Onenote - et læringsfremmende verktøy i arbeid med kilder og skriving?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Onenote - et læringsfremmende verktøy i arbeid med kilder og skriving?"

Transkript

1 Onenote - et læringsfremmende verktøy i arbeid med kilder og skriving? Åsne Hestnes

2 Innledning Dette er en prosjektoppgave skrevet i forbindelse med studiet: Skolebibliotekarens rolle i elevenes læringarbeid (nyweb) februar I denne oppgaven vil jeg gjøre rede for bruken av Onenote klassenotatbok (eng.: Onenote Class Notebook Creator) i et prosjekt som er knyttet opp mot arbeid med kildekritikk og skriveopplæring på Vg1. Marte Blikstad-Balas påpeker nødvendigheten av at skolen må gi elevene relevante måter å bruke IKT på og gi dem «mulighet til å delta i «læringsfremmende digitale praksiser» som utvider den private praksis de stiller med (Blikstad-Balas, 2012). I så måte representerer Onenote klassenotatbok et nytt innslag i vår skoles læringsfremmende praksis. Oppgaveteksten legger opp til at vi skal velge wiki som et verktøy for samarbeid, men jeg har fått godkjent bruk av Onenote klassenotatbok som erstatning for wiki. Klassenotatboka i dette prosjektet kan bare deles med andre brukere av Office 365 i Akershus fylkeskommune og representeres derfor i oppgaven gjennom skjermbilder med forklaring. Prosjektbeskrivelsen ligger i eget vedlegg (vedlegg 1). Jeg tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Kan Onenote klassenotatbok være et læringsfremmende verktøy i undervisningen knyttet til kildekritikk og skriving? Klassenotatboka er prøvd ut i et prosjekt som på forhånd har etablert gitte støttestrukturer for læring, og drøftingen vil dreie seg om hvordan støttestrukturene påvirkes av dette digitale verktøyet. Jeg har valgt å veve eksempler fra denne konkrete klassenotatbok sammen med refleksjonene. Rammevilkår Dønski videregående skole har ca 500 elever og 90 ansatte. Biblioteket har 180% bibliotekarressurs og er samlokalisert med it-avdelingen sentralt plassert i skolebygget. Avdelingsleder for biblioteket inngår i skolens ledergruppe med faste ukentlige møter. Dette innebærer tett og nært samarbeid med avdelingslederne for de ulike utdanningsprogrammene, 1

3 og gir mulighet til fremme skolebibliotekets tjenester til på alle nivå. Jeg leder skolens IKTforum som har utarbeidet en plan for opplæringen i digital kompetanse både for lærere og elever (Ikt-plan for Dønski videregående skole, 2014). I løpet av de årene vi har jobbet med informasjonskompetanse i biblioteket, har bibliotekarenes fokus flyttet seg fra informasjonssøkeprosessen og feilfrie kildelister til læring og kritisk kildebruk. Office 365 ble fra august 2014 gjort tilgjengelig for alle elever og lærere på skolen. Alle lærere og elevene på Vg1 har fått grunnleggende opplæring av bruk av Onenote. I skolens IKT-plan ligger det også fast et årlig tverrfaglig prosjekt mellom norsk og naturfag. Av årsaker som jeg ikke skal gå inn på her, har vi dette året måtte tone ned tverrfagligheten og samarbeide først og fremst med norsklærerne på Vg1. En av disse klassene ble valgt ut til å delta i utprøvingen av Onenote klassenotatbok. Onenote klassenotatbok er en ny applikasjon i Onenote som relativt nylig er gjort tilgjengelig for elever i Akershus, og det er første gang vi prøver ut dette verktøyet på skolen. Hva er informasjonskompetanse? Bibliotekarer har tradisjonelt i sin grunnutdanning et instrumentelt forhold til informasjonskompetansebegrepet som noe som handler om å kunne definere et informasjonsbehov, kunnskap om hvor man skal lete etter svar og til slutt evne til å anvende svaret. I vår digitale tidsalder fremstår dette som foreldet fordi denne forståelsen ikke inkluderer de aspekter informasjonsteknologien har tilført. Ut fra dagens brede forståelse av informasjonskompetanse begrepet må arbeid med kilder ikke bare være instrumentelt men også handle om ferdigheter og holdninger. Læreplanene nevner ikke begrepet informasjonskompetanse men bruker begrepet digital kompetanse - et begrep som må sies å stå i sterk relasjon til det første. Nettsiden informasjonskompetanse.no som driftes av UiA på oppdrag av Utdanningsdirektoratet, baserer seg på Unescos definisjon av begrepet information literacy og sier at informasjonskompetanse handler om følgende aspekter: 1. å kunne erkjenne et informasjonsbehov 2. å kunne finne fram til/lokalisere informasjonen 3. å kunne vurdere informasjonen (kildevurdering) 4. å kunne bruke informasjonen i egen kunnskapsdanning 2

4 5. å kunne dokumentere kjelder (siteringsteknikk, utarbeiding av referanseliste) 6. å kjenne til sentrale prinsipp innen opphavsrett (hva kan brukes i ulike sammenhenger) 7. å kunne kommunisere på nett (produsere innhold på nett, dele) (Informasjonskompetanse, 2015) Følgende aspekter berøres i vårt prosjekt: 3, 4, 5 og 7. Valg av Onenote klassenotatbok i dette prosjektoppgaven har også vært påvirket av at bibliotekarene har vært villige til å fylle det rommet som har åpnet seg for samarbeid med lærerne ut fra en bred forståelse av informasjonskompetansebegrepet nevnt ovenfor kunnskap om læringsstrategier og didaktikk utviklingen på egen skole i retning av en med helhetlig og strategisk integrering av skolebibliotekets pedagogiske rolle bibliotekarenes digitale kompetanse har styrket vår relevans i en skole der alle elever nå har egen pc og i stor grad forholder seg til digitale kilder i sitt læringsarbeid lærerne imøtekommer våre fremstøt på det digitale området med interesse og anser bibliotekets digitale kompetanse som en vesentlig pådriver til egen kompetanseutvikling Om støttestrukturer og stillasbygging Slik Onenote klassenotatbok er anvendt i vårt prosjekt støtter det opp om etablerte arbeidsmetoder i et norskprosjekt utviklet med utgangspunkt i et sosiokulturelt syn på læring der kommunikativt arbeid er sentralt for selve læringen (Risnes, u.å.). Risnes påpeker at det i dette perspektivet er sentralt at lærer og i vårt tilfelle i samarbeid med bibliotekar bidrar til å bygge «stillas» rundt den kunnskapsutviklingen som skal finne sted. Stillaset i vårt prosjekt må sies å være en kombinasjon av på forhånd utvalgte kilder fra nettet skriverammer modelltekst dialogen i klasserommet I tillegg er stillaset forsøkt forsterket ved hjelp av Onenote klassenotatbok via Innholdsbiblioteket (som inkluderer kildene, skriverammer og modelltekst) 3

5 Samarbeidsområdet (dokumenterer den kildekritiske dialogen) Elevbøkene (åpner for underveisvurdering) Se fig.1. Fig.1. Inndelingene i venstre marg viser de tre hovedområdene: Innholdsbibliotek, samarbeidsområdet og de ulike elevbøkene ligger under hverandre. Hvorfor velge ut kilder? Vi har valgt å utelate elevenes egen informasjonssøking dette i vårt prosjekt, fordi vi ønsker et kildekritisk fokus som vi ikke får til i like stor grad når elevene sitter på veldig mange ulike og ofte tilfeldige kilder. Den britiske rapporten «Information behaviour of the researcher of the future» (2008) slår fast at den såkalte «google-generasjonen» har overdreven tro på egne ferdigheter når det gjelder informasjonssøking på nett. Hypertekst-teknologien hindrer fordypning, og studien viser også at googlegenerasjonen mangler evne til å være kritiske og analytiske i forhold til det de finner på nettet. (Hjortsæter, 2010). I dette prosjektet legges vekten kildekritikk via fordypning i tekstene med spørsmål om kildenes troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet. Tidligere har vi lagt kildene i gitte mapper i It s Learning og for hvert tema har vi laget to mapper: en såkalt startmappe som alle elevene må forholde seg til og en mappe med «flere forslag til kilder» for elever som har kapasitet til ytterligere fordypning. 4

6 I klassenotatboka opprettholdes samme differensiering og lenker til kildene legges i det vi valgte å kalle for «Innholdsbibliotek». Her legger læreren (og i dette tilfelle bibliotekaren) ut læringsressurser som alle kan se. Elevene kan ikke skrive her. De utvalgte kildene er knyttet til 3 ulike tema (se fig 2). Temaene ble hentet fra emner elevene tidligere hadde møtt i naturfaget slik at elevene i teorien hadde en felles tematisk forkompetanse. Læreren la her også ut læringsstøtte i form av modelltekst og såkalte skriverammer (se fig. 3) som man finner eksempler på på nettsiden til Skrivesenteret (Strukturering av avsnitt, 2014). I dette området kan lærer også i fortsettelsen redigere og legge til materiale. Innholdsområdet kan erstatte bruer av et LMS mht å legge ut læringsressurser i et hvilket som helst fag. Fig. 2. For hvert tema ble det i innholdsbiblioteket lagt ut lenker til på forhånd utvalgte digitale kilder 5

7 Fig. 3. I innholdsbiblioteket ble det også lagt ut ressurser for skriving som for eksempel en skriveramme for avsnitt Kildekritikk og post-it-lapper Når elevene gir seg i kast med lesingen av kildene, skal de lete etter argumenter. Her oppstår mange spørsmål som vi drøfter underveis. Noen av samtalene er individuelle mellom lærer/elev, elev/elev eller bibliotekar/elev, men kan også være utgangspunkt for en fellesdialog der hele klassen deltar. - hvilke kilder egner seg i en objektiv innledning og hva slags type informasjon handler dette om? (For eksempel: offentlig informasjon, statistikk og tall) - Finnes de flest motargumenter i en sak? Er de kanskje vanskeligere å finne? Ligger det noe skjult argumentasjon her? - Det samme argumentet gjentas i mange kilder. Hva kan det bety? Hva sier det om argumentets tyngde? - Hvem sier hva? - Hva skal man tro på når ulike forskere står på hver sin side i en sak? Der vi ellers har gjennomført tilsvarende prosjekt uten bruk av Onenote klassenotatbok, bruker vi post-it-lapper og store plakater på veggene. Elevene noterer argumentasjon fra kildene (med kildehenvisning ) på post-it-lapper. Disse lappene er klistret på plakatene og plasseres under ulike overskrifter: innledning, for/ja-argumenter og mot/nei-argumenter. 6

8 Elevene bruker da store plakatene videre for egen skriving. Elevene hjelper på den måten også hverandre til innsikt. Risnes påpeker at innen CSCL (Computer Supported Collaborative Learning)-tradisjonen ser man på muligheten for å skape denne type samarbeid uavhengig av om elevene er fysisk på samme sted. (Risnes, u.å.) Onenote klassenotatbok som asynkront samskrivingsverktøy kan forsterke verdien av klasseromsdialogen fordi dialogen kan fortsette i på nett ut over undervisningstiden. Det såkalte samarbeidsområdet i klassenotatnoka skulle i vårt prosjekt erstatte arbeidet med post-it-lappene. I samarbeidsområdet kan alle dele, organisere og samarbeide (se fig. 4 og 5). Etter hvert som elevene leste gjennom kildene i innholdsbiblioteket, definerte vi i fellesskap en problemstilling knyttet til hvert tema. Elevene skulle være med å bygge opp en disposisjon for den senere individuelle oppgaven. Læreren laget et skjema for plassering av argumenter i henholdsvis en innledning, og for/mot-argumenter. I sin instruksjonsvideo om Onenote klassenotatbok påpeker Anne Cathrine Gotaas at dette samarbeidsområdet har potensiale til å bygges opp som en slags wiki avhengig av hvilken struktur man etablerer. (Gotaas, 2014) Fig. 4. I dette samarbeidsområdet kan både lærer, bibliotekar og elever redigere og kommentere, Her bygges opp en disposisjon basert på kilder om rovdyrproblematikk 7

9 Fig. 5. I denne underinndelingen i samarbeidsområdet bygges opp en disposisjon basert på kilder om el-bilproblematikk Vi lyktes ikke å aktivisere like mange elever i samarbeidsområdet i klassenotatboka som i de samtidig pågående prosjektene i de andre klassene der vi arbeidet analogt. Terskelen for bidra med et argument på et post-it-lapp var lavere enn det å skrive det samme inn i samarbeidsområdet. Gotaas påpekte at dette området har potensiale til å bygges opp som et slags oppslagsverk eller wiki (Gotaas, 2014), men dette potensialet kan vi ikke si at dette pilotprosjektet fikk utnyttet. Samarbeidsområdet har potensiale til å kunne erstatte «post-it-metoden» forutsatt at elevene for eksempel - møter denne arbeidsformen i andre sammenhenger og blir mer fortrolig med verktøyet. - skulle vurderes ut fra om de også hadde redigert og bidratt i den kildekritiske diskusjonen - møtte en bedre struktur etablert av bibliotekar eller lærer på forhånd. Selv om elevene ikke bidro like aktivt i samarbeidsområdet i klassenotatboka, fikk vi underveis den samme reelle samtalen i vårt «onenote-klasserom» som i de andre klasserommene der vi bare arbeidet med post-it-lappene. De læringsfremmende kildekritiske samtalene er like viktige for elevens læringsarbeid selv om de ikke lot seg dokumentere tilstrekkelig i samarbeidsområdet. Ved en senere anledning kan det tenkes at vi jobber analogt 8

10 først. Deretter kan vi for eksempel ta bilder av plakatene og legge inn i samarbeidsområdet og diskutere videre der. Det er jo også slik at nye spørsmål knyttet til argumentasjonen i kildene oppstår når den individuelle skrivingen er i gang Skriving og underveisvurdering I vårt prosjekt skulle elevene på bakgrunn av kildetilfanget skrive en drøftende artikkel. Skriverammer og modelltekster er en del av «stillaset» for læringsarbeidet sin Risnes snakker om og kan selvsagt legges tilgjengelig i Its Learning. Lagt i klassenotatbokas innholdsbibliotek, ligger de lett tilgjengelig under skriveprosessen. Eleven kan enkelt bevege seg mellom egen tekst i den såkalte elevboka og støttestrukturene som ligger i innholdsbiblioteket og den læringsstøttende dialogen i samarbeidsområdet. Elevbøkene i Onenote klassenotatbok er private bøker som bare deles av den enkelte elev og læreren/bibliotekaren. Læreren har tilgang til dette området til enhver tid, men elevene kan ikke se de andres bøker. De skrev artikkelen direkte i elevboka, og læreren ga veiledning i skriveprosessen underveis (se fig. 6 og 7). Fig. 6. Eksempel på tekst om trådløse nettverk i elevbok med lærerens kommentarer 9

11 Fig. 7. Eksempel på innledning til drøftende artikkel om el-biler i elevbok med lærerens kommentarer Arbeidet i elevbøkene kan foregå samtidig som elevene har mulighet til å utnytte potensialet som ligger i samarbeidsområdet gir for å utveksle erfaringer og stille spørsmål som kan oppstå underveis i skrivearbeidet. Slik sett legger Onenote klassenotatbok til rette for det som Risnes kaller «like-manns-hjelp» (Risnes, u.å.) Onenote klassenotatbok kar potensiale til å binde sammen mange av de kompliserte aspekter ved skriveprosessen: - Lesing og analyse av innholdet i de ulike tekstene som skal danne grunnlaget for oppgaven - Strukturering av argumentasjonen - Å gjøre rede for andres synspunkter - Å lage en god struktur i en tekst med motstridende argumentasjon Den formative underveisvurderingen i elevboka flytter fokus «frå skrift som lagringsmedium til skrift som reiskap til å utvikle kunnskap» (Risnes, u..å.) Tidligere har vi fra bibliotekets side ved flere anledninger pekt på at dette potensialet også ligger i bruk av for eksempel google dokumenter, men det er få lærere som bruker dette. En av grunnene er motstand mot å opprette google-konto både det å opprette egen konto og det å be elevene om å gjøre det. En del lærere uttrykker også motstand mot å legge opp til en praksis utenfor LMS-et. Også elever 10

12 uttrykker motstand mot det å ikke bruke Word i skrivearbeid pga redigeringsbegrensningene i samskrivingsverktøy som Onenote og Google docs. Skolens satsing på god vurderingspraksis kan bli et godt argument for å få flere lærere til å ønske om å bruke dette. Heftet «Dette vet vi om vurderingspraksis» støtter seg til Utdanningsdirektoratets publikasjon «Underveisvurdering i fag» (2009) når det slås fast at elever lærer best når de blant annet - Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller presentasjonen - Får råd om hvordan de kan forbedre seg. (Nordahl, 2012) I vårt prosjekt la vi ikke opp til en summativ vurdering men la fokuset på det som opplæringsloven i 3-3 kaller «undervegsvurdering» der vurderingen skal fremme læring og utvikle kompetansen til eleven. Loven slår fast at underveisvurderingen ikke trenger å være summativ (Opplæringslova, 2010). Avslutning Onenote klassenotatbok er et digitalt verktøy som gir bibliotekar mulighet til å være involvert i elevenes læringsarbeid på en måte vi ikke har vært før. Veien fra våre første undervisningsopplegg om referanselister til klassenotatboken har vært en vandring i takt med utviklingen av synet på informasjonskompetanse, forskning på feltet, den generelle digitale utviklingen i skolen og egen kompetanseutvikling. Skolebibliotekets tjenester skal til enhver tid støtte opp om elevenes læring. Gjennom å introdusere og bruke Onenote klassenotatbok har vi beveget oss enda tettere på elevenes læringsarbeid enn før. Verktøyet representerer teknologi som kan endre undervisningspraksis og virke læringsfremmende slik Blikstad-Balas påpeker som en nødvendighet for at elevene opplever at pc-bruk integreres i undervisningskonteksten (Blikstad-Balas, 2012). Onenote klassenotatbok har potensiale til å binde sammen læringsressurser, læringsprosesser og vurderingspraksis på en måte vi ikke har sett før. Og i tillegg til å være et lite pedagogisk «kinder-egg» toppes det hele av at alt vil kunne være tilgjengelig for elevene på eksamen. 11

13 Kilder: Blikstad-Balas, Marte. (2012). Det digitale klasserommet : oppdatert på fag eller Facebook? I: Bedre skole, nr 3, S Gotaas, Anne Cathrine. (2014, 17. okt.). Onenote Class Notebook Creator. Youtube. Lastet ned fra https://www.youtube.com/watch?v=1rhxlip-19a Hjortsæter, Ellen. (2010). Elevers og studenters informasjonssøkeatferd. Universitetet i Agder. PDF lastet ned fra Ikt.plan for Dønski videregående skole (2014, august) Dønski videregående skole. Lastet ned fra https://docs.google.com/document/d/1ufue-bwuhaf0fntia_ftkb8-6p7shvcehbe3mp3impo/edit?usp=sharing Informasjonskompetanse. (u.å.). informasjonskompetanse.no. Lastet ned fra Kringstad, T Argumenterende skriving. Skrivesenteret. 26 s. Informasjonskompetanse.(2013) iinformasjonskomptanse.no. Lastet ned fra Læringsmål IK. (u.å.). informasjonskompetanse.no. Lastet ned fra Nordahl, T., Kostøl, A., Sunnevåg, A.-K.,Aasen, A. M., Løken, G. Dobson, S., & Knudsmoen, H.(2012). Dette vet vi om vurderingspraksis. Oslo, Gyldendal. Opplæringslova. (2010). Lov av 17. juli 1998 nr 61 om grunnskulen og den vidaregående opplæringa (opplæringslova): med endringer, sist ved lov av 19. juni 2009 nr. 95 (i kraft 1. 12

14 januar 2010) og av 19. juni 2009 nr. 103 (i kraft 28. desember 2009) samt forskrifter. Oslo, Cappelen. Risnes, Tor Åge. (u.å.). IKT og læringsteori. Fagnotat lagt ut på It s Learning i egen mappe for dette studiet. Strukturering av avsnitt. (2013, 13. august). Skrivesenteret. Lastet ned fra 13

15 Vedlegg 1: Prosjektbeskrivelse Gjennomføring Deltakere: 1 bibliotekarer, 1 norsklærer, 1 Vg1-klasse Bibliotekar deltar i klasserommet i 2 halve fagdager Lærer repeterer i forkant samskriving og lagring i Office 365 med elevene og gjennomførte også første testing av Onenote klassenotatbok i klassen Bibliotekar velger ut digitale kilder som ble lagt i innholdsområdet. Bibliotekar deltar på en halv fagdag i norsk med fokus på å analysere innholdet i de digitale kildene. Elever og bibliotekar arbeider i samarbeidsområdet i Onenote klassenotatboka om en disposisjon for å kunne skrive en drøftende artikkel. Bibliotekar deltar på halv fagdag som vesentlig er en skriveøkt Bibliotekar redegjør for prinsippene for referering av kilder i tekst og utarbeidelse av kildeliste. Lærer og bibliotekar veileder individuelt i løpet av skriveøkta. Elevene starter arbeidet med drøftende artikkel, og lærer gir fremovermelding og skriveveiledning i elevbøkene Prosjektet tar utgangspunkt i følgende kompetansemål fra norsk Vg1 gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster innhente vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke fagkunnskap og fagterminologi fra eget utdanningsprogram i samtaler, diskusjoner og presentasjoner om skole, samfunn og arbeidsliv Kompetansemålene er brutt ned til følgende læringsmål ha evne til å se hva som kan være relevante spørsmål å undersøke vurdere kilder i forhold til troverdighet og relevans, og gjøre rede for problemstillinger knyttet til kildekritikk orientere seg i store tekstmengder og trekke ut informasjon til eget arbeid ha evne og utholdenhet til å gå gjennom tyngre faglige informasjonskilder gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster argumentere faglig med utgangspunkt i et definert kildetilfang sette opp kildeliste etter en valgt standard, f.eks APA eller Harvard (Læringsmål IK, u.å.) 14

16 15

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket

Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket Hjemmeeksamen i faget «Skolebibliotekets rolle for elevenes læringsarbeid» Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket 23.-27.04 2015 Mari Hopland Til informasjonskompetanse.no Dette

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK

Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK - Intet mindre Digital opplæringspakke - Siv Marit Ersdal, Oppdrag fra fylkeskommunen To bibliotekarer fikk i oppdrag å lage noen kurs. De skulle være

Detaljer

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin

Detaljer

Å SØKE INFORMASJON. Kompetansemål etter 10. trinn: Læringsmål:

Å SØKE INFORMASJON. Kompetansemål etter 10. trinn: Læringsmål: 8.trinn, kurs 1 Å søke informasjon Å SØKE INFORMASJON Kompetansemål etter 10. trinn: orientere seg i store tekstmengder for å finne relevant informasjon (norsk) lese kritisk og vurdere teksters troverdighet

Detaljer

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen Digital didaktikk i ungdomsskolen Hans-Marius Christensen Agenda i grove trekk Litt bakgrunn: Min erfaring Hva menes med digital didaktikk? Teknologi i hverdagen og som støtte i tverrfaglig arbeid Praksiseksempler

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 2 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor /

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor / Delmål for lærerne Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe Lærerne har innsikt i de forskjellige fasene av informasjonsku nnskap. Avsatt tid til lesing av faglitteratur med påfølgende gruppearbeid/

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Elevene vil: Finne ut på egen hånd At læreren skal vise vei At læreren skal være engasjert At de skal få bruke sin kreativitet,

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Fra kortkatalog til snapchat : om utviklingen av den digitale skolebibliotekaren

Fra kortkatalog til snapchat : om utviklingen av den digitale skolebibliotekaren Fra kortkatalog til snapchat : om utviklingen av den digitale skolebibliotekaren Av Åsne Hestnes Eksamensbesvarelse fra studiet «Skolebibliotekarenes rolle i elevenes læringsarbeid» våren 2015 Oppgave

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Les for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016

Les for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016 TILTAKSPLAN FOR UTVIKLING AV LESEKOMPETANSE VED GALTERUD SKOLE Lesing er en grunnleggende ferdighet som ifølge LK06 skal integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed posisjonert som leselærere

Detaljer

Lokal læreplan i utdanningsvalg

Lokal læreplan i utdanningsvalg Lokal læreplan i utdanningsvalg Trinn: 9. og 10. Faglærer: Ole Geir Uthaug Timetall: Til sammen på 9. og 10. trinn 113 timer Fagstoff: Diverse ressurser på nett Timer Emne Merknad 10 Egne valg Presentere

Detaljer

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Innholdsfortegnelse Bruk av digitale verktøy i kroppsøving Undervisningsopplegget Krav til de ulike delene Om programmene Ansvar for egen læring: Avsluttende

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer

Detaljer

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010 Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010 Merete Hassel Bibliotekfaglig ressurssenter ved Bodin Utviklingsplan, utdanningstilbud og samarbeid Korte fakta Bibliotekfaglig ressurssenter

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå IKT i engelskopplæringen Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå karin.d.pettersen@fremmedspraksenteret.no berit.hope.bla@fremmedspraksenteret.no www.fremmedspraksenteret.no Sesjonens innhold Wikiprosjekt

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Styringsdokument 01/2013 Innhold IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune (bokmål).. 3 IKT-standard for skulane i Telemark fylkeskommune (nynorsk).

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole Plan for digital kompetanse Kringlebotn skole 2013/2014 Kompetansemål etter 2. trinn: Bruk av datamaskinen: Elevene bruker datamaskinen til tekstskriving og bruk av ulike nettressurser. Elevene får sitt

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011 KVALITETSSYSTEM Område: Kvalitet Kapittel: 05.03 Dokument nr: 03 Organisasjonsnivå: Re videregående skole Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 Godkjent av: Rektor BIBLIOTEKPLANEN

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Årsplan 2014-15 Norsk

Årsplan 2014-15 Norsk Årsplan 2014-15 Norsk Uke Kompetansemål Læringsmål Innhold/ metode Gr. ferdigheter IKT-plan Læringsstrategier VFL 34-35 Bruke ordbøker og kunne det alfabetiske prinsipp Si noe om hvordan tekster er laget

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Hans-Marius Christensen

Hans-Marius Christensen Hans-Marius Christensen Kort om meg 1994: Lærerstudent i Sogndal Floppydisk og første møte med internett 1998: Lærer Leikanger Kabla nettverk med stasjonære PC er 2000: Lærer Ringstabekk Trådløst og bærbart

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Årsplan som følger læreboka

Årsplan som følger læreboka Årsplan som følger læreboka Dette forslaget til årsplan loser eleven gjennom læreboka fra kapittel 1 til 8. Kapitlene har fått tildelt 4 eller 5 uker, noe som selvfølgelig bare er et forslag. Kapittel

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Trond Svendsen, rådgiver Hansnes skole, Karlsøy kommune Torill Sommerlund, skolefaglig rådgiver Tromsø kommune Hindre frafall i videregående opplæring

Detaljer

Yrkesretting og relevans. Oslo Plaza 08.-09. desember

Yrkesretting og relevans. Oslo Plaza 08.-09. desember Yrkesretting og relevans Oslo Plaza 08.-09. desember Jens Arne Meistad Matematikksenteret De nasjonale sentrene skal bl. annet i samarbeid med prosjektledelsen planlegge og gjennomføre nasjonale fellesamlinger

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Randi Fritzvold, Nadderud vgs. UIO 23.04.2015 Randi Fritzvold

Randi Fritzvold, Nadderud vgs. UIO 23.04.2015 Randi Fritzvold UIO 23.04.2015 Randi Fritzvold Naturfagslæreren som skrivelærer og faglige utfordringer og gevinster ved tverrfaglige skriveprosjekt. Skrivelærer Faglige utfordringer (for meg og i tverrfaglig samarbeide)

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Kursrekker informasjonskompetanse fordelt på trinn Ekholt 1-10 skole 09.05.2012

Kursrekker informasjonskompetanse fordelt på trinn Ekholt 1-10 skole 09.05.2012 Kursrekker informasjonskompetanse fordelt på trinn Ekholt 1-10 skole 09.05.2012 Å søke informasjon: Websøk/ Brukeropplæring skolebiblioteket Brukeropplæring faktabøkers oppstilling (Dewey) -brukeropplæring

Detaljer

Del B: Planlegging av en undervisningssituasjon.

Del B: Planlegging av en undervisningssituasjon. Del B: Planlegging av en undervisningssituasjon. Innledning I undervisningsopplegget vårt er basisfaget norsk, i tillegg til det sosiale aspektet med samarbeid. Vi vurderte å lage et tverrfaglig opplegg,

Detaljer

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Bruk av Web 2.0 i undervisning Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web

Detaljer