CAS-teknikk på hofteog kneproteser Computerassistert kirurgi eller CAS (Computerassisted

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "CAS-teknikk på hofteog kneproteser Computerassistert kirurgi eller CAS (Computerassisted"

Transkript

1 Informasjon fra OrtoMedic AS April Nr årgang CAS-teknikk på hofteog kneproteser Computerassistert kirurgi eller CAS (Computerassisted Surgery), som det ofte blir forkortet, er kommet for å bli, også innen ortopedien. Innenfor mange andre kirurgiske grener, er data og komputere tatt i bruk for lenge siden, men nå har det også nådd ortopedien. Først av alt; CAS må ikke forveksles med robotkirurgi eller data-styrt kirurgi. Dette er kirurgstyrt kirurgi, med computerassistanse og hensikten er å gi størst mulig nøyaktighet i plassering av protesekomponentene. Fortsettelse side 2 ASR (Articular Surface Replacement) OrtoMedic levere nå ASR systemet fra DePuy. Se side 3 for mer informasjon CAS-teknikk på hofte- og kneproteser 1-2 ASR (Artuclar Surface Replacement) 1 og 3 10 år med LCS - Martina Hansensen Hospital 4-5 Fangstmannen vender hjem 6 Cemented Hip Meeting 7-8 Artroskopikurs Current Concepts Leserundersøkelsen 11 INNHOLD Delta 3 som revisjonsprotese, kurs Keramisk overflate på sakser og stansetenger - Nyhet 15 Vertigo Workshop IV Provox systemet Utprøving av Ansell operasjonshansker ved Sykehuset Telemark, Skien Craniofacial Team 22-23

2 Skjermbilde fra en uni-prosedyre. Fra opplæringssenteret i Hamburg. Informasjon på skjermen hjelper kirurgen med plassering av kutteblokkene. Kravet er likevel fremdeles at en dyktig kirurg vet hvordan protesene skal implanteres riktig. OrtoMedic introduserer i disse dager CAS-systemet fra DePuy, kalt Ci-System. De er dermed de første til å tilby et slikt system som kan brukes både på totalproteser og uni-proteser til knær, og til Resurfacing proteser til hofteleddet. Systemet for kneprotesene er tilgjengelig nå, mens det for ASR (Articular Surface Replacement) vil være tilgjengelig i løpet av året. Arvid Lunde er produktsjef for dette området hos OrtoMedic. Han forteller at folk er veldig nysgjerrig på hva dette går ut på, og at skepsisen er stor enkelte steder. Når man ser at dette virkelig er et hjelpemiddel for å få et bedre resultat for pasienten, snur skepsisen seg til positv interesse. Systemet består av et kamera, en kombinert computer med skjerm, software og instrumenter. Systemet benytter seg av kraftig informasjonsprossessing og imagingsystemer for å gi mer informasjon til kirurgen under operasjonen, når denne trenger det mest. Computeren lager altså bilder av knokkelen slik at kirurgen kan se leddflater, leddlinjer og strukturer på skjermen, slik at hvert kirurgiske trinn kan planlegges, diskuteres og testes før benkuttene blir gjort. Nøyaktigheten er +/- 0,5 grader og +/- 0,5 mm fra skjerm til ben. Dette er langt mere nøyaktig enn med tradisjonell teknikk. Med OrtoMedic sin uni-kneprotese, PRESERVATION og CAS, kan man plassere komponentene og sjekke bevegelsesbanen uten å gjøre et eneste benkutt. Denne uni-protesen baserer seg på prinsippet med glidende menisk som går i et spor, slik som på LCS totalprotese, og egner seg også meget godt til lateral uniprotese. LCS protesen har mer enn 25 års oppfølging med meget gode resultater. Målet med å bruke Ci- systemet er å sikre nøyaktig og riktig plassering av protesene med riktig alignment og balanse i leddet. Studier viser at man øker nøyaktigheten med nærmere 30 % ved Et stort antall proteser bli satt inn med 5 o - 6 o avvik i forhold til planlagt plassering. Presisjonen øker med bruk av CAS. bruk av CAS systemet. Man reduserer «utliggerne», og øker antallet; «perfekt plasserte» proteser. Om noen få år vil denne type system bli benyttet i de fleste sykehus som driver med protesekirurgi, spår Arvid Lunde. 2

3 ASR Articular Surface Replacement OrtoMedic kan tilby ASR systemet fra DePuy. ASR er 4. generasjon resurfacing protese. Den skiller seg ut fra tidligere generasjoner på flere områder, hvorav de viktigste er: Bevaring av bløtdeler og ben. Instrumentarium er designet for mini-invasiv teknikk. Dette er med på å bevare bløtdelene mest mulig, noe som også gir raskere rekonvalesens. 14 femur og acetabular komponenter som varierer kun med 2 mm mellomrom gjør at overreaming av acetabulum minimeres. Femurkomponenten har en innervegg med en 3 taper. Dette minimerer faren for notching av halsen, og kan gi en mindre komponent (også på acetabularsiden) sammenlignet med 3. generasjons design. Presisjon Nøyaktig plassering av komponentene er viktig! Femurguiden gir riktig plassering av guidepinnen slik at denne kommer sentralt plassert i lårhalsen, samtidig som man unngår notching av halsen når man senere skal reame. Notching av halsen kan medføre senere brudd. Acetabularinnføreren gir mulighet for å se hele kanten av koppen under implantering. Dette sikrer en korrekt plassering. An example of large clearance bearing profile High clearance even in large diameter bearings in mixed lubrication. This leads to significant metal on metal contact and a relatively high wear rate. Utførelse Avstand mellom femur og acetabular komponenten er konstant over hele flaten. Dette gir en hel væskefilm mellom komponentene som gir minimal slitasje (se figur).overflate strukturen i acetabular komponenten er den samme som Duraloc protesen samt et belegg av HA (Duofix) Femur komponenten festes med høy viskøs sement. Dette gir en jevn og tynn sementmantel. Lav viskøs sement kan penetrere lenger inn i femurhode og føre til nekrotisering av benvev. De fleste pasienter som får ASR protesen er under 60 år og har en DePuy ASR System bearing clearance is up to three times less than competitor implants The DePuy ASR System utilises precision manufacturing techniques allowing the clearance between head and cup to be optimised. This combination of large head sizes and reduced clearances moves the bearing into a state of fluid film lubrication - and lower wear rates. tilfredsstillende ben kvalitet. Med ASR kan pasienten gjenoppta sin daglige aktivitet. Dette gjelder også de med en aktiv livsstil. I løpet av våren vil det også være norske pasienter med ASR protesen. Ønskes ytterligere opplysninger om protesen ta kontakt med Produktsjef Anders. A. Sundal i OrtoMedic AS. 3

4 10 år med LCS Martina Hansens Hospital Ved årskiftet 1993/94 velger Martina Hansens Hospital å starte med en ny kneprotese. De velger et helt nytt konsept sett med norske øyne. Adm. overlege Rolf Hagen, overlege Elling Alvik og overlege Øyvind H. Hagen innfører LCS - systemet. I dag, mer enn 10 år senere, settes det fortsatt kontinuerlig inn LCS proteser på den samme klinikken, og dette i et antall av ca. 150 pr. år. Dette protesesystemet ble utviklet av Dr. F. F. Buechel og Dr. D. J. Pappas i USA i Systemet bygger på prinsippet om mobile bæreflater og bevegelig menisk, og har en meget god langtidsdokumentasjon. Dr. Øyvind H. Hagen og Dr. Peter Aaser. OrtoMedia spør overlegene Øyvind H. Hagen, Peter Aaser og Stig Heir om erfaringene med protesen etter ca. 10 års bruk. De er fornøyd og tilfreds med det valget som ble gjort. Protesen fungerer godt og revisjonsraten er lav. Dette er for øvrig i tråd med de resultatene som Nasjonalt Leddregister kan vise. Til informasjon skal det her bemerkes at sykehuset hele tiden har brukt LCS type: «Rotating Platform». Ved spørsmål om egenskaper ved systemet som bør nevnes; konkluderer de med fortsatt sterk tro på selve prinsippet med bevegelige bæreflater. Computerassistert kirurgi (CAS) er noe de synes virker interessant, men det er foreløpig ikke aktuelt å ta i bruk. På sikt kan dette skje dersom resultater og erfaringer tilsier det. Årlig opereres det nå gradvis inn flere og flere kneproteser, og pasienttilfanget sprer seg ut over hele aldersspekteret. Vi har fra de ganske unge, aktive, til de godt voksne som stiller økte krav til aktiv livsstil og økt livskvalitet. Protesesystemene må derfor hele tiden oppdateres og tilpasses denne utviklingen, både når det gjelder primærproteser og revisjonsproteser. Nasjonalt Leddregister sier ikke noe om funksjonelle resultater ved protesene. På Martina Hansens Hospital har derfor overlege Kjetil Nerhus hatt ansvaret for oppfølging av pasienter operert med LCS, for evaluering av hvor god funksjon pasienten får etter innsatt kneprotese. 2-års resultater foreligger snart, og vil bli presentert til høsten. Martina Hansens Hospital har et høyt aktivitetsnivå på produksjonssiden, og driver i tillegg med opplæring og videreutdanning av ortopeder. Instruksjon, opplæring og oppfølging fra leverandørsiden er derfor uhyre viktig på alle nivåer, og helt klart en forutsetning for et godt og positivt samarbeid i følge overlegene; Hagen, Aaser og Heir. 4

5 Martina Hansens Hospital Eventyret som ble til virkelighet Enhver beretning om Martina Hansens Hospital begynner med eventyret om «Appelsin-Herman», Martinas bror og skaperen av den formue som sykehuset skylder sin tilblivelse. Intet annet norsk sykehus har maken til forhistorie. For alle eventyr er det vanskelig å finne kildene. Dette gjelder også historien om «Appelsin-Herman». I årenes løp er det blitt mange versjoner av denne merkelige mannens forunderlige livsløp fra en fattig Christiania-gutt til russisk millionær. Noen kilder kan kontrolleres, som avisnotiser om hans opptreden som hurtigløper og sirkusartist i forskjellige deler av Norge. Men tiden fra han forlot sitt fedreland som ganske ung, til han etablerte seg som forretningsmann i Syd-Russland, er en periode hvor kildene er sparsomme, og hvor hans biografers fantasi har fått fritt spillerom. Herman og Martinas far, Hans Hermansen, kom fra Eidskog, og var artellerist ved Akershus festning og ble senere skomaker i Christiania. Moren, Maren Marie Torgersdatter, var fra Moss. Herman ble født 11. desember 1819 og Martina 19. juli Faren døde bare 39 år gammel under kolera-epedemien i Christiania i 1833, og den 13 år gamle Herman måtte bidra til familiens underhold. Allerede i disse tidlige år viste han stor oppfinnsomhet, rikt initiativ og utpregede evner som forretningsmann. Som visegutt benyttet han anledingen som løpetrening, noe som han fikk godt brukt for senere i livet. Snart fant han en mer lønnsom geskjeft i salg av appelsiner som dengang ikke var allemannseie, men en skjelden og dyr frukt. Han skaffet seg en kjerre og dro rundt i hjemmene i byen og fallbød sine varer, og etter hvert organiserte han et større salg ved å ansette medhjelpere. «Appelsin-Herman» ble hans naturlige klengenavn. Hans virksomhetstrang fant snart andre områder, han fungerte som leietjener og lyspusser i danselokaler, som akrobat og sjonglør og «gummimenneske». Hermans opptreden som profesjonell hurtigløper på festningsplassen og i byene rundt Christianiafjorden samlet en mengde tilskuere og fikk omtale i lokalpressen. Han drev utleie av maskeradeutstyr, deltok i skuespillertropper, og ble fra 18-årsalder omreisende menasjeri-eier og sirkusartist. Det er avisnotiser om opptredener i byer som Halden, Drammen, Trondheim og Tromsø. Under en tur til Nord-Norge hvor hans sirkusensemble delvis gjorde fiasko, rystet han fedrelandets støv av sine føtter, tok med seg sine dyr til Russland, og kom etter utrolige opplevelser og videreverdigheter over i handel med diamanter, edle metaller, østerlandske tepper og silkevarer. Han bosatte seg i Tifis og flyttet senere til St. Petersburg hvor han døde den 30. november 1892 som en meget rik mann. Det er usikkert om «Appelsin- Herman» kom hjem en tur til Norge i 1861 mens hans mor ennå levde. Den rørende beskrivelsen av rikmannens møte med sin gamle mor er like god om den er sann eller ikke. Sikkert er det at han i 1869 besøkte sin fødeby hvor søsteren Martina arbeidet med søm til livets opphold, og at hun etter dette fikk rikelig understøtte av sin bror og at hun flere ganger var hans gjest i St. Petersburg. I sitt testamente tilgodeså Herman sin søster Martina med livrenter av hans store formue så lenge hun levde. Disse fikk ikke Martina Hansen nyte særlig lenge, ettersom hun døde noen få måneder etter sin bror, 6. februar Det er nå at eventyret om Martina Hansens Hospital virkelig starter! Med en polsk offiserdatter hadde Herman to sønner, og sammen med sin mor gjorde disse krav på arven etter Herman, noe Martina Hansen før hun døde, klarte å bestride. Ettersom Herman ikke var gift, var hans sønner uekte, og Martina var derfor Hermans legitime arving. Etter flere rettssaker, som gikk helt til russisk høyesterett, klarte Martina Hansens bo i 1903 å hente hjem hele Hermans formue. I henhold til Martina Hansens testamente ble det opprettet en rekke legater, og resten av formuen ble brukt til et legat til beste for en anstalt for skrofuløse barn. Dette legatet er grunnlaget for Martina Hansens Hospital. Ennå skulle det gå flere år før sykehuset var en realitet, men i 1936 åpnet Martina Hansens hospital, og i likhet med en rekke andre fremragende ortopediske sykehus i Norge var starten en anstalt for tuberkuløse barn. 5

6 Fangstmannen vender hjem Fra en artikkel i Svalbardposten Etter ei ulykke høsten 1990 har fangstmann Harald A. Soleim slitt med et maltraktert kne. Nå er han klar for nye år på Kapp Wijk, nyoverhalt og fin med kne i krom/kobolt. Han kastet krykkene for få dager siden. Nå kommer han skjenende på holka i svarte gummistøvler, på vei til sykehuset til enda en runde med øm behandling hos fysioterapeuten. Det er fire måneder siden han fikk skifta ut venstre kne med en LCS totalprotese ved Universitetssykehuset i Tromsø. «Eg ble operert på dagen 14 år etter at eg falt ned fra fjellet og slo meg i hjæl. Sola sto i horisonten på vei ned akkurat den dagen, derfor husker eg datoen.» Det var i 1990 at Soleim under rypejakt falt ned det bratte Tschermakfjellet sju kilometer sør for fangststasjonen og ødela venstre ben nokså stygt. Det gikk kast i kast nedover den bratte fjellsida til ferden endte i et elvefar. Etter mye bal og møye klarte han å berge seg tilbake til Kapp Wijk, og fikk tilkalt hjelp. Det var kneet det gikk mest utover, forteller han. - Kneet var knust, til dels most. Det var bare graut alt sammen. Reparasjonen ble aldri patent. Nå er rasket skiftet ut: «Eg trodde det var rustfritt stål, men legen påstår krom/kobolt. Det må jo kunne holde. Legen som opererte meg sa at det var tydelig at noen hadde vært og rota i kneet før, ja.» Fungerer kneet? «Jada. Jeg har hatt mine første saltomortaler på holka og kneet holdt.» Etter fire måneders avbrekk bærer det i midten av måneden tilbake til Kapp Wijk. Etter sykehusoppholdet i Tromsø har han residert hos Kjell Mork i byen. Harald utenfor hytta ved Kapp Wijk på Svaldbar. Hva ser du fram til med å komme hjem? «Eg ser fram til å komme hjem til ro. Det er et slitsomt liv her i sivilisasjonen med mange farer og mye styr. Ja, det er et hælvetes mas, med myndigheter, kvinnfolk og journalister. Ikke gjelder røykeloven heller; på Kapp Wijk.» Ja, men du røyker jo ikke? «Nei, Tore Doktor har nedlagt forbud mot å røyke. Nå er jeg bare selskapsrøyker. Men det er jo alltid en fest, så det går jo te hælvete det og.» Tekst og foto: Birger Amundsen Fra en artikkel i Svalbardposten 6

7 Cemented Hip Meeting Kristiansund, februar 2005 OrtoMedic sitt årlige hoftemøte fant sted i operabyen Kristiansund etter forslag fra overlege Kamel Farran. Med 50 deltakere fra 23 sykehus, ser det ut til at Kristiansunds popularitet langt overgår mer eksotiske steder. I fakultetet satt denne gang Lars Nordsletten, Otto Schnell Husby, Tore Heier, Martin Sundberg, Finnur Snorrasson, Lasse Engesæter og Mike Wroblewski. Professor Wroblewski har besøkt Norge flere ganger tidligere og synes som en sann norgesvenn. Vi håper han fortsetter å være det, på tross av at hans kone denne gang falt stygt og kom under kursdeltakeres behandling. Prof. Mike Wroblewski, Wrightington Hospital og Prof. Lars Nordsletten, Ullevål Universitetssykehus - Markedssjef Kjell Thygesen, OrtoMedic AS - Dr. Øystein Lian, Kristiansund - Produktsjef Anders A. Sundal OrtoMedic AS og Dr. Kamel Farran, Kristiansund. Det faglige programmet startet torsdag ettermiddag med professor Wroblewskis foredrag om Charnley/Wroblewskis klassiske pasientmateriale som dateres tilbake til 1962 og rommer pasienter. Han viste med dette utviklingen av Charnley-protesen og operasjonsteknikken. Med målrettet og tålmodig vitenskap har gruppen fra Wrightington med store pasientmaterialer og lang oppfølgingstid dokumentert evolusjonen mot den protesen og teknikken som benyttes i dag. Fredag ble innledet med en sesjon om hoftelidelser med Engesæter, Nordsletten og Wroblewski som foredragsholdere. Fra Engesæter og leddregisteret kom det her blant annet fram at barn med påvist ustabile hofter neonatalt har en 2,5 ganger høyere risiko enn normalbefolkningen for å bli behandlet med hofteprotese senere i livet. Dette tallet var kanskje for noen av oss lavere enn forventet. Neste sesjon omhandlet kirurgisk teknikk hvorved Lars Nordsletten Prof. Lars Engesæter, Haukeland - Dr. Rolv Mjaaseth, Telemark - Dr. Paulo Rossi, Telemark og Dr. Bernt Salkowitch, Namsos. gikk igjennom varianter av transgluteal tilgang og Otto Schnell Husby moderne sementeringsteknikk. Mike Wroblewski preseneterte så utviklingen av og kliniske oppfølgingsstudier av C- stem, hvoretter Tore Heier fra Diakonhjemmet viste gode 15-årsresultater med sementert Landos Titan. I sesjonen om «basic science/ RSA» viste Martin Sundberg fra Malmø de første RSA-resultater med C-stem. Mikrobevegelse, og særlig i retroversjon var noe høyere enn hos antatt sammenliknbare stammer og der var en viss diskusjon omkring dette. Lasse Engesæter presenterte så resultat- Fortsettelse nederst side 8 7

8 Artroskopikurs 2005 Hafjell januar Norsk Artroskopisk Forening ble stiftet høsten Foreningen har i dag ca. 100 medlemmer og er en spesialforening under Norsk Ortopedisk Forening tilknyttet DNLF. Foreningen ledes i dag av dr. Odd Granlund, Akershus Univeritetssykehus. Til tross for en ubrutt rekke med vellykkede vinterkurs på Beitostølen, ble årets møte lagt til Hafjell nord for Lillehammer. OrtoMedia var tilstede, og fikk i etterkant av møtet en prat med foreningens nyvalgte kasserer dr. Kirsten Lundgreen, Ullevål Universitetssykehus. Hun kunne fortelle at de var godt fornøyd med det nye konferansestedet. Området ligger gunstig til kommunikasjonsmessig, og hotelfacilitetene var meget tilfredsstillende. Dr. Nina Kise Martina Hansen Hospital og den ny valgte kassereren for Norsk Artroskopisk Forening; Dr. Kirsten Lundgreen Ullevål Universitetsykehus. Fortsettelse neste side Forskningssykepleier Kenneth Nilsen, Ullevål Universitetssykehus - Dr. Geir Hallan, Haukeland - Dr. Vinh Tran, Ullevål Universitetssykehus. Prof. Lars Nordsletten Ullevål Universitetssykehus og Dr. Otto Schnell Husby, St. Olavs Hospital. Fortsettelse fra side 7. er fra Nasjonalt register for leddproteser vedrørende antibiotikaprofylakse, hvorved fire doser på tolv timer, med start direkte preoperativt, syntes å være den optimale profylakse. Otto Schnell Husby framviste så ved RSAstudie av Smartset bencement/- Charnley god initial stabilitet og deretter sine laboratorieresultater av den samme bensementen. Avslutningsvis var det workshop der Husby demonstrerte moderne sementeringsteknikk. Alt i alt et velorganisert møte med et sterkt faglig program og god stemning. Kristiansund var et populært møtested, og kanskje blir framtidige møter arrangert andre spennende steder i fedrelandet heller enn utenlands. 8

9 Styret i foreningen arbeider nå for fullt med nye oppgaver. Vi nevner: vinterkurset 2006, videreutvikling og oppdatering av internettsiden, samt stimulering og tilrettelegging av stipendoppgaver og prosjekter. Nasjonalt register for leddproteser er nå i gang med registrering av alle korsbåndsrekonstruksjonene som blir utført i landet. Et viktig arbeid når det gjelder kvalitetssikring og kartlegging. Dette vil gi oss et bilde av hvilke teknikker som brukes og hva for resultater vi oppnår på kort og lang sikt. Av områder som det arbeides godt med nevnes: skopi av hofteleddet, videreutvikling innen skulderskopien samt videreføring av bruskforskningen. Dr. Odd Granlund, Akershus Universitetssykehsuet - Dr. Jon Olav Drogseth, St. Olavs Hospital og Dr. Kirsten Lundgreen, Ullevål Universitetsykehus. Spesialisering er helt klart et nøkkelord i denne sammenheng, og skopisk kirurgi er et område i rask endring. Nye teknikker, nye instrumenter og nye materialer presenteres kontinuerlig, og skopisk kirurgi får økt innpass på stadig nye områder. Denne type kirurgi er spennende og fremtidsrettet, og den engasjerer flere og flere. Dr. Sigbjørn Dimmen Ullevål Universitetssykehus - Dr. Ove Talsnes, Sykehuset Innlandet Elverum og Produktsjef Kjetil Vemøy, OrtoMedic AS. Dr. Ove Talsnes, Sykehuset Innlandet Elverum. Dr. Stig Heir, Martina Hansen Hospital, Professor Lars Engebretsen, Ullevål Universitetssykehus. 9

10 Current Concepts 2004 CCJR, desember, Orlando, USA Current Concepts in Joint Replacement arrangeres årlig, og omhandler kun hofte og kneproteser. Norge var bra representert på deltagersiden. Med Orto- Medic reiste Otto Schnell Husby, Odd Warholm og undertegnede. Møtet gikk over 3 dager. Tiden var nokså likt fordelt mellom hofte og kne. Sesjonene bestod av korte innlegg, dels som såkalte crossfires, der 2 personer med motsatte syn kom med friske og til dels provoserende utsagn. Det var satt av bra med tid til diskusjon. Kort oppsummert kan man si at når det gjelder hofteproteser, avviker amerikansk praksis sterkt fra den norske, i alle fall hvis man skal tro det som ble forelest. For kneproteser er praksis nokså lik. En del av tiden var viet miniinvasiv teknikk og computerassistert ortopedisk kirurgi, CAOS. Ca 20 % av tilhørerne anga ved håndsopprekning at de nå brukte miniinvasiv teknikk ved hoftekirurgi. Fra panelet ble det advokert for flere tilganger. Noen bruker fremre tilgang, andre direkte lateral, men med kortere snitt. Noen bruker bakre tilgang, og noen et kort fremre og et kort bakre snitt. Det er ikke vist at miniinvasiv teknikk reduserer liggetiden, eller bedrer resultatet på kort sikt, derimot viser enkelte studier høyere frekvens av komplikasjoner som krever sekundær prosedyre. En sesjon var satt av til alternative bæreflater ved hofteproteser. OrtoMedic hadde som vanlig gjort godt forarbeide. Innkvarteringen på Hyatt Regency Grand Cypress hotell, der også Current Concept 2004 ble holdt, var førsteklasses. Metall mot metall, keramikk og høygradig kryssbundet polyetylen er tydeligvis i utstrakt bruk. Dette stemmer også med uttalelser fra firmafolk, konvensjonelt stål mot polyetylen selges nesten ikke i USA. Metall mot metall innen resurfacing er på vei inn. Metoden ble anbefalt for de yngste og mest aktive. Man mener resurfacing gir bedre bevegelighet og funksjon generelt. Langtidsresultater mangler. I et materiale hadde man 3,9 % revisjoner etter minimum 2 år. Som vanlig anbefaler man de minst dokumenterte metoder til de yngste pasientene, den gruppen som kanskje har størst behov for en protese med varig godt resultat. Sement brukes nesten ikke ved hofteproteser i USA, 98% av acetabularkomponentene og 67% av femurkomponentene er usementerte. I den grad det sementeres, diskuterer man fortsatt bruk av antibiotika i sementen. Ankepunktet mot antibiotika er utvik- 10

11 Leserundersøkelsen Iforrige utgave av OrtoMedia arrangerte vi en leserundersøkelse, der vi ba våre lesere om svar på noen utvalgte spørsmål. Til stor glede for oss var tilbakemeldingen meget positiv og svarprosenten hele 27,5 %. I statistisk sammenheng regnes dette som særdeles bra. OrtoMedic takker derfor alle som som svarte på spørsmålene, og således var med på å gjøre undersøkelsen så vellykket. Av svarene kan vi blant annet nevne: 82 % er svært fornøyd/fornøyd med bladet. 16 % leser alt, mens 67,7 % leser selektivt 62 % ønsker 3 utgaver pr. år 60,0 % mener bladet gir en god profil av OrtoMedic Den 1. mars ble det avholdt høytidelig trekking av 5 gavesjekker pålydene kr. 500,- Alle som svarte med navn og adresse var med på trekningen. De 5 heldige ble: Dr. Paolo Rossi, Sykehuset Telemark HF, Skien, ortop. avd. Dr. Søren V. Skak, Sykehuset i Vestfold HF, Larvik, ortop. avd. Dr. Bengt Svennungsson, Ski Sykehus HF Dr. Dag Rieve Kristiansen, Helse Sunnmøre HF, Ålesund, ØNH. Dr. Helge E. Næss, Spes. ØNH - sykdommer OrtoMedic gratulerer vinnerne og ønsker til lykke ling av resistens. Antbiotikaholdig sement brukes ved revisjoner, men i liten grad ved primære proteser i USA. Siste del av møtet var viet tema omkring kneleddsartrose. Distal femur varus osteotomi er fortsatt anbefalt hos yngre og aktive med lateral artrose. Det var delte meninger omkring bruk av uni-kompartementelle proteser. David Murray, som er sterk tilhenger av uni-proteser, rapporterte eget materiale, med 98% survival etter 10 år for Oxfordprotesen. Det svenske leddregisteret har 93 % survival etter 8 år, ved sentra som setter inn 2 eller flere uni-proteser i måneden. Thomas B Sulco refererte til flere materialer med dårlige resultater, og mente at uniprotesen hørte hjemme på protesenes kirkegård, sammen med resurfacing av caput femoris, protesehoder > 32 mm og metall mot metall. For totalproteser i kne avviker som nevnt amerikansk praksis lite fra den norske, bortsett fra at de fleste setter inn patella, og de fleste bruker sement. Unntaket er Leo Whiteside, som aldri setter inn patella, og aldri bruker sement. Alternative bæreflater for kneproteser var ikke noe tema, men miniinvasiv teknikk og CAOS er på full fart inn i operasjonsstuene. Om teknikken fører til mindre kaos under operasjonen, og bedre resultat på lang sikt, vil tiden vise. En sesjon var satt av til supracondylære fracturer hos pasienter med total kneprotese. Det var enighet om at disse skulle behandles operativt, med mindre fracturen er udislokert og stabil. Metoden er osteosyntese ved faste komponenter, revisjon av løse komponenter. Møtet ble avrundet med forelesninger omkring vanlige og uvanlige problemer og tekniske løsninger ved revisjonskirurgi i kne. Her var det ikke noe vesentlig nytt. Takk for en flott tur. Møtet holdt høy faglig standard, og som vanlig var det meget hyggelig å reise med karene fra Orto Medic AS. Overlege Ole Rasmus Robak Aker Universitetssykehus 11

12 40-års jubilant skaper; «Nytt Sykehusrike» Ringerike sykehus HF feirer i år sitt 40-års jubileum. Det er en meget sunn og frisk jubilant som nå går nye og spennende veier innen behandling og organisering av pasientene. Ringerike sykehus HF er lokalisert i Hønefoss. Foretaket inkluderer Hallingdal sjukestugu lokalisert på Ål, Distriktspsykiatrisk senter, hvorav psykiatrisk døgnavdeling på Røyse og en psykiatrisk poliklinikk, er tilknyttet Modum Bad. Sykehuset er ett av 9 selvstendige helseforetak i region Helse Sør. Sykehuset skal sørge for sykehustjenester til befolkningen i øvre Buskerud, et område med innbyggere. Tjenestene inkluderer også øyeblikkelig hjelp for kommunene på Hadeland, og det store antall turister som daglig ferdes i blant annet Hallingdal, Hemsedal og Valdres. I dag tilbys det enerom og bad til alle som legges inn til behandling innen indremedisin, kirurgi og ortopedi. Rommene er tilrettelagt Avd. leder Mette Eline Heimstad og opr. sykepleier Kirsti Stabell holder orden på prosjekter og studier. for alle basisbehov en pasient har i løpet av et sykehusopphold. Ringerike sykehus er inne i en spennende og utviklende fase med høy medisinsk aktivitet. To flotte nybygg står nå ferdig; det ene innbefatter blant annet somatiske døgnavdelinger, klinisk kjemisk laboratorium og blodbank. Det andre inneholder Distriktspsykiatrisk senter (DPS) som ivaretar det meste innen psykiatrisk vern og behandling. «Ringeriksmodellen» har fått svært positiv oppmerksomhet som et nytt driftskonsept. Modellen representerer bruk av prosessmetodikk for kontinuerlig forbedring, og en vektlegger organisering av skjermede produksjonslinjer. Dette gav sykehuset Den norske pris for produktivitet i Sykehuset har som målsetting å være ledende innen redesign metodikk og prosessorganisering. Ortopedene Jon Dahl og Ole Koppang er meget godt fornøyde med de nye flotte omgivelsene. 12

13 Fra OrtoMedia sitt ståsted er behandlingstilbudet innen ortopedi spesielt interssant. Som mangeårig leverandør av blant annet leddproteser og traumautstyr har vi hatt et nært og godt samarbeid med sykehuset. OrtoMedia besøkte noen av ortopedene og spurte om forskjellen mellom tidligere behandlingsprosedyrer og de som nå er tatt i bruk. Pasientene blir nå organisert etter hvilke ressurser man har erfart vedkommende trenger i løpet av hele behandlingen. Dette for å unngå unødig dobbeltarbeid, ekstra køer og ellers uforutsigbare vanskeligheter og problemer. La oss for eksempel ta for oss en pasient som er vurdert til å få ny hofteprotese. Da legges et «løp» der pasientens vei gjennom systemet er analysert på forhånd ut fra et forsøk på å vite hvilke ressurser som denne pasienten trenger. Alt blir nå klargjort på forhånd; - fysioterapi, røntgen, operasjon og rehabilitering. Oversiktsbilde fra «Glassgangen» mellom ny og gammel fløy. Vi får videre opplyst at dette systemet virker spesielt godt ved behandling av elektive pasienter. Ved behandling av akuttpasienter, er det til nå ikke så stor forskjell på nytt og gammelt system. «Ringeriksmodellen», med sine ideer om prosesstyrt pasientbehandling, har sitt utspring i Leicester i England. Der er dette vært i bruk en god stund med meget gode erfaringer. Ortopedien er ikke bare gjenstand for omorganisering, der drives også vitenskap og forskning innen feltet. Dette pågår i egen regi, og i samarbeid med andre klinikker. Det foreligger blant annet et formalisert forskningssamarbeid mellom Ullevål Universitetssykehus, Rikshospitalet og Universitetet i Uppsala. Av prosjekter som foregår nevner vi: RSA studier på hofteproteser, der en ser på protese migrasjon ved innsetting av henholdsvis Hver etasje har sin resepsjon som leder inn i de forskjellige behandlingstunene. Charnley og C-stem protesene. Det forskes på antibiotikaprofylakse med en helt spesiell målingsteknikk. Denne type forskning vet vi er spesielt viktig for protese opererte pasienter. Andre studier er også i gang, og nye står på beddingen, blant annet innen traumatologien. Til all denne aktiviteten behøves det solid, god bemanning. Ringerike sykehus har nettopp fått godkjent gren B status, med 2 kandidater i kirurgi og det er med stor optimisme man ser fremover. Med sin nære beliggenhet til Osloområdet og med sitt store oppland, forventes det en videre økt aktivitet på nært sagt alle områder. Vi spår en fortsatt spennende og interessant utvikling for 40-års jubilanten. 13

14 DELTA 3 som revisjonsprotese Seminar på Engsholm Slott. Stockholm mars Det ble arrangert faglig møte med en liten gruppe skulderortopeder med spesiell interesse for og erfaring med Delta 3 protesen som revisjonsprotese. Faglig ansvarlig/innbyder var Anders Ekelund fra St. Gørans Hospital. Gruppen ble bevisst holdt liten for å skape miljø for god diskusjon og engasjement. Målet ble innfridd til fulle. Fra Norge møtte Arild Ulvestad fra Kysthospitalet i Hagevik, Jan Mjørud og undertegnede fra Diakonhjemmet og produktsjef John Erik Strømberg fra Orto- Medic AS Det ble holdt glitrende foredrag om erfaringer med protesen fra Dr. Arild Ulvestad, Kysthosptalet i Hagevik - Dr. Kari Eikvar, Diakonhjemmets sykehus - Prof. Anders Ekelund, St. Görans Hospital, Stockholm og Dr. Jan Mjørud, Diakaonhjemmets sykehus. Tyskland, Belgia og Canada. Deltagerne var aktive, og det var satt av god tid til kasuistikkdiskusjoner Vi hadde med CD med røntgenbilder over egne kasuistikker, men rakk desverrre ingen gjennomgang av disse. Tiden strakk ikke til, og vi kunne ha fortsatt i flere dager. Vi tre fra Norge følte at vi hadde hatt stort faglig utbytte, og knyttet mange nye kontakter med kolleger over grensene. Vel hjemme i Norge kunne vi takke John Erik Strømberg fra OrtoMedic AS for et flott arrangert møte. Overlege Kari Eikvar Diakonhjemmets sykehus 14

15 Keramisk overflate på sakser og stansetenger NYHETER RU cc Saks, Mayo, rett, 17 cm. Keramisk belagt. «State-of-the-art-machinery» Rudolf tilbyr nå keramisk overflate på kirurgiske instrumenter, basert på aller nyeste teknologi som vil gi kirurgene mange fordeler. Ved å bruke «state-of-theart-machinery» og en spesiell lavtemperatur prosess, kan Rudolf smelte keramikk på instrumentene. Hard overflate Keramisk belagte instrumenter får en hardhet som er 4-6 ganger høyere en f.eks. hardheten til vanlig hardmetall (tungstenkarbid) sakser. RU cc Sales, Mayo-Stille, bøyd, 18 cm. Keramisk belagt. RU cc Saks, Metzenbaum-fin, bøyd, 18 cm. Keramisk belagt. Sikrere presisjon Skarpe instrumenter gir kirurgen en sikrere presisjon. Anti-blendende overflate Ingen refleks fra instrumentenes overflate. Vevsvennlig Keramikk har vært brukt i produksjonen av implantater i mange år og det er bevist at materialet er biokompatibelt. Belegget lager en slags barriere og har ikke-allergisk funksjon. RU cc Saks, Metzenbaum, bøyd, 18 cm TC. Keramisk belagt. RU PC/CC Stansetang, Kerrison, Delbar med tynn fotplate og ejektor. 40 o, opp 18 cm RU PC/CC Stansetang, Kerrison. Delbar med tynn fotplate og ejektor. 40 o, ned, 20 cm 15

16 Vertigo Workshop IV Hafjell februar 2005 Kurset har sitt utspring i et samarbeid mellom ønh-speisalist Thor Johannessen i Horten og OrtoMedic, og ble i år arrangert for fjerde gang. Det var 33 deltagere, flest privatpraktiserende, men også flere fra sykehus. I tillegg deltok noen få fysioterapeuter med spesiell interesse for vertigobehandling. Dette er svært positivt, da rehabilitering av vertigopasienter ikke har vært noe stort satsningsområde her i landet. Det var en overvekt av kolleger med noen års fartstid i faget, og flere av deltagerne har vært med på alle fire kursene. Etter noen års virksomhet føler mange et behov for faglig oppdatering innenfor dette fagområdet. Vertigoutredning oppleves også enkelte ganger som vanskelig for oss som arbeider innenfor et nokså «clear cut» fag. Professor Måns Magnusson demonstrerer Video Frenzel på Dr. Sverre Dølvik, Asker - Dr. Tor Stenrud, Ski - Dr. Ivar Dal, Oslo, og Dr. Fridtjof Walseth, Asker følger med. Professor Måns Magnusson og dosent Mikael Karlberg, begge fra Lunds Universitetssjukhus, var også i år både spirituelle og inspirerende, og greide å holde deltagerne engasjerte hele tiden. Disse to har en enorm klinisk erfaring og innsikt. Blandet med høy akademisk kompetanse og bruk av enkle forklaringsmodeller, ispedd en passe dose humor, må det bli vellykket. Fredagen startet de med en teoretisk gjennomgang av balansesystemets funksjon; først det friske, deretter hvor sykdom oppstår og hvordan den arter seg. En epidemiologisk oversikt viser at svimmelhet nærmest er en «folkesykdom» i USA er dette tredje vanligste årsak til legekontakt. Utredning var det største tema denne dagen. Hovedbudskapet Dr. Odd Strømme, Sandefjord, behandler dosent Mikael Karlberg, mens Dr. Svetislav Mitic, Ahus, Dr. Geir Grimsmo, Høvik, Dr. Sigurd Grytting, Hundorp, Dr. Kirsten Hannisdal, Oslo og Dr. Lorentz Selmer, Askim er tilskuere. 16

17 Video Frenzel i bruk under undersøkelse var at det meste kan avklares ved hjelp av et sett enkle, ikke spesielt utstyrskrevende undersøkelser; Med vanlig audiologisk utrustning og Video Frenzel kan man komme i mål med de fleste utredninger. Den største utfordringen ligger i å tilegne seg nok kunnskap og erfaring. Er dette på plass, trenger bare et fåtall av vertigopasientene å bli henvist til avanserte vertigolaboratorier. (Ikke dermed sagt at vi ikke har behov for slike avdelinger!). Lørdag og søndag var en videreføring av første dag, med vekt på praktiske øvelser, samt presentasjon av ny kunnskap. Professor Måns Magnusson. Vertigopasienter skal ha rask og aktiv rehabilitering. Sykmelding kan ofte unngås, og langtidssykmelding virker ofte mot sin hensikt. Ved tidlig og aktiv rehabilitering kan man i stor grad unngå kronifisering. Et problem kan være at mange pasienter i denne gruppen ikke har fått riktig diagnose og behandling på grunn av manglende kunnskap hos legen. Etter tre dager på Hafjell hadde vi fått god hjelp på veien i så måte. Lørdag var det «skidag» etter lunsj. Veldig få torde iallfall å innrømme at de ikke hadde vært i bakkene eller løypene i det flotte vinterværet. Stemningen var svært god, og nådde sitt høydepunkt under kveldens festmiddag på Quality Hotel Hafjell. Med et så moderat deltagerantall ble det god tid til spørsmål, samt praktisk veiledning i undersøkelses teknikk. Alle følte at vi fikk god kontakt med foreleserne, og vi kunne ikke unngå å bli smittet av deres entusiasme! Vertskapet med Heidi Østby og Morten Hansen i spissen fortjener godord for et meget vellykket arrangement. Mikal Gjellan Praktiserende spesialist / overlege Kristiansund Møteplan for Avdeling Hospital 20. mai mai Vårmøte - øye Trondheim 23. mai mai Årsmøte Medisinsk Teknisk Forening Lillehammer 26. mai mai Landsmøte Norsk Forening for Laryngectomerte Øyer 2. juni - 5. juni Skandinavisk Nevrokirurgisk kongress Oslo 6. juni - 8. juni Norsk forum for sykehushygiene Bergen 15. juni juni Nordisk øre nese hals kongress Island 17

18 Provox systemet Provox systemet består av produkter som er spesielt utviklet for å øke livskvaliteten til pasienter som er operert for strupekreft (total laryngectomi). I sortimentet finnes blant annet taleproteser, stomaplaster og filter, samt flere ulike hjelpemidler. Produktene i Provox systemet er utviklet og produsert av det svenske selskapet Atos Medical, som er markedsledende på området stemme- og lungerehabilitering. Atos Medical har et nært samarbeid med leger, logopeder, pasienter og forskere, og kan på denne måten være en viktig aktør i utviklingen av nye produkter. Total laryngectomi utføres i de fleste tilfeller ved Rikshospitalet, St. Olavs Hospital og Helse Bergen, Haukeland. Praksis i Norge er at protesen settes inn sekundært, ulikt de fleste andre land i Europa, som foretar en primærinnsetting. Provox 2: Luften blir presset gjennom ventilen i protesen slik at det dannes tale. Den originale Provox taleprotesen, en myk silikonprotese, ble utviklet i En videreutvikling av denne protesen resulterte i Provox 2 i Provox 2 har den fordelen at den kan skiftes enten ved retrograd eller anterograd innsetting. Anterograd innsetting gjennom stoma medfører mindre ubehag for pasienten ved bytte av protese. Provox 2 finnes i seks ulike størrelser. En viktig samarbeidspartner for Atos Medical har gjennom flere år vært The Netherlands Cancer Institute, med professor Frans Hilgers og psykolog Annemicke Ackerstaff i spissen. På instituttets hjemmeside kan man bl.a. lese følgende om taleproteser: The increasing use of voice prostheses has improved the prospects of vocal rehabilitation after total laryngectomy considerably. [ ] Compared with esophageal and electrolarynx speech, a higher percentage of patients achieve an acceptable voice, enabling communication under almost all social circumstances. Success rates up to 90% are not exceptional any longer, making prosthetic voice rehabilitation the method of choice for early and reliable restoration of oral communication after total laryngectomy. we co-developed since 1988 a novel low-resistance, indwelling silicon voice prosthesis, Provox, in close collaboration with the medical engi- Provox plaster og filter. 18

19 neering industry. It has been successfully used in our Institute since then in all laryngectomized patients. The long-term clinical results obtained with this voice prosthesis are favourable. Kilde: ProvoxWeb/ Stomaplaster og filter Stomaplaster og filter er en annen viktig del av Provox systemet. Filteret (HME Heat and Moisture Exchanger) sørger for at pasientens pust og lungefunksjon opprettholdes. Dette skjer ved at filteret danner en pustemotstand tilnærmet lik før operasjon, samtidig som pasientens utpust varmer og fukter filteret, slik at innpusten inneholder riktigere temperatur og luftfuktighet når den når lungene. Dette er illustrert i figuren til høyre. Plasterets funksjon er å holde filteret på plass foran stoma. Provox plaster finnes i fire forskjellige typer: OptiDerm: Et meget hudvennlig plaster som er beregnet for pasienter med følsom hud eller som nylig har gjennomgått operasjon eller bestråling. Finnes i både rund og oval fasong. FlexiDerm: Et mykt og fleksibelt plaster med meget gode festeegenskaper. Finnes i både rund og oval fasong. Regular: Et transparent plaster med store luftporer. Ikke så gode klisteregenskaper som Flexi- Derm, men etterlater heller ikke klisterrester på huden. Beregnet for pasienter med normal hud. Finnes i både rund og oval fasong. XtraBase: Et avstivet og konvekst plaster med meget gode festeegenskaper. Plasteret er spesielt utviklet for pasienter med et dypt eller irregulært stoma, eller for pasienter som bruker FreeHands taleventil. Finnes kun i rund fasong, men en oval er under utvikling. Provox produkter på blå resept Flere av Provox produktene er i dag på blå resept. Dette omfatter alle plastre og filtre, samt en del hjelpemidler. For bedre å kunne betjene Provox brukere med både raske produktleveranser og fullverdig produktinformasjon, har OrtoMedic nå fått status som bandagist. Dette betyr at Provox brukere kan bestille produkter direkte fra oss, og få varene levert hjem på døren i løpet av få dager. Hvordan fungerer dette? OrtoMedic har inngått oppgjørsavtale med Rikstrygdeverket. På denne måten kan vi sende regningen på Provox produkter direkte til trygdekontoret, og brukeren slipper å tenke på betaling utover egenandelen. Dette gjelder kun produkter som er godkjent for refusjon av Rikstrygdeverket (se tabell). Blå resept, egenandel og frikort Sammen med bestillingen av Provox produkter, sendes også den blå resepten til oss. Denne oppbevares i vårt arkiv og påføres alle bestillinger. Vi sender produktene som bestilles, samt faktura på eventuell egenandel. Resterende beløp utover egenandelen vil automatisk bli fakturert til trygdekontoret. Når brukeren har fått frikort, sendes en kopi til oss, eller man fører opp frikortnummeret på neste bestilling. Hvordan bestiller man? Bestillingen kan faxes, sendes eller ringes inn til OrtoMedic. Trenger brukeren råd eller veiledning når det gjelder de ulike Provox produktene, hjelper vi selvfølgelig med dette. Informasjonshefter omkring disse bestillingsrutinene distribueres til de ulike avdelingene på sykehuset, som igjen videreformidler informasjonen til brukerne. Godkjente produkter per 1/1-05 Prod. nr Betegnelse 7251 Plaster Regular Rund 7252 Plaster Regular Oval 7253 Plaster FlexiDerm Rund 7254 Plaster FlexiDerm Oval 7255 Plaster OptiDerm Rund 7256 Plaster OptiDerm Oval 7265 Plaster XtraBase 7258 StomVent 7259 StomVent Filter Normal (HME) 7241 Filter HiFlow (HME) 7712 Filter (HME) for FreeHands Remove 7244 Cleaning Towel Skin-Prep 7720 Silikonklister 7260 Dusjbeskyttelse LaryTube standard LaryTube m/ring LaryTube hullet Det vil selvfølgelig også være mulig å kjøpe Provox produkter på apoteket som tidligere! 19

20 Utprøving av Ansell operasjonshansker ved Sykehuset Telemark, Skien IOrtoMedics julenummer fra 2003 (nr. 52) kunne man lese at OrtoMedic hadde begynt med et nytt produkt, i form av medisinske hansker fra produsenten Ansell. Operasjons- og undersøkelseshansker føyer seg inn i rekken av kvalitetsprodukter i OrtoMedics produktportefølje, et produkt med stort potensial i en spennende og krevende markedssituasjon. I aksjon på operasjonsstue 2: Fra venstre Dr. Rolv Mjåseth, Dr. Paõlo Rossi og Spes. sykepleier Anne Westgård Wærsted, som var OrtoMedic sin kontaktperson under utprøvingen. Operasjonshansker har vist seg å være et følsomt tema med dyptgående preferanser hos de fleste brukere et produkt mange har sterke meninger om. Tiltro til, og erfaring med produktene er noe vi vet er svært viktig for at man skal lykkes som «outsider» på markedet. En grundig utprøving av produktene kan bidra til å eliminere en del av den usikkerheten mange føler ved å bytte til nye produkter. OrtoMedic tilbyr derfor sykehus som i nær fremtid skal bytte, eller vurdere andre hanskeleverandører, omfattende utprøvinger med tett oppfølging underveis samt en grundig sluttevaluering. På denne måten ønsker vi å kunne fremskaffe et så reelt og riktig resultat som mulig. Brukernes holdninger og meninger i forkant av en slik utprøving har, i tillegg til produktenes brukeregenskaper og kvalitet, stor betydning for resultatene som fremkommer etter evaluering. I november i 2004 satte Orto- Medic, i samarbeid med brukere ved Sykehuset Telemark, Skien, i gang en utprøving som omfattet hele operasjonsavdelingen ved sykehuset. Den månedslange utprøvingen startet med et tett samarbeid med avdelingens ledelse for å sikre en så strømlinjeformet og effektiv utprøving som mulig. Grundig informasjon i forkant av utprøvingen var viktig for å forberede brukerne på best mulig måte. Søndag kveld, før utprøvingen tok til, startet arbeidet med å legge nye produkter i alle bakker og hyller. Morgenen etter startet operasjonsprogrammet som vanlig og en hel operasjonsavdeling var klar til dyst, med nye hansker! Spørsmål, kommentarer, frustrasjoner og tilbakemeldinger kom Spes. sykepleierne Gunnhild R. Håkonsen og Oddrun Holt stilte positivt opp til utprøvingen. 20

21 som ventet, og OrtoMedics representant fikk nok å henge fingrene i, i løpet utprøvingens første uke. Gode holdninger og en positivt innstilt gruppe brukere, sørget for at alt lå til rette for en god gjennomføring med saklige og informative kommentarer underveis. Evalueringen etter utprøvingen ga meget gode resultater, spesielt med tanke på hanskenes brukeregenskaper, styrke og komfort. Samtidig var tilbakemeldingene svært positive med tanke på at konseptet som ble utprøvd hadde hansker med ulike passformer, for å kunne passe flere hender. Enkelte ting var på den andre siden nytt og uvant for mange. Blant annet har enkelte av hanskene fra Ansell en annerledels innpakning, men til tross for at enkelte ting var nytt og uvant, var den totale responsen fra brukerne kort og godt oppløftene Brukerne ble også spurt hvorvidt de har eller har hatt hudreaksjoner ved bruk av hansker. Til sammen seks personer svarte at de pleier å få eller får noe hudreaksjoner ved bruk av hansker, men kun to av disse svarte at de fikk hudreaksjoner av hanskene fra Ansell. Dette var meget gode tilbakemeldinger for oss, og skyldes at hanskene har meget lave verdier av restkjemikalier og latexproteiner. En vel gjennomført utprøving, veldokumenterte kvalitetsprodukter og en positivt innstilt gruppe brukere ved Sykehuset Telemark, Skien gjorde dette til en positiv og lærerik erfaring for oss i OrtoMedic AS. Vi ønsker å takke hele operasjonsavdelingen ved sykehuset for godt samarbeid og gode holdninger til å prøve nye ting! En spesiell takk rettes til brukerutvalget som fattet interesse og så verdien av å sette i gang en slik utprøving. En spesiell takk også til enhetsleder Joran Valen ved operasjonsavdelingen, og spes. sykepleier Anne W. Wærsted som var OrtoMedic sin kontaktperson under utprøvingen. NYE DermaPrene ULTRA DermaPrene ULTRA er Ansells nyeste latexfrie hanske, fremstilt i materialet neopren. Hansken er mykere og smidigere enn sin forgjenger DermaPrene Dermashield og den unike latexlignende kvaliteten gjør Derma- Prene ULTRA til et meget aktuelt valg for de som ønsker å redusere kontakten med latex. Ingen latexproteiner Ingen akseleratorer Pudderfri Akseleratorfri setter nye standarder for trygghet Tradisjonelt brukes vulkaniseringsakseleratorer for å akselerere forbindelsen mellom gummimolekyler, både i naturgummi og syntetisk gummi. Fordi allergiske reaksjoner er individuelle er det umulig å definere én akseptabel standardverdi for akseleratorer. På grunnlag av våre seneste aktiviteter innen forskning og utvikling kan vi nå produsere en hanske som er akseleratorfri DermaPrene Ultra. 21

22 Craniofacialt Team Moderne organisering av craniofacial kirurgi Stående fra venstre: Helge Risheim, ass.lege, Plastisk kirurgisk avdeling - Elisabeth Rønning, Klinikksjef, Odontologisk seksjon, Plastisk kirurgisk avdeling - Hans Erik Høgevold, seksjonsoverlege, Kjeve- og ansiktskirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus - Kristin Eidal, sekjonsoverlege, Øyeavdelingen, Ullevål universitetssykehus - Nina Skogedal, tannlege, TAKO senteret. Sittende fra venstre: Lajla Schulz, sosionom, Institutt for sjeldne diagnoser - Pamela Åsten, logoped, TAKO senteret - Per Skjelbred, avd.sjef. professor, Kjeve- og ansiktskirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus Grete Furseth, konsulent og koordinator Hanne Løvåsen Drevsjø, sykepleier, Nevrokirurgisk barnepost- Bernt Due-Tønnessen, seksjonsoverlege, Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet leder av teamet. Fraværende: Avdeling for medisinsk genetikk, ØNH avdelingen og Torstein R. Meling, nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet. Behandling og oppfølgning av pasienter med misdannelser i hodeskalle og ansikts region involverer (medisinske) spesialiteter og ekspertise på flere plan. Tradisjonelt har behandlingen blitt utført isolert ved hver enkelt «hovedspesialitet». Summen av korrigerende inngrep (og summen av komplikasjoner) ble for mange individer med alvorlige og komplekse lidelser høy. Med mange involverte spesialiteter ble pasientoppfølgning og kvalitetskontroll ufullstendig og lite samordnet. I Frankrike viste plastikk-kirurgen Paul Tessier at antallet operasjoner og komplikasjoner kunne reduseres ved et tettere (team-) samarbeide mellom de involverte spesialiteter og med målsetning færrest mulig operasjoner, eller aller helst en planlagt fullkorreksjon som innbefattet alle behandlende spesialiteter. Denne tilnærmingen krever både et forpliktende samarbeide mellom flere spesialister og samtidig et visst pasientvolum for å kunne opprettholde et troverdig tilbud, noe som var gjennomførbart i et sentralisert fransk system. I Norge har det foregått både avansert og mindre avansert kirurgi rettet mot hodeskalle og ansiktsskjelett i mange år. Denne foregikk ut fra den enkelte avdelings interesse uten at dette var uttrykk for en samordnet politikk fra lokale eller sentrale myndigheter. Ingen sykehus i Norge hadde heller «dedikerte spesialister i alle disipliner i huset» til et formalisert craniofacialt team. Noen av de vanskeligste pasientene blir sendt til utlandet for behandling. Ved Rikshospitalet ble det på 90 tallet tatt initiativ til et formalisert samarbeide utgående fra plastisk kirurgisk- avdeling med regel- 22

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser Leif Ivar Havelin Nasjonalt register for leddproteser (1987) Hofteregisteret Coxarthrose, utslitt hofte Første vellykkede hofteprotese: Charnley, 1962

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd. Anne Marie Fenstad Statistiker

Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd. Anne Marie Fenstad Statistiker Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd Anne Marie Fenstad Statistiker Oversikt Om kompetansetjenesten og Leddproteseregisteret spesielt Deskriptiv statistikk og analyser til årsrapport

Detaljer

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! Ortoped kirurg Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! it is one of the most dramatic life changing surgical procedures performed in medicine today. Etter

Detaljer

Velkommen til det 2. Fast track seminaret i Trondheim!

Velkommen til det 2. Fast track seminaret i Trondheim! Velkommen til det 2. Fast track seminaret i Trondheim! Fast track seminar 15. 16. september 2011 140 deltakere fra 20 norske sykehus! AHUS Arendal Diakonhjemmet Hammerfest Haugesund Kongsberg Kristiansand

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

Nye trender innen hoftekirurgien

Nye trender innen hoftekirurgien Informasjon fra OrtoMedic AS April 2006 - Nr. 59-18. årgang Nye trender innen hoftekirurgien Intelligent Hip Surgery Course DePuy International arrangerer 4 ganger årlig dette 3-dagers kurset i Hamburg.

Detaljer

Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet

Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet Innsetting av hofteprotese ved coxartrose Christian Pollmann, overlege Ortopedisk Klinikk, AHUS Elektiv totalprotese hofte Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet

Detaljer

Nasjonalt register for leddproteser Bruk av data i klinisk forbedringsarbeid

Nasjonalt register for leddproteser Bruk av data i klinisk forbedringsarbeid Nasjonalt register for leddproteser Bruk av data i klinisk forbedringsarbeid Klinikkoverlege/professor Ove Furnes Leder Nasjonalt register for leddproteser Ortopedisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus,

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

HOFTE ASEPTISKE ÅRSAKER TIL REVISJON

HOFTE ASEPTISKE ÅRSAKER TIL REVISJON HOFTE ASEPTISKE ÅRSAKER TIL REVISJON Geir Hallan Trondheim, 3. april 2014 Sementert vs usementert NARA og NRL Andre registre Tidlige revisjoner 6 mnd NRL Noen nye analyser NARA;

Detaljer

Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH

Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH 10/9-2013 Lars R. Vasli Klinikksjef Kirurgisk Klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus Klinikk for kirurgi - LDS Særlige

Detaljer

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Reasons for revision in knee replacement in Norway 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% pain deep infection loose distal instability

Detaljer

MedinorNytt Ortopedi. www.medinor.no. Våren 2009. Innholdsfortegnelse: side 1 side 1 side 1. Leder Medinor AS Våre leverandører

MedinorNytt Ortopedi. www.medinor.no. Våren 2009. Innholdsfortegnelse: side 1 side 1 side 1. Leder Medinor AS Våre leverandører MedinorNytt Ortopedi Våren 2009 Innholdsfortegnelse: Leder Medinor AS Våre leverandører HOFTE Stature Modular Hip Profemur stamme Modular Neck Filler stamme Igloo kopp Hemihode TTHR revisjonsprotese BioBall

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kirurgisk behandling av hofteleddsdysplasi hos voksne (periacetabulær osteotomi) Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført kirurgisk behandling av

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1 Årsberetning 2014 Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland Side 1 Styret Leder: Hanne Østby Granmo Nestleder: Anne Glorvigen Hanstad Sekretær og nettansvarlig: Mari Morønning Kasserer: Sven Inge Sunde Styremedlem:

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Bruskkirurgi kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet bruskskader i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Kasuistikker - prioritering Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Representerer (n=239) 0 = Ikke angitt 1 = Kommunehelsetjeneste 2 = Sykehus 3 = Privat rehabilitering 4 = Brukerorganisasjon

Detaljer

Orientering om Operasjon med Kneprotese

Orientering om Operasjon med Kneprotese Orientering om Operasjon med Kneprotese Kneprotese er ett behandlingsalternativ ved artrose i kneet( se eget informasjonskriv ). Artrose-hva er det? Se illustrasjoner nedenfor! Artrose fører til 2 problemer:

Detaljer

OrtoMedia jubilerer!

OrtoMedia jubilerer! OrtoMedia Nr. 50/2003 07.04.03 20:21 Side 1 Informasjon fra OrtoMedic AS April 2003 - Nr. 50-15. årgang OrtoMedia jubilerer! 15 år Nummer 50! Etter at OrtoMedic AS ble etablert i 1986 opplevde vi hurtig

Detaljer

Nevromuskulært Kompetansesenter, Universitetssykehuset Nord-Norge

Nevromuskulært Kompetansesenter, Universitetssykehuset Nord-Norge Nevromuskulært Kompetansesenter, Universitetssykehuset Nord-Norge 1 Konferansen ble avholdt i Auditorium 5 i MH-bygget, Universitetet i Tromsø. Det var 75 deltakere av 80 påmeldte. 29 var eksterne påmeldte.

Detaljer

Landos og OrtoMedic. -nye samarbeidspartnere i Norge. Fra 1. juni overtok OrtoMedic som eksklusiv distributør i Norge for Landos-produktene.

Landos og OrtoMedic. -nye samarbeidspartnere i Norge. Fra 1. juni overtok OrtoMedic som eksklusiv distributør i Norge for Landos-produktene. Informasjon fra OrtoMedic AS Juni 1998 - Nr. 37-10. årgang Landos og OrtoMedic -nye samarbeidspartnere i Norge Fra 1. juni overtok OrtoMedic som eksklusiv distributør i Norge for Landos-produktene. 1ste

Detaljer

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor SG2 Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor Tabell 1 Driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste fordelt på lønnskostnader, kostnader kjøp av varer og tjenester og andre, samt spesifikasjon

Detaljer

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

KONFERANSE. PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon

KONFERANSE. PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon KONFERANSE PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon Onsdag 3. og torsdag 4. desember 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Tverrfaglig samarbeid gir gode løsninger!

Detaljer

Rapport Rehabilitering etter hofteoperasjon 2014.

Rapport Rehabilitering etter hofteoperasjon 2014. Rapport Rehabilitering etter hofteoperasjon 2014. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rehabilitering etter hofteoperasjoner. Rapporten omhandler 73 pasienter som har vært til rehabilitering

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE. Distriktsmedisinske senter DMS. Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo

KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE. Distriktsmedisinske senter DMS. Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE Distriktsmedisinske senter DMS Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Tverrfaglig samarbeid gir gode løsninger! NORSK SYKEHUS-

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14 Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere

Detaljer

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennpraktiserende leger: Lidelser i nakke og overekstremiteter Røros Hotel

Detaljer

ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer:

ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer: ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer: Jon Egge (leder) Edmund Søvik (nestleder) Tone Meyer (kasserer) Knut Haakon

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Dekningsgradsanalyser Hva kan de brukes til? Erfaringer fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL)

Dekningsgradsanalyser Hva kan de brukes til? Erfaringer fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Dekningsgradsanalyser Hva kan de brukes til? Erfaringer fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Leif Ivar Havelin Dekningsgradsanalyser for Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Analyse på: Hvor

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Vedlegg PV3 Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Pasientdata fra voksenpsykiatriske institusjoner. Tallmaterialet for opplysninger om antall opphold, antall utskrivninger, oppholdsdøgn og refusjonsberettigede

Detaljer

Evaluering av kurset Fysioterapi ved arvelige nevromuskulære sykdommer hos ungdom og voksne

Evaluering av kurset Fysioterapi ved arvelige nevromuskulære sykdommer hos ungdom og voksne Evaluering av kurset Fysioterapi ved arvelige nevromuskulære sykdommer hos ungdom og voksne Innhold Innledning... 3 Program... Evaluering... 5 Intern evaluering av NMK... 6 Oppsummering etter questback

Detaljer

Hvilke muligheter ligger det i å benytte leddproteseregisteret

Hvilke muligheter ligger det i å benytte leddproteseregisteret Hvilke muligheter ligger det i å benytte leddproteseregisteret Ove Furnes Klinikkoverlege/professor Ortopedisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus, Helse-Bergen www.haukeland.no/nrl Lasse Engesæter

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

Rett pasient til rett sted til rett tid Samhandlingsprosjekt mellom HNT og kommunene Verdal, Namsos og Overhalla.

Rett pasient til rett sted til rett tid Samhandlingsprosjekt mellom HNT og kommunene Verdal, Namsos og Overhalla. Rett pasient til rett sted til rett tid Samhandlingsprosjekt mellom HNT og kommunene Verdal, Namsos og Overhalla. Bakgrunn Inntil 01.01.10 har de aller fleste hofte -og kneprotese pasienter hatt tilbud

Detaljer

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo www.legeforeningen.no/indremedisin Velkommen til! Høstmøtet er Norsk indremedisinsk forenings viktigste møteplass! Her møtes erfarne indremedisinere

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Infeksjoner etter hofte(protese)kirurgi

Infeksjoner etter hofte(protese)kirurgi Infeksjoner etter hofte(protese)kirurgi Håvard Dale Ortopedisk kirurg Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssykehus Infeksjoner etter hofteproteseoperasjoner

Detaljer

Nasjonalt Register for Leddproteser. Lars B. Engesæter. Lars.engesaeter@helse-bergen.no. Helse Bergen. http://nrlweb.ihelse.net/

Nasjonalt Register for Leddproteser. Lars B. Engesæter. Lars.engesaeter@helse-bergen.no. Helse Bergen. http://nrlweb.ihelse.net/ Rapportering nasjonale kvalitetsregistre 2012 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Nasjonalt Register for Leddproteser Registeransvarlig Lars B. Engesæter Telefon 55975684 E-post Lars.engesaeter@helse-bergen.no

Detaljer

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015 Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015 Agenda Ny pasientrettighetslov fra 1. november. Konsekvenser for SSHF Mulighet og risiko- bilde for SSHF Bruk

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester:

Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester: VEDLEGG Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester: Utvikling og geografiske forskjeller Tabell v4.1 Oversikt over godkjente private kommersielle sykehus som leverte data til NPR i 26. Private

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Elin Bjørnestad Beathe J. Bleiklie Vintermøtet Solstrand 9.11.2012 Bakgrunn for flytprosjektene

Detaljer

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende Revmatologisk poliklinikk Til pasienter og pårørende Diakonhjemmet Sykehus 2008 Avd for kommunikasjon og samfunnskontakt Pb 23 Vinderen, 0319 Oslo Brosjyren er utarbeidet av Revmatologisk avdeling. 1.

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Digitalt Media Arkiv i Helse Vest. Muligheter og utfordringer

Digitalt Media Arkiv i Helse Vest. Muligheter og utfordringer Digitalt Media Arkiv i Helse Vest Muligheter og utfordringer HealthWorld, Oslo, 2014 Susanne Kroon, Helse Stavanger Nina Elisabeth Eltvik, Helse Vest IKT Susanne Kroon Inn med bilde av Susanne her Seksjonsoverlege,

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innherred medisinske forum Foredragene fra Innherred medisinske forum Nettadresse

Detaljer

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Lokal arrangør: Nevrologisk avdeling Sykehuset innlandet

Lokal arrangør: Nevrologisk avdeling Sykehuset innlandet på Ilsetra ved Lillehammer Lokal arrangør: Nevrologisk avdeling Sykehuset innlandet 2 Program NES-møte 12-14. september 2013 Ilsetra - Lillehammer (www. ilsetra.no) Torsdag 12. september 1900 - Felles

Detaljer

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen ARTIKKEL 13 Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen Artikkelen presenterer statistikk for perioden 2010 2013 over alle varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske løsninger

Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske løsninger Astrid Buvik, overlege Avdeling for ortopedi og plastisk kirurgi, nevro-og ortopediklinikken Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske

Detaljer

Hoftesmerter-hofteproteser

Hoftesmerter-hofteproteser Hoftesmerter-hofteproteser Informasjon og samhandlingsmøte Sykehuset Namsos Primærhelsetjenesten 6.november 2014 Viktig informasjon fra fastlegen Konservativ behandling med fysioterapi kan ved moderate

Detaljer

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg FALLFOREBYGGING NYTTER Trygg når du beveger deg Har du tenkt på? Om du er svimmel kan rolige bevegelser og det å støtte seg hindre fall. Sitt et øyeblikk før du reiser deg, og stå litt før du begynner

Detaljer

*Wsmith&nephew Profix. Operasjonsteknikk

*Wsmith&nephew Profix. Operasjonsteknikk *Wsmith&nephew Profix Operasjonsteknikk Tilgang og åpning av femurkanalen Figur 1 Figur 2 Figur 3 Tilgang oppnås gjennom et standard midtlinje hudsnitt, etterfulgt av en medial parapatellar insisjon som

Detaljer

Foto: Szacinski/Oslo Museum. Invitasjon. MS sykepleierens fremtidige rolle 13. 14. mars 2013, Hotel Bristol, Oslo

Foto: Szacinski/Oslo Museum. Invitasjon. MS sykepleierens fremtidige rolle 13. 14. mars 2013, Hotel Bristol, Oslo Foto: Szacinski/Oslo Museum Invitasjon MS sykepleierens fremtidige rolle 13. 14. mars 2013, Hotel Bristol, Oslo FOREDRAGSHOLDERE INGVARD WILHELMSEN Ingvard Wilhelmsen er professor ved Institutt for indremedisin,

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

Analyse av kostnadsbildet ved de kirurgiske klinikkene i Kristiansund, Molde, Volda & Ålesund i 2010 og 2011. Presentasjon for styret i HMR den

Analyse av kostnadsbildet ved de kirurgiske klinikkene i Kristiansund, Molde, Volda & Ålesund i 2010 og 2011. Presentasjon for styret i HMR den Analyse av kostnadsbildet ved de kirurgiske klinikkene i Kristiansund, Molde, Volda & Ålesund i 2010 og 2011. Presentasjon for styret i HMR den 23.10.2012 Kirurgisk aktivitet i HMR i 2011. 12000 10000

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 7. DESEMBER 2012 Sted: Sykehuset Telemark i Porsgrunn Tilstede: Birgit Lia, leder Knut Bjaaland, nestleder Karin S. Karlsen Arne Borgersen Ingrid Venanger

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Hvordan samhandle best for å behandle flest godt! Kjære diabeteskollegaer

Detaljer

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009.

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Invitasjon Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Velkommen til CarciNors Landskonferanse og årsmøte For fjerde gang har Pasientforeningen

Detaljer

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Fysioterapeut dr philos Reidun Jahnsen Barnenevrologisk seksjon Rikshospitalet,

Detaljer

PROGRAM 2013 NORDISKE SKIDAGER 13. 17. MARS 2013 BEITOSTØLEN GJØVIK SYKEHUS BEDRIFTSIDRETTSLAG

PROGRAM 2013 NORDISKE SKIDAGER 13. 17. MARS 2013 BEITOSTØLEN GJØVIK SYKEHUS BEDRIFTSIDRETTSLAG PROGRAM 2013 NORDISKE SKIDAGER 13. 17. MARS 2013 BEITOSTØLEN GJØVIK SYKEHUS BEDRIFTSIDRETTSLAG Arrangementskomiteen ønsker hjertelig velkommen til Nordiske skidager 2013! Rolf Vifladt, Kari Holter, Elisabeth

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et

Detaljer