Smerter og smertelindring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smerter og smertelindring"

Transkript

1 138 s m e r t e r og smertelindring 139 ill 05_01 mangler. Hanne Som helsesekretær vet Rudjana at hun må kunne observere og vurdere smerter hos pasientene. Nøyaktig observasjon og beskrivelse er til hjelp når legen skal stille diagnose og vurdere pasientens tilstand. Like viktig er det at Rudjana kan trøste og berolige pasienter som har smerter, og at hun kan gi råd om smertelindring. Men hva er egentlig smerter? Hva er smerte? 5 Fra læreplanen: H5 Eleven skal kunne drøfte smertebegrepet. Smerter og smertelindring Snart slutt på arbeidsdagen, bare noen få pasienter igjen nå. Rudjana ser ut på venterommet. Blikket faller på en ung jente som har kommet fordi hun har smerter i underlivet og svie når hun tisser. Alvorlig nok, tenker Rudjana, men ingen akutt fare. Da er hun mer bekymret for den middelaldrende kvinnen som har smerter i øvre del av magen og føler seg tungpustet. Rudjana følger litt ekstra med på reaksjonene hennes, hvordan hun sitter, hvordan hun puster, og hudfargen og ansiktsuttrykket hennes. Og hun har bedt pasienten om å si fra hvis smertene øker. Rudjana har også varslet legen om symptomene til pasienten, men foreløpig holder de seg til den oppsatte rekkefølgen på pasientene.? Hvorfor tror du Rudjana er mer bekymret for den middelaldrende kvinnen enn for den unge jenta? Smerte er noe som gjør vondt. Det er en av kroppens varslingsmekanismer, et signal om at noe er galt. På den måten er smerte viktig for at vi skal holde oss friske. Det er noe vi skal ta alvorlig og forholde oss til. Når vi brenner oss, trekker vi oss unna. Hvis vi får sterke smerter i brystet, oppsøker vi lege. Overalt på huden og i indre organer finnes det smertesanseceller. De oppfatter smertestimuli og sender beskjed til sentralnervesystemet gjennom følenervene. Hjernen oppfatter og tolker nerveimpulsene og setter i gang forskjellige reaksjoner. Blant annet produserer hjernen endorfiner. Det er stoffer som demper smerte ved å blokkere overføring av impulser i smertebanene. Smerter kan være akutte eller kroniske. Akutte smerter oppstår plutselig og er kortvarige. Kroniske smerter kan vare fra flere uker opp til måneder og år, kanskje hele livet. For øvrig kan smerter være alt fra lett ubehag til intense smerter som ikke er til å holde ut. Det har selvfølgelig sammenheng med hva som er årsak til smertene, og ikke minst hvor i kroppen det gjør vondt. Smertene kan også ha forskjellig karakter knyttet til årsaken. For eksempel vil mange bruke ord som bankende eller pulserende for å beskrive smerter som skyldes en infeksjon. I fortsettelsen skal vi se nærmere på både hva som påvirker opplevelsen av smerte, og på hvordan du kan observere, beskrive og vurdere smerter. Fysisk og psykisk smerte Smerte har både en fysisk og en følelsesmessig side. Den fysiske er at sansecellene og nervesystemet registrerer at det gjør vondt, hvor det gjør vondt og hvordan smertene arter seg. Smerteterskelen er grensen for den svakeste påvirkningen kroppen registrer som smerte og har sammenheng med den fysiske siden av smerten. Smerteterskelen varierer lite fra menneske til menneske. endorfiner = stoffer som produseres i hjernen og som blant annet demper smerter akutte smerter = smerter som oppstår plutselig og er kortvarig kronisk smerte = langvarig smerte smerteterskel = den svakeste påvirkningen som en person registrerer som smerte

2 140 s m e r t e r og smertelindring 141 E K S E M P E L Den følelsesmessige siden av smerte handler om hvordan hver enkelt opplever smerten, hvor sterkt ubehaget er og om hvor sterkt ønsket om å komme unna smerten er. Dette har nær sammenheng med smertetoleransen, det vil si grensen for hvor sterk smerte en person tåler. Her er det store variasjoner fra menneske til menneske. Du har sikkert også hørt uttrykket psykisk smerte. Psykisk smerte brukes om plager og ubehag knyttet til psyken eller sinnet. Den har altså ingen fysisk årsak, men kan akkurat som fysiske smerter ha forskjellig varighet og intensitet. I dette kapitlet er det først og fremst fysiske smerter vi går inn på, men du vil se at psykiske faktorer har betydning her også. Hvorfor opplever og reagerer vi forskjellig på smerte? Rudjana har ofte undret seg over hvor forskjellig pasientene kan oppleve smerter. De har så ulik toleranse, tenker hun. Ofte har hun opplevd at pasienter ikke har vært så skadet eller syke som både de og hun har trodd, til tross for sterke smerter. Andre ganger har hun sett det motsatte: pasienter med langt større skader enn forventet ut fra hvor smertepåvirket de har vært. En rekke forskjellige forhold virker inn på hvordan vi opplever og reagerer på smerte: Sosial og kulturell bakgrunn Oppvekst og kulturell bakgrunn påvirker måten vi er på, og hva vi formidler til andre om hvordan vi har det. For noen er det naturlig å si klart fra og kanskje gråte når de har vondt et sted. Andre biter smerten i seg og sier ingen ting. Noen blir irritable og aggressive, mens andre trekker seg tilbake og isolerer seg. Det fysiske miljøet De fleste opplever smerten verre hvis de samtidig blir utsatt for skarpt lys, mye støy eller sterk kulde eller varme. Fullstendig mangel på stimuli virker også negativt. Smerten dominerer enda mer når ingen ting avleder oppmerksomheten. For eksempel har det vist seg at mange opplever smertelindring ved å lytte til musikk. Motsatt kan smerte forsterkes om natta, for eksempel hos en person som ikke får sove. Fysiologiske forhold Kvalme eller trøtthet kan forsterke smerteopplevelsen. Mens høy aktivitet kan gjøre at vi ikke merker smerte. Høy fysisk aktivitet får hjernen til å produsere mer endorfiner. Det typiske er løperen som ikke merker gnagsåret før etter at han eller hun har kommet i mål. Ok å ha ill 05_03 i marg? Hanne Kunnskap, informasjon og motivasjon Det hjelper å vite noe om årsaken til smerten, og om hva pasienten selv kan gjøre for redusere den. Som regel hjelper det også å være forberedt på smerte som skal komme. Derfor bør alle som skal gjennomgå en smertefull undersøkelse eller behandling, få realistisk informasjon på forhånd. De fleste tåler også mer når smerten har en hensikt, for eksempel ved en fødsel, enn når den er uten formål eller kjent årsak. Sinnsstemning og livssituasjon Hvis hverdagen er tung og trøstesløs, kan smerte være en ekstra stor belastning. Men vi kan også se at enkelte i sterk psykisk ubalanse ikke kjenner smerte i det hele tatt. Angst og smerte henger sammen. Smerte skaper angst. Jo sterkere smerten er, desto reddere blir vi. Når vi blir redde, binder vi oss og spenner musklene. Det som er vondt, blir enda vondere. Hvis du er redd og gruer deg for smerte, blir gjerne smerteopplevelsen mer intens enn den trenger å bli. Det fører til at du blir enda reddere, og alt blir mye vondere. Når vi skal hjelpe mennesker med smerter, er det viktig å bryte denne sirkelen. smertetoleranse = den sterkeste smerten en person kan tåle

3 142 s m e r t e r og smertelindring 143 E K S E M P E L Holdninger og reaksjoner fra omgivelsene Holdninger og reaksjoner fra omgivelsen påvirker også hvordan vi reagerer på smerter. Hvilke erfaringer har pasienten fra før, hvilke reaksjoner har han eller hun fått? Noen har «lært» at ingen bryr seg om at de har smerter, eller at det ikke er hjelp å få. Da har det ingen hensikt å si fra. For andre kan smerter være det eneste de får oppmerksomhet på. Da er det mye å oppnå ved å si fra om selv svake smerter. Smertens kvalitet Hva slags smerter, hvor det gjør vondt, varigheten og hvor intense smertene er betyr mye for hvordan vi opplever dem og reagerer på dem. Hvor det gjør vondt? Hvor intens er smerten? Avtar eller øker smerten? For de fleste er det lettere å takle smerter i foten enn i brystet. Det er lettere å tåle smerte som du vet går over. Kroniske smerter ser det ut til at mennesker ikke venner seg til, slik mange tror. Tvert imot opplever de at smertene blir mer uutholdelige. Opplevelsen av hva som gjør vondt, og hvor vondt det gjør, varierer altså fra menneske til menneske. Og én og samme person kan oppleve smerte forskjellig i ulike situasjoner. Dessuten kan to personer som kanskje opplever en smerte likt, reagere helt forskjellig de viser ulik atferd i smerteopplevelsen. Å observere, beskrive og vurdere Rudjana har jobbet som helsesekretær i flere år, både i sykehus, på helsestasjon og nå på legesenter. Mange ganger har hun opplevd at pasienter har ringt og fortalt om smerter for så å spørre henne om de bør komme til legen, eller om de kan se situasjonen an litt. Det hjelper å ha litt erfaring, tenker hun, og vite hva jeg skal spørre om for å kunne gi gode råd til pasientene. Som helsesekretær må du kunne observere, beskrive og til en viss grad vurdere smerter hos pasientene. Du må også kunne gi råd om hvordan pasienten selv kan forebygge og lindre smerter. Mange pasienter får dessuten smertelindrende medikamenter og annen smertebehandling og kan trenge informasjon og veiledning i forbindelse med det. For å observere smerter kan du se på, snakke med og lytte til pasienten. Det å se og legge merke til er spesielt viktig når det er pasienter som ikke greier å si fra at de har vondt, for eksempel spedbarn, afasirammede og mange aldersdemente. Noen har også problemer med å finne de riktige ordene på norsk. Men hva skal du se og lytte etter? Øyne og ansiktsuttrykk Mange får et anspent ansiktsuttrykk ved smerter. Ved akutte smerteanfall kan vi i tillegg se rykninger, spesielt rundt munn og øyne. Kanskje kommer det tårer i øynene. Pasienter med vedvarende smerter vil ofte se trøtte og slitne ut etter en tid Huden Sterke smerter fører ofte til kaldsvette og blek hud. Respirasjon og puls Vi puster ofte raskere og mer overflatisk ved sterke smerter. Kanskje gisper pasienten eller holder pusten i korte perioder. Når smerten sitter i brystet, ryggen eller magen, kan du merke at pasientene forsøker å «holde igjen» hvis de må hoste. Pulsen blir raskere. Kroppsholdning og bevegelser Smerter påvirker hele kroppsholdningen. Pasientene virker mer anspent, trekker kanskje opp skuldrene og kan få en litt foroverbøyd, lut holdning når de står eller går. Mange vil uvilkårlig ta seg til det stedet der det gjør vondt. Hvis smerten sitter i beina eller ryggen, påvirker det ofte måten å gå på. Pasienter som ligger eller sitter, kan reagere med uro eller med å være helt urørlige. Følgetilstander Smerter, spesielt sterke og kroniske smerter, virker negativt inn på hele livssituasjonen. Mange blir urolige og rastløse. Ofte fører det også til søvnproblemer og humørsvingninger. Irritabilitet og engstelse er vanlig. Mange bruker så mye energi på å takle smertene at de ikke har krefter igjen til å være sammen med andre. De kan isolere seg og etter hvert bli ensomme og deprimerte. Smerter går også ut over matlysten, samtidig som sterke smerter kan gi kvalme. Allmenntilstanden blir dårligere, og på lengre sikt vil det svekke immunapparatet. Å snakke med og lytte til pasienten Mange pasienter sier fra hvis de har vondt et sted. Andre sier ikke noe uten at du spør først. Derfor må du være oppmerksom på signaler og spørre pasientene hvis noe tyder på at de har smerter. Du kan gjerne ta utgangspunkt i det du har observert, for eksempel: «Jeg la merke til at du holdt pusten da du reiste deg. Hvor gjorde det vondt?» Det er viktig at pasienten beskriver smertene så konkret og nøyaktig som mulig. Da blir det lettere å finne årsaken. Samtidig blir det mulig å vurdere hvordan smertene utvikler seg, og om smertelindrende tiltak virker. afasi = taleforstyrrelser

4 144 s m e r t e r og smertelindring 145 Ofte må du hjelpe pasienten med å finne ord. Det kan du gjøre ved å stille konkrete spørsmål: Hvor gjør det vondt? Sitter smerten på samme sted, eller flytter den på seg? Stråler den ut til flere steder? Et kroppskart kan være et nyttig hjelpemiddel. Det er en tegning av en menneskekropp sett forfra og bakfra. Pasienten kan merke av hvor smertene er og hvor det gjør mest vondt. Hva slags smerte er det? Ord for å beskrive kan være stikkende, borende, skjærende, murrende, brennende, bankende, verkende, klemmende eller liknende. Er smerten konstant eller kommer den i tak eller bølger? Hva utløser smerten? Er det spesielle situasjoner, bevegelser eller liknende som utløser smertene? I tilfelle hvilke? Hvor sterk er smerten? Det er vanlig å beskrive med ord som lett, moderat, sterk og uutholdelig. Av og til kan det være nyttig at pasienten merker av smertegraden på en skala eller linjal. Det vanligste er å bruke en skala som går fra 1 til 10, der 1 er «ingen smerte» og 10 er «verst tenkelig smerte». Det finnes egne linjaler for barn, der tallene kan være erstattet med ansiktsuttrykk. Barnet kan velge det uttrykket som passer best til slik han eller hun opplever smerten. 05_04 grunnlag kommer! Smerteskala svake ubehagelige plagsomme sterke uutholdelige Gjengi pasientens ord så nøyaktig som mulig når du rapporterer videre. Beskriv det du har observert, ikke hvordan du tolker observasjonene. Å lindre og forebygge smerte Det finnes flere metoder som kan lindre smerter. Her har vi valgt å dele dem inn i smertestillende behandling og omsorg og trygghet. Smertestillende behandling er i hovedsak tiltak som retter seg mot den fysiske siden av pasientens smerter. Omsorg og trygghet tar mer hensyn til den følelsesmessige siden og faktorer som kan påvirke selve opplevelsen av smertene. Metodene er ikke «enten eller». De beste resultatene får vi ofte ved å kombinere dem. Smertestillende behandling Smerter kan behandles med smertestillende medikamenter eller andre mer spesialiserte tiltak, for eksempel transkutan elektronisk nervestimulering (TENS), akupunktur og kirurgiske inngrep. Avhengig av årsaken til smertene vil mange ha god effekt av fysioterapi, kiropraktikk eller psykoterapi. I mange tilfeller vil behandlingen kombinere flere metoder. Det finnes mange forskjellige medikamenter. De vanligste hovedgruppene er opiater (morfin og morfinliknende stoffer) og preparater med paracetamol eller acetylsalisylsyre. Det er også mange forskjellige måter å ta medikamentene på, for eksempel tabletter, stikkpiller, miksturer og injeksjoner. Les mer om legemidler i kapittel 7. Pasienter som har sterke, kroniske smerter, kan bruke smertepumpe. Gjennom den kan de få kontinuerlig tilførsel av smertestillende medikamenter. Det er ikke alltid lett for legen å vite hva som virker best. Derfor er det viktig å ikke gi opp, selv om pasienten ikke blir smertefri i første omgang. Det kan være nødvendig å forandre doser, tidsintervaller, valg av medikament, og på hvilken måte pasienten skal ta medikamentet. Pasienter som bruker medisiner for kroniske smerter, bør ta en ny dose før virkningen av den forrige dosen er ute av kroppen. Hvis de venter til smerten er på topp, trenger de større dose for å bli smertefrie, og det blir vanskeligere å oppnå full smertefrihet. De fleste litt større sykehus har personale som har spesialisert kroppskart = tegning av kroppen sett forfra og bakfra, der pasientene kan merke av hvor de har smerter og hvor vondt det gjør konstant smerte = smerte som er der hele tiden, og som ikke forandrer seg. kronisk = langvarig, vedvarende kontinuerlig = fortløpende, som pågår hele tiden transkutan elektrisk nervestimulering, TENS = smertebehandling ved å sende svake elektriske impulser fra et lite, batteridrevet apparat gjennom huden opiater = legemidler som er laget av opium, for eksempel morfin og morfinliknende stoffer akupunktur = behandlingsmetode som går ut på å stikke nåler inn i huden etter et bestemt mønster ut fra hvor smerten sitter intramuskulær injeksjon = sprøyte som blir satt i en muskel, vanligvis i låret eller setet

5 146 s m e r t e r og smertelindring 147 seg på smertebehandling. Hos dem kan man søke hjelp og veiledning når det er vanskelig å gjøre pasienten smertefri. Å observere og forebygge bivirkninger De fleste legemidler kan gi bivirkninger. Det bør du kjenne til, slik at du kan informere og veilede pasientene. Mange smertestillende medikamenter øker faren for forstoppelse. Spesielt gjelder dette Paralgin forte og andre opiater. Derfor er det ekstra viktig å forebygge forstoppelse med fysisk aktivitet, fiberrik kost og rikelig drikke. En annen bivirkning kan være munntørrhet. Det kan forebygges eller lindres ved tannpuss, ved å drikke ofte eller ved å bruke sukkerfrie pastiller. Opiater kan også påvirke pusterytmen og bevissthetsnivået. Pasienten kan begynne å puste uregelmessig. I verste fall kan han eller hun få respirasjonsstans. Opiater blir ofte gitt i form av injeksjoner. Når pasienten får intramuskulær injeksjon, for eksempel i låret eller setet, tar det litt tid før medikamentet når blodbanen og gir effekt. Men hvis pasienten reiser seg og begynner å gå, øker blodsirkulasjonen, og oppsugingen går fortere. Det kan føre til akutt anfall av svimmelhet og omtåkethet, men det trenger ikke å bety at pasienten får for store doser. Som helsesekretær må du vite at det kan skje, blant annet for å forebygge at pasienten faller og skader seg. Fysisk miljø Lett berøring eller massasje kan hjelpe på noen smerter. Det samme gjelder kalde og varme omslag, men vi skal aldri bruke varme omslag hvis det er snakk om en betennelsestilstand. Det forverrer situasjonen. Mange har god effekt av dempet belysning og rolig, dempet musikk eller sang. Romtemperaturen bør også være behagelig for pasienten. Det hjelper hvis pasienten greier å møte smerten med å slappe av og puste dypt og regelmessig. Pasienten kan trene på å slappe av i etapper ved å konsentrere seg om én kroppsdel om gangen. Smerter som kommer i bølger, bør han eller hun forsøke å møte med å slappe av, ikke spenne seg. For lite eller for mye eller «feil» bevegelser kan virke negativt. Informer pasienten om å tenke gjennom hvilke bevegelser som kan forverre plagene. SØKEORD: akupunktur, felleskatalogen, paracetamol, acetylsalisylsyre, bivirkninger, kiropraktikk, smertelindring, smertelinjal, smertepoliklinikk, smerter, smerteskala, smerteteam Kvalme og brekninger er en annen vanlig bivirkning av opiater. Derfor må mange pasienter få kvalmestillende medikamenter samtidig. Ofte kan bevegelse utløse eller forverre kvalmen. For en som plages med kvalme, kan det hjelpe å unngå sterke lukter og å sørge for at det er frisk luft i rommet der personen oppholder seg. Reseptfrie medikamenter kan også gi bivirkninger. Noen reagerer allergisk på acetylsalisylsyre. Og acetylsalisylsyre kan gi pustebesvær ved for høye doser. Det kan også føre til blødninger. Derfor bør vi ikke kombinere disse preparatene med alkohol eller bruke dem som smertestillende etter for eksempel en tanntrekking. Paracetamol kan føre til leverskade ved overdosering eller stort inntak over lang tid. Omsorg og trygghet Omsorg og trygghet er viktig for å lindre smerter. Som helsesekretær bør du derfor prøve å virke trygg og rolig. Snakk med dempet stemme og bruk rolige bevegelser. Ikke la deg rive med hvis pasienten er engstelig. Samtidig er det viktig at du ikke bagatelliserer det han eller hun opplever. REPETISJONSSPØRSMÅL 1 Hvilke forhold virker inn på hvordan vi opplever og reagerer på smerter? 2 Forklar hvordan angst og smerte kan virke inn på hverandre. 3 Hvilket ansvar har du som helsesekretær i forhold til pasienter som har smerter? 4 Hva kan du observere hos en pasient som har sterke smerter? 5 Hvordan kan du hjelpe pasienten med å sette ord på smerteopplevelsen? evt finne et foto her, flytte ordforklaringer til siden og flytte over repetisjonsspørsmål på neste oppslag? Hanne 6 Mange pasienter får smertestillende medikamenter. Hva bør du kunne veilede og gi råd om i den forbindelse? 7 Smertestillende medikamenter kan gi bivirkninger. Nevn noen bivirkninger som det er viktig å være oppmerksom på og forbygge. 8 Hva kan du som helsesekretær bidra med for å lindre plagene til en bruker som har smerter? intramuskulær injeksjon = sprøyte som blir satt i en muskel, vanligvis i låret eller setet

6 148 s m e r t e r og smertelindring 149 OPPGAVER 1 Arbeid sammen to og to. Tenk tilbake på en gang du hadde smerter. Hvordan opplevde du situasjonen? Hvordan oppførte du deg, og hvordan ga du uttrykk for smertene? Fortell hverandre etter tur og sammenlikn hvordan dere opplever det. 2 Snakk med en medelev. Forklar hverandre etter tur hvordan dere kan bruke hjelpemidlene kroppskart og smerteskala for å observere smerter hos en bruker. 3 Les eksemplet om Rudjana i starten av dette kapitlet. Snakk sammen om hvorfor Rudjana er mer bekymret for den middelaldrende kvinnen enn den unge jenta. Hva bør Rudjana være spesielt oppmerksom på når det gjelder denne kvinnens tilstand? 4 Ta utgangspunkt i repetisjonsspørsmål 1. Gjør rede for hvordan de ulike forholdene kan påvirke smerteopplevelsen. Gi konkrete eksempler. 5 Gjør rede for hva og hvordan du kan observere en pasient som har smerter. 6 På kryss og tvers om smerter og smertebehandling. Finn ord fra innholdet i dette kapitlet. 7 Bruk et stort ark og lag tankekart. Skriv «Hva påvirker smerteopplevelsen?» midt på arket. Lag stråler ut til hvert hovedpunkt og nye stråler ut fra hovedpunktene, der du skriver utfyllende opplysninger. Heng arket opp i klasserommet. 8 Dette rollespillet kan gjerne foregå på øvingslaben. En av dere er helsesekretær. Den andre er pasient med smerter. Du kan ta utgangspunkt i smerter du har opplevd, eller du kan bruke fantasien. Helsesekretæren observerer og stiller spørsmål til pasienten. Skriv deretter en kort rapport som beskriver pasientens smerter og opplevelsen av dem. Bytt roller. Les og vurder hverandres rapport til slutt. a b c d e f g h i j k l m n o 1 S M E R T E L I N D R I N G O 2 Q M R K E O I R B T U U O L I 3 R U E D N P M A S S A S J E Y 4 R S F R S E K L T A U I S B H 5 V I G S T A S R A S H N A I N 6 B K V T V E O A G F E N V V T 7 N K Y X C P S J I T F S R I R 8 M L R Y P B A K U T T S E R A 9 T F K A K O U B A E D T S K K 10 P H R K E N D E W L Æ E B N S 11 Ø K R O N I S K J K A M O I P 12 G R E S P I R A S J O N O N P 13 F A K U P U N K T U R I I G O 14 P A R A C E T A M O L N L S R 15 P U L S S F G Y U V N G M M K

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Lystgass under fødselen

Lystgass under fødselen Lystgass under fødselen 2 Lystgass under fødselen Kunnskap gir trygghet. Det viktigste før en fødsel er å skaffe seg kunnskap, kunnskap som er realistisk og i overensstemmelse med de forventningene du

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter. paracetamol/koffein

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter. paracetamol/koffein Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter paracetamol/koffein Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner Immunterapi kan hjelpe - Er det mulig å behandle dyreallergi? - Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray,

Detaljer

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

hva er forebyggende tuberkulosebehandling? hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 1 Innhold Hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 3 Hva vil det si å være smittet av TB-bakterien uten å være syk? 3 Hvorfor gis TB-medisiner til personer

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Angst og bekymring ved sykdom

Angst og bekymring ved sykdom Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,

Detaljer

Kriseplan Varselsignaler

Kriseplan Varselsignaler Kriseplan Varselsignaler Seksjon psykoser, sykehuset Levanger Varselsignaler Varselsignaler for tilbakefall er tidlige symptomer som tyder på at en er i ferd med å få et tilbakefall. Det er ofte forvarsler/tegn

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Smerte og smertekartlegging

Smerte og smertekartlegging Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 2.0 Er du: Gutt Jente

0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 2.0 Er du: Gutt Jente Bruk av reseptfrie smertestillende medisin Om deg: 0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 1.0 Hvilket år er du født? (angis med fire tall) 2.0 Er du: Gutt Jente Smertestillende

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris) Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

HODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo

HODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo HODEPINE HOS BARN HODEPINE HOS BARN Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo Utgitt av GlaxoSmithKline AS januar 2003 3 HODEPINE Hodepine er et vanlig symptom i barnealderen.

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Smertetyper. Det finnes 3 hovedgrupper av smertetyper:

Smertetyper. Det finnes 3 hovedgrupper av smertetyper: Langvarige smerter I Norge angir 30 % av den voksne befolkningen vedvarende, dvs. langvarige smerter. Dette tallet er i overenstemmelse med alle andre vestlige land og gir anledning til store omkostninger,

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen HSE3001 Helsefremmende

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Urininkontinens Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Flere tusen norske kvinner og menn har inkontinensproblemer. Mange holder derfor plagene for seg

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Vedleggstabeller 145

Vedleggstabeller 145 45 Helse i Norge Tabell 2. Andel personer, etter kjønn, alder og utdanning, krysset med egenvurdert helse. 998. Prosent God/meget Verken god Dårlig/meget N god helse eller dårlig helse dårlig helse Alle...

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer