Sentralposten. Nr. 3 - september 2011

Transkript

1 Sentralposten Nr. 3 - september 2011

2 RedakTØREN sier 22. juli 2011 Ett brak. På skrivebordet hoppet PC-skjermen. Det var varslet monstervær og det var advart mot å befinne seg på sjøen. Men dette var ikke noe tordenbrak. Kl fredag den 22. juli gikk Anders Behring Breiviks gjødselbombe av på Einar Gerhardsens plass. Ødelagte bygninger i regjeringskvartalet og 8 drepte. Media hadde straks teorier om terroristangrep fra militante muslimer. Så viste det seg at gjerningsmannen var etnisk norsk og at han også gikk omkring på AUFs sommerleir på Utøya og skjøt ungdommer. 69 omkomne. Den amerikanske kommentatoren Glenn Beck ironiserte over det faktum at ungdommer fra et politisk parti var samlet på sommerleir og sammenlignet det med Hitlerjugend. «Det foregikk skyting på en politisk sommerleir, noe som høres litt ut som Hitlerjugend. Jeg mener, hvem arrangerer en sommerleir for ungdom som bare handler om politikk? Det er urovekkende». Muslimer i Norge var redde. «Hvis dette er et al Qa ida-angrep, vil vi få skylden for alt». Det viste seg at det ikke var det, det var tvert imot en forskrudd norsk manns anslag mot integrering og det multikulturelle samfunn, en enmannskrig mot det han så som islamisering av Norge. Arbeiderpartiet hadde skyld i dette og derfor måtte den oppvoksende politiske generasjon unngjelde var åpenbart hans credo. Ett drønn. Er vi med dette gått inn i en ny tid? Vil Norge bli anderledes etter dette? Det er det mange meninger om. Mange mener at vi tvert imot står sterkere enn før og mer samlet enn noensinne om de samme verdiene. Odd Lund Jeg ser Av Sigbjørn Obstfelder Jeg ser på den hvide himmel, jeg ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blodige sol. Dette er altså verden. Dette er altså klodenes hjem. En regndråpe! De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte. Jeg ser på de velklædte herrer, jeg ser på de smilende damer, jeg ser på de ludende heste. Hvor de gråblå skyer bliver tunge. Lest i sommer «Personlig likte jeg pressen mye bedre den gang det var partipresse. Jeg kan ikke se at oppløsningen av partipressen har ført noe som helst godt med seg. Jeg har sluttet å kjøpe aviser fast. Jeg orker dem rett og slett ikke. Mye av det som står der er bare absurd.» Jeg ser på de høie huse, jeg ser på de tusende vinduer, jeg ser på det fjerne kirketårn. Jeg ser, jeg ser Jeg er visst kommet på en feil klode! Her er så underligt (Dag Solstad i et intervju i Dagsavisen den 16. juli 2011) Tegning: Bjarne Træen 2 Sentralposten nr

3 Foto: colourbox.com Sentralposten er 50 år i år Første nummer av «Sentral-Posten» kom ut i september Akkurat nå holder du altså en femtiåring i hånden. Den gangen hadde Sentraladministrasjonens Tjenestemannslag 800 medlemmer, og opplaget var tilsvarende. I dag har NTL Sentralforvaltningen 7082 medlemmer og er fortsatt i vekst. Opplaget er tilsvarende høyt og «Sentralposten» (nå korrekt samskrevet i ett ord, uten bindestrek og uten stor P) tar så langt ifra sikte på noen førtidspensjonering! Vi skal fortsatt lage et blad som både er lesverdig for alle og aktuelt for medlemmene. Send svært gjerne inn artikler, innlegg, meningsytringer, bilder og mye mer! Redaksjonens e-postadresse er v/redaktøren: odd.lund@ utdanningsdirektoratet.no En global vannkrise FIVAS* sier i en rapport fra 21. desember 2009 at «Vi står ovenfor det vi kan kalle en global vannkrise. Mens verdens befolkning ble tredoblet i forrige århundre, steg vannforbruket med det seksdobbelte! Vi har et enormt forbruk av vann noen steder i verden, mens nesten ett av fem mennesker på jorden mangler tilgang til rent drikkevann.» Industrien som produserer drikkevann for salg blir av mange sett på som den mest dynamiske industrien i verden. Vannindustrien ligner oljeindustrien under dennes gullalder med en enorm økning i verdien av aksjer. Tankegangen om at vann er en vare som det skal gjøres stor fortjeneste på, står i skarp motsetning til tankegangen om vann som en menneskerettighet, som en ressurs som alle mennesker har rett til i egenskap av å være verdensborger. Hvem eier rettighetene til vannet som vi alle er avhengige av? Private selskaper, mange uten tilhørighet i det landet de opererer i, ser lønnsomhet i å få tilgang til et lukrativt vannmonopol, men ikke i å dekke vann- og avløpsbehovet hos de fattigste. Denne livsnødvendige ressursen bør ikke bli overlatt til markedet og profitt på bekostning av demokratisk kontroll og vann til alle. Rapporten «Den glemte vannkrisa» er skrevet av Ola Hanserud, John Mpongo, Bjørnar Hustad og Silje Hernes. Se også Sentralposten nr. 2/2007 om vann som mangelvare i verden. *Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS) odd.lund@utdanningsdirektoratet.no NTL Sentralforvaltningen Postadresse: Youngsgt. 11, 0181 Oslo Besøksadresse: Folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507 (heis til 5. etg.) Tlf.: , faks: , e-post: post@ntl-sf.no Leder: Bjørn Halvorsen, bjorn@ntl-sf.no, Sekretær: Kjersti Barsok, kjersti@ntl-sf.no Nettredaktør: Kjersti Barsok Sentralposten nr

4 Verving i Molde Nytt medlem: Svanhild Øvrebust Krohn Utdanningsdirektoratet har også kontor i Molde, der det er to avdelinger. NTL Utdanningsdirektoratet/Molde har vært flinke til å verve medlemmer, og nå er den siste uorganiserte der blitt overbevist om at NTL er rett fagforening å være medlem av. Det betyr at 17 av 21 ansatte er medlemmer i NTL, dvs. en dekningsgrad på hele 80, Vi gratulerer! Dansk indfødtsretsprøve Danskene har gjeninnført tollkontroll ved grensen mot EU, med det resultat at tyskere har avbestilt sin sommerferie i Danmark. Danskene har også innført noe annet, nemlig en såkalt infødtsretsprøve for å få dansk statsborgerskap. «Hvis du overvejer at ansøge om dansk indfødsret, ved du sikkert allerede, at en af forudsætningerne for naturalisation er, at du skal bestå en indfødsret test (indfødsretsprøve). Bestemmelserne omkring prøven for at få dansk indfødsret blev ændret i november Prøven består af 40 spørgsmål. 35 spørgsmål udvælges fra en database med 200 spørgsmål baseret på lærematerialet «Danmark før og nu». Disse 200 spørgsmål er endnu ikke offentliggjort. Desuden er der 5 spørgsmål som omhandler aktuelle samfundsforhold. Du skal have 32 korrekte svar for bestå. Prøven varer 45 minutter og kan tages to gange om året.» (Fra: www. infodtsretprove.dk) Redaktøren brukte 10 minutter og greidde bare 28 riktige svar, men han hadde rett nok ikke tilegnet seg læreboken og ikke forberedt seg godt nok. Han kan altså ikke bli dansk statsborger. Men pytt, pytt. Har ikke vi nordmenn vært dansker i 400 år? Så hvorfor fortvile? Du kan jo prøve deg selv. Eksempel på spørreskjema finner du på Redusert arbeidst full lønn unø Redusert arbeidstid med full lønn og ekstra ferie er de mest til å stå i arbeid utover pensjonsalder. Fafo-forskere mener t Ifølge seniorpolitikk.no viser undersøkelsen «Ulikt arbeid ulike behov» at mange ville fortsatt i arbeid uavhengig av slike tiltak. De to forskerne Tove Midtsundstad og Hanne Bogen har gjennomgått seniorpolitikk i praksis i norsk arbeidsliv ved å gjennomgå åtte virksomheter i fire forskjellige bransjer. De to har sett på industribedrifter, kommunale sykehjem, ingeniørbedrifter og offentlig forvaltning. Konklusjonen er at tiltakene innenfor seniorpolitikk må målrettes mot bestemte grupper mens generelle goder er unødvendige. IA-virksomheter Nesten alle IA-virksomheter, som det er flest av i det offentlige, driver med seniorpolitikk. Redusert arbeidstid, ekstra ferie og fridager, bonuser og høyere lønn er de mest vanlige tiltakene i det offentlige, sier de to forskerne. Men tiltak og behov henger ikke sammen. Mange av dem vi intervjuet, ville ha fortsatt i jobben uavhengig av tiltakene, sier Tove Midtsundstad til seniorpolitikk.no. De to forskerne har forsøkt å finne svaret på hvorfor det er slik. Høyt utdannede med lite fysisk krevende arbeid ønsker gjerne utfordringer og spennende jobber også når de blir seniorer. De øvrige ønsker mindre krevende turnuser og mindre nattarbeid. Sett samlet sier sju av ti at de ønsker å jobbe deltid etter fylte 62 år, sier Midtsundstad. Anbefaler dette: De to forskerne har laget en liste over antydede anbefalinger for å få 62-åringene til å stå lenger i jobb: stillinger i mannsdominerte yrker i industrien kan det være smart å dele. det er like viktig for ansatte å bli sett som det er å få ekstra ferie og mer lønn. Lønn erfarne fagfolk bedre enn yngre ledere. Retrettstillinger kan virke som forebyggende tiltak. Ta inn vikarer for ansatte som har fravær. Mentorordninger virker gunstig, og Husk at arbeidstakere med fysisk hardt arbeid trenger andre tiltak enn arbeidstakere med administrativt arbeid. Finansiert av Nav Undersøkelsen er finansiert av Nav og 4 Sentralposten nr

5 Foto: colourbox.com Hva med seminar på danskebåten? Foto: DFDS SEAWAYS id og dvendig brukte tiltakene for å få folk iltakene ofte er unødvendige. inngår i et stort program om arbeid og velferd. En av de interessante konklusjonene forskerne har kommet til er at mange bedrifter er opptatt av å kvitte seg med eldre arbeidstakere og i stedet rekruttere yngre fordi de har mange eldre ansatte. I stedet ender det ofte med at bedriftene må overtale eldre til å stå lenger i arbeid fordi det ikke er rekrutteringskøer til jobbene i pleie og omsorg og i industrien. (Sakset fra: KommunalRapport, , NTB) tenkt å bli senior? Ta gjerne en titt på nettsidene til På dette nettstedet for arbeidsgivere, arbeidstakere og tillitsvalgte vil du finne informasjon om seniorer i arbeidslivet og høre seniorers egne erfaringer. Du finner også en beskrivelse av en utviklingsprosess i fem faser om hvordan god seniorpolitikk kan utvikles i din virksomhet. Nå er ikke danskebåten akkurat Hurtigruten, men Københavnbåten, som de nå helst vil hete Det er mange minner forbundet med den båten. Husker du hvordan utenlandsturene gjerne begynte i gamle dager? Vi som var nordfra, kom i hvert fall med tog fra Lønsdal stasjon på Saltfjellet. Etter halvannet døgn i kupévogn, med lapskaus og rømmegrøt på Dombås (for den som gadd stå i kø), nådde vi Mjøsa. Så Oslo. Så danskebåten. Massevis av reisende langs rekka, massevis av skuelystne og venner på kaia. De heldige fikk sove i stoler i egen sal dypt nede i skipets buk, noen få bemidlede hadde lugar, vi andre sov ute på øvre dekk. Det var tider, det! Vi ble i hvert fall kjent med mange av de andre. Vandring i København en hel dag, med besøk på Carlsberg og Tivoli og Glyptoteket før toget utpå kvelden gikk videre til Berlin eller Paris eller andre og spennende steder. I dag kan du bli kjent med andre på en komfortabel NTL-studietur med Københavnbåten. NTL har inngått rabattavtale med DFDS Seaways. Kursarrangører i organisasjonsleddene sikres 30% rabatt på konferansepakker til København på ukedagene. Avtalen inneholder også tilbudspriser på private reiser for NTL-medlemmer. Du kan dessuten bruke båten som kurssted under landligge i Oslo, etterhvert også kombinert med en rundtur i Oslofjorden. Du kan lese avtalen på NTLs nettsider menyvalg kurs, opplæring og stipend under Medlemsservice. Se også informasjon om konferanseog seminaropplegg med DFDS Seaways på eller kontakt Camilla Matheson: camilla.matheson@dfds.com Fra sommerens lesning: Audun Dybdal har skrevet årets tidsskriftsartikkel Historiker og professor ved NTNU Audun Dybdal mottar Universitetsforlagets tidsskriftspris på kr for artikkelen «Klima og demografiske kriser i Norge i middelalder og tidlig nytid» publisert i «Historisk tidsskrift». Fra sammendraget: Tema for denne artikkelen er klimaets betydning for befolkning og bosetning i middelalder og tidlig nytid. Skyldtes de demografiske krisene avlingssvikt/hungersnød eller sykdom? Innledningsvis blir det referert til forskning på europeisk (særlig engelsk) materiale. Videre blir norske historikeres syn på årsakene til agrarkrisen i senmiddelalderen gjennomgått. Pioneren Hasund hevdet at det var pestene og ikke klimaet som holdt folketallet på et lavmål middelalderen ut, et synspunkt som i de senere år er gjentatt av forskere som Lunden og Moseng. I artikkelen hevdes det at klimaets rolle er undervurdert, særlig må klimatiske sjokk med flere uår på rad direkte og indirekte ha ført til betydelig overdødelighet i et land som lå så langt mot nord. Dendrokronologisk påviste uår gjenspeiles i en god del tilfeller i skriftlige kilders opplysninger om dårlige kornavlinger og høy mortalitet. Sentralposten nr

6 Building a future wit Av Kari Solaas Paulsen Årets kull under flaggborgen. Den nordiske folkehøgskolen i Geneve fylte 80 år i år, og årets kull på 33 elever fra de nordiske landene fikk være til stede under den 100. internasjonale arbeidskonferansen. Denne konferansen finner sted i Geneve i begynnelsen av juni hvert år. Sentralforvaltningen hadde også i år to deltakere: Tore Heen Ottesen fra NTL UDI og Kari Solaas Paulsen fra landsforeningen. Deltakerne på Genèveskolen er alle fagforeningsrepresentanter i sine respektive land. Gjennom forkurs på Runö utenfor Stockholm i mars, via nettstudier gjennom våren, til igjen å møtes for å være på den internasjonale arbeidskonferansen i FNbygningen Palais des Nations i Genève i juni, rakk gruppen å bli godt kjent. Å knytte kontakter på tvers av forbund og landegrenser er også noe av formålet med skolen, men det viktigste er å øke kunnskapen om internasjonalt arbeid omkring rammebetingelsene for arbeidslivet, og særlig om ILO. Tittelen på årets arbeidskonferanse var «Building a future with decent work», og øverst på agendaen i år var etableringen av en ny konvensjon om anstendige arbeidsforhold for arbeidere i husholdninger (Decent work for Domestic Workers), den 189. i rekken. Det foregikk arbeid også på en rekke andre områder som er sentrale for vilkårene i arbeidslivet. Blant annet var det en oppfølgingsdiskusjon omkring et av kjernepunktene i 2008-deklarasjonen om sosial rettferdighet; sosial beskyttelse og velferdsordninger, det var en generell diskusjon om arbeidsadministrasjon og arbeidstilsyn, og konferansekomiteen som behandler de groveste bruddene på ILOkonvensjonene ble til slutt enige om sin liste. Som del av Genèveskolen er det også en lang rekke foredrag fra ulike aktører i og omkring ILO-apparatet. Det var presentasjoner fra blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO), EU og Verdens handelsorganisasjon (WTO), og fra avdelinger internt i ILO kom blant andre de som jobber med bekjempelse av barnearbeid, med likestilling, og folk fra den avdelingen som jobber med arbeidstakeraktiviteter. ILO er den eneste FN-organisasjonen som har en trepartsmodell. At representanter for arbeidsgivere, arbeidstakere og regjeringer møtes er ganske selvfølgelig for arbeidslivet i Norden, men mer spesielt i resten av verden. For å knytte alle inntrykk og ny kunnskap sammen, har elevene skrevet gruppeoppgaver over et selvvalgt tema. Prosjektoppgavene fra årets kull ser på konflikten mellom EU-lovgivning og streikeretten, migrasjon av helsepersonell, sosial beskyttelse, likestilling, behandlingen av de alvorligste brudd på konvensjonene, demokratiutvikling i Midtøsten og hvem som egentlig styrer ILO. Disse vil bli å finne på Genèveskolens hjemmeside, og her finner du også tidligere års oppgaver. Det er en fantastisk opplevelse å få være til stede på konferansen og følge diskusjonene, men størst inntrykk gjør det å få møte tillitsvalgte fra alle verdens land, som mange driver fagforeningsvirksomhet under mye tøffere forhold enn vi er vant til 6 Sentralposten nr

7 h decent work Foto: colourbox.com hjemme i Norden. Tore og Kari er skjønt enige om at det er en svært spesiell og lærerik opplevelse å få delta på Genèveskolen, og å ha det privilegium å følge ILO-konferansen på nært hold. ILO er en relativt ukjent organisasjon for mange, men konvensjonene og anbefalingene herfra er utrolig viktig for det globale arbeidslivet, og danner grunnlaget for mye av den arbeidslivslovgivningen vi har i Norge. Lyst til å lese mer? ILO har rikholdige hjemmesider, som starter fra Mer om Genèveskolen finner du på Tore og Karis «reisebrev» ligger også ute på kari@ntl-sf.no Flyktningregnskapet 2011 (fra Flyktninghjelpen) Stadig flere mennesker blir jaget på flukt i eget land. De siste ti årene har antallet gått opp, opp, opp og det er nå rapportert 27,5 millioner internt fordrevne. I tillegg har 16,2 millioner krysset sin landegrense for å komme seg i sikkerhet fra krig og konflikt. Ferske tall fra Flyktninghjelpen viser også at mange flere enn før blir hjemløse på grunn av klimarelaterte kriser. Over 38 millioner mennesker ble fordrevet på grunn av stormer og flom i fjor. Bak disse skyhøye tallene skjuler det seg enkeltindivider som har fått sin livssituasjon fullstendig snudd på hodet. Barn og ungdom lever i frykt for hvilke overgrep de kan bli utsatt for i morgen. Foreldre er redde for at de ikke denne dagen heller vil klare å skaffe nok mat, tak over hodet eller gi fremtidshåp til sine barn. Eldre og syke har det ekstra vondt, fordi ofte er selv ikke den enkleste helsehjelp tilgjengelig. I årets utgave av Flyktningregnskapet retter vi spesiell oppmerksomhet mot minoritetsgrupper og neglisjerte kriser. Et økende problem er at humanitære hjelpeorganisasjoner får stadig mindre tilgang til folk i nød, blant annet fordi sikkerhetssituasjonen erfor risikabel og at enkelte lands myndigheter ikke ønsker å slippe oss til. Vi markerer at FNs flyktningkonvensjon runder 60 år og ser på hvordan vi håndterer flyktninger i Europa.Vi i Flyktninghjelpen ser i vårt daglige arbeid verden over at innsatsen nytter. Samtidig er det alt for mange som ikke får den hjelpen de har rett til. Derfor håper vi at årets Flyktningregnskap vil gjøre deg provosert, sint og engasjert. For vi trenger flere som deg for å styrke innsatsen for å hjelpe folk på flukt. God lesning! Elisabeth Rasmusson Generalsekretær i Flyktninghjelpen Sentralposten nr

8 Rendyrking av dømmende virksomhet i domstolene - modernisering eller tilbakeskritt? Av Anne Vedvik Domstoladministrasjonen (DA) ønsker å rendyrke den dømmende virksomheten i domstolene. I den forbindelse sendte DA ut brev i april, hvor de ba om synspunkter på utflytting av såkalte «oppgaver av ikkedømmende karakter». Dette dreier seg bl.a. om forvaltningsoppgaver som skiftebehandling og notarius publicus herunder borgerlige vigsler og notarialbekreftelser. Norske domstoler sliter med saksavviklingen. Det sentrale spørsmålet må være: Vil overføring av domstolenes forvaltningsoppgaver til andre aktører, føre til at dommerressurser frigjøres og saksavviklingen dermed går raskere? I sitt brev hevder DA at det kan «være grunn til å se på domstolenes oppgaver i fremtiden med et kritisk og overordnet blikk - selv om endringer i oppgaveporteføljen kan innebære personalmessige konsekvenser og endringer». I klartekst betyr dette at antall saksbehandlere skal ned! Hovedinntrykket er at DA ønsker opprettelse av «fogdekontor». Det regjeringsoppnevnte Reinskou-utvalget introduserte begrepet «fogdekontor» i sin utredning om den fremtidige organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet. Utredningen kom i Utvalget redegjorde imidlertid ikke nærmere for hvordan man tenkte seg at fogdekontorene skulle uformes og organiseres, det gjør heller ikke DA nå. Men det er på rene at DA ser for seg at flest mulig eller helst alle oppgaver av ikke-dømmende karakter, overføres til denne fremtidige nyskapingen. I dag er forvaltningsoppgavene i det alt vesentligste, delegert fra dommer til saksbehandler. En utflytting av disse oppgavene vil dermed føre til at godt kvalifiserte saksbehandlere i tingrettene blir overflødige. Dette gir utvilsomt en økonomisk besparelse for domstolene, men neppe i en slik størrelsesorden at det lar seg gjøre å ansette betydelig flere dommere. En rendyrking av dømmende virksomhet vil i seg selv ikke føre til hurtigere saksavvikling, fordi det ikke er saksbehandlerkapasiteten som skaper saksrestansene, men dommerkapasiteten. Hensett til at forvaltningsoppgavene stort sett utøves av saksbehandlere, skjer heller ikke forvaltningsgjøremålene på bekostning av den dømmende virksomheten. Utflytting av forvaltningsoppgavene fra domstolene kan dermed ikke gi noen effektiviseringsgevinst. Derimot er faren stor for at publikums opplevelse av service i domstolene vil svekkes. Det blir nemlig svært få oppgaver publikum kan få hjelp til der, og dermed vil domstolene også miste mye av publikumskontakten. Dagens saksbehandlere opparbeider spisskompetanse på de administrative og forvaltningsmessige oppavene i førsteinstansdomstolene, oppgaver som ofte er nært knyttet til tvisteløsning. Dette gjør saksbehandlerstillingene attraktive. Flyttes disse oppgavene ut av domstolene, vil saksbehandlerstillingene i praksis stå igjen som rene kontorstøtter (og gjerne også omsorgspersoner?) for dommerne. Dermed blir saksbehandlerstillingene faglig fattigere og mindre interessante. Det vil ikke være de best kvalifiserte og skolerte saksbehandlerne som blir værende i, eller søker seg til domstolene. Domstolene vil ikke lenger fremstå som en attraktiv arbeidsplass. Dette står i motstrid til dagens ansettelseslinje i det offentlige for øvrig, hvor man i økende grad søker saksbehandlere med høyere utdanning. Hensiktsmessigheten av å flytte oppgaver ut av domstolene og overføre dem til andre aktører, må veies mot øvrige samfunnsmessig viktig hensyn. Forvaltningsoppgavene ble i sin tid lagt til domstolene av praktiske årsaker, men av legitimitetshensyn er det likevel ikke likegyldig hvem som utfører dem. Dette er en vektig grunn for at nettopp domstolene ble funnet passende og en vektig grunn for at oppgavene bør forbli i domstolene. Publikum må ikke henvises til et «post-i-butikk»-prinsipp i forhold til viktige offentlige tjenester. Heldigvis går ikke DA så langt, men DA legger til grunn at oppgavene kan flyttes til de nevnte «fogdekontorene». Det er imidlertid vanskelig å se at opprettelse av «fogdekontor» på noen måte kan medføre effektiviseringsgevinst, forenkling eller økt brukerorientering. Den kompetanse som i dag er bygget opp i domstolene, ikke minst blant domstolenes saksbehandlerkorps, vil med en utflytting legges brakk og forvitre. Samtidig må man på annet hold bygge opp kompetanse fra grunnen av. Dette fremstår som samfunnsøkonomisk lite lønnsomt. Dersom en utflytting av forvaltningsoppgaver verken fører til effektivisering, forenkling eller økt brukerorientering, hva er da poenget? Det ligger i domstolenes natur, at de representerer en konservativ del av samfunnsapparatet. Dommerne hegner om sin uavhengighet langt utover den dømmende virksomhet, og de reserverer seg ofte fra å ta del i nye arbeidsrutiner og ny teknologi. DA derimot har som mål å modernisere og effektivisere domstolene. Men; er det ikke da oppsiktsvekkende at DA vil endre domstolene på en slik måte at saksbehandlerne transformeres til fordums kontordamer, til glede for den mest anakronistiske delen av dommerstanden? Tegning: Bjarne Træen 8 Sentralposten nr

9 Det heter ikke gass, Roar, det heter vind! Av Trond Ydersbond Presset, og det økonomisk/politiske råkjøret, måtte komme. Den raske oppbyggingen av en stor norsk leverandørindustri for petroleumssektoren, et utvinningstempo som i praksis ble høyere enn de fleste ville akseptert på forhånd, og utviklingen av en norsk oljeavhengighet som vi i etterkant kan se har vært vel så mye politisk som økonomisk: Hva skjer når oljealderen vel så har passert middagshøyden? Vi kunne ønske at da ville vi i fellesskap rette blikket framover, langt framover. Bruke den enorme friheten olje- og gassutvinningen har gitt, og fortsatt gir oss, til å utvikle nye og sterke framtidstanker. Gjøre kraftige og langsiktige prioriteringer, være i forkant med å gjøre grepene vi vet må gjøres, før eller seinere. Og ikke minst, tilrettelegge for den store omstruktureringen som må komme når vi ikke lenger hovedsaklig er en olje- og gassnasjon. I ettertid er det nesten vemodig å gå gjennom den voldsomme politiske striden om noen ytterst få TWh norsk gasskraft (vannkraftproduksjonen er ca 120 TWh), hvordan gasskraft-spørsmålet nærmest hypnotiserte politikerne og lot dem få innplantet ideen at norsk energiforsyning spesielt, og i neste omgang norsk velferd mer generelt, i betydelig grad var avhengig av at vi bygde ut norske gasskraftverk. Vi lot mye av vannkraftkompetansen vår gå fløyten, unnlot i stor grad å gjøre oppgraderinger og småutbygginger av vannkraften, lot første bølge av internasjonal vindkraftutbygging i stor grad passere upåaktet, fordi vi var så totalt gassfikserte. Men da endelig kraftverkene kom, ble de stående ubrukt svært mye av tida fordi gassen var blitt for dyr til å bruke i norske gassturbiner! Og nå er det blitt klart for alle, at den nye energien Norge trenger i åra som kommer, er nesten utelukkende grønn. Gasskraft vil spille en svært viktig rolle i Europa i kommende tiår, men ikke hos oss. Fordi gasskraftverk er ganske billige å bygge, og raskt kan regulere effekten opp og ned, er de nemlig svært godt egnet som overgangsløsninger når atomkraft skal fases ut og fornybar energi med sterkt varierende produksjon (vindmøller i vindstille) skal fases inn. Her i Norge har vi mer enn nok vannkraft til denne reguleringsjobben, og hvis vi kan finne miljømessig gode løsninger for pumpekraft (vann pumpes opp i magasinene ved overskudd), kan vi også ta på oss en del av reguleringsjobben for Europa på en miljømessig bra måte. Det er slike former for vannkraftutnyttelse som uttrykket «Norge Europas batteri» henspiller på. I motsetning til hva endel nordmenn ynder å tro, betyr ikke dette at tyskerne, danskene eller hvem de nå er, skal ta vannkrafta vår, så det ikke blir nok igjen til oss. Hovedproblemet med vindkraft er nemlig ikke at det produseres for lite, men at det tidvis produseres altfor mye. Allerede i dag er Danmark fulldekka med strøm fra vindmøllene når alle går for fullt, og hvis de bygger ut flere, hva gjør de da med overskuddsstrømmen? Jo, en masse av den sendes til Norge, så vi kan spare magasinene våre, og i framtida er det aktuelt at en god del brukes til å pumpe vann opp i dem igjen. Så kan danskene få igjen strømmen sin i stillere tider de neste dagene. Fratrukket pumpetapet, og med et for oss hyggelig lite prispåslag. (Eller kanskje ikke så helt lite heller..) Hadde vi bygd tilstrekkelig med vindmøller istedenfor gasskraftverk, hadde vi ikke hatt noen strømkrise de siste vintrene. Disse krisene kom ikke av for stor krafteksport, men av kombinasjonen tørrår og ekstremkulde. Og uten alle kablene til å importere strøm, hadde det virkelig blitt problemer for oss. Storutbygging av gasskraft hadde vært et både dårlig og ekstremt kortsiktig botemiddel på slike periodevise forsyningsproblemer. Likevel er det i sånne retninger Roar Flåthen har pekt, og presset fra industriinteresser og endel fagforbund på å kjøre i full fart videre på fossilsporet, er enormt. Mange av feltene er nemlig i ferd med å bli uttømt. Da er det viktig at alle vi fagorganiserte med blikket mot framtida sier, klart og tydelig i kor: «Det heter ikke gass, Roar, det heter vind!» Trond.Arild.Ydersbond@ssb.no Sentralposten nr Foto: colourbox.com

10 Unnskyld, Norge Det er ikke noe nytt at israelsk presse har kritiske uttalelser om Norge. Spesielt har høyreavisen «The Jerusalem Post» utmerket seg med kronikker, artikler og leserinnlegg om navngitte nordmenn. Utenriksminister Jonas Gahr Støre er ofte nevnt for sine positive uttalelser om Hamas (og omvendt for sine negative uttalelser om Israel) og for Norges generelle holdning til Palestinakomplekset. Norge blir kritisert for Hamsun og statlig bevilgning til et Hamsunminnesmerke i Hamsunåret 2009, det glemmes ikke at Norge allerede i 1929 forbød jødisk rituell kosher-slakting, men i dag godtar muslimsk halal-slakting, Quisling huskes, boken «Med øyne i Gaza» av Mads Gilbert og Einar Fosse blir kritisert nord og ned osv., osv. (se Sentralposten nr. 1/2010). Gjennomgangstonen er at Norge er det mest antisemittiske og anti-israelske land i Europa i dag. Man mener at dette er offisielle norske holdninger og at de kommer til uttrykk på alle plan, også i akademiske institusjoner. Nordmenns støtte til Gazaflotiljene blir selvsagt heller ikke glemt. I det siste har det vært ekstra mye oppstyr om Norge. Noen dager etter bombeattentatet mot rgjeringskvartalet og massakren på Utøya mer enn antyder «The Jerusalem Post» i en lederartikkel («Norway s challenge») den 24. juli at norsk politikk i favør av multikulturalisme er feilslått. Den norske regjering var kjent for å omfavne multikulturell politikk og ønsket om å integrere den muslimske befolkningen. Utfordringen for Norge i en situasjon med voksende muslimsk andel av befolkningen ville da være å finne den rette balansen mellom et åpent samfunn ubesmittet av xenofobi/ rasisme og det å beskytte unike europeiske verdier og kultur. Her grep sjefsredaktøren inn og la til at avisen på det sterkeste fordømte all voldsbruk mot uskyldige sivile. Egentlig var lederartikkelen en kritikk av venstresidens forsøk på å legge all skyld for ABBs ugjerninger på høyreekstremisme samtidig som man så seg lei på Norges ustanselige kritikk av Israel og omfavnelse av palestinerne. Den 28. juli hadde lederskribenten Caroline B. Glick en signert artikkel om Breivik og totalitære demokrater. Hun utdyper her nærmere hvordan venstresiden systematisk legger all skyld for terrorisme på høyresiden og at venstresidens terroristideologer stort sett går fri. Hun viser også til et intervju med den norske ambassadøren til Israel, Svein Sevje, i avisen «Ma ariv» den 26. juli. Han uttalte der at det er okkupasjonen (av palestinsk land) som er årsaken til terrorangrep mot Israel og at dette er det norske syn. På spørsmål om han trodde hendelsen den 22. juli ville endre på denne holdningen og føre til til større forståelse for Israel, var svaret nei. Hun fremholder her at det synes som om noen (nordmenn for e k s e m p e l ) mener det finnes to typer terrorister: på den ene side er det er uakseptabelt at norske Breivik går rundt og myrder norske barn, på den annen side er det akseptabelt at palestinere går rundt og myrder israelske barn for de har jo den rette ideologi, må vite! Det kom en strøm av leserbrev og blogginnlegg. Til sist, den 4. august står det på lederplass: Apology to Norway. We hope that the Norwegian government and people will accept the Post s apology and forgive us for any offense or hurt caused at this sensitive time (Unnskyld Norge. Vi håper den norske regjering og det norske folk vil ta mot Jerusalem Posts unnskyldning og tilgi oss for enhver krenkelse og smerte påført dere på et så ømfintlig tidspunkt) Men - Caroline går ufortrødent videre. I en artikkel den 8. august kalt «Norway s Jewish Problem» bruker hun statssekretær Espen Barth Eides motinnlegg i sin avis den 5. august som utgangspunkt for en gjennomgang av hvordan det norske samfunn preges av et intellektuelt og politisk hatsk klima overfor Israel og jøder. Klassekampen hadde den 11. august en helsides artikkel om at regjeringen var «sjokkert over israelske høyreskribenter» («I strupen på Norge»). Du kan lese mer om anti-israelske og antijødiske holdninger i de nordiske land i en essaysamling v/manfred Gerstenfeld «Behind the humanitarian mask. The Nordic countries, Israel, and the Jews» (også som pdf-fil på nettet), Jerusalem Center for Public Affairs/ Friends of Simon Wiesenthal Center for Holocaust Studies, odd.lund@utdanningsdirektoratet.no Foto: Anne-Grete Lossius 10 Sentralposten nr

11 Om integrering, ytringsfrihet og slikt Av Trond Arild Ydersbond Integrering av mennesker med en helt annen kulturbakgrunn enn vår gjengse er alltid mer eller mindre vanskelig, særlig fordi det slett ikke er så opplagt at dem vi ivrig ønsker å integrere, er like interessert i det sjøl. En vil som regel alltid sette noen slags grenser for hvordan og hvor mye en vil la seg integrere i en annen kultur enn den en er formet av. For uten noen grenser her, er det ikke integrering, men invadering. Hvis samfunnet skal bestå som samfunn med betydelige fremmedkulturelle minoriteter, finnes det ikke noe alternativ til en ganske omfattende integrering. Hvis f.eks. minoritetene praktiserer sin egen rettsoppfatning og rettsutøvelse innen storsamfunnet, blir storsamfunnets lovgivere (politikerne) og maktapparat (rettsvesen, politi og militæret) lett hovedfiender, og til og med mulige mål for angrep. Dette gjelder enten minoriteten er sjølutnevnte «tempelriddere» som vil bekjempe islam med alle midler, sicilianske mafiagrupper, de radikaliserte nederlandske islamistene (Hofstad-nettverket) som drepte filmskaperen Theo van Gogh, eller «brotherhoods» i engelske storbyer, som bidro til opptøyene etter at Mark Duggan ble drept av politiet den 4. august Når en har en vanskelig oppgave foran seg, blir det lett en sjøloppfyllende profeti å påstå at den er umulig. Det er også mye lettere å slå politisk mynt på umuligheten enn på det strevsomme og ofte tilsynelatende fånyttes arbeidet med det vanskelige alternativet. I Norge har FrPs integreringsretorikk i stor grad basert seg på generell problemfokusering med tilhørende kritikk av AP, som gjerne får skylda for det meste. Dette er egentlig eventyrretorikk, for det er verken mulig eller ønskelig å ha et moderne samfunn uten flere etniske grupper (multietnisk) eller flere subkulturer (multi-subkulturelt). Dessuten er det helt feil politisk diagnose, for AP har slett ikke vært så «soft» på innvandring tvertimot har uenigheter med SV på dette tidvis truet den rød-grønne regjeringen. Og så kan hjertesaker komme i veien. Politiske sådanne kan være ille nok: kontantstøtten er det mest alvorlige og effektive angrepet på norsk integrering og hvem er det som står for det? Religiøse hjertesaker er gjerne enda verre, for hvis en virkelig vil adlyde «Gud», er det ikke urimelig at hans påbud skal gå foran fornuftens overveielser. Religion er svært ofte et sentralt element i et menneskes kultur, og samtidig er ikke kultur noe rent privat. Tvert imot er det noe som i stor grad blir tatt opp til offentlig debatt, og det er vanskelig å tenke seg et virkelig demokratisk og sekulært samfunn som ikke tillater debatt om alle sider ved kulturspørsmål. Men offentlige religionsdebatter har gitt atskillig, til dels voldelig bråk opp gjennom århundrene, og det er dessverre lite som tyder på at det skal stilne av med det første, Noen, flere steder i Europa, tar til orde for å skjerpe/innføre blasfemiparagrafer med sikte på å dempe gemyttene. De lukker øynene helt for at det særlig er det åpne, «fritenkende» ordskiftet som har gjort at vi slipper å plages særlig med bronsealderetikken i Det gamle testamentet, sjøl om vi holder fast ved et ganske så kristent «standard» verdigrunnlag. Heldigvis er de fleste påbudene i Moseloven «sovende paragrafer i moderne kristen etikk, men vi har bronsealderrester for eksempel i det 10. bud, som i 1978-oversettelsen lyder (2 Mos 20, 17): «Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.» Ja, implikasjonen i «noe annet» var tilsiktet: hustruer var eiendom, og det fins en del fundamentalister som fortsatt ser det prinsipielt slik. De har vært påvikende front i et par tusen år, men hvis vi ser på hva kirken har stått for opp gjennom historien, ser vi at det siden opplysningstida i mye større grad er de «kristne» oppfatningene som har justert seg opp til humanismen, enn omvendt. At dette i stor grad har medført at de kristne har basert seg mer på de evangeliske røttene, «Jesus», enn de gammeltestamentlige, «Jahve», er en annen sak. Det er ikke til å komme fra at en kan finne inspirasjon både for rasisme og folkemord i det gamle testamentet. Hvis det skal være «gudsbespottelse» å påpeke slikt, er vi ute å kjøre, og ytringsfrihetsprinsippene kan ikke ta hensyn til hvor ømme tær en eventuelt måtte komme til å tråkke på. Praktisk utøvelse av ytringsfriheten bør imidlertid ta i betraktning hvordan ytringene oppleves og tolkes det er et elementært krav til toveis kommunikasjon. Derfor er det viktig hvordan en ordlegger seg, men muslimer som roper opp om «gudsbespottelse» straks noen ytrer kritiske ord om islam, kan rolig møtes med påpekninger av hvordan deres egen praksis fortoner seg for andre. Eksempel: For de som dyrker de gamle (natur)religionene med et rikt utvalg av guder (vi har jo endel åsatruere i Norge fremdeles), er det ikke noe annet enn blasfemi å rope ut trosbekjennelsen «Det finnes ingen gud uten Allah, og Muhammed er hans profet». Fins det nemlig noe verre å si til en gud enn «du er ingen sann gud?» Så vi har en kronglete og vanskelig vei til den nødvendige integreringen, kanskje med flere tilbakeslag enn klare framsteg. Men alternativene er ikke vanskelige, de er umulige. Trond.Arild.Ydersbond@ssb.no Foto: colourbox.com Sentralposten nr

12 Kairo-opplevelsen: Fjordmannens forskrekkelse Av Trond Ydersbond I motsetning til massemorderen, har hans sjefsideolog «fjordman», Peder Nøstvold Jensen, både en fullført utdannelse og betydelig eget erfaringsgrunnlag med islamister. Han studerte bl.a. i Kairo i 2001 og var UD-observatør i Hebron Her skal vi ikke dvele ved fjordmannens forskrekkelse over at noen tar de fulleste konsekvensene av hans dystre profetier, heller ikke at han og hans bekjente benekter det meste når det gjelder kjennskap til den høyprofilerte og tidvis meget aktive nett-debattanten Anders Behring Breivik. Verken sjølverkjennelse, logisk skarphet eller ærlighet er trekk som slår en utenforstående som leser «verkene» hans, både de som er inkludert i mordermanifestet til Breivik og andre. En trenger fjordmannmenighetens spesielle briller for at dette skal se noenlunde anstendig ut. Men - kjennetegnet ved god filosofi er jo nettopp at den utfordrer annerledestenkende som møter den med et åpent sinn. Tankeporno for fellesonani innenfor menigheten kan omtrent hvem som helst produsere. Og fjordmannen har produsert slikt mer flittig enn mange. Det er en grunnleggende feilslutning hos fjordmannen og hans likesinnede at eksistensen og den vide utbredelsen av radikal islam i det 21. århundre krever en krigsliknende mobilisering fra «oss», og ikke bare mot de militante islamistiske fundamentalistene, men mot muslimer generelt. Om noen ikke skjønner hvordan en fyr med mastergrad og betydelige kunnskaper om den arabiske verden kan tenke sånn, så kan de lese utvalgte skrifter av Al Qaidas inspirator Sayyid Qutb ( ) dette viser at det ikke bare er Tegning: Bjarne Træen stråmenn fjordmannen slåss mot, og det kan godt hende han har snakket med noen av Qutbs mange disipler i Kairo. Fjordmannen er slett ikke så uenig med endel framstående og aggressive islamister i islam-oppfatningen sin. Men han velger glatt å overse at det overveldende flertallet av muslimer slett ikke er sånn. Men hvordan kan han overse det? Han var i Kairo, som student, 11. september Mens «normale og rettskafne» mennesker av alle trosretninger verden rundt reagerte med forferdelse og avsky på terrorhandlingene i USA, opplevde han at alminnelige mennesker i hopetall gikk ut i Kairos gater og jublet. Så har han kanskje hørt endel av de samme menneskene i etterkant komme med de vanlige fordømmelsesfrasene, og benekte enhver støtte til voldelig islam. Ikke tro på det de sier offentlig, det er bare taktisk etter-munnen-snakking. Slik kan det ha oppstått en islam-redsel som etter hvert har vendt seg i retning hat. Erfaringene fra observatør-jobben i Hebron kan bare ha styrket dette. Det er slett ikke alltid nærmere kjennskap gir mer toleranse, det kan tvertimot gi mer solid grunnlag for egne fordommer, Det å skape fred sammen med andre som ønsker fred, er en takknemlig og forholdsvis grei oppgave. De store utfordringene ligger i å skape fred med dem som egentlig ikke ser seg tjent med det i den aktuelle situasjonen. En må ikke bare se på hva de gjør, men gå bak det og finne mest mulig ut om hvorfor. En må vise aktiv toleranse, f. eks. både akseptere meninger og aktivt motarbeide konsekvensene. Og framfor alt, må en ikke la seg skremme verken til taushet, som det har vært en tendens til i vesten, eller mot-ekstremisme, som fjordmannen. Fjordmannen er bortimot Al Qaidas ønske-europeer, for han kan bekrefte det meste av det de påstår om unngåeligheten av konfrontasjon og atskilte samfunn. Trond.Arild.Ydersbond@ssb.no Engelskkurs Nordmenn er ikke verdensmestre i engelsk, men det er heller ikke så mange andre. Bryn deg på disse eksemplene: The brother leader of the revolution tour in Tripoli a while ago during crusader colonial aggression bombardment on Tripoli. (Artikkeloverskrift på VGnettet var: Se Gaddafis ville biltur I Tripoli) (fra libysk fjernsyn 22. august 2011). Googleoversettelse: Bror lederen av revolusjonen turneen i Tripoli en stund siden under korsfareren koloniale aggresjon bombardement på Tripoli. We appricate the nuclear boom blast. (engelskspråklig Pakistansk avis i Kashmir etter en atomprøvesprengning). Denne var ikke Google heldig med: Vi appricate kjernekraft boom eksplosjonen. 12 Sentralposten nr

13 Forsikringssvindel Det dreier seg ikke utelukkende om folk som lyver på seg tapt reisegods for å få noen tusenlapper i erstatning. Det gjelder heller ikke juks med tap av biler (som etter hvert blir gjenfunnet i Mjøsa eller på andre dyp). Av og til (eller ofte) er det forsikringsselskapene selv som svindler. For Foto: colourbox.com forsikringstaker er forsikring et sjansespill, faktisk på linje med børsspekulasjon. Du betaler for at ulykken IKKE skal inntreffe, og selskapet håver inn penger fra tillitsfulle personer, som jo føler seg forsikret mot tilfellet. Men når ulykken først inntreffer, kan det vise seg at du slettes ikke får igjen det du har betalt for. En bekjent opplevde to skader omtrent samtidig. Den ene var vannlekkasje fra etasjen ovenfor, den andre var en knust vindusrute på nyttårsaften (la oss kalle det vådeskudd). Etter mye om og men kom det en person for å se på (såkalt skadevurdering ) Denne personen så ikke vannskadene i det hele tatt; han var bare opptatt av å ta bilder av hva? Jo, av de bildene vedkommende selv hadde tatt av skadene! Med dette som bevis, ble vinduet erstattet, mens vannskadene ble avspist med 100 euro (javisst, dette skjedde i et EU-land). Så kom det en ny vannskade, denne gang fra en annen nabo som hadde benyttet ufaglært arbeidskreft for å fikse på badet. Da kom det syv mann, hvorav fem snakket høylytt sammen, én holdt en lommelykt og én gjorde jobben. Den tilkalte skadevurderingsmannen fra forsikringsselskapet var overhodet ikke interessert i å se på skadene hos forsikringstaker; han forsvant raskt nedover i etasjene. Og så viste det seg at fordi man hadde hatt to forsikringssaker i løpet av ett og samme år, ble polisen sagt opp! Skadeforsikring er, som sagt, et sjansespill. Det samme er ulykkesforsikring, livsforsikring, brannforsikring, innboforsikring osv. Dette er det skrevet bindsterke verk om, så jeg lar det bli med denne lille snutten fra assuransevirkeligheten. En annen gang og i en helt annen anledning kom det hele tre mann: én som var sjef, én som arbeidet og én som var full. Men da ble jobben gjort og forsikringsselskapet var ikke innblandet. odd.lund@utdanningsdirektoratet.no NTL Sentralforvaltningen ønsker velkommen til kurset «NYSGJERRIGE OG INTERESSERTE» Tid og sted: DFDS fra Oslo til København, oppmøte den 24. oktober kl , og avslutning i Oslo 26. oktober kl Det vil være innledninger om bord på båten alle tre datoene. Det vil også bli oppgaveløsning i grupper, og det er satt av tid til en tur i land i København den 25. oktober. Målgruppen for kurset: Fortrinnsvis nye medlemmer og tillitsvalgte som ønsker grunninnføring i NTLs organisasjon og lover og avtaler i arbeidslivet. Søknadsfrist: Temaer for kurset: Innføring i NTLs organisasjon. Hovedavtalen og hovedtariffavtalen i staten samt tjenestemannsloven som regulerer forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Ta kontakt med NTL Sentralforvaltningen dersom du har noen spørsmål. E-post: post@ntl-sf.no eller telefon NTL Sentralforvaltningen Invitasjon til dagskonferanse for unge medlemmer i NTL Sentralforvaltningen 24. oktober 2011 Tid: 24. oktober kl NTL Sentralforvaltningen Målgruppen for konferansen er alle medlemmer under 35 år både dere som har tillitsverv og dere som ikke har tillitsverv. Vi håper at dere i løpet av dagen vil få lære mer om NTLs organisasjon og om hvorfor det er viktig å være organisert. Vil vi se litt på noen av utfordringene fagbevegelsen står overfor med særlig fokus på unge voksne, også sett i lys av hendelsene 22. juli. Vi håper å få til en diskusjon hvor dere kan komme med innspill til oss i forhold til hva dere mener er de store utfordringene og hva dere ønsker deres fagforening skal være opptatt av. Sted: DFDS Oslo (kurset foregår på båten, det er mulig å gå av båten før den kjører til København, men meld dere gjerne på kurset Nysgjerrige og interesserte som foregår på båten) Påmeldingsfrist: 12. september per e-post til post@ntl-sf.no Program: Endelig program kommer senere, men noen av temaene for dagen vil være: hvorfor være organisert? Verden i dag ung i Norden etter 22. juli og det vil det være en del om NTL og NTLs organisasjon. Sentralposten nr

14 Lederen har ordet Vi elsker dette folket NTL Sentralforvaltningen fordømmer på det sterkeste det grusomme angrepet på regjeringskvartalet og massakren på AUFs sommerleir på Utøya fredag 22. juli. Våre tanker og medfølelse går til alle dere i AUF og alle kolleger i regjeringskvartalet. Vår medfølelse går til de sårede og til familiene til de falne i disse feige og ufattelige brutale angrepene. De pårørende, deres familier og venner har vår dypeste medfølelse. Vår landsforening, NTL Sentralforvaltningen, har tre falne og et fortsatt ukjent antall sårede etter det grusomme og feige angrepet på Utøya og Regjeringskvartalet 22. juli. Det er mange pårørende som har mistet sine kjære og våre tanker og medfølelse er hos dere. Vår medfølelse går også til alle dere som fortsatt venter og håper på at deres kjære, venn eller kollega skal komme hjem fra sykehus og rehabilitering. Terrorhandlingen er også et angrep på alt vi i arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen står for. Våre verdier kan sammenfattes med de tre ordene som står bak på fanen vår: Mangfold, Likeverd og Solidaritet. Statsminister Jens Stoltenberg fortjener en stor takk for måten han taklet situasjonen på og hvordan han har samlet folket. Det har vakt oppsikt verden over hvordan det norske folk har reagert. Rosehavet på Rådhusplassen i Oslo og fakkeltogene rundt i hele landet har fått fram det beste i oss. Det var også helt riktig av justisminister Knut Storberget å gå ut tidlig og informere om at gjerningsmannen var født og oppvokst i Norge og at han hadde såkalt nordisk utseende. Det bidro til å stoppe trakasseringen av personer med innvandrerbakgrunn og lynsjestemningen som rådet i Oslos gater i timene etter bombeangrepet. Massakren på Utøya og bombeangrepet i Regjeringskvartalet vil prege oss i lang tid framover, men det er viktig at vi kommer raskt i gang igjen. Det har til nå vært en fantastisk dugnadsånd i departementene og i Departementenes servicesenter (DSS). Alle har vært med på å holde maskineriet i gang. Vi har ikke latt oss knekke. Ledelsen i departementene, DSS og bedriftshelsetjenesten var raskt i gang med informasjonsmøter og oppfølging av de mest berørte. Vår jobb framover vil være å støtte opp om de lokale tillitsvalgte som får en meget viktig jobb i månedene og årene framover. Sorgen vil sitte i lenge men den kan ikke lamme oss. Departementsansatte vil rett og slett bli utbrent dersom de skal stå på like mye som de har gjort i ukene etter 22. juli. Det er nå viktig at vi beholder den lagånden som vi har sett etter terrorangrepet, samtidig som vi passer på at folk ikke sliter seg helt ut. Akkurat som Stoltenberg sier at vi ikke skal la oss presse i kne så skal vi i fagbevegelsen fortsette å kjempe for våre verdier. Vi vil aldri gi opp kampen for medbestemmelse, bedre sikkerhet og bedre arbeidsvilkår for våre medlemmer og tillitsvalgte. Vi er viktige forsvarere av vårt demokrati og vårt åpne samfunn, og ja, vi elsker dette landet og dette folket, eller som Are Kalvø skrev noen dager etter angrepene: Ting vi liker med dette samfunnet (et lite utdrag) Eg spurde vennene mine: Kva liker vi med dette samfunnet? Dette er noko av det dei svarte: Stemmeretten Den lange ferien. At engasjement er lovlig og blir verdsett. At bussjåførane helser med handa når dei møtest i kvar si køyreretning. 14 Sentralposten nr

15 At det farligaste på hytta er hoggorm. Velferdssamfunnet. At det er ok å vere homo. At 20-åringar kan komme inn på Stortinget. At det finst ein organisasjon der du høyrer heime, nesten uansett kor sær du er. Den nye jenta i klassen. Turistar. Kulturstøtte. Frisk luft. At det fungerer, stort sett. Den kommande veka på yr.no. At eg ein gong overhøyrde landets statsminister presentere seg slik på ein fest: «Hei, jeg heter Jens, jeg er broren til Camilla.» At politiet vanligvis ikkje har våpen. Den sosiale mobiliteten. At dei gamle damene i vallokalet minner om dei som ein gong var eksamensvaktene våre, som om dei kjem frå same plass. Den kurdiske herrefrisøren min. Å ta ein utepils og sjå ein statsråd gå forbi i sine eigne tankar. Pappapermisjon. At stortingspresidenten er skogsarbeidar. At ein av visepresidentane er t-banesjåfør frå Pakistan. bjorn@ntl-sf.no NTL-medlemmer som omkom i Regjeringskvartalet og på Utøya. Hanne Endresen Hanne Endresen, 61 år, omkom i bombeattentatet mot Regjeringskvartalet. Hanne Endresen var resepsjonsvakt i Sikkerhetstjenesteavdelingen. DSS har mistet en god kollega. (Fra: Departementenes servicesenter, DSS) Hanne Løvlie Politiet har i dag bekreftet at Arbeidsdepartementets medarbeider Hanne Løvlie omkom i angrepet på Regjeringskvartalet. Hanne Løvlie, født 1981, var fra Tyristrand, men bodde i Oslo. Hun var statsviter fra Universitetet i Oslo, og arbeidet som førstekonsulent i departementsrådens stab. Vi har mottatt den uendelig triste meldingen om Hannes død med stor sorg. Hanne hadde mange venner i departementet. Hun representerte det beste i oss. Hun var en meget dyktig medarbeider og et ungt, flott menneske. Hanne døde mens hun utførte sitt arbeid for regjeringsapparatet. Vi sender våre varmeste tanker til Hannes familie og venner. Vår gode og Foto: Aftenposten livlige Hanne vil bli dypt savnet, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og departementsråd Ellen Seip (Fra: Arbeidsdepartementet) Anne Lise Holter - Det er med stor sorg at vi har mottatt beskjeden om at en medarbeider på Statsministerens kontor er omkommet. Våre varmeste tanker og medfølelse går til Anne Lise Holters nærmeste familie og venner. Vi vil gi all den støtten vi kan til hennes pårørende i denne tunge tiden. Vi sørger over tapet av en svært kjær og dyktig kollega, sier statsminister Jens Stoltenberg og regjeringsråd Nina Frisak. Foto: Aftenposten Foto: colourbox.com Sentralposten nr