1. Innledning. Rapportmal for ENHETENE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Innledning. Rapportmal for 2012 - ENHETENE"

Transkript

1 Rapportmal for ENHETENE 1. Innledning (Gi en kort vurdering av resultatutviklingen og nåsituasjonen med utgangspunkt i dette styrets/fakultetsstyrets vurderinger for planperioden, med vekt på blant annet utfordringer som ble definert innledningsvis i årsplan for Styret/fakultetsstyret skal i tillegg gi en vurdering av eget arbeid.) 1.1 Resultatutvikling og nåsituasjon Rekruttering er en viktig utfordring ved fakultetet. Det er særlig ved instituttene Arkiv-, bibliotekog informasjonsfag (ABI) og Økonomi og administrasjon (ØA) at det har vært behov for tilsettinger, for førstnevnte p.g.a. avganger, for sistnevnte p.g.a. utvidelse av programtilbudet. HRseksjonen er forsterket med én stilling. Det har ikke vært særlige vansker med å rekruttere kompetente personer. Stillinger utlyses på førstekompetansenivå. I enkelte tilfeller åpnes for høgskolelektornivå etter drøfting med dekan. Fakultetet har ikke stillinger som er ubesatt som følge av manglende kvalifiserte søkere. Med oppstart av master i økonomiske-administrative fag, akkreditering av master i journalistikk og ph.d. i bibliotek- og informasjonsvitenskap, er studentenes muligheter for gjennomgående løp ved HiOA bedret. På dette området gjenstår mastermuligheter for studenter i Administrasjon og ledelse. Når det gjelder ph.d. har økonomisk-administrative kandidater muligheter innen den nasjonale forskerskolen som vårt institutt deltar i, men dette forutsetter tildeling av ph.d.-stipender til instituttet, gjennom høgskolen/fakultetet eller eksternt finansierte prosjekter. For journalistikkmedie-området er det tett samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO, og tilsvarende muligheter for ph.d.-utdanning. Det er samtidig problematisk for begge disse områder at stipendiatene mest sannsynlig går på programmer utenfor HiOA. For gjennomføring på normert tid har vi ennå ikke tall for Ut fra tallene 2011 er det forbedringspotensial ved instituttene ABI, ØA, Journalistikk og mediefag (JM) og Offentlig administrasjon og velferdsfag (OAV). Det er satt i gang tiltak ved ØA og JM høsten Internasjonal studentutveksling har hatt en god utvikling ved fakultetet de seneste årene, og det er i dag rundt 400 utvekslinger i året. Fakultetet er i ferd med å utvikle et eget strategidokument for internasjonalisering, der det legges et helhetlig utdannings- og FoU-perspektiv (ferdig våren 2013). På FoU-siden har det vært deltakelse på flere EU-søknader med høy vurdering, uten at man ennå har lykkes med tilslag. En rekke medarbeidere deltar i internasjonalt sammensatte forskergrupper, og det arrangeres jevnlig internasjonale konferanser (for 2013 holdes en større konferanse ved JM). Fakultetet hadde en nedgang i FoU-resultater for Tallene for 2012 er ikke klare. Det er utarbeidet tiltak for å stimulere FoU, blant annet dannelse av forskergrupper, understøttelse av søknadsarbeid og publisering. Et nytt system for tildeling av FoU-ressurs utarbeides våren Fakultetet budsjetterte med et merforbruk på 8,7 millioner kroner i 2012 som ble dekket av tidligere års innsparinger. Av dette gikk 4,8 millioner kroner til ordinær drift, mens det øvrige gikk til dekning av prosjektkostnader. Regnskapet for 2012 er ikke avsluttet enda, men prognosen er at det vil gå i balanse. For 2013 budsjetteres med et merforbruk på 2,5 millioner kroner i tillegg til 0,9 1

2 millioner kroner som skal dekkes inn ved framtidig inntekter i doktorgradsstudiene. Dette viser at vi er i ferd med å få balanse i økonomien uten å være helt i mål. Flere tiltak skisseres i budsjettforslag for Styrets/fakultetsstyrets vurdering av eget arbeid HER KOMMER DET ETTER HVERT TEKST FRA DEKANATET 1.3 Arbeid med universitetskvalifiseringen Fakultetet fikk akkreditert ph.d. i bibliotek- og informasjonsvitenskap høsten 2012, og programmet har startet opp januar Fire stipendiater er hentet tilbake fra sitt program i Danmark, og vi forventer disputaser fra høsten Ved ph.d. i sosialt arbeid og sosialpolitikk er det i dag 19 stipendiater. Doktorgradsutvalget ved fakultetet er endret som følge av det nye programmet. Fakultetet bruker over halvparten av strategipotten for 2013, som er på 2,11 % av budsjettet, til FoU ( av totalt ). Et viktig grep er dannelse av ledede forskningsgrupper. Vi har ennå ikke resultatene for publisering Fakultetet har fått tilslag på to større FoU-prosjekter høsten 2012, begge ved Institutt for sosialfag (Strategisk høgskoleprogram og Kina-samarbeid (NFR)), i tillegg til flere mindre prosjekter. Dette gjør at vi vil kunne oppfylle et mål om kr i ekstern inntjening pr UF-tilsatt i de nærmeste år. Andelen av fakultetets UF-tilsatte med førstekompetanse har økt fra 57 % til 63 % det siste året. 2. Resultatrapportering 2.1 Strategiområdet utdanning Sektormål 1: Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. HiOAs mål og strategier i 2012 Den nye høgskolen skal møte samfunnets etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft og enkeltindividenes etterspørsel etter kvalifisering og yrkeskarriere. For å møte disse utfordringene må institusjonen: Styrke arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i bachelorutdanningene Styrke sammenhengen mellom studiene på bachelor-, master- og ph.d.-nivå Sikre sammenhengen mellom utdanning, arbeidsliv og storbyregion Styrke sammenhengen mellom utdanning og forskning Ta høyde for større mangfold i rekruttering og studentgrunnlag og forberede studentene for arbeid i et samfunn preget av økt pluralisme og kulturelt mangfold 2

3 Resultatanalyse og resultatutvikling Tabellen under viser mål/ambisjonsnivå og resultater for strategiområdet utdanning KDs nasjonale styringsparametre Gjennomføring på normert tid (målsatt i hht avtalte utdanningsplaner) Resultat Resultat Avd. JBI: 62.6 Avd. SAM: 84.2 Venter på tall fra FS Mål/ambisjons-nivå Andel (her oppgitt i antall) uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram 6 år tidligere Studentene skal lykkes med oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogrammene kvalitativt Fakultetene og SPS skal gjøre kort rede for status i implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket og hvordan prosessen har blitt gjennomført. Vurder i hvilken grad kandidater i fakultetets bachelorog masterstudier har oppnådd læringsutbytte i henhold til programplan. HiOAs resultatindikatorer 0 75 % 0 (Se nedenfor) Implementere kvalifikasjonsrammeverk og definere læringsutbytte Antall egenfinansiert studiepoengenheter (SPE) pr år Antall nye studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) 5 varighet > 3 måneder Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) varighet > 4 uker < 3 måneder (Avd. SAM: Avd. JBI: 77 7 ) FS 8 : 209 SAM-tall 9 : FS 10 : 0 SAM-tall 11 : 25 ikke målsatt 1 Tall hentet fra Årsplan og budsjettfordeling for 2012 for fakultet for samfunnsfag. 2 Tall hentet fra Årsplan og budsjettfordeling for 2012 for fakultet for samfunnsfag. 3 DBH rapport 21 Studiepoengproduksjon iht. programmet som emnet tilhører, tall pr. 20. des Dette er kun tall for vårsemesteret Til sammenlikning var tall for tidl. Avd. SAM og JBI våren 2011 til sammen Oppdaterte tall i DBH fra 15. februar 2013, FS fra ca. 1. februar. 4 DBH rapport 19 Studiepoeng pr student, tall fra 20. des Dette er kun tall for vårsemesteret Oppdaterte tall i DBH fra 15. februar 2013, FS fra ca. 1. februar. 5 Talt i antall opphold, ikke i antall personer (noen studenter hadde flere opphold på 3 mnd. eller mer i løpet av 2012). 6 Rapport og planer for avdeling for samfunnsfag 2011, s. 8 7 Rapport og planer for avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag 2011, s. 8 8 Tall hentet i FS 0812_2012, rapport Hentet fra SAM, seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering uke Tall hentet i FS 0812_2012, rapport Hentet fra SAM, seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering uke 49. 3

4 Antall fremmedspråklige utdanningstilbud (emner SP og mer) Antall studietilbud/joint Degrees i samarbeid med utenlandske institusjoner (Med utgangspunkt i sektormål 1 og HiOAs mål og strategier for 2012, gis en kort beskrivelse av de viktigste aktivitetene for å nå mål og redusere risiko og en vurdering/analyse av resultatene og måloppnåelsen. Det legges særlig vekt på beskrivelsen i Rapporteringskrav for 2012 og punktene a-f.) Implementeringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ved fakultet for samfunnsfag 13 er NKR implementert i alle program- og emneplaner, på alle nivåer. Programplanene tar utgangspunkt i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, definert som ferdigheter, kunnskap og generell kompetanse. Det er beskrevet et overordnet læringsutbytte for det enkelte studieprogram som kan gjenfinnes på emnenivå. Fagmiljøene har lagt ned et grundig arbeide med å flytte studienes fokus fra innsatsfaktorer og læringsmål til faktisk læringsutbytte. Noe arbeid gjenstår med å sikre at undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsformer støtter direkte opp om det læringsutbytte som beskrives. To av våre studieprogrammer (master i styring og ledelse og bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap) var blant «prøvesteinene» til Arbeidsgruppen for implementering av kvalifikasjonsrammeverk ved HiO i De øvrige programplanene ble omarbeidet i løpet av perioden Gitt at kun få kandidater har fulgt et studium etter NKR fram mot full gradskvalifikasjon er det per i dag for tidlig å evaluere hvorvidt uteksaminerte kandidater har «lykkes med å oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogrammene», slik KD etterspør. En slik evaluering vil kreve grundige kandidatundersøkelser etter fullført utdanning. Dersom vi imidlertid forstår oppnådd læringsutbytte som bestått eksamen, kan strykprosenten i vårsemesteret 2012 gi en indikasjon på hvor mange eksamenskandidater som lykkes med å oppnå læringsutbytte: Fakultet for samfunnsfag hadde 6995 møtte eksamenskandidater, hvorav 356 kandidater strøk. 14 Det gir en strykprosent på 5 %, og indikerer at 95 % av eksamenskandidatene oppnådde læringsutbytte i emnene. (Til sammenlikning var strykprosent for HIOA i samme periode 8.4 %. 15 ) Likeledes kan karakterfordelingen ved eksamen våren antyde i hvilken grad læringsutbyttet er oppnådd, hvor A forstås som høy grad av læringsutbytte, og F betyr ikke oppnådd læringsutbytte: Karakter A B C D E F Prosentandel ved fakultet SAM Prosentandel ved I likhet med mange av økonomiutdanningene i landet la HIOAs bachelor i økonomi og administrasjon i 2012 om programplanen til emner á 7,5 studiepoeng. Økonomiutdanningen har det største emnetilbudet på engelsk ved fakultet SAM. Dersom emner á 7.5 studiepoeng telles med blir summen her 34. I tillegg tilbys 3 emner á 5 sp. Totalt antall emner tilbudt på engelsk ved fakultet for samfunnsfag 2012 er da Fakultetet består av institutt for arkiv- bibliotek og informasjonsvitenskap (ABI), journalistikk og mediefag (JM), økonomi og administrasjon (ØA), offentlig administrasjon og ledelse (OAV) og sosialfag (SF). 14 Tall hentet fra FS rapport Enkel karakterstatistikk, 0812_ Fra DBH, rapporten Strykprosent fordelt på studieprogram der studenten var aktiv ved eksamenstidspunktet, vår Fra DBH, rapporten Karakterer fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet, vår

5 HIOA Prosentandel statlige høgskoler Tilsvarende tall i perioden viser noenlunde lik karakterfordeling og strykprosent ved tidl. HIO. All den tid NKR ble implementert i 2012 er det definitivt for tidlig å si om kvalifikasjonsrammeverket har påvirket graden av oppnådd læringsutbytte målt vha. karaktersetting. a) Rekruttering av studenter, opptak, frafall og gjennomføring Opptak og rekruttering: Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere til fakultet for samfunnsfag var i 2012 det høyeste ved HIOA med 40.4 poeng (snitt for HIOA 39.5). Førsteprioritetssøkere til JM og ØA hadde høyest poengsum med hhv og 41.3 poeng. 17 Fakultet for samfunnsfag tilbyr de tre programmene ved HIOA som har høyest poenggrense ved ordinært opptak (årsstudiet i økonomi og ledelse (61.2 poeng på heltid, 61.1 poeng deltid), bachelor i journalistikk (58.5 poeng), og årsstudiet i medier og kommunikasjon (58.2 poeng)). Når det gjelder søkere rett fra videregående utdanning er fem av fakultetets programmer blant de ti med høyest poenggrense for inntak ved HIOA(bachelor i journalistikk, årsstudium i økonomi og ledelse, bachelor i medier og kommunikasjon, og årsstudium i medier og kommunikasjon på hhv. 1., 5., 7. og 8.plass). 18 Bachelor i velferdsfag og bachelor i barnevern, deltid (hhv og 41.1 poeng på ordinært opptak) var de studieprogrammene ved SAM som hadde lavest poenggrense ved opptaket høsten Kun bachelor i fotojournalistikk ga opptak til alle kvalifiserte søkere (dette er et studium med opptaksprøve og har kun 12 studieplasser). Bachelor i velferdsfag og bachelor- og årsstudier ved institutt ABI ga opptak til alle søkere med førstegangsvitnemål. Bachelorstudiet i velferdsfag har hatt lav søkning i flere år. Poenggrensen for ordinært opptak til velferdsfag gikk også ned fra 46,3 i 2011 til 41,3 i Forventninger om flere søkere til velferdsfag over tid, har ikke slått til. Også lav gjennomstrømming kan knyttes til den manglende inntakskvaliteten i studiet. 19 I oktober 2012 besluttet HIOAs styre nedlegging av bachelor i velferdsfag etter anbefaling fra fakultetsstyret ved SAM. Emner og fagområder fra velferdsfag videreføres i hhv. bachelor i sosialt arbeid, og et utvidet bachelorprogram i administrasjon og ledelse. Denne beslutningen er i tråd med ønskene i Stortingsmelding nr. 13 ( ) der det foreslås at velferdsfaglige emner og problemstillinger overføres til sosialfaglige studier. 20 På den måten skal sosial- og arbeidsfaglig kompetanse gjøres tilgjengelig for et høyere antall studenter både ved HIOA og på landsbasis. Rekruttering til fakultetets EVO-emner er ujevn. Dersom fakultetet ønsker en konsentrasjon av etterutdannings- og oppdragsvirksomheten må det jobbes mer aktivt med annonsering av fakultetets EVO-tilbud (jf. 2.3 c) nedenfor). «Mangfoldsprosjektet» er en satsning for å rekruttere flere menn og søkere med innvandrerbakgrunn til barnevern-utdanningen. Det er etablert en gruppe med prosjektansvarlige og 17 Tall fra DBH, rapporten Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere, Tall fra Samordna opptak, rapporten Poenggrenser etter suppleringsopptak Utviklingsretninger for Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag. Rapport fra arbeidsgruppe, september 2012, s Utviklingsretninger for Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag. Rapport fra arbeidsgruppe, september 2012, s. 8. Se også 5

6 studenter som driver rekrutteringsarbeid i videregående skole og opplysningsarbeid i minoritetsmiljøer. Foreløpige funn viser at det er mange minoritetsstudenter i søkegruppen. Fordi det er stor søkning til programmet er poenggrensen for opptak høy (49.5 poeng i hovedopptaket, 43 poeng for søkere med førstegangsvitnemål). Mange kvalifiserte søkere minoritetsbakgrunn kommer følgelig ikke inn på studiet. Flere av dem ligger imidlertid rett under poenggrensen, og det utredes nærmere om det er mulig å utvikle konkrete tiltak for opptak. Prosjektet melder at det har vært en økning av antall mannlige studenter på barnevern, særlig på deltidsutdanningen (som de senere år har hatt både lavere søkertall og lavere poenggrense for opptak enn heltidsstudiet). Rekruttering til fakultetets masterstudier fra egne bachelorutdanninger: Master bibliotek- og informasjonsvitenskap og master i økonomi og administrasjon skiller seg klart ut med at hhv % og 10.2 % av søknadene kommer fra tidligere studenter ved samme fakultet (mot et gjennomsnitt på 4.8 %). Tallene indikerer at det kan gjøres mer for å rekruttere søkere til master fra våre egne bachelorprogrammer. Antall søkere direkte fra egne bachelorprogrammer 22 Studium Antall søkere 21 International Social Welfare and (2 velferdsfag, 1 barnevern heltid, 2 barnevern deltid) Health Policy Master i bibliotek- og (bibliotek- og informasjonsvitenskap) informasjonsvitenskap heltid og deltid MA sos: Familiebehandling (deltid) (sosialt arbeid) MA sos: sosialt arbeid - heltid (3 sosialfag, 4 velferd, 1 barnevern) MA sos: barnevern - heltid 9 (7 barnevern heltid, 1 barnevern deltid, 1 sosialt arbeid) MA sos: sosialt arbeid - deltid (velferd 3, sosialt arbeid 1) MA sos: barnevern - deltid 3 (1 Barnevern heltid, 2 barnevern deltid) Master i styring og ledelse - heltid (administrasjon og ledelse) Master i styring og ledelse - deltid 2 (1 velferd, 1 administrasjon og ledelse) Master i økonomi og administrasjon (46 økonomi og administrasjon, 5 regnskap og revisjon, 2 administrasjon og ledelse) Sum (Merk: Tallene viser kun mottatte søknader, og viser hverken kvalifiserte søkere eller fordelingen blant de søkere som til slutt fikk tilbud om plass eller møtte til studiestart.) Frafall: Tidligere avd. JBI igangsatte et prosjekt for å kartlegge frafall i kull ved bachelor i journalistikk og i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Prosjektet har samlet statistikk på individnivå for åtte kull fram til Det gjenstår noe arbeid med rådata. I 2013 skal materialet analyseres med tanke på anbefalinger for å redusere frafall ved de to studiene. Gjennomføring: Institutt for økonomi og administrasjon har satset bevisst på bruk av studentassistenter i undervisningen (2000 timer fordelt på 4 emner høsten 2012). Studentledet undervisning har hatt stort oppmøte, foreløpige funn fra instituttet indikerer at dette bidrar til å hindre frafall fra første studieår. Ved institutt for journalistikk og mediefag tilbys ekstra undervisning og oppfølging for studenter som har vanskeligheter med skriftlig norsk. Tilbudet gis på individuelt grunnlag, og høsten 2012 mottok tre studenter ved instituttet slik undervisning. 21 DBH rapporten Søknadstall, 2012, fordelt på nivå. 22 Tall fra FS Karin Stormo (H2012), viser antall søkere (førsteprioritetssøkere) til masterprogrammene våre som kommer direkte fra bachelorprogrammer ved HiOA og som sa de skulle ettersende vitnemål 6

7 Hensikten med tilbudet er å bidra til at minoritetsspråklige studenter består første semester av bachelorstudiet. Disse studentene produserte til sammen 80 sp høsten Gjennomføringsraten har i følge tall fra DBH vært stabil over de seneste årene: 23 Avdeling Planlagte studiepoeng JBI SAM Gjennomførte studiepoeng JBI SAM Gjennomføringsprosent JBI SAM b) Resultat av arbeidet med å utvikle fagporteføljen, herunder arbeid med å styrke sammenhengen mellom studiene på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Fakultetet har to akkrediterte ph.d.-programmer. Det arbeides med å sikre mulighet for femårige løp for stadig flere av bachelorstudentene: Det jobbes for å kunne tilby gjennomgående 3-årig bachelor (nå 2+1) i arkivfag. Studentene er kvalifiserte til opptak på master i bibliotek og informasjonsvitenskap, og deretter ev. ph.d. innen samme disiplin. De nye masterprogrammene i journalistikk og i økonomi og administrasjon betyr to nye femårige løp ved fakultetet. Lik mengde organisasjonsfag på bachelor i økonomi og administrasjon og revisjonsfag gir studenter fra begge grunnutdanninger tilgang til femårig løp. Studenter med bachelor i velferdsfag kvalifiserer i dag til opptak på master i sosialfag - studieretningene sosialt arbeid og i barnevern. Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag jobber for å utvide det nye bachelorprogrammet i administrasjon og ledelse til et femårig løp på sikt. Flere eksempler på arbeidet for å sikre sammenheng og progresjon gjennom studieløpene: Forelesere ved fakultetets institutter underviser på ulike nivåer, og stipendiater tilknyttet fagmiljøene har også undervisning på bachelornivå. De to sosialfaglige bachelorprogrammene har i 2012 gjennomført en samkjøring av undervisningen i vitenskapsteori og metode. Omorganiseringen skal sikre at studentene tilegner seg kunnskaper og ferdigheter i sosialfaglige teorier og metoder gjennom hele bachelorløpet, slik at de vil stå bedre rustet til videre studier på masternivå. I 2012 ble masterprogram i sosialfag med fire studieretninger etablert ved SAM. Det er lagt ned et betydelig arbeid for å sikre sammenheng mellom de felles emnene, lik arbeidsbelastning i emner av likt omfang, og å motvirke overlapping emner i mellom. Ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk inviterer fagmiljøet til å delta i seminarer og kurs for å bidra til å bringe fagfeltet videre. c) Arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i utdanningene i. Hvordan arbeides det med utvikling av kvaliteten i fakultetets bachelorutdanninger? Gi eksempler på tiltak. 23 DBH rapporten Gjennomføring iht. utdanningsplan. 24 Av praktiske hensyn brukes her avdelingsvis inndeling. «JBI»: ABI, JM, «SAM» ISF, IOAV, IØA. 25 Tall for 2012 kommer (rapporteres 15. februar). Her skal også inn tall til sammenlikning fra FS. DBH sin utregningsmåte er ikke helt egnet... 7

8 ii. Hvordan benyttes studentevalueringer i kvalitetsutvikling av studiene? Gjør kort rede for hva slags prosesser som gjennomføres, med særlig vekt på studentenes medvirkning i disse. Instituttene har faste ordninger for evaluering av undervisningen og arbeid med kvalitetsutvikling i bachelorutdanningene. Eksempelvis har institutt OAV læringsutvalgsmøter for studier på alle nivåer, alle emner evalueres, og det foretas jevnlig programevaluering. JM har tre møter per semester med klassetillitsvalgte som munner ut i tiltak både på kort og lang sikt. Institutt ABI har etter ønske fra studentene gått over til mer underveis- og mindre sluttevaluering. Lærerne er også pålagt å gi studentene konkret respons på spørsmålene de tar opp. De fleste lærerne oppgir at de får mer ut av en sluttevaluering, for da har studentene vært gjennom alt stoffet og kan gi bedre funderte synspunkter på undervisningsopplegg og læringsutbytte. Noen synes også det er for krevende å ha begge deler. Men studentene foretrekker midtveisevaluering. Bachelor i sosialt arbeid har studentevaluering i hvert emne. I tillegg deltar studenter i referansegrupper, faglig utvalg og et årlig dialogseminar. Instituttledere og studieledere ved SAM praktiserer i tillegg en «åpen dør»-politikk som gjør dem tilgjengelige for studenttillitsvalgte og andre også utenfor de avtalte møtepunktene som er nevnt ovenfor. Til tross for dette melder studenttillitsvalgte at de i varierende grad når fram med sine tilbakemeldinger. Det er uklart hvorvidt det de etterspør er tilgjengelighet, konkrete tiltak, eller en tilbakemelding på hvordan innspill og klagemål er blitt behandlet (se risikovurdering nedenfor). Også i fakultetets masterutdanninger og på ph.d.-nivå evalueres undervisningen av studentene. Eksempler på tiltak ved Fakultet for samfunnsfag: På bakgrunn av studentevalueringer tilbyr journalistutdanningen nå mer fotoundervisning. Studenter var i tillegg involvert i utarbeidelsen av nytt 6. semester i journalistikk som ble tilbudt første gang vår Etter underveisevaluering ble følgende tiltak gjennomført: færre gjesteforelesere, og mer tid til selvstudium for studentene. Ved bachelor i barnevern har evalueringer ført til endring i eksamen, omlegging til obligatorisk tilstedeværelse i deltidsstudiet, og en gjennomgang av fronterbruk i undervisningen. Ved bachelor i sosialt arbeid har studentevalueringer bidratt til økt fokus på akademisk skriving, med målrettede aktiviteter i alle tre studieår. Studenter har også medvirket til endringer i pensum, temaer i undervisningen, og tidspunkt for eksamen og mer aktiv bruk av Fronter. Ved master i sosialfag, studieretning MIS, har evaluering ledet til endring i et arbeidskrav, en vurderingsform, samt at det ble gitt en ekstra forelesning i vitenskapsteori. d) Gi en kort beskrivelse av styrker og utfordringer når det gjelder fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø Styrker: I sosialfagene bidrar individuell oppfølging i første semester, og satsning på mindre grupper til å skape kull-følelse og å motvirke fremmedgjøring på utdanninger med mange studenter. Det er også indikasjoner på at økt oppmerksomhet på skikkethet bidrar til å sikre et godt læringsmiljø i sosialfagene. I en undersøkelse gjort av Norsk Journalistlag melder studenter ved journalistutdanningen at de er fornøyd med det sosiale miljøet, med muligheter for utveksling og praksis. Det er også viktig for læringsmiljøet at fakultetet nå jobber for å oppgradere utstyrsparken for studier i journalistikk og mediefag. Institutt ABI ser det som positivt for læringsmiljøet at all undervisning er samlet i egnede rom i Pilestredet 48. Vitenskapelig ansatte og studenter tilknyttet 8

9 master i sosialfag og ph.d. i sosialt arbeid og sosialpolitikk samles i nye lokaler i Pilestredet 40. Dette vil ventelig bidra til å samle miljøet både faglig og sosialt. Lokalene i Pilestredet tas aktivt i bruk også utenfor undervisningen. Både grupperom, fellesarealer og kantineområdet brukes som lesesalsplasser, spesielt i eksamensperiodene. Høgskolens lokaler brukes også til andre studentaktiviteter. Eksempler på dette er sosiale tilstelninger for de tillitsvalgte ved BibArk, og "Spillkameratene" ved BibArk som benytter lokaler i P48 ganske flittig til både digitale- og brettspill. I P35 brukes fellesarealer og auditorier jevnlig av næringslivsutvalget, som også organiserer bedriftspresentasjoner. Av sosiale arrangementer kan det nevnes at studentene arrangerer SAM-kro i pub-lokalet i P35 annenhver uke. Utfordringer: Økende studentantall og opprettelse av nye studier fører til press på rommene både i Pilestredet 48 og 35. Det er vanskeligheter med å få tilgang til grupperom, både til undervisning og studentenes egne kollokvier. Studentene melder også som et problem at ventilasjonen kobles ut på ettermiddagen. Særlig i eksamensmånedene bør ventilasjonen stå på frem til stengetid. Det er også et problem å få tilstrekkelig frisk luft i undervisningsrom beregnet på store klasser. Videre opplever studenter ved ABI at spesialrom bookes av andre utdanninger slik at deres behov for tilgang til PC med spesialprogramvare ikke blir ivaretatt. Studentene etterlyser også at egnede studentlokaler stilles til disposisjon for sosiale aktiviteter i P48. e) Hvordan er studiene tilrettelagt for studentutveksling? Dersom fakultetet har studier som ikke er tilrettelagt for utveksling, gjør kort rede for hva som hindrer dette. I bachelorutdanningene er det tilrettelagt for at studenter kan reise ut, som oftest i tredje studieår. Det er imidlertid ikke lagt opp til utveksling ved fakultetets årsstudier, grunnet studienes korte varighet. Master i styring og ledelse er en deltidsutdanning med krav til yrkespraksis og/eller ledererfaring. Studentenes arbeidssituasjon vanskeliggjør utveksling. Antallet studenter som reiser ut er betraktelig større enn antallet utenlandske studenter vi mottar til våre utdanninger. Økonomiutdanningen har et tilfredsstillende antall utreisende studenter. I tillegg tilbys det innen økonomi og administrasjon en mengde engelskspråklige emner (67.5 sp på bachelornivå og 70 sp på master), som gir et bredt tilbud til utenlandske studenter. Videre har master i sosialfag har en engelskspråklig studieretning som rekrutterer både norske og internasjonale studenter, blant dem kvotestudenter fra land i «sør». Kandidater ved ph.d.-programmet har muligheter for opphold i utlandet, men fakultetet må gjøre mer for å oppfordre stipendiater til utenlandsopphold. f) I møter 6. mai 2010 og 12. mai 2011 behandlet styret for HiO sak om samarbeid og samordning av eksisterende, omsøkte og planlagte masterstudier. 12. mai 2011 fattet styret for HiO vedtak om at dette arbeidet skulle videreføres og også omfatte masterstudier ved HiAk. Gi en kort redegjørelse for hvordan dette vedtaket er fulgt opp i fakultetet. I 2012 ble masterprogram i sosialfag med fire studieretninger etablert ved SAM. Det er lagt ned et betydelig arbeid for å sikre sammenheng mellom de felles emnene, lik arbeidsbelastning i emner av likt omfang, og å motvirke overlapping emner i mellom. Dette masterprogrammet består av de tidligere masterstudiene i sosialt arbeid, familiebehandling og internasjonal sosial- og helsepolitikk, og den nye studieretningen innen barnevern. Masterprogrammet i bibliotek styring og ledelse ble akkreditert og første kull igangsatt i Studiet er et samarbeid mellom institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag og 9

10 institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag, begge ved SAM. Videre har fakultetet også fått ansvar for å utvikle et masterstudium i samhandlingsledelse, i samarbeid med fakultet for helsefag. Risikovurderinger Satsing på praksis: I fakultetets årsplan nevnes det å «styrke forholdet til praksis ytterligere» som en utfordring for For å kunne tilby praksis til våre studenter er fakultetet avhengig av velvilje og nær kontakt mellom fagmiljø og praksisfelt. Ved bibliotekutdanningen kreves stor innsats for å skaffe praksisplasser til studenter i første studieår. Bibliotekene gir uttrykk for at de har en forpliktelse til å ta imot studenter, men fakultetet har lite å tilby dem av gjenytelser. Andreårsstudentene gjennomfører en prosjektoppgave i sin praksisperiode, et arbeid flere biblioteker ser positivt på. Studentene opplever praksisarbeidet som svært motiverende, men det er ikke satt av midler til å styrke praksisdelen i dette studiet. I år som i fjor er det store problemer med å skaffe praksisplasser for studenter i sosialt arbeid, et rammeplanstyrt studium med krav til praksis. I rapport og planer for 2011 nevnes dette at institusjoner ikke er pålagt å ta imot studenter fra våre studier som en årsak til at det mangler praksisplasser til sosialt arbeid. De overordnede avtalene med Oslo kommune, koordinert ved fakultet for helsefag, har heller ikke i 2012 gitt tilstrekkelig antall plasser. Per 1. januar 2013 mangler fortsatt 50 praksisplasser til sosialt arbeid. Avtaleverket forhindrer studieadministrasjonen ved fakultet for samfunnsfag i å kontakte kommunale institusjoner direkte for å avtale praksis. Samtidig rapporterer fagmiljøet at det finnes mange sosialarbeidere ute i feltet som vil ha studenter. Erfaringene fra 2012 tyder på at det er systemfeil som hindrer arbeidet med å koble student med praksissted. Samarbeidet om praksisplasser må gjennomgås på nytt for å sikre hensiktsmessig avtaleverk og organisering. Dette er nødvendig for at HIOA skal kunne fortsette å tilby de praksisnære studiene som strategi 2020 legger opp til, og som etterspørres bl.a. i Stortingsmelding nr. 13. Læringsmiljø og internasjonalisering: Større kull på bachelorutdanningen i sosialt arbeid og på bachelor i administrasjon og ledelse kan på sikt lede til større avstand mellom studenter og undervisningspersonale. Dette kan få konsekvenser for læringsmiljøer som i dag fungerer godt. Mange studerer master på deltid med full jobb ved siden av. Studentene bruker da lite tid på campus, og få benytter seg av muligheter til utenlandsstudier. Dette kan få negative konsekvenser for læringsmiljøet på masterprogrammene og for graden av internasjonalisering i studiene. Stipendiater må også i større grad oppfordres til å inkludere utenlandsopphold i sine ph.d.- prosjekter. Dette er kritisk for nettverksbygging og faglig utveksling over landegrensene og for å realisere fakultets mål om et FoU-arbeidet skal være godt forankret i nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Studentmedvirkning og åpenhet rundt evalueringer: Studentenes fakultetsråd SAM har gjort en uformell undersøkelse blant studenttillitsvalgte. På spørsmål om «opplevd påvirkningsmulighet» i forhold til instituttene fra svarer noen at påvirkningsmuligheten er god, andre at den er varierende, og noen at de «møter veggen». Videre rapporterer fakultetsrådet at de tillitsvalgte ofte har en svak forståelse av sin rolle og er usikre i sitt arbeid. Studentenes aktive deltakelse er nødvendig for kvalitetsutvikling og for kvalitetssikring av undervisningen. Det må satses mer på opplæring og ansvarliggjøring fra studentparlamentets side, både overfor tillitsvalgte og den jevne student. Instituttene har også et ansvar for å sikre at tiltak og øvrig utkomme av studenters evalueringer 10

11 gjøres kjent for studentene og andre, slik at det gode samarbeidet om kvalitetsutvikling som allerede foregår ved instituttene bli synliggjort. Åpenhet rundt resultater av evalueringer er en risikofaktor i arbeidet med kvalitetssikring av studiene. Evaluering av undervisning og læringsmiljø må i større grad dokumenteres og publiseres (i anonymisert form), og gjennomførte tiltak må synliggjøres. Dette vil være til nytte for senere studenter, men har også allmenn interesse. Et nytt kvalitetssikringssystem og HIOAs planlagte intranett vil bli viktig i så måte. 2.2 Strategiområdet forskning og utviklingsarbeid Sektormål 2: Høyskolene skal i tråd med sin egenart utføre forskning, og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. HiOAs mål og strategier i 2012 Det fremtidige universitetet må håndtere spenningen mellom det å øke forskningsaktiviteten i bredden og å samle ressurser i spissede områder. Den nye institusjonen må: Styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget i utdanning og profesjonsutøvelse Styrke profesjonsrettet forskning og profesjonsstudier Styrke disiplinrettet og tverrfaglig forskning med relevans for profesjonene, samt forske mer på egen praksis Styrke forskningssamarbeidet regionalt, nasjonalt og internasjonalt Resultatanalyse og resultatutvikling Tabellen under viser mål/ambisjonsnivå og resultater for strategiområdet forskning og utviklingsarbeid. KDs nasjonale styringsparametre Resultatoppnåelse på forskning i forhold til egenart - kvalitativt Samspill mellom forskning og utdanning kvalitativt Enhetene rapporterer/vurderer ut fra sin egenart utfordringer og muligheter i samspillet HiOAs resultatindikatorer Antall publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Forskningsrådets (NFR) tildeling pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (tusen kroner) Tildeling fra EU pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (tusen kroner) Resultat 2011 Resultat 2012 Mål/ambisjonsnivå 2012 Definere egenart og satsingsområder Iverksette styrkingstiltak Antall avlagte doktorgrader v/andre institusjoner , Sissel Johansen, May-Britt Solem 27 Kjetil van der Wel, Andreas Ytterstad, Sunniva Evjen (IVA) 11

12 Antall avlagte doktorgrader ved egen institusjon (Med utgangspunkt i sektormål 2 og HiOAs mål og strategier for 2012, gis en kort beskrivelse av de viktigste aktivitetene for å nå mål og redusere risiko og en vurdering/analyse av resultatene og måloppnåelsen. Det legges særlig vekt på beskrivelsen i Rapporteringskrav for 2012 og punktene a-f.) a) Status og resultater med hensyn til å definere HiOAs egenart Ifølge tildelingsbrevet for 2012 skal institusjonen utvikle og tilpasse sin målstruktur på en måte som reflekterer institusjonens egenart. Fakultet for samfunnsfag (SAM) er, som HiOA som helhet, kjennetegnet ved å drive med profesjonsutdanning. Hovedparten av utdanningene ved SAM har et vesentlig praksis-element, og alle sikter mot spesifikke yrker. Vi anser stor aktivitet innen forskning på og utvikling knyttet til profesjonsutøvelse (yrkesutøvelse) herunder rammene for denne i bred forstand, som det viktigste bidrag til å støtte opp om institusjonens egenart på FoU-siden. Fakultetets arbeid med strategi og organisering av forskningsgrupper, har relevans for dette punktet. I forbindelse med strategiprosessen ved HiOA har fakultetet utarbeidet utkast til egen strategi for fakultetet. Her står det blant annet: Fakultetet skal videreføre og styrke FoU med klar relevans for utdanningene, med vekt på de fagområdene som utdanningene prioriterer. og at Instituttene skal ha FoU-prosjekter på prioriterte områder som svarer til utdanningenes faglige profil. Fakultetet skal prioritere og videreutvikle forskning på felter der fagmiljøene skal være blant de ledende i nordisk eller i nasjonal sammenheng Instituttene ABI, JM og SF skal være ledende i nordisk sammenheng på prioriterte områder. Institutt OAV og ØA skal samlet være blant de ledende fagmiljøene i Norge på forskning på økonomi og organisasjon og ledelse. I dette ligger det at SAM vil satse på FoU med relevans for utdanningene og FoU innen etablerte fagområder hvor instituttene allerede har en viss tyngde. Det faller på instituttene å definere sine prioriterte fagområder. Fakultetet har for tiden følgende registrerte forskningsgrupper/forskningstema: - Journalistikk og medier: o Journalistikk og medier o Flermedialitet og visuell kommunikasjon - Bibliotek og arkiv: o Brukerrettet informasjonsgjenfinning o Folkebiblioteket som sosial arena og arena for litteraturformidling - Velferd og samfunn: o Velferd, medborgerskap og sivilt samfunn o Barn, familie og hverdagsliv 28 Anita Røysum (SPS) 12

13 o Styring, organisasjon og ledelse i velferdssektoren Høsten 2012 ble det på bestilling fra dekan, nedsatt en arbeidsgruppe under fakultetets FoU-utvalg som skulle utarbeide forslag til satsingsområder og organisering av FoU. I sin innstilling legger arbeidsgruppen opp til økt satsing på forskningsgrupper rundt utvalgte tematiske områder av relevans for fakultetets utdanninger. Organiseringen er ment å sikre en større grad av samordning og fokusering av ressurser, f.eks. ved mer FoU-tid til gruppeleder og egne driftsmidler. På denne måten kan organiseringen bidra til en mer tydelig profil rundt enhetens egenart. Resultater av arbeidet med å b) styrke forskningsledelsen Fakultetet har i 2012 videreført ordningen med FoU-utvalg og prodekan for FoU (50 prosent stillingsressurs). FoU-utvalget fikk i februar 2012 delegert følgende mandat og myndighet fra fakultetsstyret: i) FoU-utvalget er rådgivende overfor fakultetsledelsen. ii) Styret delegerer myndighet til utvalget i følgende enkeltsaker: Fordele midler etter fakultetsstyrets nærmere bestemmelse FoU-utvalget har hatt seks møter i løpet av 2012 og behandlet en rekke saker. Flere av tiltakene ellers beskrevet i dette dokumentet har hatt sitt utspring i dette arbeidet. Det er ennå ikke vedtatt felles modell for tildeling av FoU-tid ved fakultetet, jf. fakultetets årsplan pkt Tilnærminger til dette spørsmålet har vært diskutert, og arbeidet vil følges opp videre i Som nevnt under pkt. a ble det høsten 2012 satt ned en arbeidsgruppe under SAMs FoU-utvalg som skulle utarbeide forslag til satsingsområder og organisering av FoU. Per desember 2012 foreligger et forslag til innstilling. Denne går i korte trekk ut på å innføre en ordning med formaliserte forskningsgrupper, til dels etter modell fra Fakultet for helsefag. Målsettinger med tiltaket er blant annet å legge til rette for hensiktsmessig ressursutnyttelse mht. mål for FoU-aktiviteten og støtte opp under forskningsledelse. I tillegg er en viktig dimensjon å legge til rette for samarbeid og inkludering av stipendiater. Det foreslås at forskningsgrupper etableres etter anbefaling fra instituttleder og godkjenning i FoUutvalget. For en forskningsgruppe forutsettes det blant annet en leder, avgrenset tematikk, posisjonering mht. aktuelle finansieringskilder og publikasjonskanaler mv. Samtidig utløser etableringen av en forskningsgruppe forslagsvis 10 prosent ekstra FoU-tid til forskningsleder samt driftsmidler på 50 tusen årlig. Det fremheves av flere av arbeidsgruppens medlemmer at forskningsinitiativ må komme nedenfra. Enkelte tilbakemeldinger fra instituttene uttrykker en viss bekymring for økt byråkratisering og/eller styring av FoU-aktiviteten. Det kan synes å ligge en spenning i forholdet mellom å støtte opp om og ivareta initiativ nedenifra og samtidig sørge for en samordning eller konsentrering av ressurser og kompetanse. Forhåpentligvis kan tiltaket forene begge disse hensynene, og legge til rette for bedre måloppnåelse på sikt. 13

14 FoU-administrasjonen spiller en rolle som tilrettelegger for FoU-aktiviteten herunder FoU-utvalg og FoU-ledelse. FoU-administrasjonen og prodekan for forskning har faste møter annenhver uke. FoUadministrasjonen deltar jevnlig i ulike nettverk og fora for å bygge opp kompetanse og kunnskap. Behovet for kompetanse og spesialisering innen områder som prosjekt- og økonomistyring og avtalerett er økende blant annet som følge av standardisering, føringer og krav fra bevilgningsaktører. c) styrke forskningsinnsatsen i real-, teknologi- og profesjonsfag mht omfang og kvalitet, herunder arbeidet med å øke eksternfinansieringen, særlig fra NFR og EU Ettersom fakultetets utdanningstilbud iht. UH-loven skal være forskningsbasert, må fakultetet drive forskning knyttet til alle fagområder det tilbys utdanning i, ikke nødvendigvis kun profesjonsfag. Hele utdanningsaktiviteten må sikres en forskningsmessig forankring. Tiltak på SAM vil alminneligvis være innrettet mot de fleste av fagområdene ved fakultetet, dette er også i tråd med HiOA sin strategi 2020 der HiOA også har som mål å styrke disiplinrettet og tverrfaglig forskning med relevans for profesjoner. I henhold til årsplan 2012 pkt skal fakultetet fortsatt bidra til at medarbeidere kan få godkjent førstelektorkompetanse. I forbindelse med utlysning av førstelektorstipend internt på HiOA har samtlige søkere som ble innstilt fra fakultetsledelsen fått innvilget sluttføringsstipend; tre medarbeidere har fått innvilget stipend i to år og én medarbeider i ett. Medarbeiderne har tilknytning til instituttene for hhv. sosialfag og offentlig administrasjon og velferdsfag. Fakultetet har i 2012 oppnådd en helt eksternfinansiert postdoktorstilling (NFR). Fakultetet har fra før tre postdoktorstillinger delvis finansiert av HiOA sentralt. Med hensyn til målsettingen om å øke antallet eksternfinansierte stipendiater (årsplan ), har fakultetet oppnådd to slike i forbindelse med tilslag på søknad på programmet Strategiske høgskoleprosjekt (NFR), med prosjektet Health Inequalities, Economic Crisis, and the Welfare State. I forbindelse med oppnådd akkreditering og oppstart av nytt ph.d.-program i Bibliotek- og informasjonsvitenskap i 2013, har fakultetet fått tildelt tre stipendiatstillinger fra HiOA sentralt. Fakultetet har i 2012 sendt i ca. 60 søknader til eksterne bevilgningsmyndigheter mot ca. 40 i Tallene for 2011 er noe usikre pga. manglende registrering. Det er imidlertid trolig at det har vært en økning, noe som i og for seg kan anses som en indikasjon på økt satsing på FoU generelt og eksternfinansiering spesielt. Av de rundt 60 søknadene var 27 rettet mot utlysninger fra NFR og to på EUs 7. rammeprogram. Det jobbes med ytterligere to søknader til 7. rammeprogram med søknadsfrist tidlig i Det jobbes aktivt med å legge til rette for faglige FoU-relaterte møteplasser for fakultetets tilsatte. Et eksempel er månedlige workshops med ulike tema som søknadsskriving, artikkel og kronikkskriving, utenlandsopphold/forskermobilitet mv. I november 2012 ble det arrangert en FoUdag med fokus på forskningen ved fakultetet. d) øke vitenskapelig publisering i tellende kanaler 14

15 Under strategiske tiltak , formidling, sier årsplanen følgende: «Særlig instituttene som kommer fra Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag har god tradisjon på formidling. Fakultetet har et mål om at denne tradisjonen skal gi ringvirkninger for hele fakultetet». FoU-utvalget ved fakultetet har igangsatt månedlige workshop hvor aktuelle FoU-temaer med relevans på tvers av instituttene tas opp. Som en del av arbeidet med å øke vitenskapelig publisering i tellende kanaler, ble Jaber Gubrium (gjesteprofessor fra University of Missouri - Columbia/prof. II ved HOV) invitert til å holde en workshop i «Article Writing Skills» i august. Arrangementet var svært vellykket og deltagerne avtalte å møtes igjen for å arbeide videre med temaet. En ordning for midler til engelsk språkvask og oversetting til artikler i tellende kanaler ble etablert i Denne ordningen skal bidra til at det er lettere for våre tilsatte å publisere internasjonalt og det er i alt 14 personer som har mottatt støtte i Etter initiativ fra prodekan for forskning og med støtte fra FoU-utvalget, er det satt i gang målrettede tiltak for å øke nivå 2-publiseringen ved fakultetet. Tiltaket er ment å komme i tillegg til den generelle innsatsen som FoU-administrasjonen tilrettelegger når det gjelder publisering og formidling (støtte til språkvask, artikkel- og kronikkskrivingsworkshops mm.). Strategiene kan også anvendes i styrkingen av publisering i nivå 1-tidsskrifter, men tiltaket som gjennomføres i regi av FoU-administrasjonen vil være målrettet mot nivå 2. Tiltaket er utarbeidet og så vidt igangsatt høsten Tiltaket innebærer samarbeid mellom enhetshetslederne og læringssenteret/forskningsbibliotekaren, FoU administrasjonen med flere. FoU-administrasjonen har i samarbeid med instituttledere laget oversikter over de seneste tre års publisering i nivå 2-tidsskrift for instituttene. Med utgangspunkt i disse oversikter drøftes det nå hvilke nivå 2-tidsskrifter som er vesentlige for de ulike institutter/enheter. Arbeidet fortsetter i 2013 hvor det så lages en utredning for hver av de aktuelle tidsskrift, og følger så tiltaksplanen videre. I forbindelse med denne satsingen er det inngått en treårig avtale med konsulenten Natalie Reid om å avholde ulike skrivekurs samt gi individuell veiledning på manuskripter. Reid har omfattende erfaring med å hjelpe nordiske forskere innen samfunnsvitenskap til publisering i engelskspråklige topptidsskrifter. e) øke det internasjonale forskningssamarbeidet I henhold til årsplan for 2012, punkt , heter det at fakultetet skal øke forskningssamarbeidet nasjonalt og internasjonalt. Det er i løpet av 2012 sendt ti søknader til internasjonale utlysninger. Fem av disse er sendt til EUs 7. rammeprogram, to er sendt til EUs sektorprogram, to til EØS program og tre til nordiske utlysninger. Etter mandat fra dekan og fakultetsdirektør er det er igangsatt et utredningsarbeid om internasjonalisering ved fakultet. Utredningsutvalg har levert utkast til en rapport som sendes fakultetsstyret i februar Som en del av utredningen er det gjort en kartlegging av internasjonale nettverk ved fakultetet. Oversikten over de internasjonale nettverk som fakultetet inngår i, gir gode muligheter til videre arbeid med å se på hvordan vi kan benytte nettverkene for ytterligere å øke det internasjonale forskningssamarbeidet. 15

16 Som en del av prosessen for å øke internasjonalt samarbeid og for å øke kompetansen innen søknadsskriving, er det også avholdt en workshop i søknadsskriving med Nina Hedlund fra Norges forskningsråd. Etter sammenslåingen høsten 2012 mistet noen forskergrupper ved fakultetet omfattende hjemmesider som delvis var på engelsk. En rekke tilsatte mistet også egne hjemmesider om deres forskningsprofil på engelsk. Når vi opererer på et internasjonalt forskningsmarked, er det viktig å være godt synlig for potensielle internasjonale partnere. Nettredaksjonen har lovet oss tilsattsider som skal kombinere praktisk informasjon om stilling, kontor, telefon osv. med forskningsprofilen fra Cristin-databasen både på engelsk og norsk. Disse tilsattsidene har vært kraftig forsinket, noe som har vært en stor ulempe for forskermiljøene. Det mangler fortsatt engelske sider om forskningen ved HiOA generelt og om de ulike fakultetene. For å styrke det administrative samarbeidet i forhold til internasjonalisering, har representant for internasjonalisering ved fakultetet deltatt på møtene som holdes mellom prodekan for forskning og FoU-administrasjonen. Bedre informasjonsflyt mellom de som jobber med internasjonalisering av studier på den ene siden, og de som er engasjert i internasjonalt samarbeid i FoU på den andre siden er viktig. HiOA har, sammen med Handelshøyskolen BI, Universitetet i Nordland og åtte andre høgskoler gått sammen i et felles EU nettverk. FoU-administrasjonen ved fakultetet er representert i nettverket og deltar på aktiviteter nettverket arrangerer. Formålet med nettverket er å styrke kompetansen om prosessene en EU - søknad fører med seg og de deltagende institusjonene har blant annet ambisjoner om å delta/øke deltakelsen i forskningsprosjekter finansiert av EUs rammeprogram og bedre rekrutteringen av utenlandske forskere. Fra fakultet har to av forskere som har sendt søknad til EUs 7. rammeprogram deltatt på kurs i søknadsskriving, og FoU-administrasjonen har deltatt på seminar om rekruttering av internasjonale forskere og seminar om økonomistyring i EU-prosjekter. For å nå målene med Charter and Code, som HiOA har sluttet seg til, må fakultetet bl.a. intensivere arbeidet med å utarbeide informasjon knyttet til ansettelse, rekruttering og diverse praktiske forhold til de tilsatte på engelsk. Dette arbeidet følges det med på av FoU-administrative på fakultetet og det vurderes dithen at det er behov for ytterligere å styrke kompetansen om dette både blant HR ansatte og FoU-administrasjonen ved fakultetet. f) styrke sammenhengen mellom utdanning og forskning Det er et uttalt mål i årsplanen å styrke sammenhengen mellom forskning og utdanning på alle nivå. Hvordan dette tenkes gjennomført fremstår som noe uklart beskrevet i årsplanen. Gjennom arbeid og utvikling av studieplan og ved faglig oppdatering jobbes det kontinuerlig med sammenhengen mellom utdanning og forskning. Prosjektet «Snakk med oss» har hatt flere masterstudenter fra masterstudiet i sosialt arbeid som har skrevet sin masteroppgave i tilknytning til prosjektet og flere innsendte forskningssøknader i 2012 har skrevet inn masterstudenter i sine prosjekter. Krisejournalistikk, intervju og sosiale medier har to søknader om forskningsmidler inne, og begge er knyttet direkte til undervisning i krisejournalistikk. Det ene er en søknad til RAM (Rådet for 16

17 anvendt medieforskning) om å undersøke hvordan AUF-ungdommen som ble intervjuet, opplevde intervjusituasjonen sett mot hvilken mental tilstand de var i da intervjuet ble gjennomført. Det andre er en del i en EU-søknad, der vi blant annet vil undersøke AUF-ernes bruk av sosiale medier Det er sendt søknad til utlysningen «Praksisvel» (Forskningsrådet) hvor målsettingen er å bedre sammenheng mellom praksisfeltet, forskning og utdanning. Svar på denne søknaden kommer i Risikovurderinger I fakultetets årsplan for 2012 pkt fremheves spesielt to risikomomenter på FoU-området. Det ene er knyttet til bortfall av finansiering gjennom NFRs strategiske høgskoleprogram. Risikomomentet er ikke lenger relevant som følge av at fakultetet har fått tilslag på ny søknad til programmet, se avsnitt c) over. Det andre momentet går ut på risiko for at tilsatte med høy FoU-kompetanse forlater fakultetet til fordel for andre arbeidssteder. Det er vanskelig å vurdere om dette har blitt mer eller mindre aktuelt. Det jobbes samtidig med å utvikle ordninger knyttet til forskningsgrupper og tildeling av FoU-tid, som i større grad vil legge til rette for og sikre at tilsatte som ønsker å forske og som kan vise til resultater, skal få muligheter til det. På denne måten kan fakultetet bli en mer attraktiv arbeidsplass. I tillegg inneholder årsplanen en kortfattet opplisting av andre risikomomenter: - Risiko for at undervisning som må gjennomføres går på bekostning av forskningsaktiviteter - Sykdom - Avgang pga. pensjon I denne forbindelse ble følgende tiltak for å nå mål og redusere risiko listet opp (pkt ): - Søke doktorgrads-, førstelektor- og postdoktorstipend - Samarbeide med forskningsinstitusjoner - Sette av strategimidler - Knytte doktorgradsstipendiatene til eksternfinansierte forskingsprosjekter - Stimulere FoU mot satsingsområder som kan gi finansiering utenfor fakultetet - Etablere doktorgradsstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap - Motivere for utveksling og informere om utvekslingsavtaler - Knytte mastergradsstudenter til FoU-prosjekter som lærerne har - Ha avtaler med nordiske læresteder om veiledning og forskerutdanning I all hovedsak er tiltakene fulgt opp i tilknytning til det daglige pågående arbeidet. Fakultetet har en norm på at to prosent av budsjettet skal øremerkes strategiske tiltak, og avsatte i 2012 i overkant av dette selv med en forholdvis presset økonomisk situasjon. Doktorgradsstudium i Bibliotek- og informasjonsfag er godkjent og vil startes opp i Selv om det kan være vanskelig å peke på eksakte årsakssammenhenger, virker det åpenbart at tiltakene samlet sett kan sies å ha positive effekter på risiko knyttet til faglige resultater og 17

18 fakultetets attraktivitet som arbeidsplass. Risiko knyttet til ressursutnyttelse og ressursfordeling på undervisning og FoU er et pågående arbeid. Risiko knyttet til avgang pga. pensjon og mesteparten av sykefraværet er det liten mulighet til å påvirke. 2.3 Samfunnsrettet virksomhet og formidling Sektormål 3: Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping HiOAs mål og strategier i 2012 Samspill med omgivelsene er viktig for institusjonens utvikling, og utadrettet virksomhet må styrkes, særlig i Oslo- og Akershusregionen. Arbeidsgivere som tar imot kandidatene når de er nyutdannet, vil både ha interesse av hva kandidatene kan og hvordan medarbeidere kan utvikle seg gjennom samspill mellom utdanningsinstitusjon og arbeidssted. Her ligger store utfordringer i å konsentrere virksomheten rundt etterutdanning og oppdragsvirksomhet. Forskningsresultatene skal gjøres kjent både gjennom vitenskapelig publisering, gjennom forskningsbasert utdanning og gjennom allmennrettet og brukerrettet formidling og kunnskapsdeling. For å møte disse utfordringene må institusjonen: Øke formidlingen av FoU-resultater i dagspresse, faglig og brukerrettede fora Ha et tettere samarbeid med samfunns- og næringsliv i regionen Ha en forskning som er praksisnær og som møter utfordringene som praksisfeltet står overfor Bidra til verdiskaping, innovasjon og entreprenørskap i offentlig sektor Resultatanalyse og resultatutvikling Tabellen under viser mål/ambisjonsnivå og resultater for strategiområdet samfunnsrettet virksomhet og formidling. KDs nasjonale styringsparametre Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv kvalitativt Fleksibel utdanning - kvalitativt HiOAs resultatindikatorer Resultat 2011 Resultat 2012 Mål/ambisjonsnivå 2012 Etablere RSA og styrke BOA Satse strategisk på fleksible læringsformer/ecampus Antall nyopprettede selskapet Antall mottatte forretningsideer Formidlingspoeng 3500 (Med utgangspunkt i sektormål 3 og HiOAs mål og strategier for 2012, gis en kort beskrivelse av de viktigste aktivitetene for å nå mål og redusere risiko og en vurdering/analyse av resultatene og måloppnåelsen. Det legges særlig vekt på beskrivelsen i Rapporteringskrav for 2012 og punktene a-d.) 18

19 Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Vedrørende styringsparameter om å styrke bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) vises det til diskusjonen under pkt. 2.2 c). Det antas at målet om å etablere Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) gjelder overordnet for HiOA. Det er ikke etablert RSA ved fakultet for samfunnsfag. Eksempler på samarbeid med mellom utdanninger ved SAM og yrkesfeltet: Ved institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag er representanter fra yrkesfeltet involvert i programplanarbeidet. Norsk Journalistlag har nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant studenter i journaliststudiet, blant annet om læringsmiljøet. Ved institutt for sosialfag er det nedsatt en egen gruppe som arbeider med studienes samhandling med praksisfeltet. «Nattergalprosjektet» er en mentor-ordning etablert av Barne- og Likestillingsdepartementet (BLD) i 2008 som et treårig pilotprosjekt ved tidl. Høgskolen i Oslo og sju andre høgskoler og universiteter i Norge. Målet er å styrke det flerkulturelle erfaringsgrunnlaget i barnevernet. Etter en evaluering fra forskningsstiftelsen NOVA videreføres Nattergalen permanent med bevilgning fra BLD. Ved HIOA utgjør Nattergalen et tillegg til bachelorstudiene i barnevern og i sosialt arbeid (emnet Mentorskap i en sosialfaglig flerkulturell kontekst, fem sp). Gjennom å virke som mentor for barn i aldersgruppen 8-12 år får studentene økt kunnskap om barn, unge og familier med minoritetsbakgrunn. Som en videreføring av HUSK-prosjektet har bachelor i sosialt arbeid bidratt til å etablere NAV Sagene høgskoleklinikk. Det er søkt om prosjektmidler til å utvide det eksisterende samarbeidet med Oslo universitetssykehus (klinikk psykisk helse og avhengighet) i retning av en liknende høgskoleklinikk. I bachelorprogrammet i barnevern tilbys et verksted i fordypning som kjennetegnes av en undersøkende pedagogikk, og av arbeidsmetoder som oppøver studentenes samtaleferdigheter og forbereder dem til saksbehandlingsarbeid. Flere av verkstedene har lærere fra praksis- og forskningsfelt. Ett av verkstedene er utviklet i samarbeid med Støttesenter mot incest: Profesjonelle samtaler med barn holdninger og verktøy. Dette er eksempler på hvordan utviklings-delen av «FOU-basert undervisning» kan drives i samarbeid med praksisfeltet. Både bachelor i sosialt arbeid og i barnevern mottar «praksispott»- midler under en samarbeidsavtale mellom HIOA og Oslo kommune, bl.a. til formidling av forsknings- og utviklingsprosjekter i skjæringspunktet utdanning forsking praksis. Eksempler på samarbeid med mellom SAMs fagmiljøer og samfunnet for øvrig: I oktober 2012 deltok 70 studenter fra andre- og tredjeårskullene ved bachelor i medier og kommunikasjon i Operasjon Tyr, en beredskapsøvelse i regi av politidirektoratet, forsvaret og PST mennesker var involvert i en simulert alvorlig hendelse, der også mediedekning ble simulert. Tredjeårsstudentene jobber på nyhetsdesken i P-48 som vaktsjefer, nyhetssjefer og redigerere med publisering av innkommet nyhetsstoff fra øvelsen. Andreårsstudenter jobbet som journalister i felt. Også tre av faglærerne ved JM deltok i 19

20 øvelsen. En av tredjeårsstudentene fra medier og kommunikasjon skal ha 9 ukers praksis i Politidirektoratet våren 2013, der hun skal skrive sin bachelor-oppgave om øvelsen. Barnevernutdanningen har i 2012 vært involvert i Oslo byråds behandling av arbeid med minoritetsfamilier i barnevernet, møter med somalisk og tyrkisk forening, presentasjon for Redd barna, filmkveld om barns medvirkning i barnevernet på Litteraturhuset, med derpå følgende invitasjon til å gi innspill til statsråden i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og barne- ungdoms og familiedirektoratet (BUFDIR) om samme tema. Utdanningen har også deltatt på BUFDIR sine møter om ny FOU-strategi for og deres nasjonale programutvalg for utvikling av felles faglig standard innen akuttarbeid. Fleksibel utdanning: I tillegg til etter- og videreutdannings-emner og oppdragsvirksomhet rettet mot praksis- og yrkesfeltet tilbød fakultet for samfunnsfag også i 2012 en rekke emner til eksterne deltakere i form av nettstudier. Dette gjelder særlig instituttene ABI (80 sp) og JM (105 sp, hvorav 90 tilbys gjennom NKS). Anslagsvis 75 studenter var meldt til eksamener i nettbaserte emner høsten Det er utformet to nye emner i samarbeid med NKS (visuell kommunikasjon og web-publisering). Det første vil bli lansert av NKS våren 2013, det andre vil ikke bli satt opp. Videre tilbyr fakultetet i stadig større grad opptak også til enkeltemner ved ordinære studieprogrammer. Dette gjør det enkelt og billig for arbeidstakere å studere ved siden av jobb, samtidig som det åpner våre studier for studenter ved andre institusjoner. I 2012 var 48 emner åpnet for enkeltemnestudenter ved fakultetet. Studiene finansieres ved studiepoengproduksjon snarere enn kursavgift. Resultater av arbeidet med å a) tydeliggjøre HiOAs profil og egenart HIOA kjennetegnes av et studietilbud bestående av praksisnære studieprogrammer med FOU-basert undervisning. Praksis i yrkesfeltet og - for journalistikk og mediefag - i høgskolens egne produksjonslokaler utgjør en sentral del av studieprogrammene ved fakultet for samfunnsfag. Undervisningen gis av kompetente fagmiljøer som driver forsknings- og utviklingsarbeid i nær tilknytning til yrkesfeltene. Samtidig benyttes representanter fra de respektive yrkesgruppene hyppig som timelærere og eksterne sensorer. Dette er konkrete eksempler på hvordan HIOAs profesjonperspektiv preger både forskning og undervisning ved fakultetet. b) styrke/utvikle den utadrettede virksomheten i samspill med omgivelsene, særlig samfunns- og arbeidsliv i regionen I fakultetets årsplan for 2012 vektlegges samarbeidet med praksisfeltene. Dette samarbeidet sikres blant annet gjennom forskning, praksisutplassering, bruk av gjesteforelesere, konferanser og seminarer i tilknytning til fakultetets fagområder. Et konkret eksempel er HUSK Osloregionen, hvis målsettinger er å styrke sammenhengen mellom kunnskap, forskning og profesjonsutøvelse. Andre aktiviteter, som praksisutplassering på bachelornivå, har ikke formidling som hovedmål men bidrar til å gjøre fakultetets faglige virksomhet kjent. Tilbakemeldinger fra praksisfeltet utgjør bidrag til å styrke utdanningenes arbeidslivsrelevans. Se også Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, og punkt a) ovenfor. c) konsentrere etterutdannings- og oppdragsvirksomheten (gjelder både for fakultet og FA) 20

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Vedlagte tabell 1 viser en økonomisk oversikt for 1. tertial 2012 for Fakultet for samfunnsfag.

Vedlagte tabell 1 viser en økonomisk oversikt for 1. tertial 2012 for Fakultet for samfunnsfag. Dato: 17. august 2012 MELDINGSSAK Saksnr.: 23/12 Journalnr.: Saksbehandlere: Baki Vurucu, Svein Amund Skara og Knut Sverre Bjørndalen Røang Til fakultetsstyret REGNSKAPSRAPPORT FOR FØRSTE TERTIAL 2012

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat Forskerlinje i helseog sosialfag En presentasjon av arbeidsgruppens notat Bakgrunn Forskerlinje igangsatt i 2002 ved de 4 medisinske fakultetene for å motvirke sviktende forskerrekruttering Ordningen ble

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA for 2012-2015 Vedtatt av NRØA 21. mai 2012- med AUs prioriteringer Revidert november 2013

Arbeidsplan for NRØA for 2012-2015 Vedtatt av NRØA 21. mai 2012- med AUs prioriteringer Revidert november 2013 Arbeidsplan for NRØA for 2012-2015 Vedtatt av NRØA 21. mai 2012- med AUs prioriteringer Revidert november 2013 UHR har vedtatt en strategi for 2011 2014 med følgende tre mål: Mål 1: UHR skal bli en enda

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 52 / 13 10.09.2013 Dato: 02.09.2013 Arkivsaksnr: 2013/9096-BGR Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 UNIVERSITETET I AGDER Fakultet for humaniora og pedagogikk HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 Innledning Universitetsstyret vedtok 18.04.12 Handlingsplan for likestilling og integrering

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.2/2013 Møtedato:14.04.2013 Notatdato:15.03.2013 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Handlingsplaner 2008, IME-fakultetet

Handlingsplaner 2008, IME-fakultetet Handlingsplaner 2008, IME-fakultetet Pr. 31.10. 2007 HANDLINGSPLAN 1 20 %. Antall publikasjonspoeng 2008 Tilhører mål: Endring publikasjonspoeng (utg.pkt. 2005): 20% Deltakelse i forskningssentra i Legge

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Mandat og sammensetning av utvalgene

Mandat og sammensetning av utvalgene FAST 11-16 VEDLEGG 1 Mandat og sammensetning av utvalgene Studiekvalitetsutvalg på fakultetsnivå: Mandat i. Studiekvalitetsutvalget er rådgivende overfor fakultetsledelsen. ii. Styret delegerer myndighet

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: Vedtakssak Ephorte: Saksnr: 46/2015 Møtedato: 2. desember 2015 Notatdato: 17. november

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

3. MARS 2015. Målstyring i praksis. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus

3. MARS 2015. Målstyring i praksis. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus 3. MARS 2015 Målstyring i praksis Ved Høgskolen i Oslo og Akershus Nøkkeltall 18 500 studenter 2 000 tilsatte 53 bachelorprogrammer 2500 uteksaminerte bachelorkandidater hvert år 210 lærere (4-årig) 300

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår:

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår: 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

Søknad om opptak TIL PH.D.-PROGRAM I ØKONOMISTYRING Send søknaden til - PDU/Handelshøyskolen i Trondheim Postboks 2320 7004 Trondheim

Søknad om opptak TIL PH.D.-PROGRAM I ØKONOMISTYRING Send søknaden til - PDU/Handelshøyskolen i Trondheim Postboks 2320 7004 Trondheim 1. Personalia Søknad om opptak TIL PH.D.-PROGRAM I ØKONOMISTYRING Send søknaden til - PDU/Handelshøyskolen i Trondheim Postboks 2320 7004 Trondheim Studentnr. (avd. fyller ut) Fødselsdato Dag Mnd År Personnr.

Detaljer

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Trine B. Haugen 16.9.2015 Kompetanse for framtiden - hvorfor skal profesjonene forske og på hva? 1 Bekymringer Konkurranse om ressurser Fragmentering

Detaljer

Til fakultetsstyret. A. Satsingsforslag innenfor rammen VEDTAKSSAK BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG

Til fakultetsstyret. A. Satsingsforslag innenfor rammen VEDTAKSSAK BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG Til fakultetsstyret Dato: 14. oktober 2011 VEDTAKSSAK Saksnr: FSFH-sak 10/2011 Journalnr.: 2011/3310 Saksbehandler: Martin Engesrønning BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG A. Satsingsforslag innenfor

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fakultet for samfunnsfag (SAM) om prodekanrollen i ny ledelsesmodell ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høringsuttalelse fra Fakultet for samfunnsfag (SAM) om prodekanrollen i ny ledelsesmodell ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus v/ rektor Curt Rice Dato: 05.11.2015 Vår ref.: SAK 03/15 Saksbehandler: Unn Målfrid H.Rolandsen Deres ref.: 14/05865 unn.rolandsen@hioa.no Høringsuttalelse fra Fakultet for

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11).

Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Instituttets årsrapport for

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 01.11.2011 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2012/2013 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet (rekruttering)...

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Årsrapport 2009. rett,, helse n, økono. ss,reiseliv. mi,, led. hels, ledelse. dr, helse. idrett. ledelse

Høgskolen i Lillehammer. Årsrapport 2009. rett,, helse n, økono. ss,reiseliv. mi,, led. hels, ledelse. dr, helse. idrett. ledelse Høgskolen i Lillehammer Årsrapport 2009 jjuss,reiseliv, ss,reiseliv ss, v film film, lm, id idrett, rett,, helse h n, økono økonomi ko mi mi,, led ledelse else,, ssamfunn else amfun amfunn ivv, film m,

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Utredning om sammenslåing av Institutt for radiografi og tannteknikk og Institutt for farmasi og bioingeniørfag

Utredning om sammenslåing av Institutt for radiografi og tannteknikk og Institutt for farmasi og bioingeniørfag Utredning om sammenslåing av Institutt for radiografi og tannteknikk og Institutt for farmasi og bioingeniørfag Bakgrunn for arbeidet: Mandat Utredningsgruppen har fra dekan fått følgende mandat: 1) Utrede

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH. Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 I reglementet for UHRs fagstrategiske enheter, vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre den 17. oktober

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 1 Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. HiL har gjennomført denne type undersøkelse

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis

Detaljer