Aksel Øijord. EXPHIL i NORGE.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aksel Øijord. EXPHIL i NORGE."

Transkript

1 Aksel Øijord EXPHIL i NORGE. Flere enn 20 institusjoner tilbyr Exphil i Norge. Ca studenter består Exphil pr år. NOKUT kvalitetssikrer Exphil-tilbydernes pensum og undervisning. Ulike pensa: Filosofi- og vitenskapshistorie Etikk Vitenskapsfilosofi - Argumentasjonsteori. Fakultetsspesifikke pensa vs. interfakultære pensa. Exphil fokuserer på læringsutbytte dannelse er enten gjemt eller glemt. Private aktører utdanner over 1000 studenter pr år: Høgskoler konkurrerer om studiepoengene universitetene på sidelinjen. Folkeuniversitetenes rolle redusert. Laber interesse for nettundervisning. Innledning. Denne rapporten er en oppfølging av SAK-seminaret om Exphil i Trondeim Deltagere var NTNU, UiB, UiA, HiL, HiT, UMB, UiO og UiT. Etter seminaret var det midler til overs, og disse har gått med til utarbeidelsen av rapporten. Det var Mathilde Skoie ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, dvs IFIKK, UiO, som ga meg oppdraget. SAK er en politikk initiert av Kunnskaps-departementet, for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i høyere utdanning, se beskrivelse på følgende nettsider: Imidlertid: Oppdraget jeg fikk gikk ikke ut på å vurdere Exphil-oppleggene på noen som helst måte. Derfor: om og hvordan Exphil i Norge kan påvirkes av SAKprosjektet er ikke tema i denne rapporten, heller ikke er rapporten ment som et partsinnlegg for/mot SAK, men den vil forhåpentligvis virke klargjørende fordi mange Exphil-opplegg belyses og sammenlignes. Som erstatning for vurderingene er Vigdis Songe-Møllers betraktninger og ønsker - som SAK-prosjektet kanskje kan innfri gjengitt i vedlegg nummer 1. Jeg har imidlertid noen innvendinger mot enkelte av Songe-Møllers hypoteser, disse kommer frem på slutten av denne rapporten (Noen konklusjoner). Innhold. Typer pensa s. 2 Læringsutbytte s. 5 Exphil og dannelse s. 11 Exphil som studiepoengproduksjonsfaktor s. 13 Noen konklusjoner s.17 TYPER PENSA. I dette hovedavsnittet beskrives Exphil-opplegg ut fra tre variabler, nemlig A) Tema, B) Innhold av original- og sekundærlitteratur og C) Generalitet vs. faglig tilpasning. 1

2 A) Tema. Hvis man betrakter pensa i de ulike Exphil-oppleggene i Norge, er det ikke vanskelig å få øye på noen nevnere. Disse består av fire temaer: (1) Filosofi- og vitenskapshistorie (2) Etikk (3) Vitenskapsfilosofi (4) Argumentasjonsteori Det er i enkelte sammenhenger vanlig å rubrisere (3) og (4) under kategorien vitenskapsteori, men det gjøres ikke i denne rapporten. Disse fire temaene er alle del av Exphil-tradisjonene, men antakeligvis fordi Exphil er redusert i omfang i forhold til periodene før kvalitetsreformen, dvs Exphil er nå et tredjedels semesters studium (10 studiepoeng) mot før et ½ eller 2/3 semester, har institusjonene valgt å presentere noen av temaene, dvs gå grundigere inn på et utvalg. Ingen pensa omfatter alle temaene, med et mulig unntak: HiVolda i sitt nettstudium. Mange Exphil-pensa er tilrettelagt ut fra disse tre: (1) filosofi- og vitenskapshistorie (2) etikk (3) vitenskapsfilosofi. Noen mangler komponenten vitenskapsfilosofi, som for eksempel UiO. UiB stiller i en særklasse, fordi både (1) filosofi- og vitenskapshistorie og (2) etikk mangler, istedenfor har UiB et pensum som består av to likeverdige komponenter, én med (3) vitenskapsfilosofi og én med (4) argumentasjonsteori begge deler i fakultetsspesifikke varianter. Imidlertid: I pensum i vitenskapsfilosofi har enkelte av UiB s fakultetsvarianter innslag av filosofi- og vitenskapshistorie. Argumentasjonslære er en sjelden komponent i dagens ulike Exphil-opplegg, det er helt særegent for UiB at innslaget tillegges så stor vekt. UiB viderefører i så måte tradisjonen fra Arne Næss sin bok En del elementære logiske emner. Det fins altså nevnere, men ikke en fellesnevner. Ulike forfattere brukes i ulike pensa, og mange institusjoner har også innbyrdes variable pensa pga at Exphiloppleggene rettes mot fakultetene og derved utformes med en faglig vri. I en mail-diskusjon i forbindelse med SAK-konferansen i Trondheim, viser Jan Harald Alnes til ulikheter i pensum mellom Campusvarianten i Tromsø og Jus-varianten i Bergen og oppfatter det som problematisk at man kan sette disse pensa opp mot hverandre og /overhodet/ ikke finne overlapp. Alnes fremholder at i dette tilfellet kan det betraktes som et sammentreff at emnene bærer samme navn. Alnes uttrykker sin bekymring for at ( ) det å ha avlagt en exphil ikke lenger gir noen som helst innholdsmessig eller læremessig indikasjon. Og dette er, slik jeg ser det, en helt ny situasjon. Kanskje det er uproblematisk? Kanskje finnes det intet annet svar enn å peke på 2

3 familielikheter innenfor en serie av opplegg? Kanskje er det nok at de som har undervist er utdannet filosofer? Original- og sekundærlitteratur. Det er mulig å påvise klare forskjeller mellom enkelte pensa ut fra skillet original- vs. sekundærlitteratur, men ikke mellom alle. UiO har et stort innslag av originallitteratur sammenlignet med andre pensa. Sekundærlitteratur utgjør i læreboken i filosofi-og vitenskapshistorie ca. 50% av sidetallet, mens andelen sekundærlitteratur i etikkpensumet er (forsvinnende) liten i forhold. Ved NTNU brukes bare sekundærlitteratur: Det tenkende mennesket skrevet av Dybvig og Dybvik. Pensum omfatter filosofi- og vitenskapshistorie, samt vitenskapsfilosofi et eget etikkpensum er ikke med i fellespensum for Exphil ved NTNU, heller ikke et eget pensum i argumentasjonsteori. UiA har også bare sekundærlitteratur og bruker Tollefsen/Syse/Nicolaisens Tenkere og idéer i filosofi- og vitenskapshistorie og i etikk; Rachels og Rachels: Moralfilosofiens elementer. UMB s pensum inneholder de tre hovedtemaene (1), (2) og (3), og pensumtekstene består i en blanding av original- og sekundærlitteratur. UMB bruker f eks originaltekstene i UiO s Tekster i Etikk, men UMB s pensum inneholder også større sekundærtekster som er relevante for problematikken, noe UiO s pensum ikke gjør. Når det gjelder pensum i (3) vitenskapsfilosofi ved UMB, er det vanskelig å sette noe skille mellom original- og sekundærlitteratur. F eks: Tekstene fra bøkene til forfatterne Fjelland og Tranøy bør kanskje regnes som originallitteratur? UiT har i filosofi- og vitenskapshistorie et forholdsvis stort innslag sekundærtekster fra Arnfinn Stigens Tenkningens historie, og i etikk brukes Rachels og Rachels: Moralfilosofiens elementer. Men pensa i både etikk og vitenskapsfilosofi inneholder forøvrig originaltekster, som f eks tekster fra Fjelland og Tranøy, og utvalget originaltekster varierer i forhold til ulike fagområder ved universitetet, både i mengde og forfatterskap. UiB s ulike pensa i fakultetsrettede argumentasjonsteorier kan vanskelig sies å være sekundærlitteratur det samme gjelder forskjellige fakultetsrettede bøker i vitenskapsfilosofi, dog må det antas at i de siste kan enkelte filosofi- og vitenskapshistoriske innslag gå for å være sekundærlitteratur. Generelle og fakultetsrettede pensa. På UMB er pensum felles for alle studenter, men som det heter i UMB s plan for og definisjon av pensum i Exphil for høstsemesteret 2010: 3

4 ( ) Den historiske delen (Del I) omhandler noen av de mest banebrytende filosofier og vitenskapelige teorier i den europeiske tradisjon, og omfatter emner innenfor ontologi, erkjennelsesteori og etikk, samt UMB-relevante fag som fysikk, biologi og samfunnsvitenskaper. Den danner et grunnlag for den neste delen (Del II) som tar for seg mer moderne posisjoner og teorier innenfor områdene etikk og vitenskapsfilosofi. Det legges vekt på en kritisk gjennomgang av hovedretninger og grunnposisjoner innenfor de to områdene, med utgangspunkt i eksempler på anvendelse/praktiske oppgaver, særlig slike som har relevans for UMB-studier. Den direkte henvisningen til UMB-relevans er utelatt i innholdsbeskrivelsen for høsten 2012, men pensum er stort sett det samme. Ifølge Erling Skjeis skriftlige presentasjon av NTNU s opplegg til SAKkonferansen i Trondheim, skal NTNU fra høsten 2012 ha innført et Exphilopplegg i fire varianter, en for utøvende kunstnere og musikere, en humanistisk/samfunnsvitenskapelig variant, en realfaglig/teknologi variant og 4) en medisinsk variant. Det er vanskelig å finne frem til beskrivelsen av NTNU s ulike varianter på dagens nettsider ( ), men poenget her er å illustrere hvordan Exphiloppleggene ikke bare kan variere fra institusjon til institusjon, men også innenfor hver enkelt institusjon. Forutsetningen synes å være at de ulike fagmiljøene på den enkelte institusjon er store nok og at fagvariasjonene er betydelige. Imidlertid: ingenting tyder på at pensa varierer ut fra et prinsipp om at studentene skal kunne velge en pensumvariant ut fra egne private interesser. Både UiT og UiB s pensa er henholdsvis fagrettet og fakultetsspesifikke. UiB har ikke et felles pensum, mens UiT har deler av pensum felles. I denne sammenhengen er Exphil-pensumet ved UiO nærmest et unntak. UiO er landets største universitet med 8 forskjellige store fakulteter som hver for seg rommer en rekke ulike institutter og innenfor dem igjen ulike studieprogrammer. Likevel skal alle studenter på bachelor-nivå gjennom ett og samme Exphil-pensum. Det er imidlertid lagt føringer på at pensum skal inneholde betydelige innslag av henholdsvis spesifikt matematisknaturvitenskapelig relaterte tekster og av tekster relatert til feminisme. LÆRINGSUTBYTTE. I dette avsnittet presenteres først hhv Bologna-traktatens og NOKUTs forståelse av læringsutbytte, deretter gjengis og kommenteres en rekke ulike beskrivelser av Exphils læringsutbytte innenfor UH-sektoren. Bologna og NOKUT. Bologna-traktatens intensjoner er at læringsutbytte skal beskrives i tre hovedkategorier, nemlig kunnskap, forståelse og ferdigheter. Innholdet i termen 4

5 kunnskap fraviker vanlig norsk akademisk tradisjon, fordi man med kunnskap sikter til det å gjengi eller å huske igjen, mens forståelse har sin mer vanlige betydning og den ligger nærmere den vanlige betydningen av kunnskap, nemlig innsikt i spesifikke faginnhold og deres sammenheng. Ferdigheter har med anvendelse å gjøre. NOKUT har en annen tilnærming (Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk), der Kunnskap har beholdt sin vanlige betydning, mens det er to typer ferdigheter, nemlig Ferdigheter og Generell kompetanse : Læringsutbytte Kvalifikasjonsrammeverket beskriver de kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning. Kvalifikasjonene beskrives som læringsutbytte oppnådd i kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Hva de ulike kategoriene omfatter kan oppsummeres slik: Kunnskaper: Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Generell kompetanse: Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. Ulike beskrivelser av læringsutbytte. Beskrivelsene av læringsutbytte, læringsmål eller mål, er ymse i Exphilsammenheng. Selv om flere institusjoner følger NOKUT-malen er det for andre ingen klar sammenheng med noen av malene ovenfor: Enkelte beskrivelser er nærsynte i forhold til eget pensumopplegg med dets vektlegging av hovedtemaer, i andre er det lettere å gjenkjenne felles trekk. UiS som følger NOKUT-malen gir forskjellige beskrivelser av læringsutbytte i sine ulike fakultetsspesifikke varianter av Exphil. Man kunne kanskje forvente at beskrivelsen av læringsutbytte (høst 2012) er en fellesnevner for de ulike variantene, men en slik forventning blir ikke innfridd helt og fullt. På det humanistiske fakultet heter det om læringsutbytte: Kunnskaper Etter fullført emne har studenten kunnskaper om: Viktige begreper, epoker og sentrale tenkere i filosofiens historie, samt kunnskaper om hovedargumentene for og mot de enkelte tenkeres filosofi De sentrale begrepene og posisjonene innenfor normativ etikk og metaetikk, og deres for- og motargument Ferdigheter Etter fullført emne kan studenten: 5

6 Foreta enkle drøftinger av argumentasjonen i noen sentrale problemstillinger innenfor filosofihistorie Identifisere og drøfte grunnleggende og konkrete etiske spørsmål Generell kompetanse Etter fullført emne har studenten: Evne til kritisk tenkning Evne til å se sammenhenger mellom virkelighetsforståelse, verdier og etikk For Det Samfunnsvitenskapelige Fakultet (Institutt for helsefag) ved UiS er formuleringene flere og til dels forskjellige: Etter fullført studium forventes det at studentene skal ha nådd følgende mål: Kunnskap - ha kunnskap om grunnleggende filosofiske problemstillinger som drøftes innen disipliner som kunnskapsteori, vitenskapsfilosofi, etikk og politisk filosofi - ha kunnskap om grunnleggende kunnskaps- og vitenskapsfilosofiske begreper og teorier - ha kunnskap om grunnleggende filosofiske begreper og teorier om moralsk og politisk praksis med henblikk på samspillet mellom individ og samfunn - ha kunnskap om de ulike vitenskapenes likheter og forskjeller, fellesgrunn og egenart Ferdighet - kunne reflektere selvstendig rundt grunnleggende problemstillinger som drøftes innen disipliner som kunnskapsteori, vitenskapsfilosofi, etikk og politisk filosofi - kunne drøfte påstander og argumentere selvstendig for egne konklusjoner Generell kompetanse - ha forståelse for akademiske verdier og normer - være allment orientert innen etikk og vitenskapsteori - kunne forholde seg kritisk til vitenskapelig kunnskapsproduksjon UMB s nettside, nevner ikke læringsutbytte, men følgende tekst har overskriften Mål: Studiet skal bidra til å skjerpe studentenes kritiske tenkeevne i forhold til sider ved den enkeltes faglige virksomhet som sjelden blir drøftet innenfor rammen av faget selv. I fagstudiet dreier det seg primært om å tilegne seg overleverte ferdigheter og kunnskaper, samt å utvikle spesialiserte arbeidsrutiner. Sider som i liten grad blir belyst er: fagets historiske og sosiale sammenheng, etiske spørsmål som har betydning for faget, samt dets erkjennelsesteoretiske og metodologiske forutsetninger. Studiet skal gi en bedre forståelse for vitenskapelig begrunnelse, for forholdet mellom vitenskapene innbyrdes og mellom vitenskapen, samfunnet og naturen, samt bevisstgjøre studentene i forhold til verdispørsmål knyttet til forskningen og dens anvendelse, særlig når det gjelder forvaltningen av naturen. Studiet legger vekt på å gi en forståelse for det spesielle ansvar Universitetet for miljø- og biovitenskap har i denne sammenheng, ut fra sin faglige og verdimessige profil. 6

7 Det er ganske store forskjeller mellom UiS og UMB sine beskrivelser av læringsutbytte. Disse forskjellene kan kanskje forklares i lys av de fagspesifikke vinklingene i pensumoppleggene. I UiB s beskrivelser av læringsmål/utbytte, aksentueres denne institusjonelle forskjellen mellom universitetene, men også den fakultetsrettede forskjellen innen institusjonen. For Psykologi-varianten ved UiB heter det at Examen philosophicum har som mål å gi et overordnet filosofisk perspektiv på akademisk kultur og danning, og gir studentene ved Universitetet i Bergen en innføring i universitetets idétradisjoner, tenke-, arbeids- og skrivemåter. Studentene som velger psykologi-varianten skal nå læringsmålene ved å arbeide med, og skrive selvstendige akademiske tekster om, både problemstillinger som er allment dannende og som er særlig relevante for psykologistudenter. Deler av pensum vil slik naturlig henge sammen med pensum i resten av førstesemesterstudiet for psykologer. I første emnedel får studentene en innføring både i problemstillinger innenfor erkjennelsesteori, sinnsfilosofi og etikk, og i filosofiske problemer som er særlig relevante for psykologistudenter, f.eks. om menneskets selvbevissthet og spørsmålet om fri vilje. I andre emnedel er fokuset på å opparbeide teoretisk innsikt og praktiske redskaper for kritisk forståelse av språkbruk og argumentasjon. Det legges vekt på bruken av denne forståelsen både på konkrete eksempler hentet fra den allmenne samfunnsdebatten og på materiale med særlig relevans for psykologifaget. De ulike variantene ved UiB har den første formuleringen felles. Legg merke til at disse generelle føringene til dels er begrenset til vitenskapstradisjonen ved UiB, i hvert fall kan det tolkes slik. De spesifikke beskrivelsene av fakultetsvariantenes læringsutbytte er til gjengjeld veldig forskjellige, jf. Jusvarianten: Examen philosophicum har som mål å gi et overordnet filosofisk perspektiv på akademisk kultur og danning, og gir studentene ved Universitetet i Bergen en innføring i universitetets idétradisjoner, tenke-, arbeids- og skrivemåter. Studentene som velger juss-varianten av Exphil skal nå læringsmålene ved å arbeide med, og skrive selvstendige akademiske tekster om, problemstillinger som er relevante for rettsvitenskapen; her vil det også være koblinger mellom Exphil og Exfac. Studentene får en innføring i filosofiske spørsmål og skal lære hvordan begreper og teorier i vestlig filosofi, f.eks. teorier om rettferdighet og vitenskapelig erkjennelse, kan brukes til å kaste lys over rettsvitenskapen. Her inngår en systematisering av den filosofiske debatten som gjelder rettens legitimitet i samfunnet, juss som vitenskap og særtrekkene ved juridisk argumentasjon. Videre skal studentene lære begreper og metoder for selv å øve opp evnen til presis språkbruk og stringent argumentasjon. 7

8 Man skulle kanskje tro at Exphil i Norge ikke alltid er Exphil, når man sammenlikner beskrivelsene av læringsutbytte. Men grunnen kan være at slike beskrivelser til dels er for nærsynte, dvs at de tar mer utgangspunkt i pensum og den kundegruppen pensum skal selges til, enn til meta-exphil føringer. Med uttrykket meta-exphil føring sikter jeg til en overordnet idé som de enkelte Exphil-oppleggene kan springe ut av. Vigdis Songe-Møller formulerer en slik idé, nemlig om Exphil som en innføring i vår felles akademiske tradisjon med vekt på kritisk refleksjon, eksemplifisert ved noen av tradisjonens mest toneangivende filosofer. (Se vedlegg 1, 3. Avsnitt) Hvis Songe-Møllers idé skulle være læringsmålet, så må pensum være en del av middelet, og en annen del av dette blir da det/de hovedtemaene som vektlegges, f eks etikk eller argumentasjonsteori. Legg i denne sammenheng merke til at beskrivelsen av læringsutbytte ved Exphil UiT (høst 2012) klarere enn ved UiB kan forstås i lys av Songe-Møllers idé: Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: Kjennskap til de viktigste spørsmålene som kan stilles til menneskelig erkjennelse og til moralsk og politisk praksis, slik disse er besvart i løpet av filosofiens historie og slik de stilles i dag. Elementær innføring i vitenskapelig tenking og akademisk skriving. Ferdigheter: Kunne reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av vitenskapelig kunnskap, både når det gjelder vitenskapsteoretiske og etiske aspekter ved disse virksomhetene. Kompetanse: Et godt grunnlag for videre studier. Hvis de ulike Exphil-pensa skal kunne forstås i lys av en felles idé om Exphil, gjenstår det at de ulike institusjonene eksplisitt begrunner eller forklarer hvordan deres respektive pensa faller inn under den. Forslaget fra Sogne-Møller, er tatt med her bare for eksempelets skyld. Poenget er imidlertid at en slik idé kan legge felles føringer for utforming av pensa, selv om to universiteter velger å satse på ulike tema. Eksempelet her er UiO med sin vekt bare på (1) filosofi- og vitenskapshistorie samt (2) etikk, og UiB med sin vekt bare på (3) vitenskapsfilosofi og (4) argumentasjonsteori. Det virker ikke som om små institusjoner med mindre omfattende fagtilbud er mer spesifikke, dvs mer faglig rettet enn de store. I HiVe (Høgskolen i Vestfold) sin beskrivelse av læreutbytte heter det at Emnet kvalifiserer studentene for videre studier/forskning ved å gi kjennskap til grunnleggende filosofiske temaer som kan forankre andre fags begreper og debatter og dermed gi en dypere forståelse av dem. Emnet skal også stimulere til kritisk, selvstendig tenkning ved å vise at all kunnskap er reviderbar: intet fags teorier, posisjoner eller perspektiver er hugget i sten, men hviler på bestemte forutsetninger som kan endres. Emnet gir kjennskap til og forhåpentligvis erfaring av den klassiske tanken om dannelse: at studenten gjennom et studium skal endres i retning av en fordomsfri, lyttende holdning både i sitt intellektuelle arbeid og i sin livsverden. 8

9 Også Misjonshøgskolen i Stavanger gir en beskrivelse av læringsutbyttet av Exphil som er mindre teologisk rettet enn man kanskje kunne forvente, sett i lys av at flere større institusjoner satser på faglige vinklinger: Gjennom studiet i dette emnet skal studentene få en innføring i vanlige filosofiske og etiske argumentasjonsmodeller i historisk og aktuelt perspektiv, og lære å vurdere disse kritisk og selvstendig. Læringsmål: Etter å ha gjennomført studiet i dette emnet skal studentene - ha god kjennskap til europeisk filosofi-, etikk- og vitenskapshistorie - forstå sentrale, normative etiske teorier - kunne identifisere og kritisk analysere den argumenterende struktur i filosofiske og etiske resonnementer - kunne delta i faglig og generell debatt om filosofiske og etiske problemstillinger - kunne identifisere de underliggende filosofiske forutsetninger for aktuelle debatter i kirke og samfunn Heller ikke Menighetsfakultetet i Oslo, som satser på filosofi- og vitenskapshistorie og etikk, skiller seg ut med en særpreget teologisk relatert beskrivelse av læringsmål: DELEMNE A. FILOSOFI- OG VITENSKAPSHISTORIE I delemne A skal studentene arbeide med sentrale tenkere fra filosofihistorien og med noen viktige tradisjoner fra vitenskapshistorien. Lesing av sekundærlitteratur kombineres med studium av et utvalg originaltekster. Studiet skal være problemorientert. Det skal bidra til å identifisere problemer og til å forstå ulike teorier som forskjellige forsøk på å løse problemer. Studiet skal også ha et visst fokus på hvordan problemer og teorier kan ha teologisk relevans. Arbeidet skal gi trening i å begrunne egne tolkninger. Studenten skal kunne gjøre rede for sentrale tenkere og tradisjoner fra filosofi- og vitenskapshistorien gjøre rede for ulike teorier som forsøk på å løse problemer bruke originaltekster til å belyse problemer og teorier begrunne egne tolkninger og reflektere kritisk over problemer og posisjoner fra filosofi- og vitenskapshistorien reflektere over hvordan teorier og problemer kan ha teologisk relevans DELEMNE B. ETIKK Mens delemne A er historisk orientert, har delemnet i etikk (B) i hovedsak et systematisk preg. Studentene skal legge hovedvekt på sentrale etiske teorier, og få trening i å anvende begreper og teorier i drøfting av konkrete etiske spørsmål knyttet til vitenskap og forskning og til samfunnsliv og yrkesliv forøvrig. Studiet vil ta utgangspunkt i dagliglivets etiske argumentasjon. Studentene skal også 9

10 arbeide med meta-etiske spørsmål som kan gi perspektiver på forståelsen av etiske teorier og moral. Det legges særlig vekt på å drøfte etiske spørsmål av betydning for fagstudier. Studenten skal kunne gjøre rede for sentrale etiske teorier, for etisk argumentasjon og for meta-etiske spørsmål anvende etiske begreper, etiske teorier og etisk argumentasjon i arbeid med spørsmål fra forskningsetikk og yrkesetikk reflektere kritisk og begrunne egne standpunkter i etiske spørsmål Ansgar Teologiske Høgskole skiller seg ut ved sin kortfattede beskrivelse, men ikke ved å falle utenfor hovedtrenden i Norge, nemlig at Exphil-studiet legger vekt på filosofi- og vitenskapshistorie: Studiet skal gi et innblikk i viktige forutsetninger for vitenskapelig virksomhet, slik at studentene blir kjent med gjeldende normer for fruktbar og redelig forskning. En behandling av vitenskapenes forhold til dagens samfunn vil stå sentralt i studiet. Ved NTNU som i sitt fellespensum legger vekt på filosofi- og vitenskapshistorie, samt vitenskapsfilosofi, er læringsmålet beskrevet slik: Kunnskap Kunnskap om grunnleggende begrep og viktige tenkere i filosofi- og vitenskapshistorien samt i moderne vitenskapsteori (jf. faglig innhold ovenfor). Ferdigheter Evne til å gjengi og drøfte argumentasjonen i sentrale problemstillinger i filosofiog vitenskapshistorien samt i moderne vitenskapsteori. Evne til å relatere ulike tidsepokene/temaene til hverandre og forstå sammenhengen i tenkningens historie. Generell kompetanse Evne til å forholde seg reflektert til sitt eget fagområde samt til vitenskapene generelt Bevissthet om vitenskapelig og kritisk tenkemåte, og om krav til vitenskapelighet i skriftlig arbeid. I dette utvalget skylder jeg å gjengi UiO s formulering av læringsmål: Gjennom studier av originaltekster og kommentarlitteratur i filosofi- og vitenskapshistorie skal studentene ved gjennomført emne kunne redegjøre for sentrale problemstillinger hos tenkere i den vestlige filosofi- og vitenskapstradisjon, særlig i tilknytning til vitenskap, erkjennelse og etikk. 10

11 Gjennom studier av viktige bidrag innen systematisk etikk skal studentene ved gjennomført emne kunne redegjøre for sentrale trekk ved forskjellige normative etiske teorier, og sentrale problemstillinger i metaetikk og anvendt etikk. For begge pensumdelene skal studentene: kunne gjenkjenne, sammenlikne og diskutere ulike posisjoner innen de forskjellige områder som blir tatt opp, samt kjenne til deres eventuelle kjønnede aspekter kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i en vitenskapelig tekst vise ferdigheter i å strukturere stoffet og argumentativt presentere det i et skriftlig arbeid Uavhengig hvordan læringsutbytte er utformet, er NOKUT en viktig premissleverandør gjennom kvalifikasjonsrammeverket. Exphil er et emne som inngår i bachelorgraden og kvalifikasjonsrammeverket beskriver læringsutbyttet for selve graden. Dette tilsier at Exphil forstått som et fellesemne for de ulike bachelorprogrammene må passes inn i de spesifikke fagutdanninger. Rammeverket kan derved forårsake faglige vridninger og derved ulike utforminger av Exphil. EXPHIL LÆRINGSUTBYTTE ELLER DANNELSE? Med sin bok om Exphils historie fra 1999, forutså Thor Inge Rørvik (s. 263) at legitimeringen av Exphil som et dannelsesfag kommer til å miste fotfeste og at beskrivelse av læringsutbytte på linje med alle andre fag er det som vil bli krevet. I og med at Exphil inngår i bachelor-studiene og at Norge har tilsluttet seg Bologna-traktaten, er den tradisjonelle forståelse av Exphil som et dannelsesstudium på vikende front. Som det fremgår av de enkelte institusjonenes beskrivelse av læringsutbytte/læringsmål/mål gjengitt i foregående avsnitt, er ordet dannelse bare med i UiB s og HiVe s beskrivelser. Dannelse er ikke noe sted omtalt som en bærende idé for Exphil, heller ikke ved UiB og HiVe. Men dannelse som et prosjekt for høyere utdanning fikk en revitalisering da (det selvoppnevnte og altså ikke-institusjonsforankrede) Dannelsesutvalget med prorektor Inga Bostad ved UiO som leder, la frem sin innstilling i Dessuten: i September 2011 utga en arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og Høgskolerådet (UHR) rapporten Dannelsesaspekter i utdanning: På side 36 i rapporten fremheves Exphil uten videre som et dannelsesemne. Men forfatterne av rapporten har uttrykt en oppfatning av dannelse som gjør en slik forståelse av Exphil ganske selvmotsigende. På side 34 hevder arbeidsgruppen nemlig at det ikke er gitt at dannelsen kan settes på pensum som et 11

12 kunnskapskrav med læringsmål. Dette begrunner vi ut fra det som tidligere er sagt om dannelse som internalisert kunnskap og kompetanse det vi står igjen med når vi har glemt hva vi har lært. Det siste poenget utdypes gjennom en henvisning til HiVe: Høgskolen i Vestfold karakteriserer dannelseselementene som verdier i fagenes dødvinkel, altså det som ikke står på pensum. Hvis noe er klart ved presentasjonene av de enkelte Exphilpensa i Norge er det at Exphil setter kunnskapskrav med læringsmål. Men rent bortsett fra selvmotsigelsen arbeidsgruppen derved begår ved helt uten videre å karakterisere Exphil som et dannelsesemne, mener jeg at betydningen av ordet dannelse som arbeidsgruppen faller ned på er så tåkete at den er ubrukelig, ikke bare for Exphil, men for alle emner. Dette fordi en eventuell påstand om at et emne er et dannelsesemne, blir uprøvbart: Ingen kan vel finne personer som har glemt alt lært for så å kartlegge hva de står igjen med, og det å hevde at det fins en dødvinkel i et emne legger heller ingen fornuftige føringer for en undersøkelse. Det bør nevnes at arbeidsgruppen også tar utgangspunkt i Yale-kriteriene for dannelse og da blir det hele straks mer spiselig, men fremdeles lite egnet til å rubrisere Exphil under dannelse på en klar måte. Mitt hovedpoeng er imidlertid at arbeidsgruppen ukritisk bruker Exphil som et eksempel på et dannelsesemne den tar ikke hensyn til de ulike Exphiloppleggene i Norge og de ulike konkretiserende beskrivelsene av læringsutbytte. Men uten å ta høyde for den differensieringen som faktisk foreligger er det å putte Exphil i én bås, i dette tilfelle dannelsesbåsen, uten god begrunnelse. EXPHIL SOM STUDIEPOENGSPRODUKSJONSFAKTOR. Exphil er landets største enkeltemne og studiepoengene kan bety mye for den enkelte institusjon. Universiteter og høgskoler. Exphil er et emne som tilbys ved mange store (og små) høgskoler. Unntak blant de store nå for tiden er for eksempel Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Nord- Trøndelag og Norges Handelshøgskole. Men stadig kommer nye tilskudd. Ifølge UHR-rapporten om dannelse (s. 27) var Høgskolen i Bodø (nå: Universitetet i Nordland) en av de første innen H-sektoren som innførte Exphil ved alle fakulteter. Misjonshøgskolen i Stavanger innførte Exphil i 2011, mens Høgskolen i Buskerud har satt i gang Exphil nå i høst, et opplegg som i første omgang bare omfatter Jus-studentene, men som fra høsten 2013 planlegges utvidet til alle studier. Exphil er stort sett et emne på 10 studiepoeng (stp). Unntaket er NTNU der Exphil i fellesopplegget bare gir 7,5 stp. NTNU har imidlertid en egen distriktsvariant som gir 10 stp uttelling ved bestått eksamen. 12

13 Inntektene av Exphil basert på stp-produksjon er derfor betydelige, sett under ett. Ved UiO alene uteksamineres i overkant av 3000 hvert år. Ved UiB i overkant av 2000, NTNU har noe av det samme, UiT har ca 1000, UMB har i overkant av 600. Men det fins institusjoner der egenproduksjonen er så lav som ca 30 uteksaminerte, f eks Ansgar Teologiske Høgskole og Høgskolen i Telemark. Men utgiftene til å drifte Exphil er også betydelige. Etter kvalitetsreformen tilbyr de fleste universitetene både forelesninger og seminarer, de siste med intensiv undervisning og ferdighetstrening i form av tilbakemeldinger på skriftlige obligatoriske innleveringer og en avsluttende skriftlig oppgave. Unntaket er UiA. UMB kan tjene som eksempel på at store undervisningsressurser satses. UMB har en forelesningsrekke på 48 enkelt-timer, noe som er uvanlig høyt. Studenter på såkalt ordinær ordning (Phil 100) tilbys øvingsgrupper i vitenskapsfilosofi og etikk, til sammen 12 timer pr semester. Dessuten er det seminarer for dem som ikke går i gruppeundervisning. Seminarundervisningen er på 3 timer, 11 ganger pr semester: oppmøtet er obligatorisk 2/3, studentene må bestå én flervalgsprøve og én kortsvarprøve, begge i breddekunnskaper, hvorpå eksamen består i et essay på 8-10 sider, 11/2 linjeavstand. For de studentene som følger seminarundervisning er strykprosenten meget lav i forhold til dem som tar et såkalt selvstudium, der eksamensformen er tradisjonell skoleeksamen på fire timer. UiO prioriterer programstudentene i seminarundervisningen. Dette resulterer i et forholdsvis stort antall studenter som prøver seg på selvstudium: la meg her anslå grove ca-tall: 1500 melder seg opp hvert semester, 500 trekker eksamensmeldingen, 500 møter ikke til eksamen og av de 500 som møter er det 300 som består. UiB har et lavt antall oppmeldte til selvstudium sett i forhold til oppmeldte til seminarundervisning, og ifølge professor Erik Brown er strykprosenten rundt 25%. Tallene viser at selv om selvstudium har den billigste undervisningsformen, er gevinsten i form av stp ikke særlig høy. Exphil i eksotiske strøk. I avsnittet om læringsutbytte brukte jeg med hensikt følgende formulering angående noen av Exphil-institusjonene i Norge, nemlig at de tar mer utgangspunkt i pensum og den kundegruppen pensum skal selges til, enn til meta-exphil føringer. Med uttrykket kundegruppe sikter jeg til at potensielle Exphilstudenter representerer mulige millioninntekter for institusjonene og min forutsigelse er at markedskonkurransen etter hvert både vil bli tydeligere og hardne til. 13

14 Det fins tre kjente aktører på det private Exphil-markedet, nemlig Go Study, Gateaway College og KulturAkademiet. Pr år uteksamineres ca 1000 Exphilstudenter fra disse aktørene som utelukkende selger undervisning og opphold i utlandet det være seg Bali eller Brasil eller Hong Kong og som studentene betaler for. Eksamen kan tilrettelegges på undervisningsstedet, mens sensuren utføres i regi av offentlige norske høgskoler. Det kunne være at også universitetene i fremtiden ser en snarvei til fortjeneste i slike studenter, men foreløpig er det henholdsvis Høgskolen i Nesna (for Go Study ca 400 stud) og Høgskolen i Telemark (for Gateaway College ca 400 stud) og Høgskolen i Vestfold (for KulturAkademiet ca 200 stud) som sitter igjen med studiepoengene, en ganske anselig pot som ikke koster særlig mye i form av sensur og administrasjon. Viktig: både HiN og linjen for Kultur og humanistiske fag ved HiT er kritisk avhengige av den inntekten studiepoengene bringer. Aftenpostens reportasjeserie i sommer 30. og 31. Juli, 2., 5. og 22. August viser at Exphilstudier utgjør en forholdsvis liten del av de studiene som tilbys av private aktører utenlands her er det da samlet snakk om stor butikk. Det er klart at utdanningsnivået på lærerne som underviser for de private aktørene i utlandet nå for tiden ikke alltid tilsvarer nivået på lærerne ansatt på universitetene. På IFIKK ved UiO f eks, har det lenge vært politikk at også Exphilundervisning skal være forskningsbasert, noe som også nevnes som en ønskelig og realistisk målsetting i Norges Forskningsråds rapport om filosofimiljøene i Norge fra Allikevel: ifølge Aftenposten er studentene som utdannes i regi av de private aktørene ikke dårligere enn andre Exphilstudenter målt i strykprosent. Ole Petter Ottersen som er rektor ved UiO har bedt Kunnskapsdepartementet om å vurdere lovligheten av Exphilstudier arrangert av private aktører blant annet ut fra begrunnelsen at vi i Norge ikke kan kreve betaling for offentlige studier. Han har en annen normativ innvending, nemlig at hvis en institusjon skal levere Exphil, bør den også ha et videre utdanningstilbud der Exphil inngår som del av bachelorgraden. HiN tilfredsstiller ikke dette kravet. Men, til opplysning: ifølge Sven Arntzen som underviser i Exphil ved HiT der kravet tilfredsstilles, har det ikke vist seg at studentene fra eksotiske læresteder fortsetter sine studier ved HiT, selv om HiT arrangerer og kvalitetssikrer både eksamen og sensur. Internasjonalisering av Exphil. Rektor Ottersen påpeker videre at selv om studentene på Go Study osv, studerer i utlandet, er ikke dette internasjonalisering i universitetspolitisk sammenheng, fordi det siste krever samarbeid på formelt nivå med utenlandske universiteter. Det skulle imidlertid ikke være noe i veien for at universiteter og høgskoler i Norge som har etablert samarbeid med institusjoner i utlandet får den utenlandske institusjonen til å adoptere Exphil. På den måten kan norske 14

15 studenter som ønsker opphold i eksotiske strøk ta Exphil der, samtidig som utenlandske studenter kan få et møte den norske universitetstradisjonen på sitt eget universitet. Slik kunne Exphil bli et spyd med to spisser, én vendt ut og én vendt hjem og begge åpner opp for internasjonalisering. NTNU tilbyr Exphil på engelsk og UiO har veldig lenge tilbudt Exphil på engelsk for sine utenlandsstudenter. Dette er helt i tråd med den nåværende internasjonaliseringspolitikken. For UiO s del har det aldri vært behov for mer enn én gruppe studenter pr semester, dvs ca 30 deltakere på det meste. Dette viser kanskje at internasjonalisering av Exphil ikke er noe som skjer uten nye former for initiativ. Exphil i grisgrendte strøk. Folkeuniversitetetene (Nord, Sør, Vest, Øst) i Norge havner i noe av den samme situasjonen som de private aktørene i Exphil-markedet. Folkeuniversitetene har tradisjonelt tilbudt Exphil-undervisning mot penger, mens eksamen og sensur har foregått på et nærliggende universitet. Ifølge Bergstad, konsulent for høyere studier ved Folkeuniversitetet Øst, er betalende studenter ekstra ihuge på å bestå. Lenge har det vært en tradisjon at universitetene mottar en samlet påmelding fra F-studenter i etterkant av ordinær påmeldingsfrist, men denne praksisen er fraveket og ifølge Bergstad ser Folkeuniversitetene seg nødt til å samarbeide med høgskoler istedenfor. Folkeuniversitetene rekrutterer studenter fra grisgrendte strøk: kursene settes opp uavhengig Campus, undervisningen pågår på steder der det er nok stolseter og muligheter for tavlebruk. Det er lite trolig at F-studentene ville ha begitt seg ut på et Exphil-studium uten det organiserte tilbudet som Folkeuniversitetene står bak. Det er også slik at det rekrutteres nye Exphil-lærere gjennom Folkeuniversitetes virksomhet ikke alle nyutdannede filosofer er interessert i å kjempe om stillingene på universitetene og høgskolene, men i våre dager må Folkeuniversitetene (foreløpig) avvise kvalifiserte søkere til undervisningsjobber i distriktene. Exphil på nett. Tre institusjoner tilbyr Exphil-undervisning på nett i egne utviklede kurs. Disse er NKI, Høgskolen i Volda og UiT. Forsvarets Høgskole tilbyr også Exphil til sine studenter, men da i samarbeid med UiT. Hensikten med nettundervisningen er at studenten skal kunne få et adekvat undervisningsopplegg uten å måtte være tilstede på Campus og uten å måtte følge en spesiell forelesnings- og/eller seminarplan. Alle tre oppleggene virker solide og det stilles krav til studentenes egeninnsats. Som det heter i HiVoldas beskrivelse av undervisningen: Undervisninga har 15

16 form av leksjonar på Fronter, utveksling av spørsmål og synspunkt i diskusjonsforum på Fronter, skriving av tre minioppgåver og kommunikasjon med lærar på e-post. Det gis innleveringsfrister. Nettstudiet på UiT tilsvarer UiT s pensum forøvrig, NKI (som samarbeider med HiVestfold) bruker UiO s pensum, mens HiVolda har sitt eget pensum bestående av tre temaer (1) filosofi- og vitenskapshistorie, (2) etikk og (3) vitenskapsfilosofi, det siste inkluderer faktisk noe argumentasjonsteori (4), hvilket betyr at HiVolda har et pensum som omfatter alle fire hovedtemaene innenfor den tradisjonelle Exphil-undervisningen i Norge. Det ser imidlertid ikke ut som om Exphil på nett er veldig populært og at tilbudet eventuelt kunne ta over studentene fra folkeuniversitetene eller for den saks skyld fra Go Study, Gateaway College og KulturAkademiet. Til sammen har de tre nettstudiene nemlig ikke mer enn 100 studenter pr år. NOEN KONKLUSJONER. Vedlegg 1 nedenfor har Vigdis Songe-Møller noen antakelser i tredje avsnitt som ikke støttes av de opplysningene som fremkommer i denne rapporten. Felles forståelse av Exphil. Det virker ikke som om Exphil i dag lider under mangelen på en felles forståelse. Det er ganske entydig at Exphil-oppleggene flyter på Exphil-tradisjonene. Riktignok legger ulike institusjoner vekt på ulike temaer, men disse er til gjengjeld Exphil-temaer. Songe-Møller har imidlertid rett i at en eksplisitt formulering av en Exphil-idé mangler. De små vs. de store faglig spesialisering. Songe-Møller skriver direkte at Det er særlig ved de mindre institusjonene at exphil er i ferd med å bevege seg i retning av svært fagspesifikke opplegg. Dette synes ikke å stemme med de opplysningene som denne rapporten bygger på. Faktisk virker det omvendt, nettopp at det er ved de store institusjonene at faglig spesialisering forekommer i utstrakt grad. Eksamensform, undervisning og pensumomfang. Songe-Møller hevder at det ved disse tre variablene er store variasjoner. Dette kan hun ha rett i, men det gir likevel ikke noen klar indikasjon på at kvaliteten i de ulike Exphil-oppleggene er veldig forskjellig. Eksamensformene er grovt sett bare to, nemlig såkalt essay-skriving (jeg foretrekker å kalle det artikkel-skriving) og 4 timers skoleeksamen. Den siste typen eksamen kan en student ta uten å ha fulgt noen undervisning og man kan trygt si at for disse er Exphil et selvstudium. 16

17 Når det gjelder essay-skriving som eksamensform er det mitt inntrykk at studentene stort sett får tilbud om veiledning og deltakelse på seminarer, i tillegg til annen vanlig undervisning. Forskjellen mellom disse studieløpene er svært stor, men faktum er at studentens eksamenskarakter i Exphil ikke skiller mellom dem den er likeverdig i Norge, med NTNU som eneste unntak. Ifølge Lars Lønning ved Eksamenskontoret på Humanistisk Fakultet ved UiO, er alle tilbydere av Exphil i Norge akkrediterte gjennom NOKUT og det er ingen Exphil- eksamen som ikke godkjennes som likeverdig med institusjonens egen. Også NTNU Exphil med bare 7,5 studiepoeng godkjennes som en Exphil ved UiO, men gir uttelling med bare 7,5 studiepoeng. Studenten må da plusse på med 2,5 vekttall for å få godkjent en bachelor ved UiO, men her er valget fritt ut fra de mulighetene som foreligger. Dette betyr i klartekst at NTNU fellespensum i Exphil ikke regnes på nivå med tilbyderne ellers i landet. VEDLEGG 1. Vigdis Songe-Møller: SAK-prosjekt: Samarbeid om nasjonale rammer for examen philosophicum Nasjonalt fakultetsmøte for humanistiske fag Bergen, 27. april 2011 Exphil-miljøene i Norge søkte i fjor høst om SAK-midler for å bedre samarbeid og arbeidsdeling i exphil-undervisningen. Vi fikk en mindre tildeling, som er brukt til et forprosjekt, i form av en foreløpig kartlegging av exphil-oppleggene ved en del institusjoner samt et møte før påske mellom representanter fra ulike exphilmiljøer. Bakgrunnen for søknaden var til dels Forskningsrådets evaluering av norsk filosofisk og idéhistorisk forskning, som forelå i september i fjor. Rapporten pekte blant annet på de store ulikhetene i organiseringen av exphil i Norge, både når det gjelder undervisningsopplegg, ansettelsesforhold og lærernes muligheter for forskning, og den pekte også på mangelen av en nasjonal samtale omkring exphil. Forprosjektet betegner starten på en slik samtale, som tidligere har vært begrenset til Det nasjonale fagrådsmøte for filosofi og idéhistorie, hvor bare et fåtall av de miljøene som i dag tilbyr exphil, deltar, og hvor det heller ikke har vært tid og ressurser til å ta exphil-problematikken opp i sin fulle bredde. 17

18 Etter kvalitetsreformen har antall institusjoner som tilbyr exphil økt betydelig. Tidligere sto fire universiteter ansvarlig for exphil-undervisningen, også den som ble gitt ved de daværende distriktshøgskolene, og man hadde da en god oversikt over de ulike undervisningsoppleggene, pensa og eksamen. Slik er det ikke i dag. Ansvaret ligger nå ved de enkelte institusjonene; vi har knapt nok oversikt over alle de som i dag tilbyr examen philosophicum, og det foreligger ingen oversikt over alle de ulike variantene, verken når det gjelder faglig innhold, pensumsomfang, undervisningsopplegg eller eksamensform. Tidligere fantes det en noenlunde felles forståelse for hva et exphil-studium skulle være: en innføring i vår felles akademiske tradisjon, med vekt på kritisk refleksjon, eksemplifisert ved noen av tradisjonens mest toneangivende filosofer. Etter den foreløpige kartleggingen som ble gjort i forbindelse med vårt forprosjekt, kan det se ut som om exphil-undervisningen ikke i samme grad som tidligere bygger på en slik felles forståelse. Det henger ganske sikkert sammen med at exphil er blitt såpass desentralisert som den er i dag, uten noe særlig dialog miljøene i mellom. Det er særlig ved de mindre institusjonene at exphil er i ferd med å bevege seg i retning av svært fagspesifikke opplegg. Forprosjektet avdekket også store variasjoner i pensumomfang, undervisningsformer og eksamensformer. Det er gode grunner til å tro at det faglige nivået og studiets vanskelighetsgrad varierer sterkt på landsbasis. Vi mangler altså nasjonale kriterier for hva exphil er eller skal være og hvilket omfang studiet skal ha. Denne situasjonen er utgangspunktet for vår planlagte søknad om SAK-midler. Vi ønsker å foreta en grundig kartlegging av alle exphil-oppleggene i Norge. Målsetningen vil være å komme frem til noen felles kriterier for exphil-studiet, ikke minst når det gjelder pensum både med hensyn til innhold og omfang. Det betyr imidlertid ikke at vi ønsker identiske exphil-opplegg over hele landet. De fleste universitetene med Universitetet i Oslo som ett av unntakene - tilbyr i dag fagspesifikke, eller fakultetsspesifikke, exphil-opplegg, dvs. at man tilpasser allmenne vitenskapsteoretiske, etiske eller argumentasjonsteoretiske perspektiver til ulike fag eller grupper av fag. Her vil fagtradisjonene ved de ulike institusjonene virke inn på valg av pensum og undervisningsopplegg. Slik sett vil vårt prosjekt ikke bare søke å ivareta et visst minimum av nasjonale felleskriterier, men også tilstrebe en ivaretakelse av de ulike institusjonenes egenart. Vårt prosjekt vil altså innebære både samarbeid og arbeidsdeling innen de norske exphil-miljøene. 18

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Examen Philosophicum Studiepoeng: 10 Studiets varighet, omfang og nivå 1 / 5 Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester og omfatter 10 studiepoeng. Nivået vil være tilpasset introduksjonsemner

Detaljer

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser 29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert Studieplan Erfaringsbasert mastergradsprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora,

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 28. september 2010 side 1 Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Formål Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning er fastsatt i brev fra Kunnskapsdepartementet (KD)

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i teologi 180 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T

NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 06.09.10 SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Bruk av perspektivemnet i NTNUs studieprogram Tilråding: 1. NTNUs

Detaljer

EXF-0712 EXAMEN FACULTATUM HSL-Fakultetet

EXF-0712 EXAMEN FACULTATUM HSL-Fakultetet EXF-0712 EXAMEN FACULTATUM HSL-Fakultetet NETTBASERT 240615 pbj/bb Høst 2015 VELKOMMEN TIL STUDIET! Fakultet for Humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) ved Universitetet i Tromsø- Norges

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Tromsø Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

EXAMEN PHILOSOPHICUM PERIODISK EVALUERING HØSTEN 2011

EXAMEN PHILOSOPHICUM PERIODISK EVALUERING HØSTEN 2011 EXAMEN PHILOSOPHICUM PERIODISK EVALUERING HØSTEN 2011 I. Generelt vedr. spørsmålene 24, 25 og 26. Denne høsten har hele 914 studenter besvart spørsmålene i periodisk evalueringsskjema. Dette er mer enn

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieplan, årsenhet idrett

Studieplan, årsenhet idrett Studieplan, årsenhet idrett Campus Alta 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan, årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte... 3

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Hva, hvorfor, hvordan

Hva, hvorfor, hvordan Hva, hvorfor, hvordan De kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning (NOKUT) Læringsmål vs. Læringsutbytte Hva de burde ha lært Lærersentrert (teaching) «gi en introduksjon

Detaljer

Studieplan; årsenhet idrett

Studieplan; årsenhet idrett Studieplan; årsenhet idrett Campus Tromsø 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan; årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte...

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant.

SENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Høst 13/Skriftlig eksamen, 6 t. Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. Dybvig og Dybvig: kapitlene 2, 9 (særlig s. 230-9)

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.08.15 Tittel:

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4. 1.1 Bakgrunn... 4. 1.2 Dokumentets oppbygning... 4. 1.3 Mandat... 4. 2 Sammendrag... 5. 3 Grunnlag...

Innhold. 1 Innledning... 4. 1.1 Bakgrunn... 4. 1.2 Dokumentets oppbygning... 4. 1.3 Mandat... 4. 2 Sammendrag... 5. 3 Grunnlag... 1 2 Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Dokumentets oppbygning... 4 1.3 Mandat... 4 2 Sammendrag... 5 3 Grunnlag... 6 3.1 Historikk... 6 3.2 Ex.phil. ved UiB i dag... 6 3.3 Ex.phil. ved NTNU

Detaljer

PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB

PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB Unn-Doris K. Bæck UiT Norges arktiske universitet Februar 2017 PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB INNLEDNING Dette dokumentet utgjør min første programsensorrapport

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier 1 Studieplan Mastergradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 2 Tittel bokmål: Mastergradsprogram

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Engelsk påbygging Engelsk påbygging gir studenter innen Bachelor i språk, lærerutdanningen, eller andre studenter, muligheten til å bygge videre på en engelsk årsenhet og kvalifisere seg til studier

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium

Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminneforvaltning 165 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse for

Detaljer

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

296 Studiehåndboka for humanistiske fag

296 Studiehåndboka for humanistiske fag 296 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika,

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget Journalpost.: 11/7742 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget 12.04.2011 Høring - Forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Sammendrag

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Gjennom arbeidet med SGO 4011 skal studentene oppnå følgende mål:

Gjennom arbeidet med SGO 4011 skal studentene oppnå følgende mål: Periodisk emneevaluering av SGO 4011 - Tenkning og metodologi i samfunnsgeografi (høsten 2013) 1. Om emnet SGO 4011 er en obligatorisk del av mastergraden i samfunnsgeografi. Emnet omhandler faghistorie

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen

Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering Christian Jørgensen Bio100 - Fire deleksamener Deleksamen Maks poeng 1: Flervalg og kortsvar 20 2: Regneøvelse i Excel med rapport 20 3: Presentasjon

Detaljer

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser.

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. (10. juli 2009) Innledning Universitets- og høgskolerådets Utdanningsutvalg (UU) opprettet 28. februar

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv STUDIEPLAN Årsstudium i arktisk friluftsliv 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 19.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium arktisk friluftsliv. Det engelske navnet på studiet

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon

Detaljer

Gode læringsmål. Petter Nielsen

Gode læringsmål. Petter Nielsen 05.02.2015 Gode læringsmål Petter Nielsen Læringsmål er et sentralt verktøy i studiereformen Helhetstilnærming ved: Programmene til sammen utgjør en balansert portefølje Tydelige læringsmål for det enkelte

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett studiepoeng, heltid. Tromsø STUDIEPLAN Bachelor i idrett 2017-2020 180 studiepoeng, heltid Tromsø Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Studiets navn er Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Motiverende intervju Studiepoeng: 10 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet gjennomføres på deltid over ett semester og er på totalt 10 studiepoeng Innledning Høgskolen i Hedmark

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

Mastergradsprogram i religionsvitenskap Studieplan

Mastergradsprogram i religionsvitenskap Studieplan Mastergradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Revidert juni 2014 Tittel Bokmål: Mastergradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Mastergradsprogram i religionsvitskap

Detaljer

Ved studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen. Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO

Ved studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen. Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO Ved studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO Hva er kvalifikasjonsrammeverket? Styringsverktøy for innholdet i høyere utdanning i Norge

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 325 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk Dag Elgesem, professor, dr. philos. Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Boks 7802 5020 Bergen Dato: 28.09.08 De juridiske fakultet Universitetet i Oslo Postboks 6706 -

Detaljer

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Kvinnforsk Studieplanen er godkjent av Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra

Detaljer

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne)

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne) 1. Studiets navn: Bachelor i språk og litteratur 2. Studiets grad/nivå, varighet og omfang Grad: Bachelor. Varighet: 3 år. Omfang: 180 stp. 3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

282 Studiehåndboka for humanistiske fag

282 Studiehåndboka for humanistiske fag 282 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort

Detaljer

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Av Synnøve Fluge, studiekonsulent SVT Innledning: Denne rapporten tar sikte på å dokumentere og formidle hvordan

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket

Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en forhistorie i Norge siden 2004, med innspill, konferanser, møter, planleggingsgrupper i departementet og i UHR, referansegruppe, utredning, høring. I mars i år fastsatte

Detaljer

Institutt for filosofi, idé og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet

Institutt for filosofi, idé og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet Institutt for filosofi, idé og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet Notat Til: HF STUD Studieseksjonen Dato: 12. september 2016 Saksnr.: 2016/11390 ALIED Søknad om endring i undervisnings-

Detaljer

272 Studiehåndboka for humanistiske fag

272 Studiehåndboka for humanistiske fag 272 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort

Detaljer

Studieplan bachelor i teologi og ledelse

Studieplan bachelor i teologi og ledelse Studieplan bachelor i teologi og ledelse HLT tilbyr bachelor i teologi og ledelse. Studieprogrammet er på 180 studiepoeng/ects og består av følgende moduler: 1. år Grunnstudium Grunnstudium i kristendom/krle

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2016 HØST, versjon 05.feb.2016 03:02:16 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer