16 RESULTATER FRA FOLKEMØTENE -MØTE NR 2 SKEI, SURNADAL

Transkript

1 16 RESULTATER FRA FOLKEMØTENE -MØTE NR 2 SKEI, SURNADAL Innhold 16 RESULTATER FRA FOLKEMØTENE -MØTE NR 2 SKEI, SURNADAL Halsa Hytter Camping og Næringsliv I Halsa Hytter Camping og Næringsliv II Halsa Kilenot Oppdrett Badeplass I Halsa Kilenot Oppdrett Badeplass II Halsa Kommuneplan areal Kommunedelplan Ålvundfjord, Sunndal Surnadal fiskeplasser i sjø Surnadal Friluftsområder i sjø Surnadal friluftsområder i sjø Todalsfjorden Referat fra Folkemøte nr 2 på Skei 5 februar Deltakelse Opplegg for folkemøte nr 2 nærmere presisering Orienteringer og foredrag Prosjektleders foredrag Spørsmål og diskusjon etter foredraget Arbeidsgrupper

2 16.1 Halsa Hytter Camping og Næringsliv I 2

3 16.1 Halsa Hytter Camping og Næringsliv II 3

4 16.2 Halsa Kilenot Oppdrett Badeplass I 4

5 16.2 Halsa Kilenot Oppdrett Badeplass II 5

6 16.3 Halsa Kommuneplan areal 6

7 16.4 Kommunedelplan Ålvundfjord, Sunndal 7

8 16.5 Surnadal fiskeplasser i sjø 8

9 16.6 Surnadal Friluftsområder i sjø 9

10 16.7 Surnadal friluftsområder i sjø Todalsfjorden 10

11 16.8 Referat fra Folkemøte nr 2 på Skei 5 februar 2015 Møteleder er Bodil Gjeldnes Referent Jens-Eric Eliassen. 1 Deltakelse Vertskommune for prosjektet Sjøområder Nordmøre SJØOMRÅDEPLAN NORDMØRE Referat fra Folkemøter mars 2015 Møte nr 2 i Surnadal Kommunehus 5 februar for Surnadal, Halsa, Tingvoll og Sunndal kommuner. Folkemøte nr 2 i Surnadal. Deltakelse. Person Sted/organisasjon/arbeidsgiver 1 Olaug Haugen Tingvoll Kommune 2 Åse Bergset Halsa Kommune 3 Ola Henden Halsa Kommune 4 Arve Henden Halsa Kommune 5 Solvår Skogen Sæterbø Halsa Kommune 6 Inger Lise Christensen Halsa Kommune 7 Gunnar Olav Furu Sunndal Kommune 8 Magrethe Svinvik Surnadal Kommune 9 Ragnar Halle Surnadal Kommune 10 Arne O. Sæther Samarbeidsorganet for Surna 11 Georg Solem Surnadal elveigarlag 12 Ragnar Mauset Administrasjonen Surna 13 Erik Øien Samarbeidsorganet for Surna 14 Håvard Stensønes Surnadal Kommune 15 Jostein Myrhaug Naturinteressert Surnadal 16 Bjørn Sæther Sunndal Kommune 17 Bodil Gjeldnes Surnadal Kommune 18 Jens-Eric Eliassen Orkidé/Tingvoll Kommune 11

12 2 Opplegg for folkemøte nr 2 nærmere presisering AGENDA ORIENTERINGER OG FOREDRAG Møteleder Bodil Gjeldnes introduserer om sjøområdeplan Nordmøre (inntil 5 minutter). Surnadal Kommune ved Bodil Gjeldnes orienterer (inntil 5 minutt) Halsa Kommune ved Åse Bergset orienterer (inntil 5 minutt) Tingvoll Kommune ved Olaug Haugen orienterer (inntil 5 minutt) Sunndal kommune ved Gunnar Olav Furu orienterer (inntil 5 minutt) Prosjektleder Jens-Eric Eliassen holder foredrag (25 minutter) + spørsmål undervegs og etter foredrag (5-10 minutter) ARBEIDSGRUPPER Møteleder orienterer om arbeidet i arbeidsgruppene (inntil 5 minutt) Vi ber folk velge arbeidsgrupper som tar for seg ulike temaer der hensikten er å få tegnet noe ned på kart Pause med kaffe / te (tas samtidig med at gruppene etablerer seg for å spare tid) Husk å lage opplegg for kaffe/te for personer + kake/kjeks. Temaer for arbeidsgrupper (eksempler): Max 40 minutter pr gruppe. Arbeidsgruppe 1: Næring (Fiskeri, oppdrett, sjøbasert industri, kaier, havner) Arbeidsgruppe 2: Fritidsliv og turisme (Sjøbasert turisme, friluftsliv, fritidsfiske, fritidsferdsel, fritidsbåthavner) Arbeidsgruppe 3: Villfisk (Vill-laks, vill sjøørret, nasjonale laksefjorder og nasjonale lakseelver. Annen villfisk) En person pr gruppe oppsummerer for sin gruppe (max 10 minutter) tilsammen 30 minutter for 3 grupper. Prosjektleder tar vare på alle kart og innspill. MØTESLUTT OG VEL HJEM! 3 Orienteringer og foredrag Møteleder Bodil Gjeldnes orienterte om selve Sjøområdeplanen som startet i 2011 og skal vare til 2016, og prosjektleder ble tilsatt høsten For kommunene er dette basert for det meste på Plan- og Bygningsloven (PBL), mens det er mange andre forordninger som stortingsmeldinger, lover og forskrifter som gjelder for sjøområdene. Midlene til dette prosjektet kommer i stor grad fra tildeling fra Møre og Romsdal Fylkeskommune ved Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond (MMV) som igjen får midler fra avgifter fra oppdrettsnæringen. Prosjektet representerer tiltak over kommunegrensene. Planprogrammet ble vedtatt i høsten 2014 i de 11 kommunene. Nå jobber vi med selve Planen og det er her de 4 folkemøtene er et ledd i høringene av prosjektet. Surnadal kommune ved Bodil Gjeldnes. Selv om Surnadal kommune sine sjøarealer for det meste er innenfor Den Nasjonale laksefjordgrensen, så har kommunen satt av betydelige NFFFA arealer i sjø. Dette kan benyttes til oppdrett, men ikke til anadrom fisk. Vill-laks og vill sjøørret har meget stor betydning i kommunen og det må balanseres og legges til rette for å bevare og øke bestandene av disse. Halsa Kommune kommune ved Åse Bergset. Bergset redegjorde for Halsa sine planer for sjøarealer. 12

13 Tingvoll kommune ved Olaug Haugen. Tingvoll er en økokommune og vertskommune for Sjøområdeplan-prosjektet og prosjektleder sitter her. Vi ser verdien i næring i sjø og villfisk i sjø i fjordområdene, og vi må prøve å balansere dette. Innhenting av tilgjengelig kunnskap som basis for forvaltning av sjøområdene er viktig og en børe foreta kloke og overveiede valg ved arealfastsettingene. Målsettinger som: Felles saksbehandling over kommunegrensene Bedre og styrket forvaltning av felles sjøområder er viktige momenter. Sunndal kommune ved Gunnar Olav Furu la frem en powerpoint presentasjon. 13

14 4 Prosjektleders foredrag Foredrag ved Jens-Eric Eliassen. 5 Spørsmål og diskusjon etter foredraget Det var en del spørsmål etter foredraget som fokuserte på: lakselus på oppdrettslaks som smitter vill-laks og vill sjøørret rømminger av oppdrettslaks som vandrer opp i elvene og gyter. Dette påvirker arvematerialet hos vill-laks. I Surna er det påvist at opp til 20 % av gytelaksen er rømt oppdrettslaks. Når andelen oppdrettslaks som gyter i elvene overstiger 5 % så vil dette kunne påvirke den ville laksebestanden, sier forskere. 6 Arbeidsgrupper Folk ble bedt om å fordelte seg på tre arbeidsgrupper: Arbeidsgruppe 1: Næring (ingen valgte denne gruppen) Arbeidsgruppe 2: Fritidsliv og turisme (5-6 stk) Arbeidsgruppe 3: Villfisk (største gruppe) 6.1 Spørsmål til Arbeidsgruppene Gr 1 Næring: Gruppeveileder Olaug Haugen Kom gjerne med innspill på dagens og fremtidige næringsaktiviteter som kan plottes inn på kartet eller være relevant for denne Sjøområdeplanen. Plott inn bedrifter med nær tilknytning til sjø/avhengig av sjø. 14

15 Er det arealer (A) som kan tas ut av planen? Begrunnes! Gr 2 Fritidsliv og turisme: Gruppeveileder Åse Bergset Plott inn dagens eller fremtidige anlegg/aktivitet i sjø som f.eks kajakkområde, badestrand eller rekreasjonsområde Plott inn dagens eller fremtidige anleggsaktiviteter som fritidsfiskefelter, småbåthavner og fiskerihavner Plott inn arealer der du helst vil at det ikke skal forekomme oppdrett. Områder som er interessant til turistformål. Gr 3: Vill-fisk: Gunnar Olav Furu Eventuelle tiltak i sjø for å fremme bestandene av vill-fisk. Marker på kartet om du vil synes det er uheldig at oppdrettsanlegg finnes kan en fjerning av anlegg bidra til å få bedre forhold for vill-laks og vill sjøørret. Bør grensene for nasjonale laksefjorder være som i dag eller bør de endres? Plott inn på kart fiskeplasser i sjø for vill-fisk (både vill-laks, sjøørret og andre fiskeslag). Både fra land og i båt. Inkludert kilenot. 6.2 Oppsummering fra arbeidsgruppene 2/3 av de fremmøtte flokket seg rundt vill-fisk bordet, resten under Fritidsliv og turisme. Åse Bergset fortalte at i gruppe fritidsliv og turisme ble det satt fokus på at enkelt steder er friluftsområder/badeplasser i direkte konkurranse med: Oppdrettsanlegg som ligger utenfor i sjø, Kilenotplasser Kan en ta fjerne /flytte oppdrett for å frigjøre områder for friluftsliv? Gunnar Olav Furu fortalte at gruppe villfisk: ser alvorlig på at oppdrettsanleggene fører til mye lakselus på vill-laks og vill sjøørret til tross for at avlusingen foregår etter den såkalte Nordmørsmodellen med koordinert avlusing også ser alvorlig at oppdrettslaks gyter i elvene og påvirker villfisken også der oppdrett bør forgå utenfor Halsa og Tingvoll/sunndalsfjorden, dvs utenfor Magnilden og Krifast og ikke inne i disse to Nasjonale laksefjordene. De nasjonale laksefjorden må utvides for å verne villfisken. Gruppen tror det foregår et ukontrollert fiske etter leppefisk i fjordene. Leppefisken benyttes i oppdrettsmerdene for å fjerne/spise lus av oppdrettslakse/oppdrettsørret. Oppdrettsfiske må merkes slik at den kan spores tilbake til eier ved rømming. Dermed kan en finne forurenseren og de skal betale for rydde opp etter seg/bøtelegges. Dersom det finnes ny kunnskap som kan minke rømmingen og luseplagen, så må det arbeides for å kunne ta i bruk kunnskapen. MØTET SLUTTET HER. 15