Nye indikasjoner for kirurgisk behandling av AC-luksasjoner og kravebensbrudd? NIMF styret FFI styret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye indikasjoner for kirurgisk behandling av AC-luksasjoner og kravebensbrudd? NIMF styret FFI styret"

Transkript

1 Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet NUMMER NFFs FAGGRUPPE FOR IDRETTSFYSIOTERAPI 27. ÅRGANG Nye indikasjoner for kirurgisk behandling av AC-luksasjoner og kravebensbrudd? NIMF styret FFI styret Olympiske leker i London Bokanmeldelse Ny redaktør søkes Nyttige tips fra ortopediingeniøren

2 IDÉ DESIGN LAYOUT TRYKK FERDIGGJØRING Follotrykk AS har spisskompetanse på de fleste områder innen trykksakproduksjon. Vi kan hjelpe deg med alle faser i framstillingen, helt fra idé og utforming til produksjon og distribusjon. Ta kontakt for pris AVD. LANGHUS Håndverksveien 2, Berghagan Industriområde Postboks 96, 1403 Langhus Tlf: Fax: E-post: AVD. ÅS Raveien 2 - Åstorget, 1430 Ås Postboks 96, 1403 Langhus Tlf: E-post:

3 INNHOLD Er det nye indikasjoner for kirurgisk behandling av AC-luksasjoner og kravebensbrudd? ISSN Organ for Norsk Idrettsmedisinsk Forening/DNLF og Faggruppen for Idrettsfysioterapi Nr Årgang 27 Adresse Norsk Idrettsmedisin co. Stian Rugsveen Engen Hovseterveien 52 a 0768 Oslo Utgiver Leder i NIMF: Terje M Halvorsen Leder i FFI: Trine Moholdt Redaksjon Redaktør: Stian Rugsveen Engen Redaksjonskomite: Bjørn Fossan og Hilde Moseby Berge Annonse Stian Rugsveen Engen Tlf.: Formål Norsk Idrettsmedisin er medlemsblad for Norsk Idrettsmedisinsk Forening og Faggruppen for Idrettsfysioterapi. Tidsskriftet skal belyse tverrfaglige idrettsmedisinske forhold rettet mot toppidrett, mosjonsidrett og fysisk aktivitet. Tidsskriftet skal kunne stimulere til debatt og diskusjon av faglige og organisatoriske forhold. Ut fra dette kan tidsskriftet være med å påvirke utviklingen av idrettsmedisin i Norge. Abonnement Tidsskriftet produseres 4 ganger i året og sendes ut elektronisk til medlemmer av Norsk Idrettsmedisinsk Forening og Faggruppen for Idrettsfysioterapi, samt andre interesserte abonnenter. Adresseendring Meldes for FFI til: Eller gå direkte inn på for å endre adressen selv. Meldes for NIMF til: og: Layout Follotrykk as, 1405 Langhus Tlf , Neste nummer: Oktober 2012 Forsidefoto: Dag Briseid i footvolley kamp Fotograf: Atle Briseid Internasjonal pris til Sundgot-Borgen Bokanmeldelse: En håndbok for klinikere Nye doktorrander Sammendrag til Høstkongressen NIMFs styre FFIs styre Nytt fra antidoping Norge Nytt om korsbåndsskader hos barn Olympiske leker i London Nyheter fra Senter for Idrettsskadeforskning Redaktørens kommentar Sommeren 2012 blir en begivenhetsrik idrettsommer med europamesterskap i fotball, europamesterskap i friidrett og mot slutten av juli det store høydepunktet, sommer OL i London. Et arrangement av en slik dimensjon innebærer også en stor delegasjon av medisinsk og helsefaglig personell. Norsk Idrettsmedisin ønsker lykke til med den enorme og spennende utfordringen som venter dere. Overlege ved Olympiatoppen, Lars Kolsrud, har skrevet en kommentarartikkel om de olympiske sommerleker i London som dere kan lese i dette nummeret. Forberedelsene og opptakten til de olympiske sommerleker har blitt preget av det dypt tragiske dødsfallet til Aleksander Dahle Oen. Norsk idrett mistet en superstjerne og en flott person som fremsto med et stort hjerte og en munterhet som var forbilledlig. Det tragiske dødsfallet har etterlatt et stort hull i det norske idrettsmiljøet som blir vanskelig å fylle. Jeg tror og håper at den norske troppen med svømmerne i spissen snur sorgen og sjokket til noe positivt og leverer resultater som hedrer vår eneste verdensmester i svømming. Det idrettsmedisinske miljøet har i forbindelse med dødsfallet naturligvis vært i medias søkelys. Min personlige mening er at de involverte personene har fremstått med en integritet, ærlighet og troverdighet som er helt enestående. Ønsker dere et sommer OL med mange gode opplevelser. Anders Walløe har i dette nummeret skrevet en artikkel om nye indikasjoner for kirurgisk behandling av AC-luksasjoner og kravebensbrudd. Interessante betraktninger fra en svært erfaren kirurg og idrettslege. I tillegg er det flere nye doktorander som vi kan gratulere. Idrettsmedisinsk høstkongress arrangeres i Trysil, meld deg på og husk fristen for innsending av abstract til frie foredrag som er 1. september. Veiledning for innsending finner du også i dette nummeret. Redaksjonen ønsker å gjøre oppmerksom på muligheten for å stikke av med NIM`s kasustikkpris på 5000,- nok. Hensikten med prisen som ble delt ut for første gang i 2011 er å stimulere dere til å skrive ned en av de mange spennende kasuistikkene vi vet finnes blant så mange dedikerte klinikere. Les mer om utlysning av kasuistikkprisen, Nycomedprisen, Hjelp24 Nimiprisen og Fysiopartnerprisen i dette nummeret. En riktig god sommer til alle lesere.

4 NIMFs styre Terje Halvorsen, Leder Rolfsbuktalleèn 18, 1364 Fornebu E-post: Tel: Eva Kristin Birkelund, Sekretær Ort.avd. Sykehuset Innlandet, 2418 Elverum. E-post: Tel: Jørn Torjussen, Kasserer Ort.avd., Martina Hansens Hospital, Dønskivn. 8, 1346 Gjettum E-post: Tel: Hilde Moseby Berge, Styremedlem Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøyskole E-post: Tel: Tone Grønmo, Styremedlem Avd. for fys.med og rehab., OUS, Ullevål Sykehus, 0407 Oslo E-post: Tel: Anne Brodwall, Styremedlem Nesbru Legesenter, 1394 Nesbru E-post: Tel: Petter Olberg, Styremedlem Almennpraktiker, Din Doktor AS, Vollabakken 3, 7030 Trondheim E-post: Tel: Tore Prestgaard, Varamedlem Bergveien Sandefjord Tel: Nikolai Paus Grova, Varamedlem Brenneveien 30 A, 1339 Vøyenenga E-post: Tel: FFIs styre Trine Moholdt, leder K.G. Jebsen Center of Exercise in Medicine, NTNU/Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Harald Langhellesvei 23, 7022 Trondheim E-post: Tel: Hans Petter Lien, kasserer Kjørholt Salthammer FB Hengsleveien 35b, 3611 Kongsberg E-post: Tel: / Karin Rydevik, nestleder/kurskomite Hjelp24 NIMI Bergsliensgate 10b, 0354 Oslo E-post: Tel: / Krister Næss, kurskomite Fysioterapeutene, Larvik Rosendalsgate 40, 3264 Larvik E-post: Tel: / Kurt Tomas Nyheim, kurskomite Dahletun fysioterapi Kjerringnesset 12, 8480 Andenes E-post: Tel: / Britt Elin Øiestad, sekretær/nettansvarlig Hjelp24 NIMI Søndre Rød 4C, 0752 Oslo E-post: Tel: / Maria Øgreid Leitao, kurskomite Stavanger Idrettsklinikk Steingata 105, 4023 Stavanger E-post: Tel: / Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet Terje Halvorsen leder NIMF Jeg ønsker Trine Moholdt velkommen som leder av FFI, og velkommen til et videre godt samarbeid mellom de to foreningene. Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet er i skrivende stund godt fremme i media i forbindelse med prosjektet Bruk av fysisk aktivitet som medisin i primærhelsetjenesten. NIMF er en nettverkspartner av Exercise Is Medicine, og jeg leder en bredt sammensatt prosjektgruppe hvor formålet er å øke bruken av fysisk aktivitet (FA) som behandling i primærhelsetjenesten ved helseog livsstilssykdommer. Vi har to prosjektkommuner, Gjerdrum og Nittedal. Nittedal starter opp med prosjektet i september, mens Gjerdrum er godt i gang. Vi har gjennomført et 6 timers kurs i Gjerdrum kommune hvor det er to hovedtemaer; oppdatering av kunnskapen om de positive helseeffektene av FA, og et ministrukturkurs for å motivere pasientene til å komme i gang med FA i hverdagen. For å endre atferd så må det bl.a. lages en konkret plan som omhandler hvilken type aktivitet som skal igangsettes, hyppighet, varighet, progresjon, oppfølging og evaluering. Det er utarbeidet skriftlig og webbasert informasjonsmateriell rettet mot ulike pasientgrupper, skjema som kartlegger FA, aktivitetsforslag, informasjon om ministrukturkurset med en treningsdagbok. Det er vanskelig å endre atferd for å øke FA, men det er essensielt å gjøre dette hos disse pasientgruppene. Bedret helse er viktig for den enkelte, men vel så viktig i et samfunnsperspektiv. Samfunnet trenger mer arbeidskraft, også i høyere aldersgrupper. Det vesentlig billigere for samfunnet å ha en friskere befolkning som bruker få dyre medisiner enn det motsatte. Det er kartlagt hvilke tilbud som foreligger i kommunen, bl.a. Frisklivssentral, frivillige organisasjoner, treningssentra, idrettsklubber etc. som kan bidra i dette felles løftet for å øke FA. Media har vist interesse for dette prosjektet, og senest i dag var jeg (som leder av NIMF) i GoMorgen Norge for å informere om prosjektet. Presidenten i Legeforeningen, Hege Gjessing, kontaktet meg for noen uker siden, og hun ønsket meg velkommen til å informere politisk ledelse og administrasjonen nærmere om prosjektet. Legeforeningen støtter for øvrig prosjektet økonomisk (sammen med Helsedirektoratet) og kurset er godkjent med 6 kurstimer. Målet er å få kurset inn som en obligatorisk del av spesialistutdanningen i allmennmedisin (antall kurstimer må da økes), og at alle i primærhelsetjenesten skal benytte FA som en del av sin verktøykasse for å forebygge og behandle en rekke sykdommer. Trening er medisin! Nasjonalt råd for fysisk aktivitet ønsker bl.a. èn time FA per dag inn i undervisningsplanen i skolen. Fremtredende ressurspersoner ved NIH har også vært i media for å sette fokus på dette den siste tiden. Det ser nå ut som også politikere ser nærmere på dette. Det var på tide! Men det har vært og er en lang vei fra å uttale dette til det å igangsette praktiske tiltak for å gjennomføre dette. Jeg har ikke glemt idrettsmedisinen. Idrett er fysisk aktivitet. NIMF er en forening som skal ivareta hele spennet av aktiviteter, fra de som arbeider med mennesker som er litt fysisk aktive til toppidretten, men vi skal også være en pådriver for å få befolkningen opp av godstolen. Jeg ønsker dere alle en aktiv god sommer. NFFs FAGGRUPPE FOR IDRETTSFYSIOTERAPI Trine Moholdt leder FFI Takk for tilliten som ny leder av Faggruppen for Idrettsfysioterapi! Etter årsmøtet i mars har vi tre nye styremedlemmer og du finner en presentasjon av det nye styret i denne utgaven av NIM. Vi er alle innstilt på å gjøre en god jobb for medlemmene i tida som kommer. Nå er vi i full gang med å planlegge høstens seminar. Sett gjerne av datoen allerede; fredag 14.september vil Rhys Chong komme til Oslo og holde kurs i myofaciale teknikker. Chong er idrettsfysioterapeut og manuellterapeut og jobber til daglig i London. Semi - naret er som vanlig lagt opp som en blanding av teoriforelesninger og praktiske work-shops. Vi har 60 plasser førstemann til mølla! Selv har jeg akkurat kommet tilbake fra ACSM annual meeting i San Fransisco. Exercise is Medicine sin verdenskongress er nå integrert i kongressen og det fører med seg økt fokus på helsegevinster av fysisk aktivitet. Fysisk inaktivitet er en av de viktigste risikofaktorene for sykdom og død i den vestlige verden, eller som det ble sagt på kongressen: «Physical inactivity is the new smoking.» Noen nyere studier tyder på at inaktiv tid er en like god prediktor for død som om man trener eller ikke. Dette medfører for mange av oss en økt risiko, selv om vi trener flere ganger i uka, fordi vi sitter i ro store deler av dagen. Dette kan jo være noe å tenke over når det går mot ferie og vi i alle fall har muligheten til å bevege oss litt mer, større deler av dagen. Fysioterapeuter, og spesielt oss som jobber med idrettsfysioterapi, bør komme enda mer på banen i arbeidet med å øke fysisk aktivitetsnivå i befolkningen. Som omtalt i forrige nummer av NIM, så har legene endret navnet på faggruppa si til Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet. Vi vurderer også å gå for en navneendring etterhvert siden vi mener at idrettsfysioterapi absolutt bør assosieres med fysisk aktivitet. Vi er gode på dosering av fysisk aktivitet i forhold til ulike skader og sykdommer, og som helsefremmende medisin generelt. Jeg ønsker alle sammen en riktig god sommer, forhåpentligvis med en passe dose sol og aktivitet! 4 IDRETTSMEDISIN

5 Er det nye indikasjoner for kirurgisk behandling av AC-luksasjoner og kravebensbrudd? Det har de siste år vært økende fokus på operativ behandling av disse skader. Årsaken til dette kan være at flere profilerte idrettsutøvere bl. annet syklister har vært raskt tilbake i trening og konkurranser etter operasjoner av slike skader. Er det holdepunkter for at det er bedre resultater av operativ behandling av disse skader enn hva vi hittil har fått lære oss? ANDERS WALLØE SPESIALIST I ORTOPEDI OG TIDLIGERE LAGLEGE FOR HANSASVØMMERNE OG FC LYN. PENSJONERT OVERLEGE FRA OUS, ULLEVÅL. ER NÅ ANSVARLIG LEGE FOR PARALYMPICS VED OLYMPIATOPPEN OG ER ANSATT SOM RÅDGIVER PÅ NORSK PASIENTSKADE-ERTSTATNING AC-luksasjoner Diagnosen stilles ofte lett ved anamnese og klinisk undersøkelse. Ofte synes feilstillingen utenpå og tangent-tegn er positivt. Røntgenbilde bør tas i to projeksjoner. Det er få differentialdiagnoser, men det kan foreligge andre skader samtidig. Tischer et al gjorde på 77 pasienter med AC luksasjon (grad 3) samtidig skulderskopi og fant skader i skulderleddet på 18%. Vi deler disse skadene inn i type 1-6 etter Toosy. Det er stor enighet om at type 1 og 2 skal behandles konservativt. Det vil i praksis si smertestilling, aktive øvelser som smertene tillater og ingen restriksjo- IDRETTSMEDISIN

6 KIRURGISK BEHANDLING ner. Type 4,5 og 6 er svært sjeldne skader og det anbefales operativ behandling. Den metode som nå anbefales er tilsvarende den som anbefales for type 3 skader som ikke blir bra etter konservativ behandling. Laterale kravebensende reseseres og det brukes en hamsringssene for å rekonstruere båndene mellom den nye laterale kravebens-ende og prosessus coronoideus. Det gjøres ingen fiksasjon mellom acromeon og laterale kravebensende. Taping (Bradley et al) eller mitella har ingen annen effekt enn smertestilling. Aktiviteten økes etter som smertene tillater det. Sekundære muskulære smerter forekommer og kan gi indikasjon for spesifikk behandling. Dokumentasjon for konservativ behandling av grad 3 skader er fra Cochrane 2010 som ikke finner fordel med operativ behandling og Schlegel et al som fant at etter 1 år var 80% uten plager, men med noe redusert skulder styrke. I en prospektiv studie med 12 konservative og 11 opererte grad 3 skader fant han ingen forskjell etter 12 måneder. Larsen et al fant i en studie med 43 konservative og 41 opererte ingen forskjell etter 13 måneder, men halvparten av de opererte hadde hard wear problemer. Smith et al gjorde en metaanalyse av 724 studier med grad III skade og fant ingen forskjell i smerte eller styrke, men et bedre kosmetisk resultat på de opererte. Han fant ikke grunnlag for å anbefale operasjon akutt. Modifisert Weaver-Dunn anbefales av Spencer. Yoo et al opererte 21 pasienter m/semitend.autograft (grad III-IV) og alle (10+11)hadde gode resultater etter 33 måneder. Pasientene var testet med Constant- og UCLA-score og undersøkt med røntgen. Det var et luksert ledd og 3 ledd noe ute av stilling. Andre anbefaler reseksjon av laterale kravebensende samtidig. Konklusjonen av resultatene i disse artikler blir at grad III skader ikke skal opereres akutt, men rekonstrueres om nødvendig etter 6-12 måneder med biologisk graft, evt. som modifisert Weaver- Dunn. Laterale kravebensende bør trolig reseseres. Kravebensbrudd Kravebensbrudd deles i mediale (uvanlige), laterale og midtskaft som er vanligst. Tidligere ble alle disse brudd som ikke perforerte huden (eller truet med å gjøre dette) behandlet konservativt. Det forkom manglende tilheling, feilstillinger og plager etter slik behandling. Det er vist at 10-30% av pasienter med konservativt behandlede midtskaft frakturer har plager. Operativ behandling kan også medføre manglende tilheling, infeksjoner, stygge arr og behov for å fjerne platen. Disse komplikasjonene ledet til anbefaling av et konservativt regime for de fleste kravebensbrudd. Nyere studier tilsier en mer differensiert behandling. Årsaken til dette er dels nye plater og også margnagler, samt gode resultater ved operativ behandling av kravebensbrudd på syklister. I tillegg ble det dokumentert dårlige resultater på noen definerte feilstillinger etter konservativ behandling. De Giorgi et al undersøkte 60 pasienter med sequele etter midtskaft frakturer. Han målte lengde på frisk og skadet side samt funksjon. Han fant en forkortning på 10 mm (mean) og at dårlig funksjon (20 pasienter) korrelerte med større forkortning, som hos disse var 15,2 mm (9,7%). Altamimi et al, randomiserte 132 pasienter. Det var 62 som ble operert og 49 som ble behandlet konservativt. Han fulgte 111 i et år og fant bedre funksjonelt resultat i den opererte gruppen, men de grodde noe langsommere. De opererte Utvalg av clavicula fracturer og ac-ledd luksasjoner vist ved rtg. hadde færre nonunions (2 mot 7), men hadde 3 infeksjoner (5%) og 5 hadde problem med platen. Nylig er det publisert et systematisk litteratursøk fra Finland (Virtanen et al). De samlet 631 pasienter fra 6 randomiserte studier og 559 pasienter fra 7 kontrollerte kliniske studier. De finner at opererte pasienter har noe bedre funksjonelt resultat tidlig i oppfølgingen, men at forskjellen minsker med tiden. De anbefaler operasjon for pasienter som ønsker rask rehabilitering. Tilsvarende funn er gjort av McKee et al som fant 6 randomiserte studier på midskaft brudd med 412 pasienter. De fant at frekvens av både non-union og malunion var signifikant høyere hos pasienter som var behandlet konservativt. 6 IDRETTSMEDISIN

7 Selv vil jeg anføre at det er lettere å operere akutte brudd enn feilgrodde brudd og pseudartroser. Det er også min erfaring at ikke alle som har plager etter feilgrodde brudd og pseudartroser blir bra selv om bruddet opereres til god stilling. Det er også referanser som støtter denne observasjonen. Rehn et al behandlet 132 pasienter, 89 menn, median 33 år med midtskaft fraktur. Han benyttet TEN nagle og førte den inn fra medialt. Det var nødvendig å gjøre det åpent hos 54 pasienter. Han fant god smertelindring etter 3 dager, men alle naglene måtte fjernes. Nordqvist et al undersøkte resultatene etter konservativ behandling av laterale kravebensbrudd. Han samlet 110 brudd (alle 3 typer) som ble etterundersøkt etter år. Det var 95 pasienter som var symptomfrie og ingen som hadde store problem. Det var 22% non-union etter type 2, men kun 2 av disse 10 non-unions hadde plager. Det var 14 type 3 frakturer (intraartikulære) og ingen hadde store problemer. Mine konklusjoner blir: AC-luksasjoner grad III bør akutt behandles konservativt. Ved sene plager kan hamstringsplasikk eller modifisert Weaver-Dunn prosedyre anbefales. Laterale kravebensende bør trolig reseseres. Kravebensbrudd (midtskaft) bør opereres når det er truet hud, forkortning over 2 cm, tverrstillet intermediært fragment eller stor avstand mellom bruddendene. Som ellers ved operativ behandling må forhold ved pasienten og krav til aktivitet vurderes. Margnagler egner seg best ved tverrbrudd. Nye plater gir trolig bedre resultater enn tidligere plater. Platene må hos noen fjernes når bruddet har grodd. Referanser Tischer et al, Am J Sports Med 2009; 37:136-9 Bradley et al, Br J Sports Med 2009; 43:735-8 Tamaoki et al, Cochrane Database Syst Rev. 2010; Schlegel et al, Am J Sports Med 2001; 29: Larsen E et al, J Bone Joint Surg Am, 1986; 68:552-5 Smith et al, J Orthop Traumatol, 2011; 12:19-27 Spencer E E, Clin Orthop Relat Res 2007; 455:38-44 Yoo et al, Am J Sports Med 2010; 38:950:7 De Giorgi et al, BMC Res Notes, 2011; 4:33 Altamimi et al, J Bone Joint Surg Am, 2008; 90:1-8 Virtanen et al, Acta Ortopaedica 2012;83:65-73 McKee et al, J Bone Joint Surg 2012;94: Rehn et al, Eur J Trauma, 2005 Nordqvist et al, Acta Orthop Scand 1993;64:87-91 HUR treningsapparater brukes av mennesker i alle livets faser. Du kan ha utgangspunkt i opptrening av pasienter med kroniske eller akutte medisinske problemer eller trening av toppidrettsutøvere. HUR Finland etablerte i januar 08 datterselskapet HUR NORWAY AS. HUR treningsapparater har vært tilgjengelig på det norske markedet siden tidlig på 90 tallet og vi kan vise til gode referanser. Du finner HUR treningsapparater mer enn 60 plasser i Norge. På fysioterapiklinikker, rehabiliteringssentre, treningssentere og sykehus. Hur Norway Fagerborggata 6 Postboks 5165 Majorstuen 0302 Oslo Tlf: E-post: IDRETTSMEDISIN

8

9 Internasjonal pris til Sundgot-Borgen Dette er en internasjonal anerkjennelse av et felt Norge er verdensledende på, sier professor Jorunn Sundgot-Borgen. Hun gir medforfatterne mye av æren for prisen. Av Andreas B. Johansen/Norges idrettshøgskole. Norge og NIH er verdensledende på forskning innenfor spiseforstyrrelser i idretten. I helgen ble professor Jorunn Sundgot- Borgen ved Seksjon for idrettsmedisin på NIH hedret med den prestisjefylte International Clinical Scholar Award fra Amercian College of Sports Medicine (ACSM) for abstractet «Female Former Elite Athletes Suffering From Eating Disorders During Their Career. A Year Follow-up.» Det er en stor ære å motta prisen. Men viktigst av alt er det at den er en internasjonal anerkjennelse av et felt som fortjener mer oppmerksomhet i årene som kommer, sier Sundgot- Borgen, som var førsteforfatter. I samlet den daværende doktorgradsstipendiaten inn data og undersøkte den totale populasjonen av kvinnelige eliteutøvere i Norge, til sammen 540 stykker. Det var verdens første studie av spiseforstyrrelser i toppidretten. Nesten tjue år senere sporet Kjersti Karoline Danielsen og Jeanette Johansen opp hele 470 av disse i forbindelse med sine masteravhandlinger. I en videreføring av masterkandidatenes arbeid har Sundgot- Borgen, Kjersti Karoline Danielsen, Monica Klungland Torstveit og en ekstern psykiater undersøkt de tidligere landslagsjentene som nå nærmer seg 40 år. De har blant annet funnet ut at en fjerdedel av utøverne som hadde spiseforstyrrelse i -89/-90 fortsatt sliter med dette i dag. De to tidligere masterstudentene har gjort et imponerende stykke arbeid. Mange av personene i undersøkelsen, fra før mobiltelefonens og internettets tidsalder, har jo skiftet både bosted og navn. Å spore opp hele 80 prosent er en bragd, sier Sundgot-Borgen. Professoren er merittert og har priser og utnevnelser på CVen. Derfor er det ekstra stas å ha med tidligere stipendiat Monica Torstveit og nåværende stipendiat Kjersti Karoline Danielsen på laget. For meg ble prisen en sterk motivasjon for å jobbe videre med materialet fra masteroppgaven min, sier Danielsen, som i dag er i gang med sin doktorgrad. Der tar hun for seg et helt annet tema, nemlig effekten av livsstilsendringer for personer med sykelig overvekt. Jeg jobber litt med data knyttet til disse tidligere utøverne, men har selvfølgelig hovedfokus på mitt doktorgradsarbeid og håper på å få en artikkel godkjent over sommeren, forteller hun. Viktige, relevante funn Studien er unik i verdenssammenheng fordi den følger en total populasjon, altså alle kvinnelige eliteutøverne i Norge fra -89/- 90, over tid. Videre studier vil forhåpentlig føre til viktige funn som er relevante også utenfor idretten. Vi vet at spiseforstyrrelser kan ha negativ effekt knyttet til fertilitet, benmasse og mental helse. Sammenligning av dataene fra og kan gi oss kunnskap om langtidseffektene. Funn fra denne oppfølgingsstudien vil kunne bidra til etterspurt dokumentasjon av langtidskomplikasjoner knyttet til det å ha spiseforstyrrelser som aktiv idrettsutøver. Dette gir oss et bedre grunnlag for blant annet å sette kriterier for når kvinnelige utøvere med for lavt energiinntak, menstruasjonsforstyrrelser, lav beinmasse og/eller spiseforstyrrelser skal «få lov til» å trene og konkurrere. forteller Sundgot-Borgen. Sammen med 5 andre internasjonale eksperter er hun gitt et mandat for å utarbeide nettopp slike retningslinjer for IOC og for ACSM. Teamlegene må ha noe konkret å forholde seg til for å legge føringer for utøvernes trening og starter. Omtrent to års videre studier av dette materialet og en snart oppstartet multisenterstudie må nok til for å ha nok fakta og kunnskap til å kunne utarbeide gode retningslinjer. Jorunn Sundgot-Borgen og Kjersti Karoline Danielsen. Foto: Andreas B. Johansen. IDRETTSMEDISIN

10 IDRETTSMEDISINSK HØSTKONGRESS - TRYSIL november I D R E T T E N M Å T A B A R N O G U N G D O M P Å A L V O R Spesielle utfordringer for barn og unge i idretten: Vekstrelaterte skader og plager ADHD Spiseforstyrrelser Nye rusmidler og doping Trenger vi grenser i forhold til volum og intensitet for barn og unge? State of the art - i behandling og rehabilitering: - Seneskader en Up date Hva mener vi med massasje? Nyttig, viktig eller bare deilig? Injeksjoner. Hvor, når og hvordan????? Driver vi evidence based eller er våre metoder for empiriske? Hvordan forholder vi oss til ekstremsport: Ungdommelig dristighet eller en galskap? Vår rolle i forhold til skade risikoen ved ekstremidrettene? Idrett i et helsepolitisk perspektiv. KLINISK RELEVANT OG PRAKTISKE WORK SHOPS MED SENTRALE TEMAER FOR LEGER OG FYSIOTERAPEUTER Inviterte utenlandske kanoner som aller er internasjonale profiler på sitt område: Nicola Mafulli, Gordon Matheson, Bernd Wolfarth, Hans-Wilhelm Müller-Wohlfahrt og Håkan Alfredson. Norske kanoner : - Kne forsker og fysioterapeut Håvard Moksnes, Psykiater og ADHD spesialist Lars C Moe - Forsker i doping og rus ved politihøyskolen Bjørn Barland. - Finn Skårderud, Øistein Lian, Mark Henne, Klaus Eder, Kjetil Andre Aamodt, Ailio Gaup og Anders Myhrvold. NIF arrangerer samtidig Særforbundenes helseseminar til Trysil som er åpent for alle. Kongressens hjemmeside: Påmelding: Oddvar Knutsen, leder kongresskomité Lars Kolsrud, leder fagkomit é Marielle Faldmo, leder sosialkomit é Teknisk arrangør: Døvre Event & Marketing AS

11 BOKANMELDELSE En håndbok for klinikere Forfatterne av boken har i en årrekke arbeidet innen fagfeltet muskel- og skjelettplager, med bred klinisk erfaring i tillegg til at de nå er aktive forskere. Med seg har også forfatterne andre kjente spesialister, Torstein Husby og Tomm Kristoffersen med viktige bidrag innen albue, hånd og fot. Niels Gunnar Juel, Hans Petter Faugli og Tom Clement Ludvigsen: Klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet Fagbokforlaget sider Kr. 429 ISBN: Målform: Bokmål I denne boken har de trukket ut det som er av evidensbaserte kliniske undersøkelser innen dette fagfeltet, kombinert med erfaringsbasert kunnskap og undersøkelser fra tidligere lærebøker. Boken er en oversiktelig og relevant håndbok i kliniske undersøkelser for alle type klinikere og studenter innen dette fagfeltet. Å oppsummere relevante kliniske undersøkelser for muskel- og skjelettplager på 333 sider gjør at hver undersøkelse blir kort beskrevet. Ønsker man en mer utdypning eller diskusjon rundt betydningen av funn i undersøkelsene, må leserne hente dette i andre kilder. Boken er oversiktlig bygget opp, inndelt i de ulike kroppsregionene. Forfatterne tar oss gjennom de relevante undersøkelsene som gangen i en klinisk undersøkelse, men undersøkelse av bevegelsesutslag, før krafttester og deretter mer spesifikke tester og funksjonstester. Nevrologiske tester er plassert i eget kapittel. I kapittelet om funksjonstesting er enkelte såkalte funksjonstester plukket ut og beskrevet, noe som er spennende i seg selv. Dette temaet er imidlertid et veldig aktuelt tema og interessefelt for de fleste klinikere som jakter på gode funksjonstester. Hva er en god funksjonstest og i forhold til hva? Hvilken funksjon ønsker vi å teste og hva er verdien av testene beskrevet her? Min personlige mening er at kapittelet i denne boken ikke gjør meg mye klokere rundt dette, og vi kan stadig diskutere verdien av for eksempel testen Frontplanke. Kan denne gi oss svaret på hvordan en pasient fungerer i sitt arbeid eller hverdag, og i så fall hvor funksjonell er den da? Forfatterne trekker frem ulike kasuistikker under hvert kapitel, som for enhver kliniker er spennende. I en oversiktsbok som dette ville jeg isteden prioritert mer plass til tolkning av funn i hver undersøkelse. Ønsker man kasuistikker i tillegg, kunne man løst dette med en del 2 for klinisk resonnering. Boken har et eget register, er markert i siden etter temaer som gjør den til et enkelt oppslagsverk i en klinisk hverdag. Bruk av ulike farger per tema og innrykk med utskjæring kunne bidratt til at det ble enda enklere å finne frem. Hvordan hver undersøkelse utføres er godt beskrevet og i de fleste tilfellene supplert med bilder. Er man fremdeles usikker, har forfatterne også en tilhørende nettressurs, der undersøkelsene vises i korte videoer. Forfatterne gir oss gjennom denne boken en god oversikt over de viktige og mest aktuelle undersøkelsene i en klinisk hverdag. Ønsker du å rydde i kaoset over alle de kliniske undersøkelsene som finnes, er dette boken som kan gjøre det lettere å orientere seg. Et enkelt og godt referansemiddel til utførelse av undersøkelser. Guri Midtsundstad MSc Fysioterapeut, Hernes Institutt og Elverum Håndball Herrer Elite Denne bokanmeldelsen er en reprint med tillatelse fra Tidsskriftet Fysioterapeuten. Første gang publisert i Fysioterapeuten nr. 6, 2012: Midtsundstad, G. En håndbok for klinikere: Anmeldelse av boken Klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet (Juel, Faugli, Ludvigsen). Fagbokforlaget: Epub: IDRETTSMEDISIN

12 NYE DOKTORRANDER Harald Edvard Mølmen Hansen forsvarte 27. april sin avhandling cardiovascular effects of high intensity aerobic interval training in hypertensive patients, healthy aged and young persons ved NTNU. Høyintensiv aerob intervalltrening reduserer blodtrykket og øker hjertefunksjonen hos personer med hypertensjon og blant eldre friske og yngre personer Harald Edvard Mølmen Hansen, PhD, NTNU, Det medisinske fakultet, Institutt for samfunnsmedisin. Regelmessig fysisk aktivitet og grad av kondisjon er assosiert med lavere hjerteog karsykdommer og lavere dødelighet, uavhengig av helsetilstand, kjønn og alder. Høyt blodtrykk (hypertensjon) er den viktigste risikofaktor for hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertesvikt., og er ansvarlig for 7 millioner dødsfall pr. år på verdensbasis. Om lag 30% av den voksne befolkningen har høyt blodtrykk. Utholden hetstrening reduserer blodtrykket og forbedrer kardiovaskulære risikofaktorer, men det er ikke kjent hvilken treningsintensitet som er mest effektiv for dette formålet. Hjertefunksjonen reduseres med alder og risikoen for hjerte-og karsykdommer øker med økende alder. Imidlertid reduseres regelmessig fysisk aktivitet med økende alder og det er lite kjent om den nedsatte hjertefunksjonen skyldes aldersrelaterte forandringer eller inaktivitet. Fra tidligere er det kjent at aerob intervalltrening (AIT) med høy intensitet (>90% av maksimal puls) er mer effektiv for å øke kondisjonen og redusere risikofaktorer for hjerte- karsykdom sammenlignet med trening ved moderat intensitet (MIT) (-70% av maksimal puls). Dette er tidligere vist blant friske personer og pasienter med hjertesvikt, angina pectoris og metabolsk syndrom. Vi ønsket å undersøke effekten av AIT blant personer med høyt blodtrykk og blant eldre og yngre personer. I tillegg ønsket vi å undersøke hvilken frekvens av trening som er mest effektiv for å øke kondisjonen blant unge friske utrente personer. I den første studien undersøkte vi effekten av trening ved høyt blodtrykk. AIT ble sammenlignet med en gruppe som trente ved moderat intensitet (MIT) og en kontrollgruppe. Begge treningsgruppene trente på tredemølle, 3 ganger per uke i 12 uker. Kontrollgruppen fikk standardiserte treningsråd, men ingen veiledet trening. Resultatene viste at begge treningsformer reduserte 24 timers blodtrykk og forbedret den systoliske (hjertets evne til å pumpe blod) hjertefunksjonen, men at AIT var mer effektiv til å senke systolisk blodtrykk (overtrykket), øke kondisjonen, forbedre kolesterolet og forbedre den diastoliske (hjertets evne til å fylle seg mellom hjerteslagene) hjertefunksjonen. I den andre studien trente friske eldre (>70 år) AIT 3 ganger per uke i 12 uker, og kondisjonen ble forbedret med 15% (lik relativ økning som vist hos yngre personer). Resultatene ble sammenlignet med yngre friske personer og eldre (> 70 år) toppatleter (Birkebeinerresultat). Den diastoliske hjertefunksjonen ble forbedret til samme nivå som de eldre toppatletene, men den var fortsatt svært redusert sammenlignet med yngre personer. Hjertet til de eldre ble kraftigere og større etter treningen, men var fortsatt mindre enn hos de eldre toppatletene. I den tredje studien ønsket vi å undersøke hvilken treningsfrekvens som var best for å øke kondisjonen, lungefunksjonen og hjertefunksjonen. Friske unge personer ble enten satt til å trene AIT 3 ganger per uke i 8 uker (moderat frekvens gruppen, MF) eller 8 ganger per uke i 3 uker (høyfrekvensgruppen, HF). Begge treningsperioder ble etterfulgt av en detreningsperiode uten trening i 8 uker. MF gruppen økte kondisjonen, lungefunksjonen og hjertefunksjonen progressivt under treningen og denne gikk gradvis tilbake under detreningen. HF gruppen fikk i utgangspunktet en tendens til nedgang i kondisjonen og en signifikant nedgang i lungefunksjon og hjertefunksjon. Dette normaliserte seg etter detreningsperioden. Konklusjonen på oppgaven er at høyintensiv aerob intervall trening er en trygg og effektiv metode for å øke kondisjonen, forbedre hjertefunksjonen og senke blodtrykket hos personer med høyt blodtrykk og blant friske eldre og yngre personer. For å unngå overtrening bør utrente personer trene med moderat frekvens, slik at kroppen får restituert seg mellom treningsøktene. Publikasjoner fra avhandlingen Molmen-Hansen, H.E., et al., Aerobic interval training reduces blood pressure and improves myocardial function in hypertensive patients. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil, Molmen, H.E., et al., Aerobic interval training compensates age related decline in cardiac function. Scand Cardiovasc J, 2012 Molmen, H.E, et al. Effect of high and moderate frequency aerobic interval training on the oxygen transport chain, unpublished data. 12 IDRETTSMEDISIN

13 Signe Nilssen Stafne, fysioterapeut, MSc forsvarte 25. mai 2012 sin avhandling «Exercise during pregnancy» for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved det medisinske fakultet, Institutt for samfunnsmedisin NTNU. NYE DOKTORRANDER Trening i svangerskap Signe Nilssen Stafne, Fysioterapeut, MSc, PhD, NTNU, Det medi sinske fakultet, Institutt for samfunnsmedisin. TRIP-studien (Training In Pregnancy) er en to-armet, to-senter, randomisert kontrollert studie og ble gjennomført i perioden Studien inkluderte 855 friske, gravide kvinner fra Trondheim og Stavanger. Kvinnene ble tilfeldig fordelt i en treningsgruppe og en kontrollgruppe. Kvinnene i treningsgruppen ble tilbudt et 12-ukers standardisert treningsprogram med ukentlig gruppetrening, ledet av fysioterapeut, og to dager egentrening. Kvinnene i kontrollgruppen fulgte vanlig svangerskapsomsorg. Kvinnene ble testet i svangerskapsuke og retestet i svangerskapsuke Målet med denne studien var: I) å undersøke om deltagelse i treningsprogrammet kunne redusere forekomsten av svangerskapsdiabetes og gi bedre insulinresistens, II) å undersøke om kvinner i treningsgruppen rapporterte mer rygg- og bekkensmerter enn kvinner i kontrollgruppen, III) å undersøke om kvinner i treningsgruppen som ble tilbudt et generelt treningsprogram inkludert bekkenbunnstrening, rapporterte mindre inkontinens enn kontrollgruppen og IV) å undersøke om energiforbruket, målt med en fysisk aktivitets-monitor, SenseWear TM Pro 2 Armband, er forskjellig fra energiforbruket målt med indirekte kalorimetri. Totalt 55% av kvinnene i treningsgruppen trente tre ganger per uke eller mer på moderat til høy intensitet på slutten av svangerskapet. Til sammenligning trente 10% i kontrollgruppen tilsvarende. I) Det var ingen forskjell på gruppene i forekomst av svangerskapsdiabetes eller insulinresistens. II) Andelen kvinner med rygg- og bekkensmerter var lik i begge gruppene, men færre kvinner i treningsgruppen var sykmeldt på grunn av ryggog bekkensmerter. III) Forekomsten av urininkontinens var mindre i treningsgruppen, og treningsprogrammet viste seg å ha både forebyggende og behandlende effekt. Det var ingen forskjell på gruppene i andel kvinner som rapporterte analinkontinens. IV) SenseWearTM Pro2 Armband viste seg å være en god fysisk aktivitetsmonitor for å registrere totalt energiforbruk hos gravide. Resultatene understøtter de generelle anbefalingene om at gravide kvinner bør trene i svangerskapet. Grundig instruksjon i korrekt bekkenbunnstrening og bekkenbunnstreningsprogram bør inngå i treningsgrupper for gravide kvinner. Publikasjoner som inngår i avhandlingen: I. Stafne SN, Salvesen KÅ, Rom - undstad PR, Eggebø TM, Carlsen SM, Mørkved S. Regular exercise during pregnancy to prevent gestational diabetes: A randomized controlled trial. Obstet Gynecol 2012;119: II. Stafne SN, Salvesen KÅ, Rom - undstad PR, Stuge B, Mørkved S. Does regular exercise during pregnancy influence lumbopelvic pain? A randomized controlled trial. Acta Obstet Gynecol Scand 2012 III. Stafne SN, Salvesen KÅ, Rom - undstad PR, Torjusen IH, Mørkved S. Does a regular exercise course including pelvic floor muscle training prevent urinary and anal incontinence in pregnancy? A randomized controlled trial. Accepted for publication in BJOG. IV. Berntsen S, Stafne SN, Mørkved S. Physical activity monitor for recording energy expenditure in pregnancy. Acta Obstet Gynecol Scand 2011;90: IDRETTSMEDISIN

14 NYE DOKTORRANDER Lege og forsker Per-Henrik Randsborg har sammenlignet risikoen for at barn pådrar seg et brudd ved ulike fritidsaktiviteter. Barnebrudd og fritidsaktiviteter Snowboard har høyest risiko, trampoline mindre farlig enn fotball og håndball I sin avhandling Frac - tu res in children. Aspe - cts on health service, epidemiology and risk factors har Per-Henrik Randsborg og hans medarbeidere funnet ut at snowboard forårsaker 5 ganger flere brudd per time enn andre aktiviteter. Nesten 80% av alle snowboardrelaterte brudd var håndleddsbrudd. Ingen av disse barna brukte håndleddsbeskytter. Videre fant forskerne at hopping på trampoline ikke forårsaket flere brudd per time enn håndball og fotball. Tvert i mot forårsaket håndball dobbelt så mange brudd som trampoline per tidsenhet. Barnebrudd er i 40% forårsaket av sport og fritidsaktiviteter. Mye helseressurser blir brukt for å kontrollere og følge opp barnebrudd. Barnebrudd kan gi varige senfølger, som vist i en av studiene i avhandlingen. Reduksjon av barnebrudd er ikke mulig uten at man har kunnskap om hvilke aktiviteter som gir høyest bruddrisiko. Dette ble kartlagt i et barnebruddregister ved Akershus Universitets - sykehus i perioden Totalt 1403 brudd ble registrert. Antall timer barn bruker på de ulike aktivitetene ble også registrert. Resultatene ble brukt til å beregne hvilke aktiviteter som gir flest brudd per tid, hvor snowboard altså viste seg å gi flest brudd per tidsenhet. Arbeidet gir et godt grunnlag for målrettet forebyggende arbeid innen de ulike fritidsaktiviteter hos barn, både hos ideelle organisasjoner og offentlige helseinstitusjoner. Forskerne gransket også resultatene av behandlingen av håndleddsbrudd, som representerer over 30% av alle barnebrudd. Studiene viser at den vanligste typen håndleddsbrudd hos barn (buckle/torus) er helt stabil og behøver ikke oppfølging. Mer fokus på klassifisering av håndleddsbrudd kan redusere antall unødvendige kontroller og spare samfunnet for betydelige ressurser. Cand.med. Sigurd Liavaag forsvarte 27. april 2012 ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo sin avhandling acute primary traumatic shoulder dislocation. Epidemiology, lesions and treatment for graden ph.d. (philosophiae doctor). Skulderluksasjoner forekommer hyppigere enn tidligere antatt Sigurd Liavaag sammen med Nycomeds kommunikasjonsdirektør Brita Sang - holdt under idrettsmedisinsk høstkongress Formål: Vi ønsket å kartlegge forekomsten av traumatisk skulderluksasjon. Videre ønsket vi å undersøke kapsel-ligamentskader med hjelp av MR og MR artrografi etter første gangs traumatisk fremre skulderluksasjon, samt å vurdere hvorvidt en ny behandling med immobilisering med armen i utrotert stilling kan gi en mer anatomisk tilheling av den labrum ligamentskaden som oppstår. Hovedmålet med avhandlingen var å sammenligne effekten av immobilisering i innadrotasjon og utadrotasjon ved fremre skulderluksasjon. Funn og konklusjoner: Vi fant at total forekomst av skulderluksasjoner var mye høyere enn rapportert i tidligere studier, men at forekomsten av første gangs luksasjoner var mer i overensstemmelse med tidligere resultater. Det var høyere forekomst av kapsel-ligamentskader i den akutte fasen etter en skulderluksasjon enn tidligere rapportert. Forekomsten ved senere oppfølging var imidlertid i overensstemmelse med tidligere studier. Dette tyder på at vurdert ved MR forsvinner skadene forsvinner spontant i løpet av kort tid. Videre støtter våre funn teorien om at immobilisering i utadrotasjon kan en bedre anatomisk tilheling av den skadede leddleppen. Vi fant ingen forskjell i behandlingseffekt og konkluderer med at immobilisering med armen i utadrotert stilling ikke reduserer residivraten ved første gangs fremre traumatisk skulderluksasjon. Konsekvenser for helsetjenesten: Skul - der luksasjoner forekommer hyppigere enn tidligere antatt. Immobilisering i utadrotasjon var ikke effektivt og anbefales derfor ikke. Vi anbefaler å være tilbakeholden med bruk og tolkning av MR i den akutte fasen. 14 IDRETTSMEDISIN

15 Sammendrag til Høstkongressen 2012 Høstkongressen 2012 Sammendraget (abstract) skal inneholde følgende punkter: 1. Tittel og forfattere inkludert arbeidssted Tittelen skrives med store bokstaver. Tittelen skal være presis og begrenset til høyst 15 ord. På neste linje skrives forfatterens navn, arbeidsstedets navn og stedsadresse (ikke gateadresse), samt land forskjellig fra Norge. Navnet på den som skal presentere undersøkelsen understrekes. Dersom det er forfattere fra flere arbeidssteder markeres dette med hevede tall før navn og arbeidssted. Eksempel på tittelhode: HVORDAN UTARBEIDE ET SAMMENDRAG TIL HØSTKONGRESSEN Hansen AA 1, Nilsen BB 1, Larsen CC 1, Jensen DD jr. 2 1 Idrettsmedisinsk avdeling, Sportssykehuset, Helseland. 2 Idrettsfysikalsk avdeling, Stadionklinikken, Trimbyen, Sverige. 2. Undersøkelsens formål - innledning I innledningen settes problemet i fokus med et par setninger. Eksempel: Knesmerter er svært vanlig blant norske barn. Hver fjerde elev vil i løpet av ungdomsskolen være plaget av knesmerter. Innledningen avsluttes alltid med en kortfattet og presis beskrivelse av formålet med undersøkelsen, for eksempel: Formålet med studien var å undersøke effekten av et forebyggende treningsprogram på forekomst av knesmerter hos ungdomsskoleelever. 3. Kort metodebeskrivelse I metodebeskrivelsen omtales kortfattet de metoder som er benyttet for å besvare spørsmålet i innledningen. Dersom undersøkelsen dreier seg om pasientgrupper eller forsøkspersoner, må disse beskrives med relevante data. Velkjente tester trenger ingen beskrivelse, men nye målemetoder må beskrives kortfattet og nøyaktig. Avsnittet avsluttes med beskrivelse av de statistiske metoder som er benyttet. 5. Diskusjon og konklusjon I diskusjonen skal funnene relateres til litteraturen for øvrig (uten at du tar med referanser). Stadfest dine funn og pek på betydningen av dem. Sammendraget avsluttes med en konklusjon som besvarer spørsmålet i innledningen. Layout Sammendraget skal skrives på norsk og ikke overstige 300 ord. Skriv teksten i ett sammenhengende avsnitt med rett venstre marg og enkel linjeavstand i Mikrosoft Word, Times New Roman 12 punkt, ikke bruk stiler (styles), kun normal tekst. Benytt standard forkortelser, terminologi, symboler og rettskrivning i henhold til veiledning i ordliste for Tidsskriftet for Den norske Læge - forening. Spesielle forkortelser må skrives fullt ut med forkortelsen i parentes ved første gangs bruk. Benytt SIsystemet for måleenheter. Sammendrag som ikke følger malen vil bli returnert til avsender. Innsending og vurdering Sammendraget sendes på e-post som tilheftet word-fil til: Innsendelsesfrist: 1. september 2012 Aksepterte sammendrag presenteres som frie foredrag (10 minutter+ 5 minutter til diskusjon) på Høstkongressen. Presentasjonen må lages i PowerPoint. Innsendte sammendrag (abstract) blir vurdert av forskningsutvalgene i FFI og NIMF. 4. Sammendrag av resultatene I resultatdelen presenteres de viktigste resultatene. Der som det er stilt flere spørsmål i innledningen, beskrives disse fortløpende. Det er ikke nødvendig å presentere samtlige resultater. Konsentrer deg om hovedproblemstillingene. IDRETTSMEDISIN

16 16 IDRETTSMEDISIN

17 STILLING LEDIG REDAKTØR FOR NORSK IDRETTSMEDISIN Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet NFFs FAGGRUPPE FOR IDRETTSFYSIOTERAPI Nåværende redaktør av Norsk Idrettsmedisin ønsker å avslutte sitt engasjement og vi søker etter ny redaktør for tidsskriftet, med tiltredelse så snart som mulig. Redaktøren vil ha det overordnede ansvaret for utgivelsen av bladet, samt arbeide med å videreutvikle bladet i samarbeid med styrene i NIMF og FFI. Tidsskriftet har egen redaksjonskomite og egen kasserer. Honorar etter avtale. For nærmere informasjon, ta kontakt med Trine Moholdt eller Terje Halvorsen IDRETTSMEDISIN GRUNNKURS IDRETTSMEDISIN Trinn 1 og 2 Arrangør: Universitetet i Oslo og Hjelp24 NIMI Tidspunkt: september 2012: Trinn 1 og 2 Kursene er godkjent til autorisasjonene Idrettslege NIMF og Idrettsfysioterapeut FFI, og søkes også godkjent av Legeforeningen som videre- og etterutdanning for ulike spesialiteter. Kursavgift/kursmateriell: Kr 5 940,- og bevertning kr 1 750,- (obligatorisk) Kurstimer: 40, inkl. kursprøve Sted: «Opplev norsk fotball», Ullevaal Stadion Søknadsfrist: 17. august Mer info og søknadsskjema på hjelp24.no Kurskontakt: Postboks 3843 Ulleval Stadion 0805 Oslo, Telefon: IDRETTSMEDISIN

18 Monark - kvalitet i over 100 år Art.nr Testsykler Sports Medicine for krevende kunder som tester er og trener for utvikling og forskning innen idrett og medisin. Produktene er utviklet for å tåle ekstreme belastninger samtidig som sykkelfølelse og målenøyaktighet opprettholdes. For å kunne garantere antere nøyaktige testverdier er det en selvfølge at du selv kan kalibrere og kon- trollere syklene. Art.nr Trening/Rehabsykler Healthcaree produkter for aktiv helse og rehabilitering innen behandling og frisktrening. Sortimentet et kjennetegnes av brukervennlighet, nlighet, både for trening og testing. Syklene har smarte løsninger, og forbedrer mulighetene for en bedre helse ut fra kundens egne forutsetninger. Kontakt oss for mer informasjon. Tlf E-post: nor din totalleverandør av fysikalsk utstyr

19 NIMFs styre 2012 TERJE M. HALVORSEN Styreleder NIMF. Overlege ved Hjelp24 NIMI Ringerike/Ullevål. Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF. Bedriftsøkonom BI. Leder for idrettsmedisinsk forum for Oslo og Akershus , styremedlem/kasserer NIMF siden Lege Lyn fotball , Norges Håndballforbund (herrelandslaget) og damelandslaget og medisinsk ansvarlig siden Asker damefotball Hovedtrener Bærums Verks fotball jenter 88 siden TONE GRØNMO Styremedlem. Utdannet i Oslo, ferdig i Har jobbet i 4år ved Hjelp24 NIMI AS. Jobbet på Olympiatoppen i Jobber nå som assistentlege ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved OUS, avd Ullevål som ledd i spesialisering. Idretts medi sinsk grunnkurs trinn1 og trinn2. Laglege for Furuset Ishockey når de spilte i eliteserien. Vikarlege i Stabæk Fotball menn sesongen Tidligere aktiv innebandyspiller i eliteserie og på landslag med VM-bronse og flere serie- og NM-gull. JØRN TORJUSSEN Varamedlem. Ortoped. Overlege ved ortopedisk seksjon for rygg- og barneortopedi Martina Hansens Hospital, Bærum. Tilknyttet Norges Snowboardforbund. Gjennomført studier på skadeforekomst hos snowboardkjørere på elitenivå. PETTER OHLBERG Varamedlem. Almennpraktiker ved Din Doktor AS på Bakklandet i Trondheim. Leder for det Regionale helsenettverket til Olympia - toppen i Midt-Norge. Har tilknytning til diverse av toppidrettsmiljøene i Trond heim gjennom Olympiatopp funk sjonen. Studert idrett grunnfag og mellomfag idrett ved NTNU før medisinstudiene. HILDE MOSEBY BERGE Styremedlem. Avtroppende redaktør NIM, ny i redaksjonskomiteen. Spesialist i allmennmedisin, Idrettslege NIMF. Fastlege - vikar Vinderen legekontor. Stipendiat på prosjektet The Norwegian athlete s heart screening of football players ved Senter for idrettsskadeforskning, Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole. Tidligere jobbet fem år ved Hjelp24 NIMI. EVA K. BIRKELUND Sekretær. Utdannet i Oslo, avsluttende eksamen Assistentlege ortopedisk avd. Sykehuset Innlandet, Elverum fra Jobber som overlege ved ortopedisk avdeling SI-HF Elverum. Laglege for Storhamar Dragons, elitedivisjon ishockey, fra TORE PRESTGAARD Varamedlem. Cand. med. Freiburg, Tyskland Jobbet i 2 år som ass.lege ved kirurgisk.avd. Lörrach, Tyskland Tore er spesialist i allmennmedisin og har bak seg 20 år med allmennpraksis i Sandefjord, (av brutt av et år i USA , Family medicine). Idrettslege NIMF (12-13 år siden?) Har jobbet ved Kysthospitalet Stavern siden Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering i 2006, etter dette overlege på fys.med. avd. Tore har i mange år vært laglege for Runar og Sandefjord håndball herrer og nå kun Sandefjord. Lege for Norsk Badmintonforbund i 7-8 år frem til Jobber i tillegg ved Idrettsskadeklinikken Sandefjord og har liten privatpraksis som fysikalsk medisiner. Har etter hvert fått god erfaring med ultralyddiagnostikk og UL-veiledede prosedyrer. ANNE-KRISTI BRODWALL Styremedlem. Cand.med Spesialist i allmennmedisin 1995, Idrettslege NIMF Jobbet med litt forskjellig idrett,bla. lege for NTG Geilo 1997/98. Nå siste tid ikke fast laglege, men tilknyttet ishockey Frisk-Asker, ellers veldig opptatt av at allmennpraktikerne engasjerer seg i idrettmedisinen. NIKOLAI PAUS GROVA Varamedlem. Spesialist i ortopedisk kirurgi og idrettsmedisin. Har jobbet på Bærum sykehus, Martina Hansens Hospital, Riks - hospi talet, Kongsberg sykehus og NIMI. Jobber nå på Ringvoll Klinikken. IDRETTSMEDISIN

20 NYTTIGE RÅD FRA ORTOPEDIINGENIØREN Sesamoiditt LARS GOPLEN, ORTOPEDIINGENIØR ORTOPEDISKE HJELPEMIDLER AS Sesambena er seneben som ligger innbakt i flexor hallucis brevis. Plasseringen under caput av 1. metatars gjør at de utsettes for mye belastning og stress. Smerter i dette området setter en utøver ut av spill. Hvis smertene skyldes inflammasjon grunnet overbelastning, så er avlastning en viktig del av behandlingen. Avlastning er alternativ trening, bedre fottøy og evt. spesialtilpasset såle. Som ortopediingeniører lager vi relativt ofte såler til denne diagnosen. Prinsippet er å redusere trykket mot det aktuelle sesamben (se figur, kraft 5 eller 6) ved å øke belastningen under andre deler av foten. Lengdebuen tåler vanligvis litt økt belastning hvis flexorsenen ikke er øm. Dette har effekt midt i standfasen av steget. I pushoff fasen der støtten under mellomfoten mister effekt må belastning flyttes lateralt til de andre metatarsalhodene (se figur, kraft 1-4). I praksis vises dette som en utsparing for det aktuelle sesamben. Belastningen skal økes så mye i naboområdet som foten tolererer. For noen er ikke denne behandlingen tilstrekkelig. Enten fordi avlastningen ikke er effektiv nok eller fordi det er en fractur i sesambenet. Da kan benet fjernes operativt. Jarle Henningsen Aga, Ortopediingeniør (illustrasjon) Ortopediske Hjelpemidler AS 20 IDRETTSMEDISIN

FREDAG 9. NOVEMBER 2012

FREDAG 9. NOVEMBER 2012 FREDAG 9. NOVEMBER 2012 10.00-10.30 ÅPNING 10.30 11.00 Ailo Gaup AILO rett og slett 11.00 11.30 NicolaMaffulli Youth in sports good but dangerous? 11.30 12.00 KAFFEPAUSE / UTSTILLERE 12.00 12.30 Nicola

Detaljer

FREDAG 9. NOVEMBER 2012

FREDAG 9. NOVEMBER 2012 FREDAG 9. NOVEMBER 2012 10.00-10.30 ÅPNING 10.30 11.00 11.00 11.30 Ailo Gaup AILO rett og slett Nicola Maffulli Youth in sports good but dangerous? 11.30 12.00 KAFFEPAUSE & UTSTILLERE 12.00 12.30 12.30

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

FAGPROGRAM Idrettsmedisinsk Høstkongress Trysil 2012

FAGPROGRAM Idrettsmedisinsk Høstkongress Trysil 2012 FAGPROGRAM Idrettsmedisinsk Høstkongress Trysil 2012 FREDAG 9. NOVEMBER 2012 Møteledere: Lars Kolsrud og Thomas Ødegaard 10.00 10.30 10.30 11.00 11.00 11.30 Åpning Møteledere: Marielle Faldmo og Oddvar

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

TORSDAG 03.11. 16.15 17.15 Exercise is Medicine. Merging Fitness with Healthcare. Robert Sallis

TORSDAG 03.11. 16.15 17.15 Exercise is Medicine. Merging Fitness with Healthcare. Robert Sallis Fagprogram TORSDAG 03.11 11.00 14.00 Registrering 14.00 14.30 Åpning Terje Halvorsen og Inger Holm 14.30 15.30 Jørgen Skavlan 15.30 16.15 Utstillere / Kaffe 16.15 17.15 Exercise is Medicine. Merging Fitness

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader NFF faggruppe for barnefysioterapi Sandvika 12.mars 2013 Håvard Moksnes Nimi Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR) Norges

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

LØRDAG 28.FEBRUAR 2015 TEMA: STYRKE

LØRDAG 28.FEBRUAR 2015 TEMA: STYRKE LØRDAG 28.FEBRUAR 2015 TEMA: STYRKE PROGRAM 08.30 REGISTRERING 09.00-09.15 VELKOMMEN 09.15-10.00 3D-analyser av styrketreningsøvelser. Skal du bli BEST må du kunne dette! Tron Krosshaug 10.15-11.00 Forelesning

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den?

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Leder, Nasjonalt råd for FA Hva er dosen? Dosen (volumet) av FA tilstrekkelig

Detaljer

Kasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.

Kasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Håvard Moksnes Spesialist idrettsfysioterapi, MSc Hjelp24 NIMI Stipendiat NIH, Seksjon

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

NOCoMM - Norwegian Conference on Manual Medicine. Invitasjon og program 13.-15. november 2014 Rica Hell Hotel, Trondheim

NOCoMM - Norwegian Conference on Manual Medicine. Invitasjon og program 13.-15. november 2014 Rica Hell Hotel, Trondheim TEMA Overhead athletes and their injuries; prevention, treatment and rehabilitation Invitasjon og program 13.-15. november 2014 Rica Hell Hotel, Trondheim NOCoMM - Norwegian Conference on Manual Medicine

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985: Oversikt Nye anbefalinger for fysisk aktivitet i : gjelder de for kvinner med fedme? Katrine M. Owe, PhD Postdoc 1 Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Detaljer

Deffa muskler. -eller utsultet kropp? av Therese Fostervold Mathisen. PhD kandidat, Norges Idrettshøyskole Seksjon for idrettsmedisin.

Deffa muskler. -eller utsultet kropp? av Therese Fostervold Mathisen. PhD kandidat, Norges Idrettshøyskole Seksjon for idrettsmedisin. Deffa muskler -eller utsultet kropp? av Therese Fostervold Mathisen PhD kandidat, Norges Idrettshøyskole Seksjon for idrettsmedisin @TFMathisen Bergens Tidende mai 2014 Fysisk Helse er enkelt: WHO forteller:

Detaljer

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Volvat Medisinske Senter tilbyr alt du trenger for å komme i form

Detaljer

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennpraktiserende leger: Lidelser i nakke og overekstremiteter Røros Hotel

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Introduksjonskurs i revmatologi Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom 15.10.13 Anne Christie Fysioterapeut/PhD DISPOSISJON Fysisk aktivitet Revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Kliniske

Detaljer

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten En positiv trend NCD- ikke smittsomme sykdommer Norge har forpliktet seg på WHOs målsetting om

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innherred medisinske forum Foredragene fra Innherred medisinske forum Nettadresse

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

GA EFFEKT ETTER 10 UKER

GA EFFEKT ETTER 10 UKER 12% Økning i utstrekk 17% Effektiviserte landinger 19% Reduksjon Overcrossing LSK KVINNER satset i forkant av skadene: GA EFFEKT ETTER 10 UKER ANALYSE: Gjennom riktige tiltak, opptrening og behandling

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Keepmoving! -Hvorfor trene i 5 GODE GRUNNER. svangerskapet? HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING?

Keepmoving! -Hvorfor trene i 5 GODE GRUNNER. svangerskapet? HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING? Trondheim, 21.mai 2015 Keepmoving! -Hvorfor trene i svangerskapet? 5 GODE GRUNNER Katrine M. Owe, PhD Nasjonalkompetansetjenestefor Kvinnehelse, Oslo Universitetssykehus/ Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinsituttet

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet?

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Disposisjon Dose-respons-forhold Anbefalinger for folket

Detaljer

Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet

Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet Skapt for bevegelse Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet Allerede for 2400 år siden skrev legekunstens

Detaljer

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon Muskel- og skjelettsmerter Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon «plager flest og koster mest» Vanligste årsaker til sykefravær og uførhet Folkehelserapporten 2014» 60 80 % vil

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme 1 Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme Arnt Erik Tjønna PhD, Forsker Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk NTNU Regionalt senter for sykelig overvekt, St. Olavs hospital 2 3 (Ebbeling

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12

Detaljer

Trening av bekkenbunnens muskler. under svangerskap og etter fødsel

Trening av bekkenbunnens muskler. under svangerskap og etter fødsel Trening av bekkenbunnens muskler under svangerskap og etter fødsel Bekkenmuskulatur Bekkenbunnsmusklene ligger nederst i bekkenet. De omslutter urinrør, skjede og endetarm og danner gulvet i kroppen. Musklene

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker?

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Helse i utvikling 12 Eva Denison, forsker, professor Agenda Kommunens ordinære forebyggende

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Grunnkurs A Trondheim 13. 17.06.2016, Trondheim

Grunnkurs A Trondheim 13. 17.06.2016, Trondheim Grunnkurs A Trondheim 13. 17.06.2016, Trondheim Mandag 13.06.2016 11.00-17.30 Faget Allmennmedisin MANDAG 13 JUNI 2016 11.00-11.15 Velkommen. 11.15-12.00 Hjelp jeg har blitt fastlege Rapport fra 35 år

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Er dagens unge trent for å trene? 2.mai seminar John Tore Vik, folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag fylkeskommune. Stigende helsekostnader

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Premisser for mestring i aktivitet

Premisser for mestring i aktivitet Premisser for mestring i aktivitet Seminar 29/9 Hordaland Idrettskrets og Idrett Bergen Sør har gleden av å presentere detaljene til høstens seminar. Tid og sted: Mandag 29/9 kl. 9.30-14.30 Idrettens Hus,

Detaljer

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 1 Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 Systematisert rehabilitering av nylig hjertetransplanterte pasienter Kvalitetssikringsprosjekt The HITTS study MSc/spesialfysioterapeut

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Håvard Moksnes, Spesialist idrettsfysioterapi, PhD Lars Engebretsen, Spesialist i ortopedisk kirurgi, Professor Innhold Hva er et korsbånd? Hva skjer ved

Detaljer

Seminar 12.03.12 Fredrik Isachsen, Kst. Overlege NLSH Bodø Forekomst Ca 9000 hoftebrudd i Norge pr år Ca 80% er kvinner Ca 18 % av alle kvinner får lårhalsbrudd i løpet av livet. Menn ca 6 % Gjennomsnittsalder

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Idrettsskader hos toppidrettsutøvere En livsstilssykdom? toppidrettsutøvere

Idrettsskader hos toppidrettsutøvere En livsstilssykdom? toppidrettsutøvere Idrettsskader hos toppidrettsutøvere En livsstilssykdom? Christian Mørdre Toppidrettssenteret/Olympiatoppen Faggruppe for sykepleiere i aktivitetsog idrettsmedisin (FSAI) Praktisk talt alle toppidrettsutøvere

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer