Ot.prp. nr. 48 ( ) Om lov om hundehold (hundeloven)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ot.prp. nr. 48 (2002 2003) Om lov om hundehold (hundeloven)"

Transkript

1 Ot.prp. nr. 48 ( )

2

3 Innhold 1 Innledning. Proposisjonens Om utformingen av reglene hovedinnhold Departementets vurderinger Om hvilke regler som bør tas inn i 2 Bakgrunnen for lovforslaget en lov om hundehold Stortingsvedtak 26. mai Om utformingen av reglene Lovarbeid i Sverige, Danmark, Tyskland og andre land Administrative spørsmål. Lokale 2.2 Departementets gjennomgang av forskrifter avlivingspraksis. Opplysninger om 6.1 Gjeldende rett og vurderinger i skader voldt av hunder og Justisdepartementets høringsnotat atferdsrelaterte problemer hos oktober hunder Høringsinstansenes merknader Justisdepartementets høringsnotat 6.3 Departementets vurderinger om samordning av hundelov givningen oktober Ulike forslag fra høringsinstansene Hvor effektive bør lovregler om 7.1 Forslag fra høringsinstansene hundehold være? Om hundehold 7.2 Departementets vurderinger som en del av norsk hverdagsliv Hundehold i norsk hverdagsliv Generelt krav til aktsomhet og til 3.2 Hva skal en lov om hundehold tjene å ta hensyn til? Gjeldende rett Lovstruktur: Bør det gis en egen 8.2 Dansk og svensk rett hundelov? Forslaget i Justisdepartementets 4.1 Eksisterende lovstruktur høringsnotat oktober Lovstrukturutvalgets vurdering Høringsinstansenes syn Forslaget i Justisdepartementets 8.5 Departementets vurderinger høringsnotat oktober Høringsinstansenes syn Sikring av hund Departementets vurderinger Gjeldende rett Dansk og svensk rett. 5 Hvilke regler bør loven Kjæledyrkonvensjonen inneholde? Hvordan bør 9.3 Forslaget i Justisdepartementets lovreglene utformes (klare regler høringsnotat oktober eller regler basert på skjønn)? Høringsinstansenes syn Gjeldende regler om hundehold og Generelt om lovgivningsbehovet reglenes utforming Sikring av hund ved tilsyn m.m Ulike slags regler om hundehold Fast nasjonal båndtvangstid Graden av skjønn i reglene Kommunale båndtvangsregler m.m Forslaget i Justisdepartementets Særlig om sikring av hund der høringsnotat oktober tamrein beiter Om hvilke regler som bør tas inn i Særlig om hundedressur, jakt og en lov om hundehold fangst Om utformingen av reglene Unntak fra reglene om sikring av 5.3 Høringsinstansenes syn hund Om hvilke regler som bør tas inn i 9.5 Departementets vurderinger en lov om hundehold Generelt om lovgivningsbehovet... 73

4 9.5.2 Sikring av hund ved tilsyn m.m Avliving av hund som utgjør fare for Fast nasjonal båndtvangstid beitende dyr Kommunale båndtvangsregler m.m Departementets vurderinger Særlig om sikring av hund der Generelt tamrein beiter Hundeholderens plikt til å gripe inn Særlig om hundedressur, jakt og når hunden jager eller angriper fangst Allmennhetens rett til å gripe inn Unntak fra reglene om sikring av mot hund som jager eller angriper hund Avliving av hund som utgjør fare for 10 Ro, orden og renslighet. Antall hunder i en husholdning eller på en eiendom. Merking av hunder Gjeldende rett... Dansk og svensk rett. Kjæledyrkonvensjonen... Forslaget i Justisdepartementets høringsnotat oktober Høringsinstansenes syn... Departementets vurderinger... Om løse hunder og om polititiltak i uønskede situasjoner... Gjeldende rett... Dansk og svensk rett. Kjæledyrkonvensjonen... Forslaget i Justisdepartementets høringsnotat oktober Høringsinstansenes syn... Departementets vurderinger husdyr, tamrein og hjortevilt... Plikter etter at inngrep er gjort mot hund... Avliving av hund etter at skade er voldt m.m.... Gjeldende rett... Dansk og svensk rett. Kjæledyrkonvensjonen... Forslaget i Justisdepartementets høringsnotat oktober Høringsinstansenes syn... Materielle vilkår for avliving... Prosessuelle vilkår for avliving... Departementets vurderinger... Materielle vilkår for avliving... Prosessuelle vilkår for avliving. Gjennomføring av avliving Forbud mot at en person skal kunne ha med hund å gjøre. Krav 12 Nøds- og faresituasjoner m.m til godkjenning for å ha eller drive 12.1 Gjeldende rett oppdrett av bestemte hundetyper Nødrett og nødverge Gjeldende rett. Dansk og svensk Spesielle lovbestemmelser om rett. Spansk lisensordning direkte inngrep mot hunden ved 14.2 Forslaget i Justisdepartementets faresituasjoner høringsnotat oktober Hvordan skal den som lovlig har 14.3 Høringsinstansenes syn skadet eller avlivet en hund forholde Generelt seg etterpå? Forbud mot at en person skal kunne Plikt til å avverge fare som en hund ha med hund å gjøre volder Krav til godkjenning for å ha eller 12.2 Dansk og svensk rett. drive oppdrett av bestemte Kjæledyrkonvensjonen hundetyper Forslaget i Justisdepartementets 14.4 Departementets vurderinger høringsnotat oktober Forbud mot at en person skal kunne 12.4 Høringsinstansenes syn ha med hund å gjøre Generelle merknader om avliving av Krav til godkjenning for å ha eller hund drive oppdrett av bestemte Hundeholderens inngrepsplikt når hundetyper hunden jager eller angriper Den allmenne regelen om 15 Forbud mot farlige hunder nødrettsinngrep der hund jager eller 15.1 Gjeldende rett angriper Utenlandsk rett De spesielle reglene om inngrep der Danmark hund jager eller angriper dyr Sverige

5 Tyskland Gjeldende rett Frankrike Forslaget i Justisdepartementets Spania høringsnotat oktober Forslaget i Justisdepartementets 17.3 Høringsinstansenes syn høringsnotat oktober Departementets vurderinger Høringsinstansenes syn Departementets vurderinger Erstatningsansvar. Ansvar for Videreføring av kamphundloven... Bør flere kamphundtyper forbys?... Bør forbudet kunne utvides ved forskrift?... Bør krysninger mellom hund og ulv anses som farlige hunder?... Dokumentasjonskrav for at et dyr i tvilstilfeller ikke er en ulovlig hund.. Hunder trent som angreps- eller forsvarshunder (hund-menneske) eller kamphunder (hund-hund)... Enkelthunder som etter en konkret vurdering anses farlige... Unntak fra forbudet mot særlig farlige hunder... Saksbehandling, klage og gjennomføring av vedtak om avliving eller utvisning m.v Innførsel av hunder kostnader Gjeldende rett Forslaget i Justisdepartementets høringsnotat oktober Høringsinstansenes syn Departementets vurderinger Straff... Gjeldende rett... Forslaget i Justisdepartementets høringsnotat oktober Høringsinstansenes syn... Departementets vurderinger Økonomiske og administrative konsekvenser Merknader til de enkelte bestemmelser Forvaring av hunder Forslag til lov om hundehold

6

7 Ot.prp. nr. 48 ( ) Tilråding fra Justis- og politidepartementet 28. mars 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Innledning. Proposisjonens hovedinnhold Hundeholdet i Norge har et stort omfang. Etter forskjellige anslag er det trolig minst hunder i Norge, fordelt på over husholdninger. Hundeantallet synes å stige. En undersøkelse i 2001 fra Opinion indikerer at husstander hadde familiedyr, og at av disse hadde 44 % mer enn hund. Antallet jakt- og ettersøkshunder anslås av Norges Jeger- og Fiskerforbund til omlag registrerte hunder og i tillegg «et ikke ubetydelig antall uregisterte jakthunder», mens Norsk Kennel Klub anslår at det er omkring jakt- og ettersøkshunder i landet. Hundehold er mest utbredt på Østlandet og minst på Sørlandet. At en stor andel av befolkningen lever i husholdninger med hund, er klart. Hunden er et dyr som har fulgt mennesket og tjent til en rekke nyttige og positive formål opp gjennom tidene. Departementet anser hundehold som en naturlig del av norsk tradisjon og hverdagsliv. I dag tjener hunder til en rekke positive og nyttige formål, og gir hver dag stor glede til et stort antall voksne og barn. Dette er det dominerende bildet av hundeholdet i Norge. Hundeholdet berører også andre enn dem som selv har hund, både positivt og negativt. Hunder kan utgjøre en risiko for voksne og barn, husdyr og vilt. Og hundeholdet kan utgjøre en ulempe for miljøet, ved støy og forurensning og ved at enkelte hunder kan fremstå som skremmende for mange mennesker. Hundeholdets utbredelse og hundens natur og ofte fysiske styrke gjør at spørsmål som gjelder hund praktisk sett har fått større interesse fra lovgivernes side enn spørsmål som gjelder andre dyr. Lovgivningen om hundehold er naturlig nok i likhet med annen lovgivning som regulerer forholdet folk imellom fokusert på hundeholdets konfliktflater, uten at departementet av denne grunn er av en annen oppfatning enn at hundehold og aktiviteter som medfølger i alminnelighet er av overveiende positiv karakter. Den største delen av det norske hundeholdet antas å være uproblematisk i forhold til omgivelsene. De fleste som har hund, står trolig for et hundehold der det tas rimelig hensyn til andre mennesker, annet husdyrhold, vilt og miljø. Fordi hunder er en naturlig del av samfunnslivet i dag, må omgivelsene samtidig tåle visse ulemper fra hundeholdet. I dagliglivet kan enhver oppleve ulemper som skyldes en rekke forhold, slikt som andre menneskers personlige opptreden og fritidsaktiviteter, biltrafikk, annet dyrehold osv. Ikke alle ulemper har en slik karakter og størrelse at det er naturlig at de blir omfattet av lovgivning. Rettslig sett kan man si

8 8 Ot.prp. nr at det gjelder en tålegrense. Ulemper og risiko opp til et visst nivå må enhver som lever i samfunn med andre tåle, før rettslige virkemidler slår inn og regulerer folks opptreden og ulemper og risiko av ulik art. På den annen side gjelder et sammenliknbart synspunkt også i forhold til hundeholderne: Av hensyn til mennesker som ikke selv har valgt å ha samkvem med hunder, bør hundeholderne tåle visse restriksjoner som rammer hundeholdet. Og med tanke på slike unntakssituasjoner der hunder utgjør en direkte fare eller skaper en utpreget risiko for mennesker eller andre dyr, kan det være at hensynet til hunden og hundeholderen bør veie mindre tungt enn hensynet til menneskers, husdyrs og andre kjæledyrs sikkerhet, selv om hunden iblant kan ha større økonomisk verdi enn andre dyr. I de senere år har det vært flere tilfelle i Norge hvor hunder har drept eller rettet alvorlige angrep mot barn. Deler av hundeholdet der folk bor tett, særlig i drabantbyer, synes å utvikle seg på en måte som kan gi sosial uro, frykt og problemer, også for folk som selv har vanlige hunder. I andre vesteuropeiske land er det også sett en utvikling der hunder volder til dels alvorlige skader eller deler av hundeholdet skaper uro og utrygghet blant folk. Dette har utløst lovarbeid og lovendringer i en rekke av de vestligste europeiske land de senere år. Også i vårt land er vi nødt til å ta inn over oss de situasjoner som har vist seg. En hensikt med lovforslaget er å få vurdert og samlet ulike lovregler som gjelder hunder i en ny lov om hundehold. Dette er i tråd med anbefalingene fra Lovstrukturutvalget om et bedre strukturert og lettere tilgjengelig lovverk. Regler om hunder finnes i dag spredt rundt i lovverket. Situasjoner med innbyrdes stor likhet er til dels regulert ulikt, mye som følge av at ulike regler er blitt utformet til ulike tider og forberedt av ulike departementer. Forskriftskompetanse etter loven blir i hovedsak lagt til kommunene, også der slik kompetanse i dag ligger til andre offentlige organer. Det åpnes også for å kunne innføre en sentral merkeordning og for enkelte utfyllende statlige forskrifter for saklig avgrensede områder. For dem reglene angår, blir det enklere å finne frem i regelverket enn i dag. Lovforslaget har videre til formål å regulere det praktisk viktige spørsmålet om sikring av hunder og gi et utgangspunkt for nærmere regler om ro og orden, og ellers gi regler som motvirker hundehold som er problematisk, rammer uegnede hundeeiere og farlige hunder, regulerer ekstraordinære og farlige situasjoner og beskytter folks trygghetsfølelse. Hundeholdet har gjennomgående en positiv karakter, og departementet er opptatt av at dette skal vare ved. På den ene side ønsker departementet en god sikring av bl.a. folks rettstrygghet i forhold til risikabelt hundehold eller hundehold som gir folk utrygghetsfølelse i dagliglivet. På den andre siden ønsker departementet å vareta rettssikkerheten for hundeholderne på en rimelig måte, slik at det ikke skapes utrygghet og utrygghetsfølelse i dagliglivet for det flertall som tar sitt ansvar i forhold til omverdenen på alvor, bl.a. i forbindelse med tradisjonell bruk av hund under jakt. Departementets lovforslag tar ikke opp alle sider ved hundeholdet eller alle lovregler som gjelder hund. Det begrenser seg til å ta for seg sider ved hundeholdet som har et sikkerhetsaspekt eller miljøaspekt, dvs. først og fremst regler om sikring av hund (bl.a. om båndtvang), om ro og orden, om situasjoner der hund volder fare eller har voldt skade (bl.a. om avliving og reaksjoner mot hundeholderen), om løshunder og om forbud mot farlige hunder. Regler om nettopp slike spørsmål er i dag spredt ut over lovverket, men foreslås nå samlet og vurdert i sammenheng med hverandre. Dyrevernloven, lov 20. desember 1974 nr. 73, vil gjelde også for hunder og stille krav til hvordan hunder skal behandles i alminnelighet. Ved lovforslaget her har departementet gjort en vurdering av hvor samfunnets rettslige tålegrense bør gå for ulike ulemper og risiko knyttet til hundehold. Gjeldende regler om hundehold og forslaget her bygger på en oppfatning av at risiko og ulemper over et visst nivå bør motvirkes ved lovtiltak. Gjeldende regelverk er ikke et effektivt redskap for politiet eller andre instanser til å motvirke problematisk hundehold som kan være et hverdagsproblem for mange mennesker, og som i ytterste fall har ført til at en hund har angrepet eller drept et barn. Lovforslaget her tar sikte på å gi politiet bedre muligheter til å gripe fatt i og sette en stopper for problematisk hundehold. Men samtidig varetas hensynet til hundeholderen ved regler som utenfor situasjoner som gir grunn til å akseptere umiddelbare polititiltak skal gi rimelig sikkerhet mot at eventuelle feilvurderinger fra politiets side skal få varige virkninger, som ved at hunden blir avlivet etter vedtak av politiet uten mulighet for overprøving i betryggende former. Departementet vil samtidig fremholde at lovgivningen eller politiet ikke generelt kan regulere omgangsformer eller ta vare på «det alminnelige klima» for omgang mellom hunder, hundeholdere og andre mennesker. Politiets rolle etter lovforslaget er å komme inn for å vareta folks og dyrs sikkerhet, folks trygghetsfølelse, ro og orden i de mest tilspissede situasjoner. Andre tiltak av betydning kan være slike som tar sikte på å sikre et godt dyrehold og dyrevelferd både generelt og også i forhold til hun

9 Ot.prp. nr dehold, jf. St.meld. nr. 12 ( ).Slike tiltak varetas av landbruksmyndighetene. Departementet vil fremholde det sivile samfunns eget ansvar for å ta vare på og styrke et positivt og samfunnsgagnlig hundehold, med minst mulig mellommenneskelige konflikter, og til glede for den enkelte hundeholder. Dette ansvaret ligger på både enkeltpersoner og organisasjoner, som har andre virkemidler for å nå frem enn det myndighetene kan ha. Sterkt sammenfattet er de konkrete lovforslagene følgende: Lovforslaget legger et ansvar for et aktsomt og samfunnsgagnlig hundehold på det sivile samfunn, den enkelte hundeholder og organisasjoner. Det gis nærmere regler om sikring av hund, bl.a. om båndtvang. Regelen om alminnelig båndtvang foreslås opprettholdt, og supplert med nærmere regler om kommunens adgang til å fastsette lokale båndtvangsforskrifter. Kommunene bør også ha myndighet til å gjøre unntak fra båndtvangen for avgrensete områder og særlige bruksformål, bl.a. for å opprette dressurområder for trening av hunder. Som i dag skal kommunene kunne gi regler om ro og orden, men bør også ved forskrift kunne begrense antall hunder på en eiendom eller i en husholdning. Loven bør legge til rette for at private organisasjoner kan innføre en nasjonal merkeordning for hunder. Videre reguleres løshundproblematikk og enkeltpersoners rettigheter og plikter i nøds- og faresituasjoner. De mest vesentlige endringer i forhold til gjeldende rett gjelder reglene om sikkerhetstiltak mot problematisk hundehold. Departementet ser det som viktig at politiet kan gripe inn med umiddelbare tiltak når det kreves for å vareta sikkerheten og trygghetsfølelsen til enkeltpersoner, allmennheten og dyr. Politiets generalfullmakt bør synliggjøres og konkretiseres i forhold til hundehold. Politiet bør også kunne beslutte avliving eller omplassering av hunder etter en eller flere uønskede hendelser, og i tråd med synspunkter fra dyre- og hundeorganisasjoner om at dette ofte er utilstrekkelig foreslår departementet at enkeltpersoner skal kunne fratas retten til å ha med hund å gjøre. Problematisk hundehold foreslås videre motvirket ved en videreføring og utvidelse av kamphundloven, altså forbudet mot særlig farlige hunder. I Oslos drabantbyer er dette politiets mest praktiske virkemiddel for å gjøre noe med hundehold som uroer nabolaget. Harde miljøer fokuserer på kamphundtyper. Enkelte nye hundetyper bl.a. amerikansk staffordshireterrier (am-staff) foreslås eksplisitt forbudt i tråd med rettslig utvikling i andre land og faktisk utvikling i drabantbyer hos oss, samtidig som det videreføres en mulighet for å utvide forbudet til nye hundetyper dersom utviklingen tilsier det. Det gis overgangsregler for enkelthunder som i dag er lovlig holdt. Bestemmelsene omformes for å vanskeliggjøre omgåelser. Ulvekrysninger, hunder som er gitt angreps- eller forsvarstrening mot menneske eller er trent i å angripe andre hunder, defineres som farlige hunder. Det gis visse unntaksbestemmelser, bl.a. for å vareta behovet for politihunder. Også enkelthunder skal kunne omfattes av et forbud etter en konkret vurdering av om de fremstår som spesielt aggressive eller kampvillige, slik at de kan være farlige for mennesker eller dyr. Vedtak av politiet om avliving, omplassering av hunder og fratakelse av rett til å ha hund, bør normalt kunne påklages av hundeholderen, mens hunden kan forvares. Kongen bør kunne gi nærmere regler om hold av og oppdrett av bestemte hundetyper. Regler om erstatningsansvar og straff videreføres med visse mindre omfattende endringer. Departementet har under lovarbeidet hatt en dialog med ansvarlige organisasjoner og berørte enkeltpersoner og har løpende mottatt og innhentet synspunkter til ulike spørsmål fra slike grupper og politietaten. Departementet tar sikte på å følge loven de første år etter en iverksetting, for å se om loven gir politiet et tilstrekkelig godt arbeidsredskap i det praktiske arbeidet mot bl.a. nye former for problematisk hundehold som er i utvikling. Departementet tar også sikte på å ha en videre dialog med ansvarlige organisasjoner og andre berørte for å bl.a. følge med på hvordan loven synes å virke sett fra hundeholdernes side. Departementet antar at lovforslaget ikke vil merkes i vesentlig grad på negativ måte i dagliglivet av det helt dominerende antall ansvarlige hundeholdere, som ikke har vesentlige problemer med sitt hundehold i forhold til omverdenen. Imidlertid ønsker departementet å følge utviklingen ved å opprettholde en kontakt med organisasjonene, for å fange opp eventuelle behov for evaluering og etterkontroll av loven etter noen år.

10 10 Ot.prp. nr Bakgrunnen for lovforslaget 2.1 Stortingsvedtak 26. mai Lovarbeid i Sverige, Danmark, Tyskland og andre land Stortinget traff 26. mai 1998 følgende vedtak i samsvar med Innst. S. nr. 183 ( ): «I. Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av praksis rundt avlivingsbestemmelsene av hund etter kamphundloven 5 og tilsvarende regler, og eventuelt fremme forslag om lovendringer for å sikre tilstrekkelig adgang til avliving av hunder i tråd med Innst. S. nr. 183 ( ). II. Stortinget ber Regjeringen vurdere en samordning av de områder som omhandler hund i lovverket.» Vedtaket springer ut av et forslag fra stortingsrepresentantene Grethe Fossli og Jon Olav Alstad, Dok. nr. 8:71 ( ), om å be regjeringen fremme forslag om å gi mennesker samme rettigheter i forhold til angrep fra hund som bufe har. Dette skulle innebære en utvidelse av adgangen til å avlive og kreve avliving av hund etter straffeloven 354 annet ledd, slik at denne bestemmelsen ble samstemt med bufeloven (lov 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund mv.). Med bakgrunn i Justisdepartementets brev 31. mars 1998 til justiskomiteen (inntatt som vedlegg til komitéinnstillingen) påpekte justiskomiteen i Innst. S. nr. 183 ( ) at etter de generelle nødrettsbestemmelsene må det antas at hunder kan avlives på stedet dersom det er nødvendig for å avverge et fysisk angrep mot mennesker. I bufeloven finnes det en særlig bestemmelse som styrker bufeets vern. Komiteen forsto denne bestemmelsen slik at den gir en føring i forhold til nødrettsbestemmelsene generelt i forholdet mellom hunder og bufe. Komiteen kunne ikke se at det var behov for en særlig presisering for å sikre mennesker vern for angrep. Grunnen til dette er at når man etter nødrettsbestemmelsen skal vurdere verdien av å avverge angrepet opp mot det inngrepet man foretar ved avvergelsen, vil alltid et menneske ha større verdi enn en hund. Komiteen pekte også i samsvar med nevnte brev fra Justisdepartementet på at dersom det skulle åpnes for en generell avlivingsadgang på stedet av løshunder, ville det skape uholdbare risikosituasjoner med bruk av våpen. Komiteen pekte i denne sammenheng på at dersom forslaget i Dokument nr. 8:71 ( ) skulle forstås ordrett, betydde det at man skulle få anledning til å avlive løshunder overalt hvor mennesker ferdes, altså uten noe krav til en konkret risikosituasjon, idet bufeloven 2 annet ledd første punktum har en slik regel i relasjon til område der bufe beiter. Komiteen var likevel av den oppfatning at det skal være enkelt å få avlivet farlige og aggressive hunder. Fordi det foreligger lite opplysninger om praksis rundt avlivingsbestemmelsene, foreslo komiteen å be Regjeringen foreta en gjennomgang av avlivingspraksis i forhold til midlertidig lov 4. juli 1991 nr. 48 om kamphunder (kamphundloven) 5 og andre relevante lover, og eventuelt fremme forslag til Stortinget om innstramming av unntaksreglene i kamphundloven 5. Komiteen ga uttrykk for at lovverket som omhandler hund, er meget uoversiktlig. Komiteen ønsket å få vurdert en samordning av de områder som omhandler hund og hundehold i ett lovverk, slik at minst mulig misforståelser oppstår, og slik at eventuelle lovkollisjoner unngås. I løpet av arbeidet med saken har departementet registrert at hundeangrep rettet mot barn har ført til dødsfall og alvorlige skader. Det synes å være et fellestrekk for Norge, Sverige, Tyskland og andre land i Vesteuropa at man i de senere år har registrert en bekymringsfull utvikling der hunder volder til dels alvorlige skader eller deler av hundeholdet skaper uro og utrygghet blant folk. Verken i Sverige, Danmark eller Tyskland synes myndighetene å være fullt tilfreds med hvordan hundelovgivningen har fungert. I Sverige ble det den 14. februar 2002 igangsatt en enmannsutredning om farlige hunder, definert som hunder som angriper og skader mennesker eller dyr, uten hensyn til hundetype. Bakgrunnen for dette lovarbeidet er ifølge Jordbruksdepartementet at «problemen med farliga hundar i samhället ökar». Det er vist til at den «senaste tidens olyckshändelser visar att även s.k. familjehundar kan bete sig oväntat och farligt».

11 Ot.prp. nr I Tyskland ligger ansvaret for hundelovgivningen på delstatsnivå, men 12. april 2001 ble enkelte problemstillinger løftet opp på forbundsnivå ved vedtakelsen av en lov «zur Beschränkung des Verbringens oder der Einfuhr gefährlicher Hunde in das Inland». Bakgrunnen for loven var økende og bekymringsfulle angrep fra farlige hunder mot mennesker i Tyskland i året I Danmark har Justitsministeriet overveid hvordan rettstilstanden vedrørende farlige hunder kan forbedres, og det er fremlagt et forslag til endring av lov om hunde i februar 2003 (lovforslag nr. L 164 for Folketinget ). Forslaget går bl.a. ut på å gi politiet hjemmel til å treffe vedtak om avliving av en hund før den volder skade, dersom den har egenskaper som kan gjøre den farlig for omgivelsene. Også Frankrike og Spania har forholdsvis ny lovgivning om farlige hunder, blitt vedtatt i I fortalen til den spanske loven opplyses det at «forskjellige episoder der personer er blitt angrepet av hund» har «skapt sosial uro og dermed et behov for et regelverk for kontroll og begrensning av hold av potensielt farlige hunder». For så vidt gjelder svensk, dansk, tysk, fransk og spansk lovgivning vil departementet redegjøre nærmere for den på relevante steder i proposisjonen her. Departementet er ellers kjent med at lovarbeid pågår eller nylig er ferdigstilt i flere land: I Belgia pågår et arbeid rettet mot å skjerpe reglene om salg av hunder og om avl. I Luxemburg foreligger et lovforslag som går inn på merking av hunder, båndtvang, hundeskatt, problemstillingen farlige hunder og hunder som dresseres for aggressivitet m.m. Bakgrunnen for lovforslaget er økningen av antallet farlige hunder og hunder dressert for aggressivitet, og at allmennheten føler seg mer utsatt og truet. Også i Nederland kan det muligens ventes lovendringer relatert til farlige hunder. Et lovforslag har vært avvist av parlamentet, men spørsmål om lovendringer ventes å komme opp igjen. Spørsmålene gjelder utvidelse av eksisterende forbud til å omfatte flere hundetyper, blant dem amerikansk staffordshire terrier og napolitansk mastiff, samt innføring av visse restriksjoner for rottweiler. Portugal iverksatte oktober 2001 en ny og mer restriktiv hundelovgivning, som synes å likne mye på den nye spanske lovgivning fra Departementets gjennomgang av avlivingspraksis. Opplysninger om skader voldt av hunder og atferdsrelaterte problemer hos hunder For å få gjennomgått praksis om avliving av hund sendte Justisdepartementet 16. juni 1998 brev til landets namsmyndigheter, politidistrikt, dyrevernnemnder og distriktsveterinærer, og ba dem fylle ut et spørreskjema for hver sak om avliving av hund de hadde befatning med i tiden mellom 1. juli 1998 og 31. desember Det kom inn svar fra 69 instanser. Det var fylt ut spørreskjemaer for til sammen 169 saker, i tillegg til at det ble sendt inn 7 kjennelser og et vedtak fra en dyrevernnemnd. 17 av de 69 instansene som svarte, opplyste å ikke ha hatt noen saker. Tretti av de innsendte spørreskjemaene gjaldt saker hvor hund hadde bitt folk. I en av sakene var det tre skadelidte. Til sammen var ni av de skadelidte under 15 år, men i tre av sakene var skadelidtes alder ikke opplyst. I 19 av de 30 sakene hadde en privat part krevd avliving. Resultatet av disse sakene fordelte seg slik: i seks saker ble hunden avlivet av eieren eller en annen privat person med eierens samtykke i to saker ble hunden avlivet av offentlig myndighet eller lensmann, men med eierens samtykke i tre saker ble begjæringen trukket i en sak ble hundeeieren bøtelagt, uten at avliving skjedde to saker ble løst i konfliktråd, uten at avliving så vidt vites skjedde fire saker var ikke avsluttet da fristen gikk ut for å sende inn opplysninger. I tillegg var det en sak hvor det ikke ble opplyst hva som skjedde. I ni av de 30 sakene som gjaldt hunder som hadde bitt folk, var det ikke fremsatt krav om avliving fra private. Resultatet av disse sakene fordelte seg slik: i to saker ble hundeeieren bøtelagt i en sak ble det fremsatt krav om at hundeeieren skulle straffes, men saksutfallet ble ikke rapportert inn til departementet to saker ble henlagt i en sak ble hunden avlivet av lensmannen etter eierens begjæring. For tre saker ble det ikke opplyst noe om hva resultatet ble.

12 12 Ot.prp. nr I tillegg var det to saker der det ikke ble opplyst om det var fremsatt krav om avliving fra en privat. I disse sakene ble det heller ikke opplyst hva resultatet ble. Av ni saker der hunden på annet vis hadde skadet eller truet folk endte to saker med avliving, den ene med hjemmel i politivedtektene og straffeloven 354, og den andre antakelig med hjemmel i nødrett. I to saker er resultatet ikke kjent. Av 46 saker der hunden hadde vært til ulempe for folk, endte til sammen seks saker med avliving. Hjemmel var henholdsvis eierens samtykke eller anmodning, smittefare og dyrevernloven 24 a. I 21 saker opplyses ikke hva som skjedde. Av de innsendte spørreskjemaene går det frem at hunden hadde angrepet, jaget eller skadet andre dyr i 33 saker. I tolv av de 33 sakene hadde en privat part krevd avliving. Resultatet av disse sakene fordelte seg slik: en sak endte med forlik to saker endte med forelegg til hundeeieren i fire saker ble hunden avlivet av en privatperson. I en av disse sakene er det oppgitt at hjemmel er bufeloven en sak endte med at «hunden ble tatt vare på» en sak endte med at skadelidte ble bedt om å fremsette kravet for namsretten tre saker var ikke avsluttet. I 16 av de 33 sakene er det opplyst at en privat part ikke krevde avliving. For seks av disse sakene mangler opplysninger om hva som skjedde. Resultatet for de øvrige ti sakene fordeler seg slik: en sak endte med erstatning i to saker ble hunden avlivet av private. I disse to sakene er bufeloven oppgitt som hjemmel for avlivingen en sak ble løst i konfliktråd en sak endte med at hunden ble tatt i forvaring av politiet, og ikke avlivet en sak ble løst ved «privat oppgjør» en sak endte med forelegg en sak endte med at hunden ble avlivet av offentlig myndighet, antagelig med hjemmel i bufeloven to saker var ikke avsluttet. I fem av de 33 sakene ble det ikke opplyst om en privat part hadde krevd avliving eller ikke. For fire av disse sakene var resultatet som følger, i en sak er det ikke gitt nærmere opplysninger: i en sak ble hunden avlivet av en privatperson en sak ble henlagt en sak endte med at hundeeieren ble kontaktet en sak var ikke avsluttet. Av 50 saker der hunden hadde løpt løs, endte til sammen to saker med at hunden ble avlivet, mens det i 30 saker ikke ble opplyst hva som skjedde. Hjemmel for avlivingen i de to sakene var ikke oppgitt. Personskaderegisteret ved Nasjonalt folkehelseinstitutt (før Statens institutt for folkehelse) innhenter opplysninger om alle personskader som kommer til behandling ved en del av landets sykehus og legevakter. Skader som er behandlet hos lege eller tannlege, og skader som ikke blir behandlet, er ikke registrert i dette registeret. Ut fra skaderegisteret beregner Folkehelseinstituttet landsestimater for skader. Landsestimatene er grove og kvaliteten avhenger av om registreringene i skaderegisteret er representative for landet som helhet. I perioden ble det registrert totalt 2518 skader av hundebitt i skaderegisteret blant personer bosatt i de fire bykommunene Drammen, Stavanger, Trondheim og Harstad. Overført til landet totalt sett skulle disse tallene indikere at omtrent 4000 personer hvert år kommer til behandling ved legevakt eller sykehus på grunn av bittskader fra hund. Dette anslaget er usikkert, bl.a. fordi det ikke er gitt at bykommunene med stor sikkerhet indikerer skadeomfanget i distriktene. Av de registrerte skadene gjaldt 28,1 % skader på personer under 15 år. Knapt 97 % av sakene gjelder «liten skade» på person, «moderat skade» forekom i 2,9 % av tilfellene. Trolig oppsøker mange legevakt for å sette stivkrampesprøyte etter mindre rift og liknende. Statistikken opplyser ikke om i hvor mange tilfelle den skadde er hundens eier eller et familiemedlem av hundeeieren, eller hvor mange skader som skyldes hendelige uhell f.eks. under normal hundetrening slik at det vil være lite naturlig å koble inn rettslige reaksjoner. I 44 % av sakene inntraff skaden i bolig eller boligområde. Bitt mot barn rettes ofte mot ansiktet, noe som kan gi store skader. I Sosial- og helsedepartementets (nå Helsedepartementet) Handlingsplan Forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid opplyses det at ut fra Personskaderegisteret «er det beregnet at det forekommer ca ulykkesskader årlig som krever medisinsk behandling». Handlingsplanen tar for seg personskader innenfor områdene hjem, skole og fritid, og omfatter altså ikke trafikkulykker og arbeidsulykker. Av de hjem-, skole- og fritidsrelaterte personskadene synes altså hunderelaterte skader å utgjøre i underkant av 1 %. Som vedlegg til en fellesuttalelse 20. mars 2002 fra Norsk Kennel Klub, Norges Jeger- og Fiskerfor

13 Ot.prp. nr bund, Norges Hundekjørerforbund og Fuglehundklubbenes Forbund presenteres følgende tall om de hunderelaterte skadene, som er særskilt innhentet fra personskaderegisteret: Skadede kroppsdeler: Hode/ansikt: 15 % Hånd/finger: 46 % Overekstremitet ellers: 12 % Underekstremitet: 18 % Andre/flere eller ikke oppgitt kroppsdel: 9 % Aldersfordeling: 0 14 år: 28 % år: 17 % år: 48 % 65 år +: 7 % Skadested: Bolig, innendørs: 10,0 % Bolig, utendørs: 13,0 % Bolig/boligområde, annet og uspesifisert: 20,9 % Fortau, gangvei, sykkelvei: 3,4 % Gate/vei/transportområde, annet og uspesifisert: 14,2 % Produksjons-/verkstedsområde: 1,1 % Butikk-/handels-/adm.-/serviceområde: 1,6 % Lekeplass, skolegård, barnehage: 0,9 % Skole, offentlig adm.- og institusjonsområde, annet og uspesifisert: 0,5 % Idretts-/sportsområde: 1,6 % Park-/fornøyelsesområde: 0,6 % Friluftsområde: 8,4 % Annet og ikke oppgitt: 23,8 % Når lovregler som skal motvirke problemer knyttet til hundehold skal vurderes, er ikke bare de faktis ke forhold slik de gjenspeiles gjennom tallmateriale av interesse. Både i Norge, Sverige, Tyskland og andre land har man i de senere år observert en be kymringsfull utvikling der hunder volder til dels al vorlige skader, jf. punkt 2.1 foran. I Norge har det forekommet at hunder har angrepet og drept barn. Fedrene Roger Åsheim, Tormod Tørstad og Kjell Rønningsbakk forteller i en felles høringsuttalelse 20. mars 2002 om sin opplevelse av dette: «Drapet på Johannes Åsheim, Vest-Torpa 31. januar 2002: På vei hjem fra skolebussen blir gutten overfalt av fire hunder av blandingsrase av schæfere og en grønlandshund fra naboen som river i hjel gutten. Hundene sloss om gutten som et nedlagt byttedyr. Når folk kommer til står hundene og spiser av gutten. Folk som kom til klarte jage bort 4 av hundene, mens den femte var aggressiv og prøvde å forsvare byttet sitt. De som kom til, og så hvor blodig det var, trodde først noen kunne ha kommet inn i en snøfreser. En slektning av Johannes som kom til åstedet, gikk rett inn i en sjokktilstand da det gikk opp for han hva som hadde skjedd. Han løp 200 meter vekk fra stedet før han måtte stoppe for å kaste opp. Johannes hadde på seg en tykk vinterdress, og ble funnet etter ganske kort tid. Det hindret at hundene ikke fikk tak i mer av kroppen hans og at han ikke ble spist helt opp. Ved obduksjonen ble det funnet rester av kroppen til Johannes i tre hunder. Guttens far, Roger Åsheim, hadde tidligere anmeldt kvinnen for uforsvarlig hundehold og klaget til dyrevernsmyndighetene uten at noen ting er blitt gjort. Ved avliving av hundene etter drapet ble det konstatert at det til sammen var 25 hunder i naboens hundegård. Disse hundene ble verken trent, mosjonert eller oppdratt til å lystre mennesker. I tillegg vil instinktene i hundene overta når de ferdes hele døgnet i en slik stor hundeflokk. En kombinasjon av vanskjøtsel, dårlig sikring av hundene, jaktinstinkt og sult kan være faktorer som bidro til at hundene drepte og forsøkte å spise opp Johannes. Drapet på Tord Tørstad Korban i Alvdal 11. desember 1994: Tord blødde i hjel etter at en grønlandshund som stod i band uten tilsyn, angrep gutten som lekte på samme gårdsplass. Hundeeieren hadde tilsyn med både barn og hund, men forlot gårdsplassen samtidig som Tord gikk bortover mot hundene. Samme hund som drepte Tord hadde tidligere bitt en 4-åring så kraftig i hodet at han ved nød og neppe overlevde. Hunden ble da krevet avlivet, og hundeeieren krevet straffet. Saken ble henlagt og hunden ble ikke avlivet. Loven ga nye sjanser for hund og eier, med Tord som nok et tragisk offer. Kvestingen av 4-årige Martin Rønningsbakk i Fengselsparken ved Oslo politikammer 9. mai 1999: Søndag 9. mai 1999 etter sin søsters konfirmasjon ble Martin, som da var 4 år, angrepet av to store schæferhunder og alvorlig skambitt i hodet på en offentlig gangvei i en park noen få hundre meter fra Politihuset i Oslo. En dag som normalt skal bli husket med glede, ble på et øyeblikk forvandlet til et mareritt. Bare hell i ulykken og tilfeldigheter gjør at han ikke ble nok et kirkegårdsoffer for uansvarlig hundehold.

14 14 Ot.prp. nr En rottweiler hadde stanset to meter fra uten å angripe, går det fram av politirapporten. Hunden fikk ikke plass ved matfatet der to store schæfere hadde festet kjeften i dagens store kjøttbein. Rottweileren la verken Martins mor eller far merke til i den kampen mot de to livsfarlige schæferhundene som da oppstod for å redde guttens liv og mest mulig av hans helse.» Uttalelsen redegjør også nærmere for skadene og andre virkninger av hundeangrepet. Sett i forhold til det totale antall saker der hunder biter folk, må det etter Justisdepartementets innhenting av opplysninger kunne legges til grunn at det er svært få saker der det blir krevd avliving, og enda færre saker som ender med at hunden blir avlivet etter beslutning av offentlig myndighet. Likevel skjer avliving av hund jevnlig, særlig der hund har bitt folk eller har angrepet, jaget eller skadd andre dyr. At andre har krav på avliving, kan være en del av bakgrunnen i saker der eieren har avgjort at hunden skulle avlives. Men opplysningene viser at det ikke er unormalt at eieren selv beslutter avliving der en situasjon har vist at hunden representerer en spesiell risiko som eieren ikke har håndtert. Det materialet som er innsendt til Justisdepartementet, viser for øvrig at sakene om hunder blir løst på en rekke forskjellige måter, bl.a. ved forelegg eller bøter, advarsel til hundeeieren, at hunden blir brakt inn, erstatningsansvar og megling. Fra Landbruksdepartementet har Justisdepartementet følgende opplysninger om atferdsrelaterte problemer i hundeholdet: Det finnes ingen samlet oversikt over utbredelsen av atferdsproblemer hos hunder i Norge. I Danmark ble det i 2000 gjennomført en bred kartlegging av atferdsproblemer, basert på spørreskjema til eierne. Hundene var registrert i Dansk hunderegister, som omfatter alle typer hunder. Ifølge undersøkelsen oppgir 28 % av eierne at deres hund har atferdsproblemer. Atferdsproblemene viser rasevariasjoner med en klar overhyppighet hos blandingshunder. De viktigste problemene oppgis å være angst og nervøsitet, manglende lydighet, aggresjon mot fremmede hunder og problemer med å være hjemme alene. Blant hunder som var avlivet, ble atferdsproblemer oppgitt som en av årsakene i 49 % av tilfellene, mot 41 % for sykdom. Det er grunn til å tro at omfanget av problematisk atferd har økt, og/eller at toleransen hos eierne har blitt mindre. Hundeholdet har i mange tilfeller fjernet seg mye fra det som kan karakteriseres som et naturlig liv for en hund. Hunden er ofte alene på dagtid, når de voksne er på jobb og barna i skole eller barnehage. Eieren har kanskje hatt urealistiske forventninger til hundeholdet, og satt av for lite tid til å ta seg av hunden på ettermiddagene. Hunden kan heller ikke slippes ute alene, som var vanlig før. Mange hunder får verken nok fysisk mosjon eller mentale utfordringer, og kan bli frustrerte. Ofte dreier problemene seg om egentlig normal hundeatferd, men som er upassende. Dette kan eksempelvis være bjeffing, at hunden hopper opp på besøkende, opptrer truende mot fremmede mennesker, angriper andre hunder eller at den stikker hjemmefra. Det kan også være at hunden er generelt engstelig eller redd i spesielle situasjoner (f.eks. i tordenvær eller nyttårsaften), eller at den har tatt rollen som sjef i familien. Mange av problemene er i utgangspunktet et større problem for eieren og omgivelsene enn for hunden, men vil kunne resultere i at hunden avlives. Behandling av atferdsproblemer er blitt en stor virksomhet i mange land, og tilbys stadig flere steder også i Norge. Aggressiv atferd rettet mot mennesker er særlig problematisk. Arvelige faktorer, mangelfull sosialisering overfor mennesker i ung alder og feil håndtering senere har stor betydning for utviklingen av hundens gemytt. Frykt, smerte og forsvar av eiendom, mat eller spesielle objekter er vanlige utløsende faktorer ved aggressiv opptreden. Noen hunder løper etter biler, syklister og joggere, og selv om dette tolkes som en slags gjeteratferd, kan det lett skje at hunden glefser. I andre situasjoner kan det være at jaktatferden utløses. Der foreligger ikke statistiske opplysninger som direkte gjelder hunder som volder skade på hjortevilt og husdyr. Undersøkelser gjennomført av Norske Argus AS ut fra analyser av avisutklipp, formidlet til departementet av Norges Jeger- og Fiskerforbund, gir enkelte indikasjoner på omfanget av skader og drap på sau og lam voldt av hunder. Det var i perioden registrert i alt 365 hunder innblandet i drap og skader på sau. Av disse hundene var 72 jakthunder. 799 sauer og lam ble registrert drept eller skadd i denne perioden. Det er store variasjoner mellom forskjellige fylker og måneder. Registrerte tilfeller av ulykker hund/sau var i , , og Antall hunder innblandet var i , , og Antall drepte sau var i , , og Antall skadde sau var i , , og For hele ti-årsperioden oppgir Norges Jeger- og Fiskerforbund følgende rapporterte tilfeller av ulykker hund/sau (første kolonne) og antall hunder innblandet (andre kolonne), fordelt på hundetype:

15 Ot.prp. nr Husky/Grønlandshund/Samojed Elghund (Bjørnhund) Schäfer Fuglehund Harehund Hihund Golden Retriever Skotsk Fårehund Vorsteher Sankt bernhardshund Chow-chow Dobermann Cocker Spaniel Riesensnauser Boxer Rottweiler Terrier Briard Labrador Retriever Gjeterhund Kongepuddel Mynder Newfoundlender Russehund Blandingsrase Rase ukjent Selv om tallmaterialet er usikkert, kan det tyde på at trusselen fra hund er liten sammenliknet med de naturlige farene som sau og lam, og vel også tamrein, møter når de er på beite. Sett i forhold til det store omfanget av hundehold, blir nok skadetallene påvirket av en utbredt bevissthet blant hundeholderne om at de aller fleste hunder potensielt utgjør en risiko for sau, og begrenses ved bevisste forebyggende tiltak, f.eks. el-dressur for å få hunden til å vike unna for sau. Samlet sett viser opplysningene at hundeholdet neppe har særlig betydning for den irregulære avgangen av vilt og husdyr, sammenliknet med andre skadeårsaker. Det er samtidig grunn til å understreke at opplysningene sier lite om hundens betydning som uromoment i forhold til vilt og husdyr, f.eks. i forbindelse med kalving, trekk av rein og annet. Heller ikke sier tallene noe om i hvor mange tilfeller hund jager dyr uten at dyret drepes eller skades. 2.3 Justisdepartementets høringsnotat om samordning av hundelovgivningen oktober 2000 Departementet sendte 27. oktober 2000 på høring et notat om samordning av hundelovgivningen, med utkast til ny lov om hunder og hundehold. Høringsfristen var 1. mai Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser: Departementene Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene Sametinget Politidistriktene Namsrettene Barneombudet Direktoratet for naturforvaltning Reindriftsforvaltningen Reindriftsstyret Statens dyrehelsetilsyn Stortingets ombudsmann for forvaltningen Tollvesenet Canis, Kvaløysletta Den Norske Advokatforening Den norske dommerforening Den norske hundeklubb, Trondheim Den Norske Turistforening Den Norske veterinærforening Dyrebeskyttelsen i Norge Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn Dyrebeskyttelsen Tromsø Dyrenes Venner Dyreombudet Det kgl selskap for Norges Vel Det norske skogselskap Ellingsrud Hundeklubb, Oslo Foreningen for hundeomplassering, Gan Foreningen for omplassering av dyr (FOD) Foten brukshundklubb, Bjugn Friluftslivets fellesorganisasjon Hvam videregående skole, Akershus Jakthundrådet Kjemp for dyrene (KFD), Trondheim Kommunenes sentralforbund Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Natur og ungdom Nidaros Brukshundklubb, Jonsvatne NOAH for dyrs rettigheter Norges Bondekvinnelag Norges Bondelag Norges Bygdeungdomslag Norges dyrebeskyttelsesforbund Norges Hundekjørerforbund Norges Hunder Landsforbund Norges Huseierforbund Norges Hytteforbund Norges jeger- og fiskerforbund Norges Landbrukshøyskole, Ås (NLH) Norges Naturvernforbund Norges Skogeierforbund

16 16 Ot.prp. nr Norges Velforbund Norges Veterinærhøgskole Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) Norske Reindriftssamers Landsforbund Norske Samers Riksforbund Norsk Fjørfelag Norsk hundetrenerforening, Solbergmoen Norsk Kennel Klub Norsk Kjøttfeavlslag Norsk naturforvalterforbund Norsk Ornitologisk Forening Norsk Pelsdyralslag Norsk Pensjonistforbund Norsk Rasefjærfeforbund Norsk retriverklubb, avdeling Trøndelag, Jakobsli Norsk Rødt Fe Norsk Sameråd Norsk sau- og geitalslag Norsk Skogbruksforening Norsk Zoologisk Forening Orkdal hundeklubb, Orkanger Oslo og Omland Friluftsråd Redd Barnas Rettighetssenter Samenes Folkeforbund Samenes Landsforbund Skogbruksforeningen av 1950 Statsskog SF Vassfjellet brukshundklubb, Klæbu Verdens Naturfond (WWF Norge) Viltnemndenes arbeidsutvalg I høringsbrevet ble det uttrykkelig sagt at også andre enn de som står på høringslisten kunne gi uttalelse. Høringsbrevet ble lagt ut på Odin-basen på Internett. I løpet av høsten 2000 ble høringsbrevet etter henvendelser i tillegg sendt til følgende instanser: Norges Blindeforbund Norske Redningshunder Norsk Politihundelag Oslo Sivile Redningshunder Fuglehundklubbenes Forbund Hundetjenesten-Tollvesenet Norsk Brukshundsports Forbund 129 instanser, organisasjoner mv., har avgitt høringsuttalelse eller for øvrig uttalt seg skriftlig til saken. Forsvarsdepartementet Landbruksdepartementet Miljøverndepartementet Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Telemark Aremark kommune Askvoll kommune Aure kommune Birkenes kommune Bygland kommune Bærum kommune Eidsvoll kommune Enebakk kommune Engerdal kommune Fet kommune Frogn kommune Gol kommune Grane kommune Grue kommune Haugesund kommune Hol kommune Holtålen kommune Hornindal kommune Hægebostad kommune Hå kommune Kristiansand kommune Lier kommune Luster kommune Lyngdal kommune Mandal kommune Mosvik kommune Nannestad kommune Nedre Eiker kommune Nesset kommune Nittedal kommune Nord-Aurdal kommune Norddal kommune Notodden kommune Oppdal kommune Rana kommune Ringebu kommune Ringerike kommune Rissa kommune Salangen kommune Samnanger kommune Sandnes kommune Sauda kommune Sauherad kommune Stavanger kommune Steinkjer kommune Sund kommune Sørum kommune Ulstein kommune

17 Ot.prp. nr Vefsn kommune Vegårdshei kommune Vestby kommune Voss kommune Våler kommune Østre Toten kommune Øvre Eiker kommune Ål kommune Sametinget Bergen byfogdembete Drammen byrett Nord-Troms herredsrett Sorenskriveren i Eiker, Modum og Sigdal Sorenskriveren i Inderøy Sorenskriveren i Solør Sorenskriveren i Stjør- og Verdal Bergen politidistrikt Fredrikstad politidistrikt Hordaland politidistrikt Jølster lensmannsdistrikt Lensmannen i Fræna Namdal politidistrikt Oslo politidistrikt Politidirektoratet Politiet i Asker og Bærum Ringerike politidistrikt Romerike politidistrikt Sarpsborg politidistrikt Selbu og Tydal lensmannsdistrikt Troms politidistrikt Trondheim politidistrikt Arbeidsutvalget for viltorganene i Aust-Agder Barneombudet Reindriftsforvaltningen Direktoratet for naturforvaltning Forsvarets hundeskole Forsvarets hundeinspektør Fylkeslegen i Aust-Agder Rådet for dyreetikk Norges veterinærhøgskole Toll- og avgiftsdirektoratet Statens dyrehelsetilsyn Fylkesveterinæren for Hedmark og Oppland Statens dyrehelsetilsyn Fylkesveterinæren for Møre og Romsdal Dyrebeskyttelsen Norge Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn (DBO) Ellingsrud hundeklubb Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, lokallag Lillehammer Foreningen for Hundeomplassering Fuglehundklubbenes Forbund Jakthundrådet i Norge Norges Hundekjørerforbund Norges Hunder Landsforbund Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr (NAS) Norske redningshunder Norwegian Rescue Dogs Norsk Kennel Klub Norsk Pointerklub Norsk Rhodesian Ridgebak Klubb Sogn og Fjordane ettersøksråd A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) Den norske veterinærforening Norges Bondelag Norges Jeger- og Fiskerforbund Norges Skogeierforbund Norsk sau- og geitalslag Stafoforeningen i fengselsvesenet (SIF) En foreldregruppe: Roger Åsheim, Tormod Tørstad og Kjell Rønningsbakk Foldahls Hundeskole/Wenche Foldahl Oslo Hundeskole/Geir Marring I tillegg har en god del enkeltpersoner uttalt seg. Det er dessuten kommet en rekke uttalelser fra organisasjoner og enkeltpersoner i utlandet, som særlig gjelder spørsmålet om å forby enkelte hundetyper. Følgende instanser har opplyst at de ikke gir uttalelse til eller ikke har merknader til høringsnotatet: Arbeids- og administrasjonsdepartementet Barne- og familiedepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Samferdselsdepartementet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Vestfold Buskerud fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Farsund kommune Jølster kommune Kristiansund kommune Lenvik kommune Meråker kommune Roan kommune Hadeland og Land sorenskriverembete Horten sorenskriverembete Tana og Varanger sorenskriverembete Kommunenes sentralforbund Miljøverndepartementet erklærer helt generelt at de er enig i høringsuttalelsen fra Direktoratet for naturforvaltning, og ikke har merknader utover det. Departementet vil nevne at et større antall enkeltpersoner etter at høringsnotatet ble sendt ut har henvendt seg til departementet også telefonisk og fremmet varierende synspunkter om hunder,

18 18 Ot.prp. nr hundehold, hundelovgivning og gjort rede for erfaringer knyttet til dette. Departementet avholdt 20. mars 2002 etter invitasjon fra statsråd Odd Einar Dørum et møte med deltakelse av Dyrebeskyttelsen Norge, Foreningen for Hundeomplassering, Fuglehundklubbenes Forbund, Norsk Kennel Klub, Norges Hundekjørerforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, foreldrene Kjell Rønningsbakk, Tormod Tørstad og Roger og Bente Åsheim, som har fått sine barn drept eller hardt skadd ved hundeangrep, Oslo Hundeskole/ Jan-Geir Marring, professor, dr. scient. Frode Lingaas ved Norges veterinærhøgskole og Tor Aspengren, Son. I møtet ble det fra deltakernes side fremsatt ulike forslag relatert til lovarbeidet m.m., og det ble også lagt frem nye skriftlige høringsuttalelser, til dels i tillegg til tidligere avgitte uttalelser. Departementet avholdt et oppfølgende møte 11. juli 2002 der Dyrebeskyttelsen Norge, Foreningen for Hundeomplassering, Fuglehundklubbenes Forbund, Norsk Kennel Klub, Norges Hundekjørerforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Turid Rugaas, foreldrene Kjell Rønningsbakk, Tormod Tørstad og Roger Åsheim, Oslo Hundeskole og Landbruksdepartementet deltok, og mottok også i denne forbindelse skriftlige merknader. Departementet har også ellers underveis i arbeidet hatt ulik skriftlig og muntlig kontakt, herunder møter med Politidirektoratet, Oslo politidistrikt, organisasjoner og enkeltpersoner.

19 Ot.prp. nr Hvor effektive bør lovregler om hundehold være? Om hundehold som en del av norsk hverdagsliv 3.1 Hundehold i norsk hverdagsliv Hold av hund til mange formål har lange tradisjoner og er en normal del av norsk hverdagsliv. Departementet antar at det er minst hunder i Norge, fordelt på minst husholdninger. Hundeantallet synes å stige. Det må antas at nesten alle i Norge møter og kommer i kontakt med hunder. Hundehold har stor sosial betydning for mange i dagens samfunn. Både barn og voksne blir ofte sterkt knyttet til familiehunder, og hundeholdet har en rekke positive sider og virkninger. Hundeholdet domineres av familiehundene, men en god del hunder er brukshunder. Hundeholdet kan tjene ulike bruksformål, som vakthold, gjeting, jakt, ettersøking og føring. Hunder gir trivsel, vennskap og sosial kontakt for dem som har dem. Mange barnefamilier har hund, men også barnløse, enslige og par, gamle og unge. For de aller fleste som har hund er omgangen med hund svært positivt, og gir glede og hygge i hverdagen. Mange ser på hunden som et familiemedlem. Hunder kan også gi større trygghetsfølelse for dem som har dem. Bruk av hunder som vakthund kan gi trygghet for hundeholderen, men slik bruk av hund og hold av hunder med sterke vaktinstinkt kan iblant også gi utrygghet for andre i et bomiljø. For mange er hundeholdet en hobby og fritidsaktivitet. Mange har hund som turkamerat. Endel deltar også aktivt i ulike arrangementer; utstillinger, lydighetsaktiviteter, jaktprøver og liknende. Dette gir bl.a. sosial tilknytning til andre med samme interesser. Det finnes en rekke ulike brukshundmiljøer for jakthunder, redningshunder, trekkhunder, lavinehunder m.m. Hunder brukes også for å spore narkotika, som politihunder, førerhunder m.m. Hundeholdet gir positive helseeffekter på eieren, både psykisk og fysisk. Hunder brukes også i en del sammenhenger som et virkemiddel i behandling av syke. Ikke minst har hundeholdet for mange en positiv effekt ved at det medvirker til regelmessig fysisk aktivitet. Mange hundeeiere oppnår gjennom lufting og mosjonering av hunden den fysiske aktivitet som er helsemessig ønskelig. Hundehold har også næringsmessige ringvirkninger, f.eks. ved oppdrett, dyrebutikker, kenneler, behandling av hunder (veterinærer), dressur, kursog foredrag, produksjon og distribusjon av dyremat og hundeartikler m.m. Deltakere på jakt- og brukshundprøver, utstillinger m.m. bidrar til å gi en inntekt for overnattings- og serveringssteder også utenom høysesongen. Jakthunder med sine eiere bidrar til inntekter for utleiere av jaktterreng og for lokalsamfunnet der jakten skjer. I Norge er det mye bruk av hund under ulike former for jakt. Ofte gir det en mer human jakt. Ettersøkshunder brukes således for å spore skadeskutt vilt, slik at viltet spares for langvarig lidelse. Ifølge Norges Jeger- og Fiskerforbund er det om lag ettersøkshunder i Norge i dag. Slike hunder brukes også for å spore vilt som er skadet på andre måter, f.eks. i biltrafikken. Ved bruk av hund videreføres gamle jakttradisjoner. Samtidig har holdet av jakthunder utviklet seg i en mer sportslig retning enn tidligere. Noen hundeholdere fokuserer vel så mye eller mer på å oppnå gode resultater på jaktprøver og utstillinger, enn på selve jakten med nedlegging av vilt. Hundeorganisasjonene har over mange år lagt vekt på forholdet mellom hunder og bufe i utmarksbeite og på å bevisstgjøre hundeholderen i forhold til denne problematikken. Norges Jeger- og Fiskerforbund legger stor vekt på å motivere flest mulig til å dressere hundene sine i forhold til sau, og utdanne instruktører for dette. Ulike typer hunder har sine ulike egenskaper og ulikt potensial for bruk på forskjellige områder. Dette illustreres av følgende sitat fra Norges Jegerog Fiskerforbunds uttalelse, men det er selvsagt ikke bare ved jakt at ulike hundetypers særskilte egenskaper viser seg: «Gjennom de siste århundrene har det vært en betydelig utvikling i bruk av hunder under jakt i Norge. Blant dagens jakthunder har harehundene mest tradisjoner i nyere tid. En regner at disse hundene fikk fotfeste i Norge på 1600-tallet, ved at tyske offiserer og bergverksfolk tok med seg hunder fra Tyskland. I de neste århundreder var de drivende hundene de dominerende jakthunder, mest benyttet til harejakt. De ble også benyttet på andre viltarter som rev og elg. Hvor mange drivende hunder det var under og 1800-tallet finnes det ingen data for,

20 20 Ot.prp. nr men det var et betydelig antall. På slutten av 1800-tallet kom avlsarbeidet inn i former som vi kjenner i dag. Det organiserte hundeholdet i Norge regnes derfor å ha sin oppstart rundt Fra den tiden har det vært et skarpere skille mellom det vi kan definere som jakthunder og andre hunder. Ut fra de data en i dag sitter inne med om harehunder og andre drivende hunder, har det sannsynligvis vært i størrelsesorden samme antall slike hunder i hvert fall gjennom de siste år. De siste årtiene har det vært en markert vekst i den norske rådyrbestanden, noe som har medført en betydelig økning av de raser av drivende hunder som benyttes til rådyrjakt. Spesielt i denne sammenheng kan nevnes drever- og dachshundrasene. I perioder gjennom de forrige århundreder var det svært lite elg i Norge. I enkelte perioder var arten nærmest borte fra den norske faunaen. Dette medførte selvsagt også at det verken var behov eller interesse for å holde spesielle elghunder. Det er først gjennom elgbestandens vekst gjennom 1900-tallet at elghundene har fått den antallsmessige størrelse vi kjenner i dag. Elghundene i Norge domineres av norsk elghund grå, med registreringer årlig i Norsk Kennel Klub. Fuglehundene har også hatt sin etablering i Norge gjennom 1900-tallet, etter hvert som jakta med stående fuglehunder fikk fotfeste og deretter en sterk utvikling. I grove trekk har elg- og fuglehundene hatt den samme utviklingen i Norge det siste århundret. Fuglehundene domineres antallsmessig av engelsk setter som utgjør ca 1/3 av de årlige registreringer av fuglehunder hos NKK, dvs årlige registreringer. Gjennom etterkrigstida har det også vokst fram en del andre grupper/raser av hunder som brukes til spesielle jaktformer. De apporterende hundene kan nevnes. Det samme kan de raser/ grupper som benyttes som sporhunder, og spesielt i ettersøkssammenheng. Etter at kravet om tilgang til godkjent ettersøkshund ble innført for jakt på elg, hjort og rådyr fom. jaktsesongen 1994/95, har det vært økning i antall registreringer av raser som er spesielt egnet til slikt formål.... Organisasjonene innenfor hundesiden nedlegger et betydelig arbeid med å utvikle gode jakthunder. Det er stor og bred aktivitet både med hensyn til jakthundutstillinger og jaktprøver for de ulike jakthundrasene. Målsettingen er å stadig fokusere på nødvendigheten av et målrettet arbeid innenfor avl, dressur og trening av hunder som grunnlag for å utvikle sunne hunderaser både med hensyn til fysikk og psyke.» 3.2 Hva skal en lov om hundehold tjene til? Hundehold har som det fremgår under 3.1 mange ønskede sider. Hundehold må ses på som et valg og en oppgave for den enkelte hundeholder, som gjør bruk av sin frihet som norsk borger til å ha hund. At vi får et positivt og samfunnsgagnlig hundehold, angår det sivile samfunn som helhet. D epartementet mener derfor det bør komme til uttrykk innledningsvis i loven at det er et ansvar for det sivile samfunn, både organisasjoner og enkeltpersoner, å bidra til et positivt og samfunnsgagnlig hundehold. Samtidig må det unngås at hundeholdet tar former som volder ulemper og konflikter av betydning. Den eksisterende lovgivningen om hunder har i likhet med privatrettslig og strafferettslig lovgivning for øvrig som ett hovedformål å gi et bidrag til å løse konflikter som faktisk forekommer i samfunnet. Slik er det også med lovforslaget her. Ulemper over en viss terskel og problematiske sider ved norsk hundehold skal motvirkes ved lovgivning. Men lovforslaget her tar ikke sikte på en effektiv eliminering av alle ulemper som hundehold uunngåelig kan føre med seg. Lovforslagets konkrete innhold er et resultat av en vurdering og balansegang mellom ulike hensyn. På den ene siden står ønsket om å motvirke ulemper og risiko knyttet til hundehold, og på den andre siden hensynet til å ikke gjøre reglene uønsket restriktive i forhold til hundeholdet i Norge. Hva som er «uønsket» restriktive regler er et vurderingsspørsmål, og også et utpreget politisk spørsmål i lovgivningssammenheng. På samme måte som det er et ønske å ramme problematiske sider ved hundeholdet ved loven, så er det også et ønske å gi seriøse hundeholdere rimelig trygghet mot at reglene utilsiktet eller urimelig skal ramme det som vurderes som akseptabelt hundehold. Det er neppe mulig å forebygge effektivt alle ulemper som hundehold kan føre med seg, uten at hundehold forbys eller undergis slike betydelige restriksjoner at det ikke vil være forenlig med å akseptere hundehold som en normal del av norsk hverdagsliv. Aksept av de mange gode sider ved hundehold krever at samfunnet tolererer visse ulemper knyttet til hundeholdet. Imidlertid ses det en bekymringsfull utvikling der hunder volder til dels alvorlige skader eller deler av hundeholdet skaper uro og utrygghet blant folk både i Norge og en rekke andre av de vestligste europeiske land. Se under punkt 15.2 om nye lovtiltak mot farlige hunder i Tyskland, Frankrike

LOV 2003-07-04 nr 74: Lov om hundehold (hundeloven).

LOV 2003-07-04 nr 74: Lov om hundehold (hundeloven). LOV 2003-07-04 nr 74: Lov om hundehold (hundeloven). DATO: LOV-2003-07-04-74 DEPARTEMENT: JD (Justis- og politidepartementet) PUBLISERT: I 2003 hefte 10 IKRAFTTREDELSE: 2004-01-01 SIST-ENDRET: LOV-2007-06-15-40

Detaljer

Besl. O. nr. 87. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 91 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 48 (2002-2003)

Besl. O. nr. 87. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 91 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 48 (2002-2003) Besl. O. nr. 87 (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 91 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 48 (2002-2003) År 2003 den 27. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om hundehold

Detaljer

Innst. O. nr. 91. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. Ot.prp. nr. 48 (2002-2003)

Innst. O. nr. 91. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. Ot.prp. nr. 48 (2002-2003) Innst. O. nr. 91 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 48 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om hundehold (hundeloven) Til Odelstinget 1. PROPOSISJONENS

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Rådmannens innstilling: Forskrift om hundehold legges ut til offentlig ettersyn i perioden 1.2.2011 14.3.2011.

Rådmannens innstilling: Forskrift om hundehold legges ut til offentlig ettersyn i perioden 1.2.2011 14.3.2011. Arkivsaksnr.: 06/2719-9 Arkivnr.: V40 Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret Gudbrand Johannessen FORSKRIFT OM HUNDEHOLD Hjemmel: Lov om hundehold Rådmannens innstilling: Forskrift om hundehold legges

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: Saksbeh.: GVH K44 &00 11.05.2006 Saksnr.: 05/02875-001

Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: Saksbeh.: GVH K44 &00 11.05.2006 Saksnr.: 05/02875-001 EIENDOMSFORVALTNING Høringsinstansene Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: Saksbeh.: GVH K44 &00 11.05.2006 Saksnr.: 05/02875-001 FORSKRIFT OM HUNDEHOLD - HØRINGSBREV Oppegård kommune sender med dette ut

Detaljer

Nasjonale resultater

Nasjonale resultater Nasjonale resultater 14 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS hasj Bruk av narkotiske stoffer er ulovlig og blir til dels sterkt fordømt. Etter en økning i bruken av hasj og marihuana fram mot, har vi sett en markert

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT

BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT Fornebulandet Vel Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/166660/BEPED 18.08.2015 Offentlig høring - Forslag om utvidet båndtvang på Fornebu Natur og idrett i Bærum kommune sender

Detaljer

Vokterhunder og lovverket

Vokterhunder og lovverket Vokterhunder og lovverket Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Hundeloven 3 Generelt aktsomhetskrav En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting.

Detaljer

Kommunal forskrift om hundehold i Bodø kommune. Nytt forslag.

Kommunal forskrift om hundehold i Bodø kommune. Nytt forslag. Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2013 22614/2013 2010/9914 K44 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/30 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013 Kommunal forskrift om hundehold

Detaljer

Forslag til ny forskrift om hundehold, Sunndal kommune, Møre og Romsdal

Forslag til ny forskrift om hundehold, Sunndal kommune, Møre og Romsdal Høringsdokumenter Forslag til ny forskrift om hundehold, Sunndal kommune, Møre og Romsdal Høringsfrist 10. april 2012 Innhold 1 Utkast til forskrift s 3 2 Sak i teknikk-, miljø- og kulturutvalget (høringsnotat)

Detaljer

Medlemmer per. februar 2016

Medlemmer per. februar 2016 Medlemmer per. februar 2016 Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hobøl kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog

Detaljer

Forslag til ny forskrift om forvaltning av rovvilt - høring

Forslag til ny forskrift om forvaltning av rovvilt - høring DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT I flg. adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200402923-/OEH Forslag til ny forskrift om forvaltning av rovvilt - høring Miljøverndepartementet sender med dette på høring

Detaljer

Nasjonale resultater

Nasjonale resultater Nasjonale resultater 2 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS alkohol Alkohol som rusmiddel har en lang tradisjon i Norge. Til tross for at voksne i dag ser ut til å drikke mer alkohol enn tidligere, har de unges

Detaljer

Oslo kommune Friluftsetaten Miljø- og planavdelingen

Oslo kommune Friluftsetaten Miljø- og planavdelingen Oslo kommune Friluftsetaten Miljø- og planavdelingen I henhold til adresseliste Dato: 07.05.2008 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 04/00338-18 Kjell Isaksen, 23426956 900 Oppgis ved alle

Detaljer

NOTAT. Administrasjonens forslag til vedtak: NKKs rovdyrpolicy sentreres rundt følgende punkter:

NOTAT. Administrasjonens forslag til vedtak: NKKs rovdyrpolicy sentreres rundt følgende punkter: Sak nr.7 NOTAT Til: Hovedstyret Fra: Administrasjonen Sak: Høring vedrørende NKKs rovdyrpolicy Tid: 19.01.15 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Forslag til ny veileder Grad av utnytting T-1530 sendes herved på høring.

Forslag til ny veileder Grad av utnytting T-1530 sendes herved på høring. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/2635-15.07.2013 Høring av forslag til veilederen Grad av utnytting T-1530 Forslag til ny veileder Grad av utnytting T-1530 sendes herved på høring. En arbeidsgruppe

Detaljer

Oppstart av treårig forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer

Oppstart av treårig forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5809-03.09.2013 Oppstart av treårig forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Vi viser til brev fra miljøvernministeren av 11. juni 2013 hvor

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Kommunal forskrift om hundehold i Bodø kommune

Kommunal forskrift om hundehold i Bodø kommune Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.02.2013 12025/2013 2010/9914 K44 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/16 Komite for plan, næring og miljø 07.03.2013 Bystyret 21.03.2013 Kommunal

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 RAPPORT NR. 1 2008 Juni 2008 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

Ifølge liste 14/ Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 14/ Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2150-61 23.03.2015 Utvidelse av forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil med dette informere

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Forskrift om hundehold i Lunner kommune Endring av 3

Forskrift om hundehold i Lunner kommune Endring av 3 Arkivsaksnr.: 15/53-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen Forskrift om hundehold i Lunner kommune Endring av 3 Hjemmel: Lov om hundehold Rådmannens innstilling:

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Saksbehandler: Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen

Saksbehandler: Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen Arkivsaksnr.: 06/2719-11 Arkivnr.: V40 Saksbehandler: Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen FORSKRIFT OM HUNDEHOLD I LUNNER KOMMEUNE Hjemmel: Lov om hundehold Rådmannens innstilling: Rådmannens

Detaljer

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN OM BRUK AV NØDVERGERETTEN NØDVERGEPARAGRAFEN: (LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD av 19. juni 2009, 17) Alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Smågnagere, krypdyr og lakse-

Detaljer

Miljødirektoratets tilråding om vern av skog høsten 2015

Miljødirektoratets tilråding om vern av skog høsten 2015 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 01.09.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/8942 Saksbehandler: Asbjørn Tingstad Miljødirektoratets tilråding

Detaljer

Pressemelding 20. mai 2009

Pressemelding 20. mai 2009 Pressemelding 20. mai 2009 Tariffoppgjøret i kommunal sektor - mellomoppgjøret 2009 Fagforbundet tar ut 13.608 i streik i første uttak Meklingen mellom KS og Fagforbundet går inn i en avsluttende fase.

Detaljer

Møtereferat fra orienterings- og dialogmøte om revisjon av lokal forskrift for hundehold i Malvik kommune 19. april 2012

Møtereferat fra orienterings- og dialogmøte om revisjon av lokal forskrift for hundehold i Malvik kommune 19. april 2012 Areal og samfunnsplanlegging Møtereferat Dato: 20.04.2012 Malvik jeger- og fiskerforening v / Asbjørn Forslund, Førerhundklubben Aktiv Til stede: v/ Nina Frisnes Øyan og Per Malvik, Malvik lensmannskontor

Detaljer

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten?

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? invitasjon til deltakelse i et nasjonalt utviklingsprosjekt - søknadsfrist 29.02.12 Januar 2012 I samarbeid med Helse-

Detaljer

Endring i rovviltforskriften - forvaltningsområdet for ynglende ulv

Endring i rovviltforskriften - forvaltningsområdet for ynglende ulv Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 12/4262 14.06.2013 Endring i rovviltforskriften - forvaltningsområdet for ynglende ulv 1. Innledning Miljøverndepartementet sender med dette på høring forslag til

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Fartstest mellom mobiloperatører

Fartstest mellom mobiloperatører Contents 1 Konklusjon 3 2 Metodikk 6 3 4 Fylkesmessige forskjeller 15 5 Resultater fylke for fylke 18 Resultater vektet på befolkning og kommune 12 2 1 Konklusjon Flere kunder Vekstkart Nye markeder 4

Detaljer

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane adresseliste Dykkar ref: Vår ref:. Arkivnr.: Dato: 2011/367 433.52 25.02.2011 Lisensfelling på ulv i deler av Region 1 2010/2011

Detaljer

Reseptforfalskninger avdekket i apotek

Reseptforfalskninger avdekket i apotek Temarapport fra tilsynsavdelingen Rapport 2004-1 Saksnummer 200411192 Utarbeidet av legemiddelinspektør Jørgen Huse Reseptforfalskninger avdekket i 1. Bakgrunn - formål En grunnleggende forutsetning for

Detaljer

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/2808 ART-VI-KMV 15.04.2010 Arkivkode: 445.23 Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Vi viser

Detaljer

DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT. Vår ret Dato 2007/06293 SIA W 19.10.2007

DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT. Vår ret Dato 2007/06293 SIA W 19.10.2007 DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT INNHERRED SAfv1KOfv MUNE 3 OKT. 2007 Høringsinstanser ifølge vedlagte liste Deres ret Vår ret Dato 2007/06293 SIA W 19.10.2007 Høring: Forslag til endringer i

Detaljer

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2013... 3 Tabell 2 - Salgssteder

Detaljer

Høringsinstanser ekstern høring - Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS- 1810).

Høringsinstanser ekstern høring - Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS- 1810). Ekstern høring; Høringsperiode 03.11.14 18.12.14 Støttegrupper, Bruker og Pårørendeorganisasjoner og øvrige organisasjoner: Den nasjonale støttegruppen Landsforening for etterlatte ved drap Støttegruppen

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2011/221 434.0 01.12.2010 I følge adresseliste Vedtak om kvotejakt på gaupe i region 2 i

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for at barn/unge har

Detaljer

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister)

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 14. mars 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

høyskoleutd.forb. Bibliotekarforb. Fysioterapeutforbundet Ergoterapeutforbundet Universitet-/ SUM UNIO Forskerforbundet Delta

høyskoleutd.forb. Bibliotekarforb. Fysioterapeutforbundet Ergoterapeutforbundet Universitet-/ SUM UNIO Forskerforbundet Delta Fagforbun Sykepleierforbun Fysioterapeutforbun Ergoterapeutforbun Forskerforbun 1 Akershus Akershus fk. 73 7 80 83 83 0 163 1 Asker 176 74 45 2 297 2 190 52 8 8 1 261 0 558 1 Aurskog-Høland 88 88 0 0 88

Detaljer

høyskoleutd.forb. Bibliotekarforb. Fysioterapeutforbundet Ergoterapeutforbundet Universitet-/ SUM UNIO Forskerforbundet Delta

høyskoleutd.forb. Bibliotekarforb. Fysioterapeutforbundet Ergoterapeutforbundet Universitet-/ SUM UNIO Forskerforbundet Delta Uttak nr El og IT Fagforbundet Fellsorg - FO Musikernes fellesorg Skolenes Landsforbund SUM LOK Presteforening. Akademikerforb. Utdanningsforb. Sykepleierforbundet Fysioterapeutforbundet Ergoterapeutforbundet

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening HUBRO Statusen i Sør-Trøndelag Paul Shimmings Norsk Ornitologisk Forening Osen Antall kjente lokaliteter = 6 Antall sjekket i prosjektperioden = 5 Antall sjekket lokalitet med aktivitet i minst én

Detaljer

Oppsummering av kontrollaksjonen:

Oppsummering av kontrollaksjonen: Oppsummering av kontrollaksjonen: Avfallsdeponier 2005 (Deponiaksjonen) Sammendrag: Aksjonen ble gjennomført for å kontrollere om avfallsdeponienes mottakskontroll er tilstrekkelig god om farlig avfall

Detaljer

HELSEUNDERSØKELSEN PÅ WHEATEN TERRIER ER FERDIG

HELSEUNDERSØKELSEN PÅ WHEATEN TERRIER ER FERDIG HELSEUNDERSØKELSEN PÅ WHEATEN TERRIER ER FERDIG De aller fleste av dere er kjent med at det ble gjennomført en stor helseundersøkelse hos Wheaten terrier i 29, og i underkant av 5 eiere bidro med å sende

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK 111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3 BERGEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Rådhusgaten 10 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 beredskap@bergen.kommune.no vmwvzbergenkommuneno

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

Ustillinger i 2012 for Schapendoes

Ustillinger i 2012 for Schapendoes Ustillinger i 2012 for Schapendoes Dato Arrangør/Pmldr.adr UTID/Sted Arrangement/Type Kto.nummer Pmld.frist Norsk Schnauzer Bouvier Klubb Oslo/Akershus 120008 04.02.2012 Vestlisvingen 104 Hellerudsletta

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Møte i Markarådet: 29. mai 2012, kl. 09.15-12.00. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, møterom 525.

Møte i Markarådet: 29. mai 2012, kl. 09.15-12.00. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, møterom 525. MARKARÅDET Deres dato Deres ref Vår ref 2012/1423-17 Sekretær Carina Rossebø Isdahl Vår dato 14.06.2012 Protokoll Møte i Markarådet: 29. mai 2012, kl. 09.15-12.00. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, møterom

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.MARS 2013, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Kommunetest 2005 2013. Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel

Kommunetest 2005 2013. Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel Kommunetest 2005 2013 Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel Hvorfor tester vi kommunene? Innbyggere skal raskt og enkelt få et riktig svar Testing fører til forbedring Sannhetens

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT '----...

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT '----... DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Halden Viltforening Knegterød 1765 HALDEN ISak Oq/iro7-S I Enh '----... Deres ref Vår ref Dato 201000914-/TOA 3 OJUN 2010 Avgjørelse av klage på avslag om uttak av ulv

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Klagernes anførsler Direktoratets merknader

Klagernes anførsler Direktoratets merknader Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/11639 ART-VI-KMV 01.10.2010 Arkivkode: 445.21 Oversendelse av klager på vedtak om lisensfelling

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 Det er oppdaget feil i rapportering av skade og ulykkesstatistikken til Norsk pasientregister for 2012 og 2013. Feilen skyldes at enkelte helseforetak

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefon er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/6011-1 Saksbehandler:

Detaljer

DNT vil ha 20 nærturey i din kommune

DNT vil ha 20 nærturey i din kommune e 111 Kjære ordfører, Vår rel 101.13-kas Deres ref Dato 16.01.13 DNT vil ha 20 nærturey i din kommune Den Norske Turistforening (DNT) arbeider for økt friluftslivsaktivitet i befolkningen. Dette gjør vi

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Se adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/16340 ART-FF-KMJ 04.12.2012 Arkivkode: Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Detaljer

Årsstatistikk 2009 NBBL

Årsstatistikk 2009 NBBL Årsstatistikk 2009 NBBL Forord NBBLs årsstatistikk med opplysninger om medlemslag er utgitt årlig siden 1960. Statistikken representerer en verdifull tidsserie med opplysninger om en viktig del av norsk

Detaljer

Møteinnkalling. Sakliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 05/503 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDPLAN FOR ELG I SALANGSDALEN OG FOSSBAKKEN

Møteinnkalling. Sakliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 05/503 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDPLAN FOR ELG I SALANGSDALEN OG FOSSBAKKEN Utvalg: VILTNEMNDA Møtested: Lille Møtesal Møtedato: 11.06.2008 Tid: 1600 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011

Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011 Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/1658 ART-VI-JPB 15.02.2011 Arkivkode: 445.22 Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011 Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

Vedlegg. 1) Forslag - ny forskrift om sykkelritt på veg. 1. Formål

Vedlegg. 1) Forslag - ny forskrift om sykkelritt på veg. 1. Formål Vedlegg 1) Forslag - ny forskrift om sykkelritt på veg Fastsatt av Vegdirektoratet med hjemmel i vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4 4, jfr. kgl.res. av 21. mars 1985 nr. 750 om delegering av myndighet

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2010/297 434.0 15.11.2010 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det. NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 15.08.2013 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2013/2014 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 21.

Detaljer

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Årsstatistikk 2010 NBBL

Årsstatistikk 2010 NBBL Årsstatistikk 2010 NBBL Forord NBBLs årsstatistikk med opplysninger om medlemslag er utgitt årlig siden 1960. Statistikken representerer en verdifull tidsserie med opplysninger om en viktig del av norsk

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

TVOL: Antall fødte per fødeinstitusjon 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1

TVOL: Antall fødte per fødeinstitusjon 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1 1967 Haukeland Sykehus 4350 E.C.Dahls St Trondheim 2808 Aker sykehus 2636 Rikshospitalet 2506 Sentralsjukehuset i Rogaland 2265 Ullevål Sykehus 2050 Sentralsykehuset

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RBJ-14/13326-2 78474/14 22.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 03.09.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

HØRINGSSVAR PUBLISERT PER 08.12.2015, 10:45 A-C

HØRINGSSVAR PUBLISERT PER 08.12.2015, 10:45 A-C HØRINGSSVAR PUBLISERT PER 08.12.2015, oppdatert 10:45 A-C 110-sentralen for Finnmark Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune Akershusbenken Stortinget Alarmsental brann Øst daglig leder Alarmsentral

Detaljer

Prop. 7 L. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i universitets- og høyskoleloven

Prop. 7 L. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i universitets- og høyskoleloven Prop. 7 L (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i universitets- og høyskoleloven (oppnevning av eksterne styremedlemmer ved statlige høyskoler) Tilråding fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer