MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte Fakultet for teknologi

Transkript

1 Arkiv: 15/3162 MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte Fakultet for teknologi Møtedato: Tid: Sted: Bispegata 9B, 3. etasje Til fakultetsstyrets representanter: Produksjonsdirektør Eileen Andersen Buan (leder), Clinical Science Manager Nordic Jørn Kværness, førstelektor Anne Feren, førsteamanuensis Håkon Grønning, førsteamanuensis Eirik Sundby, høgskolelektor Anne Feren, førstekonsulent Ragnhild Madsen, student Petter Hveding og Magnus Spone. Kopi til: fakultetsstyrets vararepresentanter og tillitsvalgte for ansatte ved AFT Møteinnkaller: dekan Einar M. Hjorthol Saksliste: RO-sak 05-15/a RO-sak 05-15/b Sak 24/15 Sak 25/15 Sak 26/15 Sak 27/15 Sak 28/15 Sak 29/15 Sak 30/15 Sak 31/15 RO-sak 05-15/c RO-sak 05-15/d Glimt fra virksomheten Ledelsens status Fakultetsstyret konstitueres Fusjonen - pågående prosesser Utkast til Plan- og måldokument FT 2016 Innspill Plan- og budsjett 2016 Langtidsbudsjett for Fakultet for teknologi Regnskap for FT 2. tertial 2015 Økt budsjett for styrets ekstratildeling Eventuelt Nyansettelser og avganger i første halvår 2015 Referat fra høgskolestyret

2 SAKSLISTE MED DOKUMENTOVERSIKT OG FORSLAG TIL VEDTAK RO-sak 05-15/a Glimt fra virksomheten Muntlig framlegg RO-sak 05-15/b Ledelsens status Dokumenter: Ledelsens status, saksnotat Sak 24/15 Fakultetsstyret konstitueres Dokumenter: Fakultetsstyret konstitueres, saksnotat Forslag til vedtak: Fakultetsstyret konstitueres. Sak 25/15 Fusjonen - pågående prosesser Dokumenter: Fusjonen - pågående prosesser, saksnotat Vedlegg 1: Fakultetets tidlige høringsinnspill til faglig organisering Forlag til vedtak: Fakultetsstyret tar informasjon om pågående prosesser i fusjonen til orientering. Sak 26/15 Utkast til Plan- og måldokument FT 2016 Dokumenter: Utkast til Plan- og måldokument FT 2016, saksnotat Vedlegg 1: Utkast til Plan- og måldokument FT 2016 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar utkast til Plan- og måldokument FT 2016 til orientering. Dekan gis fullmakt til å foreta vedtatte justeringer.

3 Sak 27/15 Innspill Plan- og budsjett 2016 Dokumenter: Innspill Plan- og budsjett 2016, saksnotat Vedlegg 1: Innspill fra FT til Plan og budsjett 2016 Vedlegg 2: Måltavle FT 2016 Vedlegg 3: Plan og måldokument FT 2016 Vedlegg 4: Risikoanalyse FT Vedlegg 5: Forslag opptaksrammer Vedlegg 6: Søknad nedlegging av studium Vedlegg 7: Studieplasser fra KD Potensial for kapasitetsutvidelse Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar innspillet til høgskolens plandokument for perioden 2016 til orientering. Dekan gis fullmakt til å ferdigstille fakultetets innspill med styrets justeringer. Sak 28/15 Langtidsbudsjett for Fakultet for teknologi Dokumenter: Langtidsbudsjett , saksnotat Vedlegg 1: Kommentarer/forutsetninger Langtidsbudsjett Vedlegg 2: Langtidsbudsjett Samlet Vedlegg 3: Langtidsbudsjett Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Vedlegg 4: Langtidsbudsjett Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Vedlegg 5: Investeringsoversikt 2016 Forslag til vedtak: Det framlagte langtidsbudsjettet for tas til etterretning

4 Sak 29/15 Regnskap for FT 2. tertial 2015 Dokumenter: Regnskap for FT 2. tertial 2015, saksnotat Vedlegg 1: Regnskap FT Samlet Vedlegg 2: Regnskap FT Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Vedlegg 3: Regnskap FT Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Forslag til vedtak: Det framlagte regnskapet for 2. tertial 2015 tas til etterretning Sak 30/15 Økt budsjett for styrets ekstratildeling Dokumenter: Økt budsjett 2015 styrets ekstratildeling, saksnotat Vedlegg 1: Oversikt over fordeling av ekstratildeling Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar planlagt anvendelse av styrets ekstratildeling til orientering. Sak 31/15 Eventuelt RO-sak 05-15/c Nyansettelser og avganger i første halvår 2015 Dokumenter: Nyansettelser og avganger i første halvår 2015, saksnotat RO-sak 05-15/d Referat fra høgskolestyret Dokumenter: Referat fra høgskolestyret, saksnotat Vedlegg 1: Protokoll fra høgskolestyrets møte nr 05(06)/2015, juni 2015 Vedlegg 2: Protokoll fra høgskolestyrets møte nr 06(07)/2015, 14. august Postmøte (Protokollen fra høgskolestyrets møte nr 08/2015, 16. september 2015 forelå ikke da styrepapirene gikk i trykken)

5 Arkiv: 15/3162 SAKSNOTAT Fakultetsstyremøte ved Fakultet for teknologi Til: Fakultetsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Einar M. Hjorthol RO-sak 05-15/b Ledelsens status HMS Det er så langt i år rapportert 5 avvik. Sykefraværet i 2. kvartal er 3.16 % mot 3.46 % i fjor, mens det så langt i år er 4.14 % mot 3.04 % i fjor. Sykefraværet er generelt lavt i AFT samlet, og langtidsfravær på programmene er knyttet til kjente årsaker. Teknologibygget Teknologibygget er ca. 5 uker etter planlagt fremdrift, men forventes å ferdigstilles til planlagt tid, med overtagelse årsskiftet 2016/17. Det arbeids nå med planlegging av laboratrieutstyr, AV-utstyr og innredning innenfor rammen på 137 millioner. Det forventes omfattende innkjøpsprosesser knyttet til laboratorieutstyr. Rehabilitering Gunnerus gt. Rehabilitering av sørenden av Gunnerus gt. ble igangsatt ved skoleslutt i juni med formål å forbedre ventilasjon, installasjon av sprinkleranlegg og generell oppgradering. Det har vært utfordrende å ha god utnyttelse av undervisningsrom ved oppstarten og det har etter hvert blitt etablert midlertidig ventilasjon i deler av bygget. Prodekaner for utdanning og teknologi

6 Fakultetet har tilsatt instituttlederne Hallstein Hemmer og Terje Meisler som prodekaner for utdanning og FoU. Dette utgjør 30 % stillingsandeler og de tiltrådte pr Dette bidrar allerede til styrket fokus på to av fakultetets satsingsområder. FoU Sentrale satsingsområder Fakultet for teknologi hadde 4 av 9 søknader om sentrale satsingsområder i HiST som har en varighet på 8 år. Etter en solid evalueringsprosess endte vi opp med tilslag på to søknader som det eneste av fakultetene: Enersense årlig 3 millioner + 2 rekrutteringsstillinger Optimat årlig 1.5 millioner + 2 rekrutteringsstillinger Totalt tildelt beløp i perioden: 36 millioner + rekrutteringsstillinger Det er gjort en meget solid jobb i søknadsperioden og vi tror HiST sin prioritering av FoUmidler er vel anvendt. Det er også arrangert kick-off for avdelingens 4 satsingsområder i regi av prodekan FoU for å utnytte kompetanse på tvers. Jenter og teknologi Prosjektet Jenter og teknologi er et samarbeidsprosjekt mellom de store høgskolene samt universitetet i Agder. Prosjektet er tildelt 2 millioner fra regjeringen v/solveig Horne. Midlene skal primært benyttes til markedsføring av arrangementet og rekruttere flere høgskoler. Ny rekord på opptakspoeng til byggstudiet:

7 Søknad om master i mat og teknologi. Innsendt NOKUT 1 september Partnerskapsavtaler og støttebrev fra en rekke arbeidsgivere og samarbeidspartnere (NHO Mat og drikke, SINTEF Fiskeri og havbruk, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Mattilsyn, Høgskolen i Ålesund, Trøndelags Europakontor i Brussel, Fylkeskommunen og en rekke samarbeidspartnere fra innland (Røros) og Kysten (Frøya) mfl. Samarbeid med IMAL Tverrfaglig grundercamp på BIO mars ble HiST første tverrfaglig gründercamp gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom AiTeL (dataingeniør) og AFT (bioingeniør). Til sammen 130 studenter, bioingeniør- og datastudenter, deltok. I tverrfaglige grupper på 6-7 studenter konkurrerte de om å finne beste løsning på oppdrag fra Avdeling for patologi (St Olavs Hospital), Hjemmetjenesten Trondheim kommune, Blodbanken (St Olavs Hospital) og Bioingeniørutdanningen (HiST). Dag 1 på campen inneholdt foredrag om innovasjon og innovasjonsprosesser generelt, og innenfor helsevesenet spesielt og forretningsmodeller. Dag 2 ble innledet med teambuildingsaktiviteter før oppdragene ble presentert. Deretter fikk studentene et døgn på å jobbe med løsningene. Løsningen ble presentert i plenum på dag 3 og en jury kåret beste løsning. «Prosjektledere» for campen var Kirsti Berntsen AiTeL og Lars Landrø AFT. I tillegg deltok 3 lærere ved AiTeL som veiledere. Gjennomføringen ble gjort mulig med bidrag fra nevnte oppdragsgivere, NTNU TTO (foredrag og jury), Gauldal consult AS og prosjektleder for velferdsteknologi HiST. Diverse fra instituttene IEFE

8 HiST sitt sentrale FOU utvalg vil bestå gjennom hele 2016, noe som vil være med å sikre overgangen inn i nye NTNU. Presentasjon av prodekan og FOU-ambisjoner på de ulike instituttene. Maker Fair ble arrangert på Trondheim Torg august. Dette er verdens største oppfinnerfestival, der teknologientusiaster, kunstnere og forskere viser fram sine oppfinnelser. IEFE deltok med flere prosjekter knyttet til instrumentering og robotikk. Linjeforeningen for elektrostudentene, Elektra, deltok også på denne messen. Researchers night går av stabelen fredag 25. september. Her deltar IEFE med en stand der en elektrisk scooter presenteres. Dette er resultatet av en bacheloroppgave som ble gjennomført av studenter fra IEFE og IMAL våren ScootEL har også blitt presentert i Adressa TV. IEFE har fått tildelt fakultetsmidler knyttet til utdanningskvalitet og kompetanseheving. Mye av dette tildelte beløpet vil gå til å heve kompetansen blant ansatte og studenter innen dataprogrammet Labview. Dette er et program for automatiserte målesystemer, kontrollsystemer, utvikling og innovasjon. Programmet brukes av studenter og ansatte innen automatisering og instrumentering. IEFE har ambisjoner om å utvikle en sommerskole innen anvendelser av dette programmet for stipendiater ved nye NTNU. Årets opptak til studiene innen elektroingeniør og fornybar energi har vært meget gode. Vi har for andre året karakterkrav for å komme inn på elektroingeniør, og karakterkravene for fornybar energi er fremdeles høye. Dette har ført til at vi nå har meget dyktige og motiverte studenter på instituttet. ENERSENSE er allerede utpekt som et av fakultetets satsingsområder. Gjennom august har det vært gjennomført en prosess der HiST skal peke ut noen FOU-satsingsområder. ENERSENSE er innstilt til å bli et av disse områdene. Kontakten med Siemens opprettholdes og flere aktiviteter er planlagt utover dette undervisningsåret. I august har vi fått flere nyansatte ved IEFE. Fredrik Dessen, førsteamanuensis innen reguleringsteknikk og automatisering. Bjørn Voldseth, vitenskapelig assistent innen fornybar energi. Kjersti Krakhella, stipendiat innen fornybar energi. Alle disse ansettelsene er viktige for å styrke instituttets undervisning og FOU. Bygningsmassen er dessverre et sorgens kapittel. Det var lite som var ferdigstilt av arbeide når vi startet opp etter ferien. Dette førte til at vi ikke kunne ha oppstarten slik vi hadde planlagt, og sørdelen av Gunnerus gate ble stengt for all aktivitet under oppstartsdagene. Både kinoen og auditorier til Handelshøgskolen blir nå benyttet. Det er også dårlig luft i Gunnerus gate. Laboratoriene til fornybar energi ligger i plan 5 i Gunnerus gate, og kan ikke benyttes pga oppussingen. Dette betyr at vi har utfordringer med å komme i gang med FOU-aktiviteten vår. Midlertidige arealer er tatt i bruk, og vi leier labfasiliteter på NTNU. IKMT Det nye studiet innen olje- og gassteknologi har kommet godt i gang. I motsetning til en del andre oljerelaterte studier rundt i landet var søknaden til studiet meget god og opptakskravene relativt høye. IKMT deltar på 2 NFR søknader nå i høst. Den ene er en søknad sammen med Hydro til BIA programmet. Temaet er «termiske effekter i elektrolyseceller». Den andre søknaden hvor HiST er ansvarlig institusjon er sendt til Energix utlysningen og er et samarbeid med NT Fakultetet på NTNU. Temaet er «lagring av energi», noe som er viktig innenfor produksjon av fornybar energi hvor produksjonen ofte er på et annet tidspunkt enn behovet. Begge søknadene ligger innenfor HiST sitt nye satsningsområde ENERSENSE

9 IBYG 8. september ble det avholdt en stor tverrfaglig posterkonferanse med alle 1.klassestudentene (kjemi, materialteknologi og olje- og gassteknologi) i emnet Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder To stipendiater startet i august innen to av Fakultets satsningsområder. Det nye studiet: Bachelor i utøvende tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern har startet. Studiet har fylt alle studieplassene ved oppmøtet på 24 stk studenter! Studiet er samlingsbasert og neste samling er i Målselv og deretter på Sverresborg. Lavenergiprogrammet gjennomførte seminar 15. september på Bygg og miljø i samarbeid med Lavenergiprogrammet og HiB. Tema «Plusshus på pensum» IMAT Professor II er på plass for å styrke fagmiljøet innenfor trygg mat. Professor Susanne Knøchel fra Københavns Universitet startet formelt 1 september og hun finansieres av midler mottatt fra fylkeskommunen for å jobbe frem masterutdanningen (3-årig). Studenttallene fortsetter å øke. Mange fikk ikke plass i år. Det observeres flere som ønsker seg inn etter opptak. Utdanningskvalitet: Implementering av studentaktive læringsformer nytt emne ølbrygging som case i produktutvikling. Synlighet: o Deltakelse på Bryggerifestival o Arrangert NM i sjømat i samarbeid med Norske Sjømatbedrifters Landsforening o Arrangert NM i laks og ørret i samarbeid med Norske Sjømatbedrifters Landsforening o Dommer i NM i lokalforedla mjølkeprodukt o Deltakelse på Forskningsdagene med tema MAT: HiST sin stand kom på 2. plass, representanter fra IMAT har reist rundt med bokbussen til Trøndelagskysten og besøkt skoler o Stipendiat Sunniva Hoels arbeid referert til i TIME Magazine o Deltakelse på Gunnar Bovins besøk på Frøya Muligheter på kysten Strategisk forskningsarbeid: o Samlet forskningskompetansen rundt sjømatteknologi OPTiMAT o Strategisk satsningsområde på FT og HiST o Tilslag på stort regionalt forskningsprosjekt (regionalt forskningsfond med totalramme på 5 mill), o Ny stipendiat etc. o God publiseringsaktivitet IBIO Institutt for bioingeniørfag markedsførte seg aktivt våren 2015 og oppnådde en økning i søkertallet med nesten 40%. Studiet har et måltall på 66 studieplasser og per i dag er det 91

10 studenter i 1.BIO, det høyeste antall noen gang i utdanningens historie. Det er krevende å gjennomføre laboratorieundervisning med en stor studentgruppe. Utfordringen har ansatte så langt klart å løse på en god måte. Undervisningsmetoden «Teambasert læring» (TBL) ble for andre gang forsøkt, som et prøveprosjekt, i deler av emnet «Laboratoriemedisin». Metoden har en høy grad av studentaktivitet, hvor oppgaver i faget løses både individuelt og gruppevis. Studenten vil få en umiddelbar tilbakemelding på sine prestasjoner. Prøven gjennomføres på en utradisjonell måte hvor både avkrysningsskjema og skrapelodd benyttes. I løpet av prosessen vil studentene i gruppe og i interaksjon med lærer alltid komme frem til riktig svar på oppgaven. Studentene har så langt gitt udelt positive tilbakemeldinger på undervisningsformen. Både fagansvarlige og instituttleder har hatt ønske om å kunne utvide TBL-repertoaret til å kunne brukes i hele faget Laboratoriemedisin. Dette har instituttet nå fått innvilget ressurser til fra Fakultet for teknologi. Internasjonalisering: Fem studenter valgt å ta sine «bacheloroppgaver» utenfor Norge i To i Frankrike (Lyon), en på Island og to i Danmark. Fire studenter i vårsemesteret i 2. studieår i Danmark. En lærer har vært på utveksling til Danmark og en fra Nederland har vært i Trondheim. For tiden har vi to utvekslingsstudenter fra Sverige i 3. årstrinn. BIO sender i disse dager inne et prosjektforslag til Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) om midler til å utarbeide en bilateral samarbeidsavtale om studentutveksling mellom OHIO state University (USA) og Bioingeniørutdanningen i Trondheim. IALM Dataprogrammet «MedTekipedia» er fortsatt aktivt. Studenter i andre årstrinn har skrevet og redigert innholdet i «Norges lengstlevende studentwiki» siden den ble etablerte ved BIO i «Wikien» fungerer som en kunnskapsbase innen medisinsk laboratorieteknologi som studentene benytter aktivt ved innlæringen av faget. Laboratorieundervisning med «video og Smart Board» videreføres. Det startet som et prosjekt i Undervisningsmetoden går ut på at: 1) Studenter lager videoer som viser prinsipp for og bruken av medisinske analyseinstrumenter. 2) Studenter får tilbakemelding fra lærer på skriftlige arbeider ved hjelp av video. 3) Samtlige «SMART-Board» ved Programmet brukes i laboratorieundervisning, gruppeveiledning og ved møter. FTs forskningsaktivitet bidrar betydelig inn i «Center of Molecular Inflammation Research, CEMIR». En av seks forskningsgrupper i CEMIR ledes av Bioingeniørutdanningen. CEMIR ble opprettet 1.januar 2013 som et av Norsk Forskningsråds «Senter for Fremragende Forskning». CEMIR har fokus på det medfødte immunsystemets regulering av inflammasjonsprosesser i den hensikt å finne nye diagnostiske verktøy og mulige terapeutiske angrepspunkter for behandling av immunologiske sykdommer. En professor, fire av Programmets PhD studenter, samt en fulltids forskningsingeniør utgjør hoveddelen av gruppen for «autofagi og oksidativt stress». Gruppen har etablert flere cellemodellsystem til studien og har publisert forskningen i form av artikler og en rekke konferansebidrag. Gruppen samarbeider tett med NTNU og Program for kjemi og materialteknologi ved HiST. Arrangert nasjonalt forkursmøte september

11 Arkiv: 2015/3162 SAKSNOTAT Fakultetsstyremøte ved Fakultet for teknologi Til: Fakultetsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Ragnhild Madsen Sak 24/15 Fakultetsstyret konstitueres Forlag til vedtak: Fakultetsstyret konstitueres. Nytt fakultetsstyre ved Fakultet for teknologi for perioden : Eksterne Vitenskapelige Medlemmer Eileen Buan (leder) Jørn Kværness Anne Lise Hjertø Håkon Grønning Eirik Sundby Anne Feren Vara Turid P Ødegaard Kjell Inge Gjedal Guri Sivertsen Korpås Robert Mortensen Teknisk/administrative Ragnhild N Madsen Frode Vågen Studenter Petter Hveding (SU-leder) Magnus Spone Andrea Thorsnes Ny internstruktur og lederstruktur ved HiST I høgskolestyremøte 15. og 16. juni 2015 ble det vedtatt at HiST skulle ha en organisasjonsstruktur med fakultet og institutt. Fra skiftet Avdeling for teknologi navn til Fakultet for teknologi og våre Program skiftet navn til institutt. Fakultets administrasjon og ledelse ble styrket gjennom ansettelse av en prorektor for undervisning og en prorektor for FoU og overføring av ansatte i studieadministrasjonen til fakultetet.

12 Side 2 av 2 Vår dato: Vår ref.: Fusjonen med NTNU overgangsstyre i en overgangsperiode HiSTs fusjon med NTNU, HiG og HiÅ trer i kraft vil være et overgangsår som fusjonspartnerne vil bruke til å finne frem til gode felles løsninger for det nye NTNU. For å ivare ta kontinuiteten, og unngå tidskrevende valg- og oppnevningsprosesser, vedtok høgskolestyret å forlenge funksjonstiden til de tidligere avdelingsstyrenes eksterne og faglige styremedlemmer frem til På grunn av overføringen av ansatte i studieadministrasjonen til fakultetet har det blitt gjennomført et nyvalg på teknisk/administrativ representant og vararepresentant. Ragnhild Madsen ble valgt til teknisk/administrativ representant og Frode Vågen ble valgt som vararepresentant. I vedtaket i høgskolestyret i juni ble studentene oppfordret til å foreta nyvalg så raskt som mulig nå i høst. Studentrepresentantenes funksjonstid i fakultetsstyret forlenges inntil nyvalg er gjennomført.

13 Arkiv: 15/03162 SAKSNOTAT Fakultetsstyremøte ved Fakultet for teknologi Til: Fakultetsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Einar Hjorthol Sak 25/15 Fusjon pågående prosesser Vedlegg: 1. Fakultetets tidlige høringsinnspill til faglig organisering Forlag til vedtak: Fakultetsstyret tar informasjon om pågående prosesser i fusjonen til orientering. Saksfremlegg: Fusjonen mellom NTNU, HiG, HiÅ og HiST er effektiv fra Fra det tidspunktet vil organisasjonen hete NTNU. Sentrale milepæler vil være: Forslag til ny struktur sendes ut på høring med frist 15. januar Ny struktur vedtas i styret Feb Forslag til modeller for administrativ organisering legges frem Juni 2016 Modell for administrativ organisering vedtas. Grunnlag for bemanning Dekantilsettinger fullført Jan Dekaner tiltrer Jan Instituttstruktur vedtatt Instituttledere tilsatt Ny budsjettmodell trer i kraft Fusjonsprosessen er organisert som tre hovedprosjekter, Fusjonsplattformen, Faglig organisering og Administrativ organisering. Fusjonsplattformen er ferdigstilt og ble besluttet i styringsgruppen Faglig organisering er inne i sluttfasen og har også vært bearbeidet i 7 faglige undergrupper. Det har vært utarbeidet et tidlig utkast til faglig organisering som de ulike miljøene har gitt innspill på bakgrunn av. FT sitt innspill er vedlagt. Det er vanskelig å vurdere fakultetsstruktur uten å vurdere instituttnivå, og FT sitt innspill peker på store potensialer ved fusjonen, samtidig som det er viktig å ta vare på bachelorutdanningens egenart.

14 Administrativ organisering skal sluttføres juni 2016 og vil danne basis for administrativ bemanning. Ref. prosjektets hjemmeside: Det er satt ned 12 arbeidgrupper som skal gjennomgå administrative funksjoner og arbeidsområder. I tillegg er det opprettet en koordinerende gruppe for "sikker drift", som skal sørge for at virksomhetskritiske administrative funksjoner og støttetjenester er operative og fungerer fra 1.januar Sikker drift er i starten hovedoppgave for alle arbeidsgrupper, som rapporterer til Prosjektgruppa. Som det fremgår over er det store og tunge prosesser som skal gjennomføres i løpet av de neste 10 månedene. For å redusere risiko er det derfor besluttet at de administrative systemene ved NTNU videreføres. I en overgangsfase vil NTNU organiseres som vist under trolig gjennom 2016.

15 Kalvskinnet, Innspill til ulike konsepter for faglig organisering av nye NTNU - Ståsted fremtidig organisering av bachelorutdanningene innen teknologi Fusjon mellom NTNU, HiG, HiÅ og HiST skaper en spennende organisasjon med store muligheter. Fakultet for teknologi ved HiST ser frem til å delta og bidra i å utvikle den mest sentrale aktøren innen teknologisk utdanning i Norge. Vår primære fokus er å videreutvikle arbeidet med å utdanne fremtidsrettede eminente teknologer i samarbeid med fusjonspartnerne. I arbeidet med å forme de kandidatene samfunnet har behov for har vi noen sentrale momenter som blir viktig å videreføre: Profesjonsstudiene skal være praksisnære og praktisk rettet Utvikling og gjennomføring av studiene skal skje i nært samarbeid med arbeidslivet Synergier knyttet til felles undervisning av allmennfag, valgfag og felles laboratorier videreføres Tverrfaglig samarbeid mellom bachelorstudiene videreføres Fokus på utdanningskvalitet og gjennomstrømning videreføres Sentrale FoU-satsinger med engasjerte stipendiater videreføres Fakultet for teknologi ved HiST er en effektiv og god utdanningsinstitusjon med god kvalitet på kandidatene og lavt frafall. Frafallet første studieår for de tradisjonelle teknologifagene er halvert i løpet av de siste 4 år og er nå nede på 8 %. Samtidig er antall jenter ved studiene doblet i samme periode og jenteandelen er nå 27 %. Jenteandel, gjennomstrømning og utdanningskvalitet har vært tre sentrale fokusområder for fakultetet i 4-års perioden. Dette arbeidet ønsker vi nå å videreutvikle i samarbeid med fusjonspartnerne. Næringslivet etterspør våre kandidater, og ansetter 3 bachelorkandidater per sivilingeniør. For å lykkes med å videreutvikle våre strategiske satsinger blir det viktig å finne en god organisatorisk tilnærming hvor alle utdanninger er sentrale og godt synlige. Det skal etableres synergier knyttet til våre fusjonspartnere samtidig som en skal ta vare på det som er velfungerende og preger bachelorutdanningen positivt. De områdene vi har identifisert som har størst potensiale basert på fusjonen er følgende: Styrke oss innen FoU Fagmiljøet får betydelig økt faglig bredde og dybde Tilgang på avansert infrastruktur Tettere samspill mellom bachelor- og masterutdanningene Vil gi studentene et mer helhetlig studietilbud Bli en del av et miljø med stor internasjonal fokus Vil skape en bredere kontakt med arbeidslivet For å få størst mulig faglig synergi er det viktig at endringene av strukturen og ny faglig organisering av NTNU omfatter alle, og ikke bare høgskolene (HIST, HiG og HiÅ). Det blir avgjørende for rekrutteringen av nye studenter at de ulike fagmiljøene blir synlige og gjenkjennbare i den nye organisasjonen.

16 Det er viktig at NTNU har helhetlige masterløp slik at våre bachelorkandidater kan innfases i det 5- årige integrerte masterløpet til NTNU ved å gå rett inn på 4. året. Dette vil gi en god 3+2 ordning for teknologistudiene, og man unngår at de ulike ordningene for masterutdanningene får et A- og B- stempel. Vi ser også et klart behov for et eget forvaltningsutvalg for den 3-årige ingeniørutdanningen i Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Dette forvaltningsutvalget må organiseres etter mal fra FUS (Forvaltningsutvalget for siv.ing.utdanningen) og FUL (Forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningene). Gjennom et slikt forvaltningsutvalg vil NTNU synliggjøre sine 3-årige ingeniørutdanninger, og også ta et nasjonalt lederskap i utviklingen av disse studiene. Noen områder dette forvaltningsutvalget vil være sentral i: - Rammeplan for ingeniørutdanning - Sikre at ingeniørstudiene har god kvalitet - Samarbeid mellom ingeniørutdanningene - Synliggjøring av disse studiene - Tett kontakt med næringslivet - Videreutvikling av emner og nye ingeniørstudier - Overgang til master I tillegg til de tradisjonelle ingeniørutdanningene, er bioingeniørutdanning og matteknologi knyttet til teknologimiljøet på Kalvskinnet, noe vi ser på som en stor fordel. Fakultet for teknologi har følgende kommentarer til prosjektledelsens spørsmål: Hvilke kriterier bør legges til grunn? o Sikre samfunnsoppdraget o 3-årig ingeniørutdanning blir synlig i NTNU som fullverdige studium o Opprettholde kontakten med regionalt næringsliv o Videreutvikle bacheloringeniørutdanningenes egenart o Egenart og gjenkjennbarhet o Like muligheter til FoU i hele organisasjonen o Utdanningskvalitet o Effektiv drift o Samarbeid og tverrfaglighet o Ledelse og medvirkning Hvilke tre kriterier bør veie tyngst? o Egenart og gjenkjennbarhet o Sikre samfunnsoppdraget o Ledelse og medvirkning Hvilke styrker og svakheter ser dere ved de fire konseptene sett opp mot kriteriene? o K1 - Smal fakultetsstruktur Gir muligheter til tverrfaglig samarbeid på instituttnivå Kan bli for store enheter Nødvendiggjør kanskje ledelse på 4 nivå o K2 Dagens NTNU Konserverende blir vanskelig å hente synergier ut av fusjonen Fanger ikke opp de nye studiene/høgskolene o K3 - Bred fakultetsstruktur Mer håndterbare enheter Kan gi uheldige oppsplitting av fagmiljø

17 Vanskelig å oppnå tverrfaglighet o K4 Campusorganisering Konserverende alt blir egentlig som før Vanskelig å hente synergier ut av fusjonen Er det andre konsepter som bedre dekker kriteriene vi er kommet frem til? o Vi foreslår et alternativt forslag K5 vedlegg K5 o Vi ønsker å styrke nivå 1, noe vi tror er svært viktig for å få en god etablering av nye NTNU o Vi ønsker å styrke utdanningsprofilen til NTNU gjennom 3 fokusområder: Naturvitenskap, teknologi og økonomi; Medisin, helse og velferd; Samfunnsvitenskapelige fag. o Vi tror at fakultetene ved dette vil få større muligheter til å utvikle seg innen forskning og utdanning o Vi ønsker enhetlige navn med fakultet på nivå 2 og institutt på nivå 3 Er den konseptuelle/prinsipielle tenkningen om organisering av nivå 3 hensiktsmessig? o Vi er av den oppfatning at School s bør unngås som organisasjonsform fordi dette kan gi uheldig begrepsbruk og skape en enhet som ikke gir mulighet til FoU. Videre er det viktig at virksomheten organiseres i institutter som er tverrfaglige fordi dette gir muligheter til forskning og utdanning og innovasjon. o Senter kan organiseres på tvers av organisatoriske enheter Vi ser frem til den videre prosessen med å finne en god organisering av det nye NTNU. HiST, Fakultet for teknologi Einar M. Hjorthol dekan

18 Arkiv: 15/03162 SAKSNOTAT Fakultetsstyremøte ved Fakultet for teknologi Til: Fakultetsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Einar Hjorthol Sak 26/15 Utkast til Plan- og måldokument FT 2016 Vedlegg: 1. Utkast til Plan- og måldokument FT 2016 Forlag til vedtak: Fakultetsstyret tar utkast til Plan- og måldokument FT 2016 til orientering. Dekan gis fullmakt til å foreta vedtatte justeringer. Saksfremlegg: Fakultetets Plan- og måldokument for perioden 2016 er nå i sin sluttfase. Ledergruppen på FT har samlet seg om felles overordnede mål for fakultetet, og instituttene har i tråd med disse supplert med sine egne mål. FTs primærfokus vil i planperioden være rettet mot fusjonen med NTNU. Det er videre fortsatt en hovedutfordring å ivareta og videreutvikle utdanningskvaliteten ved fakultetet, samt prioritere satsing på FoU og nytt Teknologibygg.

19 Plan- og måldokument FT 2016 Utdanne fremtidsrettede eminente teknologer Utdanningskvalitet Teknologibygget Delta aktivt i fusjonen FoU FT skal utdanne: Fremtidsrettede eminente teknologer Dette skal ivaretas med fokus på: 1. Delta aktivt i fusjonen 2. Utdanningskvalitet 3. FoU 4. Teknologibygget Primærfokus i 2016: Delta aktivt i fusjonen 1

20 Prioriterte mål for FT i 2016 fordelt på de 4 fokusområdene: 1. Delta aktivt i fusjonen Etablere samarbeidsforum for de ulike fagområdene og ta ansvar for disse Ivareta og videreutvikle bachelorutdanningers egenart og styrker, samt ivareta og videreutvikle praksisnær profesjonsutdanning Sikre synliggjøring av våre utdanninger i nye NTNU for potensielle studenter Synliggjøre bachelorutdanningenes betydning for samfunnet og industrien, og inn i nye NTNU Delta aktivt på alle arenaer hvor det er naturlig for FT å bidra inn mot fusjonen for å kunne påvirke utviklingen av rammene rundt teknologiutdanningene 2. Utdanningskvalitet Videreføre oppfølgingen av utdanningskvalitet på instituttene og planlegge videre aktivitet knyttet til studentaktiv/aktivitetsbasert læring Etablere felles forståelse av begrepet utdanningskvalitet Systematisk oppfølging av Studiebarometeret, Kandidatundersøkelsen, emneevalueringer og Studieoppstartsundersøkelsen Struktur på samlingsbasert undervisning effektivisere og evaluere, samt utvikle fjernundervisning etc Ivareta gode fagmiljø og utvikle våre studier i samarbeid med fusjonspartnerne og næringsliv Internasjonalisering legge til rette for økt internasjonalisering 3. FoU Videreutvikle og etablere FoU-samarbeid med fusjonspartnerne Den koordinerte satsingen skjer gjennom satsingsområdene stille krav til disse Støtte satsingsområdene med ekstra midler Fokus på ekstern finansiering Ansette FoU-kompetanse og legge til rette for FoU-involvering Infrastruktur bygningsmasse gode lab er, tid og utstyr FoU innen alle profesjonsområdene Innovasjonsaktivitet og grunderfokus Fokus på økt antall publiseringspoeng og oversikt over publiseringskanaler for eget fagområde Styrke koblingen mellom FoUI og utdanningene 4. Teknologibygget Sikre sterkt eierskap til alle prosesser knyttet til Teknologibygget vårt bygg Vår viktigste læringsarena sikre daglig drift og gode forhold for våre studenter i samarbeid med IKT, Drift, Statsbygg og studenter Profilere profesjon i ny campus Strategisk disponering av utstyrsmidler ifm nytt teknologibygg 2

21 Instituttvise prioriteringer for FT i 2016: IALM: 1. Delta aktivt i fusjonen Utvikle forkurssamarbeid Ålesund Svare på høringer Bidra med deltakere i grupper 2. Utdanningskvalitet Være aktive med planlegging av undervisning. Lokaler må klarlegges tidlig. Utvikle ALICE nytt satsningsområde innenfor fou/responssystemer Skrive lærebok i Kommunikasjon og norsk Skrive lærebok i Ingeniørfaglig innføring Utvikle lærings- og undervisningsarenaer som fremmer læringsprosesser og frigjør/utnytter lærere-ressurser på mer effektive måter. Særlig med bruk av store auditorier og læringslab. Planlegg i god tid Sikre fortsatt bruk av produserte læringsvideoer. Fokus mot læring. Bruk av tilbakemeldingskonsepter og opplevd læringskvalitet. Bidra både med deltakere og veiledere på ped-kurs. 3. FoU Alice: etablere prosjekt Fortsette med bidrag på konferanser Søke nye EU-prosjekter 4. Teknologibygget Ta eierskap, utnytte bygget Forkurs/1. år inn på kjemilab Markere interesse for stort auditorium IBIO: 1. Delta aktivt i fusjonen Delta aktivt i arbeidsgrupper og møter med samarbeidspartnere i FT, Ålesund, NTNU FoU-søknader og rammebetingelser; jobbe for langsiktighet på FoU-siden Bevisst ressursbruk i forbindelse med fusjonsprosessen Prosess internt for felles forståelse / risikovurdering 3

22 2. Utdanningskvalitet Økt bruk av studentaktive læringsformer som SRS, TBL og bruk av IKT med video i undervisningen skal utvides fra i 2015 Beholde høy lærertetthet ved ferdighetsundervisning i spesifikke emner i 1. klasse Tilstrebe at student assistenter skal ha karakteren A i det aktuelle faget. Om mulig bryke studentassistenter med høyere utdanning i mnet Gruppestørrelsen ved laboratorieundervisning på alle trinn skal vurderes slik at sikkerhet og måloppnåelse er oppnådd Krav til studentene ved innleveringer skriftlige arbeidskrav skal presiseres Lab.kurs i Med.tek. skal risikovurderes Bevisstgjøring om læring, vurdere undervisning og undervisningsmateriell kontinuerlig Sikre oppdaterte og moderne laboratoriefaciliteter Kunnskapsoverføring blant ansatte; Deling av læremateriell på en systematisk måte, opprette felles lagringsenhet for analyseprotokoller nettverksinfo og læremidler produsert av den enkelte, samt kvalitetshåndbok/prosedyrehåndbok Utarbeide plan for hospitering og «Journal-klubb» Kartlegge kompetansebehovet ved instituttet frremover Kartlegge behov for bioinformatikk-kompetanse hos bioingeniører, evt. hva som bør inn i grunnutdanningen. Lærerutveksling innen Norden og Europa, minst en ut og en inn 5 studenter reiser ut og 5 utenlandske studenter kommer til Trondheim Ivareta et godt samarbeid med andre institutt, St.Olavs Hospital og NTNU Benytte forelesning i «Grep om egen læring» til studentene tidlig i studiet Invitere utvalgte forelesere fra praksisfeltet i innføringsuka, og eventuelt senere i studiet, til å snakke om yrket, faget og arbeidsplassen 3. FoU FoU-tid til flere; spesielt innen nye analysemetode til bruk i kreftdiagnostikk. 4 vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrift 2 fagartikler i «Bioingeniøren» Veiledning av 3 PhD studenter 4. Teknologibygget Samarbeide og melde behov sammen med andre program om plass og utstyr i Teknologibygget slik at BIO sine forpliktelser overfor studiet og studentene ivaretas minst på dagens nivå. 4

23 IBYG: 1. Delta aktivt i fusjonen Arrangere fellessamling byggansatte HiST-HiG-HiALS Holde informasjonsnivået oppe på institutt-nivået 2. Utdanningskvalitet Dagsseminar for byggstudenter i 3. år + ansatte om åpenbim og buildingsmart Dagsseminar Prosjektbasert systemtenkning for en effektiv byggebransje, viktig at ansatte får kunnskap om samhandling i byggeprosjekter og innføre tankesettet gjennom øving og prosjekt i sin undervisning Hvordan målbinde forsamlingen: En suksess-faktor i formidling er framvisning av engasjement gjennom god stemme og kroppsbruk. Kurs over 2 halvdager eksternt og inneholder fellesdeler samt en til en-del Sørge for at ansatte får en til en-opplæring i produksjon og praktisk håndtering av video som skal gjøres tilgjengelig for studenten Strategisk oppfølging av resultater fra Studiebarometeret 3. FoU Delta i det tverrfaglige prosjektet Enersense Se på muligheter for fou innen læring i praksis 4. Teknologibygget IEFE: 1. Delta aktivt i fusjonen Være en aktiv part både som institutt og for utvalgte fagområder. Framheve det 3-årige ingeniørstudiet via tett kontakt med enkeltbedrifter og næringslivsklynger Utvikle samarbeidet med utvalgte miljøer ved NTNU, Ålesund od Gjøvik. 2. Utdanningskvalitet Øke rekrutteringen til alle studiene ved IEFE, dvs. bachelorstudiene innen elektro, fornybar energi og YFL, samt til masterstudiet innen instrumentering. Fortsette arbeidet med å hindre frafallet i første klasse på elektro. Ha fokus på bruk av Matlab og Labview, både for ansatte og for studenter ved nye NTNU. Videreutvikle robotlaben i Gunnerus gate sammen med maskinmiljøet. Utvikle studentaktive læringsformer ved hjelp av Arduino. 5

24 Ta i bruk de mulighetene som ligger i eksisterende IKT systemer, som Lync, Smartboard og It s Learning. 3. FoU Utvikle FOU aktiviteter gjennom satsingsområdet ENERSENSE Utvikle egnede laboratorier til FoU-aktivitet. Arbeide med etablering av ny master innen energi 4. Teknologibygget Være med i utformingen av undervisningsrom, labarealer og fellesarealer. Være med under innkjøp av labutstyr IKMT: 1. Delta aktivt i fusjonen Ha god kontakt med våre samarbeidspartnere for våre fagmiljø Samarbeide med våre partnere om markedsføring av studiene Revidere nettsidene på våre studier 2. Utdanningskvalitet Fortsatt øke bruken av studentaktive læringsformer Videreføre innføringen av MATLAB i studiene våre Gjøre det vi kan for å unngå reduksjon i utdanningskvaliteten på grunn av flytting i 2016 Sikre god rekruttering gjennom markedsføring på åpne dager, skolebesøk og forkurs. Undersøke mulighetene for faste avtaler om utveksling for våre bachelorstudenter gjennom internasjonal seksjon på NTNU. Systematisere informasjonen om internasjonalisering for våre studenter. 3. FoU Delta på 6 publikasjoner på nivå 1 og 2 Delta på satsningsområdene på fakultetet og NTNU innen FoU Søke eksternfinansierte forskningsmidler 4. Teknologibygget Planlegge innflytting i Teknobygget laboratorier, undervisningsareal og tilfredsstillende kontorfasiliteter. Takle utfordringene i forbindelse med utflytting og innflytting på best mulig måte. 6

25 IMAL: 1. Delta aktivt i fusjonen Etablere samarbeidsforum for maskin- og logistikkutdanningene ved NTNU, HiÅ og HiG og ta ansvar for disse. Ivareta og videreutvikle maskin- og logistikkutdanningenes egenart og styrker, samt ivareta og videreutvikle praksisnær profesjonsutdanning. Sikre synliggjøring av maskin- og logistikkutdanningene i nye NTNU for potensielle studenter. Synliggjøre maskin- og logistikkutdanningenes betydning for samfunnet og industrien, og inn i nye NTNU. Delta aktivt på alle arenaer hvor det er naturlig for IMAL å bidra inn mot fusjonen for å kunne påvirke utviklingen av rammene rundt teknologiutdanningene. 2. Utdanningskvalitet Videreføre oppfølgingen av utdanningskvalitet på IMAL og planlegge videre aktivitet knyttet til studentaktiv/aktivitetsbasert læring. Planlegge og innføre økt aktivitetsbasert læring i utvalgte emner på de forskjellige studieretningene Øke bruken og kvaliteten på studentassistenter i krevende emner Studentassistentkurs som gir informasjon om arbeidsmetoder og forventninger til dem. Etablere felles forståelse av begrepet utdanningskvalitet Systematisk oppfølging av Studiebarometeret, Kandidatundersøkelsen, emneevalueringer og Studieoppstartsundersøkelsen. Markedsføre og følge opp studentundersøkelser bedre for å øke svarprosenten Arbeide for en bedre struktur på samlingsbasert undervisning effektivisere og evaluere, samt utvikle fjernundervisning etc. Ivareta vårt gode fagmiljø og utvikle våre studier i samarbeid med fusjonspartnerne og næringsliv Beholde våre gode lærere og rekruttere nye der det er behov o Ansette en passende blanding av ansatte som har forskerkompetanse, praktisk erfaring og undervisningskompetanse o Ansette en passende blanding av yngre og mer erfarne (50+) o Gi de ansatte som ønsker det mulighet til faglig oppdatering for å ha oppdatert og rett kompetanse i fagmiljøene. Dette kan skje gjennom konferanser, kurs, hospitering, formell kompetanseheving, FoUprosjekter osv. o Se på mulighetene for mer samarbeid om undervisningen på tvers av de ulike studieretningene og andre institutter 7

26 Endring av våre arbeidsprosesser der det vil gi bedre kvalitet gjennom følgende tiltak: o Bli gode på kontinuerlig endring og forbedring o Mer bruk av IKT-verktøy der det er hensiktsmessig. Gjøre alle faglærere som ønsker det komfortable med bruk av SMART Board i undervisningen, og tilby videregående opplæring for de som ønsker det. o Mer simulering ved bruk av programvare og utstyr o Robotlaben utvikles til våre formål. 3. FoU Etablere FoU-samarbeid med fusjonspartnerne der det er naturlig for IMAL. Bidra og benytte satsingsområdene ved FT til å øke vår FoU ved IMAL Fokus på ekstern finansiering ved å oppsøke mulige samarbeidspartnere om prosjektmuligheter. Ansette FoU-kompetanse og legge til rette for FoU-involvering Infrastruktur bygningsmasse gode lab er, tid og utstyr Etablere FoU innen alle profesjonsområdene ved IMAL Forskning og/eller utvikling innen mikrobiologi, inneklima og helse FoU innen en eller flere av foreslåtte prosjekter i 2016 (se egen liste) Tverrfaglig prosjekt Folkeboligen søkes finansiert sammen med flere programmer Utarbeide premisser og retningslinjer for behandling av FoU ideer for MAL Søke å finansiere en pott penger (frie midler) på MAL til utstyr og artikkelskriving for tidlig fase FoU ideer for å promotere disse. Innovasjonsaktivitet og grunderfokus Fokus på økt antall publiseringspoeng og oversikt over publiseringskanaler for våre fagområder. Styrke koblingen mellom FoUI og utdanningen vi driver. 4. Teknologibygget og Sverresgate 10 Delta i prosesser knyttet til Teknologibygget som er relevante for IMAL. Vår viktigste læringsarena sikre daglig drift og gode forhold for våre studenter i samarbeid med IKT, Drift, Statsbygg og studenter Profilere profesjon i ny campus o Strategisk disponering av utstyrsmidler ifm nytt teknologibygg. o Videreutvikle mekanisk verksted og VVS-lab i forbindelse med nybygget. 8

27 IMAT: 1. Delta aktivt i fusjonen Bli kjent med fusjonspartnere, og se på muligheter for samarbeid Rekrutteringsplan for studenter til bachelor og master (fortsatt jobbe for økte søkertall) Bruke kontaktnettet vårt i matindustrien og tilgrensende institusjoner til målrettet nytte for rekruttering, revisjonsmuligheter for studiets innhold, praksisplasser og FoU-samarbeid. Industribesøk. Utrede samarbeidsmuligheter med andre studieretninger innenfor fakultetet (i Teknologibygg). 2. Utdanningskvalitet Utvikling av emner i ny masterutdanning Gjennomgang av studentaktive læringsformer og laboratorieaktiviteter med tanke på balanse mellom kvalitet og effektiv drift (spesielt ved økte studentgrupper). Vurdering av praksisordningen samt tettere dialog med praksisbedrifter. Utrede muligheter for mer fleksible studieløp (valgmuligheter) 3. FoU Opprette samarbeid med satsingsområde HAV i NTNU og andre fusjonspartnere Studentoppgaver inn i FoU satsningsområde Utvikling av utstyr for kontrollerte prosessforsøk i Teknologibygg i samarbeid med IMAL Jobbe målrettet mot egen professorkompetanse Økt publisering 4. Teknologibygget Første prioritet i 2016 vil være å sikre sikker drift og opprettholde studiekvalitet (og gode forhold for studenter og ansatte) under flytting Fremtidsrettede fasiliteter i nytt teknologibygg og godt egnet for IMAT sine aktiviteter og sosiale miljø. Profilere profesjonen vår i ny Campus. 9

28 Arkiv: 15/03162 SAKSNOTAT Fakultetsstyremøte ved Fakultet for teknologi Til: Fakultetsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Elin Cecilie Balstad Sak 27/15 Innspill Plan og budsjett 2016 Vedlegg: 1. Innspill fra FT til Plan og budsjett Måltavle FT Plan og måldokument FT Risikoanalyse FT 5. Forslag opptaksrammer 6. Søknad nedlegging av studium 7. Studieplasser fra KD Potensial for kapasitetsutvidelse Forlag til vedtak: Fakultetsstyret tar innspillet til høgskolens plandokument for perioden 2016 til orientering. Dekan gis fullmakt til å ferdigstille fakultetets innspill med styrets justeringer. Saksfremlegg: Høgskolens plan- og budsjettarbeid for perioden 2016 er nå i sin sluttfase. Fakultetets innspill til plandokument med vedlegg skal oversendes høgskoleadministrasjonen innen onsdag 7. oktober. Dekan vil på grunnlag av fakultetsstyrets diskusjon i møte 2. oktober ferdigstille endelig utkast til innspill.

29 INNSPILL FRA FAKULTET FOR TEKNOLOGI TIL PLAN- OG BUDSJETT 2016 Viser til notat fra Årsrapportgruppa av 26. juni 2015, og har følgende innspill til de ulike kapitlene. 2 Fusjonsprosessen og budsjettarbeidet Detaljbudsjettet vil bli ferdigstilt før 15 des, slik at det kan legges i NTNU-systemet før årsskiftet. 3 Budsjett og resultatprognose Prognose, budsjett og langtidsbudsjett vil bli levert iht malene som ligger på fellesområdet til HiST og innenfor de gitte tidsfristene. 4 Planer, styring og kontroll 4.1 Konkretiseringer av fagmiljøenes prioriteringer og ambisjoner i lys av fusjonen Vår primære fokus er å videreutvikle arbeidet med å utdanne fremtidsrettede eminente teknologer i samarbeid med fusjonspartnerne. I arbeidet med å forme de kandidatene samfunnet har behov for har vi noen sentrale momenter som blir viktig å videreføre: Fakultet for teknologi ved HiST er en effektiv og god utdanningsinstitusjon med god kvalitet på kandidatene og lavt frafall. Frafallet første studieår for de tradisjonelle teknologifagene er halvert i løpet av de siste 4 år og er nå nede på 8 %. Samtidig er antall jenter ved studiene doblet i samme periode og jenteandelen er nå 27 %. Jenteandel, gjennomstrømning og utdanningskvalitet har vært tre sentrale fokusområder for fakultetet i 4-års perioden. Dette arbeidet ønsker vi nå å bevare og videreutvikle i samarbeid med fusjonspartnerne. FT har i 2015 pekt ut fire nye satsningsområder for FoU for perioden Alle områdene støtter vesentlig opp under utdanningene samtidig som de vil bidra til å styrke næringslivet og offentlig sektor.

30 For å lykkes med våre strategiske satsinger blir det viktig å finne en god organisatorisk tilnærming hvor alle utdanninger er sentrale og godt synlige. Det skal etableres synergier knyttet til våre fusjonspartnere samtidig som en skal ta vare på det som er velfungerende og preger bachelorutdanningen positivt. De områdene vi har identifisert som har størst potensiale basert på fusjonen er følgende: Delta aktivt i fusjonen Ivareta og videreutvikle bachelorutdanningers egenart og styrker, samt ivareta og videreutvikle praksisnær profesjonsutdanning Sikre synliggjøring av våre utdanninger i nye NTNU for potensielle studenter Synliggjøre bachelorutdanningenes betydning for samfunnet og industrien, og inn i nye NTNU Utdanningskvalitet Videreføre oppfølgingen av utdanningskvalitet på instituttene og planlegge videre aktivitet knyttet til studentaktiv/aktivitetsbasert læring Etablere felles forståelse av begrepet utdanningskvalitet Ivareta gode fagmiljø og utvikle våre studier i samarbeid med fusjonspartnerne og næringsliv Internasjonalisering legge til rette for økt internasjonalisering Rekruttering av studenter og synlighet av bachelorutdanningen i det nye NTNU Tettere samspill mellom bachelor- og masterutdanningene Synergier knyttet til felles undervisning av allmennfag, valgfag og felles laboratorier videreføres - tverrfaglig samarbeid mellom bachelorstudiene videreføres FoU Videreutvikle og etablere FoU-samarbeid med fusjonspartnerne Den koordinerte satsingen skjer gjennom satsingsområdene stille krav til disse Støtte satsingsområdene med ekstra midler FoU innen alle profesjonsområdene, og styrke koblingen mellom FoUI og utdanningene Økt tilgang på avansert infrastruktur Vi viser for øvrig til vårt Plan og måldokument for 2016 som også følger vedlagt.

31 4.2 Risikoanalyse med utgangspunkt i viktige mål og krav for fagområdet Se også vedlagte skjema etter workshop. I tillegg har fakultetet foretatt en risikoanalyse med utgangspunkt i samfunnsoppdraget vårt. Utfordringer og risiko som fusjonen medfører - følgende er klippet fra næringslivets innspill til høring om fusjonsplattformen: Fra Siemens: Fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen: Kvantifisering av risiko Vi har basert risikovurdering på innspill fra næringslivet og egne mål og planer. Vi har vurdert risiko for følgende alternativ: - Organisasjonsmodell A: Full integrering av dagens FT i eksiterende NTNU institutter, dvs. fullstendig oppsplitting av HiST FT. - Organisasjonsmodell B: HiST FTs institutter integreres med institutt ved NTNU, men en egen struktur tar ansvar for alle fellesfunksjoner og koordinering av bachelorutdanning: - Organisasjonsmodell C: HiST FTs institutter fortsetter i samme enhet:

32 Skala 1 3, hvor 3 betyr høyeste sannsynlighet og størst konsekvens Sannsynlighet Konsekvens Risiko Organisasjons-modell Organisasjons-modell A B C A B C 1.* Bachelor blir mindre synlig og dårligere markedsføres 2.* Dialog og samarbeid næringsliv blir svekket 3. Det yrkesrettede og praktiske ved bachelorutdanningen svekket 4. Svekket studentaktiv/aktivi tetsbasert læring 5.* Rekruttering til bachelorstudiene svekkes 6.* Tverrfaglig samarbeid innen dagens FT svekkes (utdanning, FoU, mot næringslivet) 7. EVU svekkes Færre bacheloroppgaver i samarbeid med næringslivet 9.* Redusert tilpasning av innholdet av studiene til behovet til regionalt næringsliv 10. Redusert mulighet for å videreutvikle FoU 11.* Redusert relevans mellom FoU og innovasjon, og utdanningene 12. Manglende budsjettmidler/ økonomisk handlingsrom SUM

33 1. Vi tror det kan bli en betydelig utfordring i å markedsføre og synliggjøre bachelor-ingeniør overfor unge søkere like bra som i dag. Det vil kreve en like sterk eller sterkere markedsføring av det 3-årige bachelorløpet som av 5-årig master mot potensielle teknologikandidater. 2.NTNU har selvsagt en god dialog med de nasjonale viktige aktørene i dag, men trolig har HiST-FT et bedre og komplimenter dialog og samarbeid med det regionale næringslivet. 5.NTNU som merkenavn er utvilsomt attraktivt for mange ungdommer. Men en full integrasjon i dagens struktur kan medføre at mange av våre studenter som har yrkeserfaring og fagbrev vil føle en større terskel mot å søke en ingeniørutdanning 6.Dagens HiST-FT har god evne til å møte næringslivets behov gjennom at ulike institutter samarbeider tett og at alle relevante institutter ofte sammen møter bedrifter og industriklynger til dialog. 9.Vi har i betydelig grad utviklet fag og nye studier etter direkte behov og i samarbeid med næringslivet. Fokus er i dag sterkt rettet mot at våre kandidater skal være best mulig skikket til å møte disse behovene. Avhengig av organisasjonsstruktur tror vi at dette kan bli utfordrende for en mye større organisasjon. 11. HiSTs FoU er i dag i stor grad relevant i forhold til den praktisk rettede utdanningen. Avsluttende kommentar Vår analyse av utfordringer og risiko opp mot vårt samfunnsoppdrag og regionalt næringslivs behov for praktisk orienterte og yrkesrettede bacheloringeniører, viser tydelig at det vil være mest hensiktsmessig at disse utdanningene er i samme organisatoriske enhet. Det er viktig at et langvarig og målrettet program etableres for kontinuerlig økt integrasjon og bedret studiekvalitet. Vi anbefale ut fra dette at FTs institutt blir organisert i samme enhet. Også denne organiseringen har svakheter og risiko som må adresseres og tiltak må settes inn. 4.3 Workshop Se vedlagte skjema etter workshop. 4.4 Rapportering tiltak FoU pilotprosjekt Under er inkludert områder hvor tiltak ble spesifisert av HiST og/eller FT. Prioritering ledelse 1. Faglig prioritering Risikobeskrivelse: Organisasjonen har ikke tilstrekkelig eierskap til eller fokus mot FoUvirksomheten. Manglende fokus på FoU over tid medfører mindre forskningsbasert (og synkende kvalitet i) studietilbud. Def. av Tiltak Hvordan iverksatt HiST Foreta en faglig overordnet prioritering innen FoUområdet Gjennomført ved å etablere nye satsningsområder FT Synliggjøre FoU i strategi og plandokument. FoU er synliggjort i de aktuelle strategi- og dokumentene, og er blitt

34 FT FT FT FT Fortsette å formidle på programmene at FoU er en oppgave og viktig også for undervisningen. Bevisstgjøre oss hvordan FoU kan styrke utdanningene. Revisjon av hvilke FoU-resultat som gir uttelling i AFTs budsjettfordelingsmodell. Fullføre prosess med å definere FoU satsningsområder for høyere prioritert enn tidligere. Diskutert i ledermøtet. Diskutert i ledermøtet. Ikke gjennomført pga SAKS Prosess fullført og fire områder ble utpekt til FoU satsingsområde av AFTs styre i Effekt Flere har blitt engasjert i FoU, og spesielt vil flere bli inkluder i de nye satsningsområdene. 2. Tildeling av stillingsandel Risikobeskrivelse: Ingen HiST Gjennomføre tildeling basert på kriteriene Avventer kriterier fra HiST FT Følge opp med rutiner når kriterier kommer fra Avventer kriterier fra HiST FT sentralt hold Planlegge FoU-tid mer proaktivt, mer enn rest (økonomi og tid) etter undervisningsoppgaver. Effekt: Tilslag på to sentrale satsingsområder i HiST. Prioritering av strategiske satsingsområder. 3. Prioritering av skjermet FoU-tid Risikobeskrivelse: Ingen HiST Dokumentere at skjermet stillingsandel er brukt og hva den er brukt til. Kort oppsummering av aktivitet og resultat til leder. Effekt Tilslag på sentralt satsingsområde. Prioritert på IEFE. Faglig kompetanse 4. Ansette, 5. Utvikle Risikobeskrivelse: Får ikke ansatt tilstrekkelig antall medarbeidere med forskningskompetanse. Begrenset tilgang på personer og finansiering. Det er stor forskjell mellom programmene på dette området. Mangler prosjektlederkompetanse - ingen intern "prosjektlederutdanning" Def. av Tiltak Hvordan iverksatt HiST Gjennomføre GAP-analyse for å avdekke gap mellom nødvendig og faglig kompetanse og nåsituasjonen Var ment å ses i sammenheng med satsningsområder som velges. Siden de nylig er utpekt er det Ikke FT Tilstrebe at nyansatte skal ha FoU-kompetanse, men helhetlig vurdering er nødvendig (utforming av stillingsannonsene). FT Bruke strategisk pott til strategiske ansettelser. IEFE. gjennomført enda. Økt fokus på FoUkompetanse ved ansettelse av nye.

35 Effekt: Flere nyansatte og personer under tilsetning har FoU-kompetanse. 6. Beholde Risikobeskrivelse: Ingen Def. av Tiltak Hvordan iverksatt HiST Konkretisere hvordan gap skal lukkes Utsatt (Vil følge gapanalyse). 7. Faglig nett Risikobeskrivelse: Ingen Tiltak: Ingen Finansiering 8. Skaffe til veie eksterne midler Risikobeskrivelse: Ingen Tiltak: som 5 9. Skaffe til veie eksterne midler Risikobeskrivelse: Fremstår ikke som en foretrukken samarbeidspartner for nærings- og arbeidslivet når FoU-prosjekter ønskes gjennomført. For lite samarbeid om FoU-prosjekter med andre institusjoner/organisasjoner - både nasjonalt og internasjonalt Def. av Tiltak Hvordan iverksatt HiST FT FT Identifisere de medarbeiderne som har erfaring med å få tilsagn om midler Søke samarbeid med dem som får tilslag på søknader og bidra inn i samarbeidsprosjekt med det vi er sterke på. Satse på områder hvor vi har mulighet til å vinne i konkurransen med andre (f.eks. NTNU). FT har god oversikt, tiltaket trengs ikke Til dels samarbeider flere ansatte om større søknader. Ofte er det samarbeid med eksterne med god søknadserfaring. Satsningsområdene er pekt ut på grunnlag av de er strategisk viktige for FT og fordi de vil har mulighet til å vinne ved samarbeid, eller i konkurranse. FT «Gjenbruk» søknader (f.eks. HiST og til andre) Gjøres av flere. Effekt: Økt samarbeid med næringslivet og med andre FoU-partnere er etablert eller er under etablering innen satsningsområder. Finansiering 10. Identifisere Risikobeskrivelse: Det skrives ikke tilstrekkelig antall søknader. Def. av Tiltak Hvordan iverksatt

36 HiST Systematisk søke etter potensielle eksterne finansieringskilder. Innføre JA/NEI-vurdering for å starte søknadsprosess Fagmiljøene holder i stor grad oversikt selv. I tillegg følger FoU-koordinator med på utlysninger og informerer aktuelle søkere. FT vil gjøre Ja/Neivurderinger primært på grunnlag av om det er mulig å lykkes med søknaden. Effekt: Det er høy fokus på alle nivå for å øke antall eksterne søknader, og det ser ut til være en tendens til økt antall søknader. 11. Søke Risikobeskrivelse: Ingen Tiltak: som Gjennomføre Risikobeskrivelse: Ingen Tiltak: som Avslutte Risikobeskrivelse: Ingen Tiltak: Ingen 14. Publisere Risikobeskrivelse: Det skrives ikke tilstrekkelig antall søknader. Def. av Tiltak Hvordan iverksatt HiST Implementere kriterier [for intensivordninger] i egen avdeling Avventer kriterier fra HiST 15 17: Ingen risikovurdering, ingen tiltak. 4.5 Måltavla for 2016 Se vedlegg. 4.6 Strategiske midler/fou-midler Egen prosess som ivaretas gjennom andre kanaler. 5 Maler/skjemaer for tilbakemeldinger Vedlagt følger: - Forslag til opptaksrammer studieåret Søknad om nedleggelse av studium + samt forslag om tilbakeføring av studieplasser - Potensial for kapasitetsutvidelse studieplasser fra KD

37 Måltavle 2016 HiST Fakultet for teknologi Innhold Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning... 1 Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling... 2 Sektormål 3 God tilgang til utdanning... 2 Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og utdanningssystem... 3 Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Virksomhetsmål 1 Kandidater fra HiST skal ha forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Virksomhetsmål 2 Høgskolen skal være i front på å ta i bruk framtidsrettede undervisningsformer og læringsteknologi som bidrar til kvalitet i utdanningene. Virksomhetsmål 3 FoU-virksomheten skal øke kvaliteten på utdanningene og kandidatenes læringsutbytte. Virksomhetsmål 4 Høgskolen skal øke vitenskapelig publisering og ekstern finansiering av FoU-prosjekter. (Obligatoriske parameter er merket med KD i venstre kolonne) KD: 1-1 KD: 1-2 Styringsparameter Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Gjennomføring på normert tid 1-3 Antall uteksaminerte kandidater 1-4 KD: 1-5 Antall nye studiepoeng per bevilgningsfinansiert heltidsekvivalent per år Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Antall doktorgradsavhandlinger Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Utdanningssamarbeid på tvers av etablerte fagmiljøer 2-3 Studenttilfredshet Antall studiepoeng som tilbys på engelsk Antall utreisende utvekslingsstudenter Antall innreisende utvekslingsstudenter Kvalitativ parameter Mål 75 % 76 % 77 % 78 % 80% DBH har ikke dette på avdelingsnivå ennå Mål Mål ,3 47,5 49,6 1341/ / / Mål 100 % 100 % 100 % 100 % 100% 100 % 100 % 100 % 1/1 1,1 1/1 Mål Mål 1,4 1,4 1,4 1,4 1,5 1,1 649/591 1,3 736/567 Kvalitativ parameter 1,4 789/576 Mål ,2 60 4,08 Mål Mål Mål Parameterne om ph.d. gjelder foreløpig kandidater knyttet til doktorgradsprogram ved eksterne institusjoner. Om få år vil HiST også ha kandidater som disputerer knyttet til eget doktorgradsprogram. 1

38 Måltavle 2016 HiST Fakultet for teknologi KD: 3-1 KD: 3-2 KD: oppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart Samspill mellom forskning og utdanning Forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag Antall publikasjonspoeng per undervisnings- og forskerstilling Forskningsrådets tildelinger per undervisnings- og forskerstilling er av søknader om eksterne FoU-midler Deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus+ Kvalitativ parameter Kvalitativ parameter Kvalitativ parameter Mål 0,16 0,17 0,21 0,23 0,23 0,2 0,17 0,14 20,1/123,1 20,6/124,6 18,34/131,1 Mål ,28mill/123, /131,1 Mål 0,5 Mål? Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Virksomhetsmål 5 HiST skal ha systematisk samhandling med privat og offentlig arbeidsliv for å sikre en framtidsrettet profesjonsutdanning. Virksomhetsmål 6 HiST skal styrke FoU-innsatsen knyttet til innovasjon og nyskaping i næringsliv og offentlig tjenesteyting. KD: KD: Styringsparameter Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Antall studentprosjekt i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor Andel inntekter fra bidrags- og oppdrags-finansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR Antall mottatte forretningsideer Antall registrerte formidlingsarbeider Kvalitativ parameter Mål Mål 8,0 % 8,5 % 8,5 % 8,5 % 6,4 % 6,9 % 6,8 % 8845/ / / Mål ? 54 Mål Sektormål 3 God tilgang til utdanning Virksomhetsmål 7 HiST skal gi fleksible videreutdanningstilbud som bidrar til målrettet kompetanseutvikling i samfunnsog arbeidsliv. KD: Styringsparameter Fleksibel utdanning Antall eksternt finansierte 60-studiepoengsenheter Kvalitativ parameter Mål ,1 96,0 96,2 2

39 Måltavle 2016 HiST Fakultet for teknologi Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og utdanningssystem Virksomhetsmål 8 Høgskolen skal drive sin faglige og administrative virksomhet profesjonelt, kostnadseffektivt og samordnet. Virksomhetsmål 9 HiST skal ha en organisasjon og en infrastruktur som understøtter realiseringen av høgskolens mål og strategier. KD: 8-1 KD: 8-2 Styringsparameter Langsiktig økonomisk planlegging Solide fagmiljøer Kvalitativ parameter Kvalitativ parameter KD: 8-5 Andel førstestillinger av antall undervisnings- og forskningsstillinger utenom stipendiater Andel faglige toppstillinger av antall undervisnings- og forskningsstillinger utenom stipendiater Andel kvinner i dosent- og professorstillinger Mål 50 % 50 % 50 % 50 % 60% 43,7 % 47,7/109,1 45,4 % 50,6/111,5 48, % 55,6/115,6 Mål 3,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 5,0% 2,8 % 3/109,1 3,4 % 3,8/ ,5% 4/115,6 Mål 40 % 40 % 40 % 40 % 40 % 33,3 % 1/3 27,8 % 1,0/3,6 27,8% 1,0/3,6 KD: 8-6 Andel midlertidige ansatte Mål 5 % 5 % 10 % 10 % 10 % 11,1 % 15,8/141,9 12,5 % 17,9/143,0 8,9% 12,9/144,3 9-1 Systematisk HMS-arbeid Kvalitativ parameter Sykefravær, egenmeldt Sykefravær, legemeldt Måloppnåelse i henhold til prosjektplan for campusutvikling Mål 0,8 % 0,8 % 0,8 % 0,8 % 0,8 % 0,8 % 0,68 % 0,55% 1,4/165,5 1,1/167,4 0,9/170,9 Mål 3 % 3 % 3 % 3 % 3 % 3,6 % 2,44 % 2,49% 5,9/165,5 4,1/167,4 4,3/170,9 Kvalitativt mål som beskrives sentralt 3

40 Måltavle 2016 HiST Fakultet for teknologi Innhold BA i Bioingeniørfag... 5 Strategiområde UTDANNING... 5 BA/Bygg... 6 Strategiområde UTDANNING... 6 BA/Elektro... 7 Strategiområde UTDANNING... 7 BA/Fornybar energi... 8 Strategiområde UTDANNING... 8 BA/Kjemi... 9 Strategiområde UTDANNING... 9 BA/Logistikk Strategiområde UTDANNING BA/Maskin Strategiområde UTDANNING BA/Materialteknologi Strategiområde UTDANNING BA/Matteknologi Strategiområde UTDANNING BA/Olje- og gassteknologi(ny) Strategiområde UTDANNING BA/Tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern Strategiområde UTDANNING

41 Måltavle 2016 HiST Fakultet for teknologi BA i bioingeniørfag Strategiområde UTDANNING Sektormål 1 Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål U1 Kandidater fra HiST skal ha forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Virksomhetsmål U2 Høgskolen skal være i front på å ta i bruk framtidsrettede undervisningsformer og læringsteknologi som bidrar til kvalitet i utdanningene. KD: U1-1 KD: U1-2 Styringsparameter Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Gjennomføring på normert tid U1-3 Antall uteksaminerte kandidater U1-4 KD: U1-5 Antall nye studiepoeng per bevilgningsfinansiert heltidsekvivalent per år Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere U1-6 Antall doktorgradsavhandlinger U2-1 U2-2 Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Utdanningssamarbeid på tvers av etablerte fagmiljøer U2-3 Studenttilfredshet U2-4 U2-5 Antall studiepoeng som tilbys på engelsk Antall utreisende utvekslingsstudenter Antall innreisende utvekslingsstudenter Kvalitativ parameter Mål 75% 75% 75% 75% 75% Mål Mål 55,0 55,0 55,0 50,0 50,0 168,4/ ,5/209 52,6 49,80 Mål Mål Mål 1,5 1,5 1,5 1,7 1,7 66/66 90/66 1,0 1,36 Kvalitativ parameter Mål 4,3 4,3 72 4,24 Mål Mål Mål

42 Måltavle 2016 HiST Fakultet for teknologi BA/Bygg Strategiområde UTDANNING Sektormål 1 Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål U1 Kandidater fra HiST skal ha forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Virksomhetsmål U2 Høgskolen skal være i front på å ta i bruk framtidsrettede undervisningsformer og læringsteknologi som bidrar til kvalitet i utdanningene. KD: U1-1 KD: U1-2 Styringsparameter Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Gjennomføring på normert tid U1-3 Antall uteksaminerte kandidater U1-4 KD: U1-5 Antall nye studiepoeng per bevilgningsfinansiert heltidsekvivalent per år Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere U1-6 Antall doktorgradsavhandlinger U2-1 U2-2 Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Utdanningssamarbeid på tvers av etablerte fagmiljøer U2-3 Studenttilfredshet U2-4 U2-5 Antall studiepoeng som tilbys på engelsk Antall utreisende utvekslingsstudenter Antall innreisende utvekslingsstudenter Kvalitativ parameter Mål 80% 80% 80% 80% 80% Mål Mål 55,0 55,0 50,0 50,0 50,0 212,3/ /292 45,6 47,67 Mål Mål Mål 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 139/98 192/98 1,4 1,95 Kvalitativ parameter Mål 4,4 4,4 62 4,36 Mål Mål Mål

43 Måltavle 2016 HiST Fakultet for teknologi BA/Elektro Strategiområde UTDANNING Sektormål 1 Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål U1 Kandidater fra HiST skal ha forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Virksomhetsmål U2 Høgskolen skal være i front på å ta i bruk framtidsrettede undervisningsformer og læringsteknologi som bidrar til kvalitet i utdanningene. KD: U1-1 KD: U1-2 Styringsparameter Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Gjennomføring på normert tid U1-3 Antall uteksaminerte kandidater U1-4 KD: U1-5 Antall nye studiepoeng per bevilgningsfinansiert heltidsekvivalent per år Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere U1-6 Antall doktorgradsavhandlinger U2-1 U2-2 Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Utdanningssamarbeid på tvers av etablerte fagmiljøer U2-3 Studenttilfredshet U2-4 U2-5 Antall studiepoeng som tilbys på engelsk Antall utreisende utvekslingsstudenter Antall innreisende utvekslingsstudenter Kvalitativ parameter Mål 75% 77% 75% 75% 75% Mål Mål 50,0 52,0 52,0 52,0 52,0 292,3/ /322 51,4 49,93 Mål Mål Mål 1,0 1,0 1,2 1,5 1,5 84/98 76/122 0,85 0,62 Kvalitativ parameter Mål 4,3 4,3 56 4,29 Mål Mål Mål

44 Måltavle 2016 HiST Fakultet for teknologi BA/fornybar energi (ny) Strategiområde UTDANNING Sektormål 1 Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål U1 Kandidater fra HiST skal ha forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Virksomhetsmål U2 Høgskolen skal være i front på å ta i bruk framtidsrettede undervisningsformer og læringsteknologi som bidrar til kvalitet i utdanningene. KD: U1-1 KD: U1-2 U1-3 U1-4 KD: U1-5 Styringsparameter Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Gjennomføring på normert tid Antall uteksaminerte kandidater Antall nye studiepoeng per bevilgningsfinansiert heltidsekvivalent per år Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere U1-6 Antall doktorgradsavhandlinger U2-1 U2-2 Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Utdanningssamarbeid på tvers av etablerte fagmiljøer U2-3 Studenttilfredshet U2-4 U2-5 Antall studiepoeng som tilbys på engelsk Antall utreisende utvekslingsstudenter Antall innreisende utvekslingsstudenter Kvalitativ parameter Mål 80% 80% Mål Mål 40,0 45,0 50,0 11,8/45 51,5/88 15,7 35,11 Mål Mål Mål 2,0 2,0 2,0 79/40 1,9 66/40 1,65 Kvalitativ parameter Mål 4,3 4,3-4,0 Mål Mål Mål

45 Måltavle 2016 HiST Fakultet for teknologi BA/Kjemi Strategiområde UTDANNING Sektormål 1 Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål U1 Kandidater fra HiST skal ha forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Virksomhetsmål U2 Høgskolen skal være i front på å ta i bruk framtidsrettede undervisningsformer og læringsteknologi som bidrar til kvalitet i utdanningene. KD: U1-1 KD: U1-2 Styringsparameter Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Gjennomføring på normert tid U1-3 Antall uteksaminerte kandidater U1-4 KD: U1-5 Antall nye studiepoeng per bevilgningsfinansiert heltidsekvivalent per år Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere U1-6 Antall doktorgradsavhandlinger U2-1 U2-2 Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Utdanningssamarbeid på tvers av etablerte fagmiljøer U2-3 Studenttilfredshet U2-4 U2-5 Antall studiepoeng som tilbys på engelsk Antall utreisende utvekslingsstudenter Antall innreisende utvekslingsstudenter Kvalitativ parameter Mål 75% 77% 75% 75% 75% Mål Mål 53,0 55,0 45,0 45,0 45,0 50,2/70 57,4/77 43,0 44,72 Mål Mål Mål 1,5 1,5 1,5 1,1 1,1 19/23 22/23 0,82 0,95 Kvalitativ parameter Mål 4,1 4,3 52 4,0 Mål Mål Mål

46 Måltavle 2016 HiST Fakultet for teknologi BA/Logistikk Strategiområde UTDANNING Sektormål 1 Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål U1 Kandidater fra HiST skal ha forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Virksomhetsmål U2 Høgskolen skal være i front på å ta i bruk framtidsrettede undervisningsformer og læringsteknologi som bidrar til kvalitet i utdanningene. KD: U1-1 KD: U1-2 Styringsparameter Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Gjennomføring på normert tid U1-3 Antall uteksaminerte kandidater U1-4 KD: U1-5 Antall nye studiepoeng per bevilgningsfinansiert heltidsekvivalent per år Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere U1-6 Antall doktorgradsavhandlinger U2-1 U2-2 Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Utdanningssamarbeid på tvers av etablerte fagmiljøer U2-3 Studenttilfredshet U2-4 U2-5 Antall studiepoeng som tilbys på engelsk Antall utreisende utvekslingsstudenter Antall innreisende utvekslingsstudenter Kvalitativ parameter Mål 75% 77% 75% 75% 75% Mål Mål 53,0 55,0 49,0 49,0 49,0 58,2/74 67,1/88 47,1 45,75 Mål Mål Mål 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 17/29 19/29 0,6 0,65 Kvalitativ parameter Mål 4,0 4, Mål 0 0 Mål Mål

47 Måltavle 2016 HiST Fakultet for teknologi BA/Maskin Strategiområde UTDANNING Sektormål 1 Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål U1 Kandidater fra HiST skal ha forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Virksomhetsmål U2 Høgskolen skal være i front på å ta i bruk framtidsrettede undervisningsformer og læringsteknologi som bidrar til kvalitet i utdanningene. KD: U1-1 KD: U1-2 U1-3 U1-4 KD: U1-5 U1-6 U2-1 U2-2 Styringsparameter Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Gjennomføring på normert tid Antall uteksaminerte kandidater Antall nye studiepoeng per bevilgningsfinansiert heltidsekvivalent per år Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Antall doktorgradsavhandlinger Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Utdanningssamarbeid på tvers av etablerte fagmiljøer U2-3 Studenttilfredshet U2-4 U2-5 Antall studiepoeng som tilbys på engelsk Antall utreisende utvekslingsstudenter Antall innreisende utvekslingsstudenter Kvalitativ parameter Mål 75% 77% 77% 78% 78% Mål Mål 53,0 55,0 50,0 50,0 50,0 210,9/ /258 51,8 48,37 Mål Mål Mål 1,5 1,5 1,5 1,8 1,8 80/71 1,1 103/71 1,45 Kvalitativ parameter Mål 4,0 4,0 53 3,14 Mål Mål Mål

48 Måltavle 2016 HiST Fakultet for teknologi BA/Materialteknologi Strategiområde UTDANNING Sektormål 1 Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål U1 Kandidater fra HiST skal ha forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Virksomhetsmål U2 Høgskolen skal være i front på å ta i bruk framtidsrettede undervisningsformer og læringsteknologi som bidrar til kvalitet i utdanningene. KD: U1-1 KD: U1-2 Styringsparameter Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Gjennomføring på normert tid U1-3 Antall uteksaminerte kandidater U1-4 KD: U1-5 Antall nye studiepoeng per bevilgningsfinansiert heltidsekvivalent per år Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere U1-6 Antall doktorgradsavhandlinger U2-1 U2-2 Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Utdanningssamarbeid på tvers av etablerte fagmiljøer U2-3 Studenttilfredshet U2-4 U2-5 Antall studiepoeng som tilbys på engelsk Antall utreisende utvekslingsstudenter Antall innreisende utvekslingsstudenter Kvalitativ parameter Mål 77% 80% 75% 75% 75% Mål Mål 53,0 55,0 53,0 53,0 53,0 66,7/82 81,0/92 48,8 52,82 Mål Mål Mål 1,5 1,5 1,5 1,4 1,4 34/28 39/28 1,2 1,39 Kvalitativ parameter Mål 4,0 4,3 56 3,81 Mål Mål Mål

49 Måltavle 2016 HiST Fakultet for teknologi BA/Matteknologi Strategiområde UTDANNING Sektormål 1 Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål U1 Kandidater fra HiST skal ha forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Virksomhetsmål U2 Høgskolen skal være i front på å ta i bruk framtidsrettede undervisningsformer og læringsteknologi som bidrar til kvalitet i utdanningene. KD: U1-1 KD: U1-2 Styringsparameter Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Gjennomføring på normert tid U1-3 Antall uteksaminerte kandidater U1-4 KD: U1-5 Antall nye studiepoeng per bevilgningsfinansiert heltidsekvivalent per år Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere U1-6 Antall doktorgradsavhandlinger U2-1 U2-2 Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Utdanningssamarbeid på tvers av etablerte fagmiljøer U2-3 Studenttilfredshet U2-4 U2-5 Antall studiepoeng som tilbys på engelsk Antall utreisende utvekslingsstudenter Antall innreisende utvekslingsstudenter Kvalitativ parameter Mål 75% 75% 75% 75% 75% Mål Mål 53,0 55,0 50,0 50,0 50,0 89,1/124 85,5/115 43,1 44,60 Mål Mål Mål 1,0 1,0 1,0 1,2 1,3 22/50 35/50 0,4 0,7 Kvalitativ parameter Mål 4,5 4,5 67 4,5 Mål Mål Mål

50 Måltavle 2016 HiST Fakultet for teknologi BA/Olje- og gassteknologi Strategiområde UTDANNING Sektormål 1 Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål U1 Kandidater fra HiST skal ha forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Virksomhetsmål U2 Høgskolen skal være i front på å ta i bruk framtidsrettede undervisningsformer og læringsteknologi som bidrar til kvalitet i utdanningene. KD: U1-1 KD: U1-2 Styringsparameter Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Gjennomføring på normert tid U1-3 Antall uteksaminerte kandidater U1-4 KD: U1-5 Antall nye studiepoeng per bevilgningsfinansiert heltidsekvivalent per år Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere U1-6 Antall doktorgradsavhandlinger U2-1 U2-2 Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Utdanningssamarbeid på tvers av etablerte fagmiljøer U2-3 Studenttilfredshet U2-4 U2-5 Antall studiepoeng som tilbys på engelsk Antall utreisende utvekslingsstudenter Antall innreisende utvekslingsstudenter Kvalitativ parameter Mål 0 Mål 0 Mål 25,0 Mål Mål Mål 2,5 Kvalitativ parameter Mål 4,3 Mål 60 Mål 1 Mål 1 14

51 Måltavle 2016 HiST Fakultet for teknologi BA/Teknisk bygningsvern og restaurering Strategiområde UTDANNING Sektormål 1 Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål U1 Kandidater fra HiST skal ha forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Virksomhetsmål U2 Høgskolen skal være i front på å ta i bruk framtidsrettede undervisningsformer og læringsteknologi som bidrar til kvalitet i utdanningene. KD: U1-1 KD: U1-2 Styringsparameter Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Gjennomføring på normert tid U1-3 Antall uteksaminerte kandidater U1-4 KD: U1-5 Antall nye studiepoeng per bevilgningsfinansiert heltidsekvivalent per år Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere U1-6 Antall doktorgradsavhandlinger U2-1 U2-2 Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Utdanningssamarbeid på tvers av etablerte fagmiljøer U2-3 Studenttilfredshet U2-4 U2-5 Antall studiepoeng som tilbys på engelsk Antall utreisende utvekslingsstudenter Antall innreisende utvekslingsstudenter Kvalitativ parameter Mål 75% 75% 0 24 (Kullet er Mål ferdig 2016) 16 2 Mål 50,0 50,0 50,0 10,5/19,5 18,6/18,8 32,3 59,36 Mål Mål Mål 1,2 1,2 29/24 0/0 1,2 0 Kvalitativ parameter Mål 4,29 4,3 4,3-4,29 Mål Mål Mål

52 Måltavle 2016 HiST Fakultet for teknologi BA/Tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern Strategiområde UTDANNING Sektormål 1 Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål U1 Kandidater fra HiST skal ha forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Virksomhetsmål U2 Høgskolen skal være i front på å ta i bruk framtidsrettede undervisningsformer og læringsteknologi som bidrar til kvalitet i utdanningene. KD: U1-1 KD: U1-2 Styringsparameter Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Gjennomføring på normert tid U1-3 Antall uteksaminerte kandidater U1-4 KD: U1-5 Antall nye studiepoeng per bevilgningsfinansiert heltidsekvivalent per år Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere U1-6 Antall doktorgradsavhandlinger U2-1 U2-2 Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Utdanningssamarbeid på tvers av etablerte fagmiljøer U2-3 Studenttilfredshet U2-4 U2-5 Antall studiepoeng som tilbys på engelsk Antall utreisende utvekslingsstudenter Antall innreisende utvekslingsstudenter Kvalitativ parameter Mål Nytt Mål studium fra 2016 Mål 50 50,0 Mål Mål Mål 1,2 Kvalitativ parameter Opptak hver 3. år Mål 4,3 Mål 0 Mål 0 Mål 1 16

53 Plan- og måldokument FT 2016 Utdanne fremtidsrettede eminente teknologer Utdanningskvalitet Teknologibygget Delta aktivt i fusjonen FoU FT skal utdanne: Fremtidsrettede eminente teknologer Dette skal ivaretas med fokus på: 1. Delta aktivt i fusjonen 2. Utdanningskvalitet 3. FoU 4. Teknologibygget Primærfokus i 2016: Delta aktivt i fusjonen 1

54 Prioriterte mål for FT i 2016 fordelt på de 4 fokusområdene: 1. Delta aktivt i fusjonen Etablere samarbeidsforum for de ulike fagområdene og ta ansvar for disse Ivareta og videreutvikle bachelorutdanningers egenart og styrker, samt ivareta og videreutvikle praksisnær profesjonsutdanning Sikre synliggjøring av våre utdanninger i nye NTNU for potensielle studenter Synliggjøre bachelorutdanningenes betydning for samfunnet og industrien, og inn i nye NTNU Delta aktivt på alle arenaer hvor det er naturlig for FT å bidra inn mot fusjonen for å kunne påvirke utviklingen av rammene rundt teknologiutdanningene 2. Utdanningskvalitet Videreføre oppfølgingen av utdanningskvalitet på instituttene og planlegge videre aktivitet knyttet til studentaktiv/aktivitetsbasert læring Etablere felles forståelse av begrepet utdanningskvalitet Systematisk oppfølging av Studiebarometeret, Kandidatundersøkelsen, emneevalueringer og Studieoppstartsundersøkelsen Struktur på samlingsbasert undervisning effektivisere og evaluere, samt utvikle fjernundervisning etc Ivareta gode fagmiljø og utvikle våre studier i samarbeid med fusjonspartnerne og næringsliv Internasjonalisering legge til rette for økt internasjonalisering 3. FoU Videreutvikle og etablere FoU-samarbeid med fusjonspartnerne Den koordinerte satsingen skjer gjennom satsingsområdene stille krav til disse Støtte satsingsområdene med ekstra midler Fokus på ekstern finansiering Ansette FoU-kompetanse og legge til rette for FoU-involvering Infrastruktur bygningsmasse gode lab er, tid og utstyr FoU innen alle profesjonsområdene Innovasjonsaktivitet og grunderfokus Fokus på økt antall publiseringspoeng og oversikt over publiseringskanaler for eget fagområde Styrke koblingen mellom FoUI og utdanningene 4. Teknologibygget Sikre sterkt eierskap til alle prosesser knyttet til Teknologibygget vårt bygg Vår viktigste læringsarena sikre daglig drift og gode forhold for våre studenter i samarbeid med IKT, Drift, Statsbygg og studenter Profilere profesjon i ny campus Strategisk disponering av utstyrsmidler ifm nytt teknologibygg 2

55 Skjema for risikoidentifikasjon og analyse innenfor HiSTs fagområder høsten 2015 Fakultet/institutt Fakultet for teknologi (FT) Etablerte målsettinger er en forutsetning for risikovurdering. Hvilke mål som er viktig å vurdere avgjøres av fakultet/institutt. Nivået på mål kan variere. Ett skjema fylles ut for hvert mål som vurderes. Vurderingene som blir gjort, vil gi en risikomatrise (en for hvert skjema, som senere blir sammenstilt). Mål: Utnytte potensialet som ligger i fusjonen Risiko nr. Kritiske suksessfaktorer Risiko for manglende måloppnåelse Eksisterende tiltak S K Dersom store endringer skjer for Deltakelse i prosessene i raskt kan dette skape usikkerhet i fusjonen organisasjonen Manglende motivasjon hos R1 Grunnenheten(FT) bevares ansatte Sykmeldinger og pensjonering Tidssluk Mister eierskap til det som skal gjennomføres når man blir en del av en større enhet Mange løpende prosesser som tar tid og fokus fra de viktige tingene R2 R3 Riktig bruk av tidsressursen Styring og ledelse Risiko for manglede medvirkning og medbestemmelse på lavt nivå i organisasjonen S=sannsynlighet fra 1 til 5, K=konsekvens fra 1 til 5 Risikonivå Deltakelse i prosessene i fusjonen Nye tiltak Spille inn i fusjonsprosessen Bevisstgjøring/oppfølging i linjeledelsen Vurdere omfordeling av oppgaver Vurdere korttidsengasjement

56 R4 R5 R6 R7 Videreutvikle forskningsaktivitet Positiv til endring / Viktig ikke å bli for konserverende Ta i bruk ressursene/infrastruktur som NTNU har på alle områder Kunne samarbeide på emnenivå på tvers i ny organisasjon Sentrale forskningsmidler forsvinner, og en del forskningsmiljøer kan miste støtte Ser ikke mulighetene som ligger i samarbeid med fusjonspartnerne Muligheter tas ikke i bruk Vi må forholde oss til Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanningen også etter fusjonen. Det betyr jo bl.a. at alle emner for 3-årig bacheloringeniør må være 10 STP, og dette vanskeliggjør mulighetene for samordning Spille inn i fusjonsprosessen Skjema for risikoidentifikasjon og analyse innenfor HiSTs fagområder høsten 2015 Fakultet/institutt Fakultet for teknologi (FT) Etablerte målsettinger er en forutsetning for risikovurdering. Hvilke mål som er viktig å vurdere avgjøres av fakultet/institutt. Nivået på mål kan variere. Ett skjema fylles ut for hvert mål som vurderes. Vurderingene som blir gjort, vil gi en risikomatrise (en for hvert skjema, som senere blir sammenstilt). Mål: Ivareta og videreutvikle bachelorutdanningene i NTNU Risiko nr. Kritiske suksessfaktorer Risiko for manglende måloppnåelse Eksisterende tiltak S K Synliggjøring av R1 bachelorutdanningene i NTNU Nettsidene presenterer utdanningene for dårlig Standardiserte «rammer» Et eget prosjekt jobbet med dette, snart klar for publisering (1. oktober) S=sannsynlighet fra 1 til 5, K=konsekvens fra 1 til 5 Risikonivå Nye tiltak Fagmiljøene involveres i kvalitetssikring

57 R2 Helhetlig prioritering av bachelorutdanningene er avhengig av struktur Bachelorutdanningene reduseres i kvalitet Manglende synergier ved oppsplitting av utdanningene Akademisering av utdanningene Rekruttering av gode medarbeidere Fellesundervisning Ledermøte sikrer samarbeid på tvers Felles laboratoriefasiliteter Prioritere fremtidig organisering som sikrer samarbeid og synergier mellom bachelorutdanninger R3 R4 R5 R6 Opprettholdelse av strukturer som fungerer godt Våre ansatte får samme rammebetingelser innen forskning og utdanning som ansatte i NTNU Ivareta bachelor som en fullverdig profesjonsutdanning Tilpasse utdanningene til behovet i samfunns- og næringsliv Miste allerede etablerte samarbeid/synergier som er tatt ut Skape et A- og B-lag i ny organisasjon Industrien/samfunnet ikke får de ingeniørene de har behov for Industrien/samfunnet ikke får de ingeniørene de har behov for Innspill i fusjonsprosessen Innspill i fusjonsprosessen Innspill i fusjonsprosessen Prioritere fremtidig organisering som sikrer samarbeid og synergier mellom bachelorutdanninger Følge opp samkjøring av rammebetingelser Bidra videre inn med premisser for fremtidig utdanning Bidra videre inn med premisser for fremtidig utdanning

58 Skjema for risikoidentifikasjon og analyse innenfor HiSTs fagområder høsten 2015 Fakultet/institutt Fakultet for teknologi (FT) Etablerte målsettinger er en forutsetning for risikovurdering. Hvilke mål som er viktig å vurdere avgjøres av fakultet/institutt. Nivået på mål kan variere. Ett skjema fylles ut for hvert mål som vurderes. Vurderingene som blir gjort, vil gi en risikomatrise (en for hvert skjema, som senere blir sammenstilt). Mål: Fysiske og organisatoriske rammebetingelser som fungerer Risiko nr. Kritiske suksessfaktorer Risiko for manglende måloppnåelse Eksisterende tiltak S K Undervisningsarealer som Dårlige rammebetingelser kan Planlegging av R1 fungerer (inkluderer svekke vår evne til å levere god Teknologibygg labareal/øvingslokaler/student undervisning Driftsdialogmøte arbeidsplasser etc) R2 R3 R4 R5 R6 R7 IKT/AV digitalt utstyr samordnes mellom to enheter Ha kontroll over IKT/AV ressurser/drift Ha lokaliteter som fungerer God samordning av driftsfunksjoner Opplæring i nye (NTNU)systemer i tide/god og nok informasjon Støttefunksjoner til fakultetet fungerer godt Undervisning kan ikke gjennomføres som planlagt Driftsdialogmøte S=sannsynlighet fra 1 til 5, K=konsekvens fra 1 til 5 Risikonivå Undervisning kan ikke gjennomføres som planlagt Undervisning kan ikke gjennomføres som planlagt Undervisning kan ikke gjennomføres som planlagt Virksomheten stopper/kritiske funksjoner fungerer ikke Kritiske funksjoner blir ikke gjennomført i tide Nye tiltak Involvere NTNUstøtteapparatet Sikre at ansvar og myndighet er veldefinert og fungerer Sikre at ansvar og myndighet er veldefinert og fungerer Sikre at ansvar og myndighet er veldefinert og fungerer Sikre at ansvar og myndighet er veldefinert og fungerer

59 Vedlegg 2 FORSLAG TIL OPPTAKSRAMMER Styret fastsetter hvert år opptaksrammer for studiene. Opptaksrammen er det antall studenter som skal være registrert på studiet etter at opptaket har stabilisert seg, ca 1. oktober. Fakultet: FT Studium Forslag 2016 Forslag 2017 Forslag 2018 Nytt? (J/N) Finansiering (R, N, A) 1 Bachelorgradsutdanninger: Ingeniørfag - bygg N R Ingeniørfag - elektro N R Ingeniørfag fornybar energi N R Ingeniørfag - kjemi N R Ingeniørfag - maskin N R Ingeniørfag materialteknologi N R Ingeniørfag - logistikk N R Ingeniørfag olje- og gassteknologi N R Ingeniørfag tradisjonelt bygghåndverk og N R teknisk bygningsvern Ingeniørfag - teknisk bygningsvern og N R restaurering Matteknolog N R Bioingeniør N R Yrkesfaglærerutdanning restaurant og matfag N R Yrkesfaglærerutdanning bygg og anleggsfag N R Yrkesfaglærerutdanning elektrofag N R Yrkesfaglærerutdanning teknikk og industriell produksjon N R Mastergradsutdanninger: Master MAT(2016)? J N Master Energi(2018)? 20 J N Videreutdanning: Annet (f eks forkurs): Forkurs ingeniør- og maritim N R/A høgskoleutdanning Realfagskurs N A Årsstudium kjemi og bioteknologi N A 1 Finansiering: R= Innenfor gjeldende ramme, N = Forutsetter tilføring av nye ressurser - må kommenteres nærmere, A = Annet må kommenteres nærmere Side 1

60 Vedlegg 2 Utfyllende kommentarer og begrunnelser: FT satser på opptak ved alle sine fire studieprogram ved Yrkesfaglærerutdanningen (YFL) hvert år, bortsett fra Restaurant- og matfag som tar opp annethvert år. Ingeniørfag tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern har opptak hvert 3 år, og neste opptak er i Årsstudium kjemi og bioteknologi finansieres i sin helhet av FT og vil bli kjørt neste år også dersom det anses hensiktsmessig for instituttet (IKMT). Studiet har ikke finansiering innenfor gjeldende ramme lenger. Realfagskurs finansieres i sin helhet av FT, og forkurset finansieres delvis av FT (ca 60%). Ny master innen MAT starter høst 2016 med forbehold om tildeling av nye studieplasser og akkreditering av NOKUT. Side 2

61 Vedlegg 3 SØKNAD OM ETABLERING/NEDLEGGING AV UTDANNING Fakultet: Teknologi Søknaden gjelder (sett kryss): Nedlegging x Etablering Bevilgningsfinansiert utdanning x Eksternfinansiert utdanning over 60 sp Om utdanningen: Utdanningens navn Bachelor teknisk bygningsvern og restaurering Type utdanning Bachelor Omfang/antall sp 180 A. Nedlegging av utdanning Studieprogramkode i FS FTBYGNVERN Begrunnelse for nedlegging: Satsingen på utdanningsområdet fortsetter gjennom det nye studiet Tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern. Dette nye studiet har ny egen finansiering i klasse B med 8 studieplasser. Det er derfor ikke behov for det «gamle» studiet Bachelor i teknisk bygningsvern og restaurering som har en annen innretning og annet læringsutbytte. Studieplassene for dette går tilbake til fakultet fra og med høstsemesteret Bachelor i teknisk bygningsvern og restaurering (samlingsbasert over 4 år) har siste utgående kull våren Studieplassene tilknyttet studiet kom opprinnelig fra Avdeling for teknologi, og forutsettes å bli værende på Fakultet for teknologi i fortsettelsen. Fakultetet foreslår derfor at studieplassene (6 fireårige/24 ettårige) overføres til Bachelor ingeniørfag bygg fra høst 2016 som 8 treårige studieplasser. Side 1

62 Vedlegg 4 STUDIEPLASSER FRA KD OVERSIKT OVER UTDANNINGSKAPASITET KD ønsker en kartlegging av hvor mange studieplasser institusjonen innenfor dagens studietilbud kan øke med høsten 2016, gitt 60/40-finansiering fra KD, men innenfor dagens øvrige rammebetingelser og infrastruktur. I tillegg ønsker KD å vite hvilke begrensende faktorer institusjonen særlig står overfor som hindrer vekst. Fakultet: FT 1. Muligheter for økning i ANTALL STUDIEPLASSER, ca: Muligheter for økning Studium høsten 2016 Bachelorgradsutdanning: Ingeniørfag - bygg Ingeniørfag - elektro Ingeniørfag fornybar energi Ingeniørfag - kjemi Ingeniørfag - maskin 3 Ingeniørfag materialteknologi Ingeniørfag - logistikk Ingeniørfag olje- og gassteknologi Ingeniørfag tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern Ingeniørfag - teknisk bygningsvern og restaurering Matteknolog Bioingeniør 2 Yrkesfaglærerutdanning restaurant og matfag Yrkesfaglærerutdanning bygg og anleggsfag Yrkesfaglærerutdanning elektrofag Yrkesfaglærerutdanning teknikk og industriell produksjon Videreutdanning: Annet: Forkurs ingeniør- og maritim høgskoleutdanning Realfagskurs Årsstudium kjemi og bioteknologi 10 Master Mat og teknologi 20 Master Energi Ønsker 20 studieplasser Hvilke begrensende faktorer står avdelingen overfor som hindrer vekst? (Kan spesifiseres på utdanningsprogram ved behov) Side 1

63 Vedlegg 4 Fakultet for teknologi forutsetter at de studieplassene som er lovet Bachelor ingeniørfag oljeog gassteknologi blir tildelt fullt ut i budsjettprosessen høsten Videre ønsker fakultetet primært studieplasser til master MAT, deretter studieplasser til Årstudiet og sist studieplasser til BIO/MAL. Bachelor i teknisk bygningsvern og restaurering (samlingsbasert over 4 år) har siste utgående kull våren Videre startet vi høsten 2015 utdanningen Bachelor i tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern. Utdanningen Bachelor i teknisk bygningsvern og restaurering søkes derfor lagt ned etter at dagens kull er ferdig juni Studieplassene tilknyttet studiet kom opprinnelig fra Avdeling for teknologi, og forutsettes å bli værende på Fakultet for teknologi i fortsettelsen. Fakultetet foreslår derfor at studieplassene (6 fireårige/24 ettårige) overføres til Bachelor ingeniørfag bygg fra høst 2016 som 8 treårige studieplasser. Side 2

64 Arkiv: 15/03162 SAKSNOTAT Styremøte ved Fakultet for teknologi Til: Fakultetsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Krey Dising Sak 28/15 Langtidsbudsjett for Fakultet for teknologi Vedlegg: 1. Kommentarer/forutsetninger Langtidsbudsjett Langtidsbudsjett Samlet 3. Langtidsbudsjett Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) 4. Langtidsbudsjett Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) 5. Investeringsoversikt 2016 Forlag til vedtak: Det framlagte langtidsbudsjettet for tas til etterretning Denne saken har tidligere år vært fremlagt som en del av sak XX/15. I 2015 har vi valgt å trekke den ut som en egen sak. Bla. fordi vi har registrert at NTNU i større grad vektlegger langtidsbudsjettet enn HiST tradisjonelt har gjort. Langtidsbudsjettet slik det foreligger i dag er for et estimat å regne, men gir en indikasjon på hvordan den fremtidige budsjettsituasjonen ser ut akkurat i dag. Det sikreste vi kan si er at det vil skje endringer fremover. Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Inntektssiden for 2016 er beregnet av HiST sentralt, men det vil komme endringer i inntektene bla. som følge av satsendringer og nye strategiske satsingsområder. Deler av dette er bygget inn i det fremlagt budsjettet. 2 store endringer forklarer i hovedsak inntektsøkningen fra 2015 til 2016: En svært stor økning i studiepoengsproduksjonen og overføring av 12,5 studieadministrative årsverk til fakultetet. Studiepoengsproduksjonen er forutsatt videreført og at den øker mot målsetting satt i måltavlen. På kostnadssiden er lønnskostnadene lagt med utgangspunkt i lønnsbudsjett for Her ligger studieadministrative stillinger inne, jfr. øking fra 2015 til For påfølgende år er

65 Side 2 av 2 helårsvirkning av nye stillinger i 2016 regnet inn, men ingen nye stillinger ut over det. Det ventes å endre seg med nye satsingsområder. Andre driftskostnader er lagt på omtrent samme nivå som tidligere år, kun prisregulert. Vedlegg 5 inneholder en investeringsoversikt fra instituttene for Denne må like mye betraktes som en ønskeliste, og er neppe realistisk å gjennomføre. Både ut fra økonomi, men også kapasitet og tidligere års oppsett vs. hva som kunne gjennomføres. Men oversikten er viktig som et signal om et vedvarende investeringsbehov. En del vil også ventelig bli ivaretatt gjennom investeringene som blir foretatt i nytt teknologibygg. Bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Her er det kun forventningen om resultatutvikling som er av interesse. Denne er igjen relatert til oppdragsvirksomheten. Og det vi forventer er at resultatet vil gå ganske kraftig ned fra 2016 av. Dette har vært signalisert lenge nå, slik at det er ingen overraskelse. Inntektene er selvsagt interessante og svært viktige for fakultetets virksomhet. Men vi har ingen formening om hvilke prosjektsøknader som vil slå inn på hvilket nivå. Slik at her blir inntektstallene et estimat på forventet nivå. Kostnadssiden følger av inntektssiden, og blir ikke veldig interessant innen BOA-siden. Det som er interessant er hvor mye lønnsmidler som kan overføres til BFV-virksomheten for arbeid på BOA-prosjekter. Og hvor store egenandeler FT påtar seg gjennom deltakelse i BA/NFR-prosjekter. Dette siste er særlig synlig i budsjett/prognose for 2015, der Andre driftskostnader er svært lave. Noe som skyldes store overføringer til dekning av egenandel/merforbruk på denne typen prosjekt. Det er ellers ventet at det er på BOA-siden de største forandringene vil komme som følge av fusjonen med NTNU. I utgangspunktet er dette en «øvelse» som gjøres overfor HiST/økonomiseksjonen. Det er på denne bakgrunnen kommentarer/forutsetninger i vedlegg 1 må leses. De er nokså knappe og punktvise, og har som formål å overføre kunnskap til økonomiseksjonen.

66 Saksbehandler: Telefon: Rolf Krey Dising NOTAT Vår dato: Vår ref.: Deres dato: KOMMENTARER/FORUTSETNINGER LANGTIDSBUDSJETT Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) 1.1. Inntekter Budsjett 2016 er som utgangspunkt satt lik foreløpig ramme av , men noen endringer er lagt inn. Disse er kommentert. Studieplasser: o Alle nåværende studieplasser er videreført o 8 nye studieplasser innenfor Utøvende tradisjonshåndverk med oppstart 2014, lagt inn tom Kategori B o Forutsetter 20 3-årige studieplasser til ny studieretning innen olje og gass i kategori E med avsluttet innfasing i Dette betyr at manglende 2,5 studieplasser fullt ut er lagt inn. o Nye plasser er lagt inn med halvårsvirkning første og siste år, og «avskalling» av 40 % av tildeling til dekning av felleskostnader HiST. o Sats : Sats 2015 med tillegg av kr 2-4 i satsøkning pr. år for nye studieplasser som ikke er med i foreløpig ramme fra HiST, avh. av kategoriplassering. Endring av basis ny budsjettmodell: Lagt inn med fastsatte beløp ihht. HS-vedtak. Siste inndragning i Utdanningskomponent: o All produksjon er beregnet ut fra kategori E, selv om FT også har produksjon innen kategori B og D. o Sats : Sats 2015 med tillegg av kr 1 i satsøkning pr. år (kategori E). o Estimert 56,7 nye SPE i 2017 og 2018 ut fra måltavlen pkt % innfasing hvert av årene. o Forutsetter en økning til 30 utvekslingsstudenter frem mot (grunnlag for 2016) historisk lav, og ikke representativ. Forskningskomponent: o Publikasjonspoeng 2017 og 2018 ihht. måltavla: 0,23 publikasjonspoeng pr. undervisnings- og FoU-stilling (ca 125 stillinger) o NFR-tildelinger. Faktor kr 0,3 pr. kr 1 er benyttet. Estimert ut måltavlas målsetting om kr 15 pr. undervisnings og FoU-stilling (ca 125 stilinger). Ambisiøst mål ut fra historikk. o EU-tildelinger: Ingen EU-rammeprogram o Doktorgradsavhandlinger: Forutsetter 4 i 2015 og 5 i 2016 (uttelling 2 år senere i 2017 og 2018). o Gjeldende interne HiST-satser er lagt til grunn. Revisjon av satsene skulle vært gjort i Strategiske tildelinger: o Strategiske tildelinger: Videreført flerårige beløp for 2016 (kr 1 000), jfr. vedtak. Forutsatt tilslag på nye midler i 2017-tildeling på kr 1 500, som videreføres i Alle tall i 1 000