SKITT FISKE SIDE 48. Vi må slutte å godta alt mulig 8 Håpet er rødgrønt 14 Miljøarbeider med fortid 38 By for små og store 62

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKITT FISKE SIDE 48. Vi må slutte å godta alt mulig 8 Håpet er rødgrønt 14 Miljøarbeider med fortid 38 By for små og store 62"

Transkript

1 Forsidefoto: Erik M. Sundt < SEKSJON HELSE OG SOSIAL For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 6-7 juni 2007 SKITT FISKE SIDE 48 Vi må slutte å godta alt mulig 8 Håpet er rødgrønt 14 Miljøarbeider med fortid 38 By for små og store 62 >

2 INNHOLD > 8 TEMA: Vi må slutte å godta alt mulig 14 Håpet er rødgrønt 17 Lørenskog viser vei 18 Over terskelen 20 PORTRETTET: En rød tråd HELSE OG SOSIAL 48 FOTOREPORTASJEN: Trues av skrot 54 Mexicanske lærere i kamp 62 By for små og store Foto: Monica Schanche FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 44 FOKUS: Teoretisering av etikk og pleie 46 Seksjonslederen 57 Debatt 60 KRONIKK: Heltid en rettighet 64 Oss 66 Kryssord 67 Tegneserie og Petit 70 JOBBLIV: Mangfoldige toner Foto: Morten Conrad Mexicanske lærere i kamp Mexicanske lærere har lenge streiket for et nytt lønnssystem og økte overføringer til skolen. Verken fengsel eller psykisk tortur har stoppet dem fra å aksjonere. 54 > Radiografen kommer Ullevål universitetssykehus og radiografen reiser til sjukehjemsbeboeren når det trengs et røntgenbilde. Pleier og pasient slipper nå å bruke hele dagen på veien fram og tilbake, venting og billedtaking. 32 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon ISSN MILJØMERKET Trykksak ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad Telefon REPORTASJESJEF Frode Rønning Telefon REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg Telefon JOURNALISTER Titti Brun Telefon Per Flakstad Telefon Sandra Lillebø Telefon Monica Schanche Telefon Karin E. Svendsen Telefon Even Tømte Telefon Vegard Velle Telefon I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Ingeborg Vigerust Rangul 2 < Fagbladet 6-7/2007

3 LEDER Foto: Thor Nielsen TEMA En rød tråd Rita Ottervik er bygdejenta som har blitt ordfører i storbyen. Arbeidsjernet som har gjort karriere i partiet. Bakgrunnsbyråkraten som har blitt skjøvet fram som fremste kommunale befolkningsrøkter. 20 > Hvem tar støyten? < I dag er det de lavtlønte kvinnene som må ta ansvaret for dårlig kommuneøkonomi. < Statsminister Jens Stoltenberg oppfordrer kommunene som arbeidsgivere til å ta en større del av byrden. 8 > Det nye klassesamfunnet «Fleire meiningsmålingar det siste året syner at det norske folk er viljuge til å betale meir skatt.» LAYOUT Knut Erik Hermansen Telefon Heli Kankaanpää Telefon REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS Vi ønsker alle våre lesere en riktig god sommer! ANNONSER Lillian Lindberg Telefon Elektronisk materiell sendes til Faks KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo I 2005 hadde den rikaste tidelen i Noreg ein realvekst i inntekta si på 30 prosent samanlikna med året før. Tala for den fattigaste ti delen var 1,2 prosent. Kapitaleigarane auka fortenestene sine og tok ut 142 milliardar kroner. I sist valkamp sa Høgre-leiar Erna Solberg at dei fattige her i landet ikkje får det betre om dei rike får det dårlegare. I hennar verd er det ikkje samanheng mellom stoda for dei fattige og dei rike sin rikdom. Difor kan Høgre og Framstegspartiet meine at skatt er eit statleg ran. Høgreregjeringa, med god støtte frå Frp, gjennomførte stendige skattelette som på få år snytte fellesskapet for enorme milliardbeløp. Formueskatt, skatt på aksjeutbytte og skatt på eigedom er så låg at Noreg vert rekna som eit skatteparadis. Folk flest har ikkje fyrst og fremst på seg dei grådige brillene. Fleire meiningsmålingar det siste året syner at det norske folk er viljuge til å betale meir skatt dersom det er naudsynt for å sikre viktige offentlege tenester som til dømes barnehagar, eldreomsorg, sjukehus, skule, vegar, politi og kystvakt. Internasjonale økonomiske miljø til og med EU-økonomane dokumenterer at denne velferdsmodellen fører til godt grunnlag for all type næringsverksemd, produktutvikling og ikkje minst høg produktivitet. Grunnlaget for suksessen er statens skatteinntekter. For fyrste gong på mange år hadde kommunane eit lite overskot i 2006, men framleis forfell skular og andre offentlege bygg, og det er framleis for få hender i eldreomsorga. Samstundes har dei rikaste utmerka seg med eit ekstremt luksusforbruk. Det kan dei gjere fordi dei betalar ein historisk liten del av staten sine skatteinntekter. Det private forbruket er no så høgt at renta aukar kvar månad. Dermed vert dei fattige endå fattigare. Skal vi godta at det veks fram eit meir brutalt klassesamfunn med lønsskilnader? Eller kan den raudgrøne regjeringa overtalast til å sette ein rettferdig skattepolitikk i staden for den dei arva etter Høgre og Frp? JOHNNY DAUGSTAD ANSV. REDAKTØR Fagbladet 6-7/2007 < 3

4 NYTT < LIKELØNNSSTAFETTEN Likelønnsstafetten er i gang på Likelønnskommisjonens nettside, Først ut var finansminister Kristin Halvorsen som sendte stafettpinnen videre til LO-leder Roar Flåthen. Målet med stafetten er ifølge Anne Enger, leder av Likelønnskommisjonen, å skape debatt om lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. < DÅRLIG ARBEIDSMILJØ Svenske Arbetsmiljöverket har gransket arbeidsmiljøet i Kirken, og konklusjonene tyder på dårlig samsvar mellom liv og lære. Hovedkonklusjonen er at uenighet på menighetskontoret raskt blir stemplet som en konflikt. Ett av arbeidsmiljøproblemene som påpekes er «utydelighet i oppdraget». < MEDLEMSVEKST LO har medlemmer i 1. kvartal 2007, og er den eneste fagorganisasjon i Europa som øker i medlemstall. < RØYKEFORBUD Alle elever og ansatte ved norske skoler må stumpe røyken på skoleområdene, mener helsemyndighetene. Sosial- og helsedirektoratet har sendt et brev til alle landets videregående skoler der skolene oppfordres til å innføre et altomfattende røykeforbud både i skolegården og i de øvrige uteområdene. < UFØR I JOBB I dag er det krav om at inntektsevnen skal være nedsatt med minst 50 prosent for å få uførepensjon. Et flertall i Uførepensjonistutvalget vil redusere kravet til 33,3 prosent. Målet med reduksjonen er at det skal bli lettere å kombinere uføretrygd og jobb. Flertallet vil senke terskelen fordi mange som er i en situasjon der de har en lyte eller en sykdom som ikke kvalifiserer til uføretrygd, vil forsøke å gjøre seg enda sykere for å få uføretrygd. Hvis kravet om en inntektsevne for å få uføretrygd blir redusert til en tredel, håper vi at de vil kunne jobbe to tredeler, sier lederen av utvalget, Oluf Arntzen til Nettavisen. Rettferd for Obiora Vi hviler ikke før denne saken kommer opp for retten, sier Elvis Chi Nwosu, talsmann for familien til norsknigerianeren Eugene Obiora, som døde etter pågripelse av politiet utenfor et sosialkontor i Trondheim i fjor høst. Eugene Obiora søkte sosialkontoret om penger til sin sønns 12-årsdag, og trolig mat til et tomt kjøleskap. Han ville ikke godta avslaget, og politiet som kom til stedet, la ham i bakken med et dødelig halsgrep. Politiets eget etterforskningsorgan har henlagt saken etter bevisets stilling. Saken er brakt inn for Riksadvokaten. Nye opplysninger fra saksbehandleren på sosialkontoret vitner Solide lønnstillegg Ansatte i private barnehager får bedret sykelønnsordningen og minst kroner i lønnstillegg. De ansatte jubler, mens barnehagene frykter det kan bli dyrt. Fagarbeidere får et generelt tillegg på til sammen kroner med virkning fra 1. mai, mens assistenter får kroner. Dette inkluderer 9000 kroner som ble avtalt allerede under oppgjøret i fjor. Samtidig blir de ansatte sikret den samme sykelønnsordningen som i KS-området, med virkning fra januar Det innebærer at de ansatte får full lønn under sykdom i ett år. ET om at situasjonen hadde roet seg da politiet tok med seg Obiora. Rettssak Vi har tillit til at Riksadvokaten tar de nye momentene med i sin betraktning og konkluderer med at saken må opp for retten. Hvis ikke, vil vi ikke utelukke et sivilt søksmål, sier Nwosu. Mange tusen mennesker over hele landet har demonstrert mot Lønnsomt i LO Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere har hatt en mer positiv lønnsutvikling siden de begynte å forhandle sammen med LO. Økningen har vært større enn den var de siste åtte årene før disse yrkesgruppene gikk inn i LO-systemet. Sammenliknet med andre yrkesgrupper, har hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne hatt en bedre lønnsutvikling enn for eksempel industriarbeiderne. De sju siste årene YS forhandlet for disse, hadde de en økning på gjennomsnittlig 1,2 prosent i året. Det første året NHS forhandlet for dem, hadde de en økning på hele politivold og rasisme. Politiets maktutøvelse var helt unødvendig. En gutt har mistet sin far, og Obioras far døde av sjokket da han fikk budskapet om sin sønns død. Politiet må se de etterlatte i øynene i rettssalen, sier Elvis Chi Nwosu. Skuffende engasjement Eugene kom til Norge for å studere som ledd i et økumenisk ungdomsutvekslingsprogram som jeg den gang var leder for, forteller Trygve Natvig, som selv tok i mot Obiora sommeren Han er skuffet over at så få politikere har engasjert seg. Det skal ikke være nødvendig å komme død ut fra et sosialkontor, sier Natvig. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE MASSIV STØTTE: Elvis Chi Nwosu holdt appell under en demonstrasjon i forbindelse med Obiora-saken utenfor Justisdepartementet i mai. 11,2 prosent i reallønna. Årene etter har reallønnsveksten vært på et mer normalt nivå: 2,3 prosent. Fra 2001 har også hjelpepleiere og omsorgsarbeidere hatt en bedre reallønnsvekst enn grupper i privat sektor. Likevel øker fortsatt spranget i inntekt mellom de som står øverst og nederst på den norske lønnsstigen. Fra 1997 til 2005 økte gruppen av de ti prosent som tjener mest sin andel av de totale lønnsutbetalingene. Denne økningen har først og fremst gått på bekostning av de lavlønte, ifølge en rapport Statistisk sentralbyrå la fram i fjor. Tekst: SANDRA LILLEBØ

5 NYTT Slakter sekstimersprosjekt Ebba Wergeland, en av Norges seniorer over 62 år i statlige virksomheter får mulighet til å kutte fremste arbeidsmiljøforskere, slakter regjeringens forsøksprosjekt med seks timers arbeids- sekstimers arbeidstid fem dager i arbeidstiden. De kan enten ha dag. uka, eller ha fire dagers arbeidsuke. Allerede i Soria Moria-erklæringen lovet den rødgrønne regjeringen å sette i gang forsøk, og nylig lanserte den et prosjekt der 300 Seniorprosjekt Dette prosjektet gjør dessverre liten nytte i å vise hvordan sekstimersdagen fungerer som «Regjeringens 6-timerssatsing minner mest om et seniorprosjekt.» Ebba Wergeland, arbeidsmiljøforsker samfunnsreform, sa Ebba Wergeland i et foredrag under Arbeidsmiljødagene i Trondheim. Hun mener regjeringens prosjekt minner mer om et seniorprosjekt enn et oppriktig forsøk på sekstimersdag. Wergeland kaller prosjektet en «glipp», og mener dette skyldes mangel på kunnskap. Mens regjeringen har satt i gang et seniorprosjekt med redusert arbeidstid, er det allerede satt i gang flere sekstimersprosjekter i næringslivet og i kommunene. Ifølge Wergeland vil disse forsøkene kunne fortelle atskillig mer om hvilke samfunnsmessige gevinster og eventuelle ulemper vi kan vente oss hvis sekstimersdagen blir en realitet. Hun hadde derfor sett at statlige midler heller ble brukt til å dokumentere disse prosjektene framfor et eget statlig prosjekt. Færre uføre Ebba Wergeland advarer mot å tro at sykefraværet kommer til å synke med sekstimersdag. Hun tror det snarere kan komme til å øke fordi redusert arbeidstid kan føre til at eldre arbeidstakere står lenger i jobb. Derimot mener hun at sekstimersdag kan føre til færre uførepensjonister, mer inkludering, lavere turnover og lettere rekruttering. Tekst: PER FLAKSTAD Barnevernsleder vant Barnevernsleder Liv Jensen ble fratatt myndighet av arbeidsgiveren da hun ikke aksepterte å sette faglige begrunnelser til side i valg av hjelpetiltak. Etter to nederlag i retten har Oslo kommune nå valgt ikke å gå videre med saken. Jensen og Fagforbundet, som har ført saken, har dermed vunnet en full og endelig seier over kommunen. Det innebærer at hun vil få tilbake den myndigheten og de fullmaktene hun ble fratatt. I tillegg må kommunen betale kroner i tort og svie. Bakgrunnen var et vedtak om plasseringen av en ungdom på den kommunale institusjonen BLM. Bydelsdirektøren mente denne løsningen ble for dyr og ønsket et annet vedtak. Da det ble klart at Jensen opprettholdt vedtaket, ble hun fratatt makt og myndighet. ET Fagforbundet vant viktig prinsippsak Arbeidsretten har slått fast at ansatte på ordinær arbeidstid og 37,5 timers arbeidsuke har krav på høytidstillegg og overtid når de jobber på lørdager, søndager og helligdager. Uenighet om overtid og tillegg har ført til mange tvister de siste 15 årene. I Bærum tok Fagforbundet ut stevning etter at to ansatte i den hjemmebaserte omsorgstjenesten ikke fikk overtidsbetalt da de ble pålagt å jobbe etter klokka tolv på julaften og dagen før skjærtorsdag. Ingen av dem arbeidet turnus, men var ansatt på ordinær arbeidstid. Bærum kommune mente de hadde krav på ordinær timelønn og høytidstillegg, men ikke overtid. Den saken kom aldri til retten, men endte i et forlik der kommunen betalte de to ansatte overtid. Men verken KS eller kommunen innrømmet Fagforbundet rett i prinsippet, derfor endte problemstillingen i arbeidsretten likevel. Der fikk forbundet medhold. Dette gjelder i stor grad renholdere på døgninstitusjoner, Mange av dem er ansatt på ordinær dagtid, men blir pålagt å jobbe på «røde» dager. Det skal de ha overtidsbetalt for, oppå de andre tilleggene, sier forbundsadvokat Hans Christian Monsen. Vi har et 20-talls liknende saker, og dommen i arbeidsretten blir viktig for utfallet i disse sakene, sier Monsen. Han oppfordrer de som har liknende krav, til å kontakte en tillitsvalgt eller et av forbundets kompetansesentre. Tekst: PER FLAKSTAD OVERTID: Er du ansatt på ordinær arbeidstid, skal du ha overtid når du jobber på lørdager og helligdager. Illustrasjonsfoto: Jan Lillehamre Fagbladet 6-7/2007 < 5

6 NYTT < SYKEHUS SVIKTER DØDSSYKE En stor andel av de nesten danskene som hvert år rammes av slagtilfeller og livstruende hjertesvikt, blir behandlet altfor dårlig når de blir innlagt på sykehus. Det framgår av to nye rapporter fra Det Nationale Indikatorprojekt som måler kvaliteten i sykehusbehandling, skriver MetroXpress. < NY BEGRAVELSESFORM Den svenske kulturministeren Lena Adelsohn Liljeroth vil endre begravelsesloven for å gjøra frysetørking mulig som begravelsesmetode, skriver Kyrkans tidning. Flere døde oppbevares nedfryst i påvente av at loven skal endres. Myndighetene vil ikke gi flere dispensasjoner, men kulturministeren sier at hun vil jobbe for en lovendring, melder Sveriges Radio. < LO-JA TIL TROMSØ-OL LO-leder Roar Flåthen tror regjeringen sier ja til statsgaranti til OL i Tromsø. Forgjenger Yngve Hågensen er enda mer tydelig. Staten må stille opp, sa Hågensen til avisa Nordlys i forbindelse med LOs representantskap i Ishavsbyen 6. juni. < HVER TREDJE FALLER FRA Når skoleåret begynner i august, vil nesten elever være klare til å ta fatt på en yrkesutdanning, men vil slutte uten å fullføre. For den som faller ut av videregående opplæring, er sjansen stor for også å falle ut av arbeidslivet. Blant unge mellom 20 og 24 år som ikke har gjennomført videregående opplæring, er én av fire fortsatt uten jobb, skriver frifagbevegelse.no underskrifter mot pensjonsreformen Norsk pensjonistforbund har samlet inn underskrifter mot pensjonsreformen. Underskriftene skal overleveres arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen over sommeren. Underskriftskampanjen har avdekket et enormt engasjement blant folk, sier konsulent i Pensjonistforbundet, Marcus Engelberg, til Fagbladet. Alle lag i befolkningen er representert blant dem som har skrevet under, fortsetter han. Endret innhold Engelberg sier at han håper underskriftskampanjen kan være med på å dytte politikerne i riktig retning slik at reformen kan framstå som litt annerledes når den settes i kraft i Pensjonistforbundet stiller seg positiv til selve reformen det er innholdet i den de vil ha omgjort. Slik forslaget er i dag, vil enkelte grupper riktignok komme godt ut. Men vi er svært kritisk til at forhandlingsgrunnlaget blir borte. I stedet er det en kalkulator som skal bestemme hvor store utbetalingene vil være, sier Engelberg. Ingen forhandlinger I det nåværende systemet får pensjonistene være med på å forhandle reguleringen av pensjonsutbetalingene, slik det også er for vanlige lønnstakere. Med reformen vil dette falle bort: I stedet skal man slå lønnsvekst og prisvekst sammen, og dele på to. I år var lønnsveksten på fem prosent og prisveksten på én prosent. Da ville pensjonistene fått tre prosent økning. Dette høres kanskje ikke så ille ut, men på lang sikt vil det gi store utslag. Jeg er skuffet over at reformens negative sider i så liten grad har blitt tatt Fagforbundet ut mot uførepensjonsutvalget uførepensjonister vil komme dårligere ut dersom uførepensjonsutvalgets forslag skal tas til følge, sier Rolf Lasse Lund i Fagforbundet. Utredningen gir inntrykk av en viss økning i nettoinntektene. Men det er ikke riktig for uførepensjonister i stat, kommuner og bedrifter med offentlig tjenestepensjon, skriver spesialrådgiveren i Fagforbundet i en kronikk i Dagsavisen. For alle med offentlig tjenestepensjon vil forslaget innebære at de mister den økte folketrygden, men samtidig blir pålagt skatteøkninger. Årsaken er at offentlig tjenestepensjon er en såkalt bruttoordning som sikrer kompensasjon ved eventuelle nedskjæringer i folketrygden. Men denne samordningen virker også slik at man ikke får nyte godt av økninger i folketrygden, bortsett fra den ordinære årlige reguleringen av pensjonene. Skattes som lønn Uførepensjonsutvalgets innstilling innebærer at uførestønaden beregnes som 66 prosent av tidligere inntekt. Mens de trygdede i dag har skattefordeler som gjør at de har en vesentlig lavere beskatning enn MOTSTAND: Nåværende og kommende pensjonister motsetter seg pensjonsreformen. opp i media, sier Engelberg. Mange vil bli rasende når de skjønner hvilke utslag reformen vil gi. I Fredrikstad har Fagforbundets pensjonistforening støttet opp om kampanjen. Leder Frøydis Wroldsen sier til Fagbladet at de har fått inn flere hundre underskrifter. Tekst: SANDRA LILLEBØ andre, skal ytelsene nå skattlegges som lønn. Brutto minsteytelse skal økes i forhold til dagens uførepensjon for å kompensere for økt skatt. Utredningen har høringsfrist 1. oktober. Jeg velger å tro at politiske myndigheter verken ønsker eller våger å gjennomføre en reform som fører til kraftig nedgang i inntekter for tusener av uføre, skriver Rolf Lasse Lund. Sjeføkonom Stein Reegård i LO mener Lunds frykt er ubegrunnet. Han mener videre at uføredekningen i tjenestepensjonene må justeres når alderspensjonene blir endret. Men det vil skje i en lang prosess der fagbevegelsen vil ha stor innflytelse, sier LO-økonomen. Tekst: EVEN TØMTE Illustrasjonsfoto: colourbox.com 6 < Fagbladet 6-7/2007

7 NYTT JANS HJØRNE Ønsker statlig skatteinnkreving Dette kommer kommunenorge til å bli sure for. Men sånn er det, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Fagforbundet er forundret. Arbeidsgivere i kommuner med færre enn 5000 innbyggere løper en langt mindre risiko for å bli kontrollert enn arbeidsgivere i store kommuner, viser en fersk rapport fra Riksrevisjonen. Skattytere i små kommuner må også vente lenger på at kemneren kommer for å kreve inn restskatten. Tyngre innkrevingstiltak som tvangssalg og konkurs brukes i svært ulik grad. Ikke likebehandling Skal vi fortsette med kommunal skatteinnkreving vil vi ikke oppnå kravet om likebehandling, uavhengig av hvor folk bor i landet. Vi stiller derfor spørsmål ved dagens organisering, sier Kosmo. Han sier ikke direkte at staten bør overta oppgavene med innkreving av restskatt og arbeidsgiverkontroll. Likevel konkluderer han med at de kravene Stortinget har satt ikke kan gjennomføres så lenge ansvaret for skatteoppkrevingen er delt mellom stat og kommune. Ifølge riksrevisoren er problemet at Finansdepartementet har begrensede muligheter til å påvirke kommunenes prioriteringer. Riksrevisor Jørgen Kosmo. Mange kommuner blir for små. De har verken kapasitet eller kompetanse til å gjøre jobben sin. Det kan ikke bli bedre uten organisatoriske endringer, mener Kosmo. Undersøkelsen viser at den reelle risikoen for å bli utsatt for arbeidsgiverkontroll er lav. Det går i gjennomsnitt 23 år mellom hver gang en arbeidsgiver blir kontrollert, mens Finansdepartementet krever et gjennomsnitt på 20 år. Forundret Vi er forundret over at Riksrevisjonen trekker slike konklusjoner. Vi vil gå disse tallene nærmere etter i sømmene, påpeker Gerd Eva Volden, leder av Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon. Tekst: VEGARD VELLE Oslo Sporveier og SL blir ett selskap Den 7. juni la sentrale politikere fra Oslo og Akershus fram konkrete planer om sammenslåing av Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk. Hensikten skal være å bedre kollektivtilbudet og å gjøre det enklere å velge trikk, buss og t-bane i stedet for bil, skriver Dagsavisen. I første omgang er det rutetilbudet til SL og Oslo Sporveier som blir berørt, men på sikt kan også lokaltogene bli styrt av den nye kollektivgiganten. De siste 30 årene har det vært flere forsøk på å slå sammen de to selskapene, men ingen har lykkes så langt. SL Foto: Scanpix Et anstendig liv Gjennomsnittlig månedslønn for lønnstakere i tredje kvartal i fjor var rundt kroner. Økningen fra 2005 var på 4,4 prosent for deltidsansatte og 4,8 prosent for heltidsansatte. Dette er gode tall for landets lønnsmottakere, og for mange kan det kanskje bli råd til litt ekstra i sommer. En gruppe som dessverre ikke har noen grunn til å juble, er landets vel sosialhjelpsmottakere. Disse menneskene mottar ulik sosialstøtte, avhengig av hvilken kommune de bor i, selv om de fleste kommunene legger veiledende satser fra staten til grunn. For enslige er den veiledende satsen 4600 kroner. Disse tusenlappene skal sikre et forsvarlig livsopphold. Utgiftene til et forsvarlig livsopphold varierer fra kommune til kommune, og sosialhjelpsmottakere i mellom. Ifølge opplysninger som foreningen Fattignorge har innhentet, bygger de «Den store forskjellen på fattig og rik er uakseptabel, enten den forekommer i eget land eller mellom landene i nord og sør. veiledende satsene ikke på tall eller budsjettmateriale. Det vil si at satsene ikke har sammenheng med hva som faktisk er nødvendig for å dekke utgifter til livsopphold. Fattignorge og Juss-Buss har erfaring med at mange sosialhjelpsmottakere ikke får nok stønad til å dekke livsoppholdet, og derfor ikke kan leve et normalt liv. Dette er ikke i samsvar med sosialtjenesteloven. Derfor har Fagforbundet, sammen med foreningen Fattignorge og Juss-Buss engasjert seg for å få Sivilombudsmannen til å gripe inn og pålegge staten og kommunene å foreta en forsvarlig vurdering når de fastsetter satsene for sosialstøtte. Fagforbundet mener at alle har rett til et anstendig liv, selv om de av ulike årsaker ikke kan sørge for sitt eget livsopphold. Den 7. juli er vi halvveis i 15-års perioden for tusenårsmålene ( ). Dagen markeres over hele verden med aksjoner som setter søkelyset på den globale fattigdommen. Tusenårsmål nummer én er å utrydde den ekstreme fattigdommen. Fagforbundet har vært med i organisasjonen A Global Call to Action Against Poverty (GCAP) siden Den store forskjellen på fattig og rik er uakseptabel, enten den forekommer i eget land eller mellom landene i nord og sør. Vi har sju nye år på oss for å vise at tusenårsmålene var noe mer enn store ord og gode ønsker. God sommer! JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 6-7/2007 < 7

8 TEMA UØNSKET DELTID Vi må slutte å godta alt mulig Omsorgs-Norge skriker etter flere hender. Norena Anbakk er en av dem som gjerne vil bidra mer om hun får lov. Tekst: SANDRA LILLEBØ Illustrasjoner: KARL GUNDERSEN Mamma var også hjelpepleier. Jeg så hva hun jobbet med, og at hun trivdes. Det ga meg lyst til å gå samme vegen, sier Norena Anbakk til Fagbladet. Anbakk er fast ansatt i 9,26 prosent stilling ved Mjøland omsorgssenter i Mo i Rana. I tillegg har hun en tremånederskontrakt på 36 prosent. Resten av arbeidsuka fyller hun opp med ekstravakter. Etter at Fagbladet utlyste sin deltidskonkurranse i april, har redaksjonen mottatt store mengder brev, e-poster og telefoner fra kvinner (og menn) som er ansatt i små og rare stillingsbrøker. Man kan spørre seg: Hvordan dukker disse stillingene opp? Hvor kommer de fra? Retten til deltid I sin tid var det jo fagbevegelsen som sloss fram retten til deltid, sier Tove Stangnes til Fagbladet. Stangnes var tidligere nestleder i Fagforbundet, og satt i det såkalte deltidsutvalget som leverte sine konklusjoner til regjeringen i Hun syns det er frustrerende at man har snakket om dette problemet i så mange år, men at konsekvensene likevel knapt er merkbare. Det er lett å si at damer må «ta ansvar» og ikke ta slike små stillinger, men det er nå engang ofte slik man kommer inn i arbeidslivet, uttaler hun, og fortsetter: Tidligere kalte man det «turnushull-stillinger»: Når det ikke er nok stillingshjemler til å få turnusen til å gå opp, får man slike små og merkelige brøker. Holdninger og ressurser I tillegg til at det har med holdninger å gjøre, har det også med ressurser å gjøre: Man har rett og slett for lite stillingshjemler. Dette er den viktigste årsaken til at vi ikke har kommet lenger i forhold til likelønn. Og selvfølgelig har det også konsekvenser for kvaliteten til brukerne, sier Stangnes. Så hvor stor mulighet har arbeidsgiverne egentlig til å redusere antall deltidsstillinger? De kan hvis de vil, men vi må se på turnusen med litt nye øyne. Flere ledere burde være flinkere til å ta vare på personalet sitt, og si at vi faktisk trenger < 8 < Fagbladet 6-7/2007

9 UØNSKET DELTID TEMA Fagbladet 6-7/2007 < 9

10 TEMA UØNSKET DELTID Lokalpolitikerne bestemmer Verden har forandret seg. I dag trenger kvinner en full stilling for å leve. Men holdningen om at kvinner er reservearbeidskraft henger igjen. Det er et diskriminerende syn på kvinnearbeidsplasser, sier Tove Stangnes. Hun var tidligere nestleder i Fagforbundet og satt i det såkalte deltidsutvalget. denne bemanningen, og at hvis ikke, må kanskje avdelingen legges ned. Det er høyt nok sykefravær fra før, og slike småstillinger er uakseptabel personalpolitikk. Man kan ikke fortsette å legge belastningen på de ansatte. Nå er det de lavlønte som tar støyten for dårlig kommuneøkonomi, sier hun. Alltid på jakt I Mo i Rana tror Anbakk at arbeidsgiverne egentlig gjør så godt de kan. Det er mange hensyn å ta. Men jeg må innrømme at jeg syns det går tregt. Der jeg jobber har det ikke vært utlyst noe på flere år, alle går på midlertidige kontrakter. Men den som tror at de midlertidige kontraktene kommer av lavt arbeidspress i helsevesenet, får tro om igjen. Det er nok å gjøre, sier Anbakk. Stort sett jobber jeg full tid. I skrivende stund er timeplanen hennes fylt opp ut august måned. Men slik er det ikke nødvendigvis alltid, og Anbakk finner situasjonen vanskelig. Det er frustrerende å gå og jakte på ekstravakter. Jeg er utdannet hjelpepleier og har medisinkurs i tillegg, og da blir jeg prioritert. Det er jeg glad for, men opplever at andre kan bli sure eller skuffet om de ikke får nok vakter. Uønsket deltid er ifølge Anbakk et stadig tilbakevendende tema på arbeidsplassen. Det er mange som er opptatt av dette, og alle ønsker jo å ha størst mulig stillinger. Henger i stroppen Tove Stangnes vedgår at man også må se på arbeidstakernes holdning og ansvar i deltidskabalen. Men når det er sagt, vil jeg jammen påstå at er det noen som er fleksible, er det disse damene. De henger i stroppen og vet aldri om de vil klare utgiftene fra måned til måned. Det er klart vi kan se på andre måter å organisere ting på, men dette er ikke hovedproblemet. Det ville være å begynne i feil ende, uttaler hun. Norena Anbakk gjorde ferdig «Nå er det de lavlønte som tar støyten for dårlig kommuneøkonomi.» Tove Stangnes sin hjelpepleierutdannelse i januar Nå er hun nyutdannet, og motivasjonen er på topp men skuffelsen like stor over at formell kompetanse ikke ga uttelling i form av mer stabile arbeidsforhold. Mange av kollegene mine har også tatt utdannelse nylig, og vi håper at de skal lyse ut stillinger. Det er her vi vil jobbe, for det er en veldig bra arbeidsplass, med mange oppegående folk. Per i dag er det bare daglig leder som har fast, full stilling. Hvorfor tror du at man fortsetter å ha folk gående i vikariater og på ekstravakter? Jeg vet rett og slett ikke. Men det er kanskje greit for mange arbeidsgivere å kunne bruke folk som de vil. Det er ikke så mange menn i deltidsstillinger? Nei, det er ikke det. De godtar det jo ikke. Men det gjør vi damer. Vi godtar alt mulig, sier hun med oppgitt stemme. Heltid koster Kristiansand kommune startet sitt deltidsprosjekt i < Fagbladet 6-7/2007

11 UØNSKET DELTID TEMA Stemmer fra deltidsnorge Fagbladet ba om medlemmenes erfaringer med uønsket deltid. Vi fikk mange svar på tiltale. Tekst: EVEN TØMTE Gjennom grundig kartlegging og tilføring av friske midler til å opprette manglende stillingshjemler, klarte man å få 477 deltidsansatte i full stilling. Prosjektet hadde en prislapp på 54 millioner kroner over en fireårsperiode. Koster det alltid penger å redusere antall deltidsarbeidende? Ja, det koster penger, sier Stangnes. Men det er flere forhold som spiller inn. Sannsynligvis vil det også bety lavere belastning på pleierne, og dermed lavere sykefravær. I Kristiansand ble også vikarutgiftene kraftig redusert. Så alt kommer an på hvordan man ser det, sier Stangnes. Hun mener at lovverket bør forsterkes i retning av å gi sterkere rettigheter til arbeidstakerne. I dagens hovedtariffavtale er det litt for mange begrensninger, og det er for mye opp til arbeidsgiverne, sier hun og konkluderer: Verden har forandret seg. I dag trenger kvinner en full stilling for å leve. Men holdningen om at kvinner er reservearbeidskraft henger igjen. Det er et diskriminerende syn på kvinnearbeidsplasser. Gerd Astrid Jordalen arbeider i intet mindre enn fire forskjellige sekretærstillinger i Voss kommune. Til sammen utgjør de fire stillingene 95,8 prosent. Ettersom den ene stillingen har to forskjellige arbeidssteder, ender Jordalen med å jobbe på fem forskjellige steder. Det er 2,2 mil mellom arbeidsplassene. Jeg har et veldig godt forhold til alle mine arbeidsgivere. De er veldig fleksible og gjør det mulig for meg å tilpasse hverdagen, sier Jordalen. Vil ikke stå fram Fagbladet fikk mange tilbakemeldinger da vi søkte etter Norges minste eller merkeligste stillingsbrøk. De fleste kvier seg for å stå fram med navn. Når du er avhengig av sjefens godvilje for å klare å betale regningene neste måned, er det risikabelt å gjøre seg upopulær. Jeg sier fra når jeg føler det blir urettferdig, men har opplevd at jeg da mister vaktene midt i uka, blir tvunget til å jobbe mange helger og ikke får ferie når jeg ønsker. Jeg opplever at de sterke hjelpepleierne styrer på sykehjemmet. De svake, de som ikke våger å stå fram, blir fullstendig overkjørt, sier en hjelpepleier til Fagbladet. De kan ringe klokka seks om morran Jeg kan telle på én hånd de gangene jeg har sagt nei til en < Fagbladet 6-7/2007 < 11

12 TEMA UØNSKET DELTID Kommun Det er meningsløst at tusenvis av mennesker jobber mindre enn de ønsker når det er så mange uløste oppgaver i samfunnet, mener Jens Stoltenberg. Statsministeren ber kommunene om å skjerpe seg. Tekst: EVEN TØMTE ekstravakt, sier en portør ved et sykehus i Helse Øst RHF. Han kombinerer en 18 prosents stilling med ringevikariater. Tusenvis av deltidsansatte opplever at de jevnlig jobber langt mer enn hva stillingsprosenten deres tilsier. Ekstravakter får hverdagen til å gå rundt. De ringer klokka seks om morran, og jeg er på jobb klokka åtte, forteller han. Vi ringer, du springer For arbeidsgiveren betyr det færre forpliktelser ved sykefravær og et korps med fleksible ekstravakter som sitter klare til å kaste seg rundt når sjefen ringer. For de ansatte blir hverdagen vanskeligere å planlegge, og overtidstilleggene henger høyere. Jeg begynte med 19,01 prosent, med vakter annenhver helg. Nå er jeg oppe i 65,05 prosent. Jeg blir 61 år i sommer, og vet ikke om jeg kommer opp i full stiling før jeg går av med pensjon, forteller en frustrert hjelpepleier fra Sarpsborg. Hvis noen ringer, må du bare stå på og si ja. Hvis du begynner å si nei, slutter de etter hvert å ringe, sier hun. Greit så lenge man er frisk Vanligvis går det greit å få hverdagen til å gå rundt med ekstravakter, forteller en hjelpepleier fra Trøndelag. Men da hun ble langtidssykmeldt, fikk hun etter hvert bare sykepenger for den faste 13,6 prosents stillingen. Hadde jeg ikke hatt foreldrene mine, vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort. Det ble til at jeg betalte regningene med lønna, og gikk til dem for å få mat, forteller den 47 år gamle hjelpepleieren. HVEM TAR KAKA? Fagbladets artikkelserie om uønsket deltid går mot slutten. I neste nummer vil vi oppsummere vår kampanje. Vinnerne av deltidskonkurransen blir presentert, og i nummer 9 vil vi viderebringe ulike forslag om hvordan problemet kan løses. Arbeiderpartiet er tuftet på ideen om arbeid for alle, mens ufrivillig deltid er egentlig en jobb for arbeidsløshet. Mange kvinner i offentlig sektor jobber lave stillingsbrøker og ønsker mer arbeid, men får det ikke. Det er meningsløst at tusenvis av mennesker jobber mindre enn de ønsker når det er så mange uløste oppgaver i samfunnet, sier Stoltenberg til Fagbladet mennesker jobber i mindre stillinger enn de ønsker, mange av dem i kommunesektoren. Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen har sammen skrevet et brev der de ber kommunene om å kartlegge tiltak for å få flere over i større stillinger. Statsministeren mener kommunepolitikere og administrasjon må opptre som bedre ledere overfor sine ansatte. Kommunene som arbeidsgivere må skjerpe seg. Vi har sett eksempler, for eksempel i Skien, på at det går an å gjøre noe med dette problemet dersom man tar tak i det. Fra statens side kan vi sette kommunene økonomisk i stand til å ha flere ansatt på 12 < Fagbladet 6-7/2007

13 UØNSKET DELTID TEMA ene må skjerpe seg deltid, men arbeidet med å finne konkrete løsninger på den enkelte arbeidsplassen kan vi ikke gjøre fra Oslo. Det er det bare kommunene som kan gjøre, understreker han. Muligheter og rettigheter Stoltenberg sier LO og Arbeiderpartiet står på at deltid skal være en mulighet, mens heltid bør være en rettighet for dem som ønsker det. Er lover og avtaleverk bra nok for å sikre denne rettigheten i dag? Regjeringen har skaffet flere verktøy for å gjøre noe med dette, parerer Stoltenberg. «Flere ansatte i fulle stillinger vil også bedre kvaliteten på de kommunale tjenestene.» Jens Stoltenberg Vi har styrket arbeidsmiljøloven, der de borgerlige ville åpne for flere midlertidige ansettelser og svekket stillingsvern. Samtidig har deltidsansatte fått fortrinnsrett hvis det lyses ut nye stillinger. Nå handler det mer om å ta i bruk verktøyene vi har, mener statsministeren. Mer til kommunene Stoltenberg mener trange kommunebudsjetter er en viktig årsak til at mange ikke får så store stillinger som de ønsker, og trekker fram den rødgrønne regjeringens styrking av kommuneøkonomien som et av de viktigste tiltakene mot uønsket deltid. Han avviser samtidig å gi kommunene ekstratilskudd eller øremerkede tiltaksmidler for å få flere over i større stillinger. Når regjeringen har styrket kommuneøkonomien i stedet for å gi mer skattelette, er det blant annet for at det skal bli mulig for kommunene å gi flere mer jobb. Dette er noe kommunene har all interesse av å prioritere. Flere ansatte i fulle stillinger vil også bedre kvaliteten på de kommunale tjenestene. Vi snakker om noen av Norges viktigste yrker, mener han. > LOVER OG AVTALER FOR DELTIDSARBEID Arbeidsmiljøloven 14-1 og 14-3 Hovedavtalen del B 3, 3-1 og 3-2 Hovedtariffavtalen 2, 2.2 og 2.3 Verktøyet fins Verktøyet for å bekjempe uønsket deltid fins allerede i lovverk og avtaler, mener leder av forhandlingsenheten i Fagforbundet, Ann-Mari Wold. Det gjelder rett og slett å omsette dette i praksis. Arbeidsgiver har plikt til å informere og drøfte bruk av deltid med tillitsvalgte, sier Wold. Dermed fins muligheten til å diskutere mulige løsninger. I den forbindelse kan det være viktig å være oppmerksom på at alle parter må vise evne til fleksibilitet. Og alle kan ikke få utvidet brøken sin samtidig, understreker hun. Hva kan hvert enkelt medlem gjøre om hun ønsker større stillingsbrøk? Først og fremst må man melde fra til tillitsvalgte og til arbeidsgiver gjerne skriftlig. De tillitsvalgte på sin side, må være klar over hvilke rettigheter deltidsansatte har gjennom hovedtariffavtalen og ikke minst arbeidsmiljøloven. Verktøyet fins, men det må brukes i større grad enn i dag og det er en jobb som må gjøres i hver enkelt kommune. Fagbladet 6-7/2007 < 13

14 FORNØYD: Samarbeidet med de rødgrønne i Trondheim har vært en suksess, mener LOleder Arne Byrkjeflot. Håpet er rødgrønt Rødgrønt styre har vært en suksess, mener LO i Trondheim. Nå ruster fagbevegelsen seg til valgkamp med nye krav til politikerne. Tekst: EVEN TØMTE Foto: GEIR OTTO JOHANSEN Det ble ikke noen færre krav, nei, flirer LO-leder i Trondheim Arne Byrkjeflot. Sammen med en håndfull fagforeningsledere toger han ut av møterommet med 48 nylig vedtatte spørsmål til de politiske partiene i byen. Snart er det valgkamp, og politikerne skal stilles til veggs. Det å stille sånne krav, det er ikke bare kravene. Det er prosessen. At fagforeningene bryr seg og diskuterer hva som er viktig. Det er en mye større bredde bak kravene vi stiller nå enn for fire år siden, mener han. Det var i Trondheim det rødgrønne samarbeidet startet. For fire år siden stakk tillitsvalgte hodene sammen i den høyrestyrte byen og bestemte seg for å gjøre ting litt annerledes. Nitten krav ble stilt til de politiske partiene. Så drev de valgkamp. De rødgrønne kom til makta med fagbevegelsen i ryggen. Fire år senere kan LO-lederen kvittere ut resultatet så langt: på tretten av nitten krav har de rødgrønne levert. De rødgrønne har snudd en utvikling med privatisering og markedsretting av kommunale tjenester. Privatisering av kinoen og anbudsutsetting av hjemmetjenestene er stanset. Det er etablert et trepartssamarbeid mellom politikerne, administrasjonen og arbeidstakernes organisasjoner om omstillingsarbeid i kommunen. Vår oppsummering er at det har vært en suksess, sier Byrkjeflot. Kamp om de eldre Etter full barnehagedekning er slagordet full sykehjemsdekning! Ordfører Rita Ottervik fra Arbeiderpartiet strutter av selvtillit i sin ordførerstol. Hun har nettopp annonsert at eldreomsorgen skal styrkes med 43 nye ansatte i løpet av året. Ordføreren ramser villig opp fra de rødgrønnes rulleblad: I denne perioden har 1300 barn fått barnehageplass, og vi er på full fart til å ruste opp skolebyggene i byen. Vi har bygd 90 nye sykehjemsplasser og fått 200 nye ansatte. Det har skjedd et betydelig politisk skifte vekk fra privatiseringslinja til det forrige regimet, sier Ottervik. Et av slagene som skal utkjempes til høsten, kommer til å stå om de eldre. LO er uenig med ordføreren om tilstanden i eldreomsorgen. Arne Byrkjeflot beskriver situasjonen som en reell nedbemanning. Også Fremskrittspartiets Morten Kokaas er bekymret for de eldre og de ansatte på sykehjemmene. Bemanningssituasjonen ved Trondheims sykehjem er marginal, spesielt på kvelds- og helgetid. Grunn- 14 < Fagbladet 6-7/2007

15 UTFORDRER: LO, Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet går sammen om spørsmål til trondheimspolitikerne i valgkampen. TILLTSVALGTE: Vi foretrekker å ha kommunen som arbeidsgiver, sier May Anne Berg (bildet t.v.) og Grete Mosand. Blant de ansatte er meningene delte. bemanningen er for lav og fører til stort arbeidspress og slitasje på de ansatte, anklager Kokaas. Fei for egen dør, svarer ordføreren. Vi har styrket eldreomsorgen i Trondheim med 188 millioner kroner ut over lønns- og prisvekst. Frp vil fjerne eiendomsskatten. Det vil fjerne et par hundre millioner fra kommunekassa. Høyre vil også trappe den ned. Da er det grunn til å spørre om hva de vil kutte i. Det er vanskelig å finne andre områder enn skole eller eldreomsorg når det er snakk om så store beløp. Fra privat til etat Vi legger turen til Moholt sykehjem, som noe ufrivillig har blitt et viktig symbol på den rødgrønne politikken. Et av de første vedtakene til de rødgrønne var å ta sykehjemmene Moholt og Ranheim tilbake til kommunen, etter fem års drift fra det private selskapet Norlandia. Erfaringene har vært delte. Sykepleierforbundets tillitsvalgte vakte oppsikt da hun i 2004 uttalte til Dagens Næringsliv at hun ønsket seg tilbake til Norlandia. Etter at sykehjemmene gikk tilbake til kommunen «Frp vil fjerne eiendomsskatten. Da er det grunn til å spørre om hva de vil kutte i.» Trondheimsordfører Rita Ottervik (Ap). har bemanningen blitt redusert. En årsak er at det private sykehjemmet drev med flere stillinger enn hva som lå til grunn for anbudet. Samtidig hadde det blitt skjermet fra effektiviseringstiltak som hadde blitt gjennomført i kommunen i løpet av anbudsperioden. Tillitsvalgt May Anne Berg fra Fagforbundet og fylkesleder og tidligere tillitsvalgt Grete Mosand foretrekker å ha kommunen som arbeidsgiver. Men viktigere enn hvem som eier, er det likevel at grunnbemanningen styrkes, mener de to. Jeg har en tryggere arbeidsplass. Når jeg er ansatt i Trondheim kommune, har kommunen et ansvar for deg på en helt annen måte, sier Mosand. Berg nikker. Jeg vet ikke om de private tar like godt vare på dem som ikke fungerer like godt helsemessig, mener hun. Selv om sykehjemmet har nedbemannet, fra fire til tre på jobb på dagtid, har også arbeidsoppgavene endret seg noe. Blant annet er det ansatt en renholder på deltid, og < Fagbladet 6-7/2007 < 15

16 OMORGANISERT: Det er mye friere nå, mener Tordis Berg etter at de rødgrønne omorganiserte renholdere og vaktmestre i kommunen. Jon Arne Tørum opplever at han kan stole mer på egne vurderinger og kompetanse i jobben. ORDFØRER: Det har skjedd et betydelig skifte vekk fra privatiseringspolitikken til det forrige regimet, hevder ordfører Rita Ottervik fra Ap. pleierne har mindre renholdsoppgaver enn før. Dette er det delte meninger om blant de ansatte. Jeg mener selv at det i sum ikke har endret seg noe særlig, sier Mosand. Fjernet liksom-marked I Trondheim har man gjort noe ganske uvanlig: Kommunen har tatt et skritt vekk fra markedsretting av tekniske tjenester. Det gamle foretaket Trondheim Byggservice KF ble avviklet i 2004, og renholderne og vaktmesterne ble tilbakeført til en kommunal enhet. Bestiller/utførermodellen, der ulike deler av kommunen kjøper og selger tjenester av hverandre, er avviklet. Ordføreren mener denne reformen har spart kommunen for mye byråkrati. Et eksempel jeg liker godt er det om de barnehageansatte som oppdaget en vott på taket. Med det gamle systemet kostet det 225 kroner å få vaktmesteren til å ta ned votten. For det måtte Byggservice sende en faktura, som kanskje kostet kroner å administrere. Vi risikerte å bli privatisert. Det var den veien det ville ha gått, mener Tordis Berg. Hun er en av dem som vasker etter ordføreren og de andre på rådhuset. Men den nye organiseringen opplever hun at hun i mindre grad er avhengig av å forholde seg til detaljerte bestillinger, og kan ta flere avgjørelser og mer ansvar. Vi som gjør jobben, ser jo hva som skal gjøres. Det er mye friere nå, sier Berg. På vei inn i en ny valgkamp har LO nye krav om å avskaffe bestiller/utfører-modellen flere steder. Ordføreren kommer dem halvveis i møte, med lovnader om å begrense det «mest mulig». Men på noen områder mener vi Rødgrønt rulleblad Stoppet anbudsutsetting av hjemmetjenester. Ranheim og Moholt sykehjem tatt tilbake fra privat til kommunal drift. Stoppet salg av Trondheim Kino. Reversert vedtak om å gjøre om Trondheim Bydrift til kommunalt foretak. Hevet sosialhjelpsatsene. Kraftig opptrapping av rehabilitering av skoler. Stor satsing på barnehager. Trondheim Byggservice KF tilbakeført til kommunal enhet, bestiller/utfører-modellen avskaffet. Innført trepartssamarbeid mellom politikere, administrasjon og ansattes organisasjoner. det er riktig å bevare bestiller/utførermodellen, som i hjemmetjenesten. Det handler om å sørge for at alle får tildelt de tjenestene de skal ha ut fra sine behov, sier hun. 16 < Fagbladet 6-7/2007

17 SATSER: Nå kan Rasta opplæringssenter i Lørenskog love de fleste innvandrerelevene praksisplass under opplæringen. Nå kommer resultatene fra regjeringens program for kvalitetskommuner. I Lørenskog skal 40 kommunale praksisplasser opprettes for innvandrere. Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE Lørenskog jobber for at antall ansatte i kommunen skal gjenspeile befolkningens etniske sammensetning. Målet er at antall kommunalt ansatte innvandrere skal tilsvare antall innvandrere som bor i kommunen. Kommunen har innbyggere fra 109 ulike nasjoner. Konkret skal en av sju ansatte (opp fra 11 til 15 prosent) ha flerkulturell bakgrunn. I tillegg skal det opprettes praksisplasser for innvandrere tilsvarende tre prosent av arbeidsstokken. Mer bevisst kommune Hele vår befolkningsvekst skyldes veksten i innvandrerbefolkningen. Vi er blitt stadig mer bevisst på kunnskapene og kompetansen hos våre nye landsmenn. Etter hvert har vi også skjønt at det avgjørende ikke er hva slags personer vi mottar, men hvordan vi klarer å motta dem. Og hvordan vi evner å utnytte deres ressurser, sier rådmann Arne Heilemann. For å formalisere kvalitetssatsingen signerte ordføreren, rådmannen og de ansattes organisasjoner under på en «plattform for kvalitetsutvikling i Lørenskog kommune». Til stede var også kommunalminister Åslaug Haga og forbundsleder Jan Davidsen. Lørenskog skal sikre 40 flyktninger (opp fra fire) praksisplass i kommunen. Samtidig med at de følger undervisningen på opplæringssenteret, arbeider de i kommunal praksis. Praksisplassene varer fra tre måneder til ett år og er koblet til opplæringen ved Rasta opplæringssenter. Lørenskog viser vei Ønskedrømmen En av dem som allerede har fått praksisplass er tsjetsjenske Imran Sjakhidov. Han jobber som vaktmester ved Kjenn skole. Jeg reparerer dører, skifter lyspærer, renser vann i badebassenget og rydder ut gammelt skrot. I hjemlandet jobbet han som kranfører. Ønskedrømmen er å få denne jobben i Norge også. Siden kranføreren jobber så fjernt fra de andre, må Imran Sjakhidov fra Tsjetsjenia. han forstå hva som blir sagt over radioen. Derfor trenger jeg å lære norsk. 200 kvalitetskommuner Programmet for kvalitetskommuner er et av Fagforbundets hovedsatsingsområder. Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten på de kommunale tjenestene. Middelet er tettere samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte. Jeg er helt overbevist om at et tettere samspill er riktig samarbeidsplattform. All erfaring tyder på det, sier kommunalministeren. Ifølge Haga øker interessen for å bli en kvalitetskommune. Innen utgangen av neste år regner hun med å ha 200 kvalitetskommuner. Fagbladet 6-7/2007 < 17

18 Over terskelen Når man er innvandrer og kvinne, møter man ekstra mange stengte dører. InnvandrerKvinnerKan-kursene gir tilgang til nøklene. Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK Det er fredag ettermiddag, men sola står fortsatt høyt over Drammen, og på Bragernes torg er det langt mellom de ledige kaféstolene. Et tjuetalls kvinner med minoritetsbakgrunn velger likevel å benke seg sammen i Fagforbundets lokaler. Hvor mange har hørt om hersketeknikker? spør kursleder Gry Haugsbakken. Bare tre fire hender strekkes i været. Men når Haugsbakken kommer med eksemplene, som usynliggjøring, latterliggjøring eller påføring «Dette er damer som sitter inne med masse kunnskap, engasjement og pågangsmot. Da er det om å gjøre å vekke selvtilliten deres slik at de skal tørre å bruke ressursene.» Gry Haugsbakken, kursleder av skyld og skam, kan mange flere bekrefte at jo, dette har de opplevd. Den tidligere SV-lederen Berit Ås gjorde oss først oppmerksom på hersketeknikkene. Og på 1980-tallet startet Arbeiderpartiets kvinnebevegelse de såkalte KvinnerKankursene, basert nettopp på Ås kunnskaper. Kursene, som blant annet tar opp organisasjonskunnskap, tale- og debatteknikk og likestilling, var i utgangspunktet myntet på kvinner med politiske ambisjoner. De bidro til å bevisstgjøre en hel generasjon på de utfordringene man kan møte i organisasjonslivet når man ikke er mann. Fraværende I 2007 er det langt mer vanlig med kvinner i politikken, og dagens unge norske kvinner gruer seg i mindre grad enn sine mødre for å delta i samfunnsdebatten. Men innvandrerkvinner er fortsatt i stor grad fraværende, beklager Inger Sylvia Johannessen i Norsk Folkehjelp. De eneste gangene de er synlige, er når man snakker om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, eller i forbindelse med diskusjonen om hodeplagg, sier hun. I salen nikkes det gjenkjennende. I presentasjonsrunden kommer det fram at motivasjonen for å delta på kurset er ulik, og spenner nokså vidt. Felles for alle er at de har ambisjoner om å bruke ressursene sine på en god måte i det norske samfunnet. Mange nevner at de ønsker å bli bedre skolert i norsk språk og i sosiale koder. Dette er damer som sitter inne med masse kunnskap, engasjement og pågangsmot. Da er det om å gjøre å vekke selvtilliten deres slik at de skal tørre å bruke ressursene, sier Haugsbakken. Kroppsspråk og mimikk Og nettopp selvtillit er et av de første temaene som tas opp. Når noen virker selvsikre, tror vi gjerne at det er sånn, sier Haugsbakken. Kroppsspråk og mimikk er viktig. Hvor mange av dere har vært på jobbintervju? De fleste hendene rekkes i været. Haugsbakken henvender seg til en av kvinnene. Sist du var på intervju, var du bevisst på ditt eget kroppsspråk og mimikk? Nei. Fikk du jobben, da? Nei. Amper stemning Sår det tid for rollespill. Fem av kursdeltakerne sitter rundt et bord. To av dem er representanter for en organisasjon som skal be kommunen om penger til å bygge ny barnehage. De to andre representerer kommunen, mens den femte personen skal være ordstyrer. Det tar ikke lang tid før stemningen blir ytterst amper. De som vil ha barnehage, kommer knapt nok til orde. Representantene fra kommune snakker seg imellom og i telefonen, hvisker og ler, og gjør så godt de kan for å overse de andre. Ordstyreren prøver fortvilt å holde orden på møtet, uten å lykkes. Hva tror dere jeg ga kommunerepresentantene beskjed om? spør Haugsbakken når rollespillet er slutt. Å være menn, er svaret som kommer kontant fra salen. Latteren fyller rommet. Å bruke hersketeknikker, konstaterer en annen. 18 < Fagbladet 6-7/2007

19 Universelle utfordringer InnvandrerKvinnerKan-kurset i Drammen er organisert av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet, men kurslederne, Gry Haugsbakken og Monica Mattsson, kommer fra Arbeiderpartiets kvinnenettverk. Hver eneste gang slår det meg hvor like utfordringer kvinner i hele verden står overfor. Problemene disse damene møter, er akkurat de samme som i for eksempel Russland, selv om det selvfølgelig er gradsforskjeller. Til og med mediene opererer mer eller mindre på samme måte, sier Haugsbakken. Hva opplever du som spesielt med kurset for innvandrerkvinner i Norge? Språket er en utfordring. I de kursene jeg har vært med på å holde i andre land, har vi i stor grad brukt tolk. Her gjør vi ikke det. Det er positivt fordi vi får en direkte kontakt, men derimot må kvinnene bruke en del krefter på å finne de rette norske ordene, noe som tar litt fokus bort fra selve saken. Fagbladet 6-7/2007 < 19

20 PORTRETTET «Jeg er ikke lenger den flinke piken som mestrer alt.»

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Arbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk.

Arbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk. Arbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk. Nettverkssamling Sammen om en bedre kommune Gardermoen 17.09.2013 Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, Fagforbundet Retten til heltid er en viktig

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE. mandal

Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE. mandal Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE 2010 mandal ii KARTLEGGING AV UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE RAPPORT Innledning: I Mandal kommune har utviklingen når det gjelder deltidsansatte

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Saksfremlegg Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 09.06. kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 09.06.2011 Ref. nr.: 11/7343 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger?

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Likestillingsforum, UiA, 020212 Kari Ingstad, Førsteamanuensis HiNT Deltid Bare 1/3 av personellet i pleie- og omsorgstjenesten arbeider over 30 timer

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? Ap ønsker ikke anbudsprosesser der det konkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Grunnleggende velferdstjenester

Detaljer

Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket. Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther

Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket. Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther Tema for innlegget Muligheter og utfordringer i arbeidstidsbestemmelsene Ny bestemmelse om deltidsansattes

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

ARBEIDSPLASS I UBALANSE?

ARBEIDSPLASS I UBALANSE? ARBEIDSPLASS I UBALANSE? Har du innflytelse over hvordan jobben skal gjøres? Blir arbeidet tilrettelagt ved sykdom? Hvem går du til for å ta opp problemer på jobben? Hvis ansatte har for liten innflytelse,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

H E L T I D - D E L T I D

H E L T I D - D E L T I D H E L T I D - D E L T I D DATO: 28. mars 2011 TIL: FRA: Landsstyret Sentralstyret GRUPPENS SAMMENSETNING: Rigmor Aasrud (leder), Anette Trettebergstuen, Bjørn Tore Ødegården, Geir Mosti, Mette Gundersen,

Detaljer

Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune.

Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune. Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune. Fagforbundet Levanger, seksjon helse og sosial vil med dette brevet sette søkelyset på bruken av kompetanse i pleie og helsesektoren

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015!

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Viktige hendelser for NSF i 2015 Valg og landsmøte Jubileum Bemanning og kompetanse Arbeidstid Nye utfordringer NSF Østfolds fylkesstyre 2015-2019

Detaljer

Prosjekt ufrivillig deltid

Prosjekt ufrivillig deltid Prosjekt ufrivillig deltid Statusrapport apport desember 2013 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Søgne kommune fikk i november 2011 tildelt prosjektmidler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og VOX, midler som

Detaljer

Likestillingsombudet: Ida Drange og Nina Amble 10. Mars 2008

Likestillingsombudet: Ida Drange og Nina Amble 10. Mars 2008 Likestillingsombudet: Status uønsket deltid Ida Drange og Nina Amble 10. Mars 2008 1 Hva er uønsket deltid? Uønsket deltid omfatter arbeidstakere som er i arbeid, som ønsker mer avtalt arbeid, men som

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Kvalitetskommuneprogrammet

Kvalitetskommuneprogrammet Kvalitetskommuneprogrammet Prosjekt uønsket deltid på vei mot målet i Moss kommune. Prosjektleder Siri Bækkevold Styringsgruppe: Tomas Colin Archer politiker, leder av styringsgruppa Tage Pettersen politiker,

Detaljer

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug Uførepensjon og AFP - en refleksjon Knut Dyre Haug AFP og UP -? Litt rar problemstilling? AFP er ikke alene i ledelsens makt, slik en beslutning om UP er Allikevel: bedriftene har en begrenset mengde penger

Detaljer

ARBEIDSRETTEN DOM. Avsagt: 13. september 2013. Saksnr.: 9/2013. Lnr.: 27/2013

ARBEIDSRETTEN DOM. Avsagt: 13. september 2013. Saksnr.: 9/2013. Lnr.: 27/2013 ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 13. september 2013 Saksnr.: 9/2013 Lnr.: 27/2013 Dommere: Saken gjelder: Tron Løkken Sundet Marit B. Frogner Trond Dolva Tove Stangnes Lars Chr. Berge Kjell Bjørndalen Helge Bjørneby

Detaljer

Privatisering av barnehager - Oslo

Privatisering av barnehager - Oslo Rapport 4: 2013 Stein Stugu Privatisering av barnehager - Oslo Lønner det seg? Forord 2 RAPPORT 4:2013 PRIVATISERING AV BARNEHAGER - OSLO 1 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER... 4 2 REGLENE FOR STØTTE TIL PRIVATE

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden

Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden Til: Arbeidsminister Anniken Huitfeldt Fra: Forsvar offentlig pensjon Oslo 22.08.13 Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden Forsvar offentlig pensjon (FOP)

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

Manifest for et godt arbeidsliv

Manifest for et godt arbeidsliv Manifest for et godt arbeidsliv Trondheim SV Trondheim SVs arbeidsgivergaranti Trondheim kommune er og skal være en god arbeidsplass. Kompetente ansatte med skikkelige lønns- og arbeidsbetingelser er

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune 1 Forord I februar 2013 inngikk KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund (NSF) en

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

VEDTAK NR 26/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24. mars 2010 i Departementsbygning R5, Akersgata 59, Oslo

VEDTAK NR 26/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24. mars 2010 i Departementsbygning R5, Akersgata 59, Oslo Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato:26.03.2010 Ref. nr.: 10/78 Saksbehandler: Mette bakkerud Lundeland VEDTAK NR 26/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Heltid Deltid Frihet til å velge

Heltid Deltid Frihet til å velge Saman om ein betre kommune. Comfort Hotell Runway, Gardermoen 17.september 2013 Presentasjon av Arbeidstidmodellen i Hurum kommune Heltid Deltid Frihet til å velge v/prosjektleder Grethe Reinhardtsen Arbeidstidmodellen

Detaljer

Brukerrettet turnus. Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune

Brukerrettet turnus. Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune Brukerrettet turnus Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune Hva handler brukerrettet turnus om? Hensyn til brukerne Fremtidig rekruttering og hele stillinger Effektiv og kvalifisert bemanning gjennom

Detaljer

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder Temahefte arbeidstider ved utsalgssteder HANDEL OG KONTOR I NORGE Vinter 2013 1 Innhold Innledning... 3 Kort historikk... 4 Perioden 1. januar 1998 1. april 2003... 4 Fra 1. april 2003.... 4 Dagens situasjon...

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.06.2011 Ref. nr.: 11/6376 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 31/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet teologene omtanke solidaritet samhold Hvorfor skal jeg velge Fagforbundet teologene? Fagforbundet teologene er en landsdekkende fagforening for teologer og prester i offentlig sektor, i statlig,

Detaljer

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Saksfremlegg. Følgende kartlegging ble foretatt i 2008 og presentert i Adm.utvalget 09.10.08: Besvarte skjema

Saksfremlegg. Følgende kartlegging ble foretatt i 2008 og presentert i Adm.utvalget 09.10.08: Besvarte skjema Saksfremlegg Saksnr.: 11/1620-1 Arkiv: 406 Sakbeh.: Robin Rasmussen Sakstittel: UØNSKET DELTID I ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 20.12.2006 Ref. nr.: 06/14571 Saksbehandler: Arvid Sunde VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 23/2006 i tvisteløsningsnemnda

Detaljer

Har du krav på mer lønn etter årets forhandlinger?

Har du krav på mer lønn etter årets forhandlinger? Orientering om resultatet fra Legeforeningens og Nmfs lønnsforhandlinger i år. Hva ble det enighet om, hva betyr dette for deg og hva gjør Nmf Trondheim videre nå? Lik oss på Facebook Har du krav på mer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Grete Oshaug Arkiv: 467 A10 Arkivsaksnr.: 14/337

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Grete Oshaug Arkiv: 467 A10 Arkivsaksnr.: 14/337 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grete Oshaug Arkiv: 467 A10 Arkivsaksnr.: 14/337 STENGTE BARNEHAGER I FERIEN 2014 Rådmannens innstilling: 1. De kommunale barnehage innfører redusert tilbud i juli mnd. Barnehagene

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

TEMA: UØNSKET DELTID REDUKSJON AV DELTIDSSTILLINGER Verdal bo og helsetun 2 etg Øra Omsorg og velferdsdistrikt. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak

TEMA: UØNSKET DELTID REDUKSJON AV DELTIDSSTILLINGER Verdal bo og helsetun 2 etg Øra Omsorg og velferdsdistrikt. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak PROSJEKTPLAN TEMA: UØNSKET DELTID REDUKSJON AV DELTIDSSTILLINGER Verdal bo og helsetun 2 etg Øra Omsorg og velferdsdistrikt Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon Forstudie

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 16.01.2015 Fanny Voldnes / tlf. 23064615 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Detaljer

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven MEFs Arbeidsgiverkonferanse 25. - 26. mars 2015 Advokat Kåre Bjørlo, Bull & Co Advokatfirma AS LO mener LO-leder Gerd Kristiansen mener velgerne holdes for

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn)

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef i Unio Kvinner på tvers Oslo, 20. september 2009 www.unio.no 1 Unios krav Unio støtter ikke en omlegging av uføreordningen

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 06.02.2007 Ref. nr.: 06/14781 Saksbehandler: Arvid Sunde VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr. 27/2006 i tvisteløsningsnemnda,

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 07.07.2006 Ref. nr.: 06/9622 Saksbehandler: Ingrid Enoksen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr. 11/2006 i tvisteløsningsnemnda

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer