Ordinær eksamen med sensorveiledning, MEDSEM10 høst 2008 Fredag kl. 09:00-14:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ordinær eksamen med sensorveiledning, MEDSEM10 høst 2008 Fredag 16.01.2009 kl. 09:00-14:00"

Transkript

1 Ordinær eksamen med sensorveiledning, MEDSEM10 høst 2008 Fredag kl. 09:00-14:00 Oppgavesettet består av 8 sider (pluss Legeerklæring om dødsfall skjema til oppgave 5) Viktige opplysninger: Eksamen består av tre fagområder: Allmennmedisin (oppgave 1, 2) Samfunnsmedisin (oppgave 3, 4) Rettsmedisin (oppgave 5, 6, 7) Vi ber dere ta ett nytt ark for hver oppgave fordi det er flere personer som skal rette de ulike oppgavene. Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok og enkel kalkulator uten tilleggsprogram. Allmennmedisin Oppgave 1 Olga er 44 år gammel og jobber som barnehageassistent. Hun gled på trappa hjemme, falt og fikk akutte smerter i korsryggen. Etterpå klarte hun ikke å stå på beina og ble kjørt til legevakt hvor hun ble undersøkt. A) Tenk deg først i jobben som legevaktslege. 1. Hvilke diagnostiske overveielser gjør du deg? 2. Hvilke opplysninger trenger du av pasienten? 3. Hvilke kliniske undersøkelser er relevante? 4. Ville du gjøre noen supplerende undersøkelser? B) På legekontoret 4 dager seinere. Hun fikk ibuprofen og paracetamol på legevakta og ble deretter kjørt hjem. 4 dager seinere kommer hun til deg på legekontoret. Hun har fortsatt smerter i korsryggen og litt ned i høyre lår fortil. Hun klarer ikke å gå på jobben. Ved undersøkelsen finner du ømhet paravertebralt i LS overgangen. Det er ingen pareser eller sensibilitetstap. Symmetriske reflekser. Lasegues prøve er negativ. 5. Ville du gjøre noen tilleggsundersøkelser? 6. Hvordan ville du forholde deg til forespørselen om sykmelding? Side1 av 14

2 C) På legekontoret 1 måned seinere. Olga har fortsatt smerter nedover høyre bein, nå på baksiden av sete og lår til kneet. Det er verre når hun bøyer seg og hun har problem med å utføre jobben i barnehagen. Hun går stivt og forsiktig og virker litt skjev i ryggen. 7. Hva vil du spørre Olga om nå? 8. Hvilke undersøkelser vil du gjøre på legekontoret? 9. Hvilke symptomer og tegn ville du vente å finne ved affeksjon av S1-roten? 10. Er det noen tilleggsundersøkelser du vil overveie? Hvilke faktorer taler for eller mot å benytte dem? D) På legekontoret ytterligere 1 måned seinere. Olga har fortsatt smerter i ryggen og nedover i høyre bein. Hun har likevel greid 50% jobb og vil fortsette med det. 11. Hva er det vanlige forløpet ved skiveprolaps med rotaffeksjon, og hvilken behandling vil du gi ved denne tilstanden? 12. Vil du henvise Olga, og i tilfelle til hva? 13. Hvilke er de røde flaggene ved rygglidelser? Side2 av 14

3 Oppgave 2 Denne oppgaven setter fokus på tiltaksfasen: Hva vil du foreta deg med pasienten når diagnosen i praksis er avklart, og hvilken plan vil du eventuelt legge for oppfølging i allmennpraksis? Kasus A: Ole 1 ½ år har hatt feber i 4 dager på rundt 39 grader. Det startet med forkjølelse. Senere er han blitt mer grinete og urolig, særlig på natten, men allmenntilstanden er brukbar. CRP (C-reaktivt protein) tatt av personalet før legekontakt i dag viste 10mg/l. Du finner væske i øregangen på høyre side samt rød hissig trommehinne på venstre side. Du mener det foreligger otitt. Mor forteller da at Ole har hatt to ørebetennelser, siste gang for seks måneder siden. Hva vil du foreta deg? Kasus B: Ivar 67 år er nettopp utskrevet fra sykehuset hvor han er blitt behandlet med Marevan (warfarin) på grunn av nyoppstått atrieflimmer. Epikrise er ennå ikke ankommet fastlegekontoret ditt. Ut fra doseringskortet ser du at Ivar skal ta 1 tablett daglig i 4 dager. På den femte dagen, i dag, skal han til fastlegen for å måle INR (International Normalised Ratio). Du måler en INR på 8,1. Hva vil du foreta deg? Kasus C: Ragnhild 70 år er blitt behandlet for høyt blodtrykk i femten år, hun bruker nå Renitec comp. (ACE-hemmer enalapril og diuretikum hydroklortiazid). I dag kommer hun til blodtrykkskontroll og har litt hodepine. Du måler et blodtrykk til 220/140 mmhg høyre arm sittende. Det samme blodtrykket finner du på begge armer og i flatt leie etter hvile. Hva vil du foreta deg? Kasus D: Morten 71 år røyker. I dag kommer han på akuttime fordi han hoster, har litt feber og føler seg tett og vondt i brystet. Han hoster opp grønt/litt rødt farget slim. Du får tatt røntgen thorax i løpet av dagen. Dette viser fortetninger perihilært, forenlig med lungebetennelse. Du velger å gi en antibiotikakur. Hvilke planer har du for informasjon og oppfølging? Side3 av 14

4 Samfunnsmedisin Oppgave 3 a) Hvilke vilkår krever Folketrygdloven for at et medlem skal ha rett til yrkesrettet attføring? b) Når i forløpet kan, og når bør, attføring eventuelt tas opp med en sykmeldt person? c) Nevn de viktigste formene for attføringsstønad. Side4 av 14

5 Oppgave 4 I en studie blant eldre publisert i 1992 ble det undersøkt om en årlig injeksjon med en stor dose vitamin D kunne forebygge knokkelbrudd. Potensielle deltakere ble først delt inn i to grupper basert på fødselsmåned: Intervensjonsgruppen: Alle født i partallmåneder (februar, april osv). Kontrollgruppen: Alle født i oddetallmåneder (januar, mars osv). Alle i intervensjonsgruppen fikk tilbud om en årlig injeksjon bestående av en megadose vitamin D. Kontrollgruppen fikk ingen placebo. Totalt deltok 341 personer i intervensjonsgruppen og 458 personer i kontrollgruppen. I studieperioden var det totalt 56 personer som fikk brudd i intervensjonsgruppen og 100 i kontrollgruppen. a) Hvilken type studie er dette? b) Hva var den relative risiko for brudd i intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen c) Hvilket designmessige problem er det i denne studien? Side5 av 14

6 Rettsmedisin Oppgave 5 Du er vakthavende lege på medisinsk avdeling. En ung kvinne legges inn med mistenkt overdose av heroin. Ambulansepersonell har gitt henne naloxon (motgift), men hun er ved innkomsten dypt bevisstløs. Hun utvikler også lungebetennelse. Hun blir intensivbehandlet, men dør etter to døgn. a) Fyll ut legeerklæring om dødsfall (skjemaet deles ut i eksamenslokalet) b) Du ønsker at hun skal obduseres. Er det greit å rekvirere en sykehusobduksjon? Begrunn svaret med basis i gjeldende lover/forskrifter. c) Hvilke prøver/analyser bør foretaes i forbindelse med obduksjonen for at diagnosen skal stilles/hendelsesforløpet kartlegges? d) I dette tilfellet kunne det også ha vært aktuelt med uttak av organer til transplantasjon, men pasienten var hepatitt C positiv, slik at denne problemstillingen bortfalt. Redegjør for hvilke krav som stilles (i lov og forskrifter) for at slikt organuttak kan finne sted før respirator slåes av. Side6 av 14

7 Oppgave 6 Du er eneste lege i Hattfjelldalen og oppsøkes av en ung kvinne i følge med politiet. Kvinnen forteller at hun dagen i forveien, på vei hjem fra en venninne, ble overfalt, rispet med kniv og voldtatt av to maskerte menn. Medfølgende polititjenestemann ber deg utføre en rettsmedisinsk undersøkelse av kvinnen, men kvinnen vegrer seg i første omgang. a) Har du plikt til å utføre undersøkelsen? Begrunn svaret med basis i gjeldende lovverk. b) Finnes det noen standardiserte hjelpemidler til bruk ved undersøkelsen, i så fall hvilke(t)? c) Dersom du utfører undersøkelsen, hva bør denne omfatte og hvordan skal du dokumentere? d) Kvinnen har en rekke ferskt utseende, overfladiske, skarpskårne, parallelle hud skader fortil på begge lår og bryst. Gi en vurdering for politiet av mulige oppkomstmekanismer for skadene, og om de er forenlige med kvinnens fremstilling av hendelsesforløpet eller om andre hendelsesforløp er mulige. Side7 av 14

8 Oppgave 7 Du er vakthavende lege i primærhelsetjenesten. En hysterisk kvinne ringer deg opp og forlanger at du straks kommer til hennes hjem. Hun forteller at hun nettopp har funnet sin samboer livløs og tror han er død. Ved din ankomst finner du mannen liggende i sengen under dynen med blod rundt hodet, åpenbart død. I sin venstre tinning har mannen en sårskade, og du mistenker at det kan være en skuddskade. Noe våpen kan du ikke umiddelbart se. Mannen kjennes dødsstiv i de store ledd, og du ser dødsflekker baktil i nakken. Huden kjennes ikke svært avkjølt. a) Hvilke plikter har du i denne situasjonen? b) Beskriv en typisk innskuddsåpning i tinningen påført med pistol, ved kontaktskudd, nærskudd og fjernskudd. Angi omtrentlig avstand mellom våpenmunning og mål for disse tre betegnelsene. c) Gi en begrunnet uttalelse om hvor lang tid som er gått siden døden inntraff., Oslo, Signatur leder av eksamenskommisjon Side8 av 14

9 Sensorveiledning ordinær eksamen 10. semester høst 2008 Allmennmedisin Oppgave 1 A. På legevakta. 1. Diagnostiske overveielser: Studenten bør kort overveie hvilke diagnoser som er mest sannsynlig, og hva han/hun bør utelukke. Mest sannsynlig: Bløtdelssmerte etter traume, mulig skiveskade i columna. Kompresjonsfraktur i nedre del av columna bør overveies Skiveskade kan også gi nerverotaffeksjon. 2. Relevante tilleggspørsmål: Hvor høyt var fallet? Tidligere ryggsmerter? Faktorer som disponerer for osteoporose (medikamenter: prednisolon)? Evt. røyking, tidlig menopause? 3. Palpasjon av columna, lokalisert ømhet over ryggtagger som kan indikere kompresjonsbrudd. Tegn til rotaffeksjon: Sensibilitet i underekstremitetene, føtter, evt. ridebukse. Nedsatt kraft i underekstremitetene og Lasueges prøve. 4. Rtg. LS columna hvis hun ikke kan stå på beina tegn til nyoppstått kompresjonsbrudd? CT eller MR er unødvendig med mindre det er tegn til nerveskade. B. På legekontoret 4 dager seinere: 5. Olga er altså noe bedre, men har fortsatt smerter. Du hadde ikke mistanke om kompresjonsbrudd og det er det heller ikke nå, ettersom hun er noe bedre. Det er ikke indikasjon for ytterligere undersøkelser. 6. Du bør vurdere arbeidsførheten og gi evt. en kortvarig sykmelding, opptil en uke og be pasienten oppsøke deg på nytt hvis hun ikke kan gå på jobb. C. På legekontoret 1 måned seinere: 7. Det er mistanke om skiveskade med rotaffeksjon. Du må spørre etter smertetype, varighet, utstråling, lokalisasjon. Hoste/nyse smerter? Tegn til sensibilitetsutfall (svarende til nerverøtter: fortil på lår, fortil fotrygg, laterale fotrand, perineum/ridebukse) og pareser, kraftsvikt (snubletendens). Problem med vannlatingen, spesielt tømming. 8. Klinisk undersøkelse ved rygglidelser: Pasienten undersøkes avkledd, med truse og evt. BH. Se vedlagte skjema som ble utdelt til studentene i 7. semester. Undersøkelsen er også gjennomgått i læreboka. Spesielt relevant her er sensibilitetsundersøkelse, undersøkelse på kraft i u.e., reflekser og Lasegue. Tå- og hælgang. 9. Ved S1 affeksjon ses ofte nedsatt sensibilitet langs laterale fotrand, nedsatt kraft ved tågang (gastrocnemius) og pronasjon i foten (peroneus), svekket akillesrefleks og positiv Lasegue på affisert side med reproduksjon av smerten. 10. Vanlig røntgenundersøkelse er fortsatt lite aktuelt fordi det ikke er mistanke om skjelettskade eller annen underliggende patologi. MR eller CT er mer relevant og bør overveies etter 4-6 uker uten bedring, spesielt hvis det er mistanke om annen underliggende sykdom, eller det kan være aktuelt med henvisning til kirurgi. Det er fortsatt tilstrekkelig å følge det kliniske forløpet uten ytterligere undersøkelser. Aktuelle laboratorieprøver er SR for å utelukke revmatisk sykdom. Side9 av 14

10 D. På legekontoret ytterligere 1 måned seinere: 11. Omtrent 90 % opplever gradvis bedring i løpet av 3-6 måneder, de fleste blir helt bra. Helt sentralt er å berolige pasienten og forsikre om god prognose. Det er ikke grunnlag for å anbefale spesiell forsiktighet, tvert imot skal pasientene oppfordres til variert aktivitet, spesielt å gå turer. Fysikalsk behandling, kiropraktorbehandling eller annen behandling har ikke dokumentert effekt. Legen bør forskrive perifert virkende analgetika, for eksempel Paracetamol 1 g. opptil x 4, eventuelt sterkere analgetika i korte perioder initialt % blir henvist til kirurgisk vurdering. Viktigste indikasjon: sterke smerter som ikke kontrolleres i hjemmesituasjonen, ved økende pareser, eller tegn til affeksjon av flere nerverøtter, langvarige, sterke smerter uten bedring (over 3 måneder) eller ved tegn til spinal stenose som ikke går tilbake. Ingen av disse indikasjonene foreligger her, og du bør ikke henvise henne. 13. Røde flagg ved rygglidelser er symptomer eller tegn som indikerer mer alvorlig underliggende sykdom. Hvis det foreligger røde flagg bør pasienten utredes raskere, med supplerende røntgen us., CT eller MR og relevante laboratorieprøver. Røde flagg er Nyoppståtte smerter: Alder < 20 eller > 55 år Konstante smerter, evt. tiltakende, hvile/nattsmerter. Torakale smerter Generell sykdomsfølelse, vekttap Traume, kreft, bruk av steroider eller immusupprimerende midler, stoffmisbruk Utbredte, eventuelt progredierende nevrologiske utfall, cauda equina syndrom. Deformitet i ryggsøylen Høy SR, uttalt morgenstivhet > 1 time Cauda equina: Ridebukseanestesi. Blæreparese, overfylt blære med lekkasje. Slapp sfinktertonus, patologiske sacrale reflekser, progredierende pareser/paralyse. Oppgave 2 Kasus A: Gi antibiotika, første valg er fenoxymetylpenicillin. Paracetamol ved smerter (ikke mot feber). Forklar foreldre om forventet forløp og eventuell ny legekontakt ved manglende bedring eller hvis han blir dårligere. Eventuelt kontroll om 1-2 måneder for å se at trommehinnene er normalisert. Fallgruve er at man overtolker CRP som negativ dette er en lokal infeksjon som ikke nødvendigvis gir CRP stigning selv om den er bakteriell en negativ CRP kan ikke tas som uttrykk for viral infeksjon. Manglende antibiotikabehandling ansees som feil (ihht Veileder om antibiotikabehandling i allmennpraksis). Kasus B: Denne pasienten skal øyeblikkelig sendes tilbake på sykehus. På sykehus vil man seponere Marevan og kunne gi K-vitamin. På grunn av stor blødningsfare ønskes overvåkning i sykehus. Et fullgodt svar er også at man vil slå opp i bøker (Dnlf: Reikvam Å, Sandset PM: Warfarinbehandling i praksis; s24) eller ringe for å konferere med lege på sykehus. Feil er å sende pasienten hjem. Under retting av oppgavene er det blitt klart at sensorveiledningen på oppgave 2 B i allmennmedisin om tiltak ved INR på 8,1 ikke nødvendigvis er innleggelse. Veiledning om Side10 av 14

11 Marevanbehandling fra Dnlf sier at slik vurdering bør foretas ved INR på 8 mens Lærebok i Allmennmedisin ved S Hunskår (2003) angir verdier på over 10 (side 189 tabell 3.1.8). Kandidaten kan derfor ikke få feil på oppgaven ved ikke å kontakte sykehus eller vurdere innleggelse. At det foreligger høy blødningsfare må likevel tydelig komme frem Hilsen Per Lagerløv Allmennmedisin Kasus C: Det kan være flere grunner til plutselig høyt BT. Uansett årsak har denne pasienten stor risiko for hjerneslag og bør vurderes for innleggelse på sykehus. Fullgodt svar er også at man vil ringe sykehuset og konferere (Hunskår: Allmennmedisin. 2003: 275). Øket dosering av blodtrykksmedisin, institusjon av annen blodtrykksbehandling eller hjemmemålinger av BT uten vurdering for innleggelse er her ansett som feil. Kasus D: 1) Informer pasienten om å ta ny kontakt hvis økte plager (brystsmerter - infarkt) eller hvis han ikke blir betydelig bedre innen et par dager. 2) Kontroll med rtg thorax om fire uker (lungekreft). 3) Starte på KOLS utredning og stimulere til røykeavvenning. Ønsker at man tenker i differensialdiagnoser og mindre på SR/CRP sjekk. Det er feil ikke å følge denne pasienten utover lungebetennelsen. Samfunnsmedisin Oppgave 3 a) - Det må foreligge sykdom, skade eller lyte. - Sykdommen, skaden eller lytet må ha ført til varig nedsatt arbeidsevne eller mulighet for valg av yrke - Attføring er hensiktsmessig og nødvendig for å få eller å beholde arbeid - Alder mellom 16 og 67 år b) Attføring kan startes kort etter sykmeldingen tar til. Attføring bør tas opp med aktuelle pasienter senest etter 8 måneders sykmelding for at saken skal være ferdigbehandlet før 12 måneder er gått. c) - Betalt skolegang, utdanning - Arbeidstrening, arbeidstilvenning - Reise og flytting pga. skolegang eller ny jobb Oppgave 4 a) Det er en intervensjonsstudie med kontrollgruppe. Det er imidlertid ikke en randomisert studie siden tilordning til intervensjonsgruppe og kontrollgruppe ble gjort med hensyn til fødselsmåned (ikke-randomiserte kontroller med systematisk tilordning mht fødselsmåned) Side11 av 14

12 b) Relativ risiko for brudd i intervensjonsgruppen versus kontrollgruppen: 16%/22%=0,73 (27% lavere risiko for brudd) c) Studien var ikke randomisert og den var ikke blindet. Kontrollgruppen fikk ingen injeksjon, og man kan mistenke at flere av dem som fikk tilbud om å delta i intervensjonsgruppen trakk seg enn blant de som fikk tilbud om å være med i kontrollgruppen (det var 117 flere i kontrollgruppen enn i intervensjonsgruppen). Man kan altså ikke utelukke at forskjellen i bruddrater skyldes andre forskjeller mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen enn vitamin D-injeksjonen. Rettsmedisin Oppgave 5 a) Følgende diagnoser skal på dødsattesten: Ia)hypoxisk hjerneskade Ib)heroinforgiftning Ic)narkomani II)lungebetennelse (kan diskuteres om det skal stå her siden det er relatert til hoveddiagnosen) Det skal krysses av på misbruk av narkotika og dødsfallet er meldepliktig, så det skal krysses avfor melding på høyre side nede. b). Dødsfallet er meldepliktig til politiet som unaturlig dødsfall (Hpl 36). Dersom politiet ikke ønsker å rekvirere sakkyndig likundersøkelse, kan sykehusobduksjon foretaes (obd/transpl.loven 7 og 8)). Dersom sykehusobd skal foretaes skal pårørende informeres (så langt det lar seg gjøre), og dersom de reserverer seg, skal slik obduksjon ikke foretas (slik tillatelse er ikke nødvendig for en rettsmedisinsk undersøkelse, men pårørende bør i størst mulig utstrekning informeres). c). En toksikologisk analyse av blodprøve tatt ved innleggelsen er viktigst (toksikologisk undersøkelse tatt ved obduksjon etter flere dagers behandling i sykehus gir ingen informasjon). Mikroskopisk undersøkelse av hjernen for å bekrefte hypoksiskaden (evt nevropatologisk undersøkelse). Mikroskopisk undersøkelse av lungene for å bekrefte lungebetennelsen. d) Obd/transpl.lov: 2. Fra avdød som skriftlig eller muntlig har truffet bestemmelse om det, kan organer og annet biologisk materiale tas til behandling av sykdom eller legemsskade hos en annen. Selv om slik bestemmelse ikke er truffet, kan inngrep som nevnt foretas på person som dør i sykehus eller blir brakt død til sykehus, med mindre avdøde eller hans nærmeste har uttalt seg mot det, eller det er grunn til å anta at inngrepet vil være i strid med avdødes eller hans nærmestes livssyn, eller andre særlige grunner taler mot inngrepet. Avdødes nærmeste skal så vidt mulig underrettes om dødsfallet før inngrepet finner sted. Side12 av 14

13 3. Inngrep etter 2 må ikke foretas når det kan bli tale om rettsmedisinsk obduksjon og inngrepet kan få betydning for resultatet av denne. 4. Før inngrep etter 2 kan foretas, skal døden være konstatert av to leger som ikke selv utfører inngrepet eller overføringen til mottakeren. Det skal føres protokoll over inngrepet. I protokollen skal angis tidspunktet for dødsfallet, dødsårsaken, navnet på de leger som konstaterte dødsfallet og på hvilken måte dette ble gjort. Inngrepet må ikke foretas av den lege som behandlet avdøde under hans siste sykdom. Forskrifter: 1. En person er død når det foreligger sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen med et komplett og irreversibelt opphør av alle funksjoner i storehjerne, lillehjerne og hjernestamme. Varig hjerte- og åndedrettsstans er sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen. 2. Følgende kriterier må alle være oppfylt for å kunne stille diagnosen død ved total ødeleggelse av hjernen når åndedrett og hjertevirksomhet opprettholdes ved kunstige midler. 1. Erkjent intrakraniell sykdomsprosess (dvs. sykdom eller skade i skallehulen). 2. Total bevisstløshet, som ikke er medikamentelt betinget. 3. Opphør av eget åndedrett. 4. Opphør av alle hjernenervereflekser. 5. Opphør av hjernens elektriske aktivitet (dvs. ingen påviselig elektrisk aktivitet ved elektroencephalografi (isoelektrisk eller «flatt» EEG). 6. Opphevet blodtilførsel til hjernen påvist ved cerebral angiografi (dvs. røntgenfotografering av hodet etter innsprøytning av kontrast i halspulsårene). Oppgave 6 a. Du har ikke plikt til å utføre undersøkelsen. Kvinnen er fornærmet, ikke siktet. Kvinnen vegrer seg, og en slik undersøkelse må ikke utføres mot hennes vilje. Pasientrettighetsloven: 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis. Det kan argumenteres for at dette ikke er helsehjelp, og det er selvsagt riktig. Legens bistandsplikt til politiet gjelder bare siktede/mistenkte (Hpl 12). Side13 av 14

14 b. Det finnes en sporsikringspakke som inneholder prøvetakingsutstyr og diverse skjema som skal fylles ut. Pakken er laget av PDMT (politiets data- og materielltjeneste). c. En fullkroppsundersøkelse med dokumentasjon av sykdom og skade. Negative funn dokumenteres også. En gynekologisk undersøkelse med sikring av biologiske spor fra genitalia og dokumentasjon av eventuelle skader, sykelige forandringer eller mangel på sådanne. Gravitest og test på seksuelt overførte sykdommer (0-prøver). Toksikologisk analyse av blod/ urin. Alt dokumenteres i sporsikringsskjemaet. d. Skadene er fremkalt av et spisst redskap. Deres utseende og lokalisasjon kan gi mistanke om at skadene er selvpåført. Oppgave 7 a. Du plikter å melde dødsfallet til politiet. Du har også plikt til å fylle ut legeerklæring om dødsfall/melding om unaturlig dødsfall (Hpl 36). b. Innskuddsåpningen er vanligvis en rund defekt i huden omgitt av en kontusjonsring. Ved nærskudd (noen mm til henimot 1meter avstand) finnes rikelig sverting, eventuelt forbrenning av hud og tatoveringseffekt fra kruttpartikler mot hud. Kontaktskudd (munningen berører huden): Svertning kan ev sees inne i såret. Pga trykkeffekt kan innskuddsåpningen bli utsprengt (avhengig av kaliber). Ev rødlig farge av huden nær innskuddsåpningen. Ev avtrykk av pipemunningen. Ved fjernskudd (mer enn 0,5 meters avstand) sees bare defekten med kontusjonsring omkring. c. Dødsstivheten kjennes vanligvis først etter 2-5 timer gitt vanlig romtemperatur, men det tar lenger tid før den kan kjennes i store ledd (max utviklet etter 12 timer). Imidlertid ligger mannen under dynen, hvilket gjør at det er ganske varmt, og dødsstivheten kommer raskere. Dødstidspunktet kan ikke angis nøyaktig, men han har åpenbart vært død i flere timer. Dødsflekkene tilsier også minst et par timer (begynner etter 0,5-2 timer). Side14 av 14

Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk

Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk Inndeling og definisjoner Varighet Aku$e (3 mndr) Diagnos6ske hovedgrupper Uspesifikke

Detaljer

Møteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg

Møteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Møteplassen 17.3.15 Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Temaer Henvisningsrutiner bedret kommunikasjon fra rtg ved avviste henvisninger Redusere bruk av CT ved lave ryggsmerter. Henvisningsrutiner

Detaljer

Imad Hamdeh Fastlege Åsen legekontor

Imad Hamdeh Fastlege Åsen legekontor Imad Hamdeh Fastlege Åsen legekontor Ryggplagenes omfang Opp til 80% av befolkningen har ryggplager en eller flere ganger i løpet av livet Rundt 50% har hatt plager i løpet av de siste 12 måneder. Dagsprevalensen

Detaljer

Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted

Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted Seminar om Dødsårsaksregisteret og analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre, Lysebu, 7. november Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted Åshild Vege Avdeling for rettspatologi

Detaljer

Forskrift om dødsdefinisjonen i relasjon til lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m.

Forskrift om dødsdefinisjonen i relasjon til lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. Forskrift om dødsdefinisjonen i relasjon til lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. Rundskriv I-39/97 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets sykehus Statens helsetilsyn

Detaljer

Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ

Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ Er obduksjon fortsatt aktuelt? Obduksjonens betydning for registrering av dødsårsak

Detaljer

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Akutt rygg Behandlingslinje i Østfold Vårmøtet 2013 Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Disposisjon Henvisning Hvem gjør hva i Sykehuset Østfold? Anamnesen Klinisk vurdering Radiologiske undersøkelser

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.

Detaljer

HVA ER EN GOD HENVISNING?

HVA ER EN GOD HENVISNING? HVA ER EN GOD HENVISNING? Emnekurs revmatologi Januar 2015 Overlege Sigrid Svalastoga Disposisjon Generelle bakgrunnstanker Om vår virksomhet Hvem skal henvises Hvilke opplysninger er relevante ved ulike

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

En kongelig sykdom??

En kongelig sykdom?? En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Samhandlingsreformen Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Hvorfor samhandlingsreform? Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre en bærekraftig, helhetlig og sammenhengende

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004 ULYKKE Kneskade begivenhetsnære nedtegnelser årsakssammenheng. Forsikrede (f. 1945) var utsatt for en arbeidsulykke med traktor 25.10.95. Ulykken

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

KØH Vennesla/Iveland kommune

KØH Vennesla/Iveland kommune KØH Vennesla/Iveland kommune Status etter drift siden 10.des 2012 Gunnar Mollestad, KØH-lege og fastlege Vennesla legesenter Status pr 18.aug 2014 KØH=Kommunal øyeblikklig hjelp.. KØH status Oppstart 10.des

Detaljer

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Henvisning til radiologisk undersøkelse Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

OBDUKSJON AV FOSTRE OG BARN

OBDUKSJON AV FOSTRE OG BARN KAPITTEL 5 OBDUKSJON AV FOSTRE OG BARN En orientering til helsepersonell Åshild Vege og Roger Bjugn Innledning Denne orienteringen er laget for at helsepersonell som kommer i kontakt med foreldre/pårørende

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014 MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på

Detaljer

Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog

Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Kjære kollega! Kirkegt. 2 N-7600 LEVANGER E-post: post@hnt.no www.hnt.no Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Telefon: 74 09 80 00 Telefaks: 74 09 85 00 Org.nr: 983 974 791 Denne sjekklista/huskelista

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer

Ordinær eksamen m sensorveiledning, MEDSEM7R, grunnstudiet i medisin våren 2008

Ordinær eksamen m sensorveiledning, MEDSEM7R, grunnstudiet i medisin våren 2008 Ordinær eksamen m sensorveiledning, MEDSEM7R, grunnstudiet i medisin våren 2008 Fredag 23. mai 2008, kl. 9.00-14.00 Oppgavesettet består av 6 sider Viktige opplysninger: Eksamen består av 2 fagområder:

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport"

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport" Føringer om samhandling Bjarne Håkon Hansen Pasientene taper på at samhandling mellom sykehus

Detaljer

Vond rygg hvilken behandling virker?

Vond rygg hvilken behandling virker? Vond rygg hvilken behandling virker? Nidelvkurset 2013 Erik L. WERNER Fastlege, seniorforsker, dr. med. Arendal, Bergen, Oslo Vond rygg: alle har det 85% livstidsprevalens 50% årsprevalens 20% incidens

Detaljer

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 Margreth Grotle, dr.philos/fysioterapeut FORMI, Oslo Universitetssykehus, Ullevål FORMI John-Anker

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Hjelp oss å hjelpe deg bruk legevakten riktig

Hjelp oss å hjelpe deg bruk legevakten riktig Gjøvik interkommunale legevakt Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten Hverdag: 15 08 Helg og høytid: hele døgnet Nordre Land, Søndre Land, Gran og Lunner 23 08 Disse kommuner har lokal legevakt fram til kl

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Styrken på anbefalingene. Nivået på dokumentasjonen. Definisjoner og inndeling. Røde flagg En hovedoppgave å identifisere i PHT

Styrken på anbefalingene. Nivået på dokumentasjonen. Definisjoner og inndeling. Røde flagg En hovedoppgave å identifisere i PHT Korsryggsmerter med og uten nerverotaffeksjon Tverrfaglige kliniske retningslinjer ved Even Lærum Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI) April 2007 Formål og målgrupper Hjelpemiddel

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

NB! Vi ber dere ta ett nytt ark for hver oppgave fordi det er flere personer som skal rette de ulike oppgavene.

NB! Vi ber dere ta ett nytt ark for hver oppgave fordi det er flere personer som skal rette de ulike oppgavene. Kontinuasjonseksamen 10. semester høst 2005 Onsdag 15. februar 2006 kl. 09:00-13:00 VIKTIGE OPPLYSNINGER: * Eksamen består av fire fagområder: Allmennmedisin (oppgave 1, 2 og 3) Samfunnsmedisin (oppgave

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians)

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) APPENDIX 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) Evaluering av RELIS svar vedrørende legemidler og graviditet

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4573* - 18.2.2003

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4573* - 18.2.2003 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4573* - 18.2.2003 GRUPPELIV Uførekapital kjennskap til sykdommen FAL 19-10. Forsikredes (f. 50) gruppelivsforsikring ble fra 1.9.97 utvidet med uførekapital. På utvidelsestidspunkt

Detaljer

6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p)

6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p) Oppgave 1 (10 p) En tidligere frisk mann på 32 år innkommer på akuttmottaket med en hodepine som sitter i tinningregionen på høyre side og som tilkom i løpet av få sekunder og ble gradvis sterkere i løpet

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. August, 2015 Morten Mowe, professor Assisterende klinikksjef (Avdelingsleder

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom. Vedlegg 1 til Tjenesteavtale nr 4 Modeller for tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Modell 1 (minimumsmodell): Senger med nødvendig kompetanse og utstyr tilgjengelig Modell 2 (tilpasset modell): Mellom

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Sett fra en fastlege og avd. lege for KØHD (KAD) SØLVSUPER HELSE- OG VELFERDSSENTER BYGGET VI BOR I... Vebjørn Tandbergs vei 18 Prislapp: ca 400

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14 DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604* - 11.3.2003

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604* - 11.3.2003 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604* - 11.3.2003 YRKESSKADE Årsakssammenheng. Forsikrede (f. 55, sykepleier) har hatt periodiske ryggplager siden 89, da hun forløftet seg på en pasient. Den 8.5.98,

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009

Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 5 Utbredte muskelsmerter og sammensatte, uavklarte tilstander

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

IKT-prosjekter i Helse Nord - Utfordringer og gevinster. Hilde Rolandsen Anne Pauline Anderssen Tromsø, 31. oktober 2013

IKT-prosjekter i Helse Nord - Utfordringer og gevinster. Hilde Rolandsen Anne Pauline Anderssen Tromsø, 31. oktober 2013 IKT-prosjekter i Helse Nord - Utfordringer og gevinster 1 Hilde Rolandsen Anne auline Anderssen Tromsø, 31. oktober 2013 Anskaffelsen Riksrevisjonens rapport ~420 millioner over 4 år + forutsetninger og

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Bedre behandling og arbeidsflyt

Bedre behandling og arbeidsflyt Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - thoraxkirurgi Fagspesifikk innledning thoraxkirurgi For de fleste pasienter som henvises til

Detaljer

Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover

Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover T o r M o l d e n, P r o s j e k t l e d e r D ø d s å r s a k s r e g i s t e r e t Lysebu 7. november 2011 Tor Molden, Prosjektleder Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer