er det naturlig at studentene også inkluderes i et slikt mål. I tillegg til en generell inkludering i innovasjon og kommersialisering i relevante utdanninger, er det minst like viktig å settes fokus på entrepenørskaps-utdanningene. All entreprenørskapsutdanning må innebære reelle forsøk i praksis, på verdiskaping gjennom etablering av ny virksomhet - enten i form av nye bedrifter eller innenfor rammene av eksisterende bedrifter. Konkurranse på forskning vil føre til høyere kvalitet både i forskning og utdanning. Norge må bygge verdensledende miljøer på de viktige samfunnsområdene som er prioritert i planen, og som kan løse utfordringer både Norge og det internasjonale samfunnet står overfor. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er et godt verktøy for prioritering av forskning. Skal Norge ha ambisjoner om verdensledende utdanninger, må vi også ha flere gode miljø for forskning, inkludert anvendt forskning. For mange studenter er forskning en del av et lengre studieløp, de er morgendagens forskere. Da er det ønskelig at forskningen ikke bare ansees som en arbeidsplass, men en arbeidsplass hvis formål er å bidra til fremtidig verdiskaping. Veksten i offentlige forskningsmidler må brukes på anvendt forskning som skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer. Forskningsmidlene bør formidles gjennom Forskningsrådets konkurransearena. En åpen og transparent konkurranse om forskningsmidler sikrer finansiering for miljøene som holder høyest kvalitet og prosjektene som har størst relevans. Slik styrer vi fellesskapets midler mot den forskningen som har best kvalitet og gir størst samfunnsnytte, og vi bygger internasjonalt konkurransedyktige forskningsmiljøer, som igjen vil bidra til å løfte kvaliteten også på de studier som har eller etableres gode samarbeid med forskningsmiljøene. *** Abelia vil avslutte med å takke for muligheten til å komme med innspill til departementet og ønsker dere lykke til i det videre arbeidet med stortingsmeldingen.
UNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 71/19 29.08.2019 Dato: 23.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/4945 Innspill til høringsuttalelse - stortingsmelding om arbeidsrelevans Henvisning
DetaljerRegjeringens syv punkter for kvalitet - behov for samarbeid mellom UH og helseforetak. Statssekretær Bjørn Haugstad Dekanmøtet i medisin, 02.
Regjeringens syv punkter for kvalitet - behov for samarbeid mellom UH og helseforetak Statssekretær Bjørn Haugstad Dekanmøtet i medisin, 02. Juni Sentrale utfordringer Høykostland Velferdsstatens utfordringer
DetaljerNOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært
DetaljerHøring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler
Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser
DetaljerTeknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning
Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha
Detaljer7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen
7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill
DetaljerNTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet
NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerSamfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører
Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,
DetaljerNord universitet - Kvalitetssystem for utdanning
Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar
DetaljerHøringsinnspill fra Abelia til NOU- 2015:8 Fremtidens skole -
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 15.10. 2015 Høringsinnspill fra Abelia til NOU- 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanse. Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps-
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerInnlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai
Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Ambisjoner og insentiver for kvalitet Statssekretær Bjørn Haugstad Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og
DetaljerNy studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser
Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift
DetaljerPolitisk dokument Studiekvalitet
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN
Høgskolen i Sørøst-Norge Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN 2017-2021 A B Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN HSN er en stor utdanningsinstitusjon
DetaljerPolitisk dokument Digitalisering av høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerForskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.
Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Mål for den nye ingeniørutdanningen i i Litt bakgrunn 1. januar 1977 overtok
DetaljerUniversitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene
Norsk mal: Startside Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og Ekspedisjonssjef Toril Johansson 1.10.2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for
DetaljerHøringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 Tydeligere kobling mellom
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerForskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
DetaljerArbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap
Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap Tenk framover KJÆRE LESER I 2016 bestemte vi oss for å arbeide aktivt og målrettet mot å bli Norges første private universitet, et arbeidslivsuniversitet. Vi har tatt
DetaljerNASJONALT FAGSKOLERÅD
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Nasjonalt Fagskoleråd 2 Om fagskolen 3 Om fagskolen 4 NOKUT 5 NIFUs Kandidatundersøkelse 2012 6 NIFUs Kandidatundersøkelse 2012 7 Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport 2011 NASJONALT
DetaljerMål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører
Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke
DetaljerStatlige universiteter og høyskoler
Styrets ansvar Ekspedisjonssjef Toril Johansson Styreseminar 2016 for universitets- og høyskolesektoren 13. januar 2016 - UiO Statlige universiteter og høyskoler Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter,
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL
DetaljerFra nestleder-ståstedet. Innlegg UHR s dekanskole Lise Iversen Kulbrandstad, nestleder UHR, rektor Høgskolen i Hedmark
Fra nestleder-ståstedet. Innlegg UHR s dekanskole 9.10.2013 Lise Iversen Kulbrandstad, nestleder UHR, rektor Høgskolen i Hedmark å bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning, forskning og faglig og
DetaljerFra Sett under ett innenfor U&H sektoren til en helhetlig kunnskapspolitikk
Kunnskapsdepartementet Statsråd Tora Aasland Pb 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 30. april 2008 Pb 5490 Majorstua 0305 Oslo Tlf: 23 08 80 70 Faks: 23 08 80 71 Org. nr. 983489060 Høringsuttalelse fra Abelia til
DetaljerRett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?
Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene
DetaljerArbeidslivsrelevans bachelorgraden en selvstendig grad? Kim Orlin Kantardjiev, NOKUT
Arbeidslivsrelevans bachelorgraden en selvstendig grad? Kim Orlin Kantardjiev, NOKUT Bachelorgraden er antatt å ha svak arbeidslivsrelevans Forskjellige perspektiver hos forskjellige interessenter Bachelor
DetaljerKunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0302 Oslo. Oslo
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0302 Oslo Oslo 25.03.15 Høringsinnspill: Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg (NOU 2014:14) Her følger Høyskolen Campus Kristianias (CK) høringsuttalelse til
DetaljerMerknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning
Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir
DetaljerFoto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU
Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs
DetaljerKunnskap for en bedre verden 1
Kunnskap for en bedre verden 1 Noen sentrale spørsmål fra regjeringen: Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen? Hvor og hvordan finner og
DetaljerHøgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no
Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerFylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;
DetaljerIT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014
IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell
DetaljerNorge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk
Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett
DetaljerInnspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning
Innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning Bakgrunn Regjeringen er i gang med en stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning der ambisjonen er å styrke kvaliteten og
DetaljerSTRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12
STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og
DetaljerArbeidet med stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning
Arbeidet med stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning Innlegg på UHR-workshop 19/8/14 Dag Thomas Gisholt, KD Disposisjon Arbeidet med meldingen i KD herunder relasjonen til andre prosesser/problemstillinger
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerFinansieringsutvalget - oppstart. Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014
Finansieringsutvalget - oppstart Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene.
DetaljerBakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis
Kunnskapsdepartementet RETHOS Retningslinjer for helse og sosialfagutdanningene Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Meld St 16 (2016 2017) Kultur for
DetaljerSuksessfaktorer for god utdanningskvalitet arbeidsgivers perspektiv
Foto: Jo Michael Suksessfaktorer for god utdanningskvalitet arbeidsgivers perspektiv Are Turmo, kompetansedirektør i NHO Dette er NHO Norges største arbeidsgiverorganisasjon 22 500 medlemsbedrifter med
DetaljerDialogdokument om videre utvikling av fagskoleutdanningene i Norge
Dialogdokument om videre utvikling av fagskoleutdanningene i Norge Fagskoleutdanning et uforløst potensial Med utgangspunkt i det fremskrevne kompetansebehovet for arbeidstakere med fagutdanning og kortere
DetaljerDerfor er vi glade for strategiarbeidet som nå er satt i gang, med nettopp dette for øye.
Næringslivets Hovedorganisasjon 10. november 2015 Adm. direktør Kristin Skogen Lund NHOs innspill til en ny nasjonal kompetansepolitisk strategi Innlegg @ Kunnskapsdepartementets konferanse "Mot en nasjonal
DetaljerStruktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk
Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av
DetaljerLange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april
Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å
DetaljerTekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007
Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning
DetaljerInnovasjonsstrategi Gjennomføring av morgendagens løsninger
Innovasjonsstrategi 2018-2020 Gjennomføring av morgendagens løsninger Innovasjon i Bærum kommune Innovasjonsstrategien «På vei mot morgendagens løsninger» ble vedtatt i 2014. Systematisk arbeid har så
DetaljerStrategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak
Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: Cj Sak nr.: 20V2. Møte: 29.11.12 Strategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak Det vises til sak 17/12, der det ble lagt
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerNye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover
Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET
HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET // UNIVERSITETET I BERGEN 2 3 SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET Universitetet
DetaljerHøringssvar - NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Kunnskapsdepartementet Vår dato 16.10.2014 Postboks 8119 Dep Deres dato 24.06.2014 0032 OSLO Vår referanse IHY Deres referanse 14/3274 1 Høringssvar - NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer
DetaljerKvalitet i høyere utdanning
Kvalitet i høyere utdanning Bjørn Haugstad Fellesmøte NRT og NFmR, 13. november 2015, Tromsø En oppfordring Bruk UNIS bedre! et glimrende studietilbud i MNT-fag på alle nivåer innenfor arktisk biologi,
DetaljerSterkere sammen. Strategi for
Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018
DetaljerPolitisk dokument FOU-basert utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning
DetaljerHøring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker
DetaljerNSOS HØRINGSINNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM ARBEIDSRELEVANS I HØYERE UTDANNING
NSOS HØRINGSINNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM ARBEIDSRELEVANS I HØYERE UTDANNING Norsk studentorganisasjon (NSO) ønsker å takke Kunnskapsdepartementet (KD) for muligheten til å komme med et høringsinnspill
DetaljerHøring - endring i Universitets- og Høyskoleloven
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep. 0032 Oslo Deres ref. 12/1421- Vår ref.: 20131029-0006 Dato: 31.10.2013 Høring - endring i Universitets- og Høyskoleloven Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN)
DetaljerHøring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge
DetaljerSTEINERHØYSKOLEN OSLO
Kunnskapsdepartementet Att: Statsråd Torbjørn Røe Isaksen Oslo, 24.06.2016 Innspill fra Steinerhøyskolen til Kunnskapsdepartementets arbeid med kvalitet i høyere utdanning Styret i Steinerhøyskolen takker
DetaljerStrategi og eksempler ved UiO
Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 35/16 Utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene - utkast til avtale Saksnr: 16/00664-7 Saksansvarlig: Kristofer
DetaljerUtdannings- og forskningskomiteen. Budsjetthøringen statsbudsjett 2018
Utdannings- og forskningskomiteen Budsjetthøringen statsbudsjett 2018 Avansert IKT-kompetanse og IT-sikkerhetskompetanse Det er et stort gap mellom nasjonens samlede avanserte IKT-kompetanse og det behov
DetaljerHøringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet NSO er opptatt av at fusjoner
DetaljerFremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet. Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5.
Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5. september 2014 Rammer Ekspertgruppen er relativt tidlig i sitt arbeid
DetaljerHandlingsplan for utdanning 2012 2014
Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape
DetaljerAvdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan
Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...
DetaljerHØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL FORSKRIFT OM RAMMEPLAN FOR BACHELOR I REGNSKAP OG REVISJON
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO postmottak@kd.dep.no D: 09.01.2012 S: 1 side(r) R: A: 2012000098 AMR HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL FORSKRIFT OM RAMMEPLAN FOR BACHELOR I REGNSKAP OG REVISJON
DetaljerRedigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013
Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/
DetaljerStrategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010
Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge
DetaljerPolitikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen
1 Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1. Formål Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som
DetaljerModell for styring av studieporteføljen
Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger
DetaljerINNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM HØYERE UTDANNING FRA FINANSFORBUNDET
INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM HØYERE UTDANNING FRA FINANSFORBUNDET Finansforbundet mottok 18. februar et brev fra Kunnskapsdepartementet ved statsråden med invitasjon til å komme med innspill til stortingsmeldingen
DetaljerHelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015
HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse
DetaljerGode kvalitetsindikatorer? Opprettelsen av en NOKUT-portal i DBH. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse
Gode kvalitetsindikatorer? Opprettelsen av en NOKUT-portal i DBH Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Det
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerStrategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Strategi 2019-2023 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Visjon, samfunnsoppdrag og verdier Vår visjon - Kunnskap for livet NMBU skal bidra til å sikre framtidens livsgrunnlag gjennom fremragende
DetaljerStrategisk plan 2025
Strategisk plan 2025 Vår visjon Det odontologiske fakultet skal fortsatt være den ledende institusjonen for utdanning og forskning i Norge innen sitt fagområde. Vi tar mål av oss til å bli blant de ledende
DetaljerStrategisk plan 2025
Strategisk plan 2025 Vår visjon Det odontologiske fakultet skal fortsatt være den ledende institusjonen for utdanning og forskning i Norge innen sitt fagområde. Vi tar mål av oss til å bli blant de ledende
DetaljerStrategi 2024 Høringsutkast
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig
DetaljerNasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor
Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015 Kristian Bogen Rektor En høgskole for Telemark (og resten av landet!) Rauland Høgskolen i Telemark sine studiesteder Notodden Porsgrunn o
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring
Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at
DetaljerStrategisk plan 2014-2017
Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre
DetaljerKan utdanningskvalitet måles?
Kan utdanningskvalitet måles? Innlegg på konferansen «Hva er kvalitet i utdanning?», Bergen 14. mai 2012 v/ Terje Mørland, Direktør NOKUT Kan utdanningskvalitet måles? JA! men ikke av en datamaskin, og
DetaljerNOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT
NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUT- Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan
DetaljerSeminar om kravene til studietilbud
Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret
Universitetet i Stavanger Styret US 12/16 Flerårige utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene - pilotprosjekt Saksnr: 16/00664-4 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, Seniorrådgiver
DetaljerHvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?
Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet
DetaljerEtatsstyring Tilbakemelding til Universitetet i Agder
Universitetet i Agder Serviceboks 422 4604 KRISTIANSAND S Deres ref Vår ref 17/242 Dato 23. juni 2017 Etatsstyring 2017 - Tilbakemelding til Universitetet i Agder Vi viser til tildelingsbrevet for 2017,
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerNHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015
NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015 Espen Solberg og Pål Børing NHO-bedrifter har stor tro på samarbeid om høyere utdanning Tall fra NHOs kompetansebarometer 2015 viser at mer enn 8 av 10 NHO-bedrifter
DetaljerFagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Jan Grund 15.Desember 2014
Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Jan Grund 15.Desember 2014 Mandatet Kort oppsummert: Lag en ny fagskolepolitikk Fagskolens plass og rolle I utdanningslandskapet I arbeidslivet Kvalitet, synlighet
Detaljer