Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet"

Transkript

1 Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Grunnlagsrapport til utredning av konsekvenser av ytre påvirkning, helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet SFT rapport TA 2366/2008 Akvaplan-niva AS Rapport: 4065

2 Forsideillustrasjon: Leterigg i abeid i Nordsjøen. Petroleumsvirksomheten i Nordsjøen er den aktiviteten som ligger nærmest utredningsområdet i Norskehavet. Foto: Rune Palerud, Akvaplan-niva.

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Forfatter(e) / Author(s) Lars-Henrik Larsen Nina Mari Jørgensen Knut Forberg Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 49 Distribusjon / Distribution Offentlig Oppdragsgiver / Client SFT v/ann Mari Vik Green Oppdragsg. referanse / Client s reference SFT nr / TA 2366/2008 Sammendrag / Summary Utredningen Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet er en av flere studier som skal belyse hvilke påvirkninger Norskehavets økosystem utsettes for. Norskehavet er et rent havområde, og er kun i ubetydelig grad påvirket av petroleumsvirksomhet i tilgrensende havområder. Utslipp fra petroleumsaktiviteten i den nordlige Nordsjøen har kortest spredningsvei til utredningsområdet, og kan potensielt påvirke miljøtilstanden i området. Det er ikke påvist slik påvirkning pr i dag. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Nina Mari Jørgensen Anita Evenset 2007 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD SAMMENDRAG INNLEDNING NORSKEHAVET - RESSURSGRUNNLAG OG UTNYTTELSE NORSKEHAVET TILFØRSELSVEIER TIL UTREDNINGSOMRÅDET PETROLEUMSVIRKSOMHET UTENFOR NORSKEHAVET STATUS OG UTVIKLINGSTREKK NORDSJØEN BARENTSHAVET OMRÅDER NORD, VEST OG SØRVEST FOR NORSKEHAVET ØVRIGE OMRÅDER SOM GRENSER TIL NORSKEHAVET MILJØPÅVIRKNINGER FRA PETROLEUMSVIRKSOMHET STATUS, UTSLIPP TIL NORDSJØEN I DAG UTVIKLINGSTREKK KARTLEGGING AV SAMLEDE TILFØRSLER EFFEKTER PÅ ARTER OG ØKOSYSTEMER I NORSKEHAVET FRA EKSTERN PETROLEUMSVIRKSOMHET FORURENSNINGSTILSTAND I NORSKEHAVET EFFEKTER PÅ PLANKTON EFFEKTER PÅ BUNNSAMFUNN EFFEKTER PÅ FISK EFFEKTER PÅ SJØFUGL EFFEKTER PÅ SJØPATTEDYR OPPSUMMERING AV EFFEKTER KONSEKVENSER AV PETROLEUMSVIRKSOMHET UTENFOR NORSKEHAVET PÅ SÆRLIG VERDIFULLE OMRÅDER SCENARIER FOR UTVIKLING FREM MOT REGELVERK OG TEKNOLOGIUTVIKLING FREMSKRIVINGER MOT USIKKERHETER OG KUNNSKAPSMANGLER REFERANSER Oversikt over figurer og tabeller FIGUR 1 UTREDNINGSOMRÅDETS LOKALISERING OG BUNNTOPOGRAFI FIGUR 2 FORENKLET NÆRINGSNETT I NORSKEHAVET FIGUR 3 OVERFLATESTRØMMER I NORSKEHAVET OG TILGRENSENDE HAVOMRÅDER FIGUR 4 OLJE- OG GASSFELT SAMT RØRLEDNINGER I NORDSJØEN FIGUR 5 ANTALL INSTALLASJONER I NORDSJØEN SOM I 2004 BIDRO MED UTSLIPP FIGUR 6 MENGDE PRODUSERT VANN OG OLJEINNHOLD SLUPPET UT I NORDSJØEN fdf Akvaplan-niva AS Rapport

6 FIGUR 7 UTSLIPP AV OLJEBASERT OG ORGANISK-FASEBASERT BOREVÆSKE VIA BOREKAKS I NORDSJØEN, FIGUR 8 UTSLIPP AV KJEMIKALIER I OSPAR OMRÅDE-II, NORDSJØEN FIGUR 9 ANTALL SMÅ (<1 TONN) OG STORE (>1 TONN) UHELLSUTSLIPP, OG MENGDE UTSLIPP AV OLJE I NORDSJØEN FIGUR 10 ANTALL UHELLSUTSLIPP AV KJEMIKALIER, OG MENGDE AV KJEMIKALIER I NORDSJØEN FIGUR 11 MENGDE OG KVALITET AV UTSLIPPSVANN...23 FIGUR 12 ANTALL INSTALLASJONER SOM BIDRAR MED UTSLIPP, ANTALL INSTALLASJONER SOM IKKE IMØTEKOMMER STANDARD OM MAKS 40 MG/LITER UTSLIPP AV DISPERGERT OLJE, SAMT UTSLIPPAV DISPERGERT OLJE FRA DISSE, FIGUR 13 KILDER TIL UTSLIPP...24 FIGUR 14 HISTORISKE TALL OG PROGNOSER FOR UTSLIPP AV PRODUSERT VANN PÅ NORSK SOKKEL...25 FIGUR 15 THC TILFØRT I TONN PER ÅR FRA ULIKE KILDER TIL REGIONER LANGS NORSKEKYSTEN...26 FIGUR 16 SÆRLIG VIKTIGE OMRÅDER (SVO) FIGUR 17 AKTIVITETSNIVÅ I 2006 OG TABELL 1 ANTALL INSTALLASJONER I NORDSJØEN...12 TABELL 2 UTSLIPPSTYPER, KILDER OG KOMPONENTER...15 TABELL 3 RANGERING AV SÅRBARHET FOR OLJE FOR ULIKE SJØFUGLGRUPPER...32 TABELL 4 SJØPATTEDYR I OMRÅDET NORSKEHAVET OG JAN MAYEN SOM STÅR PÅ NORSK RØDLISTE...33 TABELL 5 SÅRBARHETSVURDERING FOR MARINE PATTEDYR I FORHOLD TIL FORVITRINGSGRAD AV OLJE...34 TABELL 6 OPPSUMMERING AV VURDERINGEN AV EFFEKTER FRA PETROLEUMSVIRKSOMHET UTENFOR NORSKEHAVET PÅ ØKOSYSTEMET I NORSKEHAVET...35 TABELL 7 SÆRLIG VIKTIGE OMRÅDER I NORSKEHAVET OG MULIGE EFFEKTER AV UTSLIPP FRA PETROLEUMSVIRKSOMHET UTENFOR NORSKEHAVET...37 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 Forord Akvaplan-niva har fått i oppdrag av Faggruppen for Forvaltningsplan Norskehavet ved SFT å utrede effekter av dagens petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet på naturressurser og miljø innen Norskehavet. Med petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet menes aktiviteter i nærliggende og tilgrensende havområder som Nordsjøen, Atlanterhavet (Britisk, Færøysk og Islandsk sokkel), Barentshavet og vestlige deler av Norskehavet (Grønlandsk farvann). En vurdering av hvilke effekter man kan forvente fra fremtidige petroleumsaktiviteter utenfor utredningsområdet er også inkludert. Utredningen er en del av grunnlaget for utarbeidelsen av Helhetlig Forvaltningsplan for Norskehavet. Retningslinjene for arbeidet er det endelige programmet for utredning av ytre påvirkning utarbeidet av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) på vegne av Faggruppen. Rapporten er utarbeidet i tidsrommet oktober januar Nina Mari Jørgensen Prosjektleder Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

8 1 Sammendrag Utredningen Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet er en av flere studier som skal belyse hvilke påvirkninger Norskehavets økosystem utsettes for. Sammen med andre utredninger skal studien danne grunnlag for en helhetlig, økosystembasert forvaltningsplan for dette havområdet. Utredningen omfatter petroleumsaktiviteter utenfor Norskehavet, mens petroleumsaktiviteten innenfor området dekkes av andre studier. Utredningsområdet Norskehavet er et svært stort og svært dypt havområde. Området omfatter Norsk sokkel avgrenset i sør langs 62º N, i øst langs grunnlinjen nord til Lofoten (som er holdt utenfor). Fra Lofoten og nord til Svalbard følger utredningsområdet vestgrensen for dekningsområdet for Forvaltningsplanen for Lofoten-Barentshavet (2006), mens grensen i nord går langs 80º N. I vest og sørvest avgrenses utredningsområdet av Grønlandsk, Islandsk, Færøysk og Britisk økonomisk sone (Figur s1). Figur S1 Administrative grenser (venstre figur) og bunntopografi innen utredningsområdet Norskehavet. Utredningsområdet omfatter et betydelig vannvolum, og dekker både dyphavsområder og grunne sokkelområder. Dette medfører et stort antall ulike habitat og svært varierende miljøforhold. Store mengder varmt Atlantisk vann strømmer inn i de øvre vannlagene med Mellom Færøyene og Shetland, mens vann fra Østersjøen strømmer inn med Den Norske Kyststrømmen (Figur S2). I Nord fører den Transpolare drift til at store mengder is føres ut i Norskehavet og inn i utredningsområdets vestligste deler. På større dyp er vannbevegelsen dominert av nedsynkende, kalde vannmasser fra bl.a. Barentshavet, og gjennom Færøy- Shetland kanalens dypere deler eksporteres kaldt dypvann til Atlanterhavet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 Figur S2 Havstrømmer i de øvre vannlagene i Norskehavet og tilgrensende havområder. Det er petroleumsvirksomhet (seismikk, leteboring, feltutbygging (installasjoner og rørledninger)), produksjon og avvikling i områder som grenser til utredningsområdet som kan ha påvirkning innenfor utredningsområdet. Skipstransport av hydrokarboner omfattes ikke av utredningen. Dagens petroleumsvirksomhet i havområder som grenser til Norskehavet og viktigste spredningsveier for utslipp til utredningsområdet er oppsummert i tabell S1. Det er utslipp til sjø fra aktiviteten i Nordsjøen som har kortest transporttid og transportvei til utredningsområdet. Tabell S1 Petroleumsvirksomhet i havområder grensende til Norskehavet og viktige spredningsveier for utslipp til sjø. Havområde Norsk del av Nordsjøen Norsk del av Barentshavet Russisk del av Barentshavet Polarbassenget og Fram Stredet Øst Grønlandsk farvann Islandsk farvann Færøysk farvann Britisk farvann vest for Shetland Britisk og andre nasjoners områder av Nordsjøen Petroleumsvirksomhet til 2008 og mulig fremtidig aktivitet Felt i alle stadier av produksjon. Betydelig lete- og utbyggingsvirksomhet, rørtransport, avvikling Ett felt i produksjon. Enkelte leteboringer. Seismikk. Økende aktivitet innen seismikk og produksjonsboringer Ingen felt i produksjon. Forventet økt seismikk og utvikling av Shtokman feltet Ingen aktivitet. Ikke forventninger om kommende aktivitet Noe sporadisk seismikk (forstyrret av is). Ventelig mer seismisk fremover. Ikke forventet produksjon frem mot 2025 Mulig fremtidig seismikk. Lite sannsynlig med produksjon frem mot 2025 Mulig fermtidig seismikk. Lite sannsynlig med produksjon frem mot felt i produksjon. Fortsatt letevirksomhet (seismikk og boring) Moden petroleumsprovins med felt i alle stadier av produksjon. Fortsatt letevirksomhet og rørtransport av hydrokarboner. Mulig spredning av utslipp til utredningsområdet Den norske kyststrømmen Hovedsakelig overflatestrømmer bort fra utredningsområdet. Dypvannstransport til området via Bjørnøyrenna Overflatestrømmer hovedsakelig bort fra utredningsområdet. Istransport inn i utredningsområdet i vestlige del av Framstredet Hovedsakelig vanntransport langs/bort fra utredningsområdet. Nedsynking av saltholdig vann langs eggakanten i perioder med isdannelse Hovedsakelig havstrømmer bort fra eller parallelt med utredningsområdet. Den Nordatlantiske strømmen Den Nordatlantiske strømmen Den norske kyststrømmen Østersjøen Letevirksomhet, mulig felt i produksjon. Transport via Kattegat og Den norske kyststrømmen Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

10 Petroleumsvirksomhet generelt medfører en rekke miljøpåvirkninger. Med unntak av aktivitetene i nordlige Nordsjøen foregår det meste av utslippene fra petroleumsvirksomheten i betydelig geografisk avstand til utredningsområdet. Dette medfører at det skjer høy fortynning og omdanning/nedbrytning av for eksempel kjemiske komponenter under transport mot utredningsområdet. I 2004 slapp petroleumsvirksomheten i Nordsjøen ut 423 millioner m 3 produsert vann som inneholdt tonn olje. Det ble sluppet ut tonn kjemikalier fra virksomheten i Nordsjøen, hvorav 77 % tilhørte PLONOR (Pose Little Or No Risk to the environment) gruppen som anses å ha liten eller ingen miljøeffekt. Det var 678 registrerte akutte utslipp av olje og kjemikalier i Nordsjøen i Partikkelbundne utslipp (som eksempelvis borekaks) fra boreoperasjoner i dagens åpnede områder utenfor utredningsområdet vil sedimentere ut før de når utredningsområdet via de viktigste havstrømmer. Lys, lyd, støy og vibrasjoner knyttet til eksempelvis seismiske undersøkelser svekkes og spredes raskt fra kildene. Denne typen påvirkninger når kun frem til utredningsområdet dersom aktiviteten pågår helt nært inn til grensene for området. Miljøtilstanden i Norskehavet og i utredningsområdet er god. Det foregår systematisk og regelmessig overvåking av både bunnmiljø og vannsøyle rundt produserende petroleumsinstallasjoner. Overvåkingen av feltene i Nordlige Nordsjøen, som ligger mellom 50 og 100 km sør for utredningsområdet, har avdekket lokale påvirkninger av bunnmiljøet, men ikke påvist påvirkning utenfor avstander på km fra installasjonene. Overvåkingen av vannsøylen rundt offshore petroleumsinstallasjoner har til nå ikke klart å dokumentere målbare konsentrasjoner og effekter utenfor meter fra installasjonene. I lyset av dette blir det lite sannsynlig å kunne påvise effekter av petroleumsvirksomhet som foregår hundrevis eller tusenvis av kilometer fra utredningsområdet i Norskehavet. Bromerte flammehemmere, PFC (polyflourerte organiske forbindelser) og andre miljøgifter er påvist i høyere organismer i de nordligere deler av utredningsområdet. Denne typen utslipp kommer fra mange kilder, inkludert offshore aktiviteten (for eksempel brannslukkingsskum). Tilførsler og effekter av miljøgifter er behandlet i en annen studie, og det er her tilstrekkelig å fastslå at petroleumsvirksomheten utenfor utredningsområdet er en av flere kilder. Foreliggende utredning har ikke avdekket spesielle behov for å iverksette forsknings rettet primært mot petroleumsvirksomheten utenfor utredningsområdet. Nåværende og kommende virksomhet innefor området (som ikke er tema i foreliggende studie) vil utgjøre en mer betydningsfull påvirkningsfaktor på utredningsområdet, og forskning og utvikling bør rettes mot denne virksomhetens miljøpåvirkninger og påvirkninger fra aktiviteten generelt. Generelt påvirkes utredningsområdet kun i ubetydelig grad av utslipp fra petroleumsvirksomhet utenfor området. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 2 Innledning Som del av grunnlaget for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning under forvaltningsplan Norskehavet har Faggruppen for Norskehavet, ved SFT, gitt Akvaplan-niva i oppdrag å utrede effekter av dagens petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet på naturressurser og miljø innen Norskehavet. Utredningen er en av flere grunnlagsrapporter til utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Målsettingen med studien er å vurdere hvilke konsekvenser petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet kan ha for økosystemet innen dette havområdet. Rapporten består av en generell del hvor det gis en kort introduksjon til dagens miljøstatus i Norskehavet før potensielle tilførselsveier for forurensning gjennomgås. Forurensningstilstand beskrives basert på eksisterende kunnskap, blant annet Miljø- og naturressursrapporten utarbeidet høsten 2007 (Ottersen & Auran 2007). Videre inkluderer rapporten en beskrivelse av petroleumsaktiviteter som kan påvirke miljøet i Norskehavet. Utredningen omfatter ikke konsekvenser knyttet til avfall, strandsone og lokalsamfunn. Det inngår i oppgaven å gjøre enkle vurderinger av mulige effekter i 2025, basert på dagens kunnskap om planlagt aktivitetsnivå i Effektene generelt er vurdert for plankton, bunndyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Det er identifisert 10 områder i Norskehavet som vurderes som spesielt verdifulle (Ottersen & Auran 2007), og effekter for disse områdene av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet er vurdert. Videre er mangler og kunnskapshull knyttet til effekter av petroleumsvirksomheten utenfor Norskehavet beskrevet Avgrensning mot andre utredninger Foreliggende utredning en av flere utredninger som tar for seg effekter av ytre påvirkninger på miljøet i Norskehavet. Utredning av konsekvenser av petroleum og energi (den sektorvise utredningen) tar for seg regulære utslipp, akutte utslipp og effekter av installasjoner/rørledninger i Norskehavet. Det er vurdert, i samsvar med oppdragsgiver, at akutte utslipp utenfor Norskehavet i liten grad ventes å påvirke åpne havområder i Norskehavet. Akutte utslipp er derfor kun kort omtalt i denne utredningen. Den pågående utredning av konsekvenser av skipstrafikk omfatter vurderinger av fremtidig skipstrafikk basert på nasjonal transportplan og forventet petroleumsutvikling. Denne utredningen inkluderer akutte utslipp av olje fra skip, som følgelig ikke omtales i foreliggende studie. Effekter relatert til utslipp til luft fra petroleumsvirksomheten er omtalt i andre delutredninger, og er derfor ikke omtalt her. CO 2 og metan er dekket av delutredning Forventede effekter av klimaendringer under utredning Ytre påvirkning. Spredning av CO 2 og NOx er dekket av delutredning Forsuring av havet, også i utredning Ytre påvirkning. Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

12 3 Norskehavet - ressursgrunnlag og utnyttelse 3.1 Norskehavet Norskehavet er havområdet mellom Norge, Svalbard, Grønland, Island og Færøyene. De delene av dette havområdet som i det følgende refereres til som utredningsområdet er vist i Figur 1. Figur 1 Utredningsområdets lokalisering og bunntopografi (høyre figur fra Ottersen & Auran 2007, venstre figur fra DN). Geologisk er Norskehavet en del av Atlanterhavet, og den Midtatlantiske ryggen som bl.a Island er en del av, fortsetter gjennom Norskehavet og inn i Polhavet. Den Midtatlantiske ryggen løper fra Island via Jan Mayen og derfra i nordøstlig retning mot Spitsbergen (Mohnryggen), og deler Norskehavet i to dyphavsbassenger med havdyp på over 3500 m: Norskehavsbassenget og Grønnlandsbassenget. Gjennomsnittsdypet i Norskehavet er 1600 m. Geologiske og biologiske forhold i Norskehavet er beskrevet i Miljø- og naturressursbeskrivelsen utarbeidet til arbeidet med forvaltningsplanen (Ottersen & Auran 2007). Økosystemene i de nordlige havområder har relativt lav biodiversitet og enkle næringsnett, men høy produksjon. Den samlede biomassen i Norskehavet er anslått å være 200 millioner tonn (Ottersen & Auran 2007). Plankton som rauåte, krill og pelagiske amfipoder utgjør det meste av biomassen. Disse utgjør nøkkelarter i økosystemet, og mange fiskearter og Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 sjøpattedyr livnærer seg av planktonet. Et forenklet næringsnett er vist i Figur 2. Bunnsamfunnene i Norskehavet er mangfoldige, siden bunntopografien er variert og tilbyr mange typer substrat. Figur 2 Forenklet næringsnett i Norskehavet. (Kilde: Havforskningsinstituttet). 3.2 Tilførselsveier til utredningsområdet For at petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet skal kunne påvirke miljø og natur i utredningsområdet, må utslipp fra denne transporteres inn i utredningsområdet i mengder og tilstandsformer som medfører en målbar påvirkning. Viktige transportveier inn i Norskehavet er luftstrømmer, havstrømmer (inkludert istransport i nordlige del av utredningsområdet) og elver. Når det gjelder transport av utslipp til sjø fra petroleumsindustri så er det kun transport med hav- og luft-strømmer som er vurdert som aktuelle. Utslipp til luft vil kunne transporteres med luftstrømmer inn i luftmassene over utredningsområdet. Lufttransport vil variere gjennom året og flere lokale forhold (bl.a. temperatur, vind og nedbør) vil være avgjørende for hvor mye som avsettes på havoverflaten i Norskehavet. Transport via atmosfæren går raskt, men det mangler gode verktøy og inngangsdata for å kvantifisere transport og avsetning spesifikt fra petroleumsvirksomhet utenfor utredningsområdet. Transport med havstrømmer er viktig for polare og vannløselige forbindelser. Transporten er ikke så hurtig som via atmosfæren, men havet kan lagre enorme mengder forurensning og fungerer således som både en sink og source for forurensningen. Store mengder varmt Atlantisk vann strømmer inn til Norskehavet i de øvre vannlagene mellom Færøyene og Shetland, mens vann fra Østersjøen strømmer inn med den norske Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

14 kyststrømmen (Figur 3). I Nord fører den transpolare drift til at store mengder is føres ut i Norskehavet og inn i utredningsområdets vestligste deler. På større dyp er vannbevegelsen dominert av nedsynkende, kalde vannmasser fra bl.a. Barentshavet, og gjennom Færøy- Shetland kanalens dypere deler eksporteres kaldt dypvann til Atlanterhavet. Den norske kyststrømmen, som transporterer vann med lavere saltinnhold og varierende temperatur på grunn av innblanding av vann fra Østersjøen, er en viktig transportvei inni de sørøstlige deler av utredningsområdet, mens de største mengder vann kommer inn via den Atlantiske strømmen (5-6 Sverdrup i snittet mellom Færøyene og Shetland). Figur 3 Overflatestrømmer i Norskehavet og tilgrensende havområder. Pilenes tykkelse indikerer mengde vann transportert (Kilde: ). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

15 4 Petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet status og utviklingstrekk Vi har delt inn havområdene som grenser til utredningsområdet i en følgende delområder: Norsk, britisk og andre nasjoners områder av Nordsjøen Norsk del av Barentshavet Russisk del av Barentshavet Polarbassenget og Fram Stredet Øst Grønlandsk farvann Islandsk farvann Færøysk farvann Britisk farvann vest for Shetland Østersjøen For hvert av disse områder presenteres kort petroleumsvirksomheten og den mulige påvirkning på utredningsområde i Norskehavet som denne kan ha. 4.1 Nordsjøen Nordsjøen er en moden petroleumsprovins, der det både gjøres nye funn, og der felt er tømt og avviklet. Deler av aktivitetene i Nordsjøen foregår i relativ kort geografisk avstand til utredningsområdet (Figur 4), og den norske kyststrømmen fører vann fra Nordsjøen til Norskehavet. Sammenlignet med de øvrige tilgrensende havområder anses virksomheten i Nordsjøen å ha størst potensial for å kunne påvirke utredningsområdet. Det var i 2004 i alt 648 installasjoner i drift i Nordsjøen (Tabell 1). Nordsjøen forventes å forbli en aktiv petroleumsprovins frem mot 2025, og utslipp av produsert vann ventes å forbli høyt. Hvorvidt teknologiske fremskritt vil føre til mindre utslipp av hydrokarboner fra denne kilden er usikkert, og økt haleproduksjon på store, eldre felt vil til dels kunne oppheve effekten av tekniske nyvinninger. Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

16 Figur 4 Olje- og gassfelt samt rørledninger i Nordsjøen (Kilde: OSPAR 2000) Tabell 1 Antall offshore-installasjoner i Nordsjøen (fra OSPAR 2006). Land Produksjon B Undersjøisk E Boring F Annet G Total Olje C Gass D Danmark , ,4 Tyskland , ,18 Irland NI Nederland Norge , ,7 Spania Storbritannia Total A. Plattformer rapporteres enkeltvis, selv om de er knyttet sammen med gangvei eller broer. B. Installasjon rapporteres produksjon når produksjon har startet, selv om boring pågår. Lagringsinstallasjoner rapporteres som produksjon. C. Installasjoner som produserer olje og gass, rapporteres som olje. D. Installasjoner som produserer gass og kondensat, rapporteres som gass. E. En installasjo pr. Cluster av brønnhoder. F. Årsekvivalenter aktivitet med utforsking og utvikling (ingen produksjon). G. Eksempel: Offshore undergrunnslagring. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 4.2 Barentshavet Norsk del av Barentshavet er åpnet for petroleumsvirksomhet nord til Bjørnøya (74º30 N). Gassfeltet Snøhvit (inklusiv Askeladd og Albatross) er satt i produksjon pr oktober Det er boret i underkant av 70 letebrønner i dette området, og det er funnet gass (Snøhvit området) og olje (Goliat, Nucula). I Russisk del av Barentshavet er det p.t. ikke felt i produksjon, men seismiske undersøkelser har identifisert et antall både gass-, kondensat- og oljefelt. Det største dokumenterte feltet er gass-kondensat feltet Shtokman, som planlegges satt i produksjon i løpet av de kommende 5-10 årene. Petroleumsvirksomheten i Barentshavet er begrenset, og de viktigste overflatestrømmer går i retning bort fra utredningsområdet (Figur 3). Rundt Bjørnøya munner de relativt dype Bjørnøyrenna og Storfjordrenna ut i Norskehavet, og gjennom disse strømmer kaldt vann inn i Norskehavet. Eventuell utslipp kan spres via denne vannstrømmen til utredningsområdet. 4.3 Områder nord, vest og sørvest for Norskehavet Det er ikke petroleumsvirksomhet i Polarbassenget. Eventuelle tilførsler av hydrokarboner innefrosset i isen fra Sibirsk sokkel eller Chukchi havet vil ha drevet over Polhavet og kan tilføres utredningsområdets nord-vestlige deler. Havområdene utenfor østkysten av Grønland er av US Geological survey spådd å romme store forekomster av hydrokarboner. Det er foretatt sporadiske seismiske undersøkelser, men på grunn av massive isforekomster er disse ikke fullverdig dekkende for de mest interessante områder. Islandske myndigheter har planer om å foreta seismiske undersøkelser og evt. leteboringer i deler av sitt havområde som ligger opp mot Jan Mayen området. Petroleumsaktiviteten i disse områder vil ventelig være begrenset til letevirksomhet (Seismikk og evt. boring), mens det er lite som taler for at utbygging og produksjon vil kunne begynne i løpet av de nærmeste årene. 4.4 Øvrige områder som grenser til Norskehavet På Færøysk sokkel er det tildelt lisenser i leteområde omlag 100 kilometer syd-øst for øygruppen. Det er funnet mindre mengder av hydrokarboner, men ikke gjort kommersielle funn. På Britisk sokkel er det to felt i produksjon vest for Shetlandsøyene. Det er sannsynlig at flere felt vil bli oppdaget og bygd ut i dette området. Eventuelle utslipp fra dette området kan spres relativt raskt til utredningsområdet med den nordatlantiske strømmen. Vannmassene fra Østersjøen inngår i den norske kyststrømmen, og eventuell utslipp vil kunne transporteres vai denne. Det er imidlertid betydelig geografisk avstand mellom utredningsområdet og områdene i Østersjøen der det foregår og er planlagt petroleumsvirksomhet. Denne kilden vurderes som ubetydelig. 4.5 Miljøpåvirkninger fra petroleumsvirksomhet. I løpet av et oljefelts levetid gjennomgår feltet ulike faser hvor ulike aktiviteter pågår. Aktivitetene påvirker miljøet på forskjellige måter, og mange av aktivitetene medfører utslipp til miljøet. Enkelte, tidsavgrensete aktiviteter, som seismiske undersøkelser og boring av Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

18 supplerende brønner pågår i ulikt omfang gjennom hele feltets levetid. Aktivitetene er nærmere beskrevet under. Seismiske undersøkelser foretas for å kartlegge forekomst av hydrokarboner både før og etter åpning av et havområde. Aktiviteten består i å sende en lydbølge fra en seismisk kilde mot bunnen, som så reflekteres tilbake og tolkes. Seismikk innebærer fysisk forstyrrelse og støy, og anses for å være en lokal påvirkning. Fisk og sjøpattedyr er spesielt utsatte for å bli påvirket av aktiviteten. Voksne individer av både fisk og sjøpattedyr kan utvise adferdsendringer og stress, og søke å flykte fra lydkilden. Fiskeegg og larver har ingen eller liten egenbevegelse og kan ikke unnvike lydbølgene, og det er vist at lydbølgene kan drepe fiskelarver som befinner seg helt nært lydkilden (ut til noen få meters avstand). De totale effekter på fiskebestander vil imidlertid være små ettersom det er små vannvolum som påvirkes (Sætre & Ona 1996; Dalen et al. 1996). En ny statusrapport på effekter av seismikk utarbeidet for Oljeindustriens Landsforening (OLF) (Det Norske Veritas (DNV) 2007) sier at skremmeeffekten på fisk er påvist i opp til 30 km fra lydkilden, og videre at gytesuksessen til fisk kan påvirkes om det skytes nær gytefelt eller langs vandringsruter til gytefelt. Videre heter det at det ikke er dokumentert dødsfall eller skader på sjøpattedyr i forbindelse med skyting av seismikk, men at sjøpattedyr skremmes i likhet med fisk (DNV 2007). Norges naturvernforbund (rapport 4/2007) har også foretatt en gjennomgang av kunnskapsstatus på området, og funnet at det er påvist både midlertidige og permanente hørselsskader på fisk, samt noe hørselsskader på sjøpattedyr. Det antas at sjøfugl i liten grad påvirkes av seismisk aktivitet (Davis et al. 1991; Richardson et al. 1995). Boring gir utslipp av borekaks og borekjemikalier. Leteboring er av kort varighet, ofte 1-2 måneder, mens boring av produksjonsbrønner kan strekke seg over lengre tid på grunn av et større antall brønner. Effektene av leteboring anses for å være lokale. Tildekking av fastsittende bunnlevende organismer som ikke har anledning til å flykte unna er en effekt av utslipp av borekaks og vektmaterialer i borevæsken. Utslipp av kaks med vedheng av oljebasert borevæske er forbudt, hvilket har ført til at operatørene i større grad benytter vannbasert borevæske. Risiko for effekter knyttet til bruken er lite sannsynlig (Bechmann et al. 2006). I tidligere undersøkelser er det funnet at organismesamfunn i en radius på om lag 50 meter fra borehullet er lett forstyrret, hvilket innebærer at artsmangfoldet avviker fra nærliggende, antatt uforstyrrede områder (Trannum et al. 2004). Modelleringer utført i Utredning av konsekvenser av petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet beregnet spredning av utboret masse i en avstand av inntil 1500 m fra borehullet (ULB 2003). Mulige utslipp av kjemikalier i forbindelse med leteboring inkluderer vannbasert borevæske, sementkjemikalier, hydraulikkvæsker og vaskemidler. Produksjon av olje og gass gir operasjonelle utslipp i driftsfasen. Operasjonelle utslipp omfatter produsert vann, produksjonskjemikalier, injeksjonskjemikalier, hjelpekjemikalier som vaskemidler og hydraulikkvæsker, samt kjemikalier fra evt. bore- og brønnoperasjoner. Tabell 2 gir en oversikt over ulike typer utslipp som kan forekomme fra felt i produksjon. I tillegg kommer utslipp til luft fra energiproduksjon, fakling, eksos, støv, diffuse utslipp og avdamping av gasser, utslipp ved brannøvelser. Atmosfærisk transport kan føre til avsetninger over store områder. Også støttefunksjoner som helikoptertransport, og båttrafikk gir utslipp, men dette er ikke tem i foreliggende studie. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 Tabell 2 Oversikt over utslipp fra felt i produksjon (Kilde: RKU Nordsjøen 2006) Utslippstype Kilde Viktige komponenter Produsert vann Ballastvann Fortrengningsvann Kjølevann Drenasjevann Sanitæravløpsvann Vann fra klargjøring av rørledninger Hydraulikkvæske Borevæske Vann som følger brønnstrømmen fra reservoaret, og som skilles ut i produksjonen. Består av formasjonsvann og kondensert vann, og kan også inneholde tilbakeprodusert injeksjonsvann. Vann som lastes av tankbåter i lossehavner, og slippes ut ved lasting av olje på feltet eller gass fra landterminaler Sjøvann fra lagerceller i betongplattformer Sjøvann som benyttes for kjøling i produksjonsprosessene Regnvann fra plattformer og skip Sanitæranlegg på plattformer og skip Sjøvann eller ferskvann tilsatt kjemikalier fylles i rørledninger ved legging, og tømmes ut før oppstart av produksjon Væske som benyttes for operering av ventiler på havbunnsbrønnrammer Væske som tilsettes i borehullet for å smøre og kontrollere trykk Dispergert olje Oppløste organiske forbindelser (mono- og polyaromatiske hydrokarboner, alkylfenoler) Organiske syrer Løste uorganiske salter Utfelte salter Lavradioaktive komponenter Tungmetaller Mineraler fra formasjonen Rester av kjemikalier tilsatt i reservoaret eller i produksjonen Ballastvann kan inneholde organismer, og bidra til uønsket spredning av disse til nye områder Dispergert olje (lavere konsentrasjon enn produsertvann) Komponenter som i produsert vann, men i betydelig lavere konsentrasjoner Natriumhypoloritt og kobber Kan inneholde forurensinger av olje, borevæske mm. Næringssalter Organisk stoff Fargestoff (fluorescein) Biosid (glutaraldehyd)/lut/oksygenfjerningskjemikalier (natriumbisulfitt). Avhengig av metode. Monoethylenglycol (MEG) Barytt (bariumsulfat) Bentonitt leire Tungmetaller Borekaks Knust bergmasse fra reservoaret Kan inneholde hydrokarboner fra boring i oljeførende lag Bergartsmineraler Produsert vann inneholder varierende konsentrasjoner av oljekomponenter, avhengig av feltspesifikke forhold (høyeste tillatte innhold av dispergert olje er 30 mg/l målt som månedsmiddel), samt produksjons- og injeksjonskjemikalier. Produsert vann inneholder også varierende konsentrasjoner av blant annet alkylfenoler, tungmetaller og en rekke organiske syrer. Et eksempel på sammensetningen av produsert vann fra ulike felt på norsk sokkel er gitt i tabell 3. Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

20 Tabell 3 Kjemisk sammensetning av produsert vann fra flere norske petroleumsfelt (Frost & Rye, 2002). Komponent/gruppe Utslippsfelt Åsgard A Åsgard B Heidrun Draugen Njord Kristin Ormen Lange BTEX 37, ,09 3,96 21,72 30,43 3,48 Naftalener 3,38 6,43 1,56 0,076 0,228 2,62 0, ring PAH 0,274 0,098 0,38 0,112 0,0172 0,35 0,007 4-ring +PAH 0,004 0,0002 0,008 0,0012 0,0022 0,0046 0,0001 Fenol C0-C3 15,5 12,5 2,68 1,838 6,14 10,68 15 Fenol C4-C5 0,061 0,231 0,0096 0, ,27 0,12 0,06 Fenol C6+ 0,001 0,0002 0, , ,1716 0,032 0,001 Disp. olje 23,3 30,6 63,8 23,6 12,66 36,9 4,3 Metall (I) (Zn) 0,051 0,005 0, ,3 0,145 Metall II (Hg) 0,002 0,04 Metall III (Pb) 0,005 0,0008 0,0067 0,0003 Metall IV (Cd) 0,005 Metall V (Ni) 0,032 Naftensyre 50 Metanol ,26 509,27 TEG 31,31 MEG 0,2 Scale inhibitor 114, ,75 10,07 Emulsjonsbryter I 0,026 0,008 0,024 0,02 Emulsionsbryter II 0,107 Hydrat inhibitor H 2 S-scavenger 36 Korrosjons inhibitor 3,13 7,605 Flokkulant 12, ,2 Anti foam 0,0004 0,005 Castrol T 369 Det er strenge regler for testing av kjemikalier som tilsettes ved boring og produksjon (for eksempel nedbrytningstid, bioakkumuleringspotensiale, akutt giftighet). Ut fra testresultat klassifiseres kjemikaliene i 4 ulike grupper: Svarte kjemikalier tillates vanligvis ikke brukt eller sluppet ut, men i spesielle tilfeller kan tillatelse gis. Kjemikalier som er persistente og biomagnifiserer kategoriseres vanligvis i denne gruppen. Røde kjemikalier er kjemikalier med miljøskadelige egenskaper, og de bør så langt som mulig erstattes med andre kjemikalier. Gule kjemikalier er kjemikalier i bruk, som ikke dekkes av de andre kategoriene. Grønne kjemikalier har liten eller ingen negative effekt i miljøet. De betegnes PLONOR kjemikaler (Pose Little Or No Risk to the environment). Akutte utslipp skyldes uplanlagte og uønskede hendelser som normalt ikke skal forekomme. Uhell kan imidlertid oppstå både i lete- og produksjonsfasen. Akutte utslipp kan være av både Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

21 olje og kjemikalier. Hvor store områder som påvirkes av akutte utslipp avhenger av type utslipp, mengde, utslippsrate og lokale hydrologiske og meteorologiske forhold (vind, bølger, temperatur osv.). Akutte utslipp kan påvirke både sjøbunn, vannsøyle og strandsone. Når et felt avvikles, plugges brønner, utstyr vaskes og spyles og demonteres. Dette kan gi utslipp i form av blant annet utslipp av vaskemidler og maling som spyles av. Fjerning av installasjoner vil også føre til fysiske forstyrrelser av havbunnen. Påvirket område er mest sannsynlig relativt lite. Sammenfattende vurderes det som usannsynlig at seismisk aktivitet eller fysiske forstyrrelser i områder langt fra utredningsområdet har effekter innen dette. Det vil først og fremst være utslipp fra boring og produksjon i de tilgrensende havområder som kan medføre påvirkning. Nordsjøen er den nærmeste og viktigste petroleumsregion, slik at det i det følgende gis en mer detaljert beskrivelse av utslipp i Nordsjøen. 4.6 Status, utslipp til Nordsjøen i dag For å kunne vurdere om petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet kan påvirke økosystemer og organismer i Norskehavet, er det foretatt en gjennomgang av utslippsstatus og historikk fra petroleumsaktiviteter i Nordsjøen. Utslipp i Nordsjøen kommer hovedsakelig fra virksomhet på norsk, britisk, dansk og nederlandsk sokkel. Nøkkeltall fra virksomhetene rapporteres til Oslo-Paris kommisjonen (OSPAR), og senest tilgjengelige tall er på tidspunktet for foreliggende studie tall fra 2004 rapportert til OSPAR (OSPAR 2006). Tallene benyttet dekker OSPAR region II, Nordsjøregionen. Totalt var det 648 olje-gassinstallasjoner som bidro med utslipp til Nordsjøen i Disse fordelte seg på type og på nasjon som vist i Figur 5. Flest installasjoner finnes på britisk sokkel. Antall installasjoner m ed utslipp; olje &gass -virksom het i Nordsjøen Antall Storbritannia Norge Andre Olje Gass Undersjøisk Boring Annet Type installsjon Figur 5 Antall installasjoner i Nordsjøen som i 2004 bidro med utslipp. (Kilde: OSPAR 2006) Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

22 4.6.1 Produsert vann i Nordsjøen Generelt og miljørelevans Produsert vann kommer opp sammen med brønnstrømmen, og slippes til sjø etter rensing. Noen få installasjoner reinjiserer produsert vann. Produsert vann inneholder varierende mengder av olje, som igjen inneholder miljøskadelige forbindelser, som PAH og alkylfenoler. Studier har blant annet vist at PAH-forbindelser påvirker reproduksjon hos fisk. Videre har enkeltforbindelser av PAH gitt effekter på diverse organismer ved meget lave konsentrasjoner, eksempelvis er benzo-a-pyren meget giftig, arvestoffskadelig og kreftfremkallende. Siden PAH er naturlig forekommende forbindelser har mange arter enzymsystemer som kan bryte ned PAH. Stoffene hopes derfor i liten grad opp i næringskjeden (biomagnifiserer ikke). Ved nedbrytning kan det imidlertid dannes nedbrytningsprodukter som er mer skadelig for organismene enn morsubstansen. Arter på lave trofiske nivå har generelt en dårlig evne til å metabolisere PAH, og stoffene bioakkumuleres derfor hos mange arter (eks. muslinger og snegl). Alkylfenoler er hormonforstyrrende og kan dermed forstyrre endokrine prosesser i eksempelvis fisk. Laboratorie studier med fisk indikerer at alkylfenoler kan påvirke vitellogenese når fisk eksponeres til konsentrasjoner som er sammenlignbare med de som er målt i nærheten til utslippspunkter i Nordsjøen (Meier et al., 2001; 2007). Nyere studier har også vist at alkylfenoler kan påvirke oocytt dannelsen i torsk. Konsentrasjonene som fremprovoserte denne effekten var imidlertid høyere enn de vill fisk eksponeres for (Meier et al., 2007). Myhre et al. (2004) gjennomførte en omfattende risikoanalyse for utslipp av alkylerte fenoler fra flere norske plattformer, og de konkluderte med at alkylfenoler fra produsert vann ikke utgjør en vesentlig risiko for reproduksjon hos vill fisk. Deres resultater støttes også av resultater fra tilsvarende upubliserte studier gjennomført i Storbritannia. Resultater fra bade modellering og overvåking av utslipp av produser vann tilsier at konsentrasjoner av ulike utslippskomponenter (PAH er phenoler) i miljøet er lave og tilsvarer bakgrunnsnivå ved en avstand på 500 meter fra utslippspunktet (Berry & Wells, 2005; Frost, 2002). Nærmere utslippskildene enn dette kan potensielt toksiske konsentrasjoner forekomme. Studier gjennomført i forbindelse med ICES workshoppen Biological effects of contaminants in the pelagic ecosystem (BECPELAG) viste imidlertid at toksiske komponenter kunne spores flere kilometer fra en plattform i Nordsjøen der det ble undersøkt ved hjelp av in vitro forsøk (Thomas et al., 2006; Tollefsen et al., 2006) og biomarkører (Regoli et al,. in press; Aas et al., in press) Utslipp Total mengde produsert vann sluppet ut i Nordsjøen i 2004 var 423 millioner m 3 (OSPAR Figur 6). Betydelige konsentrasjoner av olje i vann (til tross for at regelverket følges) kombinert med høye utslippsmengder gir høye utslippstall for olje. Totalt ble det i 2004 sluppet ut tonn olje via produsert vann i Nordsjøen, av dette var tonn dispergert, resten var løst olje. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

23 Mengde produsert vann og sum oljeinnhold i vannet fra totalt 226 installasjoner, Nordsjøen m mg/l Utlippsvann Oljeinnhold 0 Storbritannia Norge Andre 27 Figur 6 Mengde produsert vann og oljeinnhold sluppet ut i Nordsjøen 2004 (Kilde: OSPAR 2006). Utslippene har gått ned de senere år, og rensetiltak har bl.a. ført til at konsentrasjonen av olje i produsert vann har gått ned. I 2006 var gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i produsert vann fra norsk sokkel 16,9 mg dispergert olje/l vann mot 19,5 mg/l året før (OLF 2007). Fra betonginstallasjoner som har lagerceller for olje, slippes urenset fortrengningsvann til sjø. Bare 10 installasjoner hadde utslipp av fortrengningsvann i Datasettet er mangelfullt, men totalt utslipp av olje fra fortrengningsvann var i 2004 på 353 tonn mot totalt tonn fra produsert vann (OSPAR 2006). Totale utslipp av olje fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen til det marine miljøet var dermed på totalt tonn i 2004, inkludert både produsert vann og fortregningsvann Borevæsker og borekaks Generelt og miljørelevans Tidligere ble det benyttet og sluppet ut oljebasert borevæske og kaks, men tidlig på 90-tallet ble det forbudt å slippe ut dette. Borekakshauger fra før 1993 representerer imidlertid fortsatt en kilde til utlekking av oljeprodukter, som eksempelvis PAH. I dag er det fortrinnsvis vannbaserte borevæsker som slippes ut i miljøet, og de har et betydelig mindre skadepotensiale enn de oljebaserte væskene. Sedimentovervåking rundt petroleumsfelt har vist at borekaks med vedheng av vannbaserte borevæsker har liten eller ingen effekt mer enn ca. 250 m fra utslippspunktet (Trannum et al., 2004) Utslipp Figur 7 viser utviklingen i utslipp av borekaks og borevæske. Figuren viser ikke vannbasert borevæske. Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

24 Utslipp av olje og organisk-fase borevæske fra borekaks; Nordsjøen Tonn Storbritannia Norge Nederland Danmark Figur 7 Utslipp av oljebasert og organisk-fasebasert borevæske via borekaks i Nordsjøen, (Kilde: OSPAR 2006) Kjemikalier Generelt og miljørelevans Det ble anvendt tonn kjemikalier i petroleumsvirksomheten i Nordsjøen i Av disse var 67 % ufarlige for miljøet (PLONOR, eller grønn kategori stoffer etter Aktivitetsforskriften for petroleumsvirksomheten). Noen kjemikalier, særlig jekkefett og gjengefett, inneholder petroleumsprodukter, hvilket gjør at de blir klassifisert som miljøfarlige. Også produkter som inneholder tungmetaller, som vektstoffer, anses i noen tilfeller som miljøfarlige Utslipp I 2004 ble det totalt sluppet ut tonn kjemikalier fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen, hvorav 77 % var klassifisert som PLONOR (grønn kategori). De øvrige stoffene var fordelt som vist i Figur 8. Til sammenligning var 89 % av utslippene på norsk sokkel i 2006 i grønn kategori. Som en konsekvens av krav i OSPAR om utfasing og substitusjon av de mest miljøfarlige kjemikaliene (kjemikalier med stoff i rød og svart kategori) er det stadig færre slike kjemikalier igjen i bruk, og utslippene går stadig nedover. Høye utslipp på britisk sektor i 2004 (økning i utslipp av kjemikalier i gul og rød kategori) forstyrret imidlertid denne trenden noe. Av et utslipp på 6 635,6 tonn kjemikalier i rød kategori sto Storbritannia for ca 87 % i Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

25 2004. Av 400 kilo kjemikalier i svart kategori sto Norge og Storbritannia for ca 50 % hver (Figur 8). Utslipp av "grønne" kjemikalier, Nordsjøen Utslipp av "gule" kjemikalier. Nordsjøen T o n n År Andre Danmark Tyskland Nederland Norge Storbritannia T o n n År Danmark Tyskland Nederland Norge Storbritannia Utslipp av "røde" kjemikalier, Nordsjøen Utslipp av "svarte" kjemikalier, Nordsjøen T o n n År T o n n 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, År Danmark Tyskland Nederland Norge Storbritannia Danmark Tyskland Nederland Norge Storbritannia Figur 8 Utslipp av kjemikalier i OSPAR område-ii, Nordsjøen (Kilde: OSPAR 2006) Akutte utslipp Generelt og miljørelevans Akutte utslipp i nordlige del av Nordsjøen kan nå Norskehavet, hvilket er vist i ulike simuleringer i RKU Nordsjøen (2006). Effekter av et utslipp vil avhenge av tidspunkt (med tanke på livsstadiet for organismer rammet) oljeutslippets størrelse, oljetype, vær og vind (fordampning og nedblanding) og lysforhold, samt effekten av eventuelle beredskapstiltak. Effektene blir nøyere utredet innenfor petroleumsutredningen, som tar for seg virksomhet innenfor utredningsområdet Utslipp Det ble registrert 678 akutte utslipp av olje fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen i Utslippene er kategorisert i <1 tonn og > 1 tonn. De fleste utslippene er små, men de få, store står for de største mengdene (Figur 9 Antall små (<1 tonn) og store (>1 tonn) uhellsutslipp, og mengde utslipp av olje i Nordsjøen (Kilde: OSPAR 2006).. Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

26 Volum og antall, små og store uhellsutslippav olje; Nordsjøen 2004 Tonn Antall Tonn, små Tonn store Antalll små Antall store 0 Storbritannia Norge Danmark Nederland 0 Figur 9 Antall små (<1 tonn) og store (>1 tonn) uhellsutslipp, og mengde utslipp av olje i Nordsjøen (Kilde: OSPAR 2006). Storbritannia har over 4 ganger så mange oljeutslipp som Norge, men på grunn av enkelte større uhell fra norsk side er volumet utsluppet nesten sammenlignbare, ca 65 tonn i Norge mot 76 tonn i Storbritannia. Norge hadde et høyere antall av både små (<1 tonn) og store (>1 tonn) uhellsutslipp av kjemikalier enn de andre nasjonene som opererer i Nordsjøen, og bidro derfor med 85 % av alle utslipp i 2004 (Figur 10). Volum og antall, små og store uhellsutslipp av kjemikalier; Nordsjøen Tonn antall Tonn, små Tonn store Antalll små Antall store Storbritannia Norge Danmark Nederland 0 Figur 10 Antall små og store uhellsutslipp av kjemikalier, og mengde av kjemikalier (alle oljefrie stoffer + ikke-obf OPF borevæsker + oljebaserte smøremidler) i Nordsjøen (Kilde: OSPAR 2006). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 4.6.5 Sammenlikning med 2005-tall tall ble tilgjengelig først i desember 2007, hvilket var etter ferdigstillelse av rapportens første utkast, men noen av konklusjonene er tatt med her. De viser at det er en moderat økning av utslipp av produsert vann/fortrengningsvann og utslipp av olje i disse komponentene, økningen er på ca 3 % i forhold til 2004-nivå (Figur 11). Installasjoner som ikke imøtekom standarden om maksimum 40 mg/l dispergert olje i utslippsvann 1, sto for en økning på 307 tonn pr år i utslipp, en økning på mer enn 40 % av 2004-nivå (Figur 12) Uhellsutslipp av olje ble doblet fra 198,7 tonn i 2004 til 399,2 tonn i Utslipp av PLONOR-kjemikalier økte med 25 % av 2004-nivå fra 2004 til 2005, mens det i forhold til 2004-nivå var en tydelig reduksjon i bruken av gule (38 %), røde (41 %), og svarte (45 %) kjemikalier. Hovedkilden for utslipp av olje har i perioden 1999 til 2005 vært utslippsvann (produsert vann og fortrengningsvann (Figur 13). Figur 11 Mengde og kvalitet av utslippsvann (Kilde: OSPAR 2007) 1 Fra 1 januar 2007 reduserte OSPAR maksimalt tillatt konsentrasjon av dispergert olje i produsert vann fra 40 til 30 mg/l. Siden Norge følger OSPARs regelverk er 30 mg/l nå gjeldende for norsk sokkel. Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

28 Figur 12 Antall installasjoner som bidrar med utslipp, antall installasjoner som ikke imøtekommer standard om maks 40 mg/liter utslipp av dispergert olje, samt utslippav dispergert olje fra disse, (Kilde: OSPAR 2007) Figur 13 Kilder til utslipp (Kilde: OSPAR 2007) 4.7 Utviklingstrekk Norsk side av Nordsjøen har lett tilgjengelig informasjon om utviklingstrekk for virksomheten. Nordsjøen, særlige sørlige del, har vært i drift lenge, og det er allerede stengt ned flere installasjoner på Ekofiskfeltet. Det er videre planlagt 4 nedstegninger/avviklinger de neste 5-10 årene i Nordsjøen, ifølge RKU Nordsjøen (2006). Dette er: Varg, samt Valhall DP, Valhall QP, og Valhall PCP installasjoner. Alle 4 skal være avviklet innen Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

29 Ekofisk, helt sør i Nordsjøen, har planer om fortsatt drift til nærmere Gullfaks og Statfjord har i utgangspunktet planer om å avvikle drift før Disse eldre feltene produserer mye vann med brønnstrømmen allerede i 2007, og produksjonen av vann vil øke noen år fremover (Figur 14). Figur 14 Historiske tall og prognoser for utslipp av produsert vann på norsk sokkel (Oljedirektoratet) Flere såkalte senfaseprosjekter er startet opp for å forlenge levetiden til feltene og installasjonene. Selskapene anser det som lønnsomt å bygge ut mindre felt, og vil da beholde eksisterende infrastruktur og faser de nye feltene, ofte kalt satelittfelt, inn mot de eldre installasjonene. Det er startet et Statfjord-senfase prosjekt og også levetiden til Gullfaksfeltet vurderes utvidet fra 2018 til Eventuelle beslutninger i disse senfaseprosjektene vil ha betydning for aktiviteten i Nordsjøen. Dersom disse store feltene stenges ned som planlagt, vil utslippene av produsert vann reduseres. Videre vil utslipp fra boreaktivitet reduseres ettersom lete og produksjonsaktiviteten trappes ned i Nordsjøen. Dersom de store feltene i Nordsjøen holdes i drift lenger vil disse fortsatt bidra betydelig, både med utslipp av produsert vann, men også med fortsatt boreaktivitet. 4.8 Kartlegging av samlede tilførsler NIVA har på oppdrag fra SFT i gjennomført et prosjekt som sammenstiller og modellerer blant annet tilførsler av hydrokarboner og PAH til norske havområder. Grunnlagsinformasjonen til dette prosjektet er utslipp/avrenning fra land/elver i Norge, tilførsel via havstrømmer, utslipp fra petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, skipsfart og naturlig utlekking fra berggrunn/havbunn. Prosjektet har avdekket at det mangler vesentlige data innen de fleste av disse tilførselsveier. Også tilførsler av hydrokarboner til Norskehavet via atmosfæren er mangelfullt dokumentert. Resultatene fra prosjektet viste blant annet at den vestlige del av norsk sektor i Nordsjøen (betegnet region 3 i Figur 15) og som omfatter de fleste produserende olje- og gassfelt på Norsk sokkel tilføres betydelige mengder hydrokarboner fra denne aktiviteten. Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

30 Figur 15 THC tilført i tonn per år fra ulike kilder til regioner langs norskekysten (Kilde: Tilførselsprosjektet 2006) Figur 15 viser blant annet at en kilde, skip, kun er utredet for de to nordligste regionene. Tallene fra disse områdene er imidlertid høye. Det pågår i 2007 prosjekt for å beregne utslipp av olje fra skip, og modellering av disse for regionene. Tallene presentert her er derfor ikke å anse som fullstendige. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

31 5 Effekter på arter og økosystemer i Norskehavet fra ekstern petroleumsvirksomhet Beskrivelse av naturmiljø, forekomst av arter og miljøtilstand er utført i Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: Arealrapport med miljø- og naturressursbeskrivelse (Ottersen & Auran 2007). Det vises til denne for detaljert informasjon om økosystem Norskehavet. 5.1 Forurensningstilstand i Norskehavet Miljø- og naturressursbeskrivelsen karakteriserer Norskehavet som et rent havområde, blant de reneste i verden. Det fremheves at årsaken til dette er beliggenheten langt unna tett befolkede og industrialiserte områder. Norskehavet tilføres imidlertid miljøgifter, både fra aktiviteter i området (skipstrafikk, petroleumsvirksomhet), langtransport av miljøgifter og andre stoffer samt naturlig utlekking fra havbunnen Overvåking av miljøtilstand Havforskningsinstituttet (HI) overvåker norske sjøområder. På bakgrunn av målinger fra årene , konkluderes det med at både Barentshavet og Norskehavet er relativt rene havmiljøer, bare svakt påvirket av menneskelig aktivitet. Lokale naturlige kilder bidrar til forhøyede verdier av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), særlig omkring Svalbard, der naturlig utlekking og utvasking av kullholdig berggrunn finner sted. PAH (som foruten kull også finnes i olje og slippes ut fra petroleumsvirksomhet og forbrenning) kan være giftig, men består av nedbrytbare komponenter, og har ikke bioakkumulerende effekt hos høyere organismer (Boitsov et al. 2007). 5.2 Effekter på plankton Boring Utslipp fra boring utenfor Norskehavet vil fortynnes i vannmassene og transporteres langt før eventuelle rester fra boringen kan påvirke plankton i Norskehavet. Det anses som usannsynlig at utslipp av kaks med borevæske, eller utslipp av kjemikalier utenfor Norskehavet kan påvirke plankton i utredningsområdet Produksjon Produsert vann som slippes ut i vannmassene inneholder som vist i Tabell 2 en rekke forbindelser. Noen av disse er giftige for organismer i vannsøylen, avhenging av blant annet konsentrasjon, organismen og livsstadium. Det er vist at PAH oppkonsentreres i krepsdyrplankton (Carls et al. 2006), men høyere organismers evne til å bryte ned PAH begrenser den bioakkumulerende effekten. Effekter på plankton av de observerte nivåene er imidlertid usikkert. Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

32 Effekter på plankton av produsert vann utslipp utenfor Norskehavet forutsetter at produsert vann fra feltene i Nordsjøen fortsatt skal ha giftvirkninger, selv etter en massiv fortynning i kyststrømmen og i atlantiske vannmasser. Dette anses som usannsynlig Akutte utslipp Planktonforekomstene (plante- og dyreplankton) er generelt lite sårbare for oljeforurensning p.g.a. vid og vekslende utbredelse, raske generasjonstider, og rask innvandring fra upåvirkete områder (Melle et al., 2001). Forsøk med eksponering av råolje på planktoniske krepsdyr viste store forskjeller i sårbarhet mellom og innen planktongrupper, og at krill er mer sårbar for oljeforurensing enn hoppekreps (Booman et al. 1995). Forsøkene viste at krepsdyrplanktonet var mye mindre sårbar enn egg og plommesekklarver av torsk. Da plankton ikke kan flykte unna et akutt oljeutslipp, vil de ble direkte eksponert for oljen. Den største risikoen knyttet til effekter av slik eksponering er bioakkumulering og videre effekter oppover i næringskjeden. Det er lite trolig at et akutt oljeutslipp utenfor Norskehavet vil ha målbare effekter på produksjon av plankton i Norskehavet. 5.3 Effekter på bunnsamfunn Boring Utslipp fra boring vil påvirke bunnfauna i form av tildekking i varierende grad avhengig av avstand fra borehullet, samt evt. påvirkning fra kjemikalieutslipp. For at boring utenfor utredningsområdet skal ha noe sporbar påvirkning overhodet, vil boringen måtte foregå svært nær utredningsområdet, tilsvarende 50 meter (Trannum et al. 2004). Utslipp av barium fra boring kan spores over lengre avstander, og indikerer at partikler fra boringen kan spre seg langt. At slik partikkeltransport kan gi noen effekter av betydning for biologisk produksjon eller bestand av bunndyr er ikke dokumentert og anses som lite sannsynlig Produksjon Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, både innefor og utenfor utredningsområdet, omfattes av den regionale sedimentovervåkingen som gjennomføres hvert tredje år. Foreløpig siste overvåkings-undersøkelse innefor utredningsområdet ble gjennomført i region VI i Resultatene viste blant annet at bunndyrsamfunnet er lite påvirket av aktiviteten (Nøland et al. 2007), slik at når den interne aktiviteten kun medfører begrenset påvirkning er det ikke noe som taler for at den eksterne aktiviteten medfører påvirkninger av bunnmiljøet i utredningsområdet. Data fra Nordsjøen indikerer biologiske forandringer, forårsaket av petroleumsaktiviteter, på bentiske samfunn opptil 5 km fra borehull, men sjelden utenfor 3 km (OSPAR 2000). Årsaken relateres til tidligere utslipp av borekaks med oljebasert borevæske, som opphørte tidlig på 90-tallet. En tommelfingerregel sier at effekter på biota vil inntreffe når oljenivået i sedimentet fordobles i forhold til bakgrunnsnivå. Imidlertid har analyser av data fra Nordsjøen vist at det Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

33 er først når oljekonsentrasjoner i sediment overstiger 50 ganger bakgrunnsnivåer at en klar endring i diversitet av bentiske samfunn kan registreres (Olsgard og Gray, 1995). Petroleumsvirksomheten i Nordsjøen har vært, og er, betydelig større enn virksomheten er og er forventet å bli i Norskehavet. På bakgrunn av de lokale skadevirkningene påvist fra Nordsjøen, er det ingen grunn til å tro at forurensning utenfor utredningsområdet skal kunne bidra til effekter på bunndyrsamfunn i Norskehavet Akutte utslipp En blow-out hendelse vil fra et undervannsanlegg vil ikke nødvendigvis medføre at bunnsamfunn påføres skade, da oljen innlagres i vannmassene på vei opp. En eventuell nedsynkning vil derimot påvirke bunnsamfunnene. Dette er avhengig av dybden. Uhellsutslipp som skjer nær kysten der havdypet er mindre kan under uheldige værforhold føre til kontaminering av sjøbunnen. Høy bølgeaktivitet med brytende bølger og turbulens kan resultere i at oljen dispergeres og nedblandes i vannmassene der sediment er virvlet opp fra bunnen. Oljen kan bindes til sedimentet og synke til bunnen. Tilførsel av mye oljeholdige sedimenter fører først til nedslamming og med dette dør suspensjonsspisende bunnarter ut på grunn av clogging. Bunnspisende dyr overlever lengst, de mest sensitive dør ut, men sterke indikatorarter som er i stand til å klare seg uten oksygen og som ofte lever i anoksiske sedimenter overlever det meste og vil bidra til at oljerestene brytes ned over tid. 5.4 Effekter på fisk Boring Effekter av boring er hovedsakelig utslipp av partikler, og påfølgende nedslamming av gyteområder for fisk, samt eventuelle effekter av kjemikalier sluppet ut i forbindelse med boring. Begge disse effektene er mest sannsynlig lokale, og det er dermed lite trolig at boreaktiviteter utenfor Norskehavet i registrerbar grad påvirker fiskebestander i Norskehavet. Det er viktig å merke seg at barium kan spores mange kilometer unna borestedet, hvilket tyder på en viss partikkelspredning selv over lange avstander. Men når det gjelder effekter av betydning på fiskebestander i Norskehavet av slike langtransporterte partikler fra boring anses eventuelle effekter som marginale Produksjon Forskningsresultater har vist at hos førstegangsgytende torsk som ble eksponert for både lav og høyere konsentrasjon av alkylfenoler (AP), ble både østrogennivået og rognemengden redusert (Havforskningsinstituttet 2001). Dette er en betydelig biologisk påvirkning. Resultatene indikerer blant annet at hormonbalansen lar seg påvirke av alkylfenoler som fører til at mengden rogn kan blir redusert. Grøsvig et al. (2005) undersøkte nivået av alykylfenoler og DNA-addukter i lever av torsk, hyse og sei fra Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, samt nivået av NPD/PAH (di- og polyaromatiske hydrokarboner) i muskel og galle fra de samme individene. Oppsummert var resultatene som følger: Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

34 Ingen registrerbare nivåer av akylfenoler i sine prøver ( below levels of detection- LOD ). De konkluderer med at risikoen for at alkylfenol fra produsert vann skal ha hormonell virkning på fisken er meget lav. Ingen kvantifiserbare nivåer av NPD/PAH i muskelprøvene ( below levels of quantification LOQ ) Variable mengder av PAH i galle, i hovedtrekk var nivået høyest hos hyse. Variable mengder av DNA-addukter i lever, i hovedtrekk var nivået høyest hos hyse. Ingen nivåer av VTG (kjønnshormon) i plasma som ikke kunne forklares av normal tilstand (størrelse, sesong, kjønnsmodning). Sundt et al. (2006) undersøkte effekter av bioakkumulering på organismer holdt i bur nærheten av petroleumsinstallasjoner der det fantes moderate konsentrasjoner av komponenter fra produsert vann. Muslinger akkumulerte PAH i synkende grad med økende avstand til plattformen. Målinger av fysiologiske parametere blir tolket som stressreaksjoner hos muslingen. Torsk akkumulerte både PAH og AP ved eksponering for produsert vann. Målbare enzymreaksjoner (forhøyet nivå av hepatic cytochrome ) kan knyttes til en begynnende serie av gift- symptomer hos fisk. En nylig avholdt doktoravhandling (Kjersem 2007) tok for seg problemstillingen med hvordan torsk påvirkes av lave nivåer av alkylfenoler i vannet. Ved hjelp av proteomikk ble proteinforandringer i torsk studert idet de ble utsatt for produsert vann og olje ved ulike trinn i utviklingen for å identifisere ulike biomarkørkandidater. I dette arbeidet ble det funnet en rekke slike forandringer og mange av disse forandringene inntraff selv ved lave doser produsert vann og oljeforbindelser, lik dem man finner i Nordsjøen i nærheten av oljeplattformene. En del av de forandringene som ble identifisert i torskelarver og -yngel tyder på at fiskens utvikling og dannelse av organer kan bli påvirket. Videre forskning må til for at konklusjoner om effekter i naturen kan trekkes. Fisk kan ta opp oljekomponenter ved eksponering for olje i vann, føde eller sediment (Rice 1985), men fisk har en langt større evne til å metabolisere oljekomponenter, og dermed restitueres ved tilgang på uforurenset vann. Eksponering for PAH og alkylfenoler kan ha hormonhermende effekter. Det er påvist endringer i fettsyresammensetning i lever og hjerne hos torsk (Meier et al. 2007a) og forsøk har vist å gi nedsatt fertilitet hos hannfisk, og forsinket gytetidspunkt for hunnfisk (Meier et al. 2007b). Sammenhengen mellom dose og effekt er ikke klarlagt, men effekter er påvist selv med så lave doser som man finner nær oljeinstallasjoner i Nordsjøen (Kjersem 2007). Resultatene så langt er ikke entydige, jamfør eksemplene, ovenfor fra erfaringer med forskning og overvåking. Ved å anta en konservativ tilnærming er det rimelig å si at produsert vann utslipp i Nordsjøen har vist effekter på fisk i nærheten. Hvorvidt slike effekter kan oppstå når produsert vann transporteres til Norskehavet fra Nordsjøen er lite sannsylig. Alkylfenoler brytes relativt lett ned og derfor lite trolig at de vil transporteres over lengre avstander. Tyngre PAH lever litt lengre. Gyteproduktene er spredt over store områder og lokale høye nivåer av giftige komponenter fra petroleumsvirksomheten (slik det hittil er påvist), vil ikke kunne true arter på en slik måte at bestandsnivå endres. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30

35 Det er ikke grunnlag for å si at fiskebestander i Norskehavet kan sies å ha blitt påvirket av de nivå, og den utbredelse av oljekontaminanter, produsert vann og borevæske som til nå er registrert i, eller tilført fra Nordsjøen Akutte utslipp Effekten av olje på organismer i vannfasen (fisk og plankton) er avhengig av konsentrasjonene og sammensetningen av oljekomponenter i vannmassene og varighet av eksponeringen. Det foreligger mange laboratorieeksperimenter som har påvist effekter av oljekomponenter på ulike organismer, se under. Det er få eksempler på massedød av voksen fisk etter akutte oljeutslipp. Hellstrøm & Døving (1983) påviste at fisk sanser olje i meget lave konsentrasjoner. Fiskeegg som utsettes for hydrokarboner kan føre til redusert klekkesuksess eller misdannelser (Westernhagen 1998, Kocan et al. 1996). Carls (1987) påviste en LC50 på 0,37 mg/l ved 21 dagers eksponering av WSF (vannløste komponenter av råolje). Booman et al. (1995), konkluderte, etter laboratorieforsøk med råoljeeksponering på krepsdyrplankton og fisk, at tidlige stadier av marin fisk er blant de organismer som er mest sårbare for oljeforurensing. Konklusjonene fra laboratorieforsøk kan være vanskelig å overføre til naturgitte situasjoner, men de gir viktig informasjon om mulige virkninger. Det er rimelig å anta at det er en mulighet for at fisk i Norskehavet kan bli påvirket av akutte oljesøl som stammer fra særlig nordlige del Nordsjøen (RKU Nordsjøen 2006). Effektene vil avhenge av konsentrasjoner av olje, oljens gjenværende bestanddeler og deres giftighet, samt fiskens utviklingsstadium. 5.5 Effekter på sjøfugl Norskehavet er et viktig beiteområde for sjøfugl. Alkefugler, stormfugler, skarv og havsule tilbringer det meste av sin tid på havet, bortsett fra hekkesesongen. De har en lav reproduksjonsrate, lang restitusjonstid og bestandene er derfor svært sårbare for endringer i miljøet som redusert mattilgang eller miljøgifter. Hele Norskekysten, Polarfronten og den Arktiske front (ved Jan Mayen) er viktige oppholds- og beiteområder for sjøfugl. Det er i 2005 estimert at mer enn 4 millioner individer hadde tilknytning til Norskehavet, derav 2,6 millioner kjønnsmodne hekkende fugl (Ottersen og Auran 2007). Nesten en million av disse hørte til hekkebestanden av Lundefugl på Røst. Lunde, ærfugl og gråmåke er de mest tallrike artene tilknyttet fastlandet, mens havhest, polarlomvi og alkekonge er de vanligste artene på Jan Mayen. Det har vært stor nedgang i hekkebestanden av pelagisk beitende, dykkende sjøfugl, som lunde og lomvi fra 1970-tallet og frem til i dag, sannsynligvis på grunn av svikt i næringsgrunnlaget (store svingninger i fiskebestandene). Også bestandene av overflatebeitende arter som havhest og krykkje har gått kraftig tilbake, trolig av samme årsak. Høye belastninger av miljøgifter (DDT og PCB) i overvintringsområdene, kan være en forklaring til at bestanden av nordlig sildemåke er kraftig redusert (Ottersen og Auran 2007) Boring Effekter av boring på sjøfugl vil være støy, lysforurensning og fysisk forstyrrelse samt eventuell fakling fra leteriggen eller borerigg på felt i produksjon. Det er vist at fakling kan tiltrekke seg fugl, som så brennes til døde eller skades (Marquenie & van de Laar 2003). Effekter inne i Norskehavet på sjøfugl vil i så fall gjelde migrerende fugl, Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

36 skadet på vei til Norskehavet. Målbare effekter av boring i områder utenfor Norskehavet på fuglebestander i utredningsområdet er usikkert Produksjon Eventuelle effekter kan være utslipp av olje i produsert vann, samt skader eller effekter på fisk og andre byttedyr for sjøfugl. Det antas imidlertid at produksjon på felt utenfor Norskehavet i liten grad påvirker sjøfugl i Norskehavet Akutte utslipp Sjøfugl er svært sårbare for den direkte effekten av oljesøl og beskrivelser av dette er gitt i mange arbeider som for eksempel Anker-Nilssen (1987), Isaksen (1998), Peterson (2001) og Brude et al., (2003). I forbindelse med oppdateringen av RKU Nordsjøen er sjøfuglenes sårbarhet for oljeforurensning oppsummert i AMBIO (2006). En kort status over sjøfugls sårbarhet og konsekvenser for oljeforurensning er gitt i det følgende med basis i disse arbeidene. Fjærdrakten hos fugl beskytter kroppen mot varmetap, og hos sjøfugl er denne isolasjonen særlig effektiv. Når fugl eksponeres for olje (selv i lav konsentrasjon), ødelegges fjærenes overflatestruktur hurtig, og den vannavstøtende egenskapen ødelegges. Dette fører som regel til at fuglene dør som følge av en kombinasjon av nedkjøling og undernæring. Oljen inneholder giftige komponenter som kan føre til fysiologiske skader på fuglen. Mer indirekte effekter for sjøfugl vil kunne forekomme som et resultat av forringelse av habitat, forgiftning av næringsgrunnlaget og degradering av beiteområder gjennom nedgang i byttedyrtettheter. I hvor stor grad de ulike sjøfuglartene er sårbare for oljeforurensning avhenger av faktorer som atferd, habitat, populasjonsstørrelse og restitusjonsevne. En rangering av sårbarhet for olje basert på ulike økologiske grupperinger av sjøfugl er gitt i Tabell 4 fra Brude et al Tabell 4 Rangering av sårbarhet for olje for ulike sjøfuglgrupper. (3=høy sårbarhet, 2=middels sårbarhet, 1=lav sårbarhet). (Kilde: Brude et al 2003). Økologisk gruppe Sommerområder for: Hekking Næringssøk Hvile Myting Vinterområder Pelagisk dykkende sjøfugl (lomvi,polarlomvi, alke, alkekonge, lunde) Kystbundene dykkende sjøfugl (smålom, storlom, islom, gulnebblom, toppdykker, gråstrupedykker, horndykker, storskarv, toppskarv, svartand, siland) Kystbundene overflatebeitende sjøfugl (knoppsvane, sangsvane, kortnebbgås, grågås, kanadagås, hvitkinngås, ringgås, gravand, stokkand, svømmesnipe, pølarsvømmesnipe, tyvjo, storjo, hettemåke, fiskemåke, sildemåke, gråmåke, grønlandsmåke, polarmåke, svart svartbak, splitterne, makrellterne, rødnebbterne Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 32

37 Gruppene vist i Tabell 4 er til dels opprettet på grunnlag av artsmessige likheter i sårbarhet. Samtidig opptrer ressursene i de enkelte gruppene relativt enhetlig ved at de stor sett beiter på samme trofiske nivå og har samme beite- og fødesøksadferd. For eksempel er mange av alkefuglene samlokalisert i hekkesesongen på grunn av kolonitilknytningen deres, samt at utbredelsen deres vinterstid er forholdsvis overlappende (Brude et al. 2003). Erfaringer fra tidligere oljeutslipp (eks. Torrey Canyon, Amoco Cadiz, Exxon Valdez, Braer, Sea Empress, Erica, Prestige og Tricolor) viser at arter i gruppene pelagisk dykkende og kystbundne dykkende sjøfugl (eks. skarv, ærfugl og alkefugler) er sårbare for oljeforurensning. Etter Exxon Valdez-ulykken var den akutte dødeligheten størst for alkefugler og nest størst for kystbundene dykkende arter (Piatt et.al. 1990; Brude et al., 2003). Oljeutslippene fra havariene av Tricolor og Prestige førte også til høyest akutt dødelighet for alkefugler (alke og lomvi) (Camphuysen, 2004). Pelagisk overflatebeitende sjøfugl og kystbundene overflatebeitende arter vurderes generelt å være mindre utsatt for oljesøl. De kystbundene overflatebeitende artene er mindre utsatt for redusert varmetap, da disse artene i større grad har muligheten til å livnære seg på land dersom de blir oljeskadet (Ottesen og Auran 2007). Det er rimelig å anta at det er en mulighet for at akutte oljesøl som stammer fra Nordsjøen kan påvirke sjøfugl i Norskehavet. Simuleringer i RKU Nordsjøen (2006) viste at olje fra store deler av nordlige Nordsjøen kan spre seg inn i Norskehavet. Det må i så fall være et oljesøl som fortsatt er på overflaten, eller rett under overflaten. Transportlengde og utslippets tilstand avhenger av oljetype og forvitring. 5.6 Effekter på sjøpattedyr Tabell 5 viser en oversikt over sjøpattedyr i området som står på norsk rødliste. Steinkobbe og Havert står på norsk rødliste, men regnes med til kystsonen. Tabell 5 Sjøpattedyr i området Norskehavet og Jan Mayen som står på norsk rødliste. (RE= utryddet lokalt; CR=kritisk truet med utryddelse; VU=sårbar; NT=nær truet; DD=lite datagrunnlag) Norsk artsnavn Vitenskapelig artsnavn Kategori Kriterier Klappmys Cystophora cristata VU A2a Steinkobbe Phoca vitulina VU A3d Nordkaper Balaena glacialis RE Grønlandshval Balaena mysticetus CR D1 Blåhval Balaenoptera musculus NT Spisshval Mesoplodon bidens DD Hvithval Delphinapterus leucas DD Narhval Monodon monoceros DD Hvalross Odobenus rosmarus VU Isbjørn Ursus maritimus VU Sjøpattedyr som er typiske for Norskehavet er: Grønlandssel og klappmyss som forplanter seg i Norskehavet; havert og steinkobbe som har tilhold i kystsonen; grønlandshval, blåhval, og finnhval som beiter ved iskanten og ved polarfronten; og spermhval og nebbhval som beiter langs sokkelskråningene. Spekkhuggeren er tallrik i norske farvann, men den er også det globalt sett mest utbredte sjøpattedyr. Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

38 5.6.1 Boring Lyd og lys fra borerigger kan stresse og forstyrre sjøpattedyr, og forårsake adferdsendringer og stressreaksjoner (MMS 2007). Hvorvidt boring utenfor Norskehavet kan forårsake slike reaksjoner hos sjøpattedyr inne i utredningsområdet fremstår som lite trolig Produksjon Utslipp av kjemikalier i Nordsjøen er lave, og lave konsentrasjoner av olje i produsert vann, innebærer at det ikke er trolig at slike utslipp påvirker sjøpattedyr verken i Norskehavet eller migrerende sjøpattedyr. Det er påvist at fisk kan ta opp oljekomponenter (se ovenfor), og at reaksjoner som stress kan forekomme. Det er ikke sannsynlig at sel eller hval vil bli utsatt for helseskadelig eksponering på grunn av beitedyras innhold av oljekomponenter Akutte utslipp Sel og hval har et spekklag som sikrer termoregulering og er derfor i utgangspunktet mindre sårbare for ytre, mekanisk belastning av olje. Dyra kan imidlertid skades ved tilgrising av hud/skinn (sårskader med infeksjon), og som funksjon av oljens giftighet ved opptak gjennom hud og lunger og inhalering av flyktige hydrokarbonforbindelser. Isbjørn og oter, hvor pelsen er av stor betydning for termoreguleringen, er begge sårbare for mekanisk belastning av olje (Brude et al 2003). Hvalene har et isolerende spekklag, og beregninger viser at dyra skal sluke svært store oljemengder for at kritiske giftvirkninger skal kunne utløses. De fleste hvalartene er spredt over store områder, og for disse er konsekvensene vurdert som små. For arter som samles i større tettheter over begrensede arealer og tidsvinduer, er skadepotensialet noe større. Dette gjelder arter som grønlandshval og vågehval som periodevis kan samle seg nær iskanten. For spekkhugger, med store forekomster i Vestfjorden og omkringliggende farvann om vinteren, er skadepotensialet vurdert som moderat. Tabell 6 Sårbarhetsvurdering for marine pattedyr i forhold til forvitringsgrad av olje (Kilde: Brude et al. 2003) 0=svært lav sårbarhet,1=lav sårbarhet, 2=middels sårbarhet og 3=høy sårbarhet Art aldersgruppe Fersk olje Forvitret Gammel Hvaler 1) Unger Hvaler Ungdyr Hvaler Voksne Seler Unger Seler Ungdyr Seler Voksne Oter, Alle aldre ) Både tann- og bardehvaler 5.7 Oppsummering av effekter I det foregående er det vurdert mulige effekter av petroleumsvirksomhet på bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget vi har tilgang til i dag for organismegruppene plankton, bunnsamfunn, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 34

39 Alle gruppene nevnt ovenfor er utsatt for eksponering for forurensning fra en rekke ulike kilder, men denne utredningens hensikt er å se utelukkende på petroleumsvirksomhet utenfor utredningsområdet. Vurderingene er oppsummert i Tabell 7. Tabell 7 Oppsummering av vurderingen av effekter fra petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet på økosystemet innen utredningsområdet i Norskehavet. Operasjonelle utslipp Akutte utslipp Kunnskapsmangler Plankton Lite sannsynlig Lite sannsynlig Metodeutvikling for måling av effekter i organismer ved lave konsentrasjoner Bunndyr Lite sannsynlig Lite sannsynlig Metodeutvikling for måling av effekter i organismer ved lave konsentrasjoner Fisk Lite sannsynlig Kan være akutte effekter på fiskelarver eller egg. Forutsetter utslipp i nordlige Nordsjø med kort transportvei. Sjøfugl Lite sannsynlig Kan være mulig på særlig pelagisk dykkende sjøfugl, og kystbunden. Forutsetter utslipp i nordlige Nordsjø med kort transportvei. Sjøpattedyr Lite sannsynlig Kan være mulig, men lite sannsynlig. Metodeutvikling for måling av effekter i organismer ved lave konsentrasjoner Metodeutvikling for måling av effekter i organismer ved lave konsentrasjoner Metodeutvikling for måling av effekter i organismer ved lave konsentrasjoner Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

40 6 Konsekvenser av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet på særlig verdifulle områder En rekke særlig viktige områder (SVO) har blitt definert for Norskehavet i arealrapporten (Ottersen & Auran 2007) (Figur 16). Særlig viktige kriterier er hensynet til biologisk mangfold, leveområder for spesielle arter/bestander, særegne naturtyper, grenseområder for arters utbredelse, stor biologisk produksjon, eller stort artsantall/individantall. Figur 16 Særlig viktige områder (SVO). (Kilde: Ottersen og Auran 2007) Det er vurdert hvilke aktiviteter og utslipp som vil kunne påvirke de ulike områdene (Tabell 8). Aktiviteter som er vurdert er tilsvarende som for effekter ellers, altså seismikk, boring, installasjon, produksjon og akutte utslipp. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 36

41 Generelt er det lite trolig at effekter av seismikk som skytes utenfor utredningsområdet vil ha effekter inn i området, det må i så tilfelle være skyting kloss opp til grensen for utredningsområdet. Videre er det lite sannsynlig at aktiviteten boring (nedslamming eller effekt av kjemikalier) vil ha effekter inn i utredningsområdet, tilsvarende for installasjoner. Effekter på de særlig verdifulle områdene er derfor vurdert med tanke på utslipp av produsert vann. Akutte utslipp vurderes av andre sektorutredninger. Akutte utslipp med utbredelse til Norskehavet fra den nordlige delen av Nordsjøen, er simulert i RKU Nordsjøen (2006). Område 4, Mørebanken, kommer innenfor mulig treffprosent for utslipp fra den nordlige delen av Nordsjøen. Tabell 8 Særlig viktige områder i Norskehavet og mulige effekter av utslipp fra petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Område nr Navn Beskrivelse Effekter i Norskehavet av operasjonelle utslipp Effekter i Norskehavet av akutte utslipp utenfra Kunnskapsmangel (spesifikt for ekstern virksomhet) 1 Remman Tareskog og sjøfugl Anses som ikke relevant. Mulige effekter ved strandpåslag. Forutsetter utslipp i nordlige Nordsjø med kort transportvei, effekter avh av grad av forvitring etc. Nei 2 Froan/ Sularevet Kasteplass for havert, rikt på sjøfugl og korallrev Anses som ikke relevant. Mulige effekter ved strandpåslag. Forutsetter utslipp i nordlige Nordsjø med kort transportvei, effekter avh av grad av forvitring etc. Nei 3 Iverryggen Korallrev Anses som ikke relevant. Usikkert. Forutsetter utslipp i nordlige Nordsjø med kort transportvei, effekter avh av grad av forvitring etc. Nei 4 Mørebanken Gyteområde for norsk vårgytende sild og sei Lite sannsynlig. Produsert vann må spres så langt at fortynningen er enorm. Mulige effekter, forutsetter utslipp i nordlige Nordsjø med kort transportvei, effekter avh av grad av forvitring etc. Metodeutvikling for måling av effekter i organismer ved lave konsentrasjoner 5 Haltenbanken Gyteområde for norsk vårgytende sild og sei Lite sannsynlig. Produsert vann må spres så langt at fortynningen er enorm. Mulige effekter, forutsetter utslipp i nordlige Nordsjø med kort transportvei, effekter avh av grad av forvitring etc. Metodeutvikling for måling av effekter i organismer ved lave konsentrasjoner Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

42 6 Skinnabanken Gyteområde for norsk vårgytende sild og sei Lite sannsynlig. Produsert vann må spres så langt at fortynningen er enorm. Mulige effekter, forutsetter utslipp i nordlige Nordsjø med kort transportvei, effekter avh av grad av forvitring etc. Metodeutvikling for måling av effekter i organismer ved lave konsentrasjoner 7 Vestfjorden Gyteområde for torsk Lite sannsynlig. Produsert vann må spres så langt at fortynningen er enorm. Lite sannsynlig. For lang transportvei. Metodeutvikling for måling av effekter i organismer ved lave konsentrasjoner 8 Jan Mayen Sjøfugl og generelt rikt dyreliv. Lite sannsynlig. Produsert vann må spres så langt at fortynningen er enorm. Lite sannsynlig. For lang transportvei. Metodeutvikling for måling av effekter i organismer ved lave konsentrasjoner 9 Eggakanten Høy biologisk produksjon og biologisk mangfold Lite sannsynlig. Produsert vann må spres så langt at fortynningen er enorm. Mulig i sørlige deler av eggakanten. Avhengig av utslippspunkt, grad av forvitring. Metodeutvikling for måling av effekter i organismer ved lave konsentrasjoner 10 Arktiske front Høy biologisk produksjon og biologisk mangfold. Mange hvaler. Lite sannsynlig. Produsert vann må spres så langt at fortynningen blir enorm. Lite sannsynlig. For lang transportvei. Metodeutvikling for måling av effekter i organismer ved lave konsentrasjoner Bortsett fra Jan Mayen og den Arktiske front, ligger de viktigste områdene langs eggakanten, eller langs kystområdene fra Møre til Troms. Mulige effekter av operasjonelle og akutte utslipp fra petroleumsaktivitet er beskrevet i mer detalj i kapittel 5. I store trekk er det snakk om lokale effekter (innenfor 15 km av en installasjon), og effekter som ikke rammer på et nivå som i vesentlig grad kan påvirke bestandsnivåer av en enkelt art. Avstanden fra de viktige områdene i Norskehavet til petroleumsaktiviteter utenfor Norskehavet er rimelig stor, og risikoen for at denne aktiviteten skal påvirke de SVO-er som er beskrevet over må ansees å være svært liten. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 38

43 7 Scenarier for utvikling frem mot 2025 I dette kapittel diskuteres alternativ utviklingsforløp for petroleumsvirksomheten utenfor Norskehavet og de påvirkninger disse vil medføre innenfor Norskehavet utredningsområdet. Vi ser på utviklingen i en relativt kort fremtid frem til 2025 (18 år). 7.1 Regelverk og teknologiutvikling Det norske regelverket for petroleumsvirksomheten stiller strenge krav til både eksisterende virksomhet og nye etableringer. Krav om null utslipp gjelder alle nye installasjoner, og eksisterende virksomhet har også måttet gjennomgå sin drift og optimalisere denne med tanke på utslippsreduserende tiltak. Teknologiutviklingen går i retning av stadig mindre bruk av miljøfarlige kjemikalier, bruken av såkalte svarte og røde kjemikalier i Norge har gått betraktelig ned de siste årene. Enkelte eldre felt har fortsatt noe bruk av miljøfarlige stoffer, men det forventes at utviklingen med reduksjon vil fortsette. Rammebetingelsene for oljeutslipp fra petroleumsvirksomheten er under stadig innskjerping. Produsert vann, som er en av de største kildene til utslipp av olje, kan i henhold til de seneste retningslinjer fra OSPAR ikke inneholde mer enn 30 mg hydrokarboner pr liter.. Uansett utviklingen innen regelverk og forvaltningsregime(r) anses utslipp av olje med produsert vann i områdene som grenser til Norskehavet (med unntak av Nordsjøen) å være av marginal betydning for forurensningssituasjonen innen den aktuelle tidshorisonten. Dette skyldes at ingen av de aktuelle områdene ventes å ville få petroleumsvirksomhet av et slikt omfang eller i en slik produksjonsfase at dette blir en sentral problemstilling. Forholdene i Nordsjøen stiller seg imidlertid noe annerledes, ved at det her er flere gamle felt, og de fleste felt vil i perioden frem mot 2025 være i senfase/haleproduksjon. Prognoser for utslipp av produsert vann i Nordsjøen er vist i Figur Fremskrivinger mot Norsk del av Nordsjøen Nordsjøen ventes også i 2025 å være den viktigste bidragsyter til spredning av hydrokarboner inni forvaltningsplanens dekningsområde. Tidligere i rapporten, under utviklingtrekk er det nevnt at virksomheten i Nordsjøen er dominert av store, eldre felt der produksjonen er avtagende, og dermed vil utslippene fra Nordsjøen avta etterhvert. Utslipp av produsert vann øker på slutten av et felt s levetid, på grunn av at vann tidligere er injisert som trykkestøtte. Problemstillinger knyttet til utslipp av produsert vann, som innhold av dispergert olje og alkylfenoler vil derfor fortsatt være aktuelle. Det som kan opprettholde produksjonen i Nordsjøen er at operatørene for flere av de store felt har meddelt at de nå undersøker mulighetene for å forlenge feltenes levetid. Den høye oljeprisen medvirker både til å gjøre det lønnsomt å produsere de siste ressurser, samtidig som kostnadskrevende teknologiske nyvinninger lar seg forsvare økonomisk. Den høye oljeprisen gjør det videre lønnsomt å bygge ut mindre funn, slik at det fortsatt ventes en betydelig aktivitet i Nordsjøen i Effekter i Norskehavet av petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

44 RKU Nordsjøen (2006) viser oversikter over aktivitetsnivå (boringer og produserende brønner) i 2006 og forventet aktivitet i 2011 (Figur 18). Antall leteboringer ser ut til å være uforandret, 20 stk i både 2006 og Videre ventes det at produksjonsboringer reduseres fra 110 til 68, og at det totale antall brønner (oljeprodusenter) øker fra 740 til Dette fremtidsbildet går kun 3 år frem i tid fra nå, men er nok så optimistisk. Hvordan utviklingen blir frem mot 2025 er mer usikkert. Figur 17 Aktivitetsnivå i 2006 og 2011, fra RKU Nordsjøen Øvrige områder som grenser til utredningsområdet Petroleumsaktiviteten i områdene vest og sørvest for utredningsområdet (i grønlandsk, islandsk og færøysk sone) frem mot 2025 ventes å bli begrenset til seismiske undersøkelser, og eventuelt noen få leteboringer. Det er på nåværende tidspunkt ikke planlagt letevirksomhet eller gjort funn som gjør det berettiget å forvente at det vil være olje- eller gassfelt i produksjon i grønlandsk-, islandsk- eller færøysk- sone i løpet av de nærmeste årene. På Russisk sokkel vil det i Barentshavet mest sannsynlig være offshore felt i produksjon frem mot 2025 (e.g. Shtokman) eller felt i Karahavet. Ett alternativ for Shtokman utbyggingen er feltinstallasjoner og rørledning til et LNG anlegg på Kola halvøya, slik at produsert vann vil kunne håndteres i et landbasert anlegg. Spredning av utslipp fra dette området vil ikke nå frem til Norskehavet, og vil derfor ikke medføre konsekvenser her. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 40

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 0 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslippet til sjø av olje og kjemikalier fra offshore installasjoner

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Regulære utslipp til sjø

Regulære utslipp til sjø Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007. Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning September 2007 Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Mai 2007 Høringsutkast Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker 2 Forord

Detaljer

Nullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening

Nullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Nullutslipp Norsk sokkel er underlagt strenge miljøkrav, og petroleumsindustrien jobber kontinuerlig for å redusere sine utslipp. Utvikling av ny teknologi

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Konsekvenser av regulære utslipp til sjø

Konsekvenser av regulære utslipp til sjø Konsekvenser av regulære utslipp til sjø Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger jf. St.

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 200504042 Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering

Detaljer

N-4065 Stavanger Novatech@novatech.no Norway

N-4065 Stavanger Novatech@novatech.no Norway Tittel: Petoro årsberetning ytre miljø 2007 Kunde: Petoro AS Postboks 300 Sentrum 4002 Stavanger Kontaktperson(er) Britt Bjelland Utarbeidet av: Novatech as Tlf: +47 51 95 00 00 Postbox 163 Side 1 Fax:

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN SLEIPNER - SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 1 mars, 2004 Signaturer Dokument: Utslipp fra

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Norges forskningsråd

Norges forskningsråd 0LOM RJXWYLNOLQJ 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG /DQJWLGVYLUNQLQJHUIUD XWVOLSSWLOVM IUD RIIVKRUHVHNWRUHQ 5DPPHQRWDW Norges forskningsråd &RS\ULJKW 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4 Innhold 1.0 FELTETS STATUS... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 4 1.4 Etterlevelse av utslippstillatelse... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS

Detaljer

How to keep the Barents Sea clean?

How to keep the Barents Sea clean? How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri, havbruk, oljevirksomhet, skipsfart og miljøinteresser. Sluttrapport fra Miljøforums arbeidsgruppe for fisk/olje

Sameksistens mellom fiskeri, havbruk, oljevirksomhet, skipsfart og miljøinteresser. Sluttrapport fra Miljøforums arbeidsgruppe for fisk/olje Sameksistens mellom fiskeri, havbruk, oljevirksomhet, skipsfart og miljøinteresser Sluttrapport fra Miljøforums arbeidsgruppe for fisk/olje Desember 2002 Innhold: Sameksistens mellom fiskeri, havbruk,

Detaljer

Utslipp på norsk kontinentalsokkel 2002

Utslipp på norsk kontinentalsokkel 2002 TA-2014/2004 ISBN 82-7655-481-4 Forord Denne rapporten gir en samlet oversikt over rapporterte utslipp til sjø og luft fra installasjonene på norsk kontinentalsokkel i 2002. Rapporten er sammenstilt på

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014 Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Oktober 2014 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon

Detaljer

Petroleumsvirksomheten og miljøet

Petroleumsvirksomheten og miljøet Petroleumsvirksomheten og miljøet Diffuse utslipp Avgass fra gassturbiner Fakling Avgass fra dieselmotorer Brønntesting Ventilering av gass Figur 10.1 Utslipp til luft. 10 Utslippene til sjø og luft fra

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

M Ø T E R E F E R A T TEK F&T MST HN 22.05.2003

M Ø T E R E F E R A T TEK F&T MST HN 22.05.2003 M Ø T E R E F E R A T STFO TEK F&T MST HN 22.05.2003 TIL DELTAKERNE KOPI FRA Hege Nilsen SAK Referat fra møte i SKIM MØTESTED Baker Hughes DATO/TID 08.05.03 DELTAKERE Morten Løkken, Baker Hughes Inteq

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 2005/01683- Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet Miljøverndepartementet har foretatt

Detaljer

RKU Nordsjøen Konsekvenser av regulære utslipp til sjø

RKU Nordsjøen Konsekvenser av regulære utslipp til sjø Lars Petter Myhre, Gunnar Henriksen, Grethe Kjeilen-Eilertsen, Arnfinn Skadsheim, Øyvind F Tvedten. RKU Nordsjøen Konsekvenser av regulære utslipp til sjø Rapport IRIS 2006/113 www.irisresearch.no Kopiering

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Høringsuttalelse til utredningsprogrammet for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning

Høringsuttalelse til utredningsprogrammet for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Norsk Polarinstitutt Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø Oslo, 18/06/2003 Høringsuttalelse til utredningsprogrammet for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Vi viser til brev av 28. april 2003 vdr.

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) DNV/OED GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) DNV/OED GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattørkaia 17B, 4. etg. Telefon: 4000 3730 Telefaks: 930 70730 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Konsekvenser

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport:

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport: Hydrografi måling Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS Akvaplan-niva AS rapport: 8012.03 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Classification: Internal Status: Draft Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Narvik 04.03.08 2 Innhold Potensial Utfordringer Respons 3 Potensial US Geology Survey indikerer at 25% av gjenværende

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Miljøteknologiens mulighet

Miljøteknologiens mulighet Miljøteknologiens mulighet Tekna - Nordområdeseminar Ole Øystein Aspholm og Axel Kelley 14 mai 2009 Miljøteknologiens mulighet Hva er miljøkravene for petroleumsvirksomhet i nordområdene? Hvilke krav er

Detaljer

Salve Dahle. «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Direktør Akvaplan-niva as Framsentret

Salve Dahle. «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Direktør Akvaplan-niva as Framsentret www.akvaplan.niva.no OLJE- OG GASSKONFERANSEN I SANDNESSJØEN, 16. og 17. juni 2015 «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Salve Dahle Direktør Akvaplan-niva as Framsentret

Detaljer

Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

K. Strømmen Lakseoppdrett AS

K. Strømmen Lakseoppdrett AS K. Strømmen Lakseoppdrett AS Strømmålinger Grunneneset 5m, m, Spredningsstrøm (9m) og bunnstrøm (14m) Akvaplan-niva AS Rapport: 7346.2 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning

Detaljer

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03 SalMar Nord Strømmålinger Øyra 5m, m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.3 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Egil Kristoffersen & Sønner AS

Egil Kristoffersen & Sønner AS Egil Kristoffersen & Sønner AS Strømmålinger Mikkelsøy 5 meter, 5 meter og bunnstrøm Akvaplan-niva AS Rapport: 6996. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen

Detaljer

International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies

International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies Kort oversikt Torgeir Bakke og Ingunn Nilssen Tid: 17-18 oktober Sted:

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

ShellExploration & Production

ShellExploration & Production ShellExploration & Production Miljødirektoratet Postboks5672Sluppen 7485Trondheim Attn BentBarmanSkaare A/S Norske Shell P.O. Box 40 4098 Tananger Norway Mobiltelefon 99321 139 E-postjanmartin.haug@shell.com

Detaljer

Petoro Årsrapport 2012 Kapittelnavn. Årsberetning. Ytre miljø 2013

Petoro Årsrapport 2012 Kapittelnavn. Årsberetning. Ytre miljø 2013 Petoro Årsrapport 2 Kapittelnavn Årsberetning Ytre miljø 2 1 Petoro Årsrapport 2 Ytre miljø Noe nedgang i CO 2 i 2 Det var noe nedgang i utslipp av karbondioksid fra Statens direkte økonomiske engasjement

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør, PL510 Mærsk Oil Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

Rapport. Årsberetning ytre miljø 2014. for

Rapport. Årsberetning ytre miljø 2014. for Rapport Årsberetning ytre miljø 2014 for Oppdragets tittel Ytre miljø årsberetning 2014 Oppdragsgiver Petoro Dato Status Utført av Godkjent av 11.05.2015 Draft Anette Jæger Lene Osenbroch Tom Dagstad Emneord

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2001

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2001 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 21 Oljeindustriens Landsforening, OLF OLF er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforskning og produksjon

Detaljer

Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7125/4-2, Nucula

Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7125/4-2, Nucula Statens forurensningstilsyn Pb 8100 Dep 0032 Oslo Deres ref: 2008/1212-2 448.1 27. august 2008 Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn

Detaljer

Klage på utslippstillatelse til Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110 B)

Klage på utslippstillatelse til Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110 B) Miljøstiftelsen Bellona Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Foretaksnummer: Boks 2141 Nordregate 2 2323 4600 6045 05 32579 948778599 Grünerløkka Grünerløkka Telefax: e-mail: bellona@bellona.no Statens forurensningstilsyn

Detaljer

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xx med hjemmel i lov

Detaljer

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET 046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET Utgitt i sept 1995 av en arbeidsgruppe under Underutvalg Ytre Miljø Nr.: 046 Etablert: 21.09.95 Rev. nr: Rev. dato: Side 1 av

Detaljer

GJENNOMFØRING AV NULLUTSLIPPS ARBEIDET PÅ NORSK SOKKEL - RESULTAT PER 2004 OG VEIEN VIDERE

GJENNOMFØRING AV NULLUTSLIPPS ARBEIDET PÅ NORSK SOKKEL - RESULTAT PER 2004 OG VEIEN VIDERE GJENNOMFØRING AV NULLUTSLIPPS ARBEIDET PÅ NORSK SOKKEL - RESULTAT PER 2004 OG VEIEN VIDERE Unn Orstein, Oljeindustriens Landsforening (OLF) Toril Røe Utvik, Hydro Marianne B. Tangvald, Statoil Ståle Johnsen,

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 87 ULAOMRÅDET området omfatter feltene, Tambar, Blane og Oselvar. Blane, som ligger på både norsk og britisk sokkel, var det andre feltet som ble bygget ut, etter

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam.

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam. Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet Mona Weideborg www..no Forurensningstyper Drensvann fra anleggsaktivitet (spesielt sprengningsaktivitet) kan ha

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

Slippes det miljøfarlige stoffer ut i Fensfjorden?

Slippes det miljøfarlige stoffer ut i Fensfjorden? Slippes det miljøfarlige stoffer ut i Fensfjorden? En vurdering av utslipp til sjø fra bedrifter i Nordhordland og Sogn og Fjordane NVH rapport 1-05 Foto: Kåre Telnes Sammendrag Etter avsløringer av uforsvarlig

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Behandling av høringsuttalelser - høring av utredning av konsekvenser

Behandling av høringsuttalelser - høring av utredning av konsekvenser Vedlegg 5: Behandling av høringsuttalelser - høring av utredning av konsekvenser Ytre påvirkning 1 Radioaktivitet Flere høringsinstanser ønsker et forsterket fokus på Sellafield og Thorp som bekymrer,

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

OLJE- OG GASSINDUSTRIENS MILJØARBEID FAKTA OG UTVIKLINGSTREKK

OLJE- OG GASSINDUSTRIENS MILJØARBEID FAKTA OG UTVIKLINGSTREKK 2015 MILJØRAPPORT OLJE- OG GASSINDUSTRIENS MILJØARBEID FAKTA OG UTVIKLINGSTREKK skissebilde 1 2 3 4 FORORD 04 SAMMENDRAG 06 AKTIVITETSNIVÅET PÅ NORSK SOKKEL 10 UTSLIPP TIL SJØ 14 4.1 Utslipp fra boring...

Detaljer

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Forum for offshore miljøovervåkning 30.-31. oktober 2012 Classification: Internal 2012-10-17 Hvorfor integrert miljøovervåking? Operere uten skade

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Kerosene = parafin 4

Kerosene = parafin 4 1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet

Detaljer

Kartlegging i Glomma og Hvaler området: Har utslippene fra Borregaard noen betydning? Kjersti Garseg HMS sjef

Kartlegging i Glomma og Hvaler området: Har utslippene fra Borregaard noen betydning? Kjersti Garseg HMS sjef Kartlegging i Glomma og Hvaler området: Har utslippene fra Borregaard noen betydning? Kjersti Garseg HMS sjef Borregaard Sarpsborg Hovedkontor FoU Produksjon: Trekjemi - bioraffineri Finkjemikalier Energi

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Desember 2008 TA-2468/2008 - ISBN 978-82-7655-555-4

Desember 2008 TA-2468/2008 - ISBN 978-82-7655-555-4 Kostnader og nytte for miljø og samfunn ved å stille krav om injeksjon/reinjeksjon av produsert vann, nullutslipp av borekaks og borevæske og inkludere radioaktivitet i nullutslippsmålet Desember 2008

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Fysiske inngrep i kystsonen

Fysiske inngrep i kystsonen Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep

Detaljer

Veiledningsdokument endring 2006

Veiledningsdokument endring 2006 I veiledning til forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) gjøres følgende endringer: Til 19 Kompetanse Andre avsnitt bokstav b skal

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø - PL 494 Det norske oljeseskap ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJØEN

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJØEN REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJØEN Beskrivelse av miljøtilstanden offshore, økosystem og naturressurser i kystsonen samt sjøfugl Stavanger, februar 2006-1- RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Høringsutkast Mai 2007 Forord Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan

Detaljer