#3/2011. organ for fjellhaug utdanningssenter og fjellhaug elevlag. Fjellhaug. Hageparty. Klar for. nytt studieår. «Fanga» på Fangekasa «Åndskampen»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "#3/2011. organ for fjellhaug utdanningssenter og fjellhaug elevlag. Fjellhaug. Hageparty. Klar for. nytt studieår. «Fanga» på Fangekasa «Åndskampen»"

Transkript

1 organ for fjellhaug utdanningssenter og fjellhaug elevlag #3/2011 Fjellhaug Hageparty Klar for nytt studieår «Fanga» på Fangekasa «Åndskampen»

2 Leder Smånytt Ikke helt som før Denne lederen sitter jeg og skriver på kontoret mitt på Fjellhaug. Inn gjennom vinduet strømmer varme og gode solstråler. Ute er temperaturen godt over 20 grader og stemmer lyder fra samtaler i hagen utenfor. August er en fantastisk måned her på Fjellhaug. Et nytt studieår er i gang og nye studenter/elever inntar bygningene. De nye studentene møter Oslo fra sin beste side. Men det Oslo de møter dette året er ikke helt som før. Sommerens begivenheter har satt sine spor. I skrivende stund kan vi fremdeles se store mengder blomster utenfor Domkirken og i Regjeringskvartalet. Ferske blomsterkranser ligger på mange ungdomsgraver rundt om i byen, og fremdeles ringer byens kirkeklokker inn til begravelse. Det er vanskelig ikke å bli berørt av det som har skjedd. Gjennom sommerens begivenheter la vi også merke til at folk søkte til landets mange kirker. Det ble til ettertanke. I stedet for å spørre «Hvor var Gud?» søkte folk til Gud i sorgens time. Det viser oss at en skole som ønsker å utruste mennesker til tjeneste for Gud, fortsatt har en viktig rolle å spille. Det finnes tusenvis av mennesker der ute som på ett eller annet tidspunkt møter livet i all sin tyngde. Som kristne og som kristen skole har vi et oppdrag i møte med slike. Vi skal trøste og lindre, men, enda viktigere, vi skal også forkynne at det finnes håp. Det finnes en vi kan håpe på og komme til. Nye studenter har inntatt Fjellhaug. Bibler skal åpnes og bøker skal leses. Vi trenger å minne hverandre om at vi ønsker å utruste mennesker til tjeneste, og vi trenger å minne våre venner om at våre studenter og ansatte trenger all mulig støtte og forbønn. Godt studieår! Knut Kåre Kirkholm Personalendringer Etter sommeren er det noen personalendringer på Fjellhaug. Mens noen personer har sluttet, er nye kommet til. I tillegg er det foretatt noen interne omrokeringer. Husmor Solveig Berge og førstelektor Dagfinn Solheim er gått av for aldersgrensen. Eiendomssjef og tidligere administrasjonssjef Kay Granli har sluttet og arbeider nå som kirkeverge i Aurskog. Markedssjef Torleif Belck-Olsen er innvilget to års permisjon for å gå inn i stillingen som rektor på SETELA i Arequipa, Peru. Irene Aarseth er ny administrasjonssjef mens eiendomssjefsstillingen holdes vakant. Petter Mjølhus vikarierer for Torleif Belck-Olsen. Han skal arbeide som markedssjef med ansvar for områder som rekruttering, innsamling og informasjon. Beate Langtind begynte som husøkonom i vår. Hennes arbeidsoppgaver er fortsatt i støpeskjeen. Hun overtar noen av Solveig Berges oppgaver, i tillegg til overordnet ansvar for Studentheim og kjøkken. På kjøkkenet er Anne Dahle ansatt i en kokkestilling som har vært vakant en tid. Nokså nylig har Henrik Bekkevold overtatt som driftsleder etter Einar Bondevik som nå går inn i en endret stilling. Frode Steen, som er ansatt i en delt stilling mellom Chinainstituttet og Bibelskolen, er innvilget permisjon fram til jul. Han arbeider nå som kirkeverge på Finnøy. Som vikar for ham i bibelskolen er Knut Kåre Kirkholm engasjert i en 30 % stilling. Videre er bibelskolelærer Per Ove Malmin tilbake fra permisjon. Han har de siste årene vært misjonær for NLM i Tanzania. Foto: Espen F. Johannesen Nye ansatte Petter Mjølhus Stilling: Markedssjef Alder: 28 år Hjemsted: Karmøy Arbeidsoppgaver: Skal jobbe med rekruttering, innsamling og informasjon. Stillingen som markedssjef innebærer også fast sete i høgskolens ledergruppe. Så det er en viktig stilling. Anne Dahle Stilling: Kokk Alder: 21 år Hjemsted: Isfjorden Arbeidsoppgaver: Hun skal jobbe sammen med resten av gjengen på kjøkkenet, for å betjene oss andre med god mat. Tradisjonen tro skal FiH legge ut på turné. Tidligere år har turnéen gjerne vært arrangert i forbindelse med pinsehelga. Grunnet travel mai med mange eksamener, har vi i år valgt å legge turnéen til høsten, nærmere bestemt månedsskiftet september/oktober. Dette året FiH-turné reiser vi til Region Sørvest. Basen blir på Tonstadli og derfra reiser vi rundt i området og deltar på møter. Slik er programmet: Torsdag 29 sept: Tonstadli Fredag 30 sept: Bjerkreim Lørdag 1.okt: Gilja Søndag 2. okt. Ålgård Åpen dag 25.9 klokka blir det åpen dag på Fjellhaug. Arrangementet skjer i forbindelse med oppstarten av høstens møteuke på Fjellhaug. Ketil Jensen som skal være taler under møteuka, deltar også på arrangementet. Han er nå rektor ved Drottningborg Videregående Skole, men blir ny rektor ved Bibelskolen Fjellhaug fra august Det er lagt opp følgende program: Kl : Dørene åpnes. Kl : Foredrag i auditoriet. Salg av baguetter etter foredraget. Mulighet for omvisning. Kl : Høstens møteuke starter, og vi inviterer til åpningsmøtet. Tale v/ Ketil Jensen. Vi gleder oss over å kunne ha et treffpunkt hvor venner av skolen kan komme og få et innblikk i alt foregår på skolen. Vi er takknemlige for alle som støtter oss med både forbønn, gode ord og gaver, og derfor ønsker vi å invitere til åpen dag. Hjertelig velkommen til Fjellhaug! Foto: Sakarias Ingolfsson Foto: Bogi Benediktsson FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/2011

3 Skoleåret Klasselister BSK Studenter ved FiH Bibel og teamtjeneste (BTT) Bogi Benediktsson Olav Brennsæter Rune Espevik Hanne Nordpoll Elisabeth Næsgård Nutcharat Phosri Anne Lene Reilstad Rebecca Stenberg Saxe (H2011) Preben Solvang Bibel, ungdom og samfunn (BUS) Jørgen Baksaas Monica Farstad Helena Hoelgaard Merethe Håvarstein Stine Kolnes Christoffer Lehre Oksana Maletska Bibel, musikk og tilbedelse (BMT) Elise Bekkelund (H2011) Bård Andreas Gulbrandsen Sven Morten Hinderaker Johanne Håland Even Kleppa Sara Myksvoll Kaja Albrigtsen Olsen Soheila Sara Rezaizadeh (H2011) Ingvild Solsvik Camilla Madelen Sørli Anne-Line Turøy Johan Øen Bibel, idrett og friluftsliv (BIF) Lars Rugland Aarseth Jon Olav Aase Sigrid Karine Belt Daniel Rydland Bjåen Ane Eggebø Ester Eppeland Jan Thore Guren (H2011) Simon Hammer Olve Gilde Hoås Regine Høie Ingvild Meling Kandal Georg Kolnes Hege Lea Morten Løland Kine Marie Myhre Anders Primstad Johannes Salthaug Angelica Sandström Bjørnar Stenberg Jakob Stige Sigurdur Jón Sveinsson Eli Vatland Reidun Marie Vegge Benjamin Vittersø Martin Vrålstad Årsstudium i Musikk Johanne Asp Rune Seip Bjørnflaten Erlend Furnes Kristian Breivik Jacobsen Thomas Kjær Olsen Heidi Synnøve Lien Marit Silkebækken Nygaard Anders Benno Petterson Jonas Robsahm Kjørven Helene Gylthe Skjereng Daniel Alexander Smestad Camilla Vik Ragnhild Watne Årsstudium i KRL Kristin Aasen Inger Elisabeth Alnæs Ragnhild Helen Austad Henna Fredrika Björkskog Gunnar Gervin Knut Meling Kandal Maria Elisabeth Lilleaasen Ole Petter Stenberg Bjørnar Stensvold Mathias Lade Ulriksen Brian Jason van Haselen Linn Orlaug Øygard Bachelor i teologi og misjon 1. året Kjetil Berdal Marius Bergersen Heming Rustad Hansen Semret Josef Christoffer Nævdal Johannes Solberg Eivind Svenningsen Marianne Thormodsæter Ole Christian Vedvik Martin Vespestad Elna Øhlund Sondre B. Ribe Øverby 2. året Helene Cecilie Eriksen Tormod Evensen Sigmund Fjære Svein-Erik Røyseth Frøysa Solveig Harestad Ingebjørg Hauge Espen F Johannessen Sven Morten Kjølleberg Maarten Andreas Lindtjørn Louis Budude Mambo Magnus Andreas Nordstrand (Fjernstudent) John Olav Selstø Helge Magnus Vatnedalen Aslak Ånestad 3. året Ole Andreas Birkedal Bård Kristian Bøe Tsega Mogos Gebretatiyos Silje Marie Glåmseter Tårn Helge Helgøy Jan Magnus Fauske Lillebø Thomas Johannes Lollike Christiane Marun Janet Diss Seierstad André Solberg Jenny Stige Lars-Petter Ødegård Master i teologi og misjon Jarle Bognøy Per Olav Grødem Ingar Takanobu Hauge Sven Arne Lundeby Vidar Pettersen Kristin Redse Steffen Stensland Jørgen Storvoll Gustav Søberg Jan Tore Vespestad Ola Aasland Vold Sveinn Einar Zimsen «Åndskampen» Av Knut Kåre Kirkholm Begrepet åndskamp er kanskje ikke et begrep man spøker med, men denne våren ble det altså gjort. Plakater ble hengt opp rundt på Fjellhaug for å annonsere vårens store begivenhet. Og for så vidt var det greit, for det var tross alt store ånder som møttes til dyst. Den meget prestisjetunge fotballkampen mellom Bibelskolen og Høgskolen har blitt en årlig foreteelse. «Tunge teologiske studier hadde tydeligvis satt sitt preg på form og kondisjon. Med hver sine høvdinger i spissen entret de to lagene kunstgresset på Skeid-feltet 20. mai. Spenningen var til å ta og føle på. Idrettslærer Martin Lande var dagens dommer. Han delte ut drakter og lagene stilte seg opp ved midtsirkelen. Akkompagnert av vakkert blokkfløytespill ble nasjonalsangen sunget og lagene var klare for innsats. Det skulle vise seg å bli en blytung affære for FiHs akademikere. Tunge teologiske studier hadde tydeligvis satt sitt preg på form og kondisjon og de kom tidlig på etterskudd. Idrettselever fra Bibelskolen ble for lette på foten og for tunge i duellene. Midtbanen ble tapt og nå var akademisk tyngde til liten hjelp. Fra et fotballfaglig ståsted er det vanskelig å si at det ble noen velspilt affære. Men det ble iallfall spilt. Ivrige tilskuere på sidelinja ropte til sine helter og taklingene økte i intensitet. Heldigvis hadde dommer Lande god kontroll og kampen ble preget av fair play. Til slutt ble det 2-0 til Bibelskolen. Slukøret måtte FiH-studentene vende tilbake til lesesalen og den teologiske lektyren, mens Bibelskoleelevene med glede kunne vende tilbake til sin undervisning. Dermed gikk også denne bataljen inn i Fjellhaugs fotballhistorie. Nye bataljer vil komme og det blir spennende å se hva som veier tyngst neste gang. Blir det akademisk tyngde eller kondisjon? Alle Foto: Espen F. Johannesen FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/2011

4 Oppstart på Bibelskulen Av Jorunn Andrea Alme (lærar på Bibel, Musikk og Tilbedelse) Etter to lange, men gode, sommarmånadar fyltes Fjellhaug igjen med elevar. 51 nye bibelskuleelevar møtte til opningsfest laurdag 13. august. Samstundes gjekk det eit letta sukk gjennom lærarstab og personale: No er skulen som den skal vere full av elevar. Opningshelga er intens for både elevar og lærarar. Elevane møter spente opp, får rommet sitt og tar sin første tur på IKEA. Lærarar puggar namn for harde livet og tek fleire gonger feil av kven som er foreldre og kven som er elevar. Så, etter eit kvalitetskaldtbord av dei sjeldne, er me i gang. Opningsfest i auditoriet, leiker og pizza i daglegstova, bibeltime om morgonen og helga sitt høgdepunkt: Å møte klassen sin. Kven er desse klassekameratane? Kan musikkelevane spele gitar og er idrettselevane glade i fotball? Mange spørsmål vert stilt over ei skål is og ein kopp kaffi. Kor godt det er å ha noko i handa når ein skal presentere seg! Sundagskvelden er alle saman fulle av førsteinntrykk. Heldigvis, både for lærarar og elevar, har me eit heilt år å rette opp at dette. Fanga av Fangekasa Trykka saman i ein buss var det alt anna enn trykka stemning på veg til årets bli-kjent-tur for Bibelskulen. Latteren satt laust i bakarste del av bussen og ein skulle tru dei vel 50 elevane på tur allereie kjente kvarandre. Og, som alltid på denne turen, var det nokon som kjente at namnet på målstasjonen var litt for passande. No var me fanga tre dagar til ende på Fangekasa. Og så i lavvo! (Truleg var det nokre musikkelevar som kjente mest på misnøya med lavvoen.) Så skjedde det som alltid skjer. Tur er magisk kjekt! I løpet av bli-kjent-aktivitetar og pizzabaking på stormkjøken blir den gode stemningen hakket meir naturleg og enda fleire kjenner seg inkludert i bibelskulefellesskapet som held på å ta form. Fangakasa-turen er også høvet der elevane får smake på den første undervisninga. Tre økter tek føre seg dei tre komponentane i mottoet til Bibelskulen Fjellhaug: Lese, lære, leve. Mange bibelske sanningar, pluss gode og praktiske råd vert formidla til elevane. Robert Lilleaasen, som underviste om «Lære», minna om at kunnskapen elevane vil få om Bibelen ikkje er for å vinne diskusjonar, men for å vinne menneske. Eller som han sjølv sa: «Vi går ikkje på livredningskurs for å lære meir om drukning, men for å redde liv.» Dagane vart avslutta med ei kveldssamling med god tid til lovsong, bøn og siste kvelden også vitnesbyrd. Det vert spennande å sjå kva Gud ynskjer å gjere i denne elevflokken dette året. Alle Foto: Bogi Benediktsson FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/2011

5 Studiestart for FiH-studentene Av Knut Kåre Kirkholm Torsdag 18.8 var studentene ved FiH samlet foran Misjonsskolebygget til hageparty. Allerede i 11-tiden begynte duften av grillkull å senke seg over området. Mens sola krøp godt opp på himmelen, ble også grillmaten ferdig. Klokka 12 samlet studenter og lærere seg i hagen til en hyggelig samling. På menyen stod diverse god grillmat pølser, hamburger og koteletter. Mesteparten av tiden var satt av til den gode samtalen, men litt leking ble det også tid til. Ni lag konkurrerte om å ha det angitte antall Hageparty føtter og hender i bakken samtidig. Når et lag bestående av ni personer kun skal ha tre føtter i bakken totalt, sier det seg selv at det blir nokså krevende. Det ble en samling med mye godt humør og folk fikk sjansen til å bli litt bedre kjent med hverandre. Dette året har vi ikke gjennomført den tradisjonsrike turen til Nordmarkskapellet. Så da er en slik samling en ypperlig anledning til å stifte nye bekjentskap, bekjentskap som forhåpentligvis vil utvikle seg til vennskap. Mandag morgen, 15.8, summet det godt i hallen på Fjellhaug. På en lang rekke satt medarbeiderne i studieadministrasjonen med penn, papir, lister, konvolutter og brede smil. Et nytt studieår er på trappene og studieregistreringen er en obligatorisk del av dette. Årets oppstartsuke ble begivenhetsrik. Rett i overkant av 40 nye studenter var på plass, i tillegg til de som har vært her ett eller flere år. Omtrent 25 studenter skal studere KRL, mens 14 skal studere musikk. I tillegg kan vi glede oss over sju nye studenter i Master-klassen. Sistnevnte er et godt tall. Offisiell åpning av studieåret skjedde i auditoriet. Rektor ønsket velkommen og ispedd gode musikalske innslag ble det særlig fokusert på temaet «Kristen og samfunnsengasjert». Varaordfører i Oslo, Aud Kvalbein, var på plass for å holde åpningstalen om nevnte tema. Etter sommerens begivenheter i Oslo og på Utøya var dette et naturlig og passende tema. I sin tale la Aud Kvalbein sterkt inn over de tilstedeværende at et kristent samfunnsengasjement har det kristne menneskesynet i sentrum. Sommerens tragedie har tydelig vist oss hvor galt det kan bære av sted når vi forlater de mest grunnleggende prinsippene i et kristent menneskesyn, nemlig menneskets verdi og livets ukrenkelighet. I sin tale belyste Aud Kvalbein mange sider av forholdet mellom å være kristen og samfunnsengasjert. Hun viste også til historien og hvordan mange av de sosiale tiltakene i Oslo opprinnelig ble startet av kristne. Vi som kristne har noe å lære av tidligere generasjoners sterke engasjement for menneskene rundt seg. I stedet for å dyrke selvopptattheten, skal vi tjene andre mennesker, bedyret hun. Da samlingen i auditoriet var ferdig, ventet en god lunsj nede i matsalen. Praten summet høylytt og gjensynsgleden var stor. Alle Foto: Petter Mjølhus FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/2011

6 Tonen er satt Hilsen fra Indonesia Av Aage Myksvoll (årsenhetsleder for MU) Av Nils Fredrik Rifsgård Etter opptaksprøver gjennom våren og sommeren er det klart for et nytt kull studenter ved Musikk Årsstudium. De får med seg 60 studiepoeng som grunnlag for videre utdanning. Studiet er både omfattende og allsidig. Felles for musikkstudentene er at de kommer med et hovedinstrument under armen, unntatt de som har sang, piano og kontrabass som sitt instrument. Den musikkutøvende delen av studiet er svært viktig for de fleste. Her trår de på en spesiell måte til med hele sin personlighet, helt frem til eksamenskonserten i juni. Men selv musikkstudenten er nødt til å åpne bøkene sine. Pensumet er omfattende. Undervisningen omfatter klassiske musikkfag som satslære (komposisjon), hørelære, kordireksjon, samspill, musikkhistorie og, som nevnt, hovedinstrument. Brukspiano og brukssang hører også med. Vi går heller ikke av veien for å gi studentene en innføring i hymnologi. Men vi vil også at studiet skal være praktisk relevant og yrkesrettet. Pedagogikk, fagdidaktikk og praksis tar sikte på å gi studentene kompetanse i undervisning og musikkformidling. Praksis kan variere noe fra år til år, men er i hovedsak relatert til skole, kirker og ulike kristne forsamlinger. I høstsemesteret går lærere og studenter også sammen om et formidlingsprosjekt, ofte i samarbeid med Daniel Alexander Smestad Hvorfor har du valgt Musikk Årsstudium? Fordi jeg er veldig glad i musikk. Jeg begynte å spille gitar for drøyt halvannet år siden, og har siden da lagt større interesse i dybden av all musikk jeg hører på. Jeg har også blitt inspirert av dyktige bandmedlemmer til å forstå sammensetningen av musikkstykker. Hvilke forventninger har du til studiet? Jeg har ingen teoretisk bakgrunn innen musikk, og forventer nå å få det. Jeg forventer også å ha det gøy gjennom studiet, via godt musikalsk klassemiljø, samt gode lærere. skoler og andre institusjoner i Oslo. Videre satses det på en studietur hvert år. Alt dette utgjør til sammen 60 studiepoeng. Dermed er det også lagt et solid grunnlag for videre musikkstudier ved universitet og andre høgskoler. Intervju med to MU-studenter Marit Silkebækken Nygaard Hvorfor har du valgt Musikk Årsstudium? Jeg valgte dette studiet fordi jeg vil utvide den graden jeg har fra før, og for å finne ut om jeg skal søke konservatorium senere. Hvilke forventninger har du til studiet? At jeg skal utvikle meg personlig og musikalsk. Nils Fredrik og Anna Rifsgård har begge vært studenter på Fjellhaug. Etter noen år på Hægeland har de nå reist til Indonesia som misjonærer. Vi i Fjellhaugbladet er så heldige at vi skal få lese de første tankene de gjør seg kort tid etter ankomst i et nytt land og en ny kultur. Kjære venner! Det er fint å kunne kalle deg som leser dette for venn, selv om vi kanskje aldri har møtt deg. Vi er en familie på fire som 2. august satte oss på flyet med destinasjon Indonesia. Her skal vi etter planen være i fire år og vi vil allerede nå dele noen tanker med dere som mottar Fjellhaugbladet. Familien vår består av Amalie (3), Jakob (1 ½), Anna og Nils Fredrik Rifsgård. De siste fire årene har vi vært pastorfamilie i den lille bygda Hægeland, 3 ½ mil nord for Kristiansand. Kallet vårt til misjon ute i den store verden har vi imidlertid hatt i mange år, og dette kallet ble både utfordret og bekreftet gjennom årene vi var på Fjellhaug (Anna og Nils ). Lørdag 4. juni ble vi innviet til utsendinger i Frikirken på Hægeland, og nå er vi altså på plass i Indonesia. Frem til jul skal vi være på en språkskole i Bandung på Java. Etter jul blir vi forent med resten av det norske fellesskapet i Medan på Sumatra. Den første tiden som utsendinger har (som forventet og lært på Fjellhaug) vært spennende. Den såkalte «turistfasen» byr på glede over varme, billige priser, hyggelige mennesker, nye skikker og mye annet. Nå etter to uker har vi så smått begynt å komme inn i en viss rutine. Små og store sover stort sett godt på natten og mamma og pappa går på språkskole, henholdsvis formiddag og ettermiddag. Vi har kommet godt inn i språklæringen og har etter hvert blitt vant til den asiatiske pugge- og repetisjonsmetoden. Indonesia er det landet i verden med flest muslimske innbyggere, i underkant av 200 millioner. Her får NLM være tilstede med det glade budskap om Jesus som Frelser og Forsoner. I tunge tider er det utrolig godt å tenke på at et samlet misjonsfolk er med i bønn for oss som utsendinger. Når vi fikk være med å bryte fasten (Ramadan) sammen med naboene på nasjonaldagen 17. august, ble det også en fin påminnelse om at det er her Gud vil at vi skal være. Det er stort å være med på det store mottoet som «Verden for Kristus» er, enten en møter naboer i Norge eller Indonesia. Vær gjerne med og be om at vi fortsatt må få være friske og kunne formidle evangeliet til dem vi møter her på en god og rett måte. Så er det fantastisk å vite at vi som Guds folk står sammen om oppdraget å forkynne Jesus til Han kommer tilbake i herlighet. Foto: privat Foto: privat Varme hilsener fra Jakob, Amalie, Anna og Nils Fredrik Rifsgård 10 FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/

7 Studier og åndelighet Bibelen pensum og livskilde Av Knut Kåre Kirkholm Det å studere teologi er på mange måter et privilegium. Man gis en unik mulighet til å sette seg ned med Bibelen og studere den inngående, gjerne over flere år. Samtidig er manges erfaring at det personlige andakts- og bønnelivet oppleves tørt og dødt. Vi spurte masterstudent Steffen Stensland og vår kloke førstelektor Egil Sjaastad om hvordan de opplever og lever med denne problemsstillingen. Hvordan opplever du forholdet mellom Bibelen som studieobjekt og livskilde? Steffen: De to kategoriene ligger nær hverandre. Bibelen slutter ikke å bli livskilde når jeg begynner å studere. Jeg deler det ikke opp på en slik måte. Den eneste delingen er når jeg jobber faglig og «teknisk» med Bibelen. Samtidig opplever jeg at dette arbeidet gir meg noe tilbake i mitt eget andaktsliv. Egil: Utbyttet av bibellesningen kan faktisk bli rikere når en kjenner litt til bibelskriftenes bakgrunn og samtidshistorie! Gud har åpenbart seg i en frelseshistorie, og studiet hjelper oss å forstå tekstene i den historiske sammenhengen. Det er et faglig arbeid, men Den hellige ånd kan i og gjennom dette arbeidet tale både nærgående og trøstefullt. Det har jeg opplevd mange ganger. På den andre siden: En del fagteologi er kritisk overfor Bibelen. Derfor vil det være brytninger innen teologien. Den enkelte utfordres til å ta stilling. I denne prosessen hadde jeg i studietiden noen personlige kamper. Det kan jeg godt huske. Oppleves teologistudiet tørt for ditt personlige åndelige liv? Steffen: Ja, på en måte. Åndeligheten forandrer seg. Jeg opplever at ting jeg tidligere har betraktet som åndelighet ikke er det lenger. Jeg vil kanskje ikke kalle det tørketid, men «Bibelen slutter ikke å bli livskilde når jeg begynner å studere. Steffen Stensland Foto: Espen F. Johannesen «Det kribler i hele kroppen. Egil Sjaastad Foto: Knut Kåre Kirkholm skråsikkerheten er forandret. Jeg kan ikke lande på en mening før jeg har fått skikkelig svar. Det som står er fundamentet, men samtidig er jeg også undersøkende i møte med det. Derfor er jeg særlig glad i de stedene hvor ting står i klartekst. Tilliten til Jesus står igjen. Egil: Studiet fører oss nødvendigvis gjennom noen akademiske ørkenlandskap. Her er et mylder av navn i kirkehistorien, innfløkte resonnementer i religionsfilosofien og detaljstudier om tilsynelatende uvesentlige ting. Men så kan det snu! Det hele blir en spennende, åndelig oppdagelsesreise. Studiet av enkelttekster og enkeltbegreper kan bli rene oasen. Aha-opplevelsene kommer i tur og orden. Studiet av temaer eller personer i Bibelen og kirkehistorien eller kapitler i dogmatikkboka kan plutselig åpne helt nye perspektiver! Det kribler i hele kroppen. Leser du Bibelen annerledes på fritiden, når du ikke er på kontoret/lesesalen? Steffen: Ja, det gjør jeg. Jeg leser mer nøye når jeg studerer med blikk for detaljer. På fritiden kan jeg i større grad tillate meg bare å lese for å lese gjennom. Jeg leser mest i Bibelen i studietiden og mindre på ettermiddagen. Samtidig opplever jeg at studieliv og andaktsliv flyter sammen. Egil: Jo. Det gjør jeg visst. På fritiden er jeg nok mer lydhør for hva Gud vil si meg personlig gjennom bibeltekstene. Jeg leser også ofte salmer og andakter. Da adresseres budskapet ofte til hjertet. Jeg blir både avslørt og trøstet. Har teologistudiet gjort noe med din personlige Bibellesning? Steffen: Helt klart. Bibelen har blitt mer utfordrende. Jeg har blitt mer opptatt av at Bibelen skal fortelle meg noe. Det er teksten som skaper og gir mening, det er ikke jeg som skal lese noe inn i teksten. Jeg blir mer bevisst på at jeg ikke skal bedrive innlesning, men utlegging. Denne bevisstheten har økt og teologistudiet har utstyrt meg med noen redskaper som har hjulpet meg til å identifisere hva jeg leser inn i Bibelen og ikke ut av den. Det har vært både godt og vondt for meg. Jeg har blitt tryggere på hva som står. Særlig det som står klart og tydelig har jeg blitt glad i. Egil: Det bakteppet studiet gir, blir også med inn i andaktslivet. For meg er det nesten umulig å unngå det. Bibelen oppfordrer oss til å modnes i åndelig dømmekraft, og for en lærer i teologi tror jeg dette skjer i et samspill mellom personlig refleksjon over bibeltekster, bønn og faglig fordypning (som også inkluderer samtaler med kolleger og studenter). Hva gjør/gjorde du for å ta vare på ditt åndelige liv mens du er student? Steffen: Stikkordet er rutiner for Bibel og bønn. Jeg begynner dagen med det. Det handler om bønn i hverdagen. Menighetsliv og å lytte til forkynnelse er selvsagt også en del av denne pakken. Egil: Jeg fikk råd om å engasjere meg i misjonen. Det gjorde jeg. Og jeg ble dratt med i samtalegrupper der vi leste Guds ord, sang og ba sammen. Gud brukte dette til å bevare meg. En periode leste jeg skrifter av Rosenius. Da fikk jeg en sterk indre trang til å forkynne! Jeg fikk også en passelig dose ansvar i studietiden, blant annet for et sangkor i studentlaget. Vi reiste på turnèer og gode greier Sånt virket avklarende også for spørsmål om kall og nådegave. Hva kan skolen gjøre (bedre) for å hjelpe deg? Steffen: Det jeg opplever at skolen gjør, er at det åndelige livet er inkorporert i undervisningen. Jeg merker at troen skinner gjennom i lærernes undervisning. Det akademiske og sjelesørgeriske er integrert i hverandre og skinner gjennom hos dem. Det finnes ikke vanntette skott mellom tro og akademia. Jeg vil også legge til at vi som studenter har et personlig ansvar for vårt kristenliv. Fra skolens side er tilbud som andakter og Chapel (Fjellhaugs fredagsgudstjeneste) viktige. Egil: Vi lærere bør noen ganger lette litt på lokket og være personlige i selve undervisningen. Kanskje burde vi ta opp sjelesørgeriske emner mer enn vi gjør i seminarer og ekstraundervisning? Og vi kunne anbefale Bibelleseringens «Logos» for daglig og personlig bibellesning! (Egil er jo som kjent gift med lederen for Bibelleseringen ). Vi burde sikkert også vært flinkere til å utfordre studenter til oppgaver i diverse møtevirksomhet. 12 FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/

8 Studier og åndelighet En hellig rytme «Herren vår Gud er nær oss hver gang vi påkaller ham» 5 Mos 4,7 Av Egil Grandhagen Livet har lært meg at rytme er viktig. Å sette av faste tider på dagen og i uka til planlagte gjøremål forhindrer at tiden vår blir offer for tilfeldighetene. Det betyr ikke at enhver dag skal være belagt av planlagte aktiviteter fra morgen til kveld. Alle trenger vi tid hver dag der begivenhetene bare får komme til oss. Pusterom. Men når vi har bestemt oss for hva som skal være viktigst for oss denne dagen, må det få sin bestemte tid. Ellers blir det overkjørt av tilfeldige innfall. Andaktslivet vårt trenger en slik rytme. Men det er svært viktig å gi den et evangelisk fortegn. Med det mener jeg at utgangspunktet ikke er at Gud har bestemt at vi skal lese og be et visst antall minutter hver dag. Det ufattelig store er jo at han lengter etter fellesskap med sine barn. Han har noe kostelig på lager som han ønsker å velsigne oss med både fra Ordet sitt og som svar på våre bønner. Når vi sitter i lønnkammeret vårt skal vi få tenke på at nettopp der og da ser han på oss med et kjærlig blikk. Han vil oss vel. Og han vet hva som er best for oss. I forbindelse med nattverden sa Jesus til disiplene at han lenge hadde lengtet etter å ete dette måltidet med dem. Det er tilfelle også når vi kjemper for å bli stille en tidlig morgenstund i forkant av en travel arbeidsdag. Sett deg realistiske mål! Er du ikke vant til faste tider for bibel og bønn, er det neppe klokt å satse på en halv time daglig andakt. Begynn med tre minutter! Les korte bibelavsnitt, og spør deg selv om hvordan Gud vil at dette skal bli virkelighet i ditt liv. Når du er godt i gang kan du vurdere om bibelleseplanen Logos kan Foto: Christoffer Engström «Det som er viktig for oss, er også viktig for han. Egil Grandhagen Foto: Espen F. Johannesen være et nyttig hjelpemiddel for deg. Prøv å gjøre bruk av bønnen når du møter ulike utfordringer i hverdagen. Det er utrolig stort å kunne henvende seg til han som sitter på tronen og har full kontroll over alt som skjer rundt oss. Han har interesse for hver detalj i livet ditt, enten det er tannlegetimen du gruer for eller en krevende eksamen. Han har omsorg for helsa vår, familien vår og vennene våre. Det som er viktig for oss, er også viktig for han. Da blir det stort å få «småsnakke» med han gjennom dagens timer. En del av min daglige rytme er en tur i skogen med hundene våre. For meg er stillheten i naturen en fantastisk ramme rundt bønnen. Da kan bønnen ofte gå over i lovprisning og takk til Gud for alt han har gjort for meg. Noen ganger blir jeg også fylt av glede over å få være et menneske som er skapt i Skaperens bilde. Før Israel skulle gå over Jordan og innta det lovede landet, holdt Moses en tale for folket. Et av spørsmålene han reiste var hva som gjorde at nabofolkenes guder kom til kort sammenlignet med Israels Gud. Svaret var: «Herren vår Gud er nær oss hver gang vi påkaller ham» (5 Mos 4,7). Nærværet. Det er selve hovedsaken. «Hver gang vi påkaller ham». Også de gangene vi ikke føler at han er nær! Foto: Flickr 14 FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/

9 Studier og åndelighet «Utmattet og spekket av alle inntrykkene fra dagen satt vi ute i de varme Roma-nettene og snakket... Den gode samtalen Aslak Aanestad Av Aslak Aanestad Da det ble klart at klassen min skulle på tur til Roma i april, begynte jeg tidlig å glede meg. Noe av det jeg gledet meg til, var å oppleve en by så full av fantastisk kirkekunst og interessant kirkehistorie. Der, tenkte jeg, der skulle jeg få en ekstraordinær opplevelse av Guds nærvær! Jeg så for meg følgende scenario: Jeg, en enkel bondesjel, skulle sitte i en stor og ekstravagant kirke med alskens bibelske motiver fremstilt gjennom strålende malerkunst og anatomisk korrekte skulpturer. Og i denne kirken skulle jeg oppleve Guds storhet og nærvær som en stille hvisking, en hvisking som minnet meg om alle disse store kunstnerne og skulptørene. De ville ære sin Gud gjennom sitt arbeid og minne meg om mitt ansvar til å leve et liv til Guds ære. Full av forventning satte jeg meg ned på kirkebenker over hele Roma, og ventet i stillhet på denne nærkontakten. Men det kom ingen fullkommen stillhet, ingen kribling i ryggraden, ingen stille hvisking eller noen av disse «symptomene» som mennesker noen ganger beskriver som Guds nærvær. Kanskje er jeg ikke så dyp og reflekterende som jeg trodde jeg var. I stedet for å la alle disse kunstverkene tale til meg, satt jeg og lot meg fascinere over alle de praktiske utfordringene de må ha overvunnet for å skape dette. I stedet for å reflektere forskjellen i symbolikk mellom det flate taket i Paulus-kirken og det avrundete taket i Peterskirken, satt jeg og tenkte på hvordan i alle dager de hadde fått til å lage slike fantastiske tak med bare enkel teknologi. I stedet for å tenke over hvordan Caravaggio i sitt maleri «Matteus kallelse» hadde brukt sin spesielle lysteknikk for å fremheve Matteus, satt jeg og tenkte på hvordan de hadde fått til å male så stort med så mange flotte farger, med så dårlige verktøy som de hadde. Så rent åndelig kom jeg nokså uberørt tilbake fra alle disse kirkebesøkene. Mitt åndelige utbytte fra turen kom fra et helt annet og heller uventet hold. For det var i samtale og diskusjon med mine klassekamerater og venner jeg fikk noe å tenke på. Utmattet og spekket av alle inntrykkene fra dagen satt vi ute i de varme Roma-nettene og snakket om de hverdagslige problemene og utfordringene vi som kristne gutter møter. Gjennom disse samtalene fikk vi alle luftet våre erfaringer og følelser om forskjellige vanskelige tema som jeg sjelden eller aldri har våget å snakke om. Her fikk vi oppleve at vi alle slet med de samme tingene og kunne komme med ulike råd og trøstende oppmuntringer. I disse uhøytidelige og ærlige samtalene, som stod i enorm kontrast i til den stive atmosfæren vi fant i de katolske kirkene, fikk jeg et vitnesbyrd om den kristne troen og alle dens utfordringer i hverdagen. Gjennom mine klassekamerater fikk jeg en følelse av Guds nærvær og virkning på en helt annen måte enn jeg i min enfoldighet hadde forestilt meg. Min skuffelse over ikke å oppleve Gud på en særlig måte i Romas fantastiske kirker og min gledelige overraskelse av å kjenne på et fellesskap med mine klassekamerater i kristne hverdagsutfordringer, var med å minne meg om noe viktig i vårt kristenliv. Ofte tror jeg at vi som kristne setter Gud i en bås. Vi anviser han en plass i bare særlige og spesielle situasjoner. Der kan han virke og tale til oss. Jeg hadde før Roma-turen tenkt at Gud skulle møte meg i kirkene og gjennom alle kunstverkene. Og jeg tror mange gjør noe liknende med bare å gi Gud plass til å møte dem i møter, gjennom tale, lovsang og sakrament. Vi tror at Gud bare bruker disse spesielle anledningene til å virke. Derfor er det så nødvendig at Gud innimellom lar oss se at det ikke slik det fungerer. Gud er ikke arrogant, Gud er ikke for høytidelig til å møte oss i hverdagen. Gud er interessert i å møte oss gjennom alle anledninger vi gir ham. Han vil at vi skal være åpne for å snakke om vår tro med venner. Han vil at vi skal våge å håpe på Hans nærvær i alle ting. Minst av alt ønsker Gud å bli satt i en bås. Foto: Espen F. Johannesen 16 FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/

10 Et møte med trosopplæringsreformen i Den norske kirke Av Sakarias Ingolfsson mye rart, for eksempel at jeg ikke kunne presentere Bibelen som en tidløs sannhet, og at det ikke er meningen med reformen at noen skal bli frelst. Heldigvis har jeg også fått høre mer oppløftende kommentarer, og Herren har sett til at jeg har fått en troende åndelig veileder. Inn i flere forskjellige situasjoner DNK er inne i en forandringsprosess, både når det gjelder det teologiske og det praktiske. Noen nye ting virker å møte en stor enighet, men i mange sammenhenger spriker meningene ikke minst teologisk. I den sammenheng settes man ofte enten i den liberale eller konservative båsen, men i virkeligheten spriker meningene alle veier. I fremtiden tror jeg et behov for å samle meningene vil melde seg. Men det er inn i dagens virkelighet trosopplæringsplanen er skrevet. En lokal plan skal derfor ta i betraktning menighetens «særpreg og behov». Jeg antar at dette gjelder teologi like mye som lokal kultur og tradisjon. Derfor er det en oppmuntring at planen også har noen faste punkter. Innledningsvis heter det: «I dåpen blir vi født på ny til liv i Kristus. Trosopplæring er å legge til rette for at den døpte kan leve og vokse i et livsforhold til den treenige Gud.» Planen demonstrerer også en vekt på nestekjærlighet og omsorg for hele mennesket. I tredje kapittel, som handler om trosopplæringens innhold, står det: «Trosopplæringens hovedoppgave er å lære å holde alt det Jesus har befalt, så alle døpte lever i tro og håp virksom i kjærlighet». Fortsatt viktig? Jeg tror DNK fortsatt kan være en arbeidsplass der man kan gjøre et meningsfylt arbeid. Forkynnelse til omvendelse og tro på Jesus Kristus hører ennå ikke fortiden til. Selv om kirken forandrer seg, er den fortsatt et sted der søkende mennesker kommer for å finne svar. Ikke minst følger den opp alle døpte, både med konfirmantarbeid og andre tiltak for alle alderstrinn. DNKs store styrke er den enorme kontaktflaten den har med folket. En av de største svakhetene er derimot at DNK ikke har en samlet holdning til hva denne kontaktflaten kan tjene til. Derfor kan det være forvirrende å forholde seg til kirken som «DNKs store styrke er den enorme kontaktflaten den har med folket. En av de største svakhetene er derimot at DNK ikke har en samlet holdning til hva denne kontaktflaten kan tjene til. en helhet. Tillit til kirken blir til et problem når prester og andre ansatte kan operere med totalt ulike formål. Mange er dessverre mer opptatt av å opprettholde og utvikle selve kontaktflaten enn å bry seg om sjelenes velferd. For disse blir lovende tall og statistikk alt for lett viktigere enn det å vitne om Jesus. Veien videre Jeg tror og håper at denne tjenesten er Guds kall for meg og min familie nettopp nå. Jeg vet ikke hvor lenge det kommer til å vare, men så lenge vi er her ønsker vi å bruke de mulighetene vi har. Be gjerne for oss og alle de andre som har en tjeneste i kirken. Med Guds nåde kan man bli stående også her. «Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.» (1 Kor 15:57f NT05) PS. For dem som er interesserte i trosopplæringsreformen kan jeg anbefale to kilder. For det første ligger selve trosopplæringsplanen på DNKs nettsider: For det andre var tema for Innsyn nr. 2/2009 «Kristen trosopplæring aktuelle tanker om en gammel sak». De fire første artiklene handler om trosopplæringen i DNK. Heftet kan lastes ned fra fih.fjellhaug.no/forskning/innsyn. I 2003 vedtok Stortinget en stor trosopplæringsreform og bevilget store summer til dette prosjektet. Jobben som trosopplærer i kirken er en spennende anledning til å forkynne verdens beste budskap på nye arenaer. Sakarias Ingolfsson, tidligere student ved Fjellhaug og redaktør av bladet, tok utfordringen. I denne artikkelen forteller han litt om dette. For ikke så lenge siden begynte jeg å nærme meg slutten av mitt studium på Fjellhaug, og jeg sto ved et veiskille. Jeg måtte finne ut hva jeg skulle bruke utdannelsen til. Jeg besluttet å lete utenfor Misjonssambandets grenser og søke stilling som trosopplærer i Den norske kirke (DNK). Etter et par runder med søknader og intervjuer ble jeg tilbudt en slik stilling, som jeg takket ja til. En av mine første oppgaver var å gjøre meg kjent med plandokumentet for trosopplæringsreformen. Denne danner rammen for utarbeidelsen av en lokal trosopplæringsplan med ulike tiltak for å samle barn og unge til kirken. Dokumentet forklarer utgangspunktet for reformen, legger linjene for innholdet og oppbygningen av trosopplæringen og gir noen verktøy til å jobbe videre med. Ikke overraskende er planen vag i sine definisjoner av teologiske spørsmål, og gir stort rom for tolkning og ulik formålstenkning. Jeg kan forestille meg at man har ønsket en plan som både kan brukes av dem som ønsker å føre barn og unge til et møte med Jesus Kristus, og dem som først fremst ønsker større publikum i kirkelige ritualer. Jeg oppdaget snart at jeg kom til å jobbe blant folk fra begge kategoriene, og hovedsakelig fra den sistnevnte. Det skulle også vise seg at jeg og min holdning ikke møtte den fantastiske toleransen man hører så mye om. På den korte tiden jeg har jobbet her har jeg hørt 18 FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/

11 Dykk i arkivet Vil du støtte oss? Vi ønsker å utvikle Fjellhaug internasjonale Høgskole for å møte utfordringene i framtidens misjonsarbeid, både ute og hjemme. Som høgskole får vi finansiering fra staten, men må også samle inn betydelige midler selv for å drive skolen og utvikle oss. Av Aage Myksvoll (Fjellhaugs Misjonshøgskoles jubileumsskrift fra 1998) Han ser langt, Olav Uglem, fra øverste etasje i en blokkleilighet i Trondhjemsveien. Noen påstår at han har sett lengre enn de fleste. I alle fall hva misjonshistorien angår. Andre igjen påstår at Uglem kan gjøre tørre årstall levende, ja, så levende at noen begynner å se lengre enn de gjorde før. Hva er til enhver tid viktig for å holde misjonstanken levende, Olav Uglem? Så avgjort forkynnelsen! Misjon må nevnes oftere enn når kollektkorgene skal sendes rundt. Det som ikke forkynnes skjer heller ikke. Her trenger misjonærene å bli både flinkere og mer frimodige til å gi et bilde av arbeidet på feltene, til å skildre vansker og oppmuntringer i tjenesten. Hjemmeoppholdet er en god anledning til nettopp dette. De trenger med andre ord ikke være beskjedne på vegne av tjenesten. Paulus og Barnabas samlet menigheten etter reisene sine og fortalte. Slik ble menigheten oppmuntret. De brukte alle åpne kanaler. Alle ansatte i misjonen må ha et klart misjonssikte. Kommer misjonstanken god nok frem i dagens forkynnelse? Nei! Og det er et paradoks at det er slik i vår sammenheng. Opprinnelig var det en nær sammenheng mellom oppbyggelig forkynnelse og misjonsinspirasjon hos oss. Men nettopp i Misjonssambandet (NLM) skulle en forkynne misjonen, det sier seg selv. Her trenger vi en større bevisstgjøring. Husk at etter Jesu oppstandelse nevner han misjonstanken flere ganger. Ja, den er et hovedmotiv, påpeker misjonsskolelæreren. Olav Uglem har møtt alle NLMs fem generalsekretærer. Hans far gikk på Misjonsskolens tredje kull sammen med Oscar Handeland. Det er derfor ikke uten historisk sus når Olav kom til Fjellhaug i 1964 for å undervise. I 22 år fikk han stå bak kateteret i Misjonsskolen. Hvilken rolle vil du si Misjonshøgskolen på Fjellhaug spiller i NLM? Den er et svar på misjonskallet. Mer spesielt kan vi si at skolen er et resultat av tre forhold. Opprettelsen av Misjonsskolen er sendemenighetens svar på kallet. Men den er også et svar på den enkeltes personlige kall. Sist, men ikke minst, er skolen et svar på misjonsmarkens kall. Disse tre forhold er overordnet alt annet. Skolen må stadig ha et innhold som svarer til det sendemenigheten står for. Den må ha en undervisning som på best mulig måte hjelper studentene til å realisere kallet. Studieplaner og opplegg må alltid stilles under kallets synspunkter. Derfor er det viktig at en til stadighet vurderer om skolen svarer til den kallssituasjonen den står i. Det er umulig å tenke seg NLM uten Misjonshøgskolen på Fjellhaug. Det bekrefter også historien. Hva er først og fremst viktig for misjonærutdanningen i dag? Ferdig uteksaminerte kandidater må ha en trygg forankring i og kjennskap til Guds ord. De må også ha kjennskap til sendemenigheten som står bak Misjonshøgskolen og lære Foto: Bogi Benediktsson NLM utenkelig uten Fjellhaug Misjonshøgskole seg til å være lojale overfor den. Videre må utdannelsen dyktiggjøre kandidatene til de krav som stilles på misjonsfeltene. Det er sagt om Fjellhaug at det lukter misjon der. Det er ingen luftforurensning. Det er en lukt som skal være sterk. Misjonen skal med andre ord få være i sentrum hele tiden, ikke bare i jubileumstaler. Uglems foreldre kom til Kina som misjonærer i Der ble Olav født i fire år senere drog familien tilbake til Norge. Kina har nok fått en spesiell klang i Olavs ører. Likevel ser det ut for at han har hjerterøtter i ethvert land der NLM driver misjon. Er det noe som ikke må dø så er det misjonstanken. Men misjon i tradisjonell forstand, synes ikke å ha så god klang i samfunnet i dag? Det kan så være, men det skal likevel ikke få oss til å forandre innholdet i sannhetsbegrepet. Det bestemmes ikke av tidsånd og kulturstrømninger. Det bestemmes av Skriften. Sannhetsbegrepet er det samme til alle tider. For en Misjonshøgskole er det en stor oppgave å holde fast ved det. Vi har registrert at du ikke er uten respekt for blant annet Handeland og Brandtzæg? Det er korrekt. Brandtzæg, NLMs første generalsekretær, ledet misjonen i nærmere 40 år. Han var sentral i arbeidet med å utforme leseplaner for Misjonsskolen og fylle den med solid undervisning. Handeland fikk dradd fram vår misjonshistorie og satt lys på den. Og det på en måte som gjør det lettere å se merkestolpene bakover. Slik har han vist oss at vi ikke kan sikte framover uten merkestolpene bak. Fast givertjeneste Du kan støtte oss ved å opprette en avtale om fast givertjeneste til Fjellhaug. Ved å opprette en avtale med AvtaleGiro (faste overføringer fra kontoen din), velger du den enkleste og rimeligste løsningen både for deg selv og Fjellhaug. AvtaleGiro gir deg god oversikt Du blir varslet minst 7 dager før forfall. Din konto blir automatisk belastet ved forfall så du slipper å betale giroen i banken. Du får kvittering med forklarende tekst på kontoutskriften. Fyll ut skjemaet under, underskriv, klipp ut og send det inn i lukket konvolutt til Fjellhaug internasjonale Høgskole, Sinsenveien 15, 0572 OSLO JA TAKK! Jeg ønsker å betale gaven til Fjellhaug internasjonale Høgskole med AvtaleGiro Mottaker Mottakers konto Beløpsgrense per trekkmåned * Fjellhaug Skoler kr Skattefradrag Det gis skattefradrag for gaver til forskningsinstitusjoner som Fjellhaug internasjonale Høgskole. Både personer og bedrifter/ foretak kan gi skattefrie gaver. Minimumsbeløpet er kr 500,- per år. Utgjør gaven over kroner gis det fradrag for inntil ti prosent av inntekt. Tjener du kroner kan du altså få fradrag for opptil kroner. Skattefrie gaver på inntil kroner til ideelle frivillige organisasjoner kommer i tillegg til dette. Du kan for eksempel gi fast både til Misjonssambandet og Fjellhaug internasjonale Høgskole med skattefradrag. Har du spørsmål om AvtaleGiro og skattefrie gaver ta kontakt med administrasjonen tlf eller e-post: post@fjellhaug.no Jeg ønsker å støtte Fjellhaug Misjonshøgskole med kr... per måned per kvartal årlig Jeg ønsker å betale den 20. i hver måned Eventuell annen dato:... (1.-25.) Belast mitt kontonr. * Hvis maks. beløpsgrense ikke fylles inn, vil beløpsgrensen bli satt til kr. 2000,- per trekkmåned Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen KID-nr. (fylles ut av Fjellhaug) Personnr. (11 siffer)/org.nr. for firma (9 siffer) (Fylles ut hvis du ønsker skattefradrag) Navn:... Adresse:... Postnr./-sted:... Sted/dato:... Underskrift: FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/

12 Minneord Rektors hjørne Ommund Lindtjørn En fullstappet Ogna kirke tok farvel med misjonær Ommund Lindtjørn 15. juli. Han ble 92 år gammel. Odelsgutten Ommund visste hva det ville si å være misjonær, og det preget hans tjeneste. Han tjenestegjorde i tidsrommet som nybrottsmisjonær, teologisk lærer og tilsynsmann for NLM i Etiopia. Han spilte en viktig strategisk rolle da Mekane Yesus-kirken ble etablert som nasjonal kirkeorganisasjon i Han så de store linjer og hadde sans for ordentlige arbeidsrammer. I perioden var Ommund Lindtjørn rektor ved Fjellhaug Skoler. Tjenesten på Fjellhaug ble en videreføring av misjonærkallet. Noe annet ville han neppe vært tilfreds med. Lindtjørn var ikke bare en dyktig administrator. Han gav mye gjennom undervisning og rådgivning. Han kunne holde grundige prinsippforedrag om viktige teologiske og misjonsstrategiske tema. Ommund Lindtjørn var en respektert, bestemt og tydelig leder. En visste hvor en hadde han. Han var samtidig raus. Lindtjørn lyttet til meningsmotstandere som hadde velbegrunnede standpunkter. Misjonslederen Johannes Brandtzæg advarte mot «øretuterne» i misjonen som løftet signalhornet i tide og utide. Hovedstyreformann Tore Tungland advarte mot «etterplaprarane» som var dårlige kopier av sine ledere. Ingen av disse merkelappene passet på Ommund Lindtjørn. Han våget å være selvstendig og var opptatt av at framtidens ledere skulle framstå som sterke karakterer og tenkende individer som forstod både Skriften og samtiden. Verdensmisjonen var hovedsak i Lindtjørns liv. Om andre saker skulle stjele hovedfokuset, løftet Ommund karakteristisk tommelen opp mot neserota og satte både brillene og hovedsaken på sin rette plass! Våre tanker går til hans nærmeste familie. I takk til Gud lyser vi fred over Ommund Lindtjørns gode minne. Hans Aage Gravaas Fjellhaug organ for fjellhaug utdanningssenter og fjellhaug elevlag #3/ årgang Utgis av: Fjellhaug Utdanningssenter og Fjellhaug Elevlag Redaktør: Knut Kåre Kirkholm I redaksjonen: Espen Fretheim Johannesen Utkommer: Fire ganger årlig og sendes alle interesserte. Neste nummer kommer i slutten av september Opplag: Grafisk utforming: Z-UP Helga Ligaard Trykk: 07 Gruppen Fjellhaug Utdanningssenter: Bibelskolen Fjellhaug (BSK) Fjellhaug internasjonale Høgskole (FiH) Studentheim Konst. rektor BSK: Hans Anton Eklund Rektor FiH: Hans Aage Gravaas Adresse: Sinsenveien 15, 0572 Oslo Telefon: Faks: Epost Bibelskolen: bibelskolen@fjellhaug.no Epost Høgskolen: post@fjellhaug.no Epost Elevlaget: fjellhaugelevlag@fjellhaug.no Internett: Gavegiro: Semesteråpning med ettertanke Sommeren 2011 ble dramatisk. Ikke siden 2. verdenskrig har vi vært scene for begivenheter som til de grader har berørt et helt folk. Grusomhetene den 22. juli har satt dype spor hos oss. Ja, de har fanget verdensvid oppmerksomhet. Samtidig opplever vi stolthet og takknemlighet over å tilhøre et folk som til de grader har maktet å vise menneskelig nærhet og å gi uttrykk for medfølelse. Regjering, Oslo by, offentlige instanser, kirke og mange andre har vært på banen. Det store folkehavet i Oslos gater, og markeringer i landet ellers, vitner om et folk som er i stand til å bry seg. Slikt gjør inntrykk! Sorgprosessen er ikke av sluttet. Mange enkeltmennesker vil trenge lang tid før sorgen stilner. De vil trenge tid for å bearbeide det som har skjedd og for om mulig å legge dette bak seg. Terrorhandlingene ble også gjenstand for spesiell oppmerksomhet under semesteråpningen ved FiH i høst, både i Oslo-varordfører Aud Kvalbeins tale og i rektors hilsen. Det ble blant annet reflektert over hvilke lærdommer vi kan hente fra det som er skjedd. Studentene fikk klar beskjed om at FiH er en institusjon som er her for dem. De ble invitert til samtale om de måtte ønske dette. Refleksjonene rundt terrorhandlingene ble avsluttet med ett minutts stillhet. Vi utfordres til å ta lærdom av det som har skjedd. Et historieløst folk er et uansvarlig folk! Sir Winston Churchill skal visstnok engang ha sagt følgende: «Den som ikke vil lære av sitt lands historie, må regne med å få de dårligste sider av denne historien repetert!» «Vi utfordres til å ta lærdom av det som har skjedd. Et historieløst folk er et uansvarlig folk! Det er neppe tid for raske og vidtfavnende konklusjoner. Begivenheten er fortsatt fersk. Saken har mange sider som vi trenger å berøre med en var hånd. Her er sterke følelser, mange tanker og mye overbevisning. Her er sinne, sorg, og grunnlag for mye viktig refleksjon og ettertanke. Basert på en kristen virkelighetsforståelse, et kristent menneskesyn og kristne verdier, forankret i den Hellige skrift, står vi som kristne overfor mange utfordringer. La oss nevne noen av dem: Vi utfordres til å gjennomtenke våre holdninger til en multikulturell virkelighet Vi utfordres til å understreke alle menneskers verdi Vi utfordres til å tilegne oss et realistisk syn på mennesket Vi utfordres til å tenke gjennom menneskelivets forgjengelighet, de store livsspørsmål og til å være forberedt på døden «I din hånd er mine tider,» sier salmisten (Salme 31, 16). «Hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø,» sier Jesus (Joh 11,26). Begge deler er sant. Om vi lever i en stormfull verden, går det an å hvile i Guds allmektige hånd. Han går sammen med oss i stormen. Han har lovet å tørke vekk enhver tåre fra våre øyne. Han har lovet at han engang vil gjøre alle ting nye. Derfor utfordres vi, kanskje først og fremst, til å søke Gud. Bare hos Ham finner alle mennesker frelse, framtid og håp! Rektor Hans Aage Gravaas Adresseforandringer Hjelp oss med å holde orden på adresseforandring ved å melde den til oss på tlf.: eller epost: fjellhaugelevlag@fjellhaug.no NB. Rektors semesteråpningstale kan leses på FiHs nettsider: 22 FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG Påske 2013 HEI GODE OG DYREBARE MEDARBEIDER! Her kommer et forslag til disposisjon til bibeltimer for påske 2013 fra ImF- UNG. Opplegget fokuserer på aldersgruppen 4.- 6.klasse,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Vi synger pinsedagens høytidsvers på nr. 228: O lue fra Guds kjærlighet.

Vi synger pinsedagens høytidsvers på nr. 228: O lue fra Guds kjærlighet. Pinsedag 2019. Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Johannes i det 14. kapitlet. Jesus sa: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud?

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud? VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise Hva er lykke? Hvorfor er livet.. er?..så kjipt iblant? Vad skjer etter Duger jeg? Jeg Døden? Er jeg alene om å være redd? Om Gud finnes hvorfor er

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Tekstlesing Ef 3,14-21 14 Det står skrevet i Paulus brev til efeserne: Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15 han som har gitt navn til alt som kalles

Detaljer

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, himmelen på jorda. Ja, himmelen begynner egentlig her på jorda, sier Bibelen, når menneskene er glad i hverandre i stedet for å slå hverandre i hjel. Det er

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Vi ber for Forbønnsopplegg

Vi ber for Forbønnsopplegg Vi ber for Forbønnsopplegg 1 Forord Det er ingen selvfølge at barn og unge som vokser opp i dag får høre om Jesus. Og det er heller ingen selvfølge at noen ber for dem. Derfor er forbønnsopplegget Jeg

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom!

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom! Dagens prekentekst: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund Vi har alle bilder i hodet, og smaker i ganen og følelser i kroppen fra måltider vi har vært med på. Opplevelsen av å sitte

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Hvert opplegg starter med en ISBRYTER som er relatert til temaet. Isbryteren er særlig viktig når ikke alle i gruppen kjenner hverandre så godt.

Hvert opplegg starter med en ISBRYTER som er relatert til temaet. Isbryteren er særlig viktig når ikke alle i gruppen kjenner hverandre så godt. Samtaleopplegg: Lavmælte samtaler i smågrupper På de neste sidene finner du et samtaleopplegg til hver av de fem hovedkapitlene i boka. Opplegget er bygget opp rundt strukturen OPP-INN-UT, som benyttes

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Joh 1,15-18, 3. s i åpenbaringstiden Dette hellige evangeliet står skrevet i evangeliet etter Johannes, det første kapitlet:

Joh 1,15-18, 3. s i åpenbaringstiden Dette hellige evangeliet står skrevet i evangeliet etter Johannes, det første kapitlet: Joh 1,15-18, 3. s i åpenbaringstiden 2019 Dette hellige evangeliet står skrevet i evangeliet etter Johannes, det første kapitlet: Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Jesus Kristus er løsningen!

Jesus Kristus er løsningen! Jesus Kristus er løsningen! 4 Herre, husk meg med den nåde Du har for Ditt folk. Se til meg med Din frelse, 5 så jeg kan se godene for Dine utvalgte, så jeg kan glede meg i Ditt folks glede, så jeg kan

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at DET UMULIGE BARNET Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 10. kapitlet: De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det,

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

1.1 Hvordan startet Paulus og teamet tjensten i Tessalonika?

1.1 Hvordan startet Paulus og teamet tjensten i Tessalonika? GRUPPEMØTE 1 1 Tess 1 1. BAKGRUNN FOR 1. Tess Les Apgj 17,1-9 1.1 Hvordan startet Paulus og teamet tjensten i Tessalonika? 1.2 Hvordan reagerte ulike mennesker på budskapet? 1.3 Er det noe vi kan lære

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

SAMLINGER FOR ALLE LITURGIER

SAMLINGER FOR ALLE LITURGIER SAMLINGER FOR ALLE LITURGIER HEL- Kirkens inkluderingsarbeid Agder- og Telemark bispedømme SAMLINGSLITURGI 1: FORBØNN 1. INNGANG - VEKSELSLESNING Leder: Alle: De som har øyne De som har ører De som har

Detaljer

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem». LUKAS 18,16 VÅR VISJON: Vi ønsker å se mennesker

Detaljer

PIONÉRMAIL. mai :: 2014

PIONÉRMAIL. mai :: 2014 PIONÉRMAIL mai :: 2014 Inkludere, utruste og utsende JAN TORLAND I HAUGESUND: - TYGG PÅ ORDENE Hvordan studere Guds ord og hvordan fungere i det profetiske? Dette var temaet første helgen i april da Jan

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer