DBS EPILEPSI. Norsk studie innledet SIDE 16

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DBS EPILEPSI. Norsk studie innledet SIDE 16"

Transkript

1 ET NORDISK NYHETSMAGASIN FRA MEDTRONIC nr DBS EPILEPSI Norsk studie innledet SIDE 16 Karolinska blir Nordens første utdanningssenter for kryoablation SIDE 4 Invatec for perifer intervensjon SIDE 11 Hjerteklaff fra ATS-Medical SIDE 12 1

2 E LEDER Erik Kongshaug Retningslinjer for forbedret helse Det kommer stadig nye vitenskapelige erfaringer som tilsier at vi kommer til å leve enda lenger i fremtiden. I tillegg får vi også anbefalinger av alle slag fra fagpersoner innen helse, som gir tips om hvordan vi skal holde oss friske. Jeg tenker på enkle retningslinjer av typen: mer mosjon og sunnere mat. Retningslinjer som er helt opp til hver og én å følge eller ikke. De retningslinjene som legges til grunn for helsesektoren ligger naturlig nok på et helt annet nivå, da de har til hensikt å hjelpe dere som jobber i helsesektoren å ta viktige og iblant vanskelige avgjørelser i det daglige kliniske arbeidet deres. I følge de nye hjertesviktretningslinjene fra European Society of Cardiology, ESC, skal selv pasienter med mild hjertesvikt, NYHA-klasse II, omgående gis CRT-behandling. Dette innebærer at vi får en betydelig større gruppe pasienter som blir anbefalt implantasjon av CRT-pacemaker eller ICD. Det fører i sin tur til at hjerteklinikkene trenger flere ressurser, i form av personale og plass. I Medley kan dere lese at Frieder Braunschweig, kardiolog ved Karolinska Universitetssjukhuset også mener at det er viktig at antallet implantasjoner per senter blir tilstrekkelig stort, for å sikre gode rutiner og erfaring med denne typen behandling. Ablasjonsbehandling av pasienter med rytmeforstyrrelser er et annet område hvor behovet for å kunne behandle flere pasienter øker raskt. Oslo Universitetssykehus kan tas som eksempel på en klinikk der man møter dette økede behovet. I desember åpner de et nytt avansert arytmisenter med tre nye laboratorier tilknyttet et sentralt kontrollrom. Laboratoriene vil være utstyrt med både Phased RF - og kryoablasjonsutstyr. Dette vil være viktige teknikker for å behandle flere atrieflimmerpasienter i fremtiden. Med avansert utstyr, nye teknikker og et krav om raskere prosedyrer har Karolinska Universitetssjukhuset i samarbeid med Medtronic startet Nordens første utdanningssenter for kryoablasjon. Det kan du lese mer om i dette nummeret av Medley. I vår bestrebelse på å bli markedsleder innenfor områdene vi jobber i, fortsetter Medtronic sine satsninger på kardiovaskulære produkter. Det er derfor en glede å kunne fortelle at Medtronic, via våre to nyeste bedriftsoppkjøp av Invatec og ATS Medical, nå har en komplett produktportefølje for hjerteklaffer samt stent og ballonger. En ytterligere gladmelding er de første rapportene om forbedrede behandlingsalternativer for pasienter med epilepsi. Les om SANTE-studien og den norske studien som ledes av nevrologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus. Da dette bare er den andre nordiske utgaven av Medley, vil jeg avslutte med å si at det har vært interessant å få høre reaksjonene fra dere om bladet. Send gjerne e-post til vår redaksjonssjef Elenore Schmidt på medley@medtronic.com og fortell hva dere synes om bladet. side 3 side 4 side 11 OCH 12 side 16 God lesning! Medley er kundemagasinet til Medtronics og henvender seg til leger, annet helsepersonell, journalister og opinionsdannere i helsevesenet. Nå kan du abonnere på Medley via e-post. Meld deg på via medley@medtronic.com for å få bladet tilsendt i pdf-format fire ganger i året, melde om adresseforandring eller si opp abonnementet. Skriv navn, e-postadresse og merk meldingen Medley-abonnement. Utgivelsesrettighetene til Medley innehas av Medtronic AB. Bladet utgis fire ganger i året. Ansvarlig utgiver: Reidar Gårdebäck Redaksjonssjef: Elenore Schmidt Foto: Medtronic og Christian Evers Tekst og utforming: Care of Haus Adresse: Medtronic AB, Box 1034, S Kista Tel: Faks: E-post: medley@medtronic.com Hjemmeside: Medtronic AB. Medtronic er et registrert varemerke for Medtronic Inc. Andre varemerker, produktnavn og terapinavn som nevnes i Medley eies av Medtronics eller respektive eiere. 2

3 I praksis innebærer de nye retningslinjene også at vi har fått en ny indikasjon for CRT-behandling hos pasienter med mild hjertesvikt. Frieder Braunschweig Nye retningslinjer for hjertesviktpasienter Bredere anbefaling for CRT Pasienter med mild hjertesvikt, NYHA-klasse II, skal omgående få CRT-behandling, dvs. biventrikulær pacemaker eller ICD, i henhold til de nye retningslinjene fra European Society of Cardiology, ESC. Tidligere gjaldt dette kun pasienter i NYHA-klasse III og IV. De nye retningslinjene gir svært god praktisk hjelp og støtte i det daglige kliniske arbeidet vårt, sier Frieder Braunschweig, kardiolog ved Karolinska Universitetssjukhuset. De tar for eksempel opp viktige problemstillinger rundt pasienter med forkammerflimmer som vi ofte møter i vår kliniske hverdag. Disse pasientene utgjør minst en femtedel av de som er indikert for CRT-behandling, og de nye retningslinjene er tydeligere enn de foregående om at behandling med CRT-pacemaker (CRT-P) eller ICD (CRT-D) skal overveies selv for disse pasientene. I praksis innebærer de nye retningslinjene også at vi har fått en ny indikasjon for CRTbehandling for pasienter med mildere hjertesvikt (NYHA-klasse II). Retningslinjene angir nå at disse pasientene skal tilbys CRT-behandling, fortrinnsvis i kombinasjon med ICD, hvis de har QRS-kompleks bredere enn 150 millisekunder og LVEF 35 %. At anbefalingen for disse pasientene er å implantere en ICD (CRT-D) fremfor bare en CRT-pacemaker har sin årsak i at disse pasientene vanligvis også har en god indikasjon for å kunne behandles med primærprofylaktisk ICD og studiene som retningslinjene henviser til, er gjennomført med en overveiende andel ICDer. De pasientene som har indikasjon for pacemakerbehandling og dessuten har kraftig nedsatt venstrekammerfunksjon og brede QRS-komplekser, har i mange tilfeller allerede tidligere blitt utstyrt med en biventrikulær pacemaker. Men nå har vi støtte i retningslinjene også for denne kliniske avgjørelsen. Store multisenterstudier bak oppdateringen Bakgrunnen for oppdateringen er blant annet at det har blitt presentert to nye multisenterstudier (MADIT-CRT og REVERSE) av pasienter med mild hjertesvikt som ikke var publisert da de gamle retnings linjene ble skrevet. Gjennom de nye retningslinjene gir ESC også ekspertråd som går utover det som vises i studiene. Man gir ganske enkelt kloke og praktiske råd som vi kan bruke i vår kliniske hverdag. I Sverige ligger vi langt etter når det gjelder implantasjon av ICD sammenliknet med resten av Europa. Det er vanskelig å si nøyaktig hva som er årsaken til dette. Det kan være en feilaktig kostnadsbevissthet som gjør at man tar i bruk behandlingene i for liten grad, til tross for at de har vist seg å oppfylle kriteriene for kostnadseffektivitet. Det er nok også slik at kunnskapen ikke har blitt spredt ut til alle som behandler pasienter med kronisk hjerte svikt. Flere pasienter trenger pacemaker eller ICD Retningslinjene innebærer at vi får en større gruppe pasienter som blir anbefalt implantering av biventrikulær pacemaker eller ICD, sier Frieder. Jeg stiller meg imidlertid tvilende til at behandlingen skal spres til flere sentere. Implanteringen av en venstrekammerelektrode innebærer økt risiko for komplikasjoner i forbindelse med operasjonen. Derfor er det viktig at antallet implantasjoner per senter blir tilstrekkelig stort. Det utføres et relativt lavt antall implantasjoner per senter i Sverige sammenliknet med andre land mellom 25 og 50. Lavere enn det skal man ikke gå, da denne typen implantasjon krever en viss rutine og erfaring. Ordforklaring CRT: resynkroniseringsbehandling av hjertet.. 3

4 Behovet for ablasjoner for forkammerflimmer er i hurtig vekst. Mats-Jensen Urstad, laboratoriesjef ved Karolinska Universitetssjukhusets elektrofysiologiske klinikk. Nordens første utdanningssenter for kryoablasjon Nylig ble Nordens første utdanningssenter for kryoablasjon opprettet. Satsingen er et samarbeid mellom Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm og Medtronic. Elektrofysiologer fra samtlige nordiske land får dermed tilgang til Karolinskas lange erfaring med kryoablasjon. Karolinska Universitetssjukhuset er Nordens største senter for kryoablasjon. I løpet av 2009 ble det totalt gjennomført 900 ablasjoner, derav 30 prosent kryoablasjoner. Kryoteknikken brukes først og fremst i nærheten av hjertets eget elektriske system og ved følsomme strukturer som for eksempel nerver. Det er et problem at det finnes for få elektrofysiologer i Norden, sier Göran Kennebäck, sjef ved elektrofysiologisk klinikk ved Karolinska Univer sitetssjukhuset. Utdanningen er lang og i tillegg tar det svært lang tid å lære seg å for eksempel utføre ablasjoner med RF-teknikk, som ytterligere begrenser antallet ablasjoner som kan utføres i Norden. Kryoteknikken er betydelig raskere å lære seg og er derfor sikker selv for ikke fullt så erfarne elektrofysiologer. Vi vil gjerne bidra med utdanning slik at flere pasienter kan få tilgang til behandlingen. Tanken er at Karolinska Universitetssjukhuset ikke bare skal være et utdanningssenter for Norden, men et internasjonalt senter som er sertifisert for legeutdanning fra en rekke europeiske land. Utdanning for erfarne elektrofysiologer Det er først og fremst erfarne elektrofysiologer som kommer hit, sier Mats Jensen-Urstad, overlege og laboratoriesjef ved Karolinskas elektrofysiologiske klinikk. Legene vi utdanner er flinke til å gjennomføre kateterbaserte ablasjoner med blant annet radiofrekvensenergi (RF-energi), men de vil lære seg å bruke og forstå kryoteknikk. Vi håper at de deretter kan lære bort teknikken til andre. Snart kommer det en lege fra St. Olavs Hospital i Trondheim som skal være hos oss i to dager, sier Mats. Legen skal være med når vi gjennom fører kryoablasjoner på noen av pasientene våre. Deretter kommer jeg til å reise dit for å være med når legen skal behandle sine første pasienter med teknikken. Tidligere har jeg vært i Göteborg og Örebro for å formidle teknikken, og om to uker kommer det noen elektrofysiologer fra et finsk senter til oss. 4

5 Vi vil gjerne bidra med utdanning slik at flere pasienter kan få tilgang til behandlingen. Göran Kennebäck, sjef ved Karolinska Universitetssjukhusets elektrofysiologiske klinikk. Fra venstre: Göran Kennebäck, overlege og sjef ved elektrofysiologisk klinikk, David Neale, Senior Business Director Atral Fibrillation Solution, Cecilia Linde, professor i kardiologi og sjef ved hjerteklinikken, Patricia Menck, Nordic Business Manager og Carlos Vaca Falconi, Nordic Key Account Manager, begge ved Atrial Fibrillation Solutions, var til stede når avtalen mellom Karolinska Universitetssjukhuset og Medtronic om utdanningssenteret for kryoablasjon ble inngått 14. september Kryotekniken skaper trygghet gjennom sikkerhet Allerede i 2001 begynte Karolinska Universitetssjukhuset med kryoablasjoner, som første sykehus i Sverige. På sykehuset har man omfattende klinisk praktisk erfaring med teknikken, og det er også blitt gjennomført flere vitenskapelige studier med kryoteknikk. I løpet av disse ni årene der vi har gjennomført kryoablasjoner på hjertet, har det ikke oppstått en eneste skade på hjertets normale rettledningssystem hos noen av de mer enn 1500 pasientene vi har behandlet, sier Göran. Normalt ligger dette tallet på 0,5 1 prosent. Ved sykehus som ikke bruker kryoteknikk, er det nødvendig å informere pasientene om at det er en risiko for at de kan bli avhengige av pacemaker etter ablasjonsinngrepet. Vi kan trygt si at den risikoen ikke finnes hos oss. Viktig med nye, sikre teknikker som kan læres raskt Behovet for ablasjoner for forkammerflimmer er i kraftig vekst, sier Mats Jensen-Urstad. I fjor gjennomførte vi ca. 700 ablasjoner for forkammerflimmer i Sverige. Med de nye retningslinjene vi har fått, forventer vi å måtte foreta betydelig fler enn som så. For at vi skal klare det, trenger vi teknikker som er relativt enkle å lære og bruke, slik at flere leger kan utføre inngrepene. De nye retningslinjene påpeker tydelig nødvendigheten av å utføre kateterablasjon på forkammerflimmerpasienter, fortsetter Göran Kennebäck. Det viktigste er at dette gjør det tydelig for mange at disse pasientene finnes, men at teknikken er for lite brukt i dag. Vi burde utføre minst 2000 forkammerflimmeroperasjoner per år i Sverige. Flere og flere sentere viser også interesse for kryoablasjoner, sier Mats. Vi får pasienter som her henvist fra andre sykehus der man ikke har kryoteknikk. Teknikken er også nyttig når man åpner nye sentere. En elektrofysiolog som ikke er så erfaren, kan raskt lære seg å bruke teknikken uten å risikere at det oppstår komplikasjoner. Vi anslår at det finnes rundt 25 nordiske sentere som driver med ablasjon, sier Mats. Kryoteknikk er et avansert verktøy som jeg synes man skal ha tilgang til ved alle ablasjonssentere, da for eksempel RF-energi kan innebære stor risiko for visse pasienter. Etter vårt syn kommer kryoteknikken imidlertid ikke til å erstatte RF teknikken de er begge viktige verktøy for oss. 5

6 Første implantasjon av Advisa i Norden: Behov for fremtidige MRI-undersøkelser avgjorde Nordens første implantasjon av Advisa, en av Medtronics nye, revolusjonerende pacemakere, ble nylig utført på S:t Michels sentralsykehus i Mikkeli i Finland. Ifølge kardiologen Juha Rummukainen valgte man Advisa blant annet med tanke på at pasienten med stor sannsynlighet vil ha behov for MRI-undersøkelser i fremtiden. Den revolusjonerende pacemakeren Advisa er en del av Medtronics nys Vision 3D-familie. Med Vision 3D-familien får Medtronics ICDer og pacemakere en felles teknisk plattform som tilbyr alle de beste funksjonene fra både Medtronics ICD- og pacemakerteknologi. Medtronic har satset store ressurser på å gjøre Advisa MRI-sikker noe som gjør at pacemakerpasienter nå kan få tilgang til MRI-behandling uten skanningsrestriksjoner. Hvis en pasient i relativt ung alder har den minste risiko for å måtte gjennomgå en MRIundersøkelse, anser jeg at et MRI-sikkert produkt er å foretrekke, sier Juha Rummukainen, kardiolog ved S:t Michels sentralsykehus i Mikkeli. Jeg har tidligere ofte bekymret meg over hvilke andre måter en pacemakerpasient kan bli undersøkt på når det er nødvendig med MRI-undersøkelse. De fleste av våre pasienter som trenger pacemakere er naturligvis tilårskomne og klarer seg med mer grunnleggende apparater. Når det gjelder pasienter under 60 år, må vi imidlertid ta hensyn til behovet for MRI-undersøkelser når vi velger kardiologisk apparat. Stor sannsynlighet for at pasienten trenger MRI-undersøkelse Pasienten som ble utstyrt med Advisa er en 44-årig mann som hittil har hatt en temmelig rolig ryggradsreumatisme i litt over ti års tid, sier Juha. Såvidt jeg vet har han hittil ikke hatt behov for MRI-undersøkelser når det gjelder ryggen, men på grunn av hans relativt lave alder er den risikoen svært høy fremover. Pasienten har en mild aortaklaffinsuffisiens som er forbundet med ryggradsreumatismen hans. I forbindelse med en kardiologisk oppfølging av dette ble det også konstatert at han hadde en intermitterende AV-blokkering. Mannen har ikke hatt noen tydelige symptomer, men forandringen har pågått over lengre tid og han har tilpasset seg denne. Han er far til to små gutter og vi vurderte blant annet at det på grunn av familiens sikkerhet, for eksempel ved bilkjøring, ville være passende med en pacemaker for pasienten til tross for at han ennå ikke opplever større symptomer. MVP er en særlig tiltalende funksjon Advisa inneholder blant annet Medtronics automatiske funksjon MVP, Managed Ventricular Pacing, som minsker unødvendig høyrekammer- Når det gjelder pasienter under 60 år, må vi ta hensyn til behovet for MRI-undersøkelser når vi velger kardiologisk apparat. Juha Rummukainen, kardiolog på S:t Michels sentralsykehus i Mikkeli. 6

7 v EVA CLAUSSON, nordisk utdanningsansvarlig for Cardiac Rhythm Disease Management (CRDM) hos Medtronic. Det har vist seg at behovet for MRI fordobles etter 65 år, sier Eva Clausson. Dessuten viser flere studier at prosent av alle pasienter med kardiologiske implantater trenger MRIundersøkelser minst én gang i løpet av apparatets levetid av ulike årsaker. Antall innbyggere i Sverige over 70 år var over 1,8 millioner i desember 2009 i følge Statistiska Centralbyrån i Sverige. I følge Svenska Pacemakerregistret har svensker pacemakere, og over 95 prosent av disse er over 70 år. Altså har anslagsvis ca 2,5 prosent av personer over 70 år pacemaker. Dersom halvparten av disse har behov for MRI-undersøkelser og nektes dette, tilsvarer det ca mennesker som i så fall ikke vil få best mulig medisinsk behandling. Dette kan sammen liknes med det danske pacemakerregisterets nyeste rapport fra 2008, der det oppgis at det var pacemakerpasienter i Danmark. Av disse var 72 prosent, altså personer, 70 år eller eldre. Advisa og lillesøsteren EnSura er laget for at pacemakerpasienter skal kunne få en pacemaker med utmerkede prestasjoner som også er MRI-sikker. FÖRDELNING AV MRI-undersøkelser UTFØRT i Sverige 1 Område AntaLl Andel (%) Hode/hals Bukorgan Toraks/brystorgan Ryggrad/bekken Ekstremiteter Totalt % Ekstremiteter 38 % ryggrad/bekken 21 % Hode/Hals 7 % Toraks/ brystorgan 7 % bukorgan 1. SSI Rapport 2008:3 (Radiologiska undersökningar i Sverige under 2005) TOTALT UNDERSØKELSER E De kardiologiske undersøkelsene står for en liten del, men da pacemakerpasientenes gjennomsnittsalder er ca. 75 år, har de ofte en komorbiditet som krever henvisning fra andre spesialister enn kardiologen. Det er dermed kardiologenes ansvar at andre spesialister skal kunne gi pasienten tilgang til MRI-undersøkelser. stimulering med 99 prosent. Funksjonen er utviklet av Medtronic etter at studier har påvist at unødvendig kammerstimulering kan føre til hjertesvikt og forkammerflimmer, og er uovertruffen på markedet. De automatiske funksjonene, programmeringsmulighetene og diagnostikken er store fordeler ved Advisa de gjør både implantering og kontroller enklere, sier Juha. For meg er MVP en særlig tiltalende funksjon, da en pacemaker som tenker smart og fungerer bra bare bør behandle det aktuelle problemet og på denne måten gi en så naturlig hjertefunksjon som mulig. Mine erfaringer med Advisas nye funksjoner er foreløpig beskjedne etter kun én implantasjon, men førsteinntrykket er svært positivt. Den MRI-sikre elektroden var lett å føre inn, og jeg opplevde ikke noen forskjell under inngrepet sammenliknet med Medtroncis andre elektroder. Pasienten var nylig på sin første pacemakerkontroll og vi kunne konstantere at måleverdiene hans var utmerkede. Trolig at stadig eldre pasienter undersøkes med MRI I fremtiden vil behandlingen med MRI-sikre apparater med sikkerhet øke dersom ikke utviklingen fører til at man finner en ny teknisk utviklingsgren, som for eksempel kardiologiske apparater som ikke trenger elektroder, sier Juha. Faktorer som lengre levetid og større helsekrav vil rimeligvis føre til at vi kommer til å implantere apparater som er MRI-sikre hos folk i stadig høyere alder. Prisforskjellen i forhold til et apparat som ikke er MRI-sikkert er relativt liten, så også dette taler for en økt frekvens av behandling med apparater som er MRI-sikre. Allerede nå vurderer vi rutinemessig for hver pasient om det er behov for et MRI-sikkert apparat. Jeg anser det som svært trolig at vi snart vil implantere ytterligere en Advisa. 7

8 For at vi skal kunne redde flere menneskeliv, håper jeg at alle ambulanseorganisasjoner får tilgang til CODE-STAT. Krister Axelsson, sykepleier ved OLA-ambulansen i Göteborg. CODE-STAT gir oss mulighet til å redde flere liv Uventet hjertestans tar et stort antall menneskeliv i Sverige hvert år. Mange av de som rammes er unge eller middelaldrende personer som ikke tidligere har hatt sykdomssymptomer. Hvis den rammede skal overleve, må hjerterytmen gjenopprettes i løpet av et par minutter. Det er helt livsavgjørende at hjerte-lungeredning (HLR) blir satt i gang så raskt som mulig. Krister Axelsson er narkosesykepleier og jobber for OLA-ambulansen i Göteborg. I begynnelsen av oktober fremla han sin avhandling om mekaniske brystkompresjoner ved Sahlgrenska Akademin i Göteborg. I studien ble Medtronics produkter LIFEPAK 12, CODE-STAT og LUCAS tatt i bruk (se ordforklaring). Formålet for studien har vært å undersøke om det er forskjell på mekanisk og manuell kompresjon ved HLR. Studien viser at pasienter som behandles med mekanisk kompresjon, har signifikant forbedrede end-tidale karbondioksidverdier i forhold til pasienter som har fått manuell brystkompresjon grunnlaget er imidlertid for lite for å kunne påvise om dette i sin tur fører til økt overlevelse for pasienter med hjertestans. En annen viktig funksjon som ambulansepersonalet ved OLA bruker er CODE-STAT et datagranskningsprogram som mottar alle registrerte hendelser fra LIFEPAK 12. CODE-STAT registrerer blant annet brystkompresjoner i pasientens kontinuerlige EKGrapport og beregner automatisk statiske HLR-opplysninger som kompresjonsfrekvens og hands-off-tid. For at vi skal kunne redde flere menneskeliv, håper jeg at alle ambulanseorganisasjoner får tilgang til CODE-STAT for å kunne overføre data til det aktuelle sykehuset og det sentrale hjertestansregisteret. Dataene som samles inn kan til dels brukes i forskningssammenheng og til dels for å kvalitetssikre arbeidet til den aktuelle ambulanseorganisasjonen. Ved å samle all informasjon i et felles register, kan vi utifra bevisbaserte fakta kartlegge hvilken betydning ulike komponenter har for overlevelse, og dermed forbedre pleieinnsatsen ved hjertestans, sier Krister Axelsson. Ordforklaring CODE-STAT: datagranskingsprogram som gjør det mulig å analysere og granske hendelsesforløp i etterkant. LUCAS: mekanisk system for brystkompresjon. LIFEPAK 12: monitor og defibrillator. 8

9 E SMAKEBITER: E Ny hjerteklaff med svært gode studieresultater Medtronics nye hjerteklaff AP360 fra ATS Medical er den eneste mekaniske bileafletklaffen på markedet som har open pivot design i stedet for cavity pivot design. Open pivot-konstruksjonen gir en svært effektiv gjennomskylling av klaffhuset og pivot-området og har derfor vist seg å minske shear stress, trombocyttaktivering samt aggregasjon. Flere studier har også vist at klafflyden er svært lav, 80 % av pasientene opplever at de ikke hører noen lyd i det hele tatt. Vi ser frem til å presentere klaffen på hjertesentre rundt omkring i Norden innen kort tid. E Amphirion Deep PTA-ballong spesielt utformet for underbensintervensjon. Ballongen er svært følsom og retter ikke ut karet ved innblåsning, som minsker risikoen for karskade. 1,5-4,0 mm i diameter mm ballonglengde, 120 og 150 cm skaftlengde Også tilgjengelig som konisk ballong med lengde 210 mm Kompatibel med 4F introducer, svært lav profil E Fremgangsrik diskprotesebehandling Bryan ACD kombinerer en forenklet kirurgisk teknikk med det klinisk utprøvde disksystemet BRYAN Cervical Disc System. Kliniske resultater fra en prospektiv, randomisert IDE -studie rapporterer om overlegne resultater for Bryan Cervical CD sammenliknet med ACDF (fremre cervical fusion) ved 24 måneders oppfølging *. Bryan ACD bygger på en tre-trinns-teknikk: 1. Distraksjon og preparering av endeplatene 2. Reaming av endeplatene 3. Gjennomføring av implantasjon * Den nevrologiske fremgangen er likeverdig mellom behandlingsgruppene BRYAN Cervical Disc System incorporates technology developed by Gary K. Michelson, MD

10 Ny stent øker fremkommeligheten og minsker risikoen for betennelse Medtronics stenter har lenge vært anerkjent for sin følsomhet og gode fremkommelighet. Den nye legemiddelavgivende stenten Resolute Integrity er en unik kombinasjon av Integrity plattformens brukervennlighet og Resolutes unike egenskaper. Resultatet er en god stent som avgir legemidler over lengre tid, som gjør at det lekker godt inn i karveggen og samtidig minsker risikoen for betennelse. Percutan Coronar Intervention (PCI) utføres for å vie ut kranskarene til hjertet via stenose. For å minske risikoen for restenose, føres tynne metallproteser formet som nett (stenter) inn i karet, som har vist seg å minske risikoen for reststenose betydelig. I dag gjøres de fleste av PCI-inngrep med stent, og trenden går i retning av økt bruk av legemiddelavgivende stenter som forhindrer vevvekst fra karveggene fra å komme inn i stenten. Flere studier viser at legemiddelavgivende stenter minsker behovet for nye inngrep i innsnevringen, i motsetning til når det brukes stent uten legemiddel. Jan Haupt og Agneta Johansson er begge overleger ved hjerteavdelingen ved Sunderbyns sykehus i Luleå i Sverige. De har personer i området som dekkes av sykehuset, og gjennomfører nesten 800 PCI-inngrep hvert år. Fordi Resolute Integrity nylig er lansert på markedet er erfaringene deres begrenset til et mindre antall pasienter, men til tross for dette har de et svært positivt inntrykk av den nye stenten. Det som først og fremst slår meg, er fremkommelighethen ved vanskelige ganger med den nye stenten. Hos pasienter med kar med mange svinger er det normalt svært vanskelig å komme frem med tradisjonelle metallstenter, men selv i vanskelige tilfeller går det utrolig smidig med Resolute Integrity, sier Jan Haupt. Resolute Integrity er bygget opp av en ubrutt, bølgeformet tråd i spiralform, som gjør stenten fleksibel og følsom i alle retninger. Med et jevnt trykk kan stenten leveres selv i de smalest og mest kronglete kar. Resolut Integrity tilpasser seg karets anatomi, som gjør den brukervennlig og enkel å plassere helt nøyaktig. Dette gjør at stenten ligger svært godt opp mot karveggen og leges godt, samt at risikoen for at den blir utsatt for trombocytter minsker betydelig, sier Agneta Johansson. De aller fleste av landets klinikker bruker i dag legemiddelavgivende stenter, da forskning viser at denne typen stenter fungerer bedre ved nye innsnevringer eller blodpropp, som minsker behovet for nye inngrep. Resolute Integrity tilpasser seg svært godt alle typer pasienter, men gjør det særlig enklere å behandle pasienter med lange, smale innsnevringer som er vanlige hos blant annet diabetespasienter. Jan Haupt og Agneta Johansson er begge overleger ved hjerteavdelingen ved Sunderbyns sykehus i Luleå i Sverige. En første vurdering viser at den nye legemiddelavgivende stenten Resolute Integrity fungerer perfekt selv for pasienter med lange, smale innsnevringer som normalt sett er vanskelige å behandle. Resolute Integrity E Resolute Integrity er Medtronics nyeste stent for PCI-behandling. Den nye stenten er en unik kombinasjon av Integrity plattformens brukervennlighet og Resolutes unike egenskaper. Resultatet er en stent med utmerket fremkommelighet som avgir legemiddel over lengre tid, som leges godt inn i karveggen og samtidig minsker risikoen for betennelse. 10

11 Nye produkter for perifer intervensjon Medtronic har kjøpt opp bedriften Invatec og har dermed utvidet produktutvalget sitt for behandling av kranskarsykdommer og perifere karsykdommer. Når det gjelder underbensintervensjon, er Invatec markedsleder med flere innovative produkter. E AKTUELT: JANUaR, th International Advanced Valve Repair Symposium, St. Luc Hospital, Brussel JANUAR, st Nordic Interstim Therapy workshop for Implanters, på Steningevik JANUAR, 2011 Januarimötet 2011, World Trade Center i Stockholm FEBRUAR, 2011 The 4th International Conference on Advanced Technologies & Treatments for Diabetes, London. www2.kenes.com/attd/pages/home.aspx 18. mars, 2011 Carelink Workflow Forum, World Trade Center, Stockholm maj, 2011 Vårmötet 2011, Conventum i Örebro maj, 2011 HRS, San Francisco, USA. Invatec ble startet for 14 år siden av en produktutvikler og en selger fra henholdsvis Italia og Tyskland. Deres motto var å samarbeide med leger og forskere for å utarbeide produkter som kundene virkelig hadde behov for. I dag har bedriften 1000 ansatte og kan tilby 38 produktfamilier med til sammen 4000 artikkelnummer. Katrin Røhde er global markedssjef hos Invatec og konstaterer at bedriften har nådd så langt det er mulig å komme med to private eiere. Medtronics oppkjøp er bra for begge parter. De får et mer komplett tilbud først og fremst av perifere produkter, og Invatec får mulighet til å nå ut med sine produkter til et større marked. Bred produktportfølje I utvalget til Invatec finnes det både standardprodukter og spesifikke produkter for ulike spesialtilfeller. I tillegg til produkter for hjertet tilbyr de også produkter for nesten alle perifere kar, for eksempel nyrearterier, bekkenkar, lårarterier, halsarterier og underbensarterier. Sistnevnte er et område der Invatec er markedsleder takket være flere ulike produkter de har utviklet. Underbensintervensjon Vi har utviklet spesifikke løsninger for ulike typer skader og for ulike typer kar. Selv om karene i de forskjellige delene av kroppen noen ganger kan virke ganske like, for eksempel i omfang, har de ulike egenskaper og behandles derfor forskjellig. For karene under kneet har Invatec utviklet lange ballonger som er svært fleksible. Ballongene er svært følsomme i karet og strekker ikke ut karet når de utvides. De har også utviklet en konisk ballong, som er større proksimalt og har mindre diameter distalt, for å unngå disseksjon. Vi tilbyr ulike stentplattformer for underbenet, både selvutvidende og av typen som utvides med ballong. Katrin forklarer at Invatec har vært først på markedet med alle disse nyutviklede produktene. Andre følger etter, men velger ofte eksisterende produkter som kan minne om våre. Ettersom karene har forskjellige egenskaper, blir ikke resultatene de samme. Det er årsaken til at Invatec er produktledende innenfor området under kneet. Legemiddelavgivende ballong Invatec har presentert en helt ny behandlingsplattform ved å tilby legemiddelavgivende ballonger. De er tilgjengelige for fire ulike plattformer kranskar, samt de tre perifere områdene legger, lår og bekkenkar. Vi har vist at risikoen for restenose i underbenet minsker fra 70 prosent til 30 prosent ved hjelp av legemiddelavgivende ballonger. Det innebærer at pasienten slipper mange gjenbesøk og at det er en kostnadseffektiv behandling. Legemiddelet som brukes på ballongene er Paclitaxel, et velprøvd legemiddel som er svært lipofilt og derfor raskt tas opp av karveggen. Ordforklaring Disseksjon: brist i arterieveggens innerste sjikt. Lipofil: fettløslig. EUreka, for økt medisinsk-teknisk innovasjon Medtronic Eureka er en Internettbasert europeisk portal som skal bidra til økt innovasjon innenfor medisinsk teknikk. Portalen er en enkel inngangsport der leger og oppfinnere kan utveksle ideer. Når de sender inn ideen via portalen, garanteres de en vurdering av en gruppe utdannede fagpersoner. Prosessen innebærer en konsekvent strategi for å bedømme ideer innenfor alle terapiområdene til Medtronic. Tilbakemelding skjer innen 3 måneder etter innlevering. Målet er å kunne tilby leger og pasientene deres nye behandlingsalternativer. Europeiske leger har gitt opphav til mange av de banebrytende medisinske behandlingene som brukes verden over i dag. Den første implanterbare pacemakeren ble for eksempel utviklet i Sverige. Tøff test for syklister med diabetes i MTB-løpet Birkebeinerrittet Det var kaldt og vedvarende regn da mer enn syklister kjørte de drøye 9 milene i tøft fjellterreng mellom Rena og Lillehammer i slutten av august. - Å sykle under sånne ekstreme forhold og samtidig ha kontroll på blodsukkeret sitt er en svært stor utfordring. Uten kontinuerlig blodsukkermåling i kombinasjon med en monitor der deltakerne hele tiden kan følge verdiene sine, hadde dette løpet vært umulig å gjennomføre for diabetikere, mener Øystein Eriksen, talsmann for diabetesforbundet i Sør-Trøndelag. Les mer på: troendelagdiabetes.no/sidemeny/klart_vi_kan_/ Stor interesse for Nordic Spinal Cord Stimulation Meeting I midten av september ble det avholdt et arrangement i Stockholm der et 30-talls leger/implantører fra hele Norden traff hverandre for å få med seg de nyeste studiene samt oppdatere seg om nye teknikker for ryggmargsstimulering. I tillegg til erfaringsutveksling var flere autoriteter innbudt som forelesere. Medtronic presenterte sitt nyeste produkt Restore Sensor en helt ny smertestimulator for pasienter med kronisk nerverelatert smerte der et akselerometer registrerer forandringer i kroppsbevegelsene og automatiske leverer riktig nivå av smertelindring.

12 Hjerteklaff med unike egenskaper Medtronic har overtatt bedriften ATS, som blant annet har utviklet en mekanisk hjerteklaff med en unik utforming. Takket være at blodplatene og trombene som dannes i en mekanisk klaff effektivt skylles bort av den veljusterte blodstrømmen gjennom klaffen, minsker risikoen for trombose. ATS Medical er kjent som en leder når det gjelder produkter og tjenester for hjertekirurgi, for eksempel hjerteklaffer og utstyr for kryoablasjon. Medtronics oppkjøp av ATS Medical gjør at vi kan tilby et godt supplement til hjerte- og karavdel ingens produktportefølje, sier Henrik Brücker Larsen, hjerteklaffspesialist hos Medtronic i Norden. De mekaniske hjerteklaffene fra ATS markedsføres nå av Medtronic. Kaj-Erik Klaaborg, hjertekirurg ved Skejby sykehus i Danmark, har brukt den i snart ett år. Vi har utført ca. 40 implantasjoner så langt, forteller han. Den viktigste årsaken til at vi velger ATS, er den lave gradienten. For de aktuelle pasientene med aortastenose, er det viktig med en fin profil på den mekaniske hjerteklaffen. Jo lavere gradient, desto bedre avlastning for hjertet, som har måttet pumpe hardt over lengre tid. I Sverige har ATS-klaffen vært i bruk de siste fire årene, og i dag brukes den regelmessig på de fem store hjerteklinikkene. The Open Pivot Heart Valve Den mekaniske hjerteklaffen fra ATS har en unik utforming og unike kliniske egenskaper. Den første mekaniske hjerteklaffen fra ATS ble implantert i 1992, og frem til i dag har mer enn im - plantasjoner blitt utført over hele verden. Klaffen ble CE-merket 1996 og ble FDA-godkjent i Den mekaniske hjerteklaffen fra ATS er den første på markedet med en åpen pivot den sitter til og med på en utbuktning mens klaffer med doble klaffesegl fra andre produsenter har en løsning der hengslene gjemmes i et hulrom i klaffehuset. Utbuktningen gjør at blodplatene og trombene som dannes i en mekanisk klaff blir effektiv skylt bort av blodstrømmen, selv i områdene rundt selve hengselet. Utformingen gjør også at det blir mindre forskjell i blodstrømmen i ulike deler av karet, det vil si at det såkalte shear stress minsker. Mindre risiko for trombose Kliniske data viser at den effektive gjennomskyllingen i The Open Pivot Heart Valve minsker risikoen for trombose (TE-rate, andel tromboseembolier). Blodfortynnende behandling gis alltid livet ut etter implantasjon av en mekanisk klaff. Takket være at klaffens konstruksjon gir mindre risiko for trombose og emboli, gir dette en potensiell mulighet til å senke INR-nivået. Flere studier viser at redusert INR ikke gir økt frekvens av emboli eller trombose, en fordel for pasienter med svingende INR-nivåer. Utformingen på pivoten ser ut til å innebære at vi kan minske antikoagulasjonsbehandlingen og gå ned i INR-verdi, som er til fordel for pasienten, sier Kaj-Erik. I kliniske studier viser det seg at summen av TE rate og blødningsandel er mindre enn to prosent per pasientår, som er svært lavt sammenliknet med andre mekaniske hjerteklaffer med doble klaffesegl. Dette betyr videre at graden av overlevelse hos pasientene er høy. Tre studier med tiårsresultat viser at overlevelsen hos aortapasienter etter ti år Medtronics oppkjøp av ATS Medical gjør at vi kan tilby et godt supplement til hjerte- og karavdelingens produktportefølje. Henrik Brücker Larsen, hjerteklaffspesialist hos Medtronic i Norden, ser frem til å få presentere de nye hjerteklaffen på flere hjertesentre. 12

13 var 84,7 prosent, 84,8 prosent samt 75 prosent. Det finnes en studie med femtenårsresultat, og den viser 59,1 prosents overlevelse. En ytterligere fordel med The Open Pivot Heart Valve er at de fleste av pasientene ikke forstyrres av klaffelyden. Flere studier viser at så mange som 80 prosent oppgir at de knapt eller ikke i det hele tatt hører noen lyd fra klaffen. Gjennomtenkt utførsel Det finnes flere forskjellige versjoner av klaffen, med forskjellige typer syring avhengig av hvor den skal implanteres. Standardklaffen er den aller vanligste varianten, også i Norden. Den implanteres intra-annulært, det vil si på samme sted som aortaklaffen som er fjernet, og den oppleves som svært enkel og sikker å implantere. I Danmark har man i de fleste tilfeller brukt varianten som går under navnet AP-design, advanced performance. Den implanteres supra-annulært rett over stedet der klaffen som ble fjernet satt. Dermed kan den mekaniske klaffen være større og gi mindre motstand for blodstrømmen, særlig viktig for pasienter med små eller svekkede hjerter. Etter å ha brukt samme type klaff i flere tiår, kommer det selvfølgelig frem mange synspunkter når man bytter til en ny, konstaterer Kaj-Erik. Vi har sett at det er viktigst å velge riktig størrelse, heller velge en mindre enn å presse klaffen inn. For pasienter med store kar er det ikke noe problem, det er for pasienter med små kar eller ved gjenoperasjon det gjelder å være oppmerksom på dette. Klaffens hemodynamikk er svært bra, det vil si at flyten er god og trykkfallet er lavt, som bidrar til å avlaste av hjertet. I en nylig gjennomført studie viste det seg at ingen av klaffene med AP-design viste noen alvorlig grad av Patient prosthesis mismatch (PPM), og blant standardklaffene hadde kun et fåtall alvorlig PPM. Ordforklaring INR: International Normalized Ratio, blødningstil bøyelighet, terapikontroll ved behandling med koaguleringshemmende middel. PPM: term som viser at effektivt gjennomstrømningsområde per kvadratmeter pasientoverflate er under 0,85 cm 2 /m 2. Alvorlig PPM er under 0,65 cm 2 /m 2. Gradient: trykkfallet over hjerteklaffen. Den viktigste årsaken til at vi velger ATS, er den lave gradienten. For de aktuelle pasientene med aortastenose, er det viktig med en fin profil på den mekaniske hjerteklaffen. Kaj-Erik Klaaborg, hjertekirurg ved Skejby sykehus, har brukt The Open Pivot Heart Valve fra ATS siden starten av

14 CGM-måling gir diabetespasienter bedre kontroll og færre komplikasjoner Med kontinuerlig blodsukkermåling (CGM) blir det glykemiske mønsteret tydeligere og diabetespasienter kan lettere forstå sammenhengen mellom livsstil og blodsukkernivå, som gir dem bedre kontroll og lar dem håndtere diabetes på en mer effektiv måte. Kontinuerlig blodsukkermåling innebærer at blodsukkernivået måles kontinuerlig og at en gjennomsnittsverdi blir regnet ut hvert 5. minutt. Dette gjøres via en sensor som måler blodsukkerinnholdet, som applikeres subkutant på magen, og denne informasjonen sendes deretter videre enten til en insulinpumpe/ekstern monitor som viser verdiene i nåtid, eller til en egen mottaker som registrerer verdiene for senere analyse. Resultatet fra målingen gir svar på hvor godt kontrollert pasientens diabetes er. I analysen kan pasienten følge verdiene sine kontinuerlig og se trender ved ulike tider på døgnet og hvordan han eller hun reagerer på mat og fysisk aktivitet. En annen stor fordel med CGM er at risikoverdier kan oppdages i tide og at behandlingen kan tilpasses bedre. Halvparten av pasientene bruker CGM Kirsten Nørgaard jobber på endokrinologisk avdeling ved Hvidovre sykehus rett utenfor København. Hun har lang erfaring med diabetesbehandling, både i sin rolle som overlege og fordi hun selv har hatt diabetes i mange år. Avdelingen hennes, som er en av ti største i Danmark, behandler rundt 700 pasienter med type 1 diabetes og 1500 pasienter med type 2 diabetes. Kirsten Nørgaard forteller at antallet diabetespasienter som får insulinpumpebehandling stadig øker for åtte år siden var det bare et hundretalls personer i hele Danmark som ble behandlet med pumpe, sammenliknet med drøyt 1700 pasienter i dag. På Hvidovre er det rundt 100 pasienter som bruker insulinpumpe. Nesten halvparten av våre pasienter med insulinpumpe bruker også CGM regelmessig og synes det er et godt hjelpemiddel for å holde oversikt over blodsukkerverdiene sine. Jeg synes at CGM er et utmerket diagnostisk verktøy, som gir et godt helhetsinntrykk hele døgnet. Det gir pasienten stor trygghet og nesten alle får en aha-opplevelse når de ser verdiene sine bli dokumentert, konstaterer Kirsten Nørgaard. Ny studie om karbohydratregning Det nyeste produktet for CGM-måling fra Medtronic er ipro2 som er en mottaker for blod sukker verdier. Det unike med ipro2 er delvis at den er retrospektiv og bruker en algoritme for å beregne måleverdiene som gir svært pålitelige verdier, og delvis at den ikke viser resultater mens den er i bruk, som innebærer at pasienten ikke ser verdiene sine og dermed ikke har mulighet til å påvirke blodsukkerverdien fra resultatene i målingsperioden. ipro2 CGM er et utmerket diagnostisk verktøy, som gir et godt helhetsinntrykk hele døgnet. Det gir pasienten stor trygghet. Kirsten Nørgaard, overlege ved Hvidovre sykehus i Danmark. lagrer alle blodsukkerverdier i en ukes tid, deretter lastes verdiene opp til et Internett-basert program der de blir fremstilt grafisk. Ettersom ipro2 er et relativt nytt produkt på markedet, har Kirsten Nørgaard og kollegaene hennes bare rukket å teste den i et par ukers tid. Men i løpet av høsten kommer klinikken hennes til å gå i gang med en større studie der 72 type 1-pasienter med dårlig regulert diabetes vil inngå. Hensikten med studien er at pasientene skal lære karbohydratregning som innebærer at pasienten må lære seg å beregne hvor mye karbohydrater det er i ulike matvarer, dette i kombinasjon med en individuell algoritme i pumpen som dermed kan regulere insulinmengden mer nøyaktig. I studien kommer ipro2 til å brukes for å vurdere hvor godt metoden fungerer. Resultatet fra studien vil bli presentert sommeren Den store fordelen med ipro2 i denne typen studier er at måleverdiene er skjult for pasienten og at hun eller han ikke kan påvirke forløpet fra resultatet av målingene. Hver pasient vil måles i løpet av seks dager og deretter følges de opp sammen med ansvarlig lege, forteller Kirsten Nørgaard. 14

15 Overlege Kirsten Nørgaard og diabetessykepleieren Merete Meldgaard jobber sammen på endokrinologisk avdeling ved Hvidovre sykehus utenfor København, som behandler over 2000 diabetespasienter hvert år. Mange bruksområder for ipro2 I tillegg til studien hennes kan Kerstin Nørgaard se en rekke bruksområder for ipro2. For eldre pasienter med type 2 diabetes, kan ipro2 fungere som et svært godt pedagogisk hjelpemiddel, da det kan være vanskelig å måle blodsukkerverdiene til denne gruppen flere ganger i løpet av samme dag, samt i tilfeller der det er avvik mellom pasientens egne måleverdier og HbA1C, testen som brukes for å tolke blodsukkerkontrollen eller gjennomsnittet av verdiene over en lengre periode. Ettersom ipro2 viser de faktiske verdiene i løpet av et helt døgn, får man tilgang til et svært godt diskusjonsgrunnlag der legen og pasienten sammen kan komme frem til årsakene til avviket og hvordan de skal gå videre med behandlingen. ipro2 kan også brukes når insulinbehandlingen skal justeres for type 2 diabetikere samt øke motivasjonen for pasienter med dårlig regulert diabetes. Kontinuerlig blodsukkermåling burde være tilgjengelig for alle diabetespasienter som et pedagogisk hjelpemiddel når sykdommen har brutt ut eller ved ustabil diabetes. Det er alltid bra å sette seg ned sammen med pasienten og se hvor dan verdiene ser ut og finne årsakene til sving inger, sier Kirsten Nørgaard. Fakta om ipro2 E ipro2 er et diagnostisk CGM-system som gjør det mulig for helsepersonell å få innsikt i glykemiske mønstre raskt og enkelt. ipro2 lagrer alle blodsukkerverdier i en ukes tid og laster dem deretter over til et Internett-basert program der de blir fremstilt grafisk. Det nye CGMsystemet viser ikke informasjon, som innebærer at pasienten ikke får vite verdiene under målingsperioden og dermed ikke har mulighet til å påvirke blodsukkerverdiene fra måleresultatene. 15

16 Norsk studie påbegynt om: Deep Brain Stimulation ved alvorlig epilepsi Erik Taubøll, Bjørnar Hassel, Helle Herrman og Line Sveberg Røste. 16

17 Studien vi skal gjøre løper over tre år og vi regner med å inkludere rundt 40 voksne pasienter. Helle Herrman På Oslo Universitetssykehus pågår en studie om effekten av Deep Brain Stimulation (DBS) på pasienter med refraktær epilepsi. Grunnen til at studien ble startet var de gode resultatene som den amerikanske multisenterstudien SANTE viste, noe som også lå til grunn for at FDA godkjente DBS som behandlingsform for epilepsi. Den norske studien ledes av nevrologisk avdeling på Oslo Universitetsykehus i nært samarbeid med avdelingene for kompleks epilepsi (AKE) og nevrokirurgi. Studien er en såkalt randomisert dobbelblind studie, der hensikten blant annet er å se hvordan anfallsfrekvens og intensitet etter en DBSimplantasjon forandrer seg over tid. Pasientens opplevde livskvalitet, kognisjon og psykiske helse er også blant de tingene man anser som viktige å undersøke i studien. Einar Heminghyt, nevropsykolog (AKE) og Kåre Osnes, psykiater (psyko somatisk av-- deling/ake) har ansvaret for denne delen av studien. Det finnes pasienter med alvorlig epilepsi som ikke blir hjulpet av de behandlingene som finnes i dag; for eksempel medisinering, operasjon eller stimulering av vagus-nerven, sier Helle Herrman, nevrolog og overlege på AKE. Disse pasientene får mange og alvorlige anfall, noe som gjør livet deres svært vanskelig, ofte så vanskelig at de knapt våger seg utenfor døren. Studien vi skal gjøre løper over tre år, og vi regner med å inkludere rundt 40 voksne pasienter. I april implanterte vi den første pasienten med en DBS-nevrostimulator fra Medtronic. Mer enn halvert anfallsfrekvens i henhold til SANTE-studien Etter en tremåneders placebofase viste SANTEstudien at anfallsfrekvensen for pasientgruppen som hadde fått DBS-stimulering hadde falt med 40,4 prosent sammenliknet med 14,5 prosent for kontrollgruppen. Samtlige i studien fikk en nevrostimulator implantert, men for kontrollgruppen ble stimulatoren ikke slått på. 2-årsoppfølgingen viste senere at anfallsfrekvensen fortsatte å falle til gjennomsnittlig 56 prosent og at 14 pasienter (12,7 prosent) hadde vært anfallsfrie i minst seks måneder. De positive resultatene fra SANTE-studien og flere mindre studier gjorde at vi ville gjøre denne studien, sier Line Sveberg Røste, overlege på nevrologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus. En annen bidragende årsak er også at vi på sykehuset har lang erfaring med DBS for andre typer sykdommer som essensiell tremor, dystoni og Parkinson. På den nyeste årskongressen til The American Epilepsy Society ble det nevnt at det virker som forbedringen av blant annet anfallsfrekvensen fortsetter også etter to år. Anfallsfrekvens, intensitet og livskvalitet er viktig å studere I løpet av de første seks månedene kommer ca. halvparten av pasientene ikke til å ha stimulatoren slått på utvelgelsen er randomisert. Deretter slår man på stimuleringen ved et nytt legebesøk. Hvis operasjon blir bedømt å være den beste behandlingsmetoden for en pasient, går vi inn og fjerner området som forårsaker epilepsien, sier Helle Herrman. For å bli med i studien er det derfor et absolutt kriterium at muligheten til operasjon er utelukket. Pasientene skal heller ikke ha fått adekvat effekt av medisinering eller vagus nervusstimulering. Vi vil også være sikre på at pasientens anfall er epileptiske og ikke psykogene. Det må heller ikke foreligge noen kontraindikasjoner for implantasjonsinngrepet. Vi kommer til å se på anfallsfrekvensen i løpet av de tre månedene før implantasjonen, fortsetter Helle. Vi kommer også til å utrede pasientene nevrologisk og psykiatrisk før implantasjonen deres mentale helse må være normal. Pasientene må ikke endre medisineringen sin i løpet av de tre månedene før implantasjonen. Reversibel teknikk med få bivirkninger Jeg tror at DBS er et godt alternativ til reseksjonskirurgi, sier Helle Herrman. DBS-teknikken har også den fordelen at den er reversibel, det vil si at om det kommer en bedre behandlingsform, kan vi rett og slett slå av stimuleringen. Så vidt vi kan se i henhold til SANTE-studien har behandlingsformen få bivirkninger, noe som er svært viktig for pasientene. Mange av medisinene som pasientgruppen må ta, har store bivirkninger. Hvis vi lykkes å redusere en anfallssituasjon med 50 prosent, har det en dramatisk betydning i livet til pasienten. Ordforklaring SANTE: Stimulation of the Anterior Nucleus of the Thalamus for Epilepsy. DBS ved epilepsi E Ved å implantere to elektroder, én på hver side av den fremre delen av thalamus (anterior nucleus), og stimulere med elektriske impulser fra en nevrostimulator, kan epileptiske anfall unngås hos pasienter med alvorlig epilepsi. Behandlingsformen kalles Deep Brain Stimulation (DBS) og er dokumentert siden

18 Nye RestoreSensor: Ny teknikk ved ryggmargsstimulering mot kronisk nevropatisk smerte Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg er ett av de to første sykehusene i verden som har implantert Medtronics pulsgeneratormodell RestoreSensorTM for ryggmargsstimulering. Stimulatoren inneholder nyskapende funksjoner som automatisk regulerer stimuleringen etter pasientens bevegelser og kroppsstilling. I 2005 falt Carl-Joel Johansson ned fra et stillas og knuste begge håndleddene. Følgen av dette ble et liv der han tok store mengder smertestillende tabletter for å lindre den kraftige verken. Fra 140 smertestillende tabletter i uka til null I mars 2010 fikk Carl-Joel implantert en ryggmargsstimulator. Kliment Gatzinsky, som er spesialist i nevrokirurgi og overlege på Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg samt på Universitetssykehuset i Stavanger, utførte implantasjonen. Før Carl-Joel kom til nevrokirurgen på Sahlgrenska hadde han gjennomgått flere mislykkede håndleddoperasjoner. Forskjellen var som natt og dag, sier Carl-Joel Johansson. Før implantasjonen tok jeg opptil 140 smertestillende tabletter om uka etterpå har jeg ikke tatt en eneste. Den kraftige medisineringen gjorde meg slapp og førte også til at jeg mistet taleevnen, fikk søvnvansker og hadde vanskelig for å konsentrere meg. Verken er fortsatt alltid der, men med stimulatoren kan jeg lindre den. Om jeg merker at verken holder på å komme, slår jeg på stimulatoren med fjernkontrollen. Smertelindringen skjer med en eneste gang. I stedet for smerte får jeg en intens følelse av mikroskopiske bobler i armene. Stimuleringen endres automatisk etter Carl-Joels bevegelser og kroppsstilling RestoreSensor har et innebygd såkalt akselerometer som registrerer Carl-Joels kroppsstilling og bevegelser. Stimuleringen blir automatisk tilpasset til denne informasjonen noe pasienten tidligere har måttet ordne selv med fjernkontrollen. Samtlige stillingsforandringer og bevegelser blir registrert og kan senere leses av helsepersonalet. Ryggmargsstimuleringen har unektelig gjort underverker for Carl-Joel, sier Kliment. Og for meg som lege og forsker er registreringsfunksjonen utrolig viktig. Nå kan jeg endelig se svart på hvitt hvor mye pasientens aktivitetsgrad har forandret seg og hvordan bevegelsesmønsteret ser ut. Dessuten kan jeg se hvordan stimuleringsnivået forandrer seg over tid. Tidligere har vi måttet nøye oss med å gå ut fra pasientens subjektive oppfatning. Nå kan jeg endelig se svart på hvitt hvor mye pasientens aktivitetsgrad har forandret seg og hvordan bevegelsesmønsteret ser ut. Kliment Gatzinsky er spesialist i nevrokirurgi og overlege på Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg samt på Universitetssykehuset i Stavanger. 18

19 Stadig bedre stimulering med tiden For å gi best mulig smertelindring i alle kroppsstillinger er det mulig å programmere den nye nervestimulatoren med opptil 16 individuelt utprøvde stimuleringsprogrammer. Nervestimulatoren er også utstyrt med et batteri som lades opp ved at en lader plasseres over stimulatoren utenpå huden. Jeg trenger bare lade stimulatoren annenhver måned, sier Carl-Joel. Med fjernkontrollen kan jeg justere stimuleringsnivået hvis jeg trenger mer smertelindring. Jeg har smertestimuleringen slått av om natten, men jeg slår den på en time før jeg går til sengs. Om morgenen våkner jeg ofte av verken, men jeg våkner uthvilt. Tidligere sov jeg oftest ikke mer enn to timer av gangen før jeg våknet igjen og måtte spise smertestillende og prøve å lindre verken i håndleddene med varme. For en tid siden la Kliment inn et program som automatisk øker stimuleringen etter to minutter hvis jeg går tur eller trener svømming. Det gjør at jeg slipper problemer etterpå når jeg går eller trener. En økning i aktivitetsgrad på prosent betyr utrolig mye for en pasients livskvalitet, sier Kliment. Vi ser også at den automatiske stimuleringen fungerer bedre med tiden, etter hvert som pasienten blir vant med hvilken stimulering som føles best i ulike stillinger. Carl-Joel Johansson Før implantasjonen tok jeg opptil 140 smertestillende tabletter om uka etterpå har jeg ikke tatt en eneste. Nye funksjoner gir nye ønsker Siden den første implantasjonen av Restore- Sensor har vi gjort ytterligere tre på Sahlgrenska og en på Universitetssykehuset i Stavanger, sier Kliment. Jeg ser fram til at registreringsfunksjonen skal bli utviklet ytterligere. I dag kan vi avlese pasientens kroppsstillinger og aktivitetsgrad på døgnbasis, for eksempel 33 % liggende, 20 % stående, 15 % stående aktiv og 32 % sittende. Det ville være enda mer verdifullt hvis vi kunne se data på timebasis, og når på døgnet det gjelder. RestoreSensor er oppladbar ved hjelp av en ladere som pasienten selv plasserer på huden over stimulatoren. Automatikk som letter hverdagen E Et innebygd akselerometer registrerer pasientens kroppsstilling og bevegelser. Stimuleringen blir så tilpasset automatisk etter disse opplysningene. Amplituden tilpasses etter kroppsstillingen Automatisk stillingsfølsom amplitudeforandring Prøvestimulering viktig E Ved å foreta en test i noen uker kan behandlende lege raskt se om stimuleringen fungerer. Pasienten får en elektrode implantert på relevant sted i epiduralrommet bak ryggmargen. Elektroden koples så til en ekstern nervestimulator der pasienten selv kan regulere stimuleringen. Minst 50 prosent smertereduksjon oppfatter jeg som et vellykket testutfall, sier Kliment. Dessuten bør helst effekten vedvare i et par timer etter at stimuleringen er slått av. I Carl-Joels tilfelle fungerte prøvestimuleringen bra. elektrode d min d d max 19

20 Beholder bevegeligheten i nakken med diskprotese Det å erstatte skiven mellom to halsvirvler med Bryan diskprotese gjør det mulig for pasienten å bevege nakken, til forskjell fra en tradisjonell stiv operasjon. På Island har protesen blitt brukt flittig i drøyt tre år. De største fordelene regner man med vil komme i framtiden, når pasientenes behov for nye operasjoner blir redusert. Den islandske ryggkirurgen Björn Zoëga utdannet seg i Sverige og arbeidet der i ti år. I år 2000 var han med på å implantere Bryan diskprotese på Sahlgrenska sjukhuset i Göteborg som del av en studie. Protesen var enda ikke på markedet, og vi så blant annet på hvordan den leget seg inn i beinet. Vi samarbeidet med kirurgen Vincent Bryan fra Seattle, som har designet protesen. Björn flyttet tilbake til Island, men har regelmessig vendt tilbake til Sahlgrenska for å følge opp pasientene som ble operert for ti år siden, og har sett at resultatene har vært bra. I løpet av denne tiden er det også gjort større studier, både i USA og i Europa, som viser at Bryan diskprotese gir minst like gode resultater som en stiv operasjon. For visse undergrupper, for eksempel yngre pasienter, gir Bryan bedre resultater. Det finnes også bevis for at diskprotesen gjør nytte. Prosjekt på Island For drøyt tre år siden startet vi et prosjekt her på Island, for å se hvordan protesen passer på yngre pasienter, år, med cervikale skivebrokk. Vi har operert nærmere 150 pasienter hittil, forteller Björn. Aron Björnsson er en av de nevrokirurgene som utfører operasjonene sammen med Björn Zoëga. Vi velger å operere relativt unge pasienter med denne metoden for at de som fortsatt har beholdt bevegeligheten mellom skivene forhåpentlig skal slippe skivebrokk ovenfor og nedenfor inngrepet senere, forteller Aron. Det har vist se at de som har aller mest nytte av operasjonen er de som har alvorlig nervesmerte i armen på grunn av skivebrokk, legger Björn til. Opptil 90 prosent av dem blir bra, selv om andelen er noe lavere for de som bare har vondt i nakken. Fornøyde pasienter De har ikke oppdaget en eneste feil eller ett eneste problem med selve operasjonen i løpet av disse årene, verken infeksjoner, at protesen flytter seg eller andre feil som ville kunnet oppstå. Pasientene er svært fornøyd. De har normalt bevegelsesmønster i nakken dagen etter inngrepet, og etter noen uker kan de gå tilbake til arbeidet og andre hverdagslige oppgaver, sammenlignet med opptil den lengre perioden med stillstand, i blant opptil tre måneder, som anbefales ved en tradisjonell operasjon. Den aller største fordelen med Bryan diskprotese regner vi imidlertid med å få i framtiden, sier Aron. Takket være bevegeligheten tror vi at det blir færre pasienter som får problemer med halsryggen eller nerverotsmerter senere. Det finnes mange solskinnshistorier å fortelle. Én av dem handler om en 40-årig sjømann som ikke kunne arbeide på tre måneder på grunn av skivebrokk og alvorlig smerte i armen. Han reiste hjem dagen etter operasjonen, og på kontrollen etter seks uker var han helt bra. Etter seks måneder prøvde vi å få tak i ham, men da lå han utenfor Russland og fisket storsiler, en av de tyngste jobbene man kan ha, og alt fungerte utmerket. Et annet eksempel er en 35-årig kvinne som var interessert i løping, blant annet hadde hun gjennomført flere maratonløp. Etter å ha fått skivebrokk med smerte i armen ble hun operert og fikk en Bryan diskprotese. Også hun dro hjem fra sykehuset dagen etter inngrepet. Hun begynte å trene løping etter seks uker, og nå løper hun like mye som før. Skall av titanlegering fleksibelt Ytterskall av polyuretan Porøs titanoverflate Kjerne av polyuretan BRYAN Cervical Disc SysteM E Skiveprotese av titan og polyuretan. Plasseres mellom halsvirvlene som erstatning for en skadet skive. Konstruert for å gjøre det mulig å bevege nakken på en naturlig måte også etter operasjonen. 20

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Norsk pacemaker- og. Eivind S. Platou, Pacemaker- og ICD-senteret, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Norsk pacemaker- og. Eivind S. Platou, Pacemaker- og ICD-senteret, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Norsk pacemaker- og ICD-statistikk for 2011 Eivind S. Platou, Pacemaker- og ICD-senteret, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Den nasjonale statistikken er, som tidligere, basert på

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Lindab RdBX Innovative veggprofiler Raskere helt enkelt

Lindab RdBX Innovative veggprofiler Raskere helt enkelt Innovative Raskere helt enkelt Doble timene hver dag Lindab har forenklet bygging av vegger. Resultatet er de nye veggprofilene en innovativ løsning som gjør monteringen raskere, enklere og mer fleksibel

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Insulinpumper og CGM hos voksne

Insulinpumper og CGM hos voksne Insulinpumper og CGM hos voksne Toril Hovin Viem Helsesøster Endokrinologisk poliklinikk St. Olavs hospital 20/4-18 Insulinpumpe Kontinuerlig subkutan tilførsel av hurtigvirkende insulin Pumpen programmeres

Detaljer

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Elektronisk resept. Til deg som trenger resept. Trygt og enkelt

Elektronisk resept. Til deg som trenger resept. Trygt og enkelt Elektronisk resept Trygt og enkelt Til deg som trenger resept Ved flere legekontor i kommunen får du nå elektronisk resept (e-resept) i stedet for papirresept. Hva er e-resept? E-resept betyr elektronisk

Detaljer

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes MENY RAMMET: Karianne Viken fikk type 1-diabetes som femåring. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes Det var aller siste utvei men

Detaljer

Lindab RdBX Innovative veggprofiler Raskere helt enkelt

Lindab RdBX Innovative veggprofiler Raskere helt enkelt Lindab RdBX Innovative Raskere helt enkelt Lindab RdBX Doble timene hver dag Lindab har forenklet bygging av vegger. Resultatet er de nye Lindab RdBXveggprofilene en innovativ løsning som gjør monteringen

Detaljer

Epilepsi og behandlingsmuligheter. - Når medikamenter ikke virker

Epilepsi og behandlingsmuligheter. - Når medikamenter ikke virker T Epilepsi og behandlingsmuligheter - Når medikamenter ikke virker Medikamentresistent 32,5% FORORD: 49,5% Anfallsfri ved første medikament Omtrent 30 % av alle med epilepsi får ikke tilstrekkelig anfallskontroll

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Effektivere markedsføring og kommunikasjon

Effektivere markedsføring og kommunikasjon Effektivere markedsføring og kommunikasjon Effektivere markedsføring og kommunikasjon med fokus på resultat! I dag opplever vi alle uansett om vi arbeider innenfor næringslivet eller i offentlig sektor

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Epilepsi og behandlingsmuligheter. Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din

Epilepsi og behandlingsmuligheter. Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din T Epilepsi og behandlingsmuligheter Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din Medikamentresistent 32,5% 49,5% Anfallsfri ved første medikament Anfallsfri ved tredje medikament eller ved kombinasjoner

Detaljer

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING 1 Jeg hadde et stort problem som toppidrettsutøver. Brillene dugget og linsene falt ut. Memira ble løsningen! Hedvig Bjelkevik, skøyteløper og kunstner,

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Har du blitt fortalt at du har en bilyd i hjertet? Informasjon om hjerteklaffsykdom

Har du blitt fortalt at du har en bilyd i hjertet? Informasjon om hjerteklaffsykdom Har du blitt fortalt at du har en bilyd i hjertet? Informasjon om hjerteklaffsykdom Hei, jeg er Jon For noen måneder siden følte jeg meg andpusten og svimmel, så jeg dro til fastlegen min. Han lyttet på

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 Innhold Innhold... 2 Generelt... 3 Åpen side for alle... 3 Side som krever innlogging... 3

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) Nr. 18/512 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF 2015/EØS/18/53 av 25. august 2009 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) under henvisning til traktaten om opprettelse av

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper Slik skaper du Personas og fanger målgruppen White paper Slik skaper du Personas og fanger målgruppen For å nå frem med budskapet ditt er det avgjørende å virkelig forstå målgruppens situasjon. De fleste

Detaljer

Mangfold av helsetilbud: Er Sola helsekommunen i Rogaland? I Sola sentrum florerer det av ulike helsetilbud for enhver sykdom eller lidelse. Det finnes over 20 private helseforeteak i tillegg til rundt

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

SG/MG-grabber. Den perfekte kombinasjonen. Maksimer maskinens potensial med en skreddersydd grabb

SG/MG-grabber. Den perfekte kombinasjonen. Maksimer maskinens potensial med en skreddersydd grabb SG/MG-grabber Den perfekte kombinasjonen Maksimer maskinens potensial med en skreddersydd grabb En optimalisert grabb for hver tiltrotator Indexator Rototilt Systems har utviklet en ny generasjon multi-

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Suksesshistorie fra en kunde. Vendelbo Cykler. webcrm førte til at forhandleren ble mer effektiv og beholdt flere kunder

Suksesshistorie fra en kunde. Vendelbo Cykler. webcrm førte til at forhandleren ble mer effektiv og beholdt flere kunder Suksesshistorie fra en kunde Vendelbo Cykler webcrm førte til at forhandleren ble mer effektiv og beholdt flere kunder CRM-SYSTEMET FØRTE TIL AT FORHANDLEREN BLE MER EFFEKTIV OG BEHOLDT FLERE KUNDER Den

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen kan vi delta i samfunnslivet og i sportslige aktiviteter

En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen kan vi delta i samfunnslivet og i sportslige aktiviteter Foreningen for hjerte- lunge transplanterte (FHLT) The Norwegian Heart- Lung Transplant Association Takk for livet En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Teresa insulinpumpe siden 2012 JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Hypoglykemi kan være en av de største bekymringene for mennesker med type 1 diabetes, spesielt om natten når

Detaljer

I Norge samarbeider vi pt. med 18 private og offentlige bedrifter.

I Norge samarbeider vi pt. med 18 private og offentlige bedrifter. VEKK MED VONDTENE HVA ER QUICK CARE? Quick Care er en privat konsulentvirksomhet, som har spesialisert seg i arbeidsmarkedsrettet avklaring og oppkvalifisering av sykemeldte og dem som står i fare for

Detaljer

Safer Births. Om prosjektet

Safer Births. Om prosjektet DEFINERE FOKUS Om prosjektet Laerdal Global Health deltar i Safer Births - et internasjonalt forskningsprogram som er støttet av Norges Forskningsråd. Prosjektet skal bidra med ny kunnskap og nye produkter

Detaljer

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Hvordan opplever mødre tidlig hjemreise med sitt premature barn? Masteroppgave i psykisk helsearbeid Grete Rønning Bakgrunn Mai 2012 prosjektet; Nyfødt

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

Har du hjerteflimmer?

Har du hjerteflimmer? Atrieflimmer ( hjerteflimmer ) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Man anslår at 1-2 prosent av befolkningen har denne rytmeforstyrrelsen. Hva er hjerteflimmer? Hjertet består av fire pumper. To

Detaljer

Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland

Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland Universitetssjukhus, Bergen, Norge Oppfölgningsstrategier

Detaljer

GUNNAR R. TJOMLID. Placebodefekten Hvorfor alternativ behandling virker som det virker

GUNNAR R. TJOMLID. Placebodefekten Hvorfor alternativ behandling virker som det virker GUNNAR R. TJOMLID Placebodefekten Hvorfor alternativ behandling virker som det virker HUMANIST FORLAG 2013 HUMANIST FORLAG 2013 Omslag: Lilo Design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2052-3

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital 1 Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital Eivind Vedvik Medisinstudent, det medisinske fakultet, NTNU Norsk senter for elektronisk pasientjournal eivindve@stud.ntnu.no

Detaljer

SERO - Brukervennlighet i fokus

SERO - Brukervennlighet i fokus SERO - Brukervennlighet i fokus Det er fint at Sero er norsk fordi det muliggjør tett kontakt uten for mange mellomledd. Tett oppfølging og mulighet til å diskutere problemer med produsenten er viktig

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

ICD-statistikk for 2009

ICD-statistikk for 2009 Norsk pacemaker og ICD-statistikk for 2009 Eivind S. Platou, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Den nasjonale statistikken er, som tidligere, basert på summariske rapporter og individuelle

Detaljer

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken. Helseminister Jonas Gahr Støre Vedr. svarbrev til Helsetilsynet av 23.06.2013. Som du sikkert kjenner til har Helsetilsynet fremmet en tilsynssak mot meg som lege, da de mener mitt arbeide er uforsvarlig,

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Det kan være et sjokk å få diagnosen type 1 diabetes, og det kan dukke opp mange spørsmål, for eksempel: Hvorfor

Detaljer

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282 Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han.

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. service 1Sklik skal Volvo være best på service Opplæring, kommunikasjon

Detaljer

Vær oppmerksom på gapet

Vær oppmerksom på gapet Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. En helhetlig oppfølging: nye retningslinjer for behandling av HS En helhetlig oppfølging:

Detaljer

Dilatasjonsveiledning

Dilatasjonsveiledning Dilatasjonsveiledning Historien om RID Historien om behandlingen av innsnevringer i urinrøret (strikturer) strekker seg svært langt tilbake i tid. Forskjellige materialer har blitt brukt i tusenvis av

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Diabetesteknologi - i går, i dag og etter EASD

Diabetesteknologi - i går, i dag og etter EASD Diabetesteknologi - i går, i dag og etter EASD Hans-Jacob Bangstad Overlege, Barneklinikken, OUS 15.10.2018 Dagens Medisin 10.10. 1 Interessekonflikter Siste 5 år: Foredragshonorar: - NordicInfucare (Dexcom)

Detaljer

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet Aortastenose Oftest en degenerativ sykdom som fører til forsnevring

Detaljer

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn epilepsisenteret - SSE Innhold Utredning for en eventuell operasjon... s. 3 Operasjonsmetoder... s. 5 Etter operasjonen... s. 5 Senere epilepsiutredning... s.

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 For pasienter med diabetes mellitus type 1 og deres omsorgspersoner for å minimere risikoen for diabetisk ketoacidose (DKA) Veileder

Detaljer

én utrolig teknologi to bemerkelsesverdige produkter

én utrolig teknologi to bemerkelsesverdige produkter én utrolig teknologi to bemerkelsesverdige produkter ASEA og RENU 28 ligner ikke på noe annet du har brukt. Begge produktene utnytter ASEAs patentbaserte, vitenskapelige teknologi. Vi vil oppfordre deg

Detaljer

Emilie 7 år og har Leddgikt

Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie vil danse selv om hun har leddegigt. Hun drømmer om at være med i et rigtigt danseshow. Leddegigten giver Emilie meget ondt i kroppen af og til. Lægerne vil prøve noget

Detaljer