Kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Transkript

1 Saksbehandler: Dagny Margrete Causse, Vår dato: Referanse: /1313 Ny Ref.:201 Ny budsjettfordelingsmodell ved HiST - Høringssvar fra ALT Til Kirsti Klokkerhaug 1. Hvorfor? HiST ALT savner den faglige og utdanningspolitiske begrunnelsen for innføring av ny budsjettfordelingsmodell. Den primære grunnen så langt er knyttet til påstanden om historiske skjevheter mellom avdelingene. Dersom modellen vedtas, uansett alternativ, vil de utdanningsområdene det satses på nasjonalt bli nedprioritert. Regjeringen og Kunnskapsdepartementet (oppdragsgiver for og eier av HiST) har bestemt at lærerutdanningen skal styrkes: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen «Skal norske elever lære, trenger de engasjerte og dyktige lærere. Det gjelder matematikk, i musikk, ja i alle fag Læreren er også særdeles viktig for å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle elever. Fra utdanningsmyndighetene sin side, både nasjonalt og lokalt, må vi bidra med flere grep. Først og fremst må vi ha nok lærere. Flere ungdommer må få øynene opp for hvor viktig og utfordrende denne jobben er. Og når de så søker seg til lærerutdanningene, må de få et utdanningstilbud som gjør dem best mulig rustet til å møte skolehverdagen. Regjeringen har satset offensivt gjennom å øke rekrutteringen til læreryrket og etablere en ny grunnskolelærerutdanning fra 2010.» 1 1 Kristin Halvorsen, Den gode lærer ingen drøm, VG 17. juli 2012

2 Side 2 av 7 ALT har gått gjennom store endringer de siste årene gjennom innføring av ny grunnskolelærerutdanning parallelt med utfasing av allmennlærerutdanningen. Det er tverrpolitisk enighet om å satse på lærerutdanning, men HiST vil redusere ALTs budsjett hvorfor? 2. Sammendrag Konsekvensene ved en eventuell innføring av ny modell vil medføre en drastisk nedskalering av virksomheten ved ALT med 3-8 årsverk (avhengig av hvilket alternativ som blir valgt). I realiteten betyr dette stillingsstopp i årene som kommer. Dette vanskeliggjør arbeidet med å oppfylle HiST ALTs samfunnsoppdrag, som er å utdanne mange og gode lærere og tolker. ALT mener skjevfordelingen mellom avdelingene har sin forklaring i den enkelte utdannings egenart, som for eksempel, ingeniørutdanningens opplagte behov for kostbart utstyr og gjennomføring av forkurs, og lærer- og tolkeutdanningens høye kostnader knyttet til gjennomføring av praksis. Høgskolestyret besluttet i 2010 at HIST ALT skulle tilby begge utdanningsløp i den nye todelte Grunnskolelærerutdanningen (GLU 1-7 og GLU 5-10). Utdanningen hadde oppstart høsten Høgskolestyret tok denne beslutningen vel vitende om dens økonomiske konsekvenser. Den nye modellen slår bena under Høgskolestyrets beslutning fra ALT fikk i forbindelse med omlegging til GLU betydelig økning i antall studieplasser og vil innen få år ha økt fra 900 (2008) til 1600 (2014) lærerstudenter pr år. Studentene på tegnspråk og tolking kommer i tillegg. Denne økningen krever flere og ikke færre ressurser. Med innføringen av ny budsjettfordelingsmodell vil ikke HiST ALT kunne opprettholde sin posisjon som en av Norges 3 viktigste og største lærer- og tolkeutdanningsinstitusjoner, verken når det gjelder kvalitet, bredde eller studentopptak. I tillegg vil HiSTs konkurranseevne regionalt svekkes. Konsekvensen er at HiST ALT svært raskt vil uteksaminere færre lærerkandidater enn i dag, noe som vil være i strid med klare politiske føringer. For en studiepoengfinansiert institusjon vil dette forverre den økonomiske situasjonen ytterligere. I Statsbudsjettet for 2011 ble lærerutdanning prioritert gjennom kategoriheving: «Regjeringen vil prioritere utdanningsområdene med underdekning i arbeidsmarkedet, herunder lærerutdanning, realfag og teknologi. Regjeringen foreslår å bevilge 13 mill. kroner til å øke satsen per studieplass i de nye grunnskolelærerutdanningene. Midlene skal bidra til at kvalitetskravene i de nye lærerutdanningene kan oppfylles.» 2 Satsingen ble videreført i Statsbudsjettet for 2012, hvor det heter at: 2 Det kongelige finansdepartement, Statsbudsjettet 2011, Prop. 1 S, s. 21

3 Side 3 av 7 «Regjeringen vil videreføre arbeidet med kvalitetsutvikling i lærerutdanningene. Regjeringen foreslår å øke grunnbevilgningen til universiteter og høyskoler med om lag 28 mill. kroner i 2012 for å videreføre satsøkningen per studieplass som Stortinget sluttet seg til i statsbudsjettet for 2011 for de nye grunnskolelærerutdanningene.» 3 3. Samfunnsoppdraget: Utdanning av flere og gode lærere I Stortingsmelding nr. 11 (2008/2009) Læreren - rollen og utdanningen angis det at den norske skolen trenger nye lærere innen HiST ALT er med sin nåværende kapasitet til å uteksaminere inntil 400 kandidater hvert år (2800 kandidater innen 2020) en sentral aktør i denne nasjonale dugnaden. Gjennom tildeling av flere studieplasser til landets lærerutdannere vil KD øke antallet av og kvaliteten på uteksaminerte kandidater. I tillegg skal lærerutdanningsinstitusjonene tilby etter- og videreutdanning for lærere som allerede er ansatt i skolen, som for eksempel tilbudet «Kompetanse for kvalitet». Utdanningsdirektoratet har gitt HiST ALT koordineringsansvaret for utdanningsregion 5. Det er bred faglig og politisk enighet om at den viktigste enkeltfaktoren for å heve kvaliteten i skolen er læreren. 5 Høyres partileder Erna Solberg har skole- og lærerutdanning som politisk hjertebarn: «For Høyre er lærerne nøkkelen til en bedre skole! Bedre lærere gir dyktigere og mer motiverte elever. Vi vil styrke lærerutdanningen!» 6 Partileder Erna Solberg 3 Det kongelige finansdepartement, Statsbudsjettet 2012, Prop 1 S, s 21 4 Stortingsmelding nr.11( ) Læreren - rollen og utdanningen. Tilrådning til kunnskapsdepartementet av 6. februar 2009 godkjent i statsråd samme dag (Regjeringen Stoltenberg). 5 Hattie, J.,Visible learning, 2009: Den anerkjente skoleforskeren Johan Hattie fra New Zealand har gjennomgått 15 års internasjonal skoleforskning og konkluderer med at enkeltfaktoren som har størst betydning for gode resultater i skolen, er læreren. 6 Høyre, «Norsk skole hvor er vi og hvor vil vi?»,

4 Side 4 av 7 Lærerutdanningen har avgjørende betydning for å oppnå gode resultater i skolen. Dette var utgangspunktet for KDs omlegging fra allmennlærerutdanning til todelt grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10) i Stortingsmelding nr. 11 ble ytterligere fulgt opp av en stortingsproposisjon som stiller krav om at alle lærere skal ha formell utdanning i de fagene de underviser, og ikke bare i de fagene de underviser ved ansettelsestidspunktet, som har vært praksis til nå. 8 Høyere krav til faglighet og streng trinninnretning er hjemlet i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene 1.-7.trinn og trinn samt Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene. Studentene på de to utdanningene kan ikke undervises sammen, men skal ha tilpassede trinninnrettede løp. I allmennlærerutdanningen fulgte alle studentene samme undervisning og praksis, dette er ikke lenger mulig med ny grunnskolelærerutdanning. Ny og todelt grunnskolelærerutdanning krever økte ressurser. For å møte behovene i en mer kostnadskrevende utdanning har KD besluttet å heve lærerutdanningens finansieringskategori fra E til D. Dette er positivt, men kategorisatsene alene dekker ikke de reelle utgiftene. KD har nedsatt en følgegruppe som løpende dokumenterer og evaluerer hvordan den enkelte høgskole implementerer ny grunnskolelærerutdanning og synliggjør gjennom årlige rapporter styrker og svakheter ved lærerutdanningene ved de ulike høgskolene. Følgegruppen for lærerutdanningsreformens rapport nr, 2 fra anbefaler en ytterligere heving av kategori for å kunne muliggjøre de politiske målene som er satt. Følgegruppen anerkjenner dermed at kategorisatsene for lærerutdanningen er for lav. ALT er også forpliktet gjennom SAK (Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) til å tilby alle undervisningsfag i skolen sammen med sine regionale samarbeidspartnere (Strategisk plan ). Dette innebærer undervisning av fag som, på grunn av sin egenart, ikke har stordriftsmuligheter. Oppsummering Forslaget om ny budsjettmodell ved HIST gir verken flere eller bedre lærere til skolen i framtida og er derfor på kollisjonskurs med de siste årenes politiske beslutninger om en bedre skole gjennom økt kapasitet og kvalitet i lærerutdanning, og videreutdanning av lærere ansatt i skolen. 4. Praksisnær lærerutdanning er kostnadskrevende for HIST/ALT. Alle studenter på grunnskolelærerutdanningen skal gjennomføre 100 dager praksis i løpet av sine fire studieår. 10 For ALT innebærer dette at 1200 studenter (og om få år 1600) skal gjennomføre 2-6 praksisperioder hvert år, avhengig av studieår. ALT og HIST dekker lønnskostnadene for, pr i dag, 350 praksislærere ved 66 praksisskoler, dette gjøres gjennom kompensasjon til skoleeier. Frikjøpene er regulert gjennom en Nasjonal øvingslæreravtale inngått mellom KD, KS og Utdanningsforbundet(vedlegg). Avtalen regulerer også lønnskostnaden for praksislærere som ansettes direkte ved ALT (dette er aktuelt for 4. års fagpraksis). HiST ALT har dermed ikke anledning til å fastsette lønnsnivå for sine praksislærere. Lønnsnivået i kommunal sektor er høyere enn ved HIST. HiST ALT betaler også en 7 Stortingsmelding nr Prop.84( ) L - Endringer i opplæringslova og privatskolelova (undervisningskompetanse m.m) 9 Med god gli i kupert terreng. GLU-reformens andre år. Rapport fra Følgegruppen til Kunnskapsdepartementet. Rapport 2, Dette er hjemlet i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene 1.-7.trinn og trinn

5 Side 5 av 7 kompensasjon til hver skole som påtar seg praksisgrupper. Dette dekker skolens administrative kostnader knyttet til mottaket. Til sammenlikning er praksisgjennomføring i sykepleieutdanningen, slik vi har forstått det, organisert annerledes. KD overfører midler til helseforetaket direkte og HiST dekker derfor verken lønnsutgiftene for denne praksisveiledningen eller mottaksinstitusjonens ekstra administrative kostnader. ALT tilbyr kostbar videreutdanning for praksislærerne for å møte det nasjonale kravet om at alle praksislærere skal ha formell kompetanse i pedagogisk veiledning (30 studiepoeng). HiST- ALT tilbyr emnene «Pedagogisk veiledning 1 og 2». Emnene har ikke studieavgift. 11 Per i dag oppfyller ca 1/3 av praksislærerne det formelle kompetansekravet. For å få nok praksislærere er vi nødt til å engasjere lærere som får den formelle kompetansen parallelt med pågående veiledning. Når alle praksislærere etter hvert har oppnådd kompetansekravet vil lønnskostnadene for praksisveiledningen øke med 1,6 mill pr år. Det er svært utfordrende å få nok praksislærere og praksisskoler til våre studenter. Økning av antall studenter pr årskull fra i perioden er en opplagt grunn, men revidering av øvingslæreravtalen i 2005 som endret vilkårene for den enkelte lærer, er også viktig. Høsten 2011 var situasjonen dramatisk og det var lenge usikkert om vi greide å møte praksiskravet. For å sikre nok praksisplasser tilbyr ALT nå ekstra kompensasjon til skoler/rektorer som tar på seg flere enn 6 praksisgrupper. Dette kommer i tillegg til kompensasjon for praksislærere. Flere studenter vil føre til at vi må sende studenter utenfor Trondheimsområdet for å gjennomføre praksis. Dette vil fordyre praksisen ytterligere og gjøre det mer kostbart å sikre kvaliteten på praksislærer og praksisskole. Kostnaden til praksis vil følgelig øke i årene som kommer. For å sikre best mulig kvalitet og sammenheng mellom teori- og praksisdelene i utdanningen øremerker ALT store vitenskapelig og administrative ressurser til praksis. ALT øremerker 2,5 årsverk for faglig oppfølging av de engasjerte praksislærerne i form av veiledning og seminarer. I tillegg avsettes ca 4,5 årsverk ved ALT 12 til oppfølging av studentene ved ALT også i praksisperioden. ALT har et eget praksiskontor som har 3 fulltidsansatte. Praksiskontoret har som primæroppgave å sikre at våre 1200 og etter hvert 1600 studenter får gjennomført obligatorisk praksis. Praksiskontoret har også ansvar for gjennomføring av skikkethetsvurdering av alle studenter. Ved HIST-ALT brukes altså 10 hele årsverk for oppfølging, gjennomføring og organisering av praksis. Oppsummering Basistildelingen til ALT er tilsynelatende stor sammenliknet med flere avdelinger ved HIST. ALTs kostnader knyttet til gjennomføring av praksis utgjør 26 mill per år hvis vi ser bort fra inntektstapet vi har på videreutdanningsemnene pedagogisk veiledning. Kostnaden kan ikke oversees slik den i realiteten har blitt i alle utvalgets 3 alternative forslag til fordelingskriterier av basiskomponenten. Kostnadene til praksis vil øke ytterligere med økte studenttall og når ALT når målet om økt gjennomføringsgrad. 11 Med dagens satser utgjør dette kr 1 mill hver gang de to emnene går timeverk per 350 praksisgruppe

6 Side 6 av 7 5. Budsjettfordelingsmodell, alternativer og akseptabel løsning for ALT ALT er opptatt av at det er sammenheng mellom kriteriene for tildeling fra KD til HIST og viderefordelingen internt ved HIST. Antall studieplasser og finansieringskategorier er opplagte grunnelementer i fordelingsmodellen alle kan enes om. Oppdeling mellom Strategiske midler, Basis og Resultat er logiske og uproblematiske kategorier. ALT er ikke alene ved HIST om utfordringene skapt av at de nasjonale kravene til utdanningen ikke samsvarer med tildelingen utdanningen utløser (kategoriplassering og normering). HISTs interne fordelingsmodell må derfor finne løsninger på denne utfordringen enten ved å gi tilleggsbevilgninger til de avdelingene som har spesielt høye kostnader, eller ved å beregne basisbevilgningen på annet grunnlag enn studenttall. En av fordelene med en sammenslutning av mange enheter i en høyskole, er muligheten til kryssfinansiering på tvers av utdanninger og avdelinger. Basiskomponenten ALT synes det er naturlig at infrastruktur og fellestjenester defineres inn under basiskomponenten, sammen med basistildeling til avdelingene. ALT er derimot kritisk til den store andelen HiST setter av til fellestjenester og ALT motsetter seg ytterligere overføringer til fellestjenester. ALT mener at tjenestene verken er tilfredsstillende eller legitimerer ressursbruken. Ved Universitetet i Oslo har man igangsatt et prosjekt for å effektivisere og redusere kostnadene til de sentrale administrative støttefunksjonene med 10-30% innen utgangen av Målet er å overføre midler til styrking av undervisning og FoU. 13 ALT vet at organisasjonsformen skal evalueres og ber om at gjennomgangen har fokus på om fellestjenestene fyller studentenes og avdelingenes behov for støtte, særlig innen studieområdet. Alle de tre foreslåtte alternativene i høringsnotatet fører til at basistildelingen til ALT reduseres så mye at kvaliteten og bredden i utdanningen (både innen teori og praksis) blir betydelig svekket. Dette vil opplagt gjøre ALT og HIST mindre konkurransedyktig i regionen. I tillegg vil en slik beslutning være på kollisjonskurs med samfunnsoppdraget hvor målet er utdanning av flere gode lærere. Reduksjon av basis vil ha alvorlige konsekvenser for ALTs økonomi som er i underskudd allerede. Ser vi bort fra Skrivesenterets virksomhet hadde ALT et regnskapsmessig underskudd i 2011 på kr 4,7 millioner og for budsjettåret 2012 styrer vi mot et underskudd på kr 4,6 millioner. Vi viser ellers til Plan og budsjett (HS-V-045/11), der ALT kommer ut med et underskudd også i Hvis Styret går inn for alternativ 3, slik det er beskrevet i notatet, må de reelle kostnadene knyttet til praksis trekkes ut og kompenseres for på annen måte. Løsning: Variant av Alternativ 3 Høgskolestyret kan løse dette gjennom å velge en variant av utvalgets forslag beskrevet i Alternativ 3. Vi forslår at avdelingene som har lav basisandel justeres opp til 60% og at de øvrige avdelingene får beholde basisandelen som i dag. For ALT er dette 83%. På denne måten møter 13

7 Side 7 av 7 Styret misnøyen ved de avdelingene som har lavest tildeling og ivaretar avdelingene som har mer kostnadskrevende utdanninger. ALT foreslår at man finansierer dette ved å bruke en minimal andel av HiSTs langsiktige avsetninger. På den måten kan Styret dekke opp for kostnadene denne varianten medfører og kan vise at HiST tar kategoriheving og nasjonale satsninger på alvor ved å prioritere ingeniør- og lærerutdanning i samsvar med Storting, Regjering og Departement. Strategikomponenten ALT er positiv til at den strategiske satsning blir skilt ut som en egen komponent. Dette fører til økt transparens slik at satsningene kan sammenstilles med gjeldende strategi. ALT er imidlertid redd for at utskilling som egen kategori vil føre til en økning av ressurser avsatt til strategiske tiltak på bekostning av primæraktiviteten. ALT mener at strategikomponenten bør finansieres som i dag, ved en reduksjon av basistildelingen til fellestjenester og infrastruktur. Utvalgets forslag om å finansiere strategikomponenten ved å redusere andelen av resultatmidler som tilfaller avdelingene, er ikke overraskende, men uakseptabelt for ALT. ALT vil minne Styret om at HISTs viktigste strategi er å ha best mulig kvalitet på utdanningene vi tilbyr, og dermed innfri samfunnsoppdraget. ALT synes at ordningen med at rektor tildeler stipendiatstillinger bør videreføres. Resultatkomponenten Dagens ordning der 100% av den resultatbaserte komponenten tilfaller avdelingene direkte må videreføres. Avslutning Forslaget til ny budsjettfordelingsmodell innebærer en betydelig nedprioritering av lærerutdanningen på direkte kollisjonskurs med Stortinget og Regjeringens utdanningspolitikk. ALT stiller seg uforstående til at HiST som en av landets største utdanningsintitusjoner legger fram et forslag til modell som totalt mangler en faglig og utdanningspolitisk begrunnelse. Redusert tildeling vil føre til at kvaliteten svekkes og at HiST ALT blir mindre konkurransedyktig regionalt (NTNU og HiNT) og dermed mister sin posisjon som en av de 3 store lærerutdanningsinstitusjonene i Norge. ALT velger å tro at det er mangel på kunnskap om konsekvensene som gjør at forslaget likevel har blitt fremmet. Med hilsen Camilla Nereid Dekan Avdeling for lærer- og tolkeutdanning