DET KONGELIGE LANDBRUKS. OG MATDEPARTEMENT

Transkript

1 TTY DET KONGELIGE LANDBRUKS. OG MATDEPARTEMENT Statsråden Stortinget Kontroll- og konstitusjonskomiteen Karl Johans gate OSLO Deres ref Vår ref /TGJ Dato Svar på spørsmål fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 8. desember 2009 angående påstand om brudd på regelverk og feilutbetaling av offentlige midler. I brevet vises det blant annet til oppslag i avisen Nationen fra november Tilskuddene over jordbruksavtalen bygger på de mål og retningslinjer Stortinget har trukket opp for landbrukspolitikken, og blir grundig redegjort for både i Prop. 1 S og i de årlige proposisjonene om jordbruksoppgjøret. I 2002/ 2003 ble regelverket for tilskudd justert slik at det er landbruksforetak registrert i Brønnøysund-registrene som er den enhet forvaltningen forholder, seg slik til det er for annen næringsvirksomhet i landet. Det åpnet for at alle foretaksformer (AS, ANS, DA etc.) kan være mottakere av tilskudd, og at det kan etableres samarbeidsforetak i landbruket, uten at foretaket av den grunn mister rett på tilskudd. Forskriftene for tilskuddsordningene regulerer videre rettigheter og plikter for landbruksforetakene. Det er etablert et omfattende sett av tiltak og rutiner for å forhindre og avdekke mulige mangler og feil ved søknadene om tilskudd til jordbruksdrift. Det gjøres en rekke maskinelle kontroller av søknadene, bl.a. mot andre registre, samt stedlig stikkprøvekontroll av 5 prosent av søknadene hvert år. Samtidig utføres det mye arbeid for å heve oppmerksomhet og kompetanse om kontroll i regionale og lokale ledd. Det er gjort nærmere rede for kontrollopplegget i vedlagt notat. Departementets underliggende organ, Statens landbruksforvaltning (SLF), som har ansvar for utbetaling av aktuelle tilskudd og kontroll, gjennomførte blant annet i Postadresse: Postboks 8007 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Akersgt. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

2 2008 et kontrollprosjekt i samarbeid med fylkesmennene og KS for å styrke fylkesmennenes kontrollfunksjon på landbruksområdet. Med grunnlag i kontrollprosjektet stiller SLF krav om at fylkesmannen hvert år skal utarbeide en risikobasert kontrollplan og gjennomføre forvaltningskontroll av kommuner, samt foretakskontroll. Det skal gjennomføres forvaltningskontroll av om lag 1/4 av kommunene, der risiko for feil vurderes somhøy. Det skal videre gjennomføres kontroll av enkelte utvalgte tilskuddsmottakere, også her ut fra en vurdering av risiko. Departementet har bl.a. fulgt opp kontrollarbeidet på landbruksområdet hos fylkesmannen ved å ha kontroll som fast punkt på agendaen under styringsmøtene departementet har med fylkesmannsembetene. Kontroll av tilskudd i landbruket er videre et sentralt tema i departementets styringsmøter med SLF. Siden jordbruket består av næringsdrivende, foretak er det som søker om tilskudd fra det offentlige. Det er gjort nærmere rede for vilkårene for å være et tilskuddsberettiget jordbruksforetak i vedlagt notat. Debatten i Nationen ga inntrykk av at problemstillingen er knyttet til at tilskudd kan utbetales til foretak som drives av personer som av omgivelsene ikke oppfattes som "bønder". Som i andre næringer ka foretakene i jordbruket være både små og store, og de kan i praksis drives på et mangfold av måter. De kan drives på heltid eller deltid, av en eller flere i eierfamilien, med ansatte eller innleid sesongarbeidskraft, eller ved å kjøpe tjenester. Grunnlaget for å være et tilskuddsberettiget landbruksforetak er at virksomheten drives for egen regning og risiko. Det innebærer at foretakene må være registrert i foretaksregisteret, at krav i regnskapsloven og skatteloven må følges opp, og at det m leveres mva-oppgave når dette er påkrevet ut fra gjeldende regler. Da de aller fleste landbruksforetak er enkeltpersonforetak, vil disse kravene gjelde den person som er ansvarlig for foretaket. Det er imidlertid ikke noe eksplisitt krav om at foretakets eier selv skal utføre arbeidet produksjonen. I Norge er det både for landbruket og annet næringsliv, tillatt for foreta både å ansette personer og å leie inn tjenester, og slik bør det også være. Dette er likevel kanskje noe av bakgrunnen for at enkelte oppfatter det slik at noen tilskuddsmidler utbetales til "passive bønder". Statens økonomireglement har krav om at tilskuddsforvalter skal kartlegge henholdsv risiko for at det oppstår feil på grunn av problemer med fortolkning av tilskuddsvilkårene, og risiko for uregelmessigheter. Ut fra en vurdering av det samled risikonivå og hva som er de vesentligste risikomomentene, skal det fastsettes hvilke kontrollpunkter som er mest aktuelle, og hvem som skal foreta kontrollen. Dette er no både jeg og forvaltningen tar alvorlig og følger opp. Side 2

3 I det omtalte kontrollprosjektet som er gjennomført, ble det gjort en samlet gjennomgang av alle tilskuddene over jordbruksavtalen. Slike vurderinger gjøres også løpende. Kontrollprosjektet viste at de fleste feil som oppdages ved kontroll, er ubevisste feil, men at det kan være en økende tendens til at feil også oppstår som følge av bevisste handlinger. Det kan være mer eller mindre bevisste feiltolkninger av regelverket eller feil pga uregelmessigheter. De vurderingene prosjektet gjorde når det gjelder kontrollbehovet ut fra vesentlighet og risiko, innebar en justering av kontrollressursene spesielt hos fylkesmannen. Ellers var vurderingen at det er størst risiko knyttet til driftsfelleskap, manuelle utbetalinger av produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Jeg understreker at det uansett ikke er adgang til å motta tilskudd for areal eller dyr som disponeres av andre. Dersom det samarbeides i en grad som gjør at driften i realiteten skjer i en driftsenhet, skal det søkes om felles tilskudd. Kombinert med at satsen per dekar for store enheter reduseres med økende størrelse, innebærer disse forholdene et økt kontrollbehov i forhold til om satsene ikke hadde vært differensiert ut fra struktur eller geografi. Denne differensieringen er imidlertid en sentral del av norsk landbrukspolitikk, og har som formål å bidra til å oppfylle viktige mål for politikken. Det at flere tilskudd er strukturdifferensiert, kombinert med at det er skalafordeler i produksjonen, kan gi økonomisk incitament til å være "stor ifjøset/på jordet og liten på søknadsskjemaet for tilskudd". Dette er noe forvaltningen er særlig oppmerksom på, fordi det innebærer en tilpasning i strid med ordningenes formål. Kontrollen er derfor skjerpet de seneste årene nettopp med sikte på å avdekke en eventuell slik tilpasning. Kontrollen har imidlertid ikke avdekket at dette er noe problem av stort omfang. I den grad vi likevel har slik tilpasning, indikerer statistikken at potensialet er avtakende. Antall jordbruksforetak er redusert med ca fra 2003 til 2009, mens antall bortleide landbrukseiendommer har økt med over Det tyder på at de som slutter med jordbruk i stor grad leier bort sine arealer til aktive foretak. Statistikk over antall foretak med husdyr i forhold til foretak med kun grasproduksjon uten husdyr gir samme indikasjon: Fra 2006 til 2009 er antall foretak som søker tilskudd for dyr på beite redusert med ca 1 pst., mens antall foretak med kun grovforproduksjon og uten egne dyr er redusert med 23 pst. Som i all annen utbetaling av midler fra det offentlige etter søknad, kan det forekomme feil. Derfor arbeider forvaltningen kontinuerlig med å forbedre kontrollen, jf vedlegg. Samtidig er det viktig å være åpen for å vurdere om det kan være formålstjenlig å gjennomføre differensieringer i tilskuddene på en annen måte, dersom det kan forbedre regelverket for å lette kontrollen og redusere økonomiske insentiv til tilpasninger i strid med intensjonen med regelverket. Side 3

4 Dette er forhold jeg og mitt departement vurderer løpende, f.eks. i forbindelse med de årlige jordbruksoppgjørene. Med hilsen Lars Peder Brekk Side 4

5 VEDLEGG Nærmere vurderinger angående mulige brudd på regelverk og feilutbetalinger til jordbruket Kontroll og konstitusjonskomiteen skriver i brev til Landbruks og matministeren: "Det vises til flere oppslag Nationen, i herunder oppslagene11. og 12.november 2009 om tall stønadsberettigede bønder. Oppslagenelegger til grunn at det er et misforhold mellom antall bønder som mottar statlig støtte og antallet faktiske bønder. Bakgrunnen er at enkelte fremstiller seg som bønder med gårdsdriftsamtidig som arealet er utleid. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber statsråden gjøre rede for sakens faktiske sider særlig vekt på om det er grunnlag for å mistenke omfattende brudd på regelverk og feilutbetaling av offentlige midler. " I dette notatet er det gjort nærmere rede for aktuelle forhold og kontrolltiltak forvaltningen gjennomfører. Siden jordbruket består av næringsdrivende, er det foretak som søker om tilskudd fra det offentlige. Det er ikke nødvendigvis et en til en-forhold mellom person og foretak. Et foretak kan være eid av flere personer, og en person kan være eier av flere foretak som mottar tilskudd. Det antas at kontrollkomiteen først og fremst ønsker å få belyst om det er grunnlag for mistanke om at det utbetales tilskudd til noen som ikke er berettiget, eventuelt om det utbetales mer enn det som er berettiget. 1 Bakgrunn For å legge til rette for en variert bruksstruktur i samsvar med politiske målsettinger', er flere tilskuddsordninger strukturdifferensiert. Det vil si at tilskuddssatsene per dyr eller dekar er høyere for de første enhetene enn for enheter ut over visse antall. I tillegg er det toppavgrensing for enkelte tilskuddsordninger, det vil si at tilskuddet avgrenses av et maksimalbeløp, selv om antallet dyr innenfor satsintervallene isolert sett utgjør grunnlag for et høyere tilskudd. Strukturdifferensieringen betyr dermed at tilskudd regnet per enhet blir høyere på små driftsenheter enn på de som er større. Denne strukturdifferensieringen kan motivere til tilpassinger for å oppnå at det som i realiteten drives som en driftsenhet, framstår som flere mindre driftsenheter, for på den måten å kunne utløse mer i samlet tilskudd. For å hindre dette er det lagt inn begrensninger regelverket. Disse er nærmere omtalt nedenfor. 2 Avgrensing Omtalen og vurderingene her avgrenses til produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid. Pristilskuddene er ikke strukturdifferensierte og utbetales uten søknad og holdes derfor utenfor i denne sammenheng. Av totalt 12,9 mrd. kroner på kap Til 1 Jf St.meld. nr. 19 ( ) Om norsk landbruks og matproduksjon.

6 gjennomføring av jordbrukavtalen m.m. for 2010, utgjør produksjonstilskudd avløsertilskudd ved ferie og fritid hhv. 7,1 og 1,1 mrd. kroner. og 3 Roller Statens landbruksforvaltning utarbeider søknads- og veiledningsmateriell til søkerne samt saksbehandlingssystem og rundskriv for forvaltningen. Rundskriv, søknads- og veiledningsmateriell revideres årlig etter at Stortinget har vedtatt jordbruksoppgjøret. Det er foretak som etter søknad, kan gis produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid. Foretakene skal henvende seg til kommunen dersom de har spørsmål i forbindelse me søknaden. Det er kommunen som fatter vedtak om de nevnte tilskuddene. Fylkesmannen er klageinstans. Kommunen, fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning nevnte tilskudd er riktige. fører tilsyn med at utbetaling av 4 Regelverk Forskrift om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning fastsettes av Landbruks- og matdepartementet. Utmålingsregler for tilskuddene, herunder satser og definisjoner, er fastsatt i jordbruksoppgjøret og nedfelt i jordbruksavtalen. For å være berettiget til tilskudd, må et foretak oppfylle visse grunnvilkår. I tillegg må foretaket oppfylle visse vilkår som gjelder for de enkelte tilskuddsordningene, som å disponere dyr eller arealer som tilskuddene utmåles etter. Som profesjonelle utøvere av sin næring forventes det at foretakene kjenner regelverket for tilskuddene. 4.1 Grunnvilkår i forskriftene Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket har følgende grunnvilkår: "" 3. Grunnvilkår Produksjonstilskudd kan gis til foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon på eller flere landbrukseiendommer, dersom virksomheten er registrert i Enhetsregisteret a) registrert som merverdiavgiftspliktig etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgif 28 og kan levere årsoppgave som landbruksforetak etter samme 31, eller lov b) har hatt en samlet omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester på til sa minimum kr i løpet av de siste 12 måneder før den registreringsdato som er fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret for søknad om produksjonstilskudd. Foretak som bare søker tilskudd til birøkt er unntatt fra kravet om at produksjonen drives på en eller flere landbrukseiendommer. " Forskrift om tilskudd til avløsning har tilsvarende formuleringer, og i tillegg en begrensning om at "Tilskot etter denne forskrifta kan bere gjevast der avløysaren er minst 16 år, og ikkje

7 har næringsinntekt frå foretaket eller er ektemake eller sambuar til ein som har næringsinntekt frå foretaket. " 4.2 Begrensninger i forskriften mot eierinteresser i flere foretak med samme produksjon, og mot driftsfellesskap mellom søkere Forskriften har begrensninger som gjelder eierforhold, bl.a. at en person bare kan ha eierinteresser i ett foretak per produksjon, som søker tilskudd. Dette innbærer for eksempel at en person som disponerer 400 daa og driver grasproduksjon for salg, ikke kan fordele de 400 daa på to foretak med 200 daa hver, for å utnytte at tilskuddssatsen er høyere for de første 200 daa. Søkerne opplyses om begrensningen som gjelder eierforhold i veiledningsheftet2 for søknad om tilskudd. I tillegg til eierforhold har forskriften begrensninger som gjelder økonomiske interesser (driftsfellesskap), dvs. at det ikke kan gis tilskudd hver for seg til to eller flere foretak som samarbeider om samme produksjon i en slik grad at det oppnås stordriftsfordeler. Søkerne opplyses om denne begrensningen i veiledningsheftet3. Vedtaksmyndigheten for tilskudd må foreta en skjønnsmessig vurdering av spørsmålet om økonomiske interesser (driftsfellesskap) mellom søkere. Retningslinjer for denne skjønnsmessige vurderingen er gitt i rundskriv4. Det vises også til rundskrivet i veiledningen til søkerne. 4.3 Krav om å disponere Foretaket som søker tilskudd må disponere arealet og/eller dyra det søkes tilskudd for på registreringsdato (31. juli eller 1. januar). Hva som ligger i å disponere er nærmere omtalt i rundskriv5 og gjengis nedenfor Kravet til å disponere arealer "For å kunne gi tilskudd til areal kreves det at foretaket eller noen som handler på vegne av foretaket disponerer dette, og det er ikke adgang til å oppgi areal som disponeres av andre på egen søknad. Foretaket disponerer areal når det selv utfører eller administrerer jordarbeiding, gjødsling, plantevern, gjerding, høsting/beiting og skjøtsel av arealet, samt selger planteprodukter eller foredler planteprodukter gjennom husdyr. Forutsetningen er at inntektene av salget har tilfalt det foretaket som søker produksjonstilskudd. To eller flere foretak kan ikke gå sammen om å sende søknad i det ene foretakets navn i den hensikt å redusere antall bunnfradrag. Dersom to foretak som driver grovforproduksjon samarbeider så tett at de ikke kan gis tilskudd hver for seg, kan det gis tilskudd til et felles foretak, selv om det felles foretaket ikke selv utfører eller administrerer alle de aktivitetene som er nevnt ovenfor." I tilskuddssammenheng er det likegyldig om foretak som søker om tilskudd utorer f eks. jordarbeiding og høsting ved bruk av egne maskiner, eller om de kjøper tjenestene. 2 Kap i veiledningsheftet for søknadsomgangen 20. august 2009 og 20. januar Kap i veiledningsheftet for søknadsomgangen 20. august 2009 og 20. januar Rundskriv 31/09 fra SLF: Kommentarer til reglene om produksjonstilskudd i jordbruket - søknadsomgangene 20. august 2009 og 20. januar Rundskriv 31/09 fra SLF: Kommentarer til reglene om produksjonstilskudd i jordbruket - søknadsomgangene 20. august 2009 og 20. januar 2010

8 4.3.2 Kravet til å disponere dyr "For å kunne søke tilskudd til dyr kreves det at foretaket eller noen som handler på vegne av foretaket, disponerer disse, og det er ikke adgang til å oppgi dyr som disponeres av andre på egen søknad. Foretaket disponerer dyr når det selv har det daglige ansvaret for dyra, inkludert forproduksjon og foring/stell av dyra, i tillegg til å ha det formelle ansvar for hold av dyra, samt selger husdyrprodukter. Forutsetningen er at inntektene av salget har tilfalt det foretaket som søker produksjonstilskudd. To eller flere foretak kan ikke gå sammen om å sende søknad i det ene foretakets navn i den hensikt å redusere antall bunnfradrag." 4.4 Veiledning Ved hver søknadsomgang sendes det ut søknadsmateriell til foretak som har søkt ved foregående søknadsomgang. Etter det årlige jordbruksoppgjøret utarbeides det et veiledningshefte med informasjon om tilskuddsordningene og utfylling av søknad b veiledningsheftet kortet noe ned i forhold til tidligere år, ved at det nå i større grad henvises til ytterligere informasjon som legges på Internett. Veiledningsheftet har søkerne som målgruppe. I tillegg utarbeides rundskriv som har kommunen og fylkesmannen som målgruppe. Rundskrivene er tilgjengelige på SLFs hjemmesider og kan derfor også leses av søkerne. 5 Eksempel på problemstilling vedrørende disponering /driftsfellesskap Det er vanskeligst å fastslå hvem som disponerer arealer/dyr, samt å vurdere spørsmålet o driftsfellesskap, i ekstensive produksjoner. Med ekstensive produksjoner menes produksjoner med lav innsats av driftsmidler og arbeidsinnsats. Grovforproduksjon for salg kan være en slik ekstensiv produksjon. Når produksjonen drives på flerårig eng, kan det gå flere år mellom hver gang enga pløyes og sås, og produksjonsaktivitetene vil da stort sett begrense seg til gjødsling og høsting/pressing/pakking. Både i grovforproduksjon til egne dyr og ved grovforproduksjon for salg er det svært vanlig å leie inn maskin/fører til å utføre slått og pressing/pakking av rundballer, fordi spesielt maskiner til pressing og pakking av rundballer er kostbare og dermed lite hensiktsmessige å eie bare til eget bruk. Kravene som er satt til å disponere areal, er som et minimum ikke mer enn at foretaket som søker tilskudd må administrere drifta og selge produktene. Dette innebærer at et foretak vil kunne være berettiget tilskudd for areal selv om foretaket ikke selv utfører noen av arbeidsoperasjonene, men leier inn andre til å utføre arbeidet. I slike tilfeller vil den reelle forskjellen kunne være svært liten mellom på den ene siden å være berettiget tilskudd ved selv å administrere drifta, til på den andre siden å leie bort arealet og ikke være berettiget tilskudd. Ettersom den reelle forskjellen vil kunne være så liten, vil det også kunne være svært vanskelig for vedtaksmyndigheten å avsløre eventuelle feilaktige opplysninger i søknaden om hvem som har disponert arealet. I slike tilfeller hvor søkeren (a) administrerer drifta og ikke utfører aktivitetene selv, vil spørsmålet om driftsfellesskap aktualiseres. Dersom det i stor grad er den samme (b) som leies inn til å utføre de ulike aktivitetene, evt. også er kjøper av grovforet, og vedkommende også selv søker om tilskudd for arealer med grovfor, er det mye som taler for at samarbeide bør anses som et driftsfellesskap. I så fall skal det ikke innvilges tilskudd til hvert av

9 foretakene (a) og (b), men det kan gis tilskudd på grunnlag av en søknad hvor det søk arealet samlet. Utfordringen for søkerne er at det kan være vanskelig for dem å vite h omfattende et samarbeid kan være før det skal regnes som driftssamarbeid. For forva er utfordringen også at den må skaffe seg inngående kjennskap til drifta i foretakene finne ut om to eller flere foretak samarbeider i en slik grad at det er driftsfellesskap m dem. Dette forholdet blir derfor sterkt vektlagt i kontrollarbeidet. 6 Saksgang/kontrolltiltak Retningslinjer for saksbehandling og kontrolltiltak i forvaltningen er i hovedsak gitt (s rundskriv 32/09. Fra søknadsfrist til hovedutbetaling (som også er første utbetaling) g vel 5 og vel 4 måneder for hhv. søknadsomgangen i august og januar. Denne tiden gå til registrering og kontroll av søknadene. I tillegg til de vurderinger som kommunen bl.a. ut fra lokal kjennskap gjør ved behand av søknadene, er det 2 hovedtyper kontrollaktiviteter som gjennomføres før kommune vedtak: 1. Stikkprøvekontroll av 5 prosent av søkerne 2. Diverse registerkontroller (maskinelle kontroller) 6.1 Stikkprøvekontroll 5 prosent av søkerne i den enkelte kommune trekkes ut for stikkprøvekontroll. Kontro opplysningene som er gitt i søknaden er obligatorisk og gjennomføres av kommunen stedlig kontroll hos foretaket som har søkt. Ved søknadsomgangen i august 2009 ble gjennomført stikkprøvekontroll av 2602 av søknader, dvs. 5,6 prosent. 6.2 Maskinelle kontroller Alle registrerte søknader om produksjonstilskudd gjennomgår en lang rekke maskine kontroller. Mange av disse gjennomtres automatisk ved registrering av søknaden. N søknadsdataene er registrert, gjentas de samme kontrollene og i tillegg utføres mange kontroller som forutsetter at alle søknadene er registrert. De maskinelle kontrollene o blant annet formatkontroller som avdekker feiltastinger logiske kontroller for å avdekke inkonsistenser, uvanlige kombinasjoner eller s endringer siden sist kontroll av at foretaket er registrert i Enhetsregisteret kontroll av at foretaket er registrert i MVA-registeret kontroll av eierskap (avdekker søknader med samme produksjon fra foretak me samme eier) kontroll av arealer, mot register for jordbruksarealer kontroll av melkekvoter mot register over melkekvoter, dyr av bevaringsverdige storferaser mot register hos Norsk Genressurssenter, antall slakta dyr mot regi leveranse av slakt Debio-tilknytning (kreves for tilskudd til økologisk landbruk)

10 De maskinelle kontrollene/registerkontrollene kjøres i tre omganger, med mulighet til avdekkede feil og mangler ved søknadene etter de to første rundene. Konsekvensen a ikke er rettet før den tredje runden med kontroll, er at kommunen ikke kan fatte vedtak hovedutbetalingen. I slike tilfeller (< 5 % av søknadene) blir tilskudd utbetalt så snart kommunen har ferdigbehandlet og innvilget søknaden. Også ved slike tilfeller blir det gjennomført maskinelle kontroller og beregninger. Alle enkeltpersonforetak som søker om å få refundert avløsertilskudd blir kontrollert de faktisk har hatt utgifter til avløsning. Dersom søkeren har vært arbeidsgiver for avløseren, blir det kontrollert om søkeren h innberettet lønnsutgifter til skatteetaten. Alle søknader av denne typen blir kontrollert lønns- og trekkoppgavedatabasen i Skatteetaten. Søkere som har kjøpt avløsertjenester fra avløserlag blir kontrollert mot opplysninger avløserlagene. Alle avløserlagene sender opplysninger til SLF om medlemmenes utgi forrige år. Søkere som bruker avløserring må legge ved regnskap sammen med søknad om avløsertilskudd. 6.3 Fylkesmannens foretakskontroll og forvaltningskontroll SLF startet det såkalte Kontrollprosjektet i 2007 i samarbeid med fylkesmennene og Kommunenes Sentralforbund. Hovedhensikten var å etablere et grunnlag for å styrke fylkesmennenes kontrollfunksjon på landbruksområdet. Gjennom prosjektet ble det e metodikk for risikovurdering, utviklet maler og retningslinjer for en effektiv og enhetlig kontroll, samt gitt kontrollfaglig kompetanse til medarbeidere i alle embeter for å profesjonalisere en krevende kontrollfunksjon. I oppdragsbrevet for 2008 fra SLF ble fylkesmennene pålagt å utarbeide risikobasert kontrollplan for de forvaltnings- og foretakskontroller fylkesmennene skulle gjennomføre. Årsrapporteringen viser at fylkesmennene gjennomførte forvaltningskontroll av 90 kommuner i Slik gjennomgang av kommunal landbruksforvaltnings arbeid med tilskuddsordningene er en prioritert oppgave. Forvaltningskontrollene er viktige tiltak styrke kommunenes arbeid med tilskuddsforvaltningen på landbruksområdet. Om lag foretak ble kontrollert av fylkesmennene på bakgrunn av risikovurderinger. 7 Sanksjoner ved feilopplysninger og regelverksbrudd I forskrift om produksjonstilskudd heter "Dersom det at foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettme utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av produksjonstilskuddet som tilfaller fore avkortes ". I rundskriv 31/09 er dette kommentert. Bl.a. sies det at "Kravene til aktsomhet hos søkere av tilskudd vil for øvrig være strenge fordi de er selvstendig næringsdriven Som profesjonelle utøvere av sin næring må det forventes at de kjenner regelverket fo produksjonstilskudd. "

11 Tilsvarende finnes det bestemmelser om avkorting ved regelverksbrudd. Når kommunen har avdekket feilopplysninger eller regelverksbrudd, må kommunen s for at feilene rettes så langt det lar seg gjøre. I tillegg må kommunen gjøre en vurderin om tilskudd skal avkortes, og i tilfelle hvor mye som skal avkortes. Ved hovedutbetalin i 2009 er 413 søknader avkortet til sammen kr på grunn av feilopplysninger regelverksbrudd. 8 Vurdering av status og utfordringer for forvaltningen Det er etablert et omfattende sett av tiltak og rutiner for å forhindre og avdekke mangle feil ved søknadene om tilskudd. Disse tiltakene og rutinene er godt egnet til å kontrolle formelle krav ved søknadene er oppfylt, samt til å avdekke feil i kvantumsopplysninger arealstørrelser og dyretall. I tillegg til å kontrollere formelle forhold samt kvantumsopplysninger i søknaden, må kommunene som vedtaksinstans også gjøre skjønnsmessige vurderinger. Noen av di kunne være vanskelige. I kap. 6 er det gitt et eksempel som beskriver at forskjellen på å være tilskuddsberettige å administrere driften av et areal, kan være svært liten fra det å ikke være tilskuddsbere ved å leie bort arealet. I slike tilfeller vil det kunne være svært vanskelig for kommunen etterprøve hva som har vært den faktiske situasjonen. Kommunen må også gjøre skjønnsmessige vurderinger av om det foreligger driftsfelle mellom foretak som søker tilskudd til samme produksjon. Slike vurderinger er krevend Kapasitet og kompetanse er også en utfordring i mange kommuner. 9 Videre tiltak på kontrollsiden Etter implementeringen av det før omtalte Kontrollprosjektet vurderer SLF at kontrollregimet på landbruksområdet har funnet sin form for de nærmeste årene, og a det videre er viktig å gjøre mer av det som allerede gjøres: SLF vil styrke arbeidet med å gi fylkesmennene kompetanse og hjelpemidler kontrollområdet. SLF vil årlig gjennomføre forvaltningskontroll av fylkesmennene for å bekrefte det som gjøres bra og avdekke det som bør forbedres i forhold til forvaltning av ulike tilskuddsordninger. SLF vil videreutvikle maskinelle kontroller i takt med endringer i ulike registre. Fylkesmennene må fortsatt styrke sin kontrollfaglige kompetanse samt over denne til kommunene. Forvaltningskontroll av samtlige kommuner skal være gjennomført innen Kommunenes stikkprøvekontroll er et ledd i saksbehandlingen som vedtaksmyndighet. De forvaltningskontroller som så langt er gjennomført, v at mange kommuner har behov for å styrke både kapasitet og kompetanse p forvaltning av regelverket som gjelder for tilskudd til landbruksforetakene

12 10 Videre tiltak på regelverksiden Det gjøres årlig tilpasninger og justeringer i forbindelse med jordbruksforhandlingene, forbedre regelverket for tilskuddsordningene. I tillegg gjøres det større evalueringer o vurderinger av enkelte tema og områder i samsvar med økonomiregelverket og på bes av partene i jordbruksoppgjøret. De risikovurderinger som er gjort tyder på at det er reglene og problemstillingene omk driftsfellesskap som innebærer de største utfordringene for forvaltningen, samtidig so er en del usikkerhet knyttet til hvilke tilpasninger som kan gjøres av jordbruksforetaken jordbruksoppgjøret i 2008 ble det gjort en grundig gjennomgang av regelverket med s å utforme enklere og bedre bestemmelser om driftssamarbeid. Ved gjennomgangen f ikke noe vesentlig forbedringspotensiale innenfor den rammen som var gitt, dvs. at strukturdifferensierte utbetalinger så langt mulig skal skje i samsvar med faktiske strukturkostnader.