Naturlige variasjoner - den naturlige tolkning (GEO 365, ) Ole Henrik Ellestad, Tidligere forskningsdirektør og professor II

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Naturlige variasjoner - den naturlige tolkning (GEO 365, 26.1.2013) Ole Henrik Ellestad, Tidligere forskningsdirektør og professor II"

Transkript

1 Naturlige variasjoner - den naturlige tolkning (GEO 365, ) Ole Henrik Ellestad, Tidligere forskningsdirektør og professor II Jansen og Presterud søker å tåkelegge hovedspørsmålet om at den samlede informasjon tolkes klart best med naturens periodiske variasjoner - sol, havstrømmer og vinder. Deres kildekritikk er skivebom Det finnes masse faktafeil og ikke minst tendensiøs bruk av data i klimaforskningen. Jansen og Prestrud er selvutnevnte "dommere" og fortsetter taktikken med å benytte karakteristikker som faktafeil når uenigheten dreier seg om ulike tolkninger; manglende dokumentasjon der den finnes selv i overmål, selektive data selv der man diskuterer deres egen informasjon og ikke minst at det ikke finnes noen veletablert, alternativ vitenskapelig skoleretning for naturlige variasjoner. En rikelig porsjon av negativt ladete karakteristikker følger med som ledd i diskrediteringen. Derved fjerner de seg fra en seriøs vitenskapelig debatt og skaper selv den forvirring de kritiserer andre for å generere. Og de tåkelegger hovedspørsmålet om at det felles datamateriale gir muligheter for ulik tolkning av årsaksforhold. Det må være et tankekors også for leserne at vi som forfekter dominans av naturlige klimavariasjoner aldri blir tillagt vitenskapelig kredibilitet til tross for at Jansen og Prestrud selv hevder at de er svært opptatt av mange av de samme naturlige variasjonene. De tolker resultatene i lys av beregningsmodellene og tillegger ikke observasjonene tilstrekkelig vekt. Det kunne blitt en normal vitenskapelig debatt om interessante tema, men den er blitt unormal fordi IPCCs sterke, men vitenskapelig sett ufortjente posisjon brukes ukritisk. Belysning av debatteknikk er lærerikt for alle som følger klimaforskningen. Jeg vil derfor illustrere dette med å gå nærmere inn på de forutsetningene som ligger til grunn for eksempelvalg selv om hovedaspektet legges på tolkning og årsak til variasjonene. Hva er selektivt valg av data? Debatten startet med Jansens påstand om mindre snø (VG) hvilket Hovland motsa (geo). Som støtte for sitt syn anførte Jansen senere figur 1 nedenfor. Jeg benyttet data fra Figur 2 nedenfor. Begge er fra samme laboratorium, Rutgers University Global SnowLaboratories, som også benyttes i climate4you.

2 Kurvene viser motsatt tendens - hvorfor? Jansen har valgt data for våren, jeg har valgt for vinteren. Hva er riktigst? Når snømengden om vinteren skal karakteriseres for legfolk er det naturlig å velge vinterdata. Figur 2 viser en snødekning som er fullt på høyde med tidligere perioder med 2010 og 2011 som nr 2 og 3 og 2012 også i den øvre kategori. Men Rutger har mer å by på med data også for høsten. De viser også økning (Oppdelt i kontinenter for Nord-Amerika og Eurasia for interesserte). Jeg må spørre Jansen - hvem er selektiv? Om havnivåstigning og temperaturutflating har jeg benyttet data fra miljøer som ansees som ledende innen IPCC-kretser, ofte de samme data som Jansen og Prestrud benytter bl.a. fra NOAA, GISS og IPCC-rapport og offentlige satellittdata. UK Met Office data om utflating av temperatur de siste 16 år er akseptert og ble fulgt opp Julaften 2012 av en prognose for de neste 4-5 år som også viste utflating. Det er gapet mellom temperaturutflatingen og CO2-mengde som har økt mer enn forutsatt i IPCCs beregningsmodeller, som har satt fokus på de feilaktige beregningsresultater ogt tilhørende tolkninger. Når modellen er meget kompleks, ufullstendig og ikke validert setter det søkelyset på andre årsaksforhold - de naturlige variasjoner. Når Prestrud benytter kurver for havets varmeinnhold er det en relevant parameter. Men når han diskuterer temperaturendringer i havet over 5-15 år er det et tendensiøst valg på grunn av den betydelige treghet i havsystemet før effekter vises. Jo dypere sjikt det refereres til desto lengre responstid. Det vet Prestrud godt. Det er de øvre lag som gir tidligst respons, og det er Jansens mer representative bruk av disse data jeg benytter. Prestruds kurve gir også avtagende stigning. I Jansens første innlegg om Antarktis viste han til temperaturer fra Byrdstasjonen i Vest-Antarktis som er en mindre del av kontinentet. David Bromwich har nok gjort et ærlig arbeid med å prøve å "lappe sammen" en avbrudt tidsserie, men resultatet burde blitt "modnet" under vitenskapens kritiske blikk. Men området er ikke representativt fordi de store høytliggende områdene i Øst- Antarktis dominerer middelverdien (se senere). Om artikkelen fra Steig et al., som begge referer til, uttalte Kevin Trenberth, en sentral person og hovedforfatter vedrørende IPCC-rapporten, offentlig: "I remain somewhat sceptical...it is hard to make data where no one exist". Resultatet må også vurderes i lys av det valgte referansepunkt. Det er dekkende for skepsisen til svært mange andre forskere som med gode grunner vurderer arbeidet som kontroversielt. Det er en grunn til at det stadig kommer nye publikasjoner om temperaturene der nede.

3 De mange eksponeringer av oppvarmingen på den Antarktiske halvøy som ligger langt opp mot spissen av Sør-Amerika, er eksempler på selektivt valg av område. Det representerer bare ca 2 % av arealet, men har vært fremtredende i media. Men Jansen skal krediteres for ikke å ha benyttet data derfra. Likeledes er det periodiske variasjoner også i Antarktis. Det er en rekke eksempler på at man kan legge/har lagt referansepunktet slik at en oppvarming kan fremstå. Når Jansen legger et referansetidspunkt i ett av arbeidene 50 år tilbake treffer det perioden som var relativt kalde år i en lengre oppvarmingsperiode frem mot Gjennom vår IPCC-kritikk oppnår vi å flytte fokus til mer representative innspill, og de bidrar derfor til verdifull folkeopplysningen om klima. Mer om Antarktis senere. Havnivåstigning Jansen anga en havnivåstigningen nå på vel 3 mm per år. Jeg påpekte at den de siste 7 år var i snitt 1.4 mm per år basert på en gjennomgang av både havbøyer og satellittdata av NOAA (en av IPCCs hovedaktører) utarbeidet av Eric Luliette. Jeg bruker således Luliettes historiske data fra et tidligere arbeid (som Jansen) med de samme verdier, men Luliettes data som åpenbart er mer oppdatert, fra juni 2012 for de siste 7 år. Dette omtaler Jansen merkverdig nok som: "uvederheftig bruk av forskning som står til stryk"? Prestrud finner ikke arbeidet til tross for at det og flere omtaler fremkommer på Google ved å benytte den oppgitte tittel. Har han prøvd seriøst? Til orientering foreligger det flere lavere verdier. Ved å analysere data fra havnivåmålestasjoner sammenholdt med nærliggende GPS-stasjoner slik at det kunne korrigeres for landhevning rundt måleinstrumentet, fant Wøppelmann et.al. (Global an Planetary Change, 57 (2007), ) en havnivåøkning på 1.3 +/- 0.3 mm per år sammenlignet med 3.1 mm per år. Fra "Summary for policymakers", IPCCs 2007-rapport, siteres: "Global average sea level rose at an average rate of 1.8 (1.3 to 2.3) mm per year over 1961 to The rate was faster over 1993 to 2003: about 3.1 (2.4 to 3.8) mm per year. Whether the faster rate for reflects decadal variability or increase in longer-term trend is unclear". Estimatet for år 2100 var redusert med 30 % fra 2001-rapporten - sikrere er ikke estimatene. Men IPCC påpeker faktisk at den økende stigningen kan være et dekadisk, periodisk fenomen som Jansen argumenterer i mot. Hadde IPCC benyttet data fra Jevrejeva S., et al., J. Geophys. Res 111 (2006), 2005 mellom år 1807 og 2002 som vist i Figur 3 ville dekadiske variasjoner vært godt dokumentert fenomenologisk. De første 50 år var det en nedgang i havnivået fordi isbreene under Den lille istid la på seg. Men fra ca 1860 var det en økning som varierte periodisk med en gjennomsnittlig stigning på nevnte 1.8 mm per år. Forbruk av fossilt brensel er lagt inn senere. Stigningen er ikke generert av økt bruk av fossilt brensel. Stigningsverdien som Jansen referer til (3.1 mm per år), er de mest markante deler av de forbigående oppvarmingsfaser. Det ligger et selektivt valg i å formidle Jansens 3.2 mm per år.

4 Figur 3: Global sea level measured by surface gauges between 1807 and 2002 (24) and by satellite between 1993 and 2006 (25). Satellite measurements are shown in gray and agree with tide gauge measurements. The overall trend is an increase of 7 inches per century. Intermediate trends are 9, 0, 12, 0, and 12 inches per century, respectively. This trend lags the temperature increase, so it predates the increase in hydrocarbon use even more than is shown. It is unaffected by the very large increase in hydrocarbon use. De dekadiske variasjoner foregår regulært og avspeiler varmeperiodene i ca. 60-års syklus med en viss forventet forsinkelse. Det trengs ikke mye fantasi for å slutte at den siste stigningen noe før og litt inn år 2000 vil reduseres og kanskje tilnærmet flate ut eller til og med gå ned dersom periodisiteten fortsetter. Det er det tolkningsspørsmålet dreier seg om, og det er her de siste 7 år med redusert stigning kommer inn. En slik dekadisk variasjon vil redusere estimatet for år 2100 markant. Bjerknessenteret inkluderer ikke dette i sine prognoser. I Klimameldingen opereres med cm per år. Dersom Bjerknessenteret var så klar over både sin omtalte metodefeil og mulige tolkningsfeil i sine havnivåberegninger burde de hatt et langt mer ydmykt forhold til den kritikk de har møtt. Antarktis Antarktis domineres av Øst-Antarktis, med ofte avvikende mindre områder i Vest-Antarktis og den Antarktiske halvøy (2 % av arealet). Her er en generell omtale sakset fra en av de mange vitenskapelige rapporter: "The East Antarctica is covered by vast ice sheets with heights to 4000 m above sea level. The influence of the surrounding seas on the compact surface of East Antarctica is limited by the extent belt of sea ice. Therefore the influence of the Southern Ocean is limited to a narrow coastal belt (King and Turner 1997). On the coast the temperature trends are statistically insignificant. Significant temperature changes were noted only after On the coasts of the Wilkes Land and the Weddell Sea the temperature clearly decreased, especially in the autumn winter period: for example in May the temperature at the McMurdo station decreased by 6.3 C in the years (Aleksandrov and Majstrova 1998). On the Enderby Land the temperature increased". "During recent years ( ) significant changes took place in the air temperature tendencies in the Antarctic. In many regions of the Antarctic cooling began and on the coast of East Antarctica the temperature decreased by 0.82 C/10 years (Casey). In the interior of the continent also lower and lower temperatures occurred (Amundsen Scott 0.42 C/10 years, Dome C 0.71 C/10 years). The coast of the Weddell Sea is getting colder (Halley 1.13 C/10 years, Larsen Ice 0.89 C/10 years). An increase in temperature was observed in the interior of West Antarctica (Byrd 0.37 C/10 years). The warming rate of the climate became weaker on the Antarctic Peninsula (Faraday 0.56 C/10 years). The largest temperature changes occurred in the autumn winter season when in the Antarctic Peninsula region the temperature increased, while in the interior and at the coast of East Antarctica temperatures fell considerably. Her settes en "scene" for geografiske og tidsrelaterte variasjoner. Men det profileres ikke noen gjennomgående oppvarming etter Øde områder med få målinger egner seg godt for bruk av satellittdata som vist i Figur 4. Data måles mye nærmere polpunktene og er mer omfattende enn bakkedata. Vi ser oppvarmingen i Arktis og en noe mindre, men tydelig avkjøling på ca 0.4 C i Antarktis de siste vel 30 årene. Data hentes løpende fra MSU UAH. Kontinentet er utsatt for

5 periodiske variasjoner. Både Middelalderperiodens oppvarming og Den lille istid er observert. Som ellers på kloden ser det ut til å ha vært en langsom oppvarming etter Den lille istid og frem til ca Overlagret denne tendensen forekommer periodiske variasjoner. Etter 1980 synes det å være en tilnærmet utflating/litt nedgang på bakken og en avkjøling i troposfæren (satellitt). Varmeperioden før1940 som observeres i Arktis sees ikke. Det var kaldt, med en oppvarming fram mot ca 1980 avbrutt av en spesielt kald periode, f.eks (GISS, NASA). Figur 4 Satellittmålinger (University og Alabama, Huntsville) av temperatur i midlere troposfære i Arktis (øverst) og Antarktis (nederst) til 30. november (Climate4you). Jansen skriver: "Å hevde, som Ellestad gjør at Antarktis er inne i en sterk nedkjøling er i åpenbar strid med fakta". Her benytter Jansen det klassisk knepet med overdrivelse for å styrke egen argumentasjon. For en temperaturreduksjon på 0.4 C over vel 30 år som jeg anga, kaller vi andre liten (vel 0.01 C per år) og særlig når jeg i tillegg skriver : "bakkemålinger viser litt, men bare litt kaldere". Variasjoner på kort og lengre sikt medfører at referansetidspunktet påvirker konklusjonen. Det er bare å velge et tidligere referansetidspunkt eller en spesiell sone, så vil en temperaturøkning lett kunne fremstå. Vippepunktsmekanismen som Peter Chylek foreslår (Geophys. Res. Letter Vol. 37, 2010) basert på GISS-temperaturer står her sentralt. At det er blitt litt kaldere styrkes også av at isenbremmen er blitt rekordstor ifølge satellittdata. Dette konkluderes også i en NASA-studie Jansen refererer til avtagende ismasse på kontinentet. Kontinentet er langt under frysepunktet nesten hele tiden, men det foregår sublimasjon og andre prosesser. Snø- og ismengden avhenger primært av nedbør som også varierer periodisk. Igjen vil referansetidspunkt og periodelengde være avgjørende for konklusjonen. En fersk studie fra 2012 konkluderte med: "We found no significant trend in the ice sheet integrated SMB components" (Lenaerts, J. T. M. Geofys. Research Letter, vol 39, 2012) - den perioden satellitttemperaturene dekker og der CO2-økningen er sterkest.

6 For skoleretningen om naturlige variasjoner er det ikke viktig at det er blitt kaldere. Selv de forhold Jansen anfører er nok til å svekke CO2-teorien som en markant faktor. Den aller viktigste observasjonen er avkjølingen/utflating i perioden etter 1980 kombinert med solide isforhold da den sterkeste globale oppvarmingen inntrådte samtidig med de høyeste CO2-utslipp. Figuren fra Amundsen-Scott stasjonen på Sydpolen gir den samme dårlige korrelasjon mellom temperaturer (GISS) og CO2-mengde som andre data. Arktis og tolkning av kurvevariasjoner Klimahistorien kjennetegnes av ulike kurveforløp med maksima og minima. De er etterhvert veldokumenterte også i Arktis gjennom århundrers observasjoner og forskning. Det er ønsket om å forstå de naturlige variasjoner med sol, vinder, havstrømmer og interaksjonene mellom disse som er vår sentrale drivkraft - ikke IPCCs beregningsmodeller fra 1980-tallet. Det er nettopp IPCCs beregningsmodeller som ikke fanger opp samspillet mellom disse faktorene. Utgangspunktet for diskusjon om Arktis var jo at Jansen utelot omtalen av Golfstrømmen (AMO) og kun nevnte El Niño. Nå skriver han plutselig om AMO og at vi ikke har kunnskap om Arktis. Han skriver også at: "Ellestad hevder, uten forbehold, at oppvarmingen i Arktis og tilbakesmeltingen av is og snø skyldes intensivering av Golfstrømmen. Han viser til målinger av dette, men ingen av forskerne som arbeider med disse målingene konkluderer slik Ellestad gjør". Joda, det er særdeles mange sol-, vind- og havforskere som støtter teoriene om dominerende naturlige variasjoner nedfelt i bl.a en omfattende FN rapport fra FAO i 2001 ( Klyashtorin, L. B., Cyclic Change and Long Term Fluctuations of Commercial Catches The Possibilities of Forecasting, FAO, Fisheries Technical Paper 410, (2001)) som var meget entydig i sin konklusjon om AMOs og PDOs dominerende rolle i Arktis klima. Fra konferansen om det store internasjonale havmåleprosjektet for Nordishavet (ned til 500 m dyp) leses: "Igor Polyakov and Leonid Timokhov presented the eight-year-long history of the NABOS project. Scientific results produced by the project were essential for understanding ongoing changes in high-latitude regions, particularly, reduction of arctic ice. Some of the important milestones of the observational program are the following. In NABOS observations captured the exceptional warming which entered the Eurasian Basin in Observations in 2007 documented

7 strong warming of the very uppermost layer in the ice-free area of the eastern Eurasian and Makarov basins. The magnitude of this warming is unprecedented in the history of regional instrumental observations. The unique strength and spatial distribution of this warm surface anomaly suggest the important role of oceanic heat in shaping this summer's (2007) substantially reduced Arctic Ocean ice cover". (Google: S4D-NABOS Workshop, "Near Slope Observations in the Arctic Ocean"). Havstrømmer gir et omfattende bidrag til issmeltingen som ikke fremkommer fra IPCCs ismodell. Vi ser også at isen varierer kraftig i løpet av få år, og det er ikke CO2-relatert. Prestrud hevder at isreduksjonen i august i år inntrådte før min omtalte storm. Det er feil. Stormsenteret etablerte seg den 5. august utenfor Alaska og Prestruds kurve stemmer godt med stormen som et hovedelement i den dramatiske endringen. Så da er vi tilbake til mitt hovedspørsmål fra første innlegg ( ). Hvorfor overså Jansen i sitt første innlegg de sykliske arktiske fenomenene som i perioden , og i nåtid fra har gitt oppvarming? For utflatingen og redusert havstigning som vi nå observerer, faller sammen med et maksimum i oppvarmingsfasen til denne velkjente 60-års syklus som Chylek har beskrevet som en vippepunktsmekanisme mellom Arktis og Antarktis. Professor Phil Jones, leder av CRU, sentral innen HadCRU temperaturserien og faglig del av IPCC, har konkludert med at oppvarmingen i de nevnte periodene ikke er signifikant forskjellige. Den siste, pågående syklusen har klart størst sannsynlighet for å ha samme årsak som de to første - havstrømmer. 60-års syklusens kurveforløp har heller ikke CO2s signatur. Det er den langsomme oppvarmingstendensen på ca 0.5 C per århundre fra slutten av Den lille istid som eventuelt kan inneholde en CO2-effekt. I så fall må den deles med et dominerende bidrag fra den lange ca årige solsyklus som vi ser effekt av andre steder i solsystemet. Da blir det eventuelt ikke store effekten av CO2. Prestruds opplysning om at solen hadde et maksimum i 1958 er velkjent, men det er like velkjent at etter en liten reduksjon økte solen sitt bidrag til nesten samme verdi. Med det meget kraftige magnetfeltet regnes perioden for en meget aktiv sol frem til ca Disse forhold berører kloden som helhet inklusive Antarktis og bidrar der til den langsomme oppvarmingen frem til ca Konklusjon Utflating av temperatur i en lengre periode (Met Office), naturlige variasjoner vil dominere ekstremeffektene de neste år (IPCC), samt overbevisende dokumentasjon om naturlige variasjoner langt tilbake i tid forklarer klart best observasjoner i Arktis og Antarktis såvel som på den øvrige delen av kloden. En populærvitenskapelig fremstilling av noen av de viktigste punktene er gitt på klimarealistene.com Klikk på hefte 2. Når prognosene til Met Office viste temperaturutflating de neste 4-5 år skyldes det nok at vi nå er på toppen av en solflekksyklus og vil være for nedadgående soleffekt de neste år. Samtidig har vi passerrt maksimumet i 60-års syklusen som ikke gir noen kompenserende økt varmebidrag. Flere solforskere identifiserer mønsteret i dagens solvariasjoner som i tiden etter 1800, og spår en "kald" sol fra ca 2020 og noen tiår fremover. Men kanskje vi kan få et kjærkomment varmebidrag i vår hverdag av de mange andre naturlige klima- og værfenomener som ikke er omtalt.

8

Et svar på kommentar til heftet fra direktørene Eystein Jansen ved Bjerknessenteret og Cecilie Mauritzen, CICERO.

Et svar på kommentar til heftet fra direktørene Eystein Jansen ved Bjerknessenteret og Cecilie Mauritzen, CICERO. KLIMAREALISTENE Postboks 5337 Majorstuen, 0304 OSLO post@klimarealistene.com Enhetsregisteret 995 314 592 6.10.2012 NATUREN ikke menneskene styrer jordens klima Et svar på kommentar til heftet fra direktørene

Detaljer

Regionale vannstandsendringer

Regionale vannstandsendringer Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje

Detaljer

Teorien om naturlige variasjoner har styrket sin stilling vesentlig

Teorien om naturlige variasjoner har styrket sin stilling vesentlig Teorien om naturlige variasjoner har styrket sin stilling vesentlig Ole Henrik Ellestad, Leder Klimarealistene Periodiske variasjoner. Det siste året har forskerne Ole Humlum, Jan-ErikSolheim og Kjell

Detaljer

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp 1 http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/240353/print Global temperatur og veksten i CO2-utslipp Hvorfor går ikke den globale temperaturen opp når CO2-konsentrasjonen går svært markant opp over en

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret 2013 +40% (Lüthi et al.,2008, NOAA) The atmospheric concentrations of

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Økosystemet i Barentshavet

Økosystemet i Barentshavet 1 Økosystemet i Barentshavet 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere dypet er 230 m (Figur 1.1). Bunntopografien har

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Isvarsling i arktis Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Agenda Produksjon av iskart Isvarsling Klimatologi Planer fremover Litt historie I 1966 Startet DNMI å ta ned analoge satellittbilder.

Detaljer

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Framsenteret skal omfatte et Nasjonalt kompetansesenter for is og klima - ICE

Framsenteret skal omfatte et Nasjonalt kompetansesenter for is og klima - ICE Nalân Koç/Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Framsenteret skal omfatte et Nasjonalt kompetansesenter for is og klima - ICE Senteret ble etablert i 2009. Kjernen i dette er å styrke forskningen og overvåkingen

Detaljer

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Disposisjon Enkle fakta om relevante klimaprosesser Store variasjoner fra år til år, fra dekade

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

NATUREN. ikke menneskene styrer jordens klima! KLIMAREALISTENE. klimarealistene.com. Redigert av professor (emeritus) Jan-Erik Solheim.

NATUREN. ikke menneskene styrer jordens klima! KLIMAREALISTENE. klimarealistene.com. Redigert av professor (emeritus) Jan-Erik Solheim. t e v a h r e l a f Kong Knut be NATUREN ikke menneskene styrer jordens klima! Redigert av professor (emeritus) Jan-Erik Solheim Kr 40,- KLIMAREALISTENE klimarealistene.com INNHOLDSFORTEGNELSE TEMPERATURVARIASJONER

Detaljer

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Kunnskap om havnivåstigning

Kunnskap om havnivåstigning WWW.BJERKNES.UIB.NO Kunnskap om havnivåstigning Rapport: Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Kristian Vasskog, Institutt for Geovitenskap, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning

Detaljer

Hundre år i Norskehavet

Hundre år i Norskehavet NGF 2006 Geilo Hundre år i Norskehavet Svein Østerhus Bjerknessenteret, UNIFOB AS One hundred years in the Norwegian Sea By Bob Dickson CEFAS and Svein Østerhus, BCCR, University of Bergen Blindheim, Johan;

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Vender Golfstrømmen?

Vender Golfstrømmen? Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)

Detaljer

Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC)

Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC) Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC) Noen hovedsaker Eystein Jansen Hovedforfatter Kap. 5, Technical Summary og Summary for Policymakers Yann Arthus-Bertrand / Altitude Klimapanelets femte hovedrapport

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE

BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE Rev. Nr: 1 Dato: 15.11 2006 Emne: Vurdering av ekstremverdier av vannstand og bølgehøyder langs sjølinjen I Bergen kommune. Forfattere: Dag Kvamme Magnar Reistad Oppdragsgiver:

Detaljer

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur.

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Odd Vaage, forsker Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) I kommentarer til innlegg om klimaet i forskning.no er det reist spørsmål om sammenhengen mellom CO 2 og

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet. Bo Andersen Norsk Romsenter

Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet. Bo Andersen Norsk Romsenter Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet Bo Andersen Norsk Romsenter Forskning, tro og sannhet sett i sammenheng med klimadebatten Tror dere på klimaforandringer og er det sant at de er menneskeskapte?

Detaljer

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

!asjonal forskarskule " #limadynamikk$

!asjonal forskarskule  #limadynamikk$ !asjonal forskarskule " #limadynamikk$ %!orwegian Research School in Clima& Dynamics'$ Professor Tore Furevik (tore@gfi.uib.no), Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for klimaforsking, Universitetet

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring

Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen

Detaljer

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren.

Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren. Klimadebatt Atmosfærens CO2-økning er menneskeskapt Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren. Richard Bellerby Forsker

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

LECO Energibruk i fem kontorbygg i Norge

LECO Energibruk i fem kontorbygg i Norge LECO sluttkonferanse Oslo, 4.11.2011 LECO Energibruk i fem kontorbygg i Norge CATHERINE GRINI, HANS-MARTIN MATHISEN, IGOR SARTORI, MATTHIAS HAASE, HELLE WØHLK JÆGER SØRENSEN, ARNKELL PETERSEN, IDA BRYN

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon Sigbjørn Grønås, prof. em. meteorologi, Geofysisk institutt, UiB James Hansen, NASA og Columbia University

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og

Detaljer

Klimaskepsis i Norge. Eivind Stø and Marthe H. Austgulen. Climate Crossroads seminar 9. mai Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø

Klimaskepsis i Norge. Eivind Stø and Marthe H. Austgulen. Climate Crossroads seminar 9. mai Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø Klimaskepsis i Norge Climate Crossroads seminar 9. mai 2012 Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Vitenskapelig enighet om klimaendringer En av hovedkonklusjonene

Detaljer

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre

Detaljer

Klimasårbarhet og usikkerhet

Klimasårbarhet og usikkerhet Klimasårbarhet og usikkerhet Presentasjon på Vestlandsforsking sitt Finseseminar 24. April 2008 Carlo Aall The uncertainty explosion Hva er de viktige spørsmålene? Hva er usikkerhet i klimasammenheng?

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Klimatesting av massivtreelementer

Klimatesting av massivtreelementer Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

Figur 0.1. Faste oseanografiske snitt og stasjoner. Fixed oceanographic sections and stations.

Figur 0.1. Faste oseanografiske snitt og stasjoner. Fixed oceanographic sections and stations. igur 0.1 aste oseanografiske snitt og stasjoner. ixed oceanographic sections and stations. Kapittel 1 orvaltning av kysten 1.1 Kystklima Langs hele norskekysten var det i øvre lag stort sett varmere enn

Detaljer

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon 03.07.2012 / NVE 200903388-6 Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon Innhold Bakgrunn... 1 Trender og klimaendringer... 1 Økt nedbør i Norge... 3 Klimaendringer og tilsig... 3 Ny referanseperiode

Detaljer

Eksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø

Eksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø Faglig kontakt under eksamen: Ivar Berthling Tlf.: 90 06 65 09 Eksamensdato: 27.05.2013 Eksamenstid: 6 timer Studiepoeng: 15 Sensurdato:

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc. Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell

AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP 2: Oljedrift AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP 3: Havneutvikling Litt orientering Status på arbeidspakkene AP1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP2: Oljedrift AP3: Moss havn Fremdriftsplan Oppsummering

Detaljer

Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport

Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport Til: Fra: Skivika båt- og havneforening Onno Musch Dato 2016-05-31 Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport I dette notatet er det gitt forklaringer for forskjellene mellom notatet utarbeidet av

Detaljer

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier

Detaljer

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

klassisk angoragenser classic angora sweater

klassisk angoragenser classic angora sweater klassisk angoragenser classic angora sweater www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) XL (XXL) Garn Pickles Angora 150 (175) 200 (225) 250 (275) g Pinner 80 og 40 cm rundpinne og

Detaljer

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb %HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet

Detaljer

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og betydning for arbeidsmiljøet Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 23-24 april 2014 Innhold Litt om Meteorologisk

Detaljer

Isen smelter halvparten så fort

Isen smelter halvparten så fort Søk blant 7 millioner værvarsel i Norge og verden: Værsøk Skriv stedsnavn, f.eks. Stavanger, Røst eller Beijing. Avansert søk. Bokmål Nynorsk Kvääni Davvisámegiella English Se flere søkeresultater Lukk

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Havstigning i Nord-Norge

Havstigning i Nord-Norge Havstigning i Nord-Norge Helge Drange Skulle én størrelse beskrive jordens klima, måtte det være globalt havnivå. Havnivået gjenspeiler både kort- og langtidsendringer i atmosfærens, kryosfærens, landjordens

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet?

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? (presentert av Tore Furevik, tore@gfi.uib.no) helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Byutviklingskonferansen

Detaljer

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research 1 1 Innhold Tematisk inndeling; Marint miljø, status, variabilitet, endring Måleplatformer

Detaljer

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Matthew J. R. Simpson, J. Even Ø. Nilsen, Oda R. Ravndal, Kristian Breili, Hilde Sande, Halfdan P. Kierulf, Holger Steffen,

Detaljer

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer