Foto: Liliann Eidem. Eksperter i team. Fokus på samarbeid i tverrfaglige team. Eksperter i team

Transkript

1 Foto: Liliann Eidem Eksperter i team Fokus på samarbeid i tverrfaglige team Eksperter i team

2 NTNUs største emne Illustrasjonsfoto: Liliann Eidem Kunnskap for en bedre verden I EiT møter studentene utfordringen med å dele den kunnskapen de har med andre og bruke både sin egen og de andres kompetanse til å løse oppgaver i fellesskap. Med andre ord; det handler om relasjonskompetanse; om evne til samarbeid og til å spille hverandre gode. Det moderne arbeidslivet etterspør nettopp disse ferdighetene. Effektivt samarbeid er en forutsetning for å lykkes med komplekse oppgaver. Samarbeidskompetanse bidrar til at den samlede kunnskapen i gruppen utnyttes fullt ut. Eksperter i team (EiT) ble opprettet i 2001 ut fra et ønske fra næringslivet om at studentene burde få erfaring i å samarbeide med mennesker med en annen fagbakgrunn enn dem selv, og få trening i å bruke sin fagkompetanse for å løse komplekse oppgaver. Gunnar Bovim Rektor ved NTNU «Totalt sett føler jeg at tiden i EiT har gitt meg et godt grunnlag for å bedre kunne samarbeide med mennesker med ulik fagbakgrunn og ulik personlighet. Jeg har allerede sett at erfaringene og kunnskapen jeg har tilegnet meg i denne perioden ikke bare er nyttig å ha med seg i arbeidslivet, men også i personlige forhold.» Kristin Maria Andersen Student i medisin I EiT møtes master- og profesjonsstudenter fra ulike fagområder for å arbeide sammen. Landsbyer EiT er obligatorisk for alle studenter på høyere grad og hvert år gjennomfører om lag 2000 studenter emnet. Studentene deles inn i klasser på 30 studenter som kalles landsbyer. Hver landsby har et samfunnsrelevant tema, gjerne fra nasjonalt prioriterte temaområder som energi, transport, helse, velferd og utdanning. I landsbyene settes studentene sammen i tverrfaglige team på 5-6 personer og hvert team arbeider med et egendefinert prosjekt innenfor landsbyens tema. Unikt fokus på samarbeid Det unike med EiT er at studentene, i tillegg til å arbeide med prosjektet, også evaluerer hvordan de samarbeider. Studentene reflekterer over hvordan de kommuniserer, planlegger, tar beslutninger, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige og personlige forskjeller underveis i arbeidet med prosjektet. På den måten lærer de av egne erfaringer og utvikler sine samarbeidsevner. Bjørn Sortland EiT-leder Illustrasjonsfoto: Kjersti Myhr - EiT gir et kompetansemessig fortrinn EiT gir studentene fra NTNU et kompetansemessig fortrinn i arbeidslivet. Mange oppgaver innen industri og offentlig forvaltning krever bred tverrfaglig kompetanse. Aktører fra ulike fagområder må i økende grad samarbeide for å oppnå løsninger som samfunnet etterspør. Erfaringslæring (EiTs pedagogiske metode) er godt egnet for å utvikle samarbeidskompetanse. Dette fordi det man har lært gjennom egne erfaringer overføres lettere og raskere til nye oppgaver og samarbeidssituasjoner. Are Holen Professor ved NTNU

3 Lærer av erfaringer Hver enkelt studentgruppe definerer selv hvilket prosjekt de ønsker å arbeide med innenfor landsbyens tema. I landsbyen med tema Kunnskap for en bedre verden var fem studenter fra medisin, religionsvitenskap, samfunnsøkonomi, informatikk og psykologi i ferd med å definere sitt felles prosjekt: Vi tok kontakt med faglæreren for å fortelle om prosjektet vi ønsket å arbeide med, men et stykke ut i samtalen sa en på gruppa plutselig at han er misfornøyd med hvilket prosjekt vi hadde valgt. I etterkant reflekterte vi over denne situasjonen. Resten av studentene på gruppa fortalte at de synes det var overraskende at én på gruppa var misfornøyd og at de var irriterte og skuffet over at han ikke hadde sagt fra tidligere. Han som var misfornøyd sa at han hadde sagt seg enig i prosjektet fordi han ønsket å få raskere framdrift i arbeidet. Dette førte til at vi snakket om hvor viktig det er med korrekt og fullstendig kommunikasjon i et gruppesamarbeid. - I denne situasjonen antok gruppa at alle var enige, men det kom senere frem at det var en del som var usagt under arbeidsprosessen. Antagelser er et hinder i samarbeidsprosessen. Det er viktig å være klar over antagelser i gruppa og unngå at arbeidet baseres på dem. Ved at vi reflekterte over situasjonen ble vi bevisste på at vi hadde opplevd situasjonen og kommunikasjonen ulikt. Illustrasjonsfoto: Liliann Eidem Bevisstgjøringen ble et godt grunnlag for å forbedre og utvikle samarbeidet videre. - Vi ble enige om å passe på å si hva vi mener mens diskusjoner pågår, men også at vi skal bli flinkere til å passe på at alle slipper til og blir hørt. Refleksjoner over konkrete situasjoner er sentralt i EiT og et viktig mål er at studentene tar grep underveis for å forsterke noe som fungerer godt med samarbeidet eller endre noe som ikke fungerer. «Gruppa vår syntes at fasilitering var nyttig fordi fasilitatorene ofte gjorde oss bevisste på adferd i gruppa som vi ikke var oppmerksomme på. Refleksjon over dette gjorde at gruppa fungerte bedre sosialt og i forhold til prosjektet.» Ola Myhre Student i elektronikk Eksempel på fasilitering: Læringsassistenten observerer en studentgruppe når de arbeider og tegner et sosiogram som illustrerer den verbale kommunikasjonen i gruppen. Deretter viser han sosiogrammet til gruppen, og trekker seg så vekk for å la studentene reflektere over hva dette kan bety for samarbeidet. Foto: Liliann Eidem Fasilitering I EiT brukes fasilitering som et pedagogisk verktøy. Hensikten med fasilitering er å stimulere til refleksjon om hvordan gruppene samarbeider. I landsbyen er det to læringsassistenter og en faglærer som kan fasilitere gruppene. De observerer samarbeidet og kommunikasjonen i gruppene underveis, og kan gripe inn på ulike måter for å hjelpe gruppene å fokusere på hvordan de arbeider sammen.

4 Samarbeidskompetanse er viktig I dag setter man sammen mennesker i nasjonale og internasjonale grupper hvor medlemmene ofte har svært forskjellig kulturell bakgrunn og kompetanse. Det kreves ekstremt mye teamkompetanse for at alle disse gruppene skal fungere optimalt. Man sier at vi i dagens samfunn er blitt så individualistiske. Sannheten er at vi neppe har samarbeidet mer enn det vi gjør i dag, simpelthen fordi man nå sitter på så mye spesialisert kompetanse at det blir umulig å løse komplekse oppgaver alene. Teamarbeid er vesentlig for å sikre kvalitet I en kunnskapsbasert bedrift som DNV, med høy grad av spesialisering og kompleksitet i tjenestene vi tilbyr, er teamarbeid vesentlig for å sikre kvalitet i leveransene til våre kunder. Vi skreddersyr prosjektteam der medlemmenes kunnskap og ferdigheter utfyller og kompletterer hverandre slik at vi kan løse kundenes utfordringer på beste mulige måte. Dermed ønsker vi å ansette kandidater som i tillegg til formell fagkompetanse har gode samhandlingsferdigheter. Jeg opplever at nyutdannede som har jobbet tverrfaglig i Eksperter i team ofte er reflekterte rundt eget bidrag til teamet og hvilke utfordringer man møter i samhandling med andre, noe som er en god erfaring i overgangen til arbeidslivet. Inger-Marie Sannerud Personalsjef i Det Norske Veritas «På intervjuet er det på tide å møte menneskene og finne ut hvordan de vil jobbe i prosjektene våre. Rollen man har hatt i Eksperter i team blir en stor del av intervjuet hos meg for NTNU studenter. Diskusjoner av problemstillinger, hvem gjorde hva, holdninger til de andre... Disse tingene føler jeg sier mye om kandidaten.» Iain Vartun Seksjonsleder i Jernbaneverket Utbygging Illustrasjonsfoto: Liliann Eidem Eksperter i team er et unikt emne fordi studentene får trening i å samarbeide. På dette området ligger NTNU minst 10 år foran de andre universitene og høgskolene i Norge. Kjell B. Hjertø Førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark og BI «Jeg var i en engelskspråklig landsby, den var veldig internasjonal. Det var mange forskjellige personligheter og kulturer som var representert. Det var første gang jeg arbeidet i en gruppe med internasjonale studenter og jeg lærte å forholde meg til kommunikasjonsstiler og normer som var kulturelt forskjellige.» Nelson Wang Student i molekylær medisin Illustrasjonsfoto: Liliann Eidem Ønsker nyutdannede som har relasjonskompetanse Statens Vegvesen ønsker å ansette personer som er gode til å samarbeide og nettopp samarbeid er noe vi fokuserer mye på i organisasjonen. Man får som regel god fagkunnskap når man ansetter nyutdannede, men det er ofte samhandlingskunnskapen som mangler. I arbeidslivet er du avhengig av å bruke egen kompetanse i samarbeid med andre. Ofte blir du satt i prosjekt med forskjellige mennesker, som kanskje har ulik agenda, og da er det avgjørende å kunne samarbeide på en god måte. Tore Hoven Avdelingsdirektør ved Senter for kompetanseutvikling i Statens Vegvesen

5 Samarbeid med eksterne aktører Samarbeid med EiT over flere år Mange studentgrupper i EiT samarbeider med eksterne aktører. Et eksempel er en gruppe i landsbyen med tema Idrettsteknologi. De samarbeidet med Olympiatoppen og Norges kjelkehockeylandslag som skal delta i de paralympiske leker i Jeg har arbeidet tett med studenter i EiT i flere år og var blant annet veileder til gruppen som arbeidet med testing av kjelker. - Vi arbeidet med å utvikle en standardisert testmetode for å gjøre målinger av kjelker som brukes i kjelkehockey, slik at vi kunne sammenligne den kjelken de bruker i dag med andre eksisterende kjelker og prototyper på nye kjelker. Studentene syntes det var motiverende at prosjektet deres var relevant for en ekstern aktør. - Det ga motivasjon å vite at vårt prosjekt hadde en nytteverdi og at det skulle brukes til noe i framtiden. Vi kommer definitivt til å følge med på kjelkehockeykampene i Paralympics. Bilde øverst: Studentene viser fram en prototyp på en kjelke. F. v. Ingerid Ane Spørck, Kristine Greina, Jørgen Stausland, Olav Mork, Even Aavestrud og Anders Wenaas. Foto: Nina Haugland Andersen Bildeserie nederst: Studentene tester dagens kjelker på isen. Foto: Anders Seim Studenter fra EiT har i to år bidratt til å finne en bedre kjelke til kjelkehockeylandslaget. I fjor var det en gruppe som bisto i utviklingen av en prototyp og i år var det en gruppe som arbeidet med testing av kjelker, blant annet den prototypen som ble utviklet i fjor. EiT-studentene bidrar absolutt kreativt. Årets gruppe besto av studenter fra ulike retninger innen sivilingeniørutdanningen. Jeg har ikke selv den bakgrunnen og oppfordret derfor studentene til å bruke sin fagkompetanse så kreativt som de kunne innenfor det problemområdet jeg skisserte; nemlig testing av kjelkene. EiT er en fin måte å samspille med studentene på, og vi får mye tilbake. Øyvind Sandbakk Faglig ansvarlig for Olympiatoppen Midt-Norge - Hva studentene ga tilbake, kunne vi bare drømme om NAV samarbeidet med noen av gruppene i landsbyen med tema Kommunikasjon. Vi presenterte noen av våre utfordringer for studentene, og de sto fritt til å bestemme hva de ønsket å jobbe med innenfor disse utfordringene. Studentene valgte spennende og relevante prosjekt, og vi fikk nyttige innspill. Vi lot oss imponere over studentenes faglige tyngde, representert med blant annet medisin, kunst, industriell økonomi og pedagogikk. Tilbakemeldingene deres var mer treffsikre og matnyttige enn hva vi tror et konsulentfirma kunne ha gitt oss. Å få unge ferske øyne til å se på våre utfordringer ga resultater som vil bli en del av videre utvikling av NAV. Hilde Merete Bygland Leder i NAV Midtbyen i Trondheim Illustrasjonsfoto: Liliann Eidem

6 Tverrfaglige prosjekt Studentene som spiller brettspillet. F. v. Mari Aas, Martin Nygren, Iselin Evensen, Katarina Martinsen og Ola Kristian Johansen. Foto: Kjersti Myhr App som viser om du må springe for å rekke bussen I landsbyen med tema Forbruk, design og livsstil arbeidet et studentteam med en app. - App-en viser i sanntid hvor bussen befinner seg på et kart og dermed kan du lettere beregne hvor lenge det er til bussen kommer til holdeplassen din. Ingen i teamet var programmerere og dermed fokuserte de på selve konseptet for app-en og hvordan dette kunne presenteres. De valgte til slutt å presentere konseptet Et mål i EiT er at studentene får trening i å bruke sin egen fagkompetanse. I landsbyen Kommunikasjon arbeidet et team med formidling av kunnskap om bærekraft gjennom et spill som de kalte Grønnskalle. Rådgivningsstudenten bidro med sin kompetanse om lek som et pedagogisk virkemiddel. Sosiologistudenten fikk benyttet analyser og teori, blant annet om kommunikasjon. Alle studentene jobbet med utforming og innhold på spørrekortene. Her gjennom en reklamefilm. Studenten fra produktutvikling og produksjon fikk naturlig nok bidratt i utviklingen av konseptet for app-en. I tillegg besto teamet av en filmproduksjonsstudent og en musikkstudent som fikk ansvaret for dramaturgien og musikken i reklamefilmen, mens studenten fra industriell øknomi fikk brukt sine ledelseskunnskaper til å koordinere prosjektet. fikk medisinstudenten brukt sin kunnskap om at globale miljøproblemer i stor grad påvirker helse, og at opplysningsarbeid er legenes viktigste bidrag til en bærekraftig utvikling. Billedkunststudenten hadde erfaring med å organisere et team for å realisere en idé. Hun bidro også med visuell utforming av spillet og spørrekortene. Studenten fra teknisk kybernetikk utarbeidet en plan for hvordan spillet kan gjøres tilgjengelig elektronisk. Studentene arbeider med ideen. F. v. Bjørn-Ole Grøneflåta, Kristin Johnsrud Burdal, Kamilla Nerland og Jøran Martin Johansen. Foto: Privat Forebygger ensomhet hos nye internasjonale studenter I EiT er det flere internasjonale landsbyer og disse består av både studenter fra ulike fagområder og fra ulike nasjoner. En gruppe fra den internasjonale landsbyen med tema Trondheim as an International Student City arbeidet med et prosjekt som var et innspill til NTNUs internasjonale avdeling. - Vi utviklet The Trondheim Games som er en rekke aktiviteter for nye internasjonale studenter på NTNU. Gjennom aktivitetene blir studentene kjent med Trondheim by og med hverandre. Hovedmålet med prosjektet var å forebygge ensomhet. Medisinstudenten formidlet forskning som viste at de som flytter til en nytt land eller starter å studere ofte opplever ensomhet og lav livskvalitet, og The Trondheim Games vil være første steg på veien til å få venner og et sosialt nettverk. Studentene fra finansiell økonomi og industriell økonomi og teknologiledelse bidro med analyseverktøy som kvalitetssikret prosjektet, samt kunnskap om markedsføring og økonomi. Studentene arbeider med prosjektet. Steinar Daltveit, Ye Chen, Jeannie Lennette Vega, Renata Marques and Hilde Fardal. Foto: Privat Studentene med bakgrunn i drama og pedagogikk bidro sterkt til utformingen av selve aktivitetene slik at de fremmet samhold blant deltakerne og ga dem relevant kunnskap om byen. «The Trondheim Games er et konsept som vi ønsker å introdusere for de nye internasjonale studentene som kommer allerede til høsten. Dette er hva studentene etterspør! The Trondheim Games gir de nye studentene en unik mulighet til å få nye venner og bli kjent med byen vår - samtidig!» Gro Synnøve Johnsen Internasjonal Seksjon ved NTNU

7 Informasjon til studenter våren 2014 Våren 2014 tilbyr NTNU om lag 75 landsbyer, med hvert sitt unike tema. «Etter å ha jobbet snart et år som IT-konsulent er det helt utrolig hvor stor relevans EiT har hatt for min hverdagslige jobb, hvor vi naturligvis jobber i tverrfaglige team.» Anders Matre Gåsland Master i informatikk Alle studenter som skal ha EiT våren 2014 må melde inn hvilke fem landsbyer de helst ønsker å gjennomføre innen 1. november Det gjør du ved å registrere dine landsbyønsker i prioritert rekkefølge på Studentweb. Når du velger dine fem landsbyer må du følge disse retningslinjene: Velg den landsbytypen (henholdsvis intensiv eller langsgående) studieprogrammet ditt har bestemt at du skal gjennomføre. Velg minst to landsbyer fra et annet fakultet enn ditt eget. På EiTs nettsider kan du sjekke hvilken landsbytype studieprogrammet ditt sier du skal ha, eller om du kan velge fritt. Foto: Liliann Eidem Dere studenter har et medansvar for hvor tverrfaglige landsbyene blir - dere oppfordres derfor til å utforske landsbyer fra andre fakultet. Praktisk informasjon på baksiden >>>

8 Viktige tidspunkt 15. september 2013: En beskrivelse av alle landsbyene som tilbys gjøres tilgjengelig via: 1. oktober 2013: Frist for å søke om en annen landsbytype eller fritak. 1. november 2013: Frist for obligatorisk landsbyvalg (meld inn hvilke landsbyer du helst ønsker å gjennomføre via Studentweb). Desember 2013: I midten av desember kan du se hvilken landsby du er tildelt plass i via Studentweb. På denne tiden vil landsbyleder også sende deg en velkomstmelding per e-post, med blant annet informasjon om oppmøtetid og -sted. Ønsker du mer praktisk informasjon? Se eller spør EiT-kontaktpersonen på ditt fakultetet. Han/hun kan blant annet hjelpe deg med fritak og bytte av landsbytype, manuell innmelding av landsbyønsker og spørsmål om oppmøte. Fakultet for arkitektur og billedkunst: Erik Sigvaldsen - erik.sigvaldsen@ntnu.no Det medisinske fakultet: Ida Marie Bruun Jacobsen - ida.jacobsen@svt.ntnu.no Det humanistiske fakultet: Marianne Løvdal - eit@hf.ntnu.no Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk: Erik Langbakk - erik.ingve.langbakk@ime.ntnu.no Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi: Ann-Helen Kirknes - ann-helen.kirknes@ntnu.no Fakultet for naturvitenskap og teknologi: Brit Wenche Meland - brit.meland@material.ntnu.no Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse: Kjersti Forbregd - eit@svt.ntnu.no Obligatoriske aktiviteter Obligatorisk oppmøte hver landsbydag i EiT. Utarbeide en samarbeidsavtale i gruppa i løpet av de to første landsbydagene. Muntlig prosjektpresentasjon og en samtale om samarbeidet ved undervisningsslutt. Merk: For de langsgående landsbyene våren 2014 er siste landsbydag onsdag etter påske. To typer landsbyer Intensive: Undervisning hver dag i uke 2-4 (oppstart: 6. januar 2014) Langsgående: Undervisning hver onsdag i uke 2-17 (oppstart: 8 januar 2014) Merk: De fleste landsbyer har norsk som landsbyspråk, mens om lag en femtedel av landsbyene har engelsk som landsbyspråk.

9 Trykk: Skipnes Kommunikasjon. Foto: Liliann Eidem. «EiT er en nyttig erfaring å ta med ut i et arbeidsliv med stadig større grad av tverrfaglig samarbeid. For å få best mulig resultater er det viktig å være klar over hvordan man kan forbedre samarbeidsprosesser.» Kristin Amundsen Raa Student i industriell økonomi og teknologiledelse