Naturlige variasjoner - den naturlige tolkning (GEO 365, ) Ole Henrik Ellestad, Tidligere forskningsdirektør og professor II

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Naturlige variasjoner - den naturlige tolkning (GEO 365, 26.1.2013) Ole Henrik Ellestad, Tidligere forskningsdirektør og professor II"

Transkript

1 Naturlige variasjoner - den naturlige tolkning (GEO 365, ) Ole Henrik Ellestad, Tidligere forskningsdirektør og professor II Jansen og Presterud søker å tåkelegge hovedspørsmålet om at den samlede informasjon tolkes klart best med naturens periodiske variasjoner - sol, havstrømmer og vinder. Deres kildekritikk er skivebom Det finnes masse faktafeil og ikke minst tendensiøs bruk av data i klimaforskningen. Jansen og Prestrud er selvutnevnte "dommere" og fortsetter taktikken med å benytte karakteristikker som faktafeil når uenigheten dreier seg om ulike tolkninger; manglende dokumentasjon der den finnes selv i overmål, selektive data selv der man diskuterer deres egen informasjon og ikke minst at det ikke finnes noen veletablert, alternativ vitenskapelig skoleretning for naturlige variasjoner. En rikelig porsjon av negativt ladete karakteristikker følger med som ledd i diskrediteringen. Derved fjerner de seg fra en seriøs vitenskapelig debatt og skaper selv den forvirring de kritiserer andre for å generere. Og de tåkelegger hovedspørsmålet om at det felles datamateriale gir muligheter for ulik tolkning av årsaksforhold. Det må være et tankekors også for leserne at vi som forfekter dominans av naturlige klimavariasjoner aldri blir tillagt vitenskapelig kredibilitet til tross for at Jansen og Prestrud selv hevder at de er svært opptatt av mange av de samme naturlige variasjonene. De tolker resultatene i lys av beregningsmodellene og tillegger ikke observasjonene tilstrekkelig vekt. Det kunne blitt en normal vitenskapelig debatt om interessante tema, men den er blitt unormal fordi IPCCs sterke, men vitenskapelig sett ufortjente posisjon brukes ukritisk. Belysning av debatteknikk er lærerikt for alle som følger klimaforskningen. Jeg vil derfor illustrere dette med å gå nærmere inn på de forutsetningene som ligger til grunn for eksempelvalg selv om hovedaspektet legges på tolkning og årsak til variasjonene. Hva er selektivt valg av data? Debatten startet med Jansens påstand om mindre snø (VG) hvilket Hovland motsa (geo). Som støtte for sitt syn anførte Jansen senere figur 1 nedenfor. Jeg benyttet data fra Figur 2 nedenfor. Begge er fra samme laboratorium, Rutgers University Global SnowLaboratories, som også benyttes i climate4you.

2 Kurvene viser motsatt tendens - hvorfor? Jansen har valgt data for våren, jeg har valgt for vinteren. Hva er riktigst? Når snømengden om vinteren skal karakteriseres for legfolk er det naturlig å velge vinterdata. Figur 2 viser en snødekning som er fullt på høyde med tidligere perioder med 2010 og 2011 som nr 2 og 3 og 2012 også i den øvre kategori. Men Rutger har mer å by på med data også for høsten. De viser også økning (Oppdelt i kontinenter for Nord-Amerika og Eurasia for interesserte). Jeg må spørre Jansen - hvem er selektiv? Om havnivåstigning og temperaturutflating har jeg benyttet data fra miljøer som ansees som ledende innen IPCC-kretser, ofte de samme data som Jansen og Prestrud benytter bl.a. fra NOAA, GISS og IPCC-rapport og offentlige satellittdata. UK Met Office data om utflating av temperatur de siste 16 år er akseptert og ble fulgt opp Julaften 2012 av en prognose for de neste 4-5 år som også viste utflating. Det er gapet mellom temperaturutflatingen og CO2-mengde som har økt mer enn forutsatt i IPCCs beregningsmodeller, som har satt fokus på de feilaktige beregningsresultater ogt tilhørende tolkninger. Når modellen er meget kompleks, ufullstendig og ikke validert setter det søkelyset på andre årsaksforhold - de naturlige variasjoner. Når Prestrud benytter kurver for havets varmeinnhold er det en relevant parameter. Men når han diskuterer temperaturendringer i havet over 5-15 år er det et tendensiøst valg på grunn av den betydelige treghet i havsystemet før effekter vises. Jo dypere sjikt det refereres til desto lengre responstid. Det vet Prestrud godt. Det er de øvre lag som gir tidligst respons, og det er Jansens mer representative bruk av disse data jeg benytter. Prestruds kurve gir også avtagende stigning. I Jansens første innlegg om Antarktis viste han til temperaturer fra Byrdstasjonen i Vest-Antarktis som er en mindre del av kontinentet. David Bromwich har nok gjort et ærlig arbeid med å prøve å "lappe sammen" en avbrudt tidsserie, men resultatet burde blitt "modnet" under vitenskapens kritiske blikk. Men området er ikke representativt fordi de store høytliggende områdene i Øst- Antarktis dominerer middelverdien (se senere). Om artikkelen fra Steig et al., som begge referer til, uttalte Kevin Trenberth, en sentral person og hovedforfatter vedrørende IPCC-rapporten, offentlig: "I remain somewhat sceptical...it is hard to make data where no one exist". Resultatet må også vurderes i lys av det valgte referansepunkt. Det er dekkende for skepsisen til svært mange andre forskere som med gode grunner vurderer arbeidet som kontroversielt. Det er en grunn til at det stadig kommer nye publikasjoner om temperaturene der nede.

3 De mange eksponeringer av oppvarmingen på den Antarktiske halvøy som ligger langt opp mot spissen av Sør-Amerika, er eksempler på selektivt valg av område. Det representerer bare ca 2 % av arealet, men har vært fremtredende i media. Men Jansen skal krediteres for ikke å ha benyttet data derfra. Likeledes er det periodiske variasjoner også i Antarktis. Det er en rekke eksempler på at man kan legge/har lagt referansepunktet slik at en oppvarming kan fremstå. Når Jansen legger et referansetidspunkt i ett av arbeidene 50 år tilbake treffer det perioden som var relativt kalde år i en lengre oppvarmingsperiode frem mot Gjennom vår IPCC-kritikk oppnår vi å flytte fokus til mer representative innspill, og de bidrar derfor til verdifull folkeopplysningen om klima. Mer om Antarktis senere. Havnivåstigning Jansen anga en havnivåstigningen nå på vel 3 mm per år. Jeg påpekte at den de siste 7 år var i snitt 1.4 mm per år basert på en gjennomgang av både havbøyer og satellittdata av NOAA (en av IPCCs hovedaktører) utarbeidet av Eric Luliette. Jeg bruker således Luliettes historiske data fra et tidligere arbeid (som Jansen) med de samme verdier, men Luliettes data som åpenbart er mer oppdatert, fra juni 2012 for de siste 7 år. Dette omtaler Jansen merkverdig nok som: "uvederheftig bruk av forskning som står til stryk"? Prestrud finner ikke arbeidet til tross for at det og flere omtaler fremkommer på Google ved å benytte den oppgitte tittel. Har han prøvd seriøst? Til orientering foreligger det flere lavere verdier. Ved å analysere data fra havnivåmålestasjoner sammenholdt med nærliggende GPS-stasjoner slik at det kunne korrigeres for landhevning rundt måleinstrumentet, fant Wøppelmann et.al. (Global an Planetary Change, 57 (2007), ) en havnivåøkning på 1.3 +/- 0.3 mm per år sammenlignet med 3.1 mm per år. Fra "Summary for policymakers", IPCCs 2007-rapport, siteres: "Global average sea level rose at an average rate of 1.8 (1.3 to 2.3) mm per year over 1961 to The rate was faster over 1993 to 2003: about 3.1 (2.4 to 3.8) mm per year. Whether the faster rate for reflects decadal variability or increase in longer-term trend is unclear". Estimatet for år 2100 var redusert med 30 % fra 2001-rapporten - sikrere er ikke estimatene. Men IPCC påpeker faktisk at den økende stigningen kan være et dekadisk, periodisk fenomen som Jansen argumenterer i mot. Hadde IPCC benyttet data fra Jevrejeva S., et al., J. Geophys. Res 111 (2006), 2005 mellom år 1807 og 2002 som vist i Figur 3 ville dekadiske variasjoner vært godt dokumentert fenomenologisk. De første 50 år var det en nedgang i havnivået fordi isbreene under Den lille istid la på seg. Men fra ca 1860 var det en økning som varierte periodisk med en gjennomsnittlig stigning på nevnte 1.8 mm per år. Forbruk av fossilt brensel er lagt inn senere. Stigningen er ikke generert av økt bruk av fossilt brensel. Stigningsverdien som Jansen referer til (3.1 mm per år), er de mest markante deler av de forbigående oppvarmingsfaser. Det ligger et selektivt valg i å formidle Jansens 3.2 mm per år.

4 Figur 3: Global sea level measured by surface gauges between 1807 and 2002 (24) and by satellite between 1993 and 2006 (25). Satellite measurements are shown in gray and agree with tide gauge measurements. The overall trend is an increase of 7 inches per century. Intermediate trends are 9, 0, 12, 0, and 12 inches per century, respectively. This trend lags the temperature increase, so it predates the increase in hydrocarbon use even more than is shown. It is unaffected by the very large increase in hydrocarbon use. De dekadiske variasjoner foregår regulært og avspeiler varmeperiodene i ca. 60-års syklus med en viss forventet forsinkelse. Det trengs ikke mye fantasi for å slutte at den siste stigningen noe før og litt inn år 2000 vil reduseres og kanskje tilnærmet flate ut eller til og med gå ned dersom periodisiteten fortsetter. Det er det tolkningsspørsmålet dreier seg om, og det er her de siste 7 år med redusert stigning kommer inn. En slik dekadisk variasjon vil redusere estimatet for år 2100 markant. Bjerknessenteret inkluderer ikke dette i sine prognoser. I Klimameldingen opereres med cm per år. Dersom Bjerknessenteret var så klar over både sin omtalte metodefeil og mulige tolkningsfeil i sine havnivåberegninger burde de hatt et langt mer ydmykt forhold til den kritikk de har møtt. Antarktis Antarktis domineres av Øst-Antarktis, med ofte avvikende mindre områder i Vest-Antarktis og den Antarktiske halvøy (2 % av arealet). Her er en generell omtale sakset fra en av de mange vitenskapelige rapporter: "The East Antarctica is covered by vast ice sheets with heights to 4000 m above sea level. The influence of the surrounding seas on the compact surface of East Antarctica is limited by the extent belt of sea ice. Therefore the influence of the Southern Ocean is limited to a narrow coastal belt (King and Turner 1997). On the coast the temperature trends are statistically insignificant. Significant temperature changes were noted only after On the coasts of the Wilkes Land and the Weddell Sea the temperature clearly decreased, especially in the autumn winter period: for example in May the temperature at the McMurdo station decreased by 6.3 C in the years (Aleksandrov and Majstrova 1998). On the Enderby Land the temperature increased". "During recent years ( ) significant changes took place in the air temperature tendencies in the Antarctic. In many regions of the Antarctic cooling began and on the coast of East Antarctica the temperature decreased by 0.82 C/10 years (Casey). In the interior of the continent also lower and lower temperatures occurred (Amundsen Scott 0.42 C/10 years, Dome C 0.71 C/10 years). The coast of the Weddell Sea is getting colder (Halley 1.13 C/10 years, Larsen Ice 0.89 C/10 years). An increase in temperature was observed in the interior of West Antarctica (Byrd 0.37 C/10 years). The warming rate of the climate became weaker on the Antarctic Peninsula (Faraday 0.56 C/10 years). The largest temperature changes occurred in the autumn winter season when in the Antarctic Peninsula region the temperature increased, while in the interior and at the coast of East Antarctica temperatures fell considerably. Her settes en "scene" for geografiske og tidsrelaterte variasjoner. Men det profileres ikke noen gjennomgående oppvarming etter Øde områder med få målinger egner seg godt for bruk av satellittdata som vist i Figur 4. Data måles mye nærmere polpunktene og er mer omfattende enn bakkedata. Vi ser oppvarmingen i Arktis og en noe mindre, men tydelig avkjøling på ca 0.4 C i Antarktis de siste vel 30 årene. Data hentes løpende fra MSU UAH. Kontinentet er utsatt for

5 periodiske variasjoner. Både Middelalderperiodens oppvarming og Den lille istid er observert. Som ellers på kloden ser det ut til å ha vært en langsom oppvarming etter Den lille istid og frem til ca Overlagret denne tendensen forekommer periodiske variasjoner. Etter 1980 synes det å være en tilnærmet utflating/litt nedgang på bakken og en avkjøling i troposfæren (satellitt). Varmeperioden før1940 som observeres i Arktis sees ikke. Det var kaldt, med en oppvarming fram mot ca 1980 avbrutt av en spesielt kald periode, f.eks (GISS, NASA). Figur 4 Satellittmålinger (University og Alabama, Huntsville) av temperatur i midlere troposfære i Arktis (øverst) og Antarktis (nederst) til 30. november (Climate4you). Jansen skriver: "Å hevde, som Ellestad gjør at Antarktis er inne i en sterk nedkjøling er i åpenbar strid med fakta". Her benytter Jansen det klassisk knepet med overdrivelse for å styrke egen argumentasjon. For en temperaturreduksjon på 0.4 C over vel 30 år som jeg anga, kaller vi andre liten (vel 0.01 C per år) og særlig når jeg i tillegg skriver : "bakkemålinger viser litt, men bare litt kaldere". Variasjoner på kort og lengre sikt medfører at referansetidspunktet påvirker konklusjonen. Det er bare å velge et tidligere referansetidspunkt eller en spesiell sone, så vil en temperaturøkning lett kunne fremstå. Vippepunktsmekanismen som Peter Chylek foreslår (Geophys. Res. Letter Vol. 37, 2010) basert på GISS-temperaturer står her sentralt. At det er blitt litt kaldere styrkes også av at isenbremmen er blitt rekordstor ifølge satellittdata. Dette konkluderes også i en NASA-studie Jansen refererer til avtagende ismasse på kontinentet. Kontinentet er langt under frysepunktet nesten hele tiden, men det foregår sublimasjon og andre prosesser. Snø- og ismengden avhenger primært av nedbør som også varierer periodisk. Igjen vil referansetidspunkt og periodelengde være avgjørende for konklusjonen. En fersk studie fra 2012 konkluderte med: "We found no significant trend in the ice sheet integrated SMB components" (Lenaerts, J. T. M. Geofys. Research Letter, vol 39, 2012) - den perioden satellitttemperaturene dekker og der CO2-økningen er sterkest.

6 For skoleretningen om naturlige variasjoner er det ikke viktig at det er blitt kaldere. Selv de forhold Jansen anfører er nok til å svekke CO2-teorien som en markant faktor. Den aller viktigste observasjonen er avkjølingen/utflating i perioden etter 1980 kombinert med solide isforhold da den sterkeste globale oppvarmingen inntrådte samtidig med de høyeste CO2-utslipp. Figuren fra Amundsen-Scott stasjonen på Sydpolen gir den samme dårlige korrelasjon mellom temperaturer (GISS) og CO2-mengde som andre data. Arktis og tolkning av kurvevariasjoner Klimahistorien kjennetegnes av ulike kurveforløp med maksima og minima. De er etterhvert veldokumenterte også i Arktis gjennom århundrers observasjoner og forskning. Det er ønsket om å forstå de naturlige variasjoner med sol, vinder, havstrømmer og interaksjonene mellom disse som er vår sentrale drivkraft - ikke IPCCs beregningsmodeller fra 1980-tallet. Det er nettopp IPCCs beregningsmodeller som ikke fanger opp samspillet mellom disse faktorene. Utgangspunktet for diskusjon om Arktis var jo at Jansen utelot omtalen av Golfstrømmen (AMO) og kun nevnte El Niño. Nå skriver han plutselig om AMO og at vi ikke har kunnskap om Arktis. Han skriver også at: "Ellestad hevder, uten forbehold, at oppvarmingen i Arktis og tilbakesmeltingen av is og snø skyldes intensivering av Golfstrømmen. Han viser til målinger av dette, men ingen av forskerne som arbeider med disse målingene konkluderer slik Ellestad gjør". Joda, det er særdeles mange sol-, vind- og havforskere som støtter teoriene om dominerende naturlige variasjoner nedfelt i bl.a en omfattende FN rapport fra FAO i 2001 ( Klyashtorin, L. B., Cyclic Change and Long Term Fluctuations of Commercial Catches The Possibilities of Forecasting, FAO, Fisheries Technical Paper 410, (2001)) som var meget entydig i sin konklusjon om AMOs og PDOs dominerende rolle i Arktis klima. Fra konferansen om det store internasjonale havmåleprosjektet for Nordishavet (ned til 500 m dyp) leses: "Igor Polyakov and Leonid Timokhov presented the eight-year-long history of the NABOS project. Scientific results produced by the project were essential for understanding ongoing changes in high-latitude regions, particularly, reduction of arctic ice. Some of the important milestones of the observational program are the following. In NABOS observations captured the exceptional warming which entered the Eurasian Basin in Observations in 2007 documented

7 strong warming of the very uppermost layer in the ice-free area of the eastern Eurasian and Makarov basins. The magnitude of this warming is unprecedented in the history of regional instrumental observations. The unique strength and spatial distribution of this warm surface anomaly suggest the important role of oceanic heat in shaping this summer's (2007) substantially reduced Arctic Ocean ice cover". (Google: S4D-NABOS Workshop, "Near Slope Observations in the Arctic Ocean"). Havstrømmer gir et omfattende bidrag til issmeltingen som ikke fremkommer fra IPCCs ismodell. Vi ser også at isen varierer kraftig i løpet av få år, og det er ikke CO2-relatert. Prestrud hevder at isreduksjonen i august i år inntrådte før min omtalte storm. Det er feil. Stormsenteret etablerte seg den 5. august utenfor Alaska og Prestruds kurve stemmer godt med stormen som et hovedelement i den dramatiske endringen. Så da er vi tilbake til mitt hovedspørsmål fra første innlegg ( ). Hvorfor overså Jansen i sitt første innlegg de sykliske arktiske fenomenene som i perioden , og i nåtid fra har gitt oppvarming? For utflatingen og redusert havstigning som vi nå observerer, faller sammen med et maksimum i oppvarmingsfasen til denne velkjente 60-års syklus som Chylek har beskrevet som en vippepunktsmekanisme mellom Arktis og Antarktis. Professor Phil Jones, leder av CRU, sentral innen HadCRU temperaturserien og faglig del av IPCC, har konkludert med at oppvarmingen i de nevnte periodene ikke er signifikant forskjellige. Den siste, pågående syklusen har klart størst sannsynlighet for å ha samme årsak som de to første - havstrømmer. 60-års syklusens kurveforløp har heller ikke CO2s signatur. Det er den langsomme oppvarmingstendensen på ca 0.5 C per århundre fra slutten av Den lille istid som eventuelt kan inneholde en CO2-effekt. I så fall må den deles med et dominerende bidrag fra den lange ca årige solsyklus som vi ser effekt av andre steder i solsystemet. Da blir det eventuelt ikke store effekten av CO2. Prestruds opplysning om at solen hadde et maksimum i 1958 er velkjent, men det er like velkjent at etter en liten reduksjon økte solen sitt bidrag til nesten samme verdi. Med det meget kraftige magnetfeltet regnes perioden for en meget aktiv sol frem til ca Disse forhold berører kloden som helhet inklusive Antarktis og bidrar der til den langsomme oppvarmingen frem til ca Konklusjon Utflating av temperatur i en lengre periode (Met Office), naturlige variasjoner vil dominere ekstremeffektene de neste år (IPCC), samt overbevisende dokumentasjon om naturlige variasjoner langt tilbake i tid forklarer klart best observasjoner i Arktis og Antarktis såvel som på den øvrige delen av kloden. En populærvitenskapelig fremstilling av noen av de viktigste punktene er gitt på klimarealistene.com Klikk på hefte 2. Når prognosene til Met Office viste temperaturutflating de neste 4-5 år skyldes det nok at vi nå er på toppen av en solflekksyklus og vil være for nedadgående soleffekt de neste år. Samtidig har vi passerrt maksimumet i 60-års syklusen som ikke gir noen kompenserende økt varmebidrag. Flere solforskere identifiserer mønsteret i dagens solvariasjoner som i tiden etter 1800, og spår en "kald" sol fra ca 2020 og noen tiår fremover. Men kanskje vi kan få et kjærkomment varmebidrag i vår hverdag av de mange andre naturlige klima- og værfenomener som ikke er omtalt.

8

Et svar på kommentar til heftet fra direktørene Eystein Jansen ved Bjerknessenteret og Cecilie Mauritzen, CICERO.

Et svar på kommentar til heftet fra direktørene Eystein Jansen ved Bjerknessenteret og Cecilie Mauritzen, CICERO. KLIMAREALISTENE Postboks 5337 Majorstuen, 0304 OSLO post@klimarealistene.com Enhetsregisteret 995 314 592 6.10.2012 NATUREN ikke menneskene styrer jordens klima Et svar på kommentar til heftet fra direktørene

Detaljer

Regionale vannstandsendringer

Regionale vannstandsendringer Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje

Detaljer

Teorien om naturlige variasjoner har styrket sin stilling vesentlig

Teorien om naturlige variasjoner har styrket sin stilling vesentlig Teorien om naturlige variasjoner har styrket sin stilling vesentlig Ole Henrik Ellestad, Leder Klimarealistene Periodiske variasjoner. Det siste året har forskerne Ole Humlum, Jan-ErikSolheim og Kjell

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp 1 http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/240353/print Global temperatur og veksten i CO2-utslipp Hvorfor går ikke den globale temperaturen opp når CO2-konsentrasjonen går svært markant opp over en

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er

Detaljer

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret 2013 +40% (Lüthi et al.,2008, NOAA) The atmospheric concentrations of

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Isvarsling i arktis Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Agenda Produksjon av iskart Isvarsling Klimatologi Planer fremover Litt historie I 1966 Startet DNMI å ta ned analoge satellittbilder.

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Framsenteret skal omfatte et Nasjonalt kompetansesenter for is og klima - ICE

Framsenteret skal omfatte et Nasjonalt kompetansesenter for is og klima - ICE Nalân Koç/Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Framsenteret skal omfatte et Nasjonalt kompetansesenter for is og klima - ICE Senteret ble etablert i 2009. Kjernen i dette er å styrke forskningen og overvåkingen

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

NATUREN. ikke menneskene styrer jordens klima! KLIMAREALISTENE. klimarealistene.com. Redigert av professor (emeritus) Jan-Erik Solheim.

NATUREN. ikke menneskene styrer jordens klima! KLIMAREALISTENE. klimarealistene.com. Redigert av professor (emeritus) Jan-Erik Solheim. t e v a h r e l a f Kong Knut be NATUREN ikke menneskene styrer jordens klima! Redigert av professor (emeritus) Jan-Erik Solheim Kr 40,- KLIMAREALISTENE klimarealistene.com INNHOLDSFORTEGNELSE TEMPERATURVARIASJONER

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur.

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Odd Vaage, forsker Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) I kommentarer til innlegg om klimaet i forskning.no er det reist spørsmål om sammenhengen mellom CO 2 og

Detaljer

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren.

Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren. Klimadebatt Atmosfærens CO2-økning er menneskeskapt Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren. Richard Bellerby Forsker

Detaljer

!asjonal forskarskule " #limadynamikk$

!asjonal forskarskule  #limadynamikk$ !asjonal forskarskule " #limadynamikk$ %!orwegian Research School in Clima& Dynamics'$ Professor Tore Furevik (tore@gfi.uib.no), Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for klimaforsking, Universitetet

Detaljer

Vender Golfstrømmen?

Vender Golfstrømmen? Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

LECO Energibruk i fem kontorbygg i Norge

LECO Energibruk i fem kontorbygg i Norge LECO sluttkonferanse Oslo, 4.11.2011 LECO Energibruk i fem kontorbygg i Norge CATHERINE GRINI, HANS-MARTIN MATHISEN, IGOR SARTORI, MATTHIAS HAASE, HELLE WØHLK JÆGER SØRENSEN, ARNKELL PETERSEN, IDA BRYN

Detaljer

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre

Detaljer

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og

Detaljer

Klimatesting av massivtreelementer

Klimatesting av massivtreelementer Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Isen smelter halvparten så fort

Isen smelter halvparten så fort Søk blant 7 millioner værvarsel i Norge og verden: Værsøk Skriv stedsnavn, f.eks. Stavanger, Røst eller Beijing. Avansert søk. Bokmål Nynorsk Kvääni Davvisámegiella English Se flere søkeresultater Lukk

Detaljer

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb %HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc. Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell

AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP 2: Oljedrift AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP 3: Havneutvikling Litt orientering Status på arbeidspakkene AP1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP2: Oljedrift AP3: Moss havn Fremdriftsplan Oppsummering

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

klassisk angoragenser classic angora sweater

klassisk angoragenser classic angora sweater klassisk angoragenser classic angora sweater www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) XL (XXL) Garn Pickles Angora 150 (175) 200 (225) 250 (275) g Pinner 80 og 40 cm rundpinne og

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og betydning for arbeidsmiljøet Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 23-24 april 2014 Innhold Litt om Meteorologisk

Detaljer

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research 1 1 Innhold Tematisk inndeling; Marint miljø, status, variabilitet, endring Måleplatformer

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Matthew J. R. Simpson, J. Even Ø. Nilsen, Oda R. Ravndal, Kristian Breili, Hilde Sande, Halfdan P. Kierulf, Holger Steffen,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier

Detaljer

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI Fagseminar om urbanhydrologi 29. September 2011, Auditorium VG1, Department of hydraulic and environmental engineering, NTNU S. P. Andersensvei 5. 7491 Trondheim Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Verdensbankens rapport Turn Down the Heat. Why a 4 C Warmer World Must be Avoided.

Verdensbankens rapport Turn Down the Heat. Why a 4 C Warmer World Must be Avoided. Verdensbankens rapport Turn Down the Heat. Why a 4 C Warmer World Must be Avoided. A Report for the World Bank by the Potsdam Institute for Climate Impact Research and Climate Analytics, November 2012

Detaljer

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt.

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. ATLAS OVER MIDDELTEMPERATUR, SALTHOLDIGHET OG TETTHET OM SOMMEREN FRA NORDLIGE NORDSJØEN [Atlas of mean temperature, salinity and density in the summer from the northern North Sea.] RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm. KLIMA Drivhuseffekt Energi

Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm. KLIMA Drivhuseffekt Energi Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm KLIMA Drivhuseffekt Energi 1 Gyldendal Norsk Forlag AS 2001 ISBN 82-417-1217-0 Omslagsdesign: Merete Berg Toreg Sats: Ved forfatter Papir: 90 g Bulky Parner Trykk:

Detaljer

Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene

Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene Nalan Koç Norwegian Polar Institute Globalt midlet overflatetemperatur (IPCC, 2001) Utledet overflate-temperatur for nordlige halvkule

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt BOKMÅL EKSAMEN i GEOG 2007 Effekter av klimaendringer Eksamensdato : 07.12.11 Sidetall bokmål: 2 Eksamenstid : 4 t Sidetall nynorsk:

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Sitronelement. Materiell: Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd. Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd.

Sitronelement. Materiell: Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd. Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd. Materiell: Sitronelement Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd. Nå har du laget et av elementene i et elektrisk batteri! Teori om elektriske

Detaljer

Klima & IPY. Rasmus E. Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Ketil Isaksen, Cecilie Mauritzen,Øyvind Nordli

Klima & IPY. Rasmus E. Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Ketil Isaksen, Cecilie Mauritzen,Øyvind Nordli Klima & IPY Rasmus E. Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Ketil Isaksen, Cecilie Mauritzen,Øyvind Nordli Hvorfor interessen nå? Det første Polaråret: 1882/1883 Det andre Polaråret: 1932/1933 Det tredje Polaråret

Detaljer

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, Vi skal ta for oss Energetikk hos fisk, sammenhengen med temperatur

Detaljer

Norges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv?

Norges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? Nordland fylkeskommunes Samekonferanse 2006 Nordområdearbeid i et urfolksperspektiv Norges nordområdesatsing Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Foredraget

Detaljer

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt Klima og klimaendringer Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Kristiansand 26. mars 2014 Vær og Klima Forskjellen mellom vær og klima Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden

Detaljer

Fornybar energi i 2005

Fornybar energi i 2005 Fornybar energi i 2005 Solvarme Bioopparming Vannkraft Bioel Vannkraft Vannkraft Bioopparming Bioel 3% Solvarme Vindkraft 58% 5% 17% Vindkraft Vannkraft 7% 5% www.ren21.net Hvordan håndtere det uunngåelige

Detaljer

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør Energibalansen Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør the Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Glass og Fasadedagene, Lillehammer 3-4.April 2014 Innhold Varmetilskudd vs. Varmetap hva

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Klimaforandringer gennem jordens historie hvad er et normalt klima?

Klimaforandringer gennem jordens historie hvad er et normalt klima? Klimaforandringer gennem jordens historie hvad er et normalt klima? Centre for Past Climate Studies Institut for Geoscience, Aarhus Universitet Global atmosphere temperature, 1880-2011 CO 2 i atmosfæren

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Kan klima bli næring?

Kan klima bli næring? WWW.BJERKNES.UIB.NO Kan klima bli næring? Eystein Jansen Professor / Directør Bjerknessenteret for klimaforskning Et verdenssenter? Her oppe? Bjerknes Centre for Climate Research Univ i Bergen, UNI Research

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Aanderaa Data Instruments (AADI)

Aanderaa Data Instruments (AADI) Aanderaa Data Instruments (AADI) The worldwide export is larger than 80% of the total production. AADI develops sensors, instruments and systems for measurements and monitoring in very demanding environments.

Detaljer

Profile handbook. for

Profile handbook. for Profile handbook for March 2007 Logo For the logo, we have chosen a shape in conformity with the general visual direction. The logo is inspired by the shape of the product, and the circle also creates

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt 1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen

Detaljer

Temperaturen de siste 10.000 år

Temperaturen de siste 10.000 år Temperaturen de siste 10.000 år Denne perioden er en del av det som vi betegner som en varm mellomistid, eller interglasial periode. Mellomistidene varer som regel i 10-12.000 år, men overgangen fra og

Detaljer

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3 Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3.1 Havklima Nordsjøen Sammenliknet med Norskehavet og Barentshavet er Nordsjøen et meget grunt hav. To tredjedeler av Nordsjøen er grunnere enn 100 m. Den dypeste

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU 1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr. Til: Trygve Isaksen Fra: Arne E Lothe Dato: 2013-11-20 Bølge-effekter på revidert utbygging ved Sanden, Larvik BAKGRUNN Det er laget reviderte planer for utbygging ved Sanden i Larvik. I den forbindelse

Detaljer

Little England Design A/S Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo

Little England Design A/S Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo Vår egen toilettserie gir mange kombinasjonsmuligheter med 3 grunn-modeller som

Detaljer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)

Detaljer

Landbruk miljø og klima: Hva skjer?

Landbruk miljø og klima: Hva skjer? KOLA VIKEN konferanse Landbruk miljø og klima: Hva skjer? Asbjørn Aaheim CICERO Senter for klimaforskning Kongsberg, 30. 31 oktober 2012 Strengt tatt: Hva kan komme til å skje som følge av klimaendringer?

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, OIL & GAS A NEW REALITY DNV GL Industry Outlook for 2016 Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, 1 2013 SAFER, SMARTER, GREENER 3 februar 2016

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig Fiskeri- og kystdepartementet SINTEF Seminar Oslo 5. November 2012 Global interesse for Arktis Hvorfor Fiskeri,

Detaljer