INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Foss gård

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Foss gård Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: landbrukssjef Marit H. Fjelltun Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 39/2015 Godkjenning av protokoll fra møte /2015 Meldinger 8/2015 Protokoll fra møte i Miljøutvalget 41/2015 Plan for hest i Lier 42/ /48 Lier - Søknad om bygging av garasje på fulldyrka jord 43/ /44 m.fl. i Lier - Søknad om fradeling. 44/ /1-133/11-134/4-139/20 Lier - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom 45/2015 Elgkvoter Lier /2015 Rådyrkvoter Lier /2015 Hjortekvoter i Lier /2015 Bestandsplan for elg i Vestmarka driftsplanområde ( )

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1911 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 39/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Møtested Foss gård Dato: Tidspunkt: 09:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Tor Kristen Haugen Leder V Knut Eilert Sørnes Nestleder FRP Marit Waaler Medlem SP Per-Otto Olsen Varamedlem H Magnus Angeltveit Knut Espen Riis Varamedlem SP Gina Elisabeth Ekeberg Tone Elisabeth Svendsen Medlem A Kathy Lie Medlem SV Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Marit H. Fjelltun landbrukssjef Gry Løberg jordbrukssjef Håkon Bergø utmarkskonsulent Diverse tatt opp under møtet: Ved behandling av ridebanesakene var det enighet i utvalget i utvalget om at ordlyd i kulepunkt om tilbakeføring skal presiseres, og at det skal stå «dyrket mark» i stedet for «jordbruksareal» i vedtakene. Sak 38/2015 ble behandlet etter sak 26/2015. Marit H. Fjelltun Utvalgssekretær

5 SAKSLISTE: Saksnr 23/2015 Godkjenning av protokoll fra møte /2015 Meldinger 4/2015 Status behandling av søknad Toverud masseuttak 5/2015 Status for et mindre fyllingsområde på GBNR 50/2 Grette Gård 6/2015 Utkast til plan for hest i Lier 7/2015 Protokoll fra møte i Miljøutvalget 25/ /18 Lier - Klage på avslag om fradeling av tre tomter 26/ /27 Årkvislaveien 12: Fradeling av tomt - jordlovsbehandling 27/2015 Ridebaner i Lier 28/ /28 Lier - Søknad om ny midlertidig omdisponering til midlertidig ridehall 29/ /1 Lier - Søknad om midlertidig omdisponering til ridebane 30/ /1 Lier - Søknad om omdisponering av fulldyrka jord til ridebane 31/ /3 Lier - Søknad om omdisponering til ridebane 32/ /9 Lier - Søknad om omdisponering til ridebane 33/ /1 m.fl Lier - Søknad om midlertidig omdisponering til ridebane 34/ /4 Lier - Søknad om etablering av ridebane og rundpaddock 35/ /35 Lier - Søknad om etablering av ridebane 36/ /6 Lier - Søknad om etablering av ridebane 37/ /6 Lier - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom 38/2015 Kommunale målsetninger for forvaltning av hjortevilt i Lier kommune. Sluttbehandling.

6 23/2015 Godkjenning av protokoll fra møte Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Protokollen ble enstemmig godkjent. 24/2015 Meldinger 4/2015 Status behandling av søknad Toverud masseuttak Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Melding nr. 4: Status behandling av søknad Toverud masseuttak, tas til orientering. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 5/2015 Status for et mindre fyllingsområde på GBNR 50/2 Grette Gård Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Melding nr. 5: Status for et mindre fyllingsområde på GBNR 50/2 Grette Gård, tas til orientering. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 6/2015 Utkast til plan for hest i Lier Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Melding nr. 6: Utkast til plan for hest i Lier, tas til orientering. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 7/2015 Protokoll fra møte i Miljøutvalget Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Melding nr. 7: Protokoll fra møte i Miljøutvalget, tas til orientering. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Meldingen ble tatt til orientering.

7 25/ /18 Lier - Klage på avslag om fradeling av tre tomter Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Klagen tas ikke til følge da det ikke har kommet inn nye momenter i saken. Saken oversendes fylkesmannen for avgjørelse. Vedtaket fra Fagutvalget for landbruk, vilt og innlandsfisk 12. februar 2015 og i Miljøutvalget 17. februar 2015 opprettholdes. «Med hjemmel i jordlovens 1, 9 og 12 gis det med dette avslag på søknad om fradeling og omdisponering av et areal på ca 2,4 dekar på landbrukseiendommen gbnr 39/18 i Lier. Avslaget begrunnes med at en fradeling reduserer arealressursene på gården, bidrar til fragmentering og er en ulempe for landbruket i området. Omdisponeringen verner ikke om arealressursene da bygging av bolighus vil ikke gjøre det mulig å føre arealet tilbake til jordbruksproduksjon senere.» Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Knut Eilert Sørnes (FRP) fremmet følgende forslag basert på mindretallets forslag ved behandling av saken i møtet : «Med hjemmel i jordloven 9 og 12 godkjennes søknad om fradeling og omdisponering under forutsetning av at jordet på 8,6 daa selges til nabobruk i aktiv drift. Tillatelsen begrunnes med at omsøkt areal er inneklemt, samt at fradelingen av arealet på 8,6 daa vil sikre framtidig drift av dette jordet.» Rådmannens forslag til vedtak ble vedtatt med 6 stemmer (SV, 2SP, AP, H, V) mot 1 stemme (FRP) avgitt for Knut Eilert Sørnes sitt forslag. 26/ /27 Årkvislaveien 12: Fradeling av tomt - jordlovsbehandling Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Fradeling av ca 1,6 daa dyrket mark fra gnr/bnr 39/27 i Lier, for omdisponering til boligformål, godkjennes ikke. Vedtaket hjemles i jordloven 9 og 12, og begrunnes med at etablering av en fritt omsettelig boenhet med grense mot dyrket mark på flere sider medfører høyt konfliktpotensiale. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Knut Eilert Sørnes (FRP) fremmet følgende forslag: Fradeling av ca 1,6 daa dyrket mark godkjennes. Vedtaket hjemles i jordlovens 1,9 og 12. Vedtaket begrunnes med at samlet areal dyrket mark opprettholdes gjennom oppdyrking av tilleggsareal.

8 Det anses å foreligge tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at etablering av bebyggelse på omsøkt areal ikke har effekt for det biologiske mangfoldet i området. Naturmangfoldloven 9-12 ansees følgelig ikke å komme til anvendelse. Erstatningsareal skal tilbakeføres til dyrket mark. Tone E. Svendsen (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak. Tone E. Svendsens forslag ble vedtatt med 5 stemmer (SV, 2SP, AP, V) mot 2 stemmer (FRP, H) avgitt for Knut Eilert Sørnes sitt forslag. 27/2015 Ridebaner i Lier Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Det legges opp til følgende behandling av søknader om ridebaner: - Behandling av søknader om nye ridebaner utsettes til etter ferdigstilling av Plan for hestehold i Lier. - Søknader om fortsatt midlertidig omdisponering av etablerte ridebaner behandles fortløpende i tråd med gjeldene regelverk. - Søknader om midlertidig omdisponering av etablerte ridebaner som tidligere ikke har vært behandlet, behandles fortløpende i tråd med gjeldene regelverk. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 28/ /28 Lier - Søknad om ny midlertidig omdisponering til midlertidig ridehall Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel jordloven 1 og 9 avslås søknad om midlertidig omdisponering av 1 dekar fulldyrka jord til ridehall slik omsøkt. Vedtaket begrunnes med at ridehallen er plassert på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Ny søknad om midlertidig hall og støttemur bærer mer preg av å være et mer permanent bygg. Vedtaket er i tråd med «Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall» vedtatt av Lier Kommune 23. oktober Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt.

9 29/ /1 Lier - Søknad om midlertidig omdisponering til ridebane Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordloven 1 og 9 gis det med dette midlertidig tillatelse til omdisponering av 0,9 daa dyrket mark i 10 år, til og med 31. desember 2025, til ridebane på gbnr. 89/1 i Lier kommune som omsøkt på følgende vilkår: Dersom hesteaktiviteten på eiendommen opphører, skal arealet føres tilbake til dyrket mark umiddelbart. Vedtaket begrunnes med at ridebanen ble etablert da søker hadde behov for den, og den er fortsatt i aktiv bruk. Ridebanen fører ikke til vesentlige terrenginngrep, den er ikke til ulempe for landbruket i området, påvirker ikke kulturlandskapet i negativ retning, og det er mulig å tilbakeføre arealet til fulldyrka jord. Vedtaket er også i tråd med «Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall» vedtatt av Lier kommune 23. oktober Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt med følgende presisering i vedtakets kulepunkt: «Dersom hesteaktiviteten på eiendommen opphører, skal arealet føres tilbake til dyrket mark umiddelbart.» 30/ /1 Lier - Søknad om omdisponering av fulldyrka jord til ridebane Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordloven 1 og 9 gis det med dette tillatelse til midlertidig omdisponering av 1,7 dekar dyrket mark i 10 år, til og med 31. desember 2025, til ridebane på gbnr. 101/1 i Lier kommune som omsøkt på følgende vilkår: - Dersom hesteaktiviteten på eiendommen opphører, skal arealet føres tilbake til dyrket mark umiddelbart. Vedtaket begrunnes med at ridebanen ble etablert da søker hadde behov for den, og den er fortsatt i aktiv bruk og en viktig del av hestenæringen på gården. Ridebanen har ikke ført til terrenginngrep, den er ikke til ulempe for landbruket i området, påvirker ikke kulturlandskapet i negativ retning, og det er mulig å tilbakeføre arealet til fulldyrka jord. Vedtaket er også i tråd med «Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall» vedtatt av Miljøutvalget 25. september 2012 og Planutvalget 23. oktober 2012.

10 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt med følgende presisering av kulepunkt om tilbakeføring: «Dersom hesteaktiviteten på eiendommen opphører, skal arealet føres tilbake til dyrket mark umiddelbart» 31/ /3 Lier - Søknad om omdisponering til ridebane Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 9 gis det med dette avslag på søknad om omdisponering av 0,6 dekar fulldyrka jord til eksisterende ridebane på eiendommen gbnr 101/3 i Lier Kommune. Ridebanen skal tilbakeføres til opprinnelig stand, fulldyrket mark, innen 31. desember Avslaget begrunnes med at ridebanen er etablert uten søknad på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Det anses ikke å være behov for ridebanen da søker ikke har hest på eiendommen. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt med følgende presisering av kulepunkt om tilbakeføring: «Ridebanen skal tilbakeføres til opprinnelig stand, fulldyrket mark, innen 31. desember 2015». 32/ /9 Lier - Søknad om omdisponering til ridebane Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordloven 1 og 9 gis det med dette midlertidig tillatelse til omdisponering av 1,6 dekar dyrket mark i 10 år, til og med 31. desember 2025, til ridebane på gbnr. 152/9 i Lier kommune som omsøkt på følgende vilkår: - Som vilkår for forlengelsen i 10 år forutsettes at det fremskaffes tilstrekkelig mengde matjord for tilbakeføring til dyrket mark innen fristens utløp. Vedtaket begrunnes med at ridebanen ble etablert da søker hadde behov for den, og den er i aktiv bruk. Ridebanen fører ikke til terrenginngrep, den er ikke til ulempe for landbruket i området, påvirker ikke kulturlandskapet i negativ retning, og det er mulig å tilbakeføre arealet til fulldyrka jord. Vedtaket er i tråd med «Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall» vedtatt av Miljøutvalget 25. september 2012 og Planutvalget 23. oktober 2012.

11 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Knut Espen Riis (SP) fremmet følgende forslag til presisering av kulepunkt: «Som vilkår for forlengelsen i 10 år forutsettes at det fremskaffes tilstrekkelig mengde matjord for tilbakeføring til dyrket mark innen fristens utløp.» Forslaget ble vedtatt med 5 stemmer (2SP, AP, V, SV) mot 2 stemmer (FRP, H). Rådmannens forslag ble deretter fremmet og enstemmig vedtatt. 33/ /1 m.fl Lier - Søknad om midlertidig omdisponering til ridebane Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordloven 1 og 9 gis det med dette midlertidig tillatelse til omdisponering av 1 dekar fulldyrka jord i 10 år, til og med 31. mars 2025, til ridebane på gbnr. 176/1 mfl. som omsøkt på følgende vilkår: Dersom hesteaktiviteten på eiendommen opphører, skal arealet føres tilbake til dyrket mark umiddelbart. Hestegjødsel må håndteres og lagres på en slik måte at det ikke blir avrenning til Poverudravinen. Vedtaket begrunnes med at ridebanen ble etablert da søker hadde behov for den, og den er fortsatt i aktiv bruk. Ridebanen fører ikke til terrenginngrep, den er ikke til ulempe for landbruket i området, påvirker ikke kulturlandskapet i negativ retning, og det er mulig å tilbakeføre arealet til fulldyrka jord. Vedtaket er også i tråd med «Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall» vedtatt av Miljøutvalget 25. september 2012 og Planutvalget 23. oktober Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt med en presisering av ordlyden i kulepunktet om tilbakeføring: «Dersom hesteaktiviteten på eiendommen opphører, skal arealet føres tilbake til dyrket mark umiddelbart.»

12 34/ /4 Lier - Søknad om etablering av ridebane og rundpaddock Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 9 gis det med dette tillatelse til midlertidig omdisponering av 2,3 daa dyrket mark i 10 år, til og med 31. desember 2025, til ridebane og rundpaddock med tilførselsvei på gbnr. 119/4 i Lier på følgende vilkår: - Dersom hesteaktiviteten på eiendommen opphører, skal arealet føres tilbake til dyrket mark umiddelbart. Vedtaket begrunnes med at ridebanen ble etablert da søker hadde behov for den, og den er i aktiv bruk. Ridebanen fører ikke til terrenginngrep, den er ikke til ulempe for landbruket i området, påvirker ikke kulturlandskapet i negativ retning, og det er mulig å tilbakeføre arealet til fulldyrka jord. Vedtaket er i tråd med «Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall» vedtatt av Miljøutvalget 25. september 2012 og Planutvalget 23. oktober Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt med presisering av ordlyden i kulepunktet om tilbakeføring: «Dersom hesteaktiviteten på eiendommen opphører, skal arealet føres tilbake til dyrket mark umiddelbart.» 35/ /35 Lier - Søknad om etablering av ridebane Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 9 avslås søknad om midlertidig omdisponering av 1,7 dekar fulldyrka jord til ridebane på gbnr. 131/35 m.fl i Lier kommune. Omsøkte ridebane skal fjernes og arealet skal tilbakeføres til fulldyrka jord. Vedtaket begrunnes med at ridebanen er etablert uten søknad og at rideaktiviteten på gården opphørte for to år siden. Det er derfor ikke behov for ridebanen. Vedtaket er i tråd med «Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall» vedtatt av Lier kommune 23. oktober Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Tone E. Svendsen (AP) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes for ytterligere opplysninger vedrørende andres bruk av ridebanen. Rådmannen fremskaffer informasjon om behovet for banen og om det foreligger avtaler om andres bruk.» Forslaget falt med 2 stemmer (AP, SP) mot 5 stemmer (V, FRP, SP, H, V). Rådmannens forslag til vedtak ble deretter fremmet og enstemmig vedtatt.

13 36/ /6 Lier - Søknad om etablering av ridebane Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordloven 1 og 9 gis det med dette tillatelse til midlertidig omdisponering av 0,7 daa dyrket mark i 10 år, til og med 31. desember 2025, til ridebane på gbnr. 166/6 i Lier kommune som omsøkt på følgende vilkår: Dersom hesteaktiviteten på eiendommen opphører, skal arealet føres tilbake til dyrket mark umiddelbart. Vedtaket begrunnes med at ridebanen ble etablert da søker hadde behov for den, og den er i aktiv bruk. Ridebanen fører ikke til terrenginngrep, den er ikke til ulempe for landbruket i området, påvirker ikke kulturlandskapet i negativ retning, og det er mulig å tilbakeføre arealet til fulldyrka jord. Vedtaket er i tråd med «Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall» vedtatt av Miljøutvalget 25. september 2012 og Planutvalget 23. oktober Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt med en presisering av ordlyden i kulepunktet om tilbakeføring: Dersom hesteaktiviteten på eiendommen opphører, skal arealet føres tilbake til dyrket mark umiddelbart. 37/ /6 Lier - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i konsesjonslovens 1, 9 og 11 gis det med dette konsesjons til Trygve Drag og Marianne Drag på landbrukseiendommen Kikut gbnr 123/6 i Lier Kommune på følgende vil kår: Eiendommen skal bebos. Kopi av leiekontrakter på ev utleie av jord skal sendes landbrukskontoret innen 2 mnd. etter overtakelse Vedtaket begrunnes med at søkerne nå får eie gartneriet de har leid siden 2001, dette anses som en driftsmessig god løsning. Søker er ellers godt skikket til å drive en landbrukseiendom. Samtidig vil ervervet ikke ha noen negative konsekvenser for bosetningen, kulturlandskapet eller naturmangfoldet. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Knut Eilert Sørnes (FRP) fremmet følgende forslag: Endring i første kulepunkt: «Eiendommen skal bebos» Rådmannens forslag til vedtak ble deretter fremmet og enstemmig vedtatt.

14 38/2015 Kommunale målsetninger for forvaltning av hjortevilt i Lier kommune. Sluttbehandling. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: «Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Lier kommune» vedtas som de foreligger. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt.

15 40/2015Meldinger

16 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2015/350 Saksbehandler: Janne Eide 8/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Protokoll fra møte i Miljøutvalget Se protokoll fra Miljøutvalgets møte under Miljøutvalget møter og sakslister.

17 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/3564 Arkiv: V60 Saksbehandler: Marit Helene Fjelltun Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 41/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget Planutvalget Kommunestyret Retningslinjer for hestehold i Lier kommune Rådmannens forslag til vedtak: Retningslinjer for hestehold, datert legges til grunn for videre arbeid i Lier kommune. Disse retningslinjene erstatter tidligere vedtatte «retningslinjer for etablering av staller, ridebaner og ridehus i Lierkommune» (2012). Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Det ble tatt et initiativ i miljøutvalget høsten 2014 til å utarbeide retningslinjer for hestehold i Lier kommune. Arbeidet ble utført våren I arbeidet har det deltatt en politisk oppnevnt gruppe på tre representanter fra miljøutvalget og det er gjennomført møter med hestemiljøer i Lier. De nye retningslinjene for hestehold (datert ) peker på flere fokusområder som anses som viktige for utvikling av hestehold i kommunen, samt lokale retningslinjer for oppføring og utvidelse av stall, bygging av rideanlegg, arealbehov, etablering av ridebane, etablering av ovalbane og travspor, samt betraktninger rundt trafikksikkerhet, dyrevelferd, gjødselhåndtering og generell informasjon. De nye retningslinjene erstatter «Retningslinjer for etablering av staller, ridebaner og ridehus i Lier kommune», som ble vedtatt politisk høsten Målet med arbeidet er å regulere hesteaktiviteten på en god måte, og legge bedre til rette for hestehold i kommunen slik at konflikter kan forebygges. Det vil bli foretatt en juridisk kvalitetssikring av retningslinjene. Dersom det framkommer behov for endring vil disse bli forelagt miljøutvalget etter sommeren. Vedlegg: - Retningslinjer for hestehold i Lier kommune,

18 Retningslinjer for etablering av staller, ridebaner og ridehus i Lier kommune» med tilhørende saksframlegg ( 2011/1500), behandlet av Miljøutvalget og Planutvalget høsten 2012 er tilgjengelige på kommunens hjemmesider. Utredning: Bakgrunn. Det har de siste årene blitt svært populært å anskaffe hest for å kunne drive med ride- og kjøreaktiviteter. Lier kommune har i dag i overkant av 1000 hester spredt på over 120 eiendommer, og det finnes ca. 50 ridebaner, 10 ridehaller og 8 km travspor i kommunen. Det har etter hvert oppstått noen konfliktområder tilknyttet hestehold. Uten retningslinjer for ansvarlig utvikling og bruk av hest, er det sannsynlig at konflikter om infrastruktur, areal og miljø vil kunne utvikle seg videre. Det ble derfor tatt et initiativ i miljøutvalget høsten 2014 til å utarbeide retningslinjer for hestehold i Lier kommune. Arbeidet ble utført våren Retningslinjene er utformet av landbrukskontoret i samarbeid med en gruppe oppnevnt av og fra miljøutvalget. Gruppa har bestått av: Hanne Marie Pedersen Eriksen (Krf), Per Vemork (Frp) og Anders Strøm (AP). Det er gjennomført 5 arbeidsmøter. Et av møtene ble gjennomført sammen med representanter for stalleiere i kommunen og leder i Lier Bondelag. Målet med dette møte var å få innspill til det pågående arbeidet. Utkastet til retningslinjer har vært på høring i Fagutvalget for landbruk, vilt og innlandsfisk og Miljøutvalget. De nye retningslinjene bygger på «Retningslinjer ved behandling av søknader om staller, ridebaner og ridehus» vedtatt i Dette dokumentet ble grundig gjennomarbeidet og diskutert med Mattilsynet, Statens Vegvesen, kommuneadvokaten i Lier, planavdelingen i Lier og hestenæringa. Det legges likevel opp til en juridisk vurdering av foreslåtte retningslinjer for å avklare eventuelle behov for endringer. Innhold: I første del av dokumentet er det pekt på flere fokusområder som anses å være viktige for den videre utviklingen av hestenæringen i kommunen. 1. Tilrettelegging. Hestenæringen i Lier har kommet for å bli og det er derfor viktig at kommunen legger til rette for en god dialog med næringa. Det foreslås å opprette et forum som kan møtes jevnlig for å diskutere aktuelle problemstillinger. Det foreslås også at det blir en egen kontaktperson for hest i kommunen. Det legges opp til å bedre informasjonen på kommunens nettside, og landbrukskontoret vil gi informasjon til nye og etablerte hesteeiere i kommunen om gjeldene regelverk og hva som forventes av hesteeiere i kommunen. 2. Ferdsel med hest, sikkerhet, hestegjødsel på offentlig vei. Ferdsel med hest kan skape konflikter spesielt med tanke på hestegjødsel på offentlig vei og trafikksikkerhet. Det oppfordres derfor til å danne ridestilag som kan jobbe for å få etablert ridestier. På denne måten kan man trolig få redusert ridning på offentlig vei. Dette vil være positivt både med tanke på sikkerhet, dyrevelferd og med tanke på hestemøkk som blir liggende igjen på vei og gangvei. For å få til dette må det fremskaffes prosjektmidler.

19 Det er svært viktig at det opprettes god kontakt mellom stalleiere og grunneiere i områder der man ønsker å anlegge ridestier for å finne de beste løsningene. I noen områder kan det være vanskelig å få redusert hestegjødselproblemet på offentlig vei og gang- og sykkelveier på grunn av lokalisering av staller og lang avstand til utmark. I slike tilfeller må kommunen gå inn og se på muligheten for å pålegge renhold av veier eller bistå med å finne alternative veier å ri. Et eksempel på dette er ridestien som nå planlegges ved Linnesvollen. 3. Arealbruk, omdisponering av fulldyrket og dyrkbar mark til hesteaktivitet. Lier kommune er en stor landbrukskommune med viktige matjordressurser. Det er viktig at matjorda forbeholdes matproduksjon, og i utgangspunktet ønsker man ikke at hesteanlegg etableres på dyrket- eller dyrkbar mark. Hvis dette gjøres skal det fortrinnsvis gis midlertidige dispensasjoner og matjorda skal ivaretas på en slik måte at den kan tilbakeføres på arealene når hesteaktiviteten opphører. Det har vært stilt spørsmål fra politisk hold om hvor lenge matjord kan oppbevares i haug/ranke før kvaliteten på matjorda forringes. Landbrukskontoret har vært i kontakt med Bioforsk (Divisjon for Miljø) på Ås for å få et svar på dette spørsmålet, og tilbakemeldingen er at det ikke er noe problem å oppbevare matjord i haug eller ranke over lengre tid. Det organiske materialet kan etterhvert brytes noe ned avhengig av lagringsforhold, men dette utgjør vanligvis ikke noe stort problem. Et alternativ til lagring i haug/ranke kan være å spre matjorda på et annet dyrket areal på eiendommen, for så å tilbakeføre matjorda til området når hesteaktiviteten opphører. På denne måten vil matjorda være i aktiv bruk på eiendommen. Det presiseres at det er svært viktig at matjorda ikke fjernes fra eiendommen. 4. Hestgjødsel, håndtering og spredearealkrav. Deponering av hestegjødsel på mindre landbrukseiendommer er et problem som må følges opp jevnlig. Gjennomførte kontroller i viser at det kan oppbevares til dels store mengder hestegjødsel på mindre landbrukseiendommer, noe som kan føre til avrenning til vassdrag. Håndtering av hestegjødsel omfattes av gjødselvareforskriften, og det er et spredearealkrav på 2 daa pr hest. Ideelt sett skal en hesteeier kunne ivareta hestegjødsla på egen eiendom, hvis dette ikke er gjennomførbart foreslås det å kreve avtale om hvordan gjødsla blir håndtert. Andre del av dokumentet inneholder lokale retningslinjer. Disse bygger på «Retningslinjer ved behandling av søknader om staller, ridebaner og ridehus», vedtatt i 2012, med noen endringer, tilføyelser og presiseringer. Retningslinjer for hestehold i Lier kommune, datert vil erstatte retningslinjene fra Av endringer og presiseringer som foreslås kan nevnes: - Ved søknad om stall skal det foreligge en plan som viser og ivaretar det totale arealbehovet og hvordan hestegjødsla skal håndteres. - Det foreslås som krav at en eiendom som skal starte opp med hestehold må ha nok areal til å oppfylle arealkrav for grovforproduksjon og spredeareal for å kunne komme inn under landbruksformålet i kommuneplanen. Hvis man ikke oppfyller arealkravene må man søke dispensasjon fra kommuneplanen.

20 - Det vil ikke være mulig å etablere et nytt hestesenter (med stall, ridebane/ridehall) hvor gården hovedsakelig består av dyrka mark som må omdisponeres for å etablere hestesenteret. - Ridebaner skal ikke legges på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. - Rundpaddocker, skrittemaskiner og anlegning av dekke i luftegårder vil bli behandlet på samme måte som ridebaner. Størrelse og omfang må være tilpasset brukets størrelse. - Regelverket rundt ovalbaner og travspor er det sammen som for ridebaner. - Travspor skal legges utenfor dyrket mark og tilpasses gårdens størrelse. Om travsporet legges på dyrket mark, skal det legges på vendeteigen i ytterkanten av jordet. - Det foreslås at det ikke gis tillatelse til etablering av ridehaller på dyrket eller dyrkbar mark, og kun gis tillatelse til permanente bygg. Utover dette vises det til utkastet til nye retningslinjer og til retningslinjer fra Sluttbetraktning Det juridiske grunnlaget for de nye retningslinjene ligger i Jordloven, Plan- og bygningsloven, Friluftsloven og Gjødselvareforskriften. Det er gitt klare signaler til hestenæringa om hva de kan forvente fra kommunen, og hva kommunen forventer fra eiere av hest i kommunen. Hestenæringa i Lier er mangfoldig og sammensatt, og det er ikke like lett å nå fram til de som ikke fanges opp av landbrukskontorets forvaltning. Det vil være aktuelt å starte et forum for hestehold i kommunen for å bedre dialogen med næringa. Det vil også kunne være aktuelt at kommunen deltar i etablering av ridestilag som kan jobbe for å få etablert ridestier. Hvis dette lykkes vil det forhåpentligvis gi ringvirkninger til andre deler av kommunen. Retningslinjene vil bli jevnlig evaluert og tilpasset utviklingen i næringen og regelverket for øvrig. I arbeidet har det vært en diskusjon om dokumentet skal betegnes som en plan eller en retningslinje. I samsvar med tilbakemeldinger foreslår rådmannen at betegnelsen retningslinjer benyttes.

21 Retningslinjer for hestehold i Lier Lier 8.05, 2015

22 Retningslinjer for hestehold i Lier 13.mai 2015 Vedtatt av kommunestyret Innhold Forord Formål... 3 Bakgrunn... 4 Fokusområder: Tilrettelegging... 5 Aktuelle tiltak: Ferdsel med hest, sikkerhet, hestegjødsel offentlig vei... 5 Aktuelle tiltak: Arealbruk, omdisponering av fulldyrket og dyrkbar mark til hesteaktivitet... 6 Aktuelle forhold som presiseres i de lokale retningslinjene: Hestegjødsel, håndtering og spredearealkrav... 6 Aktuelle tiltak:... 6 Lokale retningslinjer... 7 Oppføring/utvidelse av stall... 7 Bygging av rideanlegg... 7 Arealbehovet... 8 Etablering av ridebane... 8 Etablering av ovalbane og travspor... 9 Oppføring av ridehall... 9 Generelle vilkår... 9 Trafikksikkerhet Dyrevelferd Informasjon Kommunale veiledere Retningslinjer for hestehold i Lier 2

23 Forord. Initiativet til å utarbeide retningslinjer for hestehold i Lier kommune ble tatt i Miljøutvalget høsten 2014, og arbeidet er utført våren Retningslinjene er utformet av landbrukskontoret ved Marit Fjelltun (Landbrukssjef) og Gry Løberg (Jordbrukssjef) i samarbeid med en gruppe oppnevnt av Miljøutvalget. Sammensetningen av gruppa har vært som følger: Hanne Marie Eriksen Pedersen (Krf), Per Vemork (Frp) og Anders Strøm (AP). Målet med retningslinjene er å legge bedre til rette for hestehold i kommunen, og samtidig regulere aktiviteten på en god måte, slik at konflikter kan forebygges. Det er gjennomført 5 arbeidsmøter. Et av møtene ble gjennomført sammen med 4 representanter for stalleiere og leder i Lier Bondelag. Målet med dette møte var å få innspill til det pågående arbeidet. Utkastet til retningslinjer har også vært på høring i Fagutvalget for landbruk, vilt og innlandsfisk og Miljøutvalget. I dokumentet er det skissert fokusområder som man ønsker å jobbe videre med og som anses viktige, samt lokale retningslinjer. Retningslinjene bygger på tidligere vedtatte retningslinjer for etablering av rideanlegg i kommunen, utarbeidet og godkjent politisk i Disse retningslinjene ble grundig gjennomarbeidet og diskutert med Mattilsynet, Statens Vegvesen, planavdelingen i Lier og hestenæringa. Grunnlaget for de nye retningslinjene er dermed godt belyst, men det foretas likevel en juridisk gjennomgang av dem for å avklare eventuelle behov for endringer. Retningslinjer for hestehold i Lier erstatter tidligere vedtatte retningslinjer for etablering av staller, ridebaner og ridehus i Lier kommune. Retningslinjene vil bli jevnlig evaluert og tilpasset utviklingen i næringen og regelverket forøvrig. Landbrukskontoret, mai 2015 Formål Målet er å legge til rette for en fortsatt positiv utvikling av hestenæring i kommunen, men økende omfang gir behov for bedre regulering og tilrettelegging av virksomheten. Det legges opp til god kommunikasjon mellom kommunen og hestenæringen for den videre utviklingen. Retningslinjer for hestehold i Lier 3

24 Bakgrunn Det har de siste årene blitt svært populært å anskaffe seg hest for å kunne drive med ride- og kjøreaktiviteter. Lier kommune har hatt økt fokus på hest. Lier har i overkant av 1000 hester spredt på over 120 eiendommer. Det er i Lier ca 50 ridebaner, 10 ridehaller og 8 km travsport. Det er tre større rideskoler for barn og unge. Flere staller har anlegg for trening av hest og kursing for de som har egen hest. Det er i hovedsak ryttersporten som er stor i Lier, og det er flere toppidrettsutøvere som har hevdet seg godt internasjonalt i både EM, VM og OL. I tillegg er det også en rekke hester som deltar aktivt i travløp. Stort miljø trekker også til seg andre deler av næringen og Lier blir en attraktiv kommune for hestehold. Linnesvollen Hestesportssenter arrangerer hvert år flere nasjonale og internasjonale stevner. Det er gjennom sesongen omkring 5000 startende hester og flere kommer tilreisende og bor over tid i sine busser. Disse personene skal handle mat og annet gjennom den perioden de er i Lier. Her er det et potensiale for at handelsstanden og annen næring i Lier kan dra nytte av alle tilreisende. Hestenæringen står for en relativt stor verdiskapning i Lier og det ble i 2011 estimert en verdiskapning på inntil 55 millioner kroner i året (etter modell fra ECON Pyory). Hestenæringen har effekter på landbruket gjennom kjøp av for, strø, tjenester og til å tilføre hestegjødsel til jorda. Hesteeiere i Lier bruker et sted mellom kr og kr pr mnd. pr. hest. Det inkluderer stallplass, fôr, trening, hovslager, veterinær og deltakelse på kurs og stevner. I tillegg brukes det penger på bekledning av rytter, hestetransport samt kostnader til stevner og kurs. Aktiviteter med hest har stor verdi for barn, ungdommer og voksne. Det er kjent at hesten har en stor psykososial verdi, og kan også bidra som en pedagogisk ressurs, i ulike former for terapi og i habilitering. I ble det gjennomført et hesteprosjekt i Drammensregionen. Prosjektet hadde 5 delprosjekter. Tema for delprosjektene var: ferdsel, gjødsel, sikkerhet, kulturlandskap og samhandling var tema for disse. Det ble også gjort en større kartlegging av hestenæringen og antall hester i regionen. Økt hesteaktivitet er positivt både for folkehelsa og kulturlandskapet, men det skaper også en del nye utfordringer med hensyn til blant annet trafikksikkerhet, hestegjødsel, ridestier og omdisponering av dyrka mark. Uten retningslinjer for ansvarlig utvikling og bruk av hest, så er det sannsynlig at konflikter om infrastruktur, areal og miljø vil oppstå. Videre kan en gå glipp av økonomisk utvikling og forbedret helse og velvære i relaterte deler av befolkningen. Ved å skissere noen retningslinjer rundt hestehold, er målet å kunne ivareta interessene til heste- og stalleierne, befolkningen forøvrig, jordvernet, trafikksikkerheten, dyrevelferden, ha kontroll på forurensningssituasjonen og å styre hesteaktiviteten i ønsket retning. Retningslinjer for hestehold i Lier 4

25 Fokusområder: 1. Tilrettelegging Det er behov for å tilrettelegge bedre for ferdsel med hest for å redusere konflikt med andre interesser. Lier kommune ønsker å tilrettelegge for hestesport på lik linje som andre idrettsgrener i kommunen. Kommunen skal ha bedre kommunikasjonen med hestenæringen, stalleiere og hesteeiere. Aktuelle tiltak: Gi informasjon til nye og etablerte hesteeiere i kommunen (regelverk og hva kommunen forventer av en hesteeier i Lier) Bedre Informasjon på nettsiden Egen kommunal kontaktperson for hesteeierne. Etablere et åpent forum for representanter for hesteeierne som møtes etter behov og minimum en gang i året. Målet med forumet er å få en bedre dialog for å tilrettelegge og informere på en god måte. God velferd hos hestene og tett samarbeid med Mattilsynet. 2. Ferdsel med hest, sikkerhet, hestegjødsel offentlig vei Slik man har sett i andre land, etablerer hestevirksomhet seg i randsonen mellom by og land. Små landbrukseiendommer i nærheten av byer og tettsteder blir kjøpt opp for hesteetablering med kundepotensialet like ved. Friluftsloven sier at en har lov å ri på vei og sti i utmark og på vei og sti som fører til utmark. Riding på veg og sti som fører til utmark er tillatt med unntak av rideskoleaktivitet. Kjøring med hest er å regne som kjøretøy og en må ha grunneiertillatelse for å ferdes med hest og vogn på privat veg som er stengt for kjøring med bil. I Lier har vi hest spredt over hele kommunen. Det kan by på problemer med ferdsel med hest når en må ferdes på gang- og sykkelvei for å komme seg til utmark, eller at gang- og sykkelvei er den eneste muligheten. Hestemøkk på gang- og sykkelsti samt folk som er redd hest er stedvis og periodevis problematisk. Den store etableringen av ridebaner er sannsynligvis også et resultat av manglende turmuligheter. Forskrift for velferd med hest sier at hesten skal ut og ha mosjon daglig i luftegård eller på tur/trening. Han man ikke ridebane er man tvunget ut på tur i henhold til dyrevelferdslovens mosjonskrav. Om en stall etableres inneklemt ved boligområde eller/og med manglende mulighet til å komme seg på tur i utmark vil det automatisk by på utfordringer med hensyn til hestegjødsel på gang- og sykkelsti. Ferdsel med hest er til stor glede for mange og har betydning for folkehelsa. Kommunen skal skaffe tilveie prosjektmidler internt/eksternt for å stimulere til etablering og bruk av ridestier. Aktuelle tiltak: Etablering av ridestilag som kan arbeide for å få etablert ridestier i utmark i samarbeid med kommunen og grunneier, slik at ferdsel med hest på offentlig vei reduseres. Skaffe til veie prosjektmidler med fokus på folkehelse og tilrettelegging for allmenn ferdsel. Løse problematikken med hestegjødsel på offentlig vei og samarbeide med grunneierlag, velforeninger etc. Retningslinjer for hestehold i Lier 5

26 Orientere hesteeierne om at ryttere og kusker som skal ut i trafikken må kunne håndtere hesten. Rytter skal komme seg av og på hesten ved egen hjelp av sikkerhetsmessige årsaker. 3. Arealbruk, omdisponering av fulldyrket og dyrkbar mark til hesteaktivitet Ridebaner skal kunne tilbakeføres til fulldyrka jord. Dette gjelder også for rundpaddocker, skrittemaskiner og luftegårder hvor det er lagt et dekke på jorda. Aktuelle forhold som presiseres i de lokale retningslinjene: Ved videreføring av ridebane og nyetablering av ridebane og ridehall, kan det settes vilkår om å ha en plan over utearealer med ridestier av tilfredsstillende omfang hvor nødvendige grunneieravtaler er inngått. Eiere av ulovlig etablerte ridebaner tilskrives og bes om å søke. Ridebaner, rundpaddocker, skrittemaskiner skal ikke anlegges på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Ridehaller skal ikke anlegges på dyrka eller dyrkbar jord. Etablering av ridehaller, ridebaner, rundpaddocker, skrittemaskiner skal ikke føre til terrenginngrep 4. Hestegjødsel, håndtering og spredearealkrav Det er et spredearealkrav pr hest på 2 dekar i henhold til gjødselvareforskriften. Det vil si at en skal ha eng eller jorde hvor det egner seg til å spre hestemøkk som tilsvarer 2 dekar pr hest. I praksis mellomlagrer de fleste stallene hestegjødsel på gården/stallen før den blir kjørt bort for nedpløying hos andre. Noen staller deponerer hestemøkk på eiendommen. Dette er lovstridig. Etter en gjennomgang av 19 staller i 2011/2012 som ble plukket ut på flyfoto, ble det funnet deponerte gjødselhauger i skogen, ved tunet og ned skråninger ved bekker. Stalleiere ble konfrontert med forholdt og det er ryddet opp på eiendommene. Landbrukseiendommer som kjøpes til hestehold er vanligvis såpas små at de er under konsesjonsgrensen og landbrukskontoret får ikke automatisk kjennskap til at det har kommet nye eier på gården. Kjøpere av landbrukseiendommer til hest er vanligvis personer som har lang og god erfaring med hest, men ikke kunnskap i å forvalte en landbrukseiendom. Buskerud er et foregangsfylke på området «Levende matjord», og dette har medført økende interesse blant produsentene for å bruke kompost som jordforbedring på dyrkingsarealene. Hestegjødsel egner seg godt i kompost sammen med grønnsaksavfall, og muligheten for at dette kan bli en måte utnytte hestegjødsla på, er tilstede. Aktuelle tiltak: Krav om 2 dekar spredeareal pr hest ved bygging av rideanlegg, eller avtale om leveranse av hestegjødsel som jordforbedring, enten som spredning direkte på arealene eller til kompost. Retningslinjer for hestehold i Lier 6

27 Lokale retningslinjer Bygger på tidligere vedtatte retningslinjer, vedtatt i Miljøutvalget 25. september 2012 og i Miljøutvalget 23. oktober Det er foretatt noen endringer, tilføyelser og presiseringer. Oppføring/utvidelse av stall Hest er betraktet som et husdyr på lik linje med storfe og sau. Oppføring og utvidelse av mindre staller tilpasset brukets størrelse og drift vil derfor normalt bli betraktet som landbruksbygg. Oppføring av ny og utvidelse av eksisterende stall er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Stallen med rideanlegg og antall hester skal være tilpasset gårdens ressursgrunnlag. Ressursgrunnlaget er gårdens areal til å produsere for, spredeareal samt areal til luftegårder, parkeringsarealer, fôr- og strølager og gjødsellagring. Ved søknad om stall skal det foreligge en plan som viser og ivaretar det totale arealbehovet og hvordan gjødsla skal håndteres. For å etablere eller utvide stallen til å kunne oppstalle mer enn 3 hester, vil det blir vurdert om hesteekvipasjen kan komme til utmarka uten om å måtte benytte de mest trafikkerte veiene. Dersom naboens eiendom må benyttes som sti for hest/rytter, for å unngå en trafikkert vei, bør det foreligge en tinglyst avtale. Byggeteknisk forskrift til Plan- og bygningsloven inneholder en rekke bygningstekniske krav som skal oppfylles. Dette gjelder blant annet med hensyn til konstruksjons- og brannsikkerhet. Spørsmål vedrørende slike problemstillinger må rettes til fagkyndige foretak. Tiltakshaver har selv ansvaret for at gjeldende tekniske krav oppfylles når tiltaket søkes om og gjennomføres uten bruk av ansvarlige foretak. Bygging av rideanlegg Eiendommene som er aktuelle for hestehold er i all hovedsak avsatt til LNF-område (landbruk, naturog friluftsliv) i kommuneplanens arealdel. Innenfor dette formålet er det etter plan- og bygningsloven kun tillatt med tiltak som har direkte tilknytning til stedbunden næring (landbruk). Dette begrepet er knyttet til tiltak som er nødvendig av hensyn til driften av næringen. Annen næringsvirksomhet basert på utnyttelse av gårdens eget ressursgrunnlag vil også inngå i landbruksbegrepet. Tiltak som er i strid med LNF-formålet er avhengig av dispensasjon for å kunne bli godkjent, noe som forutsetter at lovens vilkår er oppfylt (plan- og bygningsloven 19-2). Det er ikke kurant å få innvilget en slik søknad. Ved større anlegg må det utarbeides reguleringsplan. I henhold til departementets veileder Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss er blant annet anlegg for oppstalling av hest, mindre ridehall og rideanlegg, inkludert utleie og utlån, innenfor LNFformålet hvis anlegget er tilpasset brukets størrelse og drift: Bruket må ha grasarealer til å produsere grovfor og spre husdyrgjødsel. Spredearealkravet er to dekar pr hest. Grovforareal er 4 daa pr hest pr år - tilsvarende det areal som må til for å produsere grovfor til en hest for et år. Driftsmetoden vil påvirke dette hvor f.eks. luftegårder og utegangsareal vil sette høyere krav til totalareal pr hest. Større hestesenter, ridehaller og rideanlegg faller imidlertid utenfor landbruksbegrepet. Retningslinjer for hestehold i Lier 7

28 Arealbehovet Luftegårder, parkeringsarealer, fôr- og strølager og gjødsellagring er permanente behov i tillegg til stallen som skal ligge på samme eiendom for å sikre hesteaktiviteten også i fremtiden. Ved søknadspliktige tiltak skal det foreligge en plan som tar hensyn til det totale arealbehovet for: Luftegård Fôrlager Lager til strø Gjødsellager Spredeareal Parkeringsareal Bygg, installasjoner, parkeringsareal og andre arealinngrep som har med hesteaktivieten å gjøre skal legges utenom dyrka mark, ev søkes om. Plasseringen vil være en helhetsvurdering i forhold til hvor tunet ligger og evt. om det er noen marginale arealer som kan benyttes. Bygg/installasjoner bør legges i tilknytning til hverandre og ikke spres utover på eiendommen. Det vil ikke være mulighet for å etablere et nytt hestesenter (med stall, ridebane/ridehall) hvor gården hovedsakelig består av dyrka mark som må omdisponeres for å etablere hestesenteret. Etablering av ridebane Ridebaner skal legges utenfor dyrka mark. Dersom den blir godkjent lagt på dyrka mark skal arronderingen på resterende jordbruksareal bli best mulig. Hvis ridebanen blir lagt på dyrka mark skal matjorda skyves til side og legges i ranke eller haug, eller en kan spre jorda på resterende fulldyrka areal. Matjorda skal tilbakeføres på arealet når bruken av arealet opphører. Matjorda skal ikke fjernes fra eiendommen. Ridebanen skal fortrinnsvis legges utenfor dyrka mark, i motsatt fall skal en ta hensyn til: Arronderingen av arealet skal ikke forringes (Plasseringen skal ikke være til hinder for annen drift eller fragmentere dyrka og dyrkbar jord) At søkers behov for banen er dokumentert. At banen er midlertidig (inntil 10 år), At matjorda blir tatt vare på, og ikke fjernes fra eiendommen At etablering av ridebanen ikke fører til store terrenginngrep. At ridebanen ikke legges på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet At ridebanen tilbakeføres til opprinnelig stand når hesteaktiviteten på eiendommen opphører Ønsker man å anlegge ridebane på skogsmark er det også viktig at du tar kontakt med kommunen for å være sikker på at arealet ikke er dyrkbart, det er kulturminner der eller at det er et biologisk viktig område. Rundpaddocker, skrittemaskiner og anlegning av dekke i luftegårder vil bli behandlet på samme måte som ridebaner. Men merk at størrelse og omfang må være tilpasset brukets størrelse. Retningslinjer for hestehold i Lier 8

29 Etablering av ovalbane og travspor Ovalbaner er store, og det er viktig at det tilpasses eiendommens størrelse. Regelverket er for øvrig det samme som ved etablering av ridebane. De bør legges utenfor dyrka mark, men om den blir godkjent lagt på dyrka mark skal en ta hensyn til: Arronderingen av arealet skal ikke forringes (Plasseringen skal ikke være til hinder for annen drift eller fragmentere dyrka og dyrkbar jord) Behovet for ovalbane (dette må ses i et regionalt perspektiv da miljøet er lite og anlegget stort) At matjorda blir tatt vare på At etablering av ovalbanen ikke fører til store terrenginngrep At ovalbanen ikke legges på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet At ovalbanen tilbakeføres til opprinnelig stand når hesteaktivieten på eiendommen opphører At det gis midlertidig omdisponering i inntil 10 år av gangen Travspor legges utenfor dyrka mark og tilpasses gårdens størrelse. Om travsporet blir lagt på dyrka mark skal det legges på vendeteigen i ytterkanten av jordet. For øvrig er regelverket likt som ved etablering av ridebane, og en vil ta de samme hensyn som ved etablering av ovalbane. Oppføring av ridehall Ridehaller skal i utgangspunktet legges på skogsmark/fjell. Det vil ikke bli gitt tillatelse til oppføring av ridehall på dyrka mark. En ridehall skal ha preg som et landbruksbygg og bygges som en permanent konstruksjon. Plasthaller vil ikke bli godkjent som permanent tiltak. Bygget bør legges slik i terrenget at det ikke virker skjemmende på kulturlandskapet. Dersom det gis tillatelse til en ridehall skal det være plass til en utendørs ridebane på eiendommen også (i tillegg til de andre fasilitetene). All erfaring tilsier at dette behovet kommer. Det er generelt behov for mer parkeringsareal desto større anlegget er. Oppføring av ridehall er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Ridehaller anses ikke som driftsbygninger i landbruket, og vil være i strid med LNF-formålet. Tiltaket er derfor avhengig av dispensasjon fra kommuneplanen. Ridehaller skal ikke ligge på dyrka eller dyrkbar jord Det godkjennes kun permanente bygg Generelle vilkår Når det gjelder ridehall, ridebane, ovalbane og dekke i rundpaddocker og luftegårder (tiltak), gjelder disse vilkår: Arronderingen av arealet skal ikke forringes (Plasseringen skal ikke være til hinder for annen drift eller fragmentere dyrka og dyrkbar jord) Det er behov for hallen (det bør ses på i sammenheng med området hallen er tenkt plasser) Det bør stilles krav til flerbruk og utleie Tiltaket er midlertidig (inntil 10 år), Matjorda blir tatt vare på, og ikke fjernes fra eiendommen Retningslinjer for hestehold i Lier 9

30 Etablering av tiltaket ikke fører til store terrenginngrep. Tiltaket ikke legges på dyrka og dyrkbar jord Tiltaket tilbakeføres til opprinnelig stand når hesteaktiviteten på eiendommen opphører Størrelse og omfang må være tilpasset gårdens størrelse og ressursgrunnlag. Trafikksikkerhet Det er ønskelig å tilrettelegge for hesteaktivitet på steder hvor en samtidig på en enkel og sikker måte kan kunne ri på tur til utmark fra stallen. Det er ikke ønskelig å øke hesteaktiviteten langs de mest trafikkerte veiene som for eksempel Nøsteveien og Ringeriksveien og i tettstedene som Lierbyen, Lierskogen sentrum og Sylling sentrum. Dyrevelferd Det er Mattilsynet som har tilsynsansvaret for dyrevelferden. Lier kommune er opptatt av at dyrevelferden blir ivaretatt slik at hestene får utvikle seg best mulig og at hestesporten fremstår som sunn og ansvarsbevisst. Gjennom å lage blant annet minimumskrav for luftegårder, vil kommunen påse at hesteeier har mulighet til å ivareta hestenes velferd nå og i fremtiden. Alle hester skal ha mulighet til omgang med artsfrender både i stallen og ute. Informasjon Gårdskartet gir informasjon om markslag og om grunnen er dyrkbar. Her finnes informasjon om erosjonsforhold, kvalitet på jorda og hellingsgrad. Det er nødvendig å skaffe seg nyttig informasjon her før du går i gang med planleggingen av rideanlegg, eventuelt ved kjøpt av eiendom til hest. Kommunale veiledere Gjødselhåndtering regelverk Gjødselhåndtering Løsningsforslag Gjødselhåndtering Strø Gjødselhåndtering og foring Mekanisering av stall Turridning med hest Veilederne er tilgjengelig på landbrukskontorets nettside: Retningslinjer for hestehold i Lier 10

31 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/1247 Arkiv: 121/48 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 42/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 121/48 Lier - Søknad om bygging av garasje på fulldyrka jord Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 9 gis det avslag på omdisponering av 0,5 dekar til garasje med vei slik omsøkt. Avslaget begrunnes med atgarasjen er søkt plassert på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet og det er ikke vurdert alternative løsninger. Bygging av garasjen vil føre til at resterende fulldyrka jord på eiendommen samt areal som har vært drevet sammen dette arealet blir så lite at det er stor sjanse for at dette også vil falle ut av produksjon. Rådmannens saksutredning: Sammendrag Det søkes om å bygge garasje med tilførselsvei på eiendommen gbnr 121/48 i Lier som ligger mellom Tranby og Lierskogen. Eiendommen er på totalt 2,5 dekar hvorav ca 1,1 dekar fulldyrka jord. Garasjen og veien er planlagt lagt midt på jordet som er fulldyrka og av svært god jordkvalitet. Rådmannen stiller seg negativ til søknaden da det ikke bare vil føre til at areal under garasjen og veien blir lagt ned, men det vil føre til at inneklemt areal på egen og naboeiendommen vil falle ut av produksjon. Vedlegg Søknad Utdyping av bruk og areal Situasjonskart Situasjonsplan Snittlinjer på kart Estetikk

32 Plantegninger og snitt Fasadetegning A-A og B-B Fasadesnitt C-C og D-D Foto Bakgrunn Eiendommen gbnr 121/48 er på totalt 2,5 dekar hvorav 1,1 dekar fulldyrka jord av svært god kvalitet, 0,4 dekar skog og 1 dekar jorddekket fastmark (gårdsplass og hage). Eiendommen ligger i LNF-område. Det søkes om å bygge garasje med tilførselsvei slik vist i figur 1 og 3. Figur 1 Ønsket plassering av garasje med veier Garasjen er planlagt plassert på areal som er fulldyrka (se figur 4) og av svært god jordkvalitet (se figur 3). Ut fra beregninger ser det ut til at arealet som går med til garasje, vei og kanter er på til sammen ca. 0,5 dekar. Areal oppgitt av søker er: Garasjen 73 m 2 Vei 208,1 m 2 Areal mellom vei og garasje 111m 2 Sum 392 m 2 eller 0,4 dekar Figur 2 Arealet som søkes omdisponert er på omkring 0,5 dekar og ligger midt på et areal med fulldyrka jord som er på til sammen ca 2 dekar. Det fulldyrka arealet har vært i produksjon sammen med naboarealet i vest i lang tid (se flyfoto figur 6 og 7) og utgjør ca. 2 dekar. Om en tar ut ca. 0,5 dekar midt på dette arealet vil

33 det resterende arealet på eiendommen, som er på ca 1,4 dekar, ligge rundt arealet med garasje og vei. Garasjen er tenkt i to plan hvor det er innkjøring fra begge sider. Øverste plan fra veien og nederste plan fra baksiden Se snittegning figur 3. Figur 3 Snittegning som viser at garasjen er tenkt i to plan. Figur 4 Det gule på kartet viser hvor det er fulldyrka jord. Figur 5 Mørkerødt areal er jord av svært god kvalitet. På eiendommen i dag er det et bolighus. På flyfoto fra 1963 kan vi se at det også var et bygg til. I matrikkelen kan vi se at det var et garasjehus/anneks som er revet. Figur 6 Flyfoto fra 1963 som viser at det var et bygg i det sør-østre hjørnet av eiendommen.

34 Figur 7 Skråfoto av eiendommen fra 20. juli Regelverk 1.Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.»

35 Naturmangfoldloven: Etter Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering Vurdering etter jordloven I utgangspunktet skal ikke dyrkbar jord brukes til annet enn til jordbruksformål, men jordloven gir ikke absolutt forbud mot omdisponering. Dette kommer frem av jordloven 9 annet ledd. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering. Variert bruksstruktur Ved nedbygging av store deler av den fulldyrka jorda som er i produksjon på en liten eiendom vil det føre til at resterende areal samt tilgrenset areal vil falle ut av produksjon og små enheter vil sakte men sikkert blir borte. Det er viktig å ha en variert bruksstruktur får kunne dekke behovet for egenproduksjon av mat i fremtiden. Dette taler mot en omdisponering Samfunnsutvikling i området med fokus på hensyn til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger En kan diskutere hvorvidt bygging av garasje og nedbygging av fulldyrka jord av svært god kvalitet er viktig med hensyn til bosetning og sysselsetning. Det er ikke regnet som viktig med garasje for å ta hensyn til bosetning og sysselsetning i området da det allerede er en bolig på eiendommen og en ikke skal bo i garasjen. Men en garasje kan gjøre eiendommen mer attraktiv som videre salg.

36 Bygging av garasje kan ikke regnes som en driftsmessig god løsning da det ikke er innenfor landbruket, ligger på fulldyrka jord og vil samtidig bidra til at andre fulldyrka arealer faller ut av produksjon da de ligger inneklemt og blir små. Dette er ikke en driftsmessig god løsning. Dette taler mot en omdisponering Arealressursene disponeres ut fra fremtidige generasjoners behov Å bygge ned fulldyrka jord ved å sette opp en garasje og lage vei er ikke ut fra fremtidige generasjoners behov. Dette taler mot en omdisponering. Vern av jordsmonnet som produksjonsfaktor Å bygge ned ca. 0,5 dekar fulldyrka jord av svært god jordkvalitet er ikke å verne om jordsmonnet. Søker oppgir også at det er lite trolig at arealet vil bli brukt til dyrking. Det er driveplikt på arealet Dette taler mot en omdisponering. Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Om omsøkte garasje skulle bli en realitet vil det også påvirke driften av arealet på naboenedommen da dette i dag drives under ett. Arealet er på totalt 1,6 dekar. Skulle ca 1 dekar av dette falle ut av produksjon pga garasjen vil det være en større utfordring å holde gjenværende areal i produksjon. Det vil også påvirke det resterende areal på egen eiendom som vil ligge inneklemt og med stor sannsynlighet falles ut av produksjon. Dette taler mot å omdisponere arealet. Kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi Bygging av garasje slik omsøkt vil føre til en forringelse av kulturlandskapet og det vil føre til at ca. 0,5 dekar fulldyrka jord av svært god jordkvalitet faller ut av produksjon. Plasseringen av garasjen midt på det fulldyrka arealet vil med stor sannsynlighet føre til at det resterende fulldyrka arealet vil falle ut av produksjon. Dette taler mot en omdisponering. Tilbakeføring til jordbruksproduksjon For å kunne bygge garasje på det omsøkte arealet betinger det en utfylling slik vist i figur 3. Utfyllingen samt etablering av garasjen vil gjøre det meget vanskelig å tilbakeføre arealet til fulldyrka jord. Dette taler mot en omdisponering. Alternative løsninger Søker har ikke vurdertalternative løsninger for plassering av garasjen. Vurdering etter naturmangfoldloven En omdisponering for å bygge garasje og lage tilførselsvei til denne vil kunne forstyrre økosystemet i og ved det aktuelle arealet. Etter en gjennomgang i tilgjengelige databaser (naturbasen, artsdatabasen m.m.) er det ikke registrert forekomst av viktige arter eller naturtyper Det anses å foreligge tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at omdisponering for etablering av en garasje og vei på det omsøkte arealet ikke vil ha negativ effekt for det

37 biologiske mangfoldet i området. Naturmangfoldloven 9-12 anses følgelig ikke å komme til anvendelse. Konklusjon Da garasjen med tilførselsvei er tenkt plassert nesten midt på et fulldyrket areal vil det føre til nedbygging av fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Garasjen vil fragmentere jorda og det vil bli vanskeligere å drive det resterende arealet, noe som øker faren for at det vil falle ut av produksjon. Rådmannen stiller seg svært negativ til bygging av garasje slik omsøkt, på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet.

38 Vedlegg E 1 Semsveien 155,1384 Asker Telefon Telefaks Foretaksregisteret NO MVA Gamle Drammensvei Lierskogen Redgjørelse Oversender søknad om oppføring av garasje over 3 plan. Søknaden inneholder dispensasjon Det søkes disp fra LNF formålet og krav om reguleringsplan 3-2 og 4-2 i planbestemmelsene til kommuneplan. Omsøkt tiltak er en garasje til eksisterende bolig på eiendommen og inneholder ikke ny boenhet. Det må kunne forventes og føre opp en garasje til eksisterende bolig og dispensasjonen vil ikke påvirke intensjonen for LNF område. Kommuneplanens bestemmelser 5-3 vedrørende utnyttelse og høyder vil være gjeldene. BYA og høyder er i tråd med 5-3 i kommuneplanen. Tomten ligger i ett etablert område med boligbebyggelse og industri. Innkjøring til tomten bli uendret. Nordbohus Oslo AS er ansvarlig søker, Nordbohus AS har prosjektert garasjen, OMS oppmåling har ansvar for prosjektering av plassering og plassering på tomt og Tiltakshaver Trond Erik Michaelsen søker personlig ansvarsrett for oppføring av garasje. Nabovarsel er sendt rekommandert til Lier kommune Det har ikke kommet merknader pr Alle andre naboer har samtykket i tiltaket. Tiltakshaver håper søknaden kan behandles så raskt som mulig, slik at vi kan planlegge en oppstart sommeren 2015 Om det skulle være spørsmål eller behov for tilleggsopplysninger ved søknaden, vennligst ta kontakt så fort som mulig

39 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/435556_fix.html Side 1 av Fra: Henrik Skuterud[henrik@nordbohusoslo.no] Dato: :46:48 Til: Gry Grimsrud Løberg Tittel: GLL/2015/1247/121/48 Viser til telefonsamtale vedrørende vår søknad om oppføring av garasje. Ref. GLL/2015/1247/121/48 Oversender som avtalt kopi av innsendt dokumentasjon. Jeg har utelatt søknadspapirer (kun tegninger, kart, redegjørelser og foto). Arealer: Garasje (BYA)=73,1 Vei = 208,1m2 Areal mellom vei og garasje= 111m2 Veien ned til nedsiden av garasjen skal ikke være en ordinær vei, men en mulighet til å komme ned i underetasjen til garasjen. Eiendommen er en eneboligtomt og benyttes ikke til jordbruk. Der hvor garasjen skal plasseres er det i dag gress. Se vedlagte foto. Arealet på eiendommen er på 2510m2 og det er lite sannsynlig at dette arealet kommer til å bli brukt til dyrking. Med vennlig hilsen Henrik Skuterud Nordbohus Oslo AS Adresse : Semsveien 155, 1384 Asker Telefon : Direkte linje: Mobiltelefon: henrik@nordbohusoslo.no

40

41

42

43 Vedlegg E 2 Semsveien 155,1384 Asker Telefon Telefaks Foretaksregisteret NO MVA Gamle Drammensvei Lierskogen Estetisk redgjørelse Det skal oppføres en garasje over 3 plan. På grunn av tomtens hellende terreng må det oppføres en garasje med underetasje. I underetasjen og på loft blir det bodarealer. Hovedplanet skal benyttes som parkering. Garasjen har stående kledning og betongtakstein tilsvarende boligen på eiendommen. Takvinkel er på 38 grader. Garasjen er godt tilpasset tomtens skrånende terreng. Samlet blir det bebygde arealet på eiendommen godt under tillatt BYA. Fra veien vil garasjen fremstå som en normal garasje. Garasjen blir ikke til sjenanse for andre beboere eller være spesielt synlig for andre enn de nærmeste naboene. Alle naboer har samtykket i tiltaket foruten varsel til kommunen som er sendt rekommandert.

44

45

46

47 Vedlegg J 1 Innkjøring Gamle Drammensvei Lierskogen Foto Tomt ved plassering av garasje 1

48 Mot eks. bolig på tomten Tomt ved innkjøring 2

49 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/1552 Arkiv: 75/44/V61 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 43/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 75/44 m.fl. i Lier - Søknad om fradeling. Rådmannens forslag til vedtak: Fradeling av ca 38 daa landbruksareal fra gnr/bnr 75/44 m.fl. godkjennes ikke. Vedtaket hjemles i jordloven 1 og 12, og begrunnes med at omsøkte deling vil senke ressursgrunnlaget på gården. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Hjemmelshavere på landbrukseiendommen gnr/bnr 75/44 m.fl. søker om å få dele fra en teig på til sammen 38 daa for å selge dette som egen driftsenhet i forkant av eiendomsoverdragelse. Rådmannen mener omsøkte teig ikke vil kunne fungere som en driftsenhet, og at delingen vil senke ressursgrunnlaget på resteiendommen, og anbefaler at søknaden ikke godkjennes. Skulle man gå for å godkjenne delingen, mener rådmannen det bør legges inn en forutsetning om at teigen sammenføyes med annen landbrukseiendom i aktiv drift. Vedlegg: 1) Gårdskartverk gnr/bnr 75/44 m.fl. 2) Flyfoto Hestmyra og Lamyr, gnr/bnr 75/44 m.fl. 3) Søknad datert , signert hjemmelshaver 1. 4) Bekreftelse fra hjemmelshaver 2, epost sendt Utredning: Hjemmelshavere på gnr/bnr 75/44 m.fl. søker i brev datert om tillatelse til å dele fra en teig på 32 daa. Det er to hjemmelshavere på eiendommen som hver eier ½ del. Opprinnelig søknadsbrev er kun signert av den ene, Jan Erik Andersen, men den andre

50 hjemmelshaveren, Audhill B. Andersen, har muntlig pr telefon og i eget skriv gitt sin tilslutning til søknaden. Den aktuelle landbrukseiendommen ligger i området Kvistås, Sjåstad, og er i følge jordregisteret på totalt 140 daa. Totalt er det om lag 42 daa fulldyrka jord på eiendommen, 18 daa overflatedyrket jord, 70 daa produktiv skog, 4 daa utmark (uproduktiv skog, myr) og 7 daa opparbeidet areal. Eiendommen er fordelt på to teiger beliggende ca 1 km fra hverandre i luftlinje: - Hestmyra utgjør hovedbølet og er den største teigen. Denne teigen er totalt 102 daa og utgjøres av ca 42 daa fulldyrka jord, 4 daa overflatedyrket jord, 50 daa produktiv skog og om lag 5 daa opparbeidet areal. Her er det en driftsbygning, hovedhus og sidebygning. - Lamyr ligger 300 m øst for Krutjern, og er på totalt ca 38 daa. Her finner man ca 14 daa overflatedyrket jord, 19 daa produktiv skog, 4 daa utmark (uproduktiv skog og myr) og ca 1 daa opparbeidet areal. Her står det to bygninger som i matrikkelen er registrert som hhv «fritidsbygg» og «annen landbruksbygning». Søker beskriver restaureringsbehov. Søkere beskriver at man, i forkant av generasjonsskifte, tenker å dele fra teigen «Lamyr» og selge denne som egen driftsenhet. Lovverket Jordlov «1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» «12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om

51 delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova.» Naturmangfoldlov 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere,

52 nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: Naturmangfoldloven Det aktuelle arealet søkes fradelt og solgt som egen bruksenhet. I praksis legges det opp til samme bruk som i dag. Søk i tilgjengelige databaser, herunder bl.a. artsdatabanken og naturbasen (oversikt over utvalgte naturtyper, prioriterte arter med mer), viser flere registreringer av arter og naturtyper på det aktuelle arealet og i området rundt. Når det gjelder forekomsten av liten og stor salamander i Krutjern (E) og i en dam øst for Lamyr (G) kan det ikke sees at en eventuell fradeling vil få konsekvenser. De øvrige avmerkede forekomstene (A-D og F) er naturtyper knyttet til rikmyr og kulturmark. Disse angis som svært viktige på grunn av floraen. Mens beiting normalt vil være positivt for slik flora, ettersom beiting hindrer konkurranse fra andre rasktvoksende arter, vil gjengroing eller endret arealbruk kunne ødelegge biotopene. Selve fradelingen vil ikke ha effekt på noen av disse forekomstene. Det legges ikke opp til endret arealbruk i denne saken, i motsetning til arealer i andre saker som søkes fradelt og omdisponert til næringsformål e.l.

53 Det interessante er hva arealene vil bli benyttet til av en eventuell ny eier. Såfremt en ny eier blir gjort oppmerksom på registreringer som er foretatt på eiendommen, og det ikke legges opp til markant endret bruk, vil prosessen kunne gjennomføres uten at dette går utover de biologiske forekomstene. Eventuelle tiltak vil være søknadspliktige, og det er i slike saker viktig at kommunen følger opp søknader og bidrar til å sikre at det velges løsninger som ikke ødelegger viktige biologiske forekomster. Dette dreier seg derimot om oppfølging ved en eventuell fradeling. Denne saken omhandler selve fradelingen, og rådmannen mener det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at fradeling av det omsøkte arealet i seg selv ikke vil ha negativ effekt for det biologiske mangfoldet i området. Jordloven Vurdering etter jordloven 12 Når man skal vurdere en delingssøknad skal man vurdere om tiltaket fører til en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket, om delingen tar hensyn til fremtidige generasjoners behov, tar tilstrekkelig hensyn til arealressursene, om det fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen fører til drifts- og miljømessige ulemper. Det har de seinere år, ved flere anledninger, blitt tillatt fradeling av dyrket og dyrkbar mark, men under forutsetning av at dette skal sammenføyes med annen landbrukseiendom i drift. Dette har vært tillatt for å sikre landbrukseiendommer en størrelse som tillater bruker å drive videre også i fremtiden med stadig større krav til produksjon. I dette tilfellet er eiendommen så liten i utgangspunktet at en fradeling vil skille store deler av potensielt produksjonsareal fra gården. Skal fremtidige generasjoner kunne drive med landbruksproduksjon på eiendommen bør man sikre at de har tilgang på mest mulig areal. Det ses stadig oftere at hjemmelshavere på landbrukseiendommer søker å dele fra arealer i forkant av at eiendommen skal overleveres til neste generasjon. Rådmannen er kritisk til dette, og mener på generelt grunnlag at den påtroppende generasjon bør gis best mulig utgangspunkt for å kunne drive landbruksproduksjon. Da er det uheldig at den avtroppende generasjon deler fra arealer som ville kunne tas i bruk. Lovverket legger til rette for en «tjenlig og variert bruksstruktur». Det er ikke dermed sagt at det er ønskelig med enheter av alle størrelser: En forutsetning for å kunne drive en hvilken som helst produksjon er at man har tilstrekkelig med arealressurser. Rådmannen mener en oppdeling av den aktuelle eiendommen vil senke grunnlaget for landbrukseiendommen, og at den omsøkte nye driftsenheten vil være enda dårligere stilt mht areal og driftsapparat. Det eksisterer ikke tilpassede bygninger for eventuell landbruksdrift på teigen, teigen har lite formålstjenlig adkomstvei og et lite areal. Rådmannen kan vanskelig se for seg at denne teigen kan fungere som en selvstendig landbruksenhet. Derimot utgjør teigen en relativt stor andel av landbrukseiendommens samlede jordbruksareal. Man kan se for seg at teigen f.eks. vil kunne fungere som beiteareal i tillegg til øvrig dyrket mark på eiendommen hvis en fremtidig eier ønsker å drive med dette. Å ha landbruksarealer knyttet til en reell driftsenhet anses å være beste tiltak for å sikre at arealene blir holdt i hevd også i fremtiden. Spørsmålet kan selvsagt være hvorvidt teigen er av en slik beskaffenhet at den vil spille positivt inn på driftsregnskapet eller om den ligger så langt fra hovedbølet, med så dårlig adkomstvei, at den bare vil være «plunder og heft» for eieren. Uansett mener rådmannen at en fradeling i praksis vil føre til etablering av en fritidseiendom uten forutsetninger for å kunne drive produksjon.

54 Konklusjon Rådmannen mener landbrukseiendommen er så liten i dag at fradeling av omsøkte teig vil ha store konsekvenser for arealgrunnlaget. Det legges til grunn at fremtidige eiere bør ha mest mulig areal tilgjengelig når fremtiden skal stakes ut, og at fradelingen i praksis vil medføre etablering av en fritidseiendom uten driftsapparat. Det anbefales at søknaden avslås. Skulle man velge å dele fra teigen må bør det stilles som forutsetning at teigen sammenføyes med annen landbrukseiendom i aktiv drift.

55 Vedlegg 1: Gnr/bnr 75/44 m.fl.

56 Vedlegg 2: Gnr/bnr 75/44 m.fl.

57

58

59 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/435140_fix.html Side 1 av Fra: audhill[audba-an@online.no] Dato: :36:04 Til: H kon Berg (Landbruksavdelingen) Tittel: Fradeling Jeg er enig med Jan Erik Andersen om fradeling av Lamyr. Med hilsen fra Audhill B. Andersen Sendt fra en Samsung Mobil.

60 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/600 Arkiv: 133/1 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 44/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 133/1-133/11-134/4-139/20 Lier - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven 1, 9 og 11 gis det konsesjon til Tron Martin Kornerud på landbrukseiendommen gbnr. 133/1, 133/11, 134/4 og 139/20 i Lier kommune med følgende vilkår: - Eiendommen skal sammenføyes med søkers egen eiendom gbnr 133/6 m.fl. Omsøkt erverv er i tråd med konsesjonslovens bestemmelser som gjelder særlige forhold for landbrukseiendommer. Rådmannens saksutredning: Sammendrag Tron Martin Kornerud bosatt på naboeiendommen gbnr 133/3 m.fl. i Lier, søker konsesjon på landbrukseiendommen gbnr 133/1, 133/11, 134/4 og 139/20 eksklusive gårdens bebyggelse som er godkjent fradelt etter jordloven. Landbrukseiendommen gbnr. 133/1, 133/11, 134/4 og 139/20 er på totalt 272,5 dekar hvorav 91 dekar fulldyrka jord, 18 dekar innmarksbeite, 155 dekar produktiv skog og resten er annet areal. Bygningsmassen inkludert ca 20 dekar er godkjent fradelt etter jordloven. Erverver eier og driver i dag melkeproduksjon på gbnr 133/9 m.fl., og han leier gbnr 133/3 av Ragnar Nordal og omsøkte eiendom gbnr 133/1 m.fl. Dette utgjør til sammen 232 dekar fulldyrka jord, 4 dekar overflatedyrka jord og 40 dekar innmarksbeite. Søker skriver at han er avhengig av dette arealet for å opprettholde dagens melk og kjøttproduksjon. Kjøpesummen er satt til kr ,-. Rådmannen er positiv til omsøkt erverv.

61 Vedlegg Søknad Kjøpekontrakt Oversiktskart Gårdskart Bakgrunn Tron Martin Kornerud er bosatt på Røed Østre gbnr 133/6 m.fl. i Lier og søker konsesjon på naboeiendommen Røed Østre (samme navn) gbnr 133/1, 133/11, 134/4 og 139/20 eksklusive gårdens bebyggelse og litt skog på til sammen 20 dekar som er godkjent fradelt etter jordloven. Landbrukseiendommen gbnr. 133/1, 133/11, 134/4 og 139/20 er på totalt 272,5 dekar hvorav 91 dekar fulldyrka jord, 18 dekar innmarksbeite, 155 dekar produktiv skog og resten er annet areal. Erverver eier og driver i dag kjøtt- og melkeproduksjon på gbnr 133/6 m.fl., I tillegg leier han gbnr 133/3 av Ragnar Nordal, og jorda på omsøkte eiendom gbnr 133/1 m.fl. Dette utgjør til sammen 232 dekar fulldyrka jord, 4 dekar overflatedyrka jord og 40 dekar innmarksbeite. Søker skriver at han er avhengig av omsøkte areal for å opprettholde dagens melk og kjøttproduksjon. Tabell 1. Viser areal som søker eier og leier. Gbnr Fulldyrka Produktiv Overflatedyrka Innmarksbeite skog Annet Sum Eget 133/6 m.fl 95,7 3,6 21,8 30,9 6,3 158,3 Omsøkt 133/1 m.fl 90,6 0 17,5 143,2 1,6 252,9 Leier 133/ ,5 23,5 209,3 3,6 39,8 174,1 7,9 434,7 Figur 1. Viser leid og omsøkt areal. Det aller meste av den fulldyrka jorda er av svært god jordkvalitet. Den røde fargen er Svært god jordkvalitet.

62 Den omsøkte eiendommen har jord som stort sett har svært god jordkvalitet (se figur 1). Det meste av innmarksbeitet kan også fulldyrkes (se figur 2) da det tidligere har vært fulldyrka jord (se figur 3). Figur 2. Viser leid og omsøkt areal. Rødeskravuren viser arealer som kan dyrkes opp til fulldyrka jord. Figur 3 Viser leid og omsøkt areal Raster fra 1963 viser at innmarksbeitet på den tiden var fulldyrka areal. ( = betyr fulldyrka) Regelverk Konsesjonsloven: I henhold til konsesjonsloven 4 må det søkes konsesjon på bebygd eiendom når eiendommen er over 100 dekar, samt at arealet på fulldyrka og overflatedyrka jord overstiger 25 dekar. Erverv av overnevnte eiendom krever derfor konsesjon. Konsesjonslovens formålsparagraf ( 1) lyder som følgende: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. I 9, som omhandler særlige forhold for landbrukseiendommer, står det følgende: Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. 11, om vilkår for konsesjon; Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være personlig plikt for eier. Naturmangfoldloven: I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan

63 tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Det refereres til Naturmangfoldslovens bestemmelser i 8 til 12 under; 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering Konsesjonsloven Konsesjonssøknaden vurderes etter konsesjonslovens formålsparagraf og avgjøres etter forholdene som gjelder spesielt for landbrukseiendommer ( 9). 1. Pris Den avtalte kjøpesummen er på kr Areal i hht søknad Areal i gårdskart Total verdi Verdi/dekar Jordbruksareal Skogbruksareal Annet 9 2 SUM kr kr 3 954

64 Jordbruksarealet ligger i et godt jordbruksområde med god arrondering. Jorda er av svært god jordkvalitet og er egnet for maskinell drift. Det er ikke satt noen pris på jord og skog separat, men prisen er under ett. Rådmannen anser at kr per dekar for jord og skog som rimelig ut i fra jordas avkastning. Samlet sett er verdien som er satt på jord- og skogsarealer i tråd med hva tilsvarende arealer i kommunen og nabokommuner har blitt verdivurdert til. 2. Hensyn til bosetting Det vil ikke bli endringer i bosituasjonen da søknaden omhandler ubebygde arealer som skal legges til et nabobruk i full drift. 3. Driftsmessig god løsning Erverver har leid det omsøkte arealet i lengre tid og har nå fått anledning til å kjøpe jord og skog fra naboeiendommen. Det er en driftsmessig god løsning at den som driver jorda også eier den. Det vil føre til en større sikkerhet i drifta og det vil være lettere å gjøre langsiktige investeringer. Erververes planer er i tråd med LNF-formålet på landbrukseiendommen. Rådmannen mener omsøkt erverv gir en driftsmessig god løsning. 4. Skikket til å drive eiendommen Erverver driver i dag en landbrukseiendom med kjøtt- og melkeproduksjon. Søker har gått på landbruksskole og har drevet melkeproduksjon siden På bakgrunn av opplysningene som er oppgitt i søknaden anser rådmannen at erverver er skikket til å drive eiendommen. 5. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap Den omsøkte eiendommen ligger inntil søker eget areal samt annet areal han leier. Det omsøkte arealet vil bli sammenføyd sammen med den eiendommen søker fra før eier. Dette gir en helhetlig god ressursforvaltning. Omsøkt erverv ser ikke ut til å ha noen negative konsekvenser for kulturlandskapet. NATURMANGFOLDLOVEN: Omsøkt erverv medfører ingen nye forutsetninger for landbruksdriften av eiendommen og derfor ingen konsekvenser som gir grunnlag for vurderinger etter naturmangfoldloven. Konklusjon Etter en total vurdering av søknaden mener rådmannen at konsesjon bør innvilges på de vilkår som er satt.

65

66

67

68

69 m Målestokk 1 : 4000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 139/20-134/4-133/1-133/32 m.fl. Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet 35.6 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 6.0 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 3.3 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

70 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 133/32-139/20-133/11-134/4 m.fl. Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet 35.6 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 6.0 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 3.3 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

71 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/1407 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 45/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Elgkvoter Lier 2015 Rådmannens forslag til vedtak: Østsiden grunneierlag gis en elgkvote på 4 dyr (fordeling: 1 kalv, 2 okser, 1 ku). Grunneierlaget anmodes om at hanndyr tas ut som kalv/ungdyr for å øke alder og vekt i oksebestanden i tråd med forvaltning av Røykens del av Kjekstadmarka. Svere Nedre elgvald gis en elgkvote på 3 dyr (fordeling: 1 ku, 2 okser). Holtsmark elgvald og Midtre Lier grunneierlag gis hver en kvote på 5 dyr (fordeling: 3 kyr, 2 okser). Kalv (valgfritt kjønn) kan felles i stedet for voksne dyr. Tillatelse til å felle voksent dyr gir også anledning til å felle ungdyr av det kjønnet tillatelsen gjelder. Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt, 21. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Rådmannen foreslår at kvotene opprettholdes i valdene som ligger sentralt i Lierdalen. For Østsiden grunneierlag foreslås en reduksjon på to dyr for at tildelingene skal harmonisere med tildelinger i Røykens del av samme skogsområde. Det forklares i saken hvordan stammen i Kjekstadmarka har vært senket og at den nå kan forsøkes stabilisert. Det beskrives også hvorfor det er viktige med godt voksne okser i bestanden, og som en følge av dette anbefales det at Østsiden grunneierlag anmodes om å ta ut hanndyr av kvota som kalv/ungdyr. Utredning: Lier kommune er inndelt i til sammen åtte elgvald. Av disse valdene inngår fire i egne bestandsplanområder. Når bestandsplanene godkjennes for en gitt planperiode (3-5 år) tildeles samtidig kvoten for hele planperioden som frie dyr. Vald som omfattes av bestandsplaner skal følgelig ikke tildeles kvote hvert år.

72 Vestmarka driftsplanområde hadde en bestandsplan som gikk t.o.m. høsten De har nå søkt om godkjenning for en ny plan for perioden Denne behandles i egen sak, og kvoter for planperioden tildeles i samme sak. I Finnemarka har valdene Finnemarka Øst, VLG og VSØV gått sammen om en felles bestandsplan f.o.m. høsten I denne saken behandles de resterende valdene som ikke har driftsplaner, og som dermed skal få tilkjent årlig fellingskvote. Av disse fire valdene er det kun Østsiden grunneierlags vald som er et tradisjonelt skogsvald. De øvrige tre valdene ligger mer eller mindre sentralt plassert i Lierdalen. Irregulær avgang Tabell 1: Irregulær avgang av elg i Lier Elg* *) Alle kategorier: Felt som skadedyr, trafikkdrept, funnet omkommet Lierdalen Man ønsker ikke å ha fast tilhold av elg nede i kulturlandskapet. Valdene som ligger nede i dalen (mellom veiene på øst- og vestsida av dalen) har derfor alltid fått tildelt relativt store kvoter. Antall fellinger i disse skadedyr-valdene varierer, men det har hvert år med unntak av 2014 vært felt dyr nede i bygda som har vært tatt på de aktuelle valds kvoter. Tabell 2: Fellinger sentralt i Lierdalen Kraugerud/Holsmark Midtre Lier gr.eierlag Svere Nedre elgvald SUM felt Rådmannen mener dagens praksis med liberal tildeling av kvoter til vald nede i kulturlandskapet er en viktig faktor for å holde skadeomfanget på produksjonsarealene nede, og foreslår å videreføre denne ordningen. I dette ligger det at valdene Svere Nedre, Holtsmark (Kraugerud) og Midtre Lier grunneierlag tildeles kvoter på hhv 3, 5 og 5 dyr. Mens valdene frem t.o.m ble tildelt frie dyr for å kunne ta de dyra som faktisk dukker opp, har man etter lovendringer før 2012-sesongen måttet fordele kvota på kjønn. Ettersom man til enhver tid kan felle kalv når man har en fellingstillatelse tilgjengelig vil det, utifra målet om å minimere skader på jordbruksarealene, være mest formålstjenlig å fordele kvota noenlunde likt på voksne kyr og okser. Da vil det være rom for å ta ut alle kategorier dyr på gjeldende kvote. Kjekstadmarka Østsiden grunneierlag dekker et relativt lite areal, og enkeltdyr vil følgelig kunne påvirke tallmaterialet i relativt stor grad. Dette kommer særlig til syne i Figur 2 hvor det er større forskjeller fra ett år til et annet når man kun ser på Østsiden grunneierlags vald sammenlignet med tallene som viser utviklingen i hele Kjekstadmarka (inkludert Østsiden grunneierlag).

73 Sett elg pr jegerdagsverk Jo flere tall som er grunnlag for statistikken, jo sikrere er statistikken. Når man ser på tallene fra ett vald aleine er det såpass få observasjoner som ligger bak figurene at enkeltdyr vil påvirke sluttresultatet i stor grad. De årene man enten ikke skal skyte ku, eller man har fylt hunndyrkvota, vil et gjenværende hunndyr kunne påtreffes hver eneste dag man er ute hvis hun er stasjonær. Det er antall observasjoner som ligger bak statistikken, ikke antall elg. I nevnte tilfelle vil kyrne kunne bli overrepresentert i statistikken når samme ku sees mange ganger uten at man jakter på den. Det er derfor viktig å ikke se seg blind på tall fra små områder aleine. Ser man tallene fra Østsiden grunneierlag over tid, later det derimot til at statistikk fra dette valdet gjenspeiler utviklingen som fremkommer når man slår hele Kjekstadmarka sammen i samme figur. 1,6 Bestandsutvikling 1,4 1,2 1 0,8 0,6 Hele Kjekstadmarka Østsiden gr.eierlag 0,4 0,2 0 Figur 1: Bestandsutvikling, her representert med "sett elg pr jegerdagsverk", i Kjekstadmarka generelt og Østsiden grunneierlag spesielt. Bestanden i Kjekstadmarka har sakte men sikkert sunket på 2000-tallet. Dette har vært en ønsket utvikling for å senke beitetrykket. På Røykens side av Kjekstadmarka har man nå konkludert med at stammen ligger på et nivå som, om stammen ikke tillates å øke, vil tilrettelegge for økt produksjon av beiteplanter. I Røyken er derfor kvotene senket sammenlignet med tidligere år som et ledd i arbeidet med å stabilisere stammen på dette nivået. Figur 2: Kjønnsfordelingen blant de voksne dyrene i bestanden (her; f.o.m. 1 1/2 års alder og eldre).

74 Sett ku pr okse (antall) Det har over tid vært tatt ut flere okser enn kyr i Kjekstadmarka. Tommelfingerregelen er at det bør ses om lag 1,5 ku pr okse. I Figur 3 vises tallene fra hele Kjekstadmarka sammenslått, med en lineær trendlinje som viser utviklingen over tid. Her ser man at ku-andelen øker, noe som ikke sier noe om antall dyr men om kjønnsforholdet i den til enhver tid gjenværende bestanden. 6 Kjønnsfordeling Hele Kjekstadmarka Lineær (Hele Kjekstadmarka) Figur 3: Kjønnsfordeling i hele Kjekstadmarka, inkludert lineær trendlinje. En okse kan bedekke flere kyr. Man tenker da gjerne at antallet okser i stammen ikke er så viktig. Problemet er at en hard avskytning på okser ganske enkelt gjør det vanskeligere for oksene å oppnå en viss alder. Mange kyr slipper forbi jegerne, enten fordi de ikke ønsker å skyte ku eller fordi hun har med seg kalv og jegeren derfor avstår fra å skyte. Dette øker sjansen for å overleve over tid, og snittalderen vil dermed øke blant kyrne. Av Sett elg-skjemaene kan man utlede hvor stor andel av alle sette dyr, fordelt på ulike kategorier alder og kjønn, som blir felt. Jo høyere tallet er, jo mindre grad av sortering foregår i felt. Er tallet 100 skytes alt man ser. Dette er i praksis umulig ettersom jegeren først er avhengig av om man faktisk skal skyte det dyret som viser seg. Dernest er man avhengig av at dyret ikke løper for fort, at avstanden er forsvarlig og at det ikke er vegetasjon i veien. Men av Figur 4 ser man at sorteringen har vært lavere på okser enn på kyr. At begge figurene, både den som viser okser og den som viser kyr, stiger er en naturlig følge av at bestanden i samme periode har vært på vei nedover. Men man skyter ganske enkelt raskere når det kommer en okse på post enn når det kommer en ku. Dette fører til at gjennomsnittlig levealder blant oksene faller, noe som gir seg utslag på slaktevektene. Forholdet mellom slaktevekter og okseandelen i bestanden ses i Figur 5 hvor slaktevektene på oksene synker i takt med økende andel ku. Oksene blir ganske enkelt ikke så gamle. Dette kan ha store effekter, noe som beskrives i neste avsnitt.

75 % felt av sett 60 % felt av sett Prosent okse felt av sette okser Prosent ku felt av sette kyr Figur 4: % felt av sett. Er tallet 50 betyr det at annet hvert sette dyr i denne kategorien er felt. Figur 5: Kjønnsforholdet blant voksne dyr (ku pr. okse) og registrerte slaktevekter på voksne okser i Kjekstadmarka. Blå graf er brutt på 90-tallet da det enkelte år ikke ble registrert slaktevekter. Om nødvendigheten av store okser Det er viktig med en viss andel godt voksne okser i elgstammen. I det langsiktige perspektivet er det viktig med en viss konkurranse blant oksene i brunsten. Ved en konkurranse vil kyrne velge seg ut den sunneste og kraftigste oksen, noe som over tid vil sørge for positiv vektutvikling.

76 I tillegg til at et visst antall okser vil bidra til å opprettholde naturens egen seleksjon, er de store oksene viktige for vektutviklingen i elgstammen på kort sikt. Rådyr er et eksempel på en art som har forsinket fosterutvikling. Uansett når ei rådyrgeit blir paret vil fosteret først begynne å utvikle seg på et gitt tidspunkt på vinteren. Alle kalvene fødes dermed på omtrent samme tidspunkt, uavhengig av når de ulike geitene ble paret. Hos elgen er derimot drektighetstiden gitt fra naturens side. En ku som pares tidlig i brunstperioden vil dermed føde kalven(e) tidligere den påfølgende sommer enn ei ku som er paret seint i oktober. Mens en kalv som fødes tidlig vil dra nytte av at mora har tilgang til urter og høykvalitetsfôr under sommeren når melka skal produseres, vil denne perioden med topp fôr være kortere for en seint født kalv. Vekten kalven har når den første vinteren kommer vil bestemme hvorvidt dyret vil bli stort eller lite som voksen. Små kyr produserer små kalver. Har en kukalv lav vekt når høsten kommer, vil denne altså forbli liten og produsere små kalver ut sin levetid. Under brunsten velger kyrne ut den oksen de finner best egnet for å gi et sterkt og livskraftig avkom. En stor okse vil gjøre valget lett, og kua parer seg tidlig i brunsten. Kalven til denne kua vil dermed fødes tidlig på sommeren og ha alle forutsetninger for å bli et stort dyr også i voksen alder. I de tilfellene det ikke er store okser i terrenget, viser forskning at kyrne kan velge å vente med å la seg pare. Små okser ses altså ikke som så attraktive at det ikke vil lønne seg å vente litt til for å se om det kan dukke opp noe bedre. Når det så viser seg at det heller ikke seinere dukker opp noen attraktive avlsokser, lar kyrne seg pare av det tilgjengelige materialet. Men disse kalvene vil altså fødes seinere den påfølgende sommer som en følge av at drektighetstiden er gitt. Lave vekter medfører videre automatisk senket produksjon i bestanden. Dette følger av at kyrne må ha oppnådd en slaktevekt på over 140 kg før de er i stand til å la seg pare og bære frem en kalv. En kalv som fødes seint på sommeren vil som nevnt over ha en lav vekt neste høst. Store kviger vil kunne la seg pare allerede som 1 ½-åringer hvis de har oppnådd den magiske vektgrensa, mens andre må vente til de har fylt 2 ½ år før de er store nok til å bære frem en kalv. Er kalven født seint på sommeren av en ku som er liten av vekst kan det være at kalven må vente til den er 3 ½ år før den kan pare seg. Denne vil da først dukke opp under elgjakta med kalv når den er 4 ½ år. Effekten vil forsterkes hvis mattilgangen er lav. I en bestand med lav vekt vil altså andelen «tomme» kyr være høy rett og slett fordi mange av dem ikke har oppnådd den nødvendige vekten de må ha for å bære frem en kalv. Det største problemet med en hard okseavskytning er en senket gjennomsnittsalder. Når man feller 50% av alle okser som ses, betyr dette i praksis at man feller oksen når man har sjans til det. Dermed synker sjansen for at en okse overlever år etter år. Når man feller 50% av de sette oksene betyr dette at en elgokse statistisk sett vil bli felt den andre gangen den viser seg under jakt, og sjansen er stor for at dette skjer lenge før den fyller fem år Røyken og Hurum I Hurumhalvøya bestandsplanområde (omfatter hele Hurum kommune i tillegg til et jaktfelt i Røyken) har de sett problemene i kjølvannet av mange år med høyt okseuttak, og i inneværende bestandsplanperiode har de valgt at det ikke skal tas ut store okser. Dette er i praksis gjort gjennom å bli enige om at alle hanndyr skal tas ut som kalver eller ungdyr er tredje år på rad dette gjennomføres, og det rapporteres om synlig økning i antall store okser. Også i Røyken har jegerne blitt enige om at hanndyr skal tas ut som kalv eller ungdyr under jakta i et forsøk på å øke alder og vekt blant de voksne oksene i bestanden.

77 Mens det i Hurum er rettighetshaverne som selv driver forvaltningen gjennom sitt bestandsplanområde, kan de bli enige om å ikke skyte okser på 2 ½ år og eldre. I områder som får sin kvote tildelt hvert år er dette vanskeligere. Kommunen har ikke anledning til å utstede fellingstillatelser på annet enn kalv, voksne kyr og voksne okser. En fellingstillatelse på et voksent dyr gir anledning til å skyte alle alderskategorier av det aktuelle kjønnet, herunder ungdyr, eller kalv av valgfritt kjønn. I Røyken løste de dette med at kommunen anmodet om at okser skulle tas ut i de lavere alderskategoriene (kalv/ungdyr), noe jegerne og rettighetshaverne bifalt under et åpent forvaltningsmøte. Om kvota Kjekstadmarka er delt inn i flere vald, hvorav ett administreres fra Lier. Skogsområdet er sammenhengende, og i forvaltningen bør man se over kommunegrensene. Rådmannen ønsker derfor at også Lier-laget anmodes om at okser tas ut som kalv/ungdyr. Dette vil ikke være juridisk bindende. Man må ha en fellingstillatelse på et voksent dyr for å kunne ta ut et ungdyr, og gir man først en tillatelse til å felle en voksen okse vil man ikke i ettertid kunne straffe de som faktisk feller et dyr som formelt omfattes av fellingstillatelsen. Men rådmannen ønsker at Lier-laget blir gjort oppmerksom på hvilke retningslinjer som følges på andre siden av kommunegrensa slik at forvaltningen trekker i samme retning. Østsiden grunneierlag fikk frem til 2010 tildelt fem fellingstillatelser årlig. Etter at det ble gjennomført beitetakster i Kjekstadmarka som viste slitte elgbeiter, ble det besluttet å få fart på nedskytinga av stammen. Kvotene ble økt parallelt på begge sider av kommunegrensa, og fra 2011 har Østsiden grunneierlag vært tildelt seks fellingstillatelser. Det har de seinere årene ikke vært felt mer enn fem dyr på valdet, og de to siste årene har det bare vært felt tre dyr av en kvote på seks. I Røyken senket de kvotene noe for 2014, og de har ytterligere senket kvotene før årets jakt for å forsøke å stabilisere stammen. Meningen var at også Østsiden grunneierlag skulle få en senket kvote høsten 2014, men litt kluss i vekslinga da utmarkskonsulenten var ute i pappapermisjon gjorde at tidligere års kvoter ble videreført også for Rådmannen mener det bør være samsvar mellom tildelingene på begge sider av kommunegrensa all den tid det er den samme elgen som skal forvaltes. Det foreslås derfor at kvota senkes til Røyken-nivå, hvilket betyr tre eller fire fellingstillatelser kommende høst. Rådmannen erkjenner at en halvering av kvota sannsynligvis vil medføre reaksjoner, selv om dette vil være i tråd med de to siste års faktiske fellingsresultat i valdet. I såfall ville det være naturlig å tildele èn kalv, èn okse og èn ku. Rådmannen faller ned på å foreslå en tildeling av fire fellingstillatelser: Èn kalv, èn ku og to okser. For at dette ikke skal gå på tvers av øvrig forvaltning i skogsområdet må denne kvota altså følges av et skriv hvor grunneierlaget anmodes om å ta ut eventuelle okser som kalver/ungdyr.

78 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/1509 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 46/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Rådyrkvoter Lier 2015 Rådmannens forslag til vedtak: For jaktsesongen 2015 ønskes det en avskytning på ca 90 rådyr. For å nå dette målet tildeles det i Lier kommune ca 175 fellingstillatelser. Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt, 21. Fellingstillatelsene fordeles av rådmannen på de enkelte vald i tråd med gjeldende delegasjonsreglement. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Rådmannen mener at de foregående vintrene har lagt grunnlaget for en høy produksjon i stammen og at det ikke er behov for store forvaltningsmessige grep. Det foreslås å legge kvotene for 2015 på 2014-nivå. Utredning: Bakgrunn For å kunne utøve ordinær rådyrjakt i Norge må man ha et godkjent jaktvald. Minimumsstørrelsen på et slikt rådyrvald er 500 daa. Søknad om godkjennelse av vald behandles av kommunen, og for Liers del er dette delegert til rådmannen (les; landbrukskontoret). Et godkjent vald fungerer inntil valdansvarlig melder om noe annet. Det er pr i dag godkjent 43 rådyrvald i Lier. Slike vald skal få tildelt fellingstillatelser hvert år uten å måtte søke om dette. Om rådyrforvaltningen I Lier kommune har man tradisjonelt hatt en aktiv rådyrforvaltning, og man har årlig forsøkt å ta hensyn til de faktorer som påvirker rådyrstammens utvikling. Stammen kan påvirkes av for eksempel snørike vintre (stor dødelighet på unge dyr) og høyt eller lavt jaktpress. Rådyrforvaltningen har, med unntak av foregående års avskytningstall, få eksakte tall å

79 forholde seg til. Man må derfor i stor grad forsøke å vurdere hvilke forhold som kan tenkes å påvirke stammen, og om dette kan ha påvirket stammen positivt eller negativt siste år. I Lier vedtas normalt et samlet fellingsmål, altså hvor mange dyr man ønsker felt kommende sesong. For rådyr er fellingsprosenten normalt lav sammenlignet med for eksempel elg. Dette skyldes både at det finnes mange småvald hvor jegerne bare jakter litt innimellom som rekreasjon og ikke synes det er så viktig å felle kvota, men i hovedsak skyldes dette lovrammene for rådyrjakta: Et vald på daa skal ha fellingstillatelser basert på hele arealet. Med 400 daa bak hver tillatelse tilsvarer dette 25 tillatelser. I slike store vald finner man ofte at jakta utøves av et fåtalls jegere som i hovedsak jakter i nærheten av kulturlandskapet og i de lavere delene av liene. Mens fellingstillatelsene baserer seg på hele vald-arealet, blir det kun tatt ut dyr i et lite område. Med denne jakttradisjonen vil det være umulig å fylle kvota. Denne effekten forsterkes med økende areal på valdet. Det vil derfor alltid bli felt langt færre dyr enn det er gitt fellingstillatelser på. I Lier ligger fellingsprosenten tradisjonelt på 35-50% litt avhengig av hvordan man kompenserer for valdene med kvotefri jakt. Dette må man ha i bakhodet når totalmålet for fellinger i kommunen er bestemt og kvotene skal fastsettes. Presisjonsnivået i forvaltningen Rådyrforvaltningen har tradisjonelt ikke hatt samme presisjonsnivå som for eksempel elgforvaltningen. Dette gjenspeiles i lovverket hvor grunneier kan søke om kvotefri rådyrjakt hvis vedkommende disponerte mer enn daa. I dette ligger det at grunneieren selv bestemmer hvor mange dyr som skal felles i dennes vald. Det er i dag to rådyrvald med kvotefri jakt i Lier. Rådyrstammen kan relativt raskt påvirkes av negative faktorer som jakt og snø, men den samme bestanden har evnen til raskt å justere seg opp til et høyere nivå hvis forholdene ligger til rette for det, for eksempel ved milde vintre eller gjennom tildeling av lave kvoter. Vurdering: Tidligere års avskytning År Fellingsmålsetning Fellingstillatelser Felte dyr Fellings-% av målsetning * *) Vestre Lier grunneierlag (VLG) fikk innvilget søknad om kvotefri jakt på sitt område f.o.m og har etter dette ikke fått fellingstillatelser fra det offentlige. I kolonna Felte dyr inngår dyr felt i vald med kvotefri jakt.

80 Irregulær avgang Døde rådyr i alt** *) Irregulær avgang rapporteres på jaktår (1. april 31. mars) **) Funnet døde, påkjørte, felt som skadedyr etc. Påvirkning siste år Vintrene 2008/2009 og 2009/2010 var begge meget strenge for rådyrene, men ser man på avskytningsstatistikken hadde dette bare liten negativ effekt etterfølgende høster. Når flere harde vintre opptrer etter hverandre vil både avgang i den yngste aldersklassen òg det at mange geiter kaster fosteret for å redde seg selv få følger. Ettersom stammen har evnen til raskt å «ta seg inn igjen», ser man at fellingsresultatene har vært ganske stabile i hele perioden De foregående vintrene har, sett fra et rådyrs ståsted, vært relativt milde. Temperaturen har ikke vært spesielt lav, og snømengdene har vært moderate. Det er grunn til å tro at produktiviteten i stammen er opprettholdt Man har jevnlig gaupe på besøk i kommunen. At gaupa lokalt kan ta ut en del rådyr under året er åpenbart, men man må ha i bakhodet at gaupa bruker store områder. Studier i Norge viser at hunngauper bruker km 2, mens tallene for hanngauper er omtrent det dobbelte. Gaupene tolererer liten overlapping med andre individer av samme kjønn, og de patruljerer jevnlig territoriegrensene. Dette betyr at de ikke oppholder seg over lengre tidsrom på samme sted og «tømmer» hele området for rådyr. Hvis gaupa oppsøker det samme jaktområdet hver gang den passerer vil dette selvsagt kunne få noe betydning for rådyrstammen helt lokalt. Hvis vi derimot løfter blikket og ser på hele kommunen, mener rådmannen at gaupas effekt på rådyrstammen er relativt liten, uten at det foreligger noe tallmateriale som kan bekrefte dette. Rådmannen ser ingen tegn på at det kreves store grep innenfor kommende jaktsesong: Stammen later til å være relativt høy, siste års vintre har lagt grunnlaget for en god produktivitet og de siste årenes avskytningstall har vært relativt stabile. I forslag til vedtak opprettholdes et fellingsmål på ca 90 dyr. Økningen fra 170 tildelte fellingstillatelser (2010 og 2011) til 173 tillatelser (2013 og 2014) jfr. tabellen «tidligere års avskytning», skyldes ekstra tildeling til vald som disponerer tradisjonelt skadeutsatte eiendommer. Denne justeringen har kunnet gjøres ettersom det har vært vedtatt «ca 170 fellingstillatelser». Det foreslås her å justere tildelingen med en håndfull dyr for fortsatt å ha rom til å tildele enkeltvald ekstra tillatelser hvis beiting vinterstid er et kjent problem i området. Konklusjon Rådmannen legger til grunn at de foregående vintrene, uten verken ekstrem kulde eller ekstreme snødybder, har lagt grunnlag for en stamme med høy produktivitet. Det foreslås derfor at fellingsmålet legges på samme nivå som tidligere år: 90 dyr. Dette betyr i så fall ca 175 fellingstillatelser for hele kommunen. Som vanlig fordeles totalkvoten på de enkelte vald av rådmannen, i tråd med delegasjonsreglementet.

81 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/1304 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 47/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Hjortekvoter i Lier 2015 Rådmannens forslag til vedtak: Godkjente hjortevald i Lier tildeles fellingstillatelse på til sammen 27 hjort i Fellingstillatelsene fordeles som følger: - Finnemarka Øst ( daa tellende areal) - 12 dyr fordelt på følgende kategorier: 5 voksne bukker*, 5 voksne hinder** og 2 spissbukker. - Vestre Sylling og Øverskogen viltstellsområde ( daa tellende areal) - 7 dyr fordelt slik: 3 voksne hinder**, 3 voksne bukker* og 1 spissbukk. - Østsiden grunneierforening ( daa tellende areal) - 1 dyr: 1 voksen bukk*. - Vestre Lier grunneierlag ( daa tellende areal) - 3 dyr fordelt slik: 1 voksen hind**, 1 voksen bukk* og 1 spissbukk. - Liers del av Vestmarka driftsplanområde ( daa tellende areal) - 4 dyr fordelt slik: 1 voksen bukk*, 1 spissbukk, 2 voksne hinder**. *) I stedet for voksen bukk kan det felles kalv av uspesifisert kjønn. **) I stedet for voksen hind kan unghind (1 ½ år) og kalv av uspesifisert kjønn felles. Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt, 21. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Siden det ble åpnet for hjortejakt i Lier i 2003 har fellingsresultatet, hvis man holder de tre første årene da det ikke ble felt dyr utenfor, i gjennomsnitt ligget på 3-4 dyr årlig. Rådmannen mener man fortsatt bør forsøke å hindre hjortestammen i å utvikle seg for raskt, bl.a. for å hindre skader på skog og innmark. Rådmannen foreslår å benytte samme modell for tildeling i 2015-sesongen som for tidligere år. Utredning:

82 Det er godkjent fem hjortevald i Lier kommune. På østsiden av dalen finner man to vald (Liers del av Vestmarka driftsplanområde og Østsiden grunneierlag), mens man på vestsiden finner valdene Vestre Lier grunneierlag og Vestre Sylling og Øverskogen viltstellsområde (VSØV). I tillegg har man valdet Finnemarka Øst som inkluderer både Statskog-terreng og private arealer på til sammen daa. Ingen av valdene inngår i bestandsplanområde for hjort, og skal følgelig få tilkjent en årlig fellingskvote med fellingstillatelser fordelt på spesifikke alders- og kjønnskategorier. Om minsteareal og handlingsrom Det ble åpnet for hjortejakt i Lier i 2003, og minstearealet er i egen forskrift angitt til daa. Minstearealet angir hvor stor en eiendom eller samling med flere grunneiere må være for å kunne godkjennes som vald. Når man bestemmer et minsteareal for en art, er det òg meningen at fellingstillatelser skal tildeles på bakgrunn av dette i et normalår, altså èn fellingstillatelse pr daa i dette tilfellet. Man kan, for å oppnå et gitt forvaltningsmål, fravike minstearealet med inntil 50% opp eller ned ved tildeling av fellingstillatelser. Hvis man ønsker høyere avskytning kan man gå inntil 50% ned på minstearealet, noe som for hjortens del vil bety èn fellingstillatelse pr daa. I motsatt fall kan man heve tildelingsarealet det aktuelle år med inntil 50%, noe som tilsier èn tillatelse pr daa. Det er dette handlingsrommet ( 50%-regelen ) man benytter når man hvert år vurderer og eventuelt justerer kvoter for f.eks rådyr. Tildelinger i Lier Frem til og med 2008 ble fellingstillatelser på hjort delt ut slavisk på bakgrunn av minsteareal. Fra 2009 ble tildelingsarealet justert for VSØV hvor de fleste av hjortene som er felt i Lier har falt. Her var ønsket å øke avskytningen for å holde tritt med hjortestammens økning, og tillatelser har siden 2009 blitt tildelt pr 5000 daa i dette valdet. I Lier kommune har man i mange år slitt med skader forvoldt av hjortevilt. Dette dreier seg i hovedsak om skader på innmark forårsaket av rådyr- og elgbeiting, og skader på furu (elg). På Vestlandet er hjorten lokalt en stor skadevolder på innmarksarealer og i granskog. Ettersom Lier tradisjonelt har slitt med elg og rådyr har det vært en ønske om at det ikke etableres tette

83 bestander også av hjort i Lier. Dette var bakgrunnen for at det ble åpnet for jakt på hjort mens stammen ennå var relativt lav i Lier. Hjorten har de seinere år stadig fått bedre fotfeste på Østlandet, og en eventuell hard avskytning i Lier vil sannsynligvis bare bety at økning i hjortestammen bremses noe. Lovverket Tidligere ble alle fellingstillatelser for hjort i Lier tildelt som frie dyr. Fra og med 2012 ble lovverket endret, slik at alle vald uten bestandsplan skulle få tildelt kvota fordelt på de ulike kjønns- og alderskategoriene. Av forskrift om forvaltning av hjortevilt, 21 ( Målrettet avskytning ) leser vi at fra og med 2012 skal fellingstillatelsen ( ) være utfylt etter følgende alternativer: For hjort: Kalv ( ½ år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), spissbukk, og voksne hanndyr (2 ½ år og eldre). Man kan til enhver tid felle kalv i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Men når det gjelder spissbukk (bukk 1 ½ år) er dette en egen kategori. En ungbukk kan altså kun felles hvis man har fått en egen fellingstillatelse på akkurat denne kategorien dyr. Hvis man tildeles fellingstillatelse på voksen bukk kan man, i tillegg til voksen bukk, også felle en kalv av valgfritt kjønn. Det samme gjelder for hind, hvor en tildeling av en voksen hind tillater felling av voksent dyr, en ung hind eller en kalv (uspesifisert kjønn). Lokal tilpasning I Østsiden grunneierlag er det aldri skutt hjort, og ettersom det ikke er noen stedegen stamme i dette området har man valgt å tildele èn fellingstillatelse. I 2012 og 2013 blei det gitt tillatelse til å felle en hind, mens det i 2014 ble gitt tillatelse til å felle bukk. Rådmannen ser ikke behov for å endre på dette i 2015-sesongen, og foreslår å gi en tillatelse på bukk. Heller ikke i Vestre Lier grunneierlag er det felt hjort, og arealet ( daa) tilsier to fellingstillatelser. Tidligere har man valgt å fravike minstearealet med 10%, hvilket har gitt mulighet til å tildele tre dyr. Ved å tildele èn fellingstillatelse på voksen bukk, èn på voksen hind og èn tillatelse på spissbukk gir man jegerne anledning til å skyte alle kategorier dyr. Rådmannen foreslår å videreføre dette. Både Finnemarka Øst, Vestre Sylling og Øverskogen (VSØV) og Liers del av Vestmarka har på bakgrunn av arealene en såpass høy tildeling at man kan fordele tillatelsene på alle kategorier dyr. For VSØV sin del mener rådmannen at det fortsatt bør tildeles en tillatelse pr daa ettersom dette kan antas å være et sentralt spredningspunkt for hjort i de øvre delene av kommunen. Konklusjon Rådmann mener man bør følge kvotene gitt for 2014 også i Dette betyr at valdene beliggende i Finnemarka, hvor hjortebestanden er høyest, gis mulighet til et mest mulig effektivt uttak av dyr. I realiteten er det så vidt rådmannen bekjent bare i VSØV at det bedrives aktiv hjortejakt i denne regionen, og dette valdet innehar også den tetteste bestanden. Ved å fravike minstearealet med 50% her legger man til rette for å senke farten på utbredelsen av arten i kommunen.

84 I Liers del av Vestmarka felles det hjort år om annet, og som en følge av arealene bør muligheten benyttes til å tildele fellingstillatelser på alle kategorier dyr. Når det gjelder Østre grunneierlag anses muligheten til å felle hjort betydelig mindre enn andre vald, og rådmannen ser ikke behovet for å fravike minstearealet. Det foreslås derfor at det også i 2015 gis tillatelse på èn voksen bukk.

85 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/1270 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 48/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Bestandsplan for elg i Vestmarka driftsplanområde ( ) Rådmannens forslag til vedtak: Bestandsplan for elg i Vestmarka driftsplanområde godkjennes. Vestmarka driftsplanområde tildeles for planperioden en totalkvote på 75 frie dyr. Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt 19. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Vestmarka driftsplanområde søker godkjenning for bestandsplan for perioden Rådmannen mener planen er et greit styringsdokument, og anbefaler at planen godkjennes. Samtidig foreslås det at planområdet tildeles en kvote på totalt 75 frie dyr for hele planperioden. Vedlegg: Bestandsplan for elg, Vestmarka driftsplanområde Utredning: Vestmarka driftsplanområde strekker seg over kommunene Lier, Asker og Bærum. Totalt areal er på ca daa, hvorav daa ligger i Lier, daa i Asker og daa i Bærum. Ettersom størstedelen av arealet ligger i Lier kommune, administreres hele driftsplanområdet herfra. Det søkes nå om godkjenning av bestandsplan for perioden Utarbeidelse av bestandsplaner omtales i forskrift om forvaltning av hjortevilt: «19.Bestandsplan for elg og hjort Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet. Planen skal inneholde målsetting for

86 bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent, jf. 3. For bestandsplanområder skal planen beskrive hvordan ulike dyrekategorier i fellingskvoten årlig fordeles på de enkelte valdene. Når godkjent bestandsplan foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Kommunen kan vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder.» Tidligere kunne man ikke, som i dag, etablere bestandsplanområder uten å slå seg sammen til ett vald først. Mens det i bestandsplaner for bestandsplanområder bestående av flere vald skal komme frem årlige planlagte avskytningstall for de forskjellige involverte valdene, trenger man ikke en slik oppdeling i bestandsplanområder som utgjøres av ett vald. Vestmarka driftsplanområde ble i sin tid etablert som et stort vald, og planlagte fellingstall skal dermed bare oppgis for hele planområdet uten oppsplitting i ulike jaktfelt (jfr 19, 2. ledd). Kommunens rolle Det er fra forvaltningens side lagt opp til mest mulig rettighetshaverbasert forvaltning. I dette ligger det at jaktrettshaverne selv lager en plan for forvaltning av, i dette tilfellet, elgen, i sitt område. Kommunen skal da vurdere to ting: Om planens målsetninger kommer i konflikt med overordnede målsetninger (jfr. nylig vedtatte kommunale målsetninger for forvaltning av hjortevilt), og om planens avskytningsmodell er egnet som redskap for å nå planens egne målsetninger. Når en plan er godkjent skal man samtidig tildele bestandsplanområdet fellingstillatelser for perioden som frie dyr. Planens innhold Under følger et resymè av bestandsplanen som søkes godkjent. 1. Bestandsplanområdets størrelse og avgrensning Avgrensningen er den samme som tidligere. 2. Planperiode Det søkes om en treårig plan, noe som tidsvarer tidligere godkjente planperioder. 3. Målsetninger for planperioden Planen inneholder følgende målsetninger, om enn i annen rekkefølge en det som fremkommer her: Mål for stammen - Stabilisere vinterstammen i forhold til beitegrunnlaget. - Avskytningen skal være målrettet og selektiv på type dyr. - Øke gjennomsnittsalderen i stammen

87 - Øke andelen eldre okser. - Stabilt kjønnsforhold, ku pr okse (1,2-1,8:1). Mål for produksjon - Best mulig avkastning på elgstammen for området. - Minst 50% av kyrne skal ha kalv. Mål for avskytningen Kalv/ungdyr: 60% Voksen okse < 20% Voksen ku < 20% 4. Bestanddata Planen inneholder et kapittel om bestanddata, noe som er omtalt i eget avsnitt i rådmannens saksfremlegg. Det fremkommer at planområdet ser for seg en beitetakst innen fem år, bl.a. for å kontrollere om målsetningen om «å stabilisere vinterstammen i forhold til beitegrunnlaget» er oppnådd. 5. Planlagt uttak Det legges opp til et årlig uttak på 25 dyr etter fordelingen angitt under «mål for avskytningen» (over). 6. Organisering Avsnittet omhandler organiseringen internt i planområdet og er en privatrettslig affære. Bestanden i Vestmarka Når man skal vurdere en omsøkt plan er det alltid greit å ha en oversikt over elgbestanden i det aktuelle området. Figurene under er utarbeidet fra datamateriale innsamlet gjennom sett elg-skjemaer. Jo flere observasjoner som ligger bak tallene, jo mer treffsikker er statistikken. Når man har en lav elgbestand, eller man henter tall fra små geografiske områder, vil tallene naturlig kunne variere ganske kraftig fra ett år til det neste. Det er derfor viktig å forsøke å se trendene over tid, og ikke nødvendigvis henge seg opp i desimalene det enkelte år. Bestanden i Vestmarka har, som i alle andre områder, sunket siden 90-tallet (Figur 1). Nedgangen startet med et fall i produksjonen i elgstammen som en følge av nedslitte beiter. Det samme ser man på hele Sør- og Østlandet. I den seinere tid har det blitt naturlig å foreta elgbeitetakster og å legge disse til grunn for forvaltningen. Mens nedgangen i elgstammene den første tiden kom overraskende på, har den de seinere år vært ønsket fra forvaltningen etter at kunnskapen om beitegrunnlaget har økt. Stammen i Vestmarka later til å ha stabilisert seg i siste planperiode.

88 Figur 1: Bestandsutviklingen basert på antall sette dyr pr jegerdagsverk i perioden i Vestmarka bestandsplanområde. Figur 2: Hvor stor % av alle kyr som har med seg kalv i Vestmarka Som en følge av dårlige beiter, sank produksjonen fra 90-tallet og utover. Tallene fra Vestmarka viser over tid at mindre enn 50% av kyrne har hatt kalv (Figur 2). Den lave produksjonen gjenspeiles i Figur 3: Ettersom «kalv pr kalveførende ku» kun tar hensyn til de kyrne som faktisk har med seg kalv(er), kan tallet aldri være lavere enn 1. Er tallet 1 betyr dette at det ikke er observert noen kyr med tvillingkalver. På 2000-tallet er det i snitt sett

89 tvillingførende kyr annet hvert år. Årene det er sett tvillingkyr ligger tallet på rundt 1,1 kalv pr kalveku, hvilket betyr at det ses ni kalveførende kyr med èn kalv pr kalveførende ku med tvillinger. Figur 3: Hvor mange kalver har en gjennomsnittlig kalveførende ku med seg i Vestmarka Tallet kan aldri være mindre enn 1. Figur 4: Kjønnssammensetning i den voksne delen av bestanden (Vestmarka ).

90 En lav elgstamme, med et totalt relativt lavt antall sette dyr, gjør at enkeltindivider får større innvirkning på statistikken. Det er liten grunn til å tro at det reelle kjønnsforholdet varierer så mye fra et år til det neste som det som fremkommer av Figur 4 i perioden Tommelfingerregelen er at det bør ses omtrent 1,5 ku pr okse. Man ser at det tidlig på tallet later til å ha vært noe færre okser i bestanden enn det er i dag, og at det i siste planperiode i gjennomsnitt ble sett omtrent 1,5 ku pr okse. Tallene har uansett stort sett fluktuert rundt akseptable verdier i løpet av 2000-tallet, og målsetningen for kommende periode er at det skal ses 1,2-1,8 kyr pr okse.. Vurdering Bestandsplanområdet ønsker å stabilisere bestanden på et nivå som beitene tillater. De ønsker i tillegg å kunne hente ut maksimal avkastning hver høst. Hvis man hvert år under jakta tar ut et antall dyr som tilsvarer antall fødte kalver vil bestanden i teorien holde seg jevn. Hvis man ønsker «maksimal avkastning» forutsettes det også at dyrene er så store/tunge som mulig for å kunne ta ut mest mulig kjøtt fra bestanden. Som vi skal se er det flere forhold som bestemmer gjennomsnittsvekta i en elgbestand og hvor mange kalver som produseres. Voksenopplæring: Om produksjon og vektutvikling Det er flere ting som påvirker produksjonen i en elgbestand: For det første må det være mat nok, og denne maten må være av god nok kvalitet. Dette har vært et problem i Vestmarka, og èn beitetakst som ble gjennomført konkluderte med at det knapt var elgmat i det hele tatt i skogsområdet. En elgku som er «slank» er ikke dette fordi den aktivt slanker seg for å komme inn i bikinien til sommeren. En slank elg er en sulten elg. Mangelen på mat er grunnen til at man har lagt elgstammen på et lavere nivå enn tidligere. For å maksimalisere kjøttproduksjonen er det viktig at kyrne pares tidlig om høsten: Godt voksne/store okser får elgkyrne raskere i brunst enn unge okser. Til sammenligning har rådyrene forsinket befruktning. Dette betyr at rågeitene kan pares over et langt tidsrom sommer/høst, men ettersom embryoet først begynner å utvikle seg på et gitt tidspunkt under vinteren, blir alle kalver i bestanden født på omtrent samme tidspunkt. Elgen fungerer på sin side som mennesket: I det øyeblikket hunnen er befruktet begynner fosteret å utvikle seg. Ettersom drektighetstiden er gitt, vil en ku som er paret tidlig om høsten føde en kalv tidlig neste sommer, mens en ku som ikke har latt seg pare før langt ut i oktober føder sin kalv seinere påfølgende sommer. Tilgang på store okser er derfor viktig for å få tidlig brunst og paring, og dermed tidlige kalvefødsler påfølgende sommer. Samtidig vet man at hunndyr i godt hold kommer raskere i brunst om høsten enn hunner på skrale beiter. Dette ser man hos alle hjorteviltartene. Mangel på mat og store okser kan dermed føre til at kalvene fødes seint om sommeren, noe som får følger seinere i livet En kalv som fødes tidlig vil dra nytte av at mora har tilgang på høykvalitetsfôr under melkeproduksjonen. Fødes kalven seint vil perioden med næringsrike urter tilgjengelig for mora være kortere, og vektøkninga blir mindre. Ettersom veksten mer eller mindre stopper opp når vinteren setter inn, vil den seint fødte kalven ha en kortere periode å vokse på enn en tidlig født kalv, og den minste kalven vil aldri seinere i livsløpet klare å ta igjen det tapte. Pares kyrne seint vil dette ganske enkelt føre til vektnedgang i bestanden: Dette skjer både på kort sikt fordi dyrene er litt mindre, men og på lang sikt ettersom små kyr produserer små kalver. Denne runddansen er det vanskelig å bryte. Mens mat og store okser kan påvirke paringstidspunktet om høsten, har elgkuas egenvekt betydning for når i livet den selv kan begynne å produsere kalv. Tidligere sa man at kua måtte

91 ha en egenvekt som tilsvarte en slaktevekt på ca 140 kg før den kunne pares. En seint født kalv vil ikke ha nådd denne vekten sin andre høst i vårt område. Denne vil tidligst bli paret i sin tredje høst, og sannsynligvis ikke før sin fjerde. Dette betyr at den tidligst kan observeres som «ku med kalv» i statistikken i en alder av 4 ½ år. I en bestand med lave vekter vil følgelig produksjonen være lav rett og slett fordi det går så mange år før kyrne har oppnådd en egenvekt som tillater dem å produsere egne kalver. Er i tillegg gjennomsnittsalderen i stammen lav, vil svært mange kyr opptre aleine uten kalv (jfr. Figur 2). Måloppnåelse forrige planperiode ( ) Målsetningen i forrige plan gjengis her: «Det er ønskelig med en optimal avkastning av elgstammen, regnet som flest dyr ved jakt og flest mulig store og produktive dyr i vinterstammen. Det er videre et mål å holde en stabil vinterstamme som er tilpasset tilgang på vinterbeite til enhver tid. Det er også et mål å tilstrebe at forholdet okse ku blir tilnærmet 1 1,5. Det er også et mål å ta ut lette og uproduktive dyr av begge kjønn. Elgstammens størrelse bestemmes også av områdets bæreevne for øvrig og hensynet til jord og skogbruksinteresser.» I tillegg var det mer konkrete mål for avskytningen: «Avskytningen legges på følgende profil: - Ku 2,5 år og eldre, maks..16% - Okse 2,5 år og eldre, maks...24% - Kalv/ungdyr.60% Her bør kalv utgjøre 40-45%» Når det gjelder de overordnede målsetningene er det på flere av delmålene vanskelig å si noe om måloppnåelsen all den tid det ikke blei sagt noe konkret om hvordan målene skulle måles. Dette gjelder særlig målet om å holde en «stabil vinterstamme som er tilpasset tilgang på vinterbeite til enhver tid». At stammen later til å være stabilisert er i tråd med målsetningen. Hvilket nivå stammen ligger på i forhold til beitetilgangen er derimot uvisst all den tid det ikke har vært tatt noe initiativ til nye elgbeitetakster. I forrige planperiode ble det totalt felt 62 dyr av en totalkvote på 75 dyr (83%). At det reelle uttaket avviker noe fra totalkvota er ikke uvanlig all den tid kvotene gjerne er romslige nok til at bestandsplanområdet skal kunne justere uttaket underveis hvis det skulle vise seg å være behov for dette. Det ble i de tre årene tatt ut hhv. 21, 19 og 22 dyr. Under gjengis den reelle avskytningsprofilen sammenlignet med måltallene: Reell avskytning Antall dyr % av totaluttak Målsetning Kalv/ungdyr 42 68% 60% hvorav kalv 21 34% 40-45% Voksen ku 9 15% Maks 16% Voksen okse 11 18% Maks 24%

92 Det ble i forrige planperiode felt noe flere dyr i kalv/ungdyr-kategorien enn målsetningen tilsa. Internt i denne kategorien ble det også felt større andel ungdyr (1 ½ år) enn forutsatt, noe som også medførte at andelen kalv i uttaket utgjør 34% mot en målsetning på 40-45%. Det er deriblant sjelden noe problem å skyte mer enn planlagt av dyr i kalv/ungdyrkategorien all den tid både kalv og ungdyr kun utgjør avkastninga i stammen. I realiteten traff planområdet godt med uttaket av voksne (og potensielt produktive) kyr, mens det ble skutt færre voksne okser enn planlagt. Problemet med å felle voksne okser i er nok noe av årsaken til at planen for kommende periode er justert og at det ønskes å øke andelen okser i bestanden (les; at det skal skytes færre voksne okser). Høyt uttak i kalv/ungdyr-kategorien har strengt tatt bare forskuttert målsetningen i kommende plan om å øke gjennomsnittsalderen i stammen. Om målsetninger i kommende plan Når Vestmarka bestandsplanområde ønsker «maksimal avkastning» er det som nevnt over minimum to ting som må på plass: 1) Mat. Både på kort sikt, for å gi kalvene best mulig start og for å få kyrne raskt i brunst om høsten, og på lang sikt for at kyrne raskest mulig skal nå en egenvekt som tillater dem å få kalv. 2) Tilgang på godt voksne okser som fører til tidlig brunst hvis forholdene ellers ligger til rette for det. Mattilgangen har forhåpentligvis blitt tatt hånd om gjennom en betydelig bestandsreduksjon de seinere årene. Pr i dag vet vi ikke om målet er nådd, men planområdet skisserer at det tenkes gjennomført en beitetakst innen fem år. Denne vil kunne si noe om dette målet er nådd. Under de «overordnede mål for bestandsutviklingen» (kap. 3 i planen) står det at man ønsker å «stabilisere vinterstammen i forhold til beitegrunnlaget». Her savner rådmannen konkretisering. Etter kontakt med planområdet er det tatt inn noen tanker om gjennomføring av beitetakst. Rådmannen mener dette kunne vært konkretisert ytterligere, bl.a. hvordan man definerer om resultater fra en slik takst er innenfor målsetninga hvilke kriterier tenker man å måle målsettinga opp mot. Men rådmannen er fornøyd med at planer om beitetakst kom inn i planen, og vil i samtale med planområdet seinere foreslå at det gjennomføres en ny takst før neste planrullering om tre år. Uansett vil forvaltningen indirekte være styrt av målsetningen om at minst 50% av alle kyr skal ha kalv. Dette vil forutsette at stammen legges på et nivå hvor mattilgangen ikke er begrensende. Målsetningen om å øke andelen eldre okser i bestanden vil over tid trekke i samme retning. Når denne faktoren først vil gjøre seg gjeldene etter en tid, skyldes dette at det ikke er noe som tyder på at de kyr som ellers har naturlige forutsetninger for å la seg pare, ikke blir paret som en følge av mangel på store okser. Problemet er at de først lar seg pare seinere på høsten, og da av en mindre okse når de erkjenner at det ikke kommer til å dukke opp en stor og flott «kar». Som nevnt over fører sein paring til lavere vekt i bestanden, noe som fører til at det tar lengre tid før de unge kyrne starter å produsere kalv. Når det gjelder målsetningen for selve avskytningen, registreres det at man ønsker å skyte 60% kalv/ungdyr samtidig som man ønsker å skyte mindre enn 20% av både voksen okse og voksen ku. Dette skulle gi et tall på under 100%, men dette er ingen stor sak. Hovedstrategien vises.

93 Konklusjon Rådmannen mener den omsøkte bestandsplanen er et greit styringsdokument for den aktuelle planperioden. Det legges opp til en avskytning mht antall dyr som tilsvarer forrige planperiode, og stammen har i siste periode tilsynelatende vært stabil. Det anbefales at planen godkjennes, og at planområdet samtidig tildeles en totalkvote for planperioden på 75 frie dyr som omsøkt.

94 Vestmarka Driftsplanområde Bestandsplan for elg