ET USEDVANLIG GRAVANLEGG FRA FOLKE- VANDRINGSTIDEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ET USEDVANLIG GRAVANLEGG FRA FOLKE- VANDRINGSTIDEN"

Transkript

1 Stavanger Museums Arbok, Årg. 71(1961), s ET USEDVANLIG GRAVANLEGG FRA FOLKE- VANDRINGSTIDEN Av ARNE SKJØLSVOLD epålsberjeo heter en lokalitet på gården Myklebust i Heyland (fig. 1). Stedet ligger hoyt og fritt med vid utsikt i alle himmelretninger. Mot nord ser en langt innover i Hegsfjord, i ost og sor har vi Madlandsheicne, Bråsteinsnuten og Åslandsnuten og mot vest et enestaende panorama utover Jæren, med havet som blåner lcngst ute. Hele området er dekket av tett planteskog. Det var derfor nærmest en tilfeldighet at sivilingeniør Jakob Øglænd Sandved og frue, på en sendagstur, festet oppmerksomheten ved en påfallende ansamling av store steiner inne i buskene på toppen av heyden. Steinene syntes å være plasert i et visst system, med en stor flyttblokk i sentrum og med 7 mindre steiner i sirkel rundt om. Han antok at dette ikke kunne vore naturens verk, og underrettet Stavanger Museum. Under en befaring i mai siste Ar påviste han stedet for konservator 1,exow og undertegnede. Man var straks klar over at det dreide seg om et fortidsminne, og det ble bestemt å rydde vekk lyng og buskfuru for at anlegget skulle komme bedre til sin rett. Ingenior Øglænd Sandved påtok seg å serge for at dette ble gjort, og gikk straks etter les på oppgaven. Noen dager senere kom det beskjed om at han hadde funnet et steinbygd gravkammer under steinblokken i sentrum. Ved en overfladisk undersekelse av kammeret var han kommet over et par keramikkskår, som ved nærmere undersekelse viste seg 4 stamme fra et folkevandringstids kar av den spannformcte typen. Jeg tok derfor turen til Myklebust for sammen med Øglænd Sandved % foreta en etterundersokelse pa stedet. Sentrumsblokken er temmelig stor, nærmere 3 X 3 m i utstrekning og vel 2 m hey. Den ligger an mot den skrå bakken i begge ender, mens gravkammeret

2 Arne Skjolsvold -- MY KLEBUST Fig. I. Kartskisse over Afyklebust i Hoylond, med forhistoriske gdrhanlegg og grav~ninner.

3 Et usedvnnlig grovanlegg er murt opp i en kunstig anlagt grop under steinen (fig. 2). Blokkens plasering er sannsynligvis naturens verk, men steinene i sirkelen er uten tvil plasert der av menneskehender. Det dreier seg om ubearbeidete rullesteinsblokker av mer tilfeldig form. Størrelsen varierer også en del, men gjennomgende er de ca. 1 m i høyde og vidde. Diameteren i kretsen er 7-8 m og den innbyrdes avstand meilom steinene fra 2-3 m (fig. 2 og 3). Avstanden mellom steinene kan vel i tidens lep ha forandret seg en del som følge av rot- og frostsprengning. Tydelige merker i bakken viste i hvert fall at den ene av steinene var kommet litt ut av sin opprinnelige posisjon (jfr. fig. 3). Gravkammeret er i bunnen brolagt med store, tykke steinheller, passet bra til hverandre slik at agulveto er ganske plant. Sideveggene i kammeret er imidlertid temmelig simpelt utformet med mer tilfeldig valgte stein reist p4 kant og slik at steinblokken over ser ut til å ligge an mot disse. Kammeret er orientert øst-vest, og estre gavl er åpen, mens den vestre er lukket med en bred og solid steinmur. Steinblokken gjer tjeneste som ((dekkhellee over gravkisten. Ved ostre gavl er undersiden av steinen svært skrå, og inngangen til kammeret er av den grunn trang og nærmest triangulær av form (fig. 3). For å komme tii under arbeidet måtte vi derfor tjerne veggen i vestgavlen, hvor åpningen ble rommeligere. Gravkammeret er ca. 1,6 m langt, omlag 1 m bredt og ca. 60 cm heyt på det meste. Det sa fullstendig tomt ut og bunnhellene var renvasket av regnvann. En nøye sømfaring av sprekkene mellom steinene ga imidlertid som resultat at en del nye funn kom for dagen. Den totale funnfortegnelse ser slik ut: a) 9 fragmenter av et spannformet leirkar, hvoriblant et storre stykke av bunnen og siden er bevart. Godset er asbestblandet, brenningen heller dårlig, og det ytterste laget er skallet av. Av den grunn er ytterst lite av orneringen bevart. Bare på et enkelt skår forekommer rester av en vinkeldekor, utfart med trelinjet kamstempel. Det er derfor vanskelig å plasere karet typologisk, men det er mulig vi har for oss et eksemplar av typen Bee: Jernalderens keramikk i Norge, fig. 280 eller 283. Karet må ha vært relativt stort med et tverrmil på nærmere 20 cm. b) Et lite randskår med utbrettet munningsrand og rett kant. Det skriver seg etter alt å demme fra et situlaformet kar, uten at typen kan nærmere fastlegges. Skåret er uornert, av tett og godt brent gods og tykkelsen er ca. 0,3 cm. c) Et lite stykke kleberstein av uviss bestemmelse. Kan muligens skrive seg fra et klebersteinskar.

4 Arne Skjelsvold d) Et ((kloformet)) stykke av organisk materiale. Etter velvillig bestemmelse av dosent Nils-Gustaf Gejvall ved Statens Historiska Museum i Stockholm, dreier det seg om et fragment av en hestetann. (En uemalj-0, hypoconb), i en av (coverkaks-kindtanderna av en unghiisti)). Fragmentet later til å ha vzrt brent. e) Noen trekullbiter og noen orsmil beinfliser som smuldret bort ved opptagelsen. Hvorvidt disse beinfragmentene skrev seg fra menneske eller dyr, lot seg ikke avgjøre. Som vi ser var oldsaksmaterialet heller spinkelt, om nb dette kan skyldes at cctidens tanns har krevd sitt eller at graven har vart plyndret i gammel tid. Den siste mulighet er vel ikke så utenkelig all den tid gravkammeret sto Apent. Det synes godtgjort at graven skriver seg fra folkevandringstiden. På grunnlag av det dekorerte leirkarfragmentet kan man kanskje driste seg tilåfastsl%alderenmer nøyaktig til en tidlig del av denne tidsepoken, eller tiden omkring 400 etter ICristus. Hvorvidt det dreier seg om en skjelett- eller brannbegravelse, er vanskelig å avgjore med sikkerhet. Trekullstykkene kunne i og for seg tyde på en branngrav, skjønt de like så gjerne kan skrive seg fra et rituelt bål i forbindelse med gravleggelsen. Kanskje er den brente hestetannen en reminisens etter et offerbål? Storrelsen p% gravkisten taler mest for en skjelettgrav. ICammeret er således stort nok til at et voksent individ kan ha vært plasert derinne i utstrakt stilling. Branngraver i kammer av denne storrelse er vel for ovrig en ytterst sjelden foreteelse. Det som i forste rekke påkaller interesse i tilknytning til graven på Pålsberget, er selve gravanleggets konstruksjon, som m% sies å være ganske enestilende i hvert fall på disse kanter av landet. Graver i forbindelse med jordfast stein forekommer ganske ofte, men som regel er gravkisten lagt inntil steinen, og nesten uten unntakelse er det en gravroys eller gravhaug over. I dette tilfelle omsluttes graven av en markert steinsetning og dette forhold kan det være p% sin plass å utdype litt nærmere. Runde steinsetninger bestående av reiste, bautaliknende - eller mer tilfeldig formete steiner er kjent i stort antall her i landet, men de er langt fra noe typisk norsk fenomen. De er således ganske vanlige i Sverige, hvor de i det vesentlige er begrenset til de sorlige og sentrale deler av landet. I Finnland og Danmark er de imidlertid dårlig representert. I forstnevnte land er kjent noen ganske få eksemplarer, mens de i Danmark, så vidt meg bekjent, ikke finnes når man unntar Bornholm. Videre kan nevnes at de er ganske vanlige i Nord- Tyskland fra den gamle polsk-germanske grense til Elben.

5 Et usedvanlig grovanlegg Fig. 2. Steinkreben p& Pcilsberget sett fra ost. Under midtsteinen kan man se den dpne gavlen i gravkammeret. Ifolge Elizabeth Skjelsvik, som i en årrekke har arbeidet med problemene omkring disse monumentene', er det her i landet registrert 390 eksemplarer av dem. De er vesentlig begrenset til Østlandet og mrlig til kyststrøkene her, mens de er sjeldne på Vestlandet og ganske ukjent i Nord-Norge. Her i Rogaland foreligger det opplysninger om 6 stykker utenom den på Pålsberget. Vi skal komme nærmere tilbake til disse. Elizabeth Skjelsvik: The Stone Circles ond relatcd Monuments of Norway. Congrcsso Internacionnles de Cienaas Prehistoricas. Actns de la IV Sesion (~Madnd 1954, Zmgozn 1956).

6 Arne Skiolsvold Steinkretsene varierer ganske meget i størrelse og antall reiste stein. Tverrmålet på de norske monumentene er vanligvis under 10 m, og bare 7 av samtlige er mer enn 20 m i diameter. Antall steiner varierer fra I likhet med de på Pålsberget dreier det seg vanligvis om naturlige blokker på omlag 1 m høyde, men det forekommer også bautaliknende steiner på opptil 2 m hoyde. I enkelte tilfelle forekommer brolegninger eller rekker av mindre steiner som forbinder steinene i kretsen. Sentrum i steinkretsene kan være markert av en stein, en liten gravhaug eller en røys, men dette tilhorer unntakene. Det finnes flere typer av monumenter som kan sies å være beslektet med steinsirklene. Jeg tenker her i ferste rekke på de sakalte skipssetninger, som består av en serie reiste steiner plasert slik at de danner en nærmest elliptisk form, som minner om omrisset av et skip. De har noenlunde samme utbredelse i Norden som steinkretsene, men de er særlig vanlige i Sverige hvor de er kjent i et antall av ca. 800 stykker, mens det til sammenlikning finnes bare 25 her i landet3. Nevnes bør også de triangulære monumentene, hvor bare hjørnene er markert av reistc stein, og hvor disse igjen er forbundet med mindre stein, slik at de vanligvis danner en stjerneliknende konstruksjon. Undertiden er sentrum markert ved en eller flere opprettstående steiner. Slike monumenter er kjent også andre steder i Norden. Til denne kategori hører blant andre de beremmelige e5 dårlige jomfruen) ved Karmsundet. I samme forbindelse kunne vi kanskje også føye til de rektangulære gravhaugene, eller langhaugene som de vanligvis kalles, som undertiden er markert ved opprettstilende steiner i alle 4 hjørner. Slike fortidsminner synes i hvert fall å ha en viss utbredelse i Rogaland. Jeg skal i denne forbindelse ikke oppholde meg lengre ved disse awikelsene, men komme nærmere tilbake til steinkretsene. Som nevnt kjenner vi 6 stykker i Rogaland utenom vårt eksemplar fra Myklebust. Den ene av dem finnes på gården Geitaskjær i Strand og er nevnt allerede av amtmann de Fine i 174S4. Odmund Mellerop som besekte stedet i 1948 forteller i sin innberetning6 at den ligger på et svaberg ca. 100 m ser for husene på gården. Berget danner en forhoyning i terrenget hvorfra det er vid utsikt utover P Som vi senere skal se er det meget som tyder p& at en steinkrets p5 Sola har hatt 24 reistc steiner. Opplysningen er imidlertid usikker. a Eliznbeth Skjelsvik, 1. c. Bendix Christian de Fine: Stnvanger Amptes udferlige Beskrivelse, s Utgitt av Per Thorson, Stnvmger b Stavanger Museum, ark. avd., top. ark.

7 Et usedvanlig gravanlegg fjorden. Kretsen har opprinnelig bestått av 10 reiste steiner, hvorav bare 3 4 står pi plass i dag. De øvrige har sklidd utfor selve bergplatået. Steinene er naturlige blokker på ca. l m hoyde. Etter Mollerops beregning må diameteren i sirkelen opprinnelig ha vært bortimot 15 m. Sentrum er markert ved en reist stein av noenlunde samme størrelse som de i sirkelen. Monumentet minner en god del om anlegget på hilyklebust. Hvorvidt det omslutter en grav er vanskelig å si. Det måtte i tilfelle være en beskjeden branngrav, da det nesten ikke finnes jorddekke over svaberget. I forbindelse med steinkretsen på Geitaskjzr nevner de Fine et liknende anlegg på gården Randaberg i Hetlanda, men uten å gi noen beskrivelse av det. Kretsen er ikke nevnt i Tor Helliesens registrering på stedet like etter Arhundreskiftet, og det er vel mest sannsynlig at den allerede den gang var forsvunnet. Vi savner derfor nærmere opplysninger om steinsetningen. Emil Birkeli har levert innberetninger om 3 steinkretser7. 2 av disse er rcgistrert på gården Nedrebo i Hogsfjord. Den ene av dem er nå helt forsvunnet og den andre bare delvis bevart. De har ligget tett ved hverandre, omgitt av en serie gravhauger, i ((kanten av den store moræneflate paa nordre side av dalen naar man kommer op fra kaiene. Av den delvis bevarte kretsen er det 7 steiner igjen, men det synes % ha vært langt flere, uten at Birkeli nevner noe antall. Hans beskrivelse er for ovrig svært ufullstendig og gir ingen antydning av hvor stor den har vært, og hvorledes steinene i kretsen så ut. Det må tydeligvis ha vært en relativt stor krets. Birkeli foretok en liten utgravning i steinsetningen og fant ((brannrestera over det hele med en tydelig konsentrasjon i sentrum hvor det var en grop som han mente kan ha vært steinsatt. Det ble ikke funnet oldsaker. Kretsen var forsynt med en uregelmessig steinpakning eller brolegning som strakte seg 30 cm utenfor de store ringsteinene. Den andre steinringen, som var borte ved Birkclis besok på stedet i 1932, skal ha ligget like ved siden av den ovenfor nevnte. Den skal ha vært intakt så sent som omkring århundreskiftet og skal ha bestått av 7 kantsteiner og en midtstein. Det er ikke opplyst noe om størrelsen på kretsen. Den tredje steinsetningen som Birkeli beskriver, ligger på gården Årstad i Egersund ph en lokalitet som i dagligtalen går under navnet ((Skrcbrekko)). Stc- e Bendix Christian de Fine, I. c. s Stavanger Museum. ark. avd., top. ark.

8 Arne Skjelsvold det er en slette i et lite dalsøkk mellom to knauser. Kretsen består av 15 reiste stein av mer tilfeldig form og storrelse. Birkeli oppgir ingen m%l p% anlegget, men etter alt å demme må det være ganske stort. Steinsetningen ble restaurert i 20-%rene og skal være i god forfatning. Birkeli foretok en liten undersøkelse i ringen og fant at det i sentrum var en steinansamling som dekket over et brannlag. Ingen oldsaker ble funnet, men han rekner med at det dreide seg om en branngrav. Blant de runde steinsetningene hører også den meget omtalte (dingkretseno pa gården Kirkesola i Håland. Den var svært odelagt allerede omkring århundreskiftet, og det er vel høyst tvilsomt om det n% i det hele tatt finnes levninger igjen av den. Ifulge Tor Helliesens registreringa skal den ha ligget ca m nord for skiftet mellom gardene Rege og Klingshei og ca. 15 m ost for bekken som renner ut i Solabukten. Stedet er skogkledd og uoversiktlig og så vidt meg bekjent finnes det n% ikke synlige spor etter steinsetningen, men det er mulig at man ved gravning vil kunne lokalisere den. Lokaliteten er fra gammelt av kalt edomsheioo og navnet skal angivelig g% tilbake p% steinkretsen, som ifolge tradisjonen skal ha gjort tjeneste som tingplass. Ingen nålevende arkeolog har sett anlegget, og de opplysninger man sitter inne med om dets opprinnelige utseende er usikre og delvis motstridende. Den eldste og mest utfnrlige beskrivelse er gitt av de Fine, og stammer fra midten av det 18. århundreu. Hans detaljerte beretning, ledsaget av en tegning, tyder på at kretsen den gang var relativt intakt. Han forteller at anlegget besto av 24 sm%, bautaliknende steiner, plasert neyaktig i sirkel med en omkrets på 102 alen, hvilket skulle tilsvare et tverrmål på godt og vel 20 m. Mellom steinene var det plasert hvite, runde steiner på storrelse med amaadelige Stykke-kuglero, 3 stykker i hver åpning. Liknende steiner var lagt side om side i radiare rekker som delte kretsen i 8 like sektorer. I midten var det (teen firkantet oplagt flad Graae Steen, som et bord, og tvende store Steene hos at sidde paas. Da Anders Lorange i 1879 besøkte stedetlo, var det bare sørgelige rester igjen av steinkretsen. Bare 2 av de opprinnelig reiste steiner var bevart samtidig som rekken av mindre steiner i omkretsen var delvis borte eller kommet ut av stil- 'O Tor Helliesen: Oldtidslevninger i Stavanger Amt, s , Stavanger Rendix Christian de Fine, 1. c. s Anders I~range: Reiseindberetning til Direktionen for den bergenske Filialafdeling, Ab. 1879, s

9 r N o:,---x, : t ' n 6 (--) o L Et usedvanlig gravanlegg O gravanlegg fra folkevandringstiden 1 O o PALSBERGET Fi#. 3. Pianskisse av steinkretsen pd Pdisberget. Med stiplet strek er antydet gravkammerets omtrentlige orientering under midtsteinen. ling. Det samme var tilfelle med de uradiære* steinrekker. Lorange mener at steinsetningen bare har hatt 13 reiste steiner og at den ikke har vært SA symmetrisk som de Fine påstår. Blant annet hevder han at antall runde stein mellom hver reist stein ikke har vært 3, men ganske tilfeldig. Tor Helliesen tar ikke stilling til de Fines beskrivelse", men han uttaler at Loranges forsok p% rekonstruksjon er feilaktig, uten at han pipeker hvor feilen ligger. Alle tre er imidlertid enig om at kretsen har vært forsynt med radiære stein- l' Tor Helliesen. I. c. s

10 Ame Skjolsvold rekker, og at den ytre sirkel delvis ha bestått av små stein. Helliesen nevner ikke med et ord at det har vzrt reiste steiner i kretsen, men det går da ogs5 tydelig frem at disse var fjernet ved hans besøk på stedet. Ifelge muntlig tradisjon i Sola skal disse steinene vxre fjernet av bøndene i omegnen, som benyttet dem til bygging av båtnaust og liknende. Selv om det altså hersker stor usikkerhet angående steinkretsen p% Sola, så må man vel kunne g% ut fra at de Fines beskrivelse er mest korrekt all den tid han besøkte stedet mer enn hundre år for de to sistnevnte forfattere. Til ((Rogalandsgruppen)) av steinkretser kan man vel også rekne et eksemplar som ifølge de FineI2 skal finnes i Sirdalen. Det foreligger imidlertid ingen nærmere opplysninger om dette. Etter denne digresjon kan det være på tide å komme nærmere tilbake til noen av de resultater arkeologene har hostet fra undersøkelser av slike steinkretser. Naermere et halvt hundre norske steinkretser har vzrt gjenstand for utgravninger13. I de fleste tilfelle har det eneste funnmateriale vxrt trekull, og i de tilfelle hvor sikre graver har vært påvist, har det nesten utelukkende dreid seg om brente begravelser. Det samme resultat er man kommet frem til ved undersøkelser av liknende monumenter i Sverigel4. Bare i ett tilfelle utenom graven ph Pålsberget har man her i landet kommet over ubrent begravelse i en steinkrets. Det gjelder et tilfelle i Vestfold hvor graven kunne dateres til ca. 100 etter Kristus15. I de tilfelle hvor steinkretsene ikke omslutter gravhauger eller myser, hvilket er det vanligste, er gravene som regel plasert bare noen få sentimeter under jordoverflaten. Svzrt ofte forekommer det ingen beholder eller annen beskyttelse for de brente beinene, og i de fleste tilfelle har det vært lite oldsaker finne, hvilket har fort med seg vanskelige problemer når det gjelder dateringsspørsmålet. I Sverige synes steinkretsene utelukkende å tilhore folkevandringstiden, og ingen av de daterte anleggene er yngre enn 600 etter Kristus. Det siste er tilfelle ogsh her i landet, men til gjengjeld går de norske lengre tilbake i tid. De eldste er således datert til eldre romertid eller ca. 100 etter Kristus. Dette skulle tyde p% at skikken å bygge steinkretser nådde Norge tidligere enn Sverige. Elizabeth la Bendix Chnstinn de Fine, 1. c. s la Elizabeth Skjelsvik, 1. c., s Elizabeth Skjelsvik, 1. c., s l6 Elizabeth Skjelsvik, I. c., s. 582.

11 Et usedvanlig gravanlegg Skjelsvik antar at den kan tilskrives direkte innflytelse fra Øst-Tyskland16 hvor analoge monumenter er datert tilbake til tidlig romertid. Blant arkeologene har det vært ulike meninger om steinkretsenes funksjon. Noen har vært inne på tanken at de har gjort tjeneste som tingplasser. I Sverige går de således under betegnelsen sdomareringaro. Her hjemme er de også under- tiden blitt kalt tingsteder. Et illustrerende eksempel er <&ingkretsen)) på ((Doms- heioe i Sola. Av andre forskere er de blitt oppfattet som offer- eller kultplasser. De mange undersøkelser som er foretatt synes imidlertid å godtgjøre at de er bygd som gravsteder. Steinkretsen rundt om er sannsynligvis satt som en markering rundt (helligdommenn. Dens funksjon er derfor muligens å forstå som en analogi til fotkjeden rundt en gravhaug, bare med den forskjell at den er sterkere aksentuert. At steinkretsene sekundært, i likhet med gravhaugene, kan ha tjent rituelle formål, er høyst sannsynlig i en tid da døds- og fruktbarhetskultus synes å ha vaert to sider av samme sak. Det faktum at tallene 7,9 og 13 stadig går igjen med hensyn til antall steiner i kretsene, har ledet enkelte forskere til å anta at det muligens har forbindelse med gammel tallmagi. Steinsetningen p% Pålsberget har som nevnt 7 steiner og faller godt inn i bildet. Et argument som taler for at steinkretsene er bygd som gravsteder, er det forhold at de nesten aiitid opptrer på gravplasser omgitt av andre gravmonumenter. Steinsetningen på Pålsberget danner ingen unntakelse i så m%te. I den umiddelbare nxrhet finnes en mengde større og mindre hauger og røyser som tilsammen danner en naturlig ramme omkring en hustuft av folkevandringstids type ved foten av heyden (fig. 1, nr. 1). Tufta er 30 m lang og 5-6 m brei med kraftige steinvegger. Selv om hverken denne eller gravhaugene omkring har vxrt gjenstand for undersøkeise, så faiier det naturlig % tro at de er noenlunde samtidige med anlegget på PAlsberget og at de tilsammen utgjør en enhet - folkevandringstidsgården - med eldgammelt dyrkningsland, rydningsroyser og gravsteder. Noen hundre meter lengre nord ligger nok et gårdsanlegg, for øvrig av en ganske enestaende konstruksjon, med 3 langhus orientert noenlunde vinkelrett på hverandre, slik at de mest av alt minner om en form for tunbebyggelse (fig. 1, lo Elizabeth Skjelsvik, 1. c., s. 582.

12 Ame Skjolsvold nr. 2). OgsA her ligger det mange og til dels store gravhauger omkring, både langhauger og rundhauger. Det spers om vi ikke i disse to gårdsanleggene har for oss en sluttet g5rdsenhet som representerer forskjellige bosteningsperioder. SUMMARY Last year an interesting burinl construction wns found on the farm hlyklebust in the parish of Hoyland, Rogaland. The monument, situated on the very summit of a hill nnmed Pllsberget, consists of 7 stone blocks plnced at regulnr intervals in a circle enclosing a huge stone block in the center. The diameter of the circle is about 7 meters. Undemeath the center block was found a stonebuilt burinl chamber measuring 1,6 m in length, 1 m in width and nbout 1 m in heigth. Some potsherds. which were found during a survey of the chamber, date the burial to n late phase of the migration period, possibly the time about 400 A. D. The size and shape of the chamber makes it highly probnble thnt the dead has been buried unbumt. The most interesting detail conceming the construction is the stone circle. Prehistoric monuments of this kind are rare in this part of the country, only 6 examples being known, but they are frequently found in enstem Norway. Severnl theories have been put fornyard to explain the function of them. Thus they have been explained as plainly seremonial structures, as places for judgeing purposes nnd finnlly as burial construstions. Modern investigations seem to lend support to the last mentioned theory and out find from Myklebust is a new indication which confirms this assumption.

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27, BNR 2,41

FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27, BNR 2,41 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L OG IS K R E G I ST R E R IN G, DY N GVO L L FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27,

Detaljer

Kvilesteinen fra Fosseland

Kvilesteinen fra Fosseland Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O G I S K R E G I S T R E R I N G A V L Ø P S A N L E G G P Å T A N G V A L

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND SONGDALEN KOMMUNE GNR 88 BNR 2 Rapport ved: Rune A.

Detaljer

Barnegrava på Kveøy Hvem var hun som lå der?

Barnegrava på Kveøy Hvem var hun som lå der? Barnegrava på Kveøy Hvem var hun som lå der? Ingrid Sommerseth I eldre jernalder (0 600 e. Kr) ble de døde gravlagt inntil gårdene. I flere av gravene finner vi eksotiske smykker og våpen som vitner om

Detaljer

Rapport ved: Silje Hauge

Rapport ved: Silje Hauge N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, AGNEFEST, HOLMSUNDET, ROSFJORD LYNGDAL KOMMUNE Ill. Utsikt mot

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I NOME KOMMUNE SØVE VIDEREGÅENDE SKOLE GNR. 24, BNR. 1 Figur 1. Bilde av gravhaug. - 1 - RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring SWECO NORGE Skippergata 2 9515 ALTA Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

Da arbeidet startet var det dels på den åpne nordre del av stranda synlige rester av tre sikre og en usikker vorr.(fig.4). I den sørlige delen var

Da arbeidet startet var det dels på den åpne nordre del av stranda synlige rester av tre sikre og en usikker vorr.(fig.4). I den sørlige delen var 051582 Innberetning om utgravning og arkeologisk overvåking i Haugasundsvika gnr. 76 bnr 1,Lofthus, Ullensvang,Hordaland. 26.06.94-29.06.94 og 27.09.94-30.09.94 av Arne J.Larsen Haugasundsvika er ei vid

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER Øye Gnr 114 Bnr Diverse Kvinesdal kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT

Detaljer

OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST 1959

OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST 1959 ~ Stavanger Museum / Årbok, Årg. 69(19"), s. 87-110 OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST 1959 Av ARNE SKJØLSVOLD 8523. Omlag halvparten av et armbånd av gull fra bronsealderen av typen ~'Iontelius: Guldarbeten från

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R K ULLGROP ID:115989 F INTLANDSMONAN INDUSTRIOMRÅDE

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl.

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. Forord Kulturavdelingen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R

Detaljer

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune.

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. RAUD DEN RAMES RIKE Gravhaug i Raud den Rames rike Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. Produsent: Stiftelsen Ragnhilds drøm Forfatter og instruktør:

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Med funn av automatisk fredete tids kulturminner. G a r d e m o v e i e n 7 1. R e i d u n M a r i e A a s h e i m

Med funn av automatisk fredete tids kulturminner. G a r d e m o v e i e n 7 1. R e i d u n M a r i e A a s h e i m s.nr 14/26849 9.mars 2015 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete tids kulturminner. G a r d e m o v e i e n 7 1 Ullensaker kommune R e i d u n M a r i e A a s h e i m Arkeologisk feltenhet,

Detaljer

KIRKEGÅRDENE I ASKØY. - En orientering -

KIRKEGÅRDENE I ASKØY. - En orientering - DEN NORSKE KIRKE Askøy kirkelige fellesråd Kirkekontoret Lyngneset 26, 5302 Strusshamn Telefon 56 15 71 00 KIRKEGÅRDENE I ASKØY - En orientering - Til deg som skal sørge for gravferden. Etter vedtektene

Detaljer

Fuglenebb. --------------------------------------------------------------------------------

Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- For sikkerhets skyld, bør disse fresestålene BARE brukes I fresebord aldri på frihånd. For å lage stolper og

Detaljer

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet Vår ref.: 04/05176 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan på Kjærnes, gbnr. 111/1, 82, 125, 168, 187, 212, 235, i Ås kommune, Akershus fylke. V/Stig

Detaljer

LANGS VEIEN TIL NIDAROS

LANGS VEIEN TIL NIDAROS LANGS VEIEN TIL NIDAROS - ferd fra fjell til fjord Kulturminner fra oldtid og middelalder i bygdene fra Oppdal til Orkdal Sør-Trøndelag fylkeskommune Kjære leser Dette heftet utgis av Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

! !# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn ! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt

Detaljer

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Hitra kommune 7240 HITRA Vår saksbehandler: Tore Forbord Tlf. 73 86 64 39 E-post: tore.forbord@stfk.no Postmottak: postmottak@stfk.no Deres ref.: 2008/2315-30 /611

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ROSSELANDSVEIEN 46 SONGDALEN KOMMUNE GNR 75 BNR 5,6 Rapport ved:

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo 3 kullgroper (id. 94733, 94736, 94737) Bitdalen 140/1,2 Vinje kommune

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tveida Gnr 105 Bnr 1 Lindesnes Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett fra E-39 Rapport ved Ann

Detaljer

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen ARKEOLOGI HVA ER ARKEOLOGI? Arkeologi er læren om det gamle. Arkeologen er interessert i mennesker, samfunn, og de tingene de hadde i fortida. Fortiden regner vi fra 10 000 år før Kristus fram til 1536

Detaljer

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

Hei, vedlagt følge oversikten over keramikken.

Hei, vedlagt følge oversikten over keramikken. file:///c /Documents%20and%20Settings/Lasse/Skrivbord/Keramik.txt Hei, vedlagt følge oversikten over keramikken. Det meste av det ser ut til å være bordkar, fat eller skål, men det finnes fragmenter av

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL LYNGDAL KOMMUNE Åmland, gnr 22, bnr 7,8,13 Utsikt

Detaljer

Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal

Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal Arkeologisk rapport ved Stian Hatling Seksjon for ytre kulturminnevern

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Løkka Skinsnes Gnr 39 Bnr 123, 130 Mandal Kommune Rapport ved Hege Andreassen 1 R A P P O RT F R A

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Ytre Åros Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K

Detaljer

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU NIKU Oppdragsrapport 140/2010 Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU Gjenanvendte bygningsdeler i Jostedalen kirke? Rapport I forbindelse med et prosjekt for Riksantikvaren

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12)

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING BERGESLETTA GNR. 168 YTRE BERGE OG GNR. 167 ØVRE BERGE LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved Endre Wrånes Bakgrunn for undersøkelsen

Detaljer

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra Vi tok fergen hit Hagar Qim og Mnajdra Hagar Qim og Mnajdra ble bygget flere århundrer før Stonehenge og

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING SODEVIKA GNR..27 BNR.23, 7 MANDAL KOMMUNE Rapport ved: Ann Monica

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY MANDAL KOMMUNE GNR. 19 OG 20 Rapport

Detaljer

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010 Sykkeltur torsdag 9. september 2010 Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Figurer til bruk under sykkelturen torsdag 9. september 2010, Kalnesområdet

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene Vår ref.: 11/02438 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Klommestein, Kolstad og Tverrvei på gbnr. 11/14 og 12/4 m.fl. i Frogn kommune, Akershus fylkeskommune

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

Lagertelt 9 m2monteringsanvisning

Lagertelt 9 m2monteringsanvisning Lagertelt 9 m2monteringsanvisning BESKRIVELSE MODELLNR. 3 m x 3 m x 2,4 m Shed-in-a-Box - Grå 70333 ANBEFALT VERKTØY ELLER 11 mm Les HELE anvisningen før monteringen påbegynnes. Denne beskyttelsen MÅ forankres

Detaljer

Bamble kommune Langbakken/Tangvald

Bamble kommune Langbakken/Tangvald TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Langbakken/Tangvald GNR. 38, BNR. 1 Fig.1: Lokalitet 2 Langbakken, sett mot NV. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Bamble

Detaljer

A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R

A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R Midtre Revøy Gnr 5, Bnr 15 Gnr 6, Bnr 2 og 10 Lyngdal kommune Oversiktsbilde tatt

Detaljer

ARKEOLOGISK BEFARING, MANDALSELVA

ARKEOLOGISK BEFARING, MANDALSELVA N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK BEFARING, MANDALSELVA MANDAL KOMMUNE Rapport ved: Silje Hauge 1 R A P P O R

Detaljer

Øvingshefte. Geometri

Øvingshefte. Geometri Øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Geometri 1 Geometri Seksjon 1 Oppgave 1.1 Fargelegg a) 4 ruter

Detaljer

Historien til Saltstraumen

Historien til Saltstraumen 1 Historien til Saltstraumen Forfattere Sjur Aarthun Hodnesdal Tor Wingestad Flåm Martin Storbråten Haakon Andre Pettersen 29/10.2013 2 Problemstilling I forbindelse med research arbeidet rundt Saltstraumen

Detaljer

ARKEOLOGISK BEFARING

ARKEOLOGISK BEFARING R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK BEFARING Konsmo Gnr 28 Bnr 7 Audendal Kommune Figur 1 Oversikt Loftsvollen, sett mot øst med grusveien fremst i bildet,

Detaljer

L Ø A. Med løe menes her det huset i tunet hvor en hadde høyet og kornet eller bare kornet.

L Ø A. Med løe menes her det huset i tunet hvor en hadde høyet og kornet eller bare kornet. Norsk etnologisk gransking April 1956 Emne nr. 57 L Ø A Med løe menes her det huset i tunet hvor en hadde høyet og kornet eller bare kornet. 1. Hva kaltes dette huset (løe eller dialektformer av dette

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Vedlegg: Voll, gnr. 28/1. Askeladden idnr. 136250 ENK ID BESKRIVELSE Kokegrop, tilnærmet sirkulær med diameter 1,40x1,30m. Skjørbrent stein og kull i overflaten, ellers brungrå 1 sandblandet silt i

Detaljer

KORT MEDDELELSE OM EN KRUKKE

KORT MEDDELELSE OM EN KRUKKE Stavanger Museum / Årbok, Årg. 77(1967), s. 41-46 KORT MEDDELELSE OM EN KRUKKE Av BENTE MAGNUS MYHRE I desember 1945 kunne Stavanger-avisen 1. Mai meddele sine lesere at museumsdircktor Jan Petersen under

Detaljer

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Arkeologisk registrering i vindparken på Lutelandet vår 2009, Fjaler kommune FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Innhold 1. Innledning.. 3 2. Påviste kulturminnelokaliteter. 4 2.1. Lokalitet 27 røys. 5 2.2.

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Hårberg

Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Hårberg . Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Hårberg Gårdsnr./bnr.: 69/9 Arkivsaksnr.: 201410959-8 Kopi: Forsvarsbygg, Ørland kommune, NTNU Vitenskapsmuseet Vedlegg: utdrag fra dateringsrapport

Detaljer

F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N K YRKJEBYGD. Gnr 4, Bnr 8. Kokegroplokalitet. Foto tatt mot nord. Rapport ved Ghattas Sayej

F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N K YRKJEBYGD. Gnr 4, Bnr 8. Kokegroplokalitet. Foto tatt mot nord. Rapport ved Ghattas Sayej N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L OG IS K E R E G I ST R E R IN G E R K YRKJEBYGD Gnr 4, Bnr 8 Å SERAL KOMMUNE

Detaljer

Garasjetelt RoundTop 23 m2 Monteringsanvisning

Garasjetelt RoundTop 23 m2 Monteringsanvisning Garasjetelt RoundTop 23 m2 Monteringsanvisning BESKRIVELSE MODELLNR. 3,7 x 6 x 2,4 m Garage-in-a-Box RoundTop - Grå 62780 ANBEFALT VERKTØY Les HELE anvisningen før monteringen påbegynnes. Denne beskyttelsen

Detaljer

Hjartdal kommune Løkjestul

Hjartdal kommune Løkjestul TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:

Detaljer

Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter

Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter Geometriske morsomheter er et skoleprogram hvor elevene får trening i å definere figurer ved hjelp av geometriske

Detaljer

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Øvingshefte. Geometri

Øvingshefte. Geometri Øvingshefte Matematikk Ungdomstrinn/VGS Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk U-trinn/VGS Geometri 1 Geometri Seksjon 1 Oppgave 1.1 Finn omkrets (O)

Detaljer

Søndag den 12. juli 2009

Søndag den 12. juli 2009 Søndag den 12. juli 2009 Etter tre overnattinger i Amalfi dro vi videre med bussen til Sorrento. Sorrento er en av Italias mest travle og berømte turistbyer sør for Roma. Sorrento ligger oppe på kalksteinsklippene

Detaljer

Megaloc. Megaloc viser seg alltid fra sin beste side BENDERS MARK

Megaloc. Megaloc viser seg alltid fra sin beste side BENDERS MARK viser seg alltid fra sin beste side En frittstående tosidig mur som alltid viser seg fra sin beste side. Takket være en unik konstruksjon som låser blokkene i hverandre, bygger du enkelt en stabil mur.

Detaljer

Kapittel 7. Lengder og areal

Kapittel 7. Lengder og areal Kapittel 7. Lengder og areal Dette kapitlet handler om å: Beregne sider i rettvinklede trekanter med Pytagoras setning. Beregne omkrets av trekanter, firkanter og sirkler. Beregne areal av enkle figurer,

Detaljer

Fasit til øvingshefte

Fasit til øvingshefte Fasit til øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren fasit Matematikk Mellomtrinn Geometri 1 Geometri Seksjon 1 Oppgave 1.1 Fargelegg a) 4 ruter

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tjørve Gnr 33 Bnr 563 og 564 Farsund kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K E O

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

Fasit til øvingshefte

Fasit til øvingshefte Fasit til øvingshefte Matematikk Ungdomstrinn/VGS Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren fasit Matematikk U-trinn/VGS Geometri 1 Geometri Seksjon 1 Oppgave 1.1 Finn omkrets

Detaljer

Lengdemål, areal og volum

Lengdemål, areal og volum Lengdemål, areal og volum Lengdemål Elever bør tidlig få erfaring med å vurdere ulike avstander og lengdemål. De kommer ofte opp i situasjoner i hverdagen hvor det er en stor ulempe å ikke ha begrep om

Detaljer

Jfr. lov av 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 21 og tilhørende forskrift.

Jfr. lov av 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 21 og tilhørende forskrift. Vedtekter for gravplassene i Haugesund Side 1 Jfr. lov av 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 21 og tilhørende forskrift. Vedtatt av Haugesund kirkelig fellesråd

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Skogsøy - Sandvikheia Gnr 18 bnr 34 og 35 Mandal kommune Rapport ved Yvonne Olsen

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer