Drukning eller trippelmord på Gyland i Vest Agder anno 1922?

Transkript

1 Drukning eller trippelmord på Gyland i Vest Agder anno 1922? Det nærmer seg 90 år siden den store drukningstragedien ved Homme i Gyland skjedde. Sjelden har en drukning vært omtalt så mye som akkurat denne. Bare noen få dager etter at brødrene Selmer på 14, Johan på 19, og deres nabo Theodor på 40 ble funnet døde i tjernet Kalven mellom Homme og Lian, oppstod det rykter om at det var den del mystisk omkring ulykken. Det var neppe noen vanlig drukningsulykke, men kanskje heller et trippeldrap. I årene etter hendelsen har den uhyggelige tragedien vært grunnlag for diskusjon, omtale og spekulasjoner hvordan de tre mennene kom av dage. Ulykken har risset seg inni Gylands historie, som en av de uhyggeligste. Få år etter hendelsen var både Homme og Lian gårdene avfolket. Usikkerheten om de tre ble myrdet eller druknet, har vært vanskelig å leve med for bygdafolket.. Gården Homme. Gården var en av de mest avsideliggende fjellgårder i Gyland, lå ikke langt fra grensen med Kvinesdal i Vest Agder fylke.. For å komme opp der måtte man klarte over geitestier en times tid før man kom fram til kjørevei. Homme var en vakker liten bygd, med god og lettdyrket jord. Fiskevannene lå tett i tett mot syd, mellom skogkledde høyder og nakne berg. Lørdag 15. juli 1922 klokka Theodor, Johan og Selmer pakket fiskeutstyret sitt og nisteskreppen. Målet for denne lørdagskvelden etter melketid, var det lille tjernet Kalven som ligger ved Sandsvannet sør for Homme. Kalven var et lite tjern, bare 300 meter langt og 70 meter bredt. Midt i tjernet stikker det opp en liten holme eller knaus. På den tiden var det rikelig med fisk, det gikk på ørret og røyr. God matauk. Theodor var ute og fisket fredagskvelden også, men da på Hommevannet. Meningen var å komme hjem utpå kvelden etter at det var blitt mørkt. Foreldrene til Selmer og Johan hadde lagt seg før guttene kom hjem, de visste og var sikker på at guttene kom hjem om kvelden fordi Selmer skulle lese for presten søndagsmorgen. Søndag morgen 16. juli. Far til guttene Severin Homme stod opp tidlig søndagsmorgen for å melke kyrne. Han la da merke til at guttene ikke var kommet hjem, men tenkte at de sikkert har overnattet hos Theodor og kona. Han fikk ikke noen generell mistanke om at noe kunne være galt før ut på formiddagen.. Yngstesønnen skulle ned i bygda og lese for presten, han hadde ikke hentet bibelen sin. Han tok turen ned til Kalven og Sandvann, men kom tilbake uten å ha funnet noe som helst. Da var klokka ca. 11 om formiddagen. Dette syntes han og kona var svært merkelig, så hun tok turen opp til nabogården for å snakke med Theodors kone. Konen visste heller ingenting, hun tenkte at Theodor hadde overnattet hos dem. De to damene bestemte seg for å ta turen opp til Liangården. Det var en kilometer fra Kalven opp til Liangården. Oppe på Liangården, bodde Syvert Espeli og kone. De hadde 5 barn. Der oppe fikk damene høre om at de hadde hørt noen rop om natten. Da de to damene kom tilbake traff de guttenes far som fortalte hva som hadde skjedd mens de to var på Lian. Severin hadde tatt en nok en tur til Kalven og da hadde han funnet de tre døde.

2 Hva så Severin på åstedet Kalven.? Prammen var drevet i land på en spiss ytterst ved holmen. Bak i prammen lå yngstegutten Selmer på magen med beina under toften. Han holdt hendene fast i bakstavnen, mens nesten hele hodet lå under vann. Grepet hans i bakstavnen var fast og stivnet hardt.. De to andre lå druknet på grunt vann, innviklet i fiskesnører. Hva ble gjort med de tre likene.? Johan, Selmer og Theodor ble brakt hjem på en langslede søndagsettermiddag. Det ble ingen obduksjon og ingen lege ble tilkalt. De tre ble stelt hjemme og lagt i kistene klar til begravelse noen dager senere. 22. juli 1922, en rapport fra Lensmannen i Gyland. Rapport ang. efterforskining i anledning drukningsulykken i Gyland lørdag 15. juli, optat 21 / 22. juli. Følgende ble avhørt og gjort opmerksom på vidneansvaret. Syvert Espeli, gårdbruker på Espeli i Gyland, født Forklarte at han kom hjem fra Feda på lørdagskvelden 15. juli kl Hans kone kom løpende i mot ham, da han nærmet seg huset, hun var svært oppskremt av noen fæle skrik hun hadde hørt. Hun trodde det var fulle folk som skrek slik uhyggelig. Syvert sprang da opp på en høyde, hvor lyden syntes å komme i fra og han ropte av all kraft er det noen der? Da var klokka en time senere, altså 21.45, han fikk ingen svar, alt var stille. Han hadde med seg hunden sin som er flink til å lete, han prøvde å få den til å lete men den krøp sammen med halen mellom beina. Dette var helt ulikt hundens vanlige oppførsel. Da han ingenting så eller hørte så gikk han hjem. Men plutselig tok skrikene til igjen, de var uhyggelige. Han fikk ikke lov av kona å gå av sted for å lete mer. Hun turde ikke være alene hjemme. Skrikene holdt på til kl. 2 om natten. Han trodde som sin kone at det var fulle folk som holdt spetakkel. En uke etter hendelsen er han sikker på at det var de omkomne som skreik. Han kunne også høre at de ble snakket sammen. Ord som han fikk høre var Gud hjelpe meg og God help me. Syvert kunne fortelle at i et annet tjern ikke langt unna drev noen andre karer på og fisket samme kveld. Det var Ola Svega, som er sjåfør på bussen og en kar til fra Flekkefjord. Disse to hørte også skrikene, de ble så skremt at de sprang ned til Kongevoldvannet, der traff de Albert Klungland. Til ham fortalte de at de ikke våget å være der oppe å fiske mer pga skrikene. Mellom kl 13 og 14 søndagsformiddag kom guttens mor til Syvert og spurte etter guttene. Syvert fikk da en følelse av at noe hadde skjedd.. Moren, Syvert og en kar som hette Johan Krosli Grøtteland, gikk så sammen med mot vannet. På veien nedover møtte de guttenes far som fortalte at det hadde skjedd en ulykke ved tjernet den natten. Prammen som var en liten sak, kunne bære to personer, den hadde drevet i land ved en liten holme i vannet, og man kunne se at det lå en person oppi den. Johan Krosli svømte ut til holmen. Den yngste av guttene fant han død i prammen, som var fullt opp av vann. De to andre, gutten på 19 og Theodor på 40 lå på bunnen av tjernet i omtrent mannshøyde. De to på bunnen var innviklet i fiskesnører. Theodor på 40 hadde fått otersnøret sitt viklet rundt beinet flere ganger., og unggutten hadde et fiskesnøre rundt halsen. De lå begge med hendene utstrakt i en stilling som viste at de hadde holdt seg fast.

3 Selmer som lå i prammen, han kunne ikke Syvert forstå hvordan han hadde kommet af dage. Ved drukning var det i hvert fall ikke. Det stod fullstendig uforståelig for ham. Dødsstivheten var ikke inntrott da de fant ham. Han kunne heller ikke den dagen se noen skade på Selmer. Men i dag på begravelsesdagen så han at Theodor hadde fått et slag på venstre kinn. Ansiktet til Theodor var sterkt blått. Severin Homma, gardbruker f far til de to omkomne guttene. Faren til guttene forklarte at han også hadde lagt merke til at Johan på 19 og Theodor på 40 hadde slag i ansiktet. Johan hadde et sår eller skramme i nakken, riktignok ikke så dypt, men dypt nok til at blodet rant. Severin var svært oppkavet og beveget da dette forhøret ble tatt opp. Det ble tatt på begravelsesdagen til de tre. Han hadde store problemer med å avgi forklaring. Johan Syvertsen Krosli. gårdbruker på Grøtteland i Gyland. Han forklarte at han var med på søndagen og tok i land de tre døde. Han svømte ut til båten som var drevet i land på en liten holme. Båten lå ganske full av vann, slik at bare forstavnen var synlig. I båten lå den ene av de omkomne, Selmer. Han lå på magen i båten med hendene under taljen. Grepet var så fast at det var vanskelig å få løsnet hendene. Dødsstivheten var inntruffet. De to andre Theodor og Johan lå druknet på grunt vann. Kommentar fra Lensmannen. Det er flere ting i denne saken som er uforklarlig, og folk oppe i dalen er overbevist om at dette slett ikke er noen ulykke. Det ble opplyst under etterforskningen at Theodor pleide alltid å gå med mye penger på seg, dette var alminnelig kjent både i Gyland og Kvinesdal. Folk fra Kvinesdal kom ofte for å fiske i dalen der oppe. Min personlige mening er at dette er en stygg ulykke som har skjedd. Slagene i ansiktet forklarer jeg med at de to som lå i vannet, har holdt seg fast i prammen i flere timer. Theodors klokke hadde stanset på 21. De to har blitt mer og mer utmattet og har dunket ansiktet mot prammen. Denne prammen har i det stille været med et eller annet vindblaff drevet mot holmen. Gutten i prammen Selmer naturligvis skreket det han orket, og døde tilslutt av redsel og utmattelse. Snørene hadde de ute og mens de hang fast i prammen filtret seg inn i disse. Sjåføren Svega og den andre karen bør avhøres, og lensmannen i Kvinesdal bør undersøke om det var flere personer fra Kvinesdal ute i det området og fisket den skjebnesvangre dagen. Lensmannen kunne for øvrig opplyse at Theodor ikke hadde penger på seg den kvelden. Han hadde lagt lommeboka i et skap før han gikk. Theodor var nylig kommet hjem fra Amerika, det kan jo være forklaringen på at det ble ropt God help me.! Hva gjorde så politiet i denne saken. Politifullmektig Helgesen og politibetjent Egenæs fra Flekkefjord kom sammen med lensmann Lygren til åstedet den 25. juli for å gjøre noen undersøkelser. Egentlig så hadde de to karene fra Flekkefjord ikke tenkt å foreta seg noe som helst i denne saken. Men stygge rykter om drap og et brev fra lensmannen i Gyland gjorde sitt til at de måtte granske saken.

4 Likene hadde da ligget flere dager i jorden. Likene ble for øvrig ikke obdusert før begravelsen. Konklusjonen fra de to politimennene var drukning. Men konklusjonen til politiet klarte ikke å slå i hjel ryktene, folket mente det var trippeldrap. Stavanger Aftenblad 6.januar Avisen hadde den dagen en stor sak om Gylandstragedien. En av avisens medarbeidere hadde tatt seg en tur til området for å snakke med folk. Han besøkte folket på Lian gården, de som hørte på ropene den skjebnesvangre natten. De to som mistet begge sine barn ble også besøkt, og hun som ble enke. Han hadde også snakket med folk i Kvinesdal. Denne repotasjeturen må ta tatt mange dager, det var dårlig med veier den gangen og midt på vinteren. Han har påpekt dette med den lille båten som ikke kunne bære mer enn 3 personer. Likeså ble det gjort et poeng om tjernet Kalven, som ble gjort grunnene og grunnere i folks omtale etter hvert. Journalisten har forsøkt å belyse saken fra så mange sider som mulig. Det er nokså godt klarlagt hvem som var o området den kvelden. Journalisten gjorde et poeng av at det er jo noe merkelig at ingen kom til unnsetning med når ropene hørtes så tydelig. Journalisten skildrer samtalen med moren til guttene, hun hadde forsonet seg i sin sorg med at det kan hende Gud ville ha det slik. Aftenbladets medarbeider ønsket med sin artikkel å avlive alt folkesnakket og ikke legge mer byrder til den ufattelige sorgen. Avisens konklusjon er og der er grunn til at folk snart spør seg selv, om ikke denne mistanken er vannvittig. Det mørkeste punktet i hele saken er det faktum at ingen gjorde noe som helst for å hjelpe. Det var masser av tid til å hente hjelp fra gården Homme og Grøtteland, men Syvert gjorde ingenting. En tilståelse på dødsleiet. Omlag 50 år etter ulykken skal en norsk- amerikaner ha sagt følgende på dødsleiet sitt Så nå har jeg bekjent min del. Hans navn var Karl Johan Biketjørn, han stakk til Amerika kort tid etter dette skjedde. Han Karl Johan kom ned fra fjellet søndag morgen, var da svett, oppkavet og svært skitten. Dette har gitt mer grunn til nytt folkesnakk og nye rykter. Norskamerikaneren ville ta et oppgjør med Theodor på 40. Han visste hvor Theodor var den skjebnesvangre kvelden, men visste ikke at han var sammen med to andre. Da måtte disse to også tas. Motivet skal være sjalusi. For øvrig så hadde avdøde Theodor vitnet mot ham i en rettssak i Amerika, kort tid før Theodor kom hjem den sommeren. 27.mai Lensmannen i Bakke og Gyland, Selmer Dahl, hadde denne dagen et møte med Johan Grøtteland, karen som svømte ut til den lille holmen i tjernet Kalven søndag 16.juli Han fortalte at Johan f og broren Selmer f var begge gode til å svømme. Selmer lå i båten, stor og kraftig. Han holdt hendene kraftig i bakstavnen, ansiktet var over bakstavnen, altså hodet over vann. Han hadde sår i bakhodet med blodutgytelser. Selmer var varm og myk. Johan kom ut til holmen først, øste båten og rodde den til lands. Theodor og Johan var begge stive, de lå ca. 3 meter fra land. Han fisket opp de to med en liten åre med en spiker på.

5 Man kan stå bunn på åstedet forklarte Johan. På den lille holmen lå den en avis, nisteskreppen var urørt. Dette fortalte Johan Grøtteland til lensmannen i Bakke og Gyland, politiet tok ikke opp noen vitneforklaring av ham i Det er jo svært rart, siden han var den første som kom ut til holmen. Ikke konen til Theodor Homme gav heller noen vitneforklaring, hun lette heller ikke etter sin mann den søndagsmorgenen. Kanskje hun ikke ville ha ham hjem????? Det var lensmannen Selmer Dahl i Gyland og Bakke som tipset meg om denne saken, han mente og var egentlig overbevist om at dette var et trippeldrap, og ingenting annet., Saken er foreldet og blir aldri løst, men de to gravene til ungguttene Johan og Selmer bør aldri saneres, selv om de overgår foreldelsestiden for opprettholdelse. La dem stå som et minnesmerke om hvor stygge vi mennesker er mot hverandre her på jord og det faktum at de to ungguttene måtte bøte med pga voksnes bitterhet og hat mot hverandre. Skrevet av Mari Anne Næsheim Hall