Sandefjord Kommune Helse- og sosialetaten Anette Hansen og Petter Kirkeby

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sandefjord Kommune Helse- og sosialetaten Anette Hansen og Petter Kirkeby"

Transkript

1 Sandefjord Kommune Helse- og sosialetaten Anette Hansen og Petter Kirkeby Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Implementering i Vestfold 1

2 Sammendrag Bildet på forsiden indikerer et vanskelig fremkommelig landskap der det er viktig med godt merkede stier. Symbolikken i bildet kan jamføres med det deler av fagfeltet opplevde i forbindelse med implementeringen av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. For best mulig å implementere dette regelverket i fagterrenget, tok Fylkesmannen i Vestfold (Fylkesmannen) høsten 2008 initiativ til et samarbeid med Undervisningssykehjemmet for Vestfold (nå USHT-V). Det ble nedsatt en koordineringsgruppe og en prosjektgruppe. Allerede oppnevnt styringsråd for Undervisningssykehjemmet, ble styringsgruppe. Prosjektet har hatt som mål å bistå kommunene, tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i Vestfold med implementeringen av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. I tillegg til generell opplæring i lovkapittelet har samtykkevurderingen og tillitskapende tiltak hatt stort fokus. Prosjektet har bidratt til: Økt fokus og forståelse for vurdering av pasientenes samtykkekompetanse Utarbeidelse av skjema for vurdering av samtykkekompetanse Økt fokus på tillitskapende tiltak og dokumentasjon av disse Økt den generelle lovforståelsen av pasient- og brukerrettighetsloven Økt kompetanse og refleksjon rundt etiske utfordringer Redusert bruk av tvang Skapt positive allianser mellom fagmiljøer og ressurspersoner At overordnet faglig ansvarlig (OFA) er blitt etablert i alle kommuner, tannhelse og spesialisthelsetjeneste At OFA har styrket implementeringsprosessen via deres samarbeid Økt samarbeid mellom kommunene, helseforetak, tannhelsen, USHT-V og Fylkesmannen vedrørende lovkapittelet Innspill til Helsedirektorat og Statens helsetilsyn At lovkapittelet ser ut til å ha fått et bredere utbredelse ved at fokus på samtykkekompetansevurdering og tillitskapende tiltak har ført til endringer også for pasienter som ikke er omfattet av lovkapittelet Formelt samarbeid mellom USHT-V og Fylkesmannen om lovkapittelet og videreføring av samarbeid etter prosjektslutt oktober 2010 Inngåelse av samarbeidsavtale mellom USHT-V og Fylkesmannen knyttet til implementering av pasient- og brukerrettighetslovens kap. 4 A i drift hos begge parter Tilbakemeldingene fra praksisfeltet er at det tar tid med implementeringen. Mange kommuner har opplevd implementeringen som en krevende prosess. Tilbakemeldingen fra kommunene er at kursene, erfaringskonferansene og møtene som har blitt avholdt i forbindelse med prosjektet har vært svært nyttige og til god hjelp i denne prosessen. Prosjektets fokus på tillitsskapende tiltak og spredning av gode eksempler har vært viktig for praksisfeltet. Det vil videre bli viktig å dra veksler på erfaringer fra andre fylker. Styrking av OFAenes rolle og deres påvirkning på økonomiske og bemanningsmessige forhold som kan påvirke utøvelsen av lovkapittelet bør vektlegges. Det bør også utarbeides systemer for opplæring og oppfølging av ansattes kompetanse og skapes ytterligere rom for refleksjon og etiske betraktninger. Denne rapporten er skrevet av Anette Hansen og Petter Kirkeby på vegne av prosjektgruppen. 2

3 Innhold Innhold Innledning Bakgrunn Hensikt og mål Organisering Forankring Ansvarsfordeling og roller Økonomi Metode Fremdriftsplan Gjennomføring Samarbeid og rapportering mellom prosjektgruppen og koordineringsgruppen Etablering av overordnet faglig ansvarlig (OFA) Utvikling av mal og prosedyrer Arenaer for opplæring og erfaringsutveksling Samarbeid med Fylkesmannen Resultater Resultatmål og måloppnåelse Skjemamal for vurdering av samtykke og veiledende punkter Informere ledere og andre opplæringsansvarlige Innhente informasjon og sørge for spredning av denne Tillitskapende tiltak og spredning av gode eksempler Bistå Fylkesmannen med innspill Følge med på utviklingen av antall vedtak og innholdet i disse Drøfting Samtykke og samtykkekompetanse Økt fokus på tillitskapende tiltak og dokumentasjon Hvem avgjør pårørende eller helsepersonell? Mer ressurser eller mer effektiv ressursutnyttelse? Hva skal til for at helsepersonell endrer praksis? Manglende involvering fra fastlegene Spesialisthelsetjenesten Hjemmetjenesten Få vedtak ensbetydende med fravær av tvang? Avslutning og veien videre Rapportering Evaluering og dokumentasjon Svakheter ved prosjektet Prosjektets overføringsverdi spredning / publisering Anbefalinger og veien videre Referanseliste Om forfatterne Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

4 Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

5 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel. 4 A (pasrl. kap. 4A) trådte i kraft Bestemmelsene har som formål å sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Enkelte pasienter uten samtykkekompetanse motsetter seg helsehjelp uten å forstå rekkevidden av dette. Dette kan føre til at det oppstår vesentlig helseskade, jf. lov om pasient- og brukerrettigheter. Bestemmelsene skal også forebygge og begrense bruk av tvang. Det kommer til uttrykk gjennom strenge vilkår for å yte helsehjelp til pasienter som motsetter seg hjelpen, og gjennom særskilte saksbehandlings- og overprøvingsregler. Den klare hovedregelen er at frivillige tiltak skal forsøkes før det gis helsehjelp med tvang. Før det kan ytes helsehjelp til en pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen, skal helsepersonellet forsøke med tillitskapende tiltak. Dette innebærer at helsepersonell skal forsøke å legge til rette for helsehjelp uten bruk av tvang. Krav om at tillitskapende tiltak skal forsøkes, kan bare fravikes når det er åpenbart formålsløst. Dette er et strengt vilkår, og det skal mye til for at helsepersonell ikke skal forsøke tillitskapende tiltak før tvungen helsehjelp eventuelt iverksettes. Dette skal også være dokumentert, jf. forskrift om pasientjournal. Det er i hovedsak først og fremst i den kommunale utøvelsen av helsetjenester det vil være aktuelt å fatte vedtak om bruk av tvang for å unngå vesentlig helseskade. Kommunen har et generelt ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 1-1 og 4-1. I dette ligger at kommunen skal planlegge, organisere og legge til rette for at helsetjenesten og helsepersonellet kan oppfylle kravene fastsatt i lov og her aktuelt ved vedtak om tvang etter pasrl. kap. 4A. Fra er ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester iverksatt. Samtidig er Helsetilsynene i fylkene også faglig sett lagt innunder Fylkesmannen. Oppgaver som tidligere var tillagt Helsetilsynet i fylket, er nå overtatt av Fylkesmannen. I denne sammenhengen er det viktig å merke seg at oppgaver/vedtak i henhold til pasrl. kap. 4A er en slik oppgave som nå er tillagt Fylkesmannen. Når det fattes vedtak, er det krav om at det skal sendes kopi av alle vedtak til Fylkesmannen (tidligere Helsetilsynet)i fylket. Fylkesmannen i fylket skal motta og gjennomgå alle vedtak, og er i lovverket gitt i oppgave å overprøve disse og behandle klagesaker. Ved vedtak som varer utover tre måneder, og som ikke er påklaget, skal Fylkesmannen gjøre en etterkontroll av vedtakene, og av eget tiltak vurdere om det fortsatt er behov for tvungen helsehjelp. Fylkesmannen må treffe et eget vedtak som gjelder spørsmålet om videreføring av helsehjelpen. Fylkesmannen fikk gjennom sitt embetsoppdrag for 2008 som oppgave å være aktive i implementeringen av dette nye lovverket. Oppdraget gikk på å drive og igangsette opplæring og veiledning av helsetjenesten med hovedvekt på ledere, opplæringsansvarlige og nøkkelpersoner i kommunene, helseforetakene og tannhelsetjenesten. Oppgaven med å følge opp med opplæring og veiledning er videreført i senere embetsoppdrag. 5

6 De tidligere Undervisningssykehjemmene og nå Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) har oppdrag på utviklings- og kompetansesiden som har klare fellestrekk med det som forventes av Fylkesmannen. Begge parter skal bl.a. gi opplæring og veiledning, og med det bidra til informasjonsspredning på sentrale fokusområder. Fylkesmannen i Vestfold (Fylkesmannen) tok derfor sommeren 2008 initiativ til et samarbeid med Undervisningssykehjemmet for Vestfold (Nå Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold; USHT-V). Prosjektperioden var fra høsten 2008 ut oktober Herværende rapport er en prosjektrapport som omhandler implementeringen i Vestfold for denne perioden. Prosjektet ble avløst av en samarbeidsavtale mellom USHT og Fylkesmannen. Denne samarbeidsavtalen gjelder ut Sluttrapport for det samarbeidet vil foreligge rundt årsskiftet 2012/ Hensikt og mål På bakgrunn av Rundskriv IS-10/2008 Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A, tok Fylkesmannen initiativ ovenfor USHT-V til et prosjektsamarbeid om implementeringen av pasrl. kap.4a i Vestfold. USHT-V og dets nærhet til fagmiljøene (Vestfolds kommunerasjonalt kompetansesenter for aldring og helse i Vestfold, Psykiatrien i Vestfold og Høgskolen i Vestfold) kunne bidra til at lokale behov og forutsetninger for erfaringsutveksling i forhold til implementering og kompetanseheving på området lettere kunne innhentes. Fylkesmannen og USHT-V ønsket med dette prosjektet å støtte kommunene, tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i implementeringsprosessen. Prosjektgruppens mandat: Bistå med oppfølging av opplæring/kompetanseheving i kommunene, helseforetak og tannhelsetjenesten i Vestfold vedrørende: Rundskriv IS-10/2008 Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Bistå med tilrettelegging for drøfting av tillitskapende tiltak som er forsøkt og bør forsøkes for å unngå tvangsbruk ved bl.a. erfaringer fra kommunene og diskusjoner i Fagnettverket demens i Vestfold På bakgrunn av mandatet og innspill fra praksisfeltet utpekte det seg tidlig i prosjektet tre hovedfokus / overordnende mål: Bidra til opplæring/kompetanseheving i kommunene, helseforetak og tannhelsetjenesten Utarbeide maler/verktøy som kommunene kan benytte ved vurdering av samtykkekompetanse Samle erfaring fra dokumentasjon av tillitskapende tiltak med tanke på overføringsverdi til kommunene Målgruppen: Kommune-, tannhelse- og spesialisthelsetjenesten i Vestfold som ble berørt av pasrl. kap. 4A. Størst fokus ble rettet mot kommunens helse- og omsorgstjeneste. 6

7 3.0 Organisering 3.1 Forankring Prosjektet kom som nevnt, i stand ved at Fylkesmannen tok kontakt med USHT-V. Høsten 2008 ble prosjektgruppen, nedsatt. Prosjektgruppen ble sammensatt av personer med ulik faglig bakgrunn fra Fylkesmannen og USHT-V. I tillegg knyttet prosjektgruppen til seg ressurspersoner fra ulike fagmiljøer og organisasjoner, jf. prosjektplan. Fra 1. januar 2010 ble Undervisningshjemmetjenesten for Vestfold opprettet og sammenslått med Nygård Undervisningssykehjem for Vestfold, (Undervisningstjenesten for Vestfold) og inkludert i prosjektet. Fra ble dette hetende Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester.(usht-v) 3.2 Ansvarsfordeling og roller Prosjektgruppen Ressursgruppen / ressurspersoner Koordineringsgruppen Styringsgruppen Anette Hansen; USHT-V og undervisningsleder - Nøtterøy kommune prosjektleder Petter Kirkeby, jurist/seniorrådgiver - Fylkesmannen Cathrine Hefte, seniorrådgiver - Fylkesmannen Per Schjelderup, ass.fylkeslege - Fylkesmannen Ole Henrik Augestad; kommuneoverlege- Sandefjord kommune Kjersti Harnes; jurist USHT-Vog Sandefjord kommune Bjørg Meinseth; fagkonsulent seksjon senter/hjemmetjeneste Sandefjord kommune (fra februar 2010) Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Fagnettverket Demens i Vestfold Høgskolen i Vestfold (HIVE) Sykehuset i Vestfold (SIV) - spesialisthelsetjenesten Psykiatrien i Vestfold (PIV) - spesialisthelsetjenesten Tannhelsetjenesten Pasientombudet Brukerorganisasjoner Anny-Elisabeth Hanedalen- seksjonsleder USHT-V Anne Mette Aralt seniorrådgiver/fagkoordinator - Fylkesmannen USHT-Vs styringsgruppe fungerer som styringsgruppe for prosjektet Prosjektet så det etter hvert som hensiktsmessig at henvendelser fra tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten rettet seg til Fylkesmannen, mens henvendelser fra kommunens helse og omsorgstjeneste vedr. implementeringen ble rettet USHT-V. En rekke kurs og konferanser ble organisert for tannhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i fellesskap. 7

8 3.3 Økonomi Fylkesmannen har stått for finansieringen av prosjektet via øremerkede overføringer til USHT-V. 4.0 Metode Som nevnt, har dette vært et samarbeidsprosjekt hvor nær tilknytning til praksisfeltet har vært avgjørende. Involvering og dialog med fagfeltet/praksisfeltet har hatt stort fokus i prosjektperioden. For å nå prosjektets mål ble videokonferanser, ulike type kurs, erfaringskonferanser, møter, informasjon via mail, telefonkontakt og veiledning benyttet. Dialog med praksisfeltet på alle nivå ble vektlagt. Informasjonen og kompetansehevingen har vært rettet mot øverste ledelse, mellomledelse, ressurspersoner og generelt til helsepersonell med den direkte pasientkontakten. De ulike tiltakene ble gjennomført for bedre å sikre implementeringen i alle ledd i organisasjonene. Brukerperspektivet ble forsøkt ivaretatt ved at ulike interesse- og brukerorganisasjoner ble oppfordret til å komme med uttalelser og innspill til prosjektgruppen. 4.1 Fremdriftsplan Aktivitet Nedsatt prosjektgruppe (arbeidsgruppe) og styringsgruppe, utarbeidet mandat Høst 2008 X Utarbeidet prosjektplan X X Utarbeide forslag til mal for vurdering av samtykkekompetanse + utprøving i praksisfeltet Gjennomføre møter med ressurspersoner Opplæring, gjennomføre ulike kurs, konferanser og veilede i ulike fora Videreføring gjennom samarbeidsavtalen Sluttrapport og spredning Våren 2009 X Høst 2009 X X X Våren 2010 X X X X X En mer detaljert fremdriftsplan over prosjektets arbeid ligger som vedlegg nr. 1. Høst 2010 X 2011/2012 X X 8

9 5.0 Gjennomføring Prosjektsamarbeidet startet som nevnt høsten Prosjektperioden har strukket seg over to år og arbeidet skulle bidra til informasjonsspredning med fokus på implementering av pasrl. kap. 4A i fylket. Fylkesmannen antok helt fra starten av at det var kommunene som kom til å fatte flest vedtak etter pasrl. kap. 4A. Hovedtyngden av prosjektets arbeid ble derfor rettet mot disse. Det ble laget en gjennomføringsplan (vedlegg1). Denne viser møtevirksomhet og andre aktiviteter som ble gjennomført i prosjektperioden. I tillegg til det som står i aktivitetsplanen, har det vært gjennomført en rekke aktiviteter fra USHT-V og Fylkesmannen som prosjektgruppen har bidratt i. I dette kapittelet ønsker vi å videreformidle hovedelementene i gjennomføringen av prosjektet. 5.1 Samarbeid og rapportering mellom prosjektgruppen og koordineringsgruppen Prosjektgruppen har holdt koordineringsgruppen jevnlig orientert om arbeidet og utfordringer underveis i prosjektperioden. Koordineringsgruppen har kommet med nyttige innspill, blant annet gjennom fellesmøter og deltakelse på møter prosjektgruppen har arrangert; - eksempelvis OFA-møtene. Koordineringsgruppen hadde også en underveisevaluering av arbeidet som blant annet resulterte i videreføring av prosjektet i forhold til opprinnelig plan. Styringsgruppen for prosjektgruppen har i praksis vært den samme gruppen som er styringsråd for USHT-V. Styringsgruppen har fått jevnlige rapporter om utviklingen i prosjektet. 5.2 Etablering av overordnet faglig ansvarlig (OFA) Kommunene, tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ble alle oppfordret til å velge ut en representant fra sin organisasjon til å inneha rollen som overordnet faglig ansvarlig (OFA) jf. krav i pasrl. 4A-6, 3. ledd. Et av ansvarsområdene til OFAene var å ha oversikt over implementeringen og anvendelsen av lovverket i sin organisasjon." Etter at OFAene ble oppnevnt, har de blitt aktivt benyttet til å legge til rette for en god dialog og informasjonsflyt, både innad i sin organisasjon, men også imellom kommunene, spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten, Fylkesmannen og USHT-V. Informasjon til kommunene fra prosjektgruppen ble formidlet via møter med OFA, e-post og netthenvisninger. OFAene har stått ansvarlig for å gjøre informasjonen kjent i sin organisasjon. De har også etter hvert fått kopi av alle vedtak og tilbakemeldinger som er sendt den organisasjonen de er ansvarlige for. Det er blitt gjennomført møter med OFA, Fylkesmannen og USHT-V hvert 1/2-år i hele prosjektperioden. OFAene har også blitt oppfordret til å samarbeide seg imellom utenom disse møtene. 9

10 5.3 Utvikling av mal og prosedyrer Det viste seg tidlig i prosjektperioden at det var stort behov for informasjon og kunnskap om hvem og hvordan pasienters samtykkekompetanse skulle vurderes. En type veileder som kunne lette dette arbeidet ble etterspurt. Prosjektet utarbeidet, på bakgrunn av dette, et skjema som kunne benyttes som mal i arbeidet med vurdering og utfylling av samtykkekompetanse. Sandefjord- og Nøtterøy kommune hadde skjemaet til utprøving i praksis, henholdsvis på sykehjem og hjemmetjeneste. Skjemaet ble videre lagt frem for Fagnettverket demens i Vestfold og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse (NKAH) med oppfordring om å komme med kommentarer og innspill. I løpet av prosjektperioden har skjemaet vært under endring på bakgrunn av innspill og evalueringer fra fagfeltet/praksisfeltet. Etter fremsatt ønske ble det laget en veileder til skjemaet. Veilederen er på to sider og ligger som vedlegg. Skjemaet ble oversendt Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn.. Enkelte helsepersonell etterspurte ferdige utfylte eksempler på samtykkevurderingsskjema. Prosjektgruppen valgte å bruke eksempler i noen kurssammenhenger. Det ble vektlagt at de felles faglige- og etiske refleksjonene ble gjort samtidig med gjennomgangen av eksemplene. Vi valgte å ikke masseutsende eksemplene. Samtykkevurderingsskjemaet har kun vært tenkt som et hjelpemiddel for å igangsette en selvstendig vurderingsprosess. Ferdig utfylte «eksempelskjema» kunne lett bli sett på som en fasit og derved innvirke på helsepersonellets egne faglige og etiske vurderinger. Skjemaet har blitt revidert en gang pr. år. Skjemaet er tilgjengelig på nettsiden til Fylkesmannen i Vestfold. 5.4 Arenaer for opplæring og erfaringsutveksling Nedslagsfeltet for implementeringen har vært svært bredt. En rekke ulike arenaer og metoder har blitt benyttet for å kommunisere med kommunene, helseforetakene og tannhelsetjenesten. Prosjektgruppen mente det var hensiktsmessig at informasjonsspredningen skjedde fortrinnsvis via allerede eksisterende nettverk, bl.a. Fagnettverket demens, møter med overordnet faglig ansvarlig (OFA), Fylkesmannens møte med kommuneoverlegene og 12- kommunesamarbeidet. Fagnettverket demens har blitt spesielt mye benyttet som arena for kunnskapsformidling og erfaringsutveksling, da vi erfarte at det nye lovkapittelet var svært sentralt for demensomsorgen. Bruk av ressurspersoner Prosjektgruppen ønsket tidlig å knytte til seg ressurspersoner innenfor de ulike fagfeltene. Det ble gjennomført møter med ressurspersoner fra tannhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, brukerorganisasjoner, Pasientombud og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse (NKAH). Prosjektgruppen var også i kontakt med Høgskolen i Vestfold for å høre om lovverkets rolle i undervisningen og tilbudte seg å bistå hvis høgskolen så et behov. Ressurspersonene har bistått prosjektgruppen ved å drøfte ulike problemstillinger knyttet til implementeringsprosessen. Videre har de bidratt med råd, innspill og erfaringer som belyste pasrl. kap. 4A sin virkning i praksisfeltet. Kurs og dialogkonferanser Opplæring og informasjonsspredning har vært tett koordinert med øvrige prosjekter i USHT- V og med ulike oppgaver hos Fylkesmannen. Samlinger for kommunens ledere innen helse/sosial og andre ressurspersoner er blitt gjennomført. Representanter fra prosjektgruppen 10

11 har deltatt i ulike fora som Fylkesmannen eller USHT-V ellers arrangerte; - det være seg seminarer, kurs og møter. I september 2009 gjennomførte prosjektgruppen dialogkonferanse, hvor alle Vestfoldkommunene, spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten blir invitert. Et av målene med konferansen var å legge til rette for at deltakerne selv aktivt delte erfaringer rundt implementeringen. Det ble bl.a. gjennomført foredrag og gruppearbeid. Enkelte kommuner holdt innlegg om egne erfaringer. Det var i overkant av 70 deltakere på konferansen. Helsepersonell har hatt anledning til å melde behov for opplæring og veiledning, etter ønske fra den enkelte kommune. USHT-V og Fylkesmannen holdt på bakgrunn av dette en rekke kurs og gav mye veiledning rundt samtykkekompetansevurderingen. Flere av kursene la også vekt på temaer som etikk, holdninger, dokumentasjon, og miljøbehandling som tillitskapende tiltak. Prosjektgruppen anså tidlig legene som svært sentrale i utøvelsen av samtykkekompetansevurderingen og fattingen av vedtak. Samarbeidet mellom leger, ledere og sykepleiere ble vektlagt. Det ble invitert til samlet kurs for leger og sykepleiere i oktober Dette ble avlyst pga. svært få påmeldte leger. Det ble imidlertid gjennomført et kurs i februar 2010, - denne gang med nesten 100 deltakere, hvorav mange leger. Vurdering av helsekrav for førerkort ble lagt til som tema, dette for å øke legenes interesse for kurset. Kurset gav meritterende timer via Legeforeningen og Sykepleieforbundet. Som en avslutning av prosjektet ble det gjennomført en erfaringskonferanse i september 2010, hvor over 200 personer deltok. Spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten og flere kommuner la frem sine erfaringer rundt implementeringen av lovkapittelet, noe som gav gode muligheter for utveksling av erfaringer. Kommunene kom med konkrete eksempler for å belyse den praktiske gjennomføringen. Hva hadde fungert bra og hvilke problemer hadde de møt underveis? Konferansen hadde også andre faglige foredrag. Representanter fra Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn bidro med refleksjoner og deltok sammen med andre ressurspersoner i paneldebatt med spørsmål fra salen. Opplysnings- og undervisningsmateriale Det ble tidlig utarbeidet og sendt ut informasjonsskriv til kommunene (vedlegg 3). I tillegg ble eget informasjonsskriv til legene i kommunene laget og distribuert (vedlegg 4). Rundskriv, brosjyrer, foredragsfoiler og cd ble delt ut på en rekke avholdte kurs, seminarer og konferanser. Videre ble også en del annen informasjon sendt via e-post. Etablerte arenaer og nettverk Prosjektet har ved flere anledninger gitt Fagnettverket demens generell informasjon om pasrl. kap. 4A, vurdering av pasientens samtykkekompetanse og fatting av vedtak. I møtene har erfaringsutveksling knyttet til tillitskapende tiltak hatt stort fokus. USHT-V arrangerer Demensomsorgens ABC i samarbeid med NKAH. Disse samlingene når mange som arbeider direkte med pasienter i pleie og omsorgssektoren. Det viste seg at en del helsepersonell ikke hadde tilgang til jobbmail eller benytter seg av denne. Informasjon som sendes ut via mail når derfor ikke disse ansatte. Demensomsorgens ABC seminarer og andre kurs som USHT-V arrangerte var derfor en god arena for å nå disse ansatte med informasjon om lovverket og erfaringene som var gjort i forhold til implementeringen. 11

12 Informasjon fra prosjektet ble gitt i oppstart, midt og sluttfasen til 12 k PLO-nettverket. Sande- og Svelvik kommune er ikke representert i 12 K. Disse to kommunene ble spesielt invitert til orienteringsmøte/opplæring. Siden kun en representant fra en av kommunene deltok ble det besluttet at USHT-V, ved to representanter fra prosjektgruppen, reiste til Sande og gav informasjon og undervisning til de to kommunene. Det var godt oppmøte fra begge kommunene. Internett som spredningskanal Aktuell informasjon har blitt formidlet gjennom nettsidene til Fylkesmannen og USHT-V. Videre har det blitt vist til eksterne nettsider, og spesielt oppfordret til å benytte Helsedirektoratets informasjon og e-læringsprogram. Det har blitt arrangert to nasjonale videokonferanser, hvor helsepersonell fra ulike deler av landet har deltatt. Videokonferansene har vært et samarbeid mellom USHT-V, Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter i Nøtterøy kommune og Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø. Informasjon om prosjektet og link til samtykkekompetansevurderingsskjemaet ligger blant annet på NKAHs nettsider. Prosjektet har også skrevet en kort statusrapport som er tilgjengelig på Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester sin nasjonale side. Håndtering av forespørsler Det har i prosjektperioden vært mange henvendelser fra helsepersonell og ledere på ulike nivå i Vestfold. Det har både vært ønske om veiledning i enkeltsaker eller mer generell informasjon og opplæring. Et par av prosjektgruppens deltakere har gjennomført en rekke kurs og veiledningssamtaler ute i praksisfeltet på bakgrunn av konkrete henvendelser. For å og rasjonalisere arbeidet, ble det ca. midtveis i prosjektperioden besluttet at henvendelsene fra kommunene om opplæring fortrinnsvis burde skje gjennom OFAene til USHT-V. OFAene fra spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten rettet henvendelsene om opplæring til Fylkesmannen. Det har også vært henvendelser fra andre kanter av landet. Disse henvendelsene ble imøtekommet bl.a. ved veiledning eller videre henvisning via telefon. Enkelte fikk også tilbud om å delta på kurs eller videokonferanser. Det ble ved et par anledninger avholdt møte der ønsket var informasjon om hvordan Vestfold hadde jobbet med implementeringen. Fra 2011 er det laget en rutine på at det to ganger i året lages åpne informasjonsmøter der grunnleggende forståelse av pasrl kap. 4A blir informert om og hvor det er anledning til å drøfte konkrete case. Her har også vært deltagelse fra andre fylker. 5.5 Samarbeid med Fylkesmannen Fylkesmannen er som tidligere nevnt tillagt oppgaven med å motta kopi og gjennomgå alle vedtakene, og har fått myndighet til å overprøve disse. Videre skal Fylkesmannen behandle klagesaker. Ved vedtak som varer mer enn tre måneder skal Fylkesmannen etterkontrollere vedtakene, og av eget tiltak vurdere om det fortsatt er behov for tvungen helsehjelp. Gjennom oppgaven med å behandle vedtakene og klagesakene fikk Fylkesmannen etter hvert god oversikt over bruken av tvungen helsehjelp i Vestfold. Dette arbeidet gav Fylkesmannen relevant kunnskap og erfaring til bruk i mer ordinært tilsynsarbeid på fagområdet. Det var imidlertid helt fra starten en erkjennelse hos Fylkesmannen at det ville ta tid å bygge opp denne kunnskapen. 12

13 Fylkesmannens samarbeid med USHT-V førte til aktiv deltagelse i ulike forum (som Fagnettverket demens, konferanser, møter/dialog med ressurspersoner og OFA). Fylkesmannen fikk en tidlig og direkte dialog med ulike aktuelle aktører om de utfordringene og erfaringene som saksbehandlingen viste. I dette samarbeidet ble det tidlig satt fokus på samtykkekompetansevurderingen og tillitskapende tiltak. Samarbeidet gav også prosjektgruppen mulighet til å følge med på antall innsendte vedtak og hva vedtakene omhandlet. Emner som Fylkesmannen ofte tok opp med prosjektgruppen og fikk innspill på omhandlet i hovedsak følgende temaer: Samtykkekompetansevurdering Tillitskapende tiltak hva er godt nok? Hva er nødvendig helsehjelp i forhold til kravet om vesentlig skade? Skjerming / innlåsing - tiltak som unntaksvis kan brukes etter lov om psykisk helsevern er brukt/brukes også i somatiske sykehjem Tvangsmedisinering med psykofarmaka Håndtering av psykiske lidelser og grensen mot lov om psykisk helsevern Håndtering av utfordrende atferd hos personer med demens Bruken av malene (stor betydning at det ikke er lagt praktisk til rette, datatekniske løsninger som ikke fungerer, håndskrift o.l.) Pårørenderollen Mangelfulle begrunnelser/beskrivelser-dokumentasjon Manglende kompetanse hos helsepersonell om grunnleggende saksbehandling, kjennskap til forvaltningsloven og helselovgivningen generelt Grensesnittet mot tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede 6.0 Resultater Prosjektgruppen har, som det fremgår flere steder, hatt stort fokus på dialog med praksisfeltet for å fange opp og innhente opplevelser og erfaringer med implementeringen av lovkapittelet. Denne dialogen har i hovedsak dreid seg om hvilke utfordringer praksisfeltet hadde, hvordan utfordringene ble møtt og hvordan prosjektet kunne bistå for å bistå i implementeringsprosessen. Tilbakemeldingene fra praksisfeltet, underveis og ved prosjektslutt, ble benyttet som grunnlag for vurdering av tiltakene. Informasjonen om hvilke tiltak som var konstruktive og hva som kunne vært gjort annerledes i implementeringsprosessen var med på å gi indikatorer på om prosjektet hadde nådd sine resultatmål. Fylkesmannens tilbakemeldinger til prosjektet, på bakgrunn av innkomne vedtak og annen informasjon, ble også benyttet som resultatindikator. Det samme gjaldt ulike drøftinger med og informasjon fra Helsedirektorat/departement og Statens helsetilsyn. USHT-V og Fylkesmannen observerer at det etter hvert er langt færre forespørsler knyttet til lovkapittelet og at spørsmålene som nå stilles er av en annen kvalitet og form enn tidligere. Det er i hovedsak ikke lenger så mange «grunnleggende» spørsmål som ble stilt. Dette lovverket har fått fokus på grunnleggende elementer, både i den praktiske utførelsen av tjenesten og forståelsen av regelverket, langt utover det å forstå vilkårene for pasrl. kap. 4A, 13

14 som var utgangspunktet. Noe av dette fremgår av resultatene som kort blir gjennomgått i dette kapittelet. 6.1 Resultatmål og måloppnåelse Prosjektet har hatt følgende syv resultatmål: Utarbeide skjemamal for vurdering av samtykke og innhente erfaringer rundt bruk av skjemaet Utarbeide veiledende punkter for utfylling av samtykkevurderingsskjemaet Informere ledere og andre opplæringsansvarlige gjennom informasjonsskriv og deltakelse på arenaer hvor disse personene nås Innhente informasjon om kommunenes, spesialisthelsetjenestens og tannhelsetjenestens erfaringer underveis under implementeringen og sørge for spredning av denne Bidra til spredning av gode eksempler på tillitskapende tiltak Bistå Fylkesmannen med innspill Følge med på utviklingen av antall vedtak og innholdet av disse Det tar tid å implementere nye lover i drift. Fra prosjektets start i oktober 2008 til prosjektslutt oktober 2010 har det skjedd mye positivt. Vi ser allikevel at det gjenstår en del og at det må være en dynamisk og kontinuerlig prosess. Dette både i forhold til bedring av rutiner og opplæring av nåværende og nye ansatte. Ved prosjektslutt så vi et behov for videre samarbeid på området. Fylkesmannen og USHT-V har utarbeidet en samarbeidsavtale for å sikre at flere av de positive tiltakene som ble igangsatt i prosjektperioden videreføres i ulike former og på ulike nivåer (vedlegg: 5). 6.2 Skjemamal for vurdering av samtykke og veiledende punkter Kommunene har gitt tilbakemelding om at skjemaet har vært til god nytte for å komme i gang med samtykkekompetansevurderingen. De uttrykker imidlertid fortsatt behov for opplæring og veiledning vedr. samtykkekompetansevurderingen. Kommunene har i ulikt omfang og tempo lagt skjemaet for samtykkekompetansevurdering og vedtaksmalen inn i sine fagprogrammer. Da kommunene benyttet forskjellige type fagprogrammer var det ulike løsninger for å få skjemaene inn i datasystemene og å knytte disse opp mot pasientjournal. Dette var for enkelte kommuner en stor utfordring og godt samarbeid med IT-avdelingene ble fremsatt som suksessfaktor. Til å begynne med var samtykkekompetansevurderingene og vedtakene ofte skrevet for hånd. Dette endret seg etter at kommunene fikk skjemaene implementert inn i datasystemene. Det konstateres videre at innholdet i avgjørelsene om manglende samtykkekompetanse ble faglig bedre begrunnet. Skjemaet ble etter hvert benyttet i de fleste sakene Fylkesmannen i Vestfold mottok i prosjektperioden. På bakgrunn av at samtykkevurderingsskjemaet ligger ved vedtakene som er innsendt til Fylkesmannen og at helsepersonell gir tilbakemelding om at skjemaet har vært et nyttig hjelpemiddel, kan vi anta at skjemaet har lettet samtykkevurderingsprosessen. Enkelte forteller imidlertid at de fortsatt er utrygge på samtykkevurderingen og utfyllingen av skjemaet. Det vil også være faglige og etiske utfordringer forbundet med samtykkevurderingen og evt. fatting av vedtak. Disse utfordringene gir lovkapittelet selvsagt ingen svar på. Helsepersonell forteller at når man ikke gjør disse vurderingene eller fatter vedtak med jevne mellomrom, fører dette til usikkerhet som kan få innvirkning på 14

15 vurderingene. Til tross for en del usikkerhet ser det ut til at pasrl. kap. 4A har økt fokuset på samtykkevurderingen betraktelig. Tilbakemeldingene har vist at skjemaet har vært et anvendelig og nyttig verktøy for å komme i gang med samtykkekompetansevurderingen. Enkelte etterlyste gode eksempler på ferdig utfylte samtykkevurderingsskjemaer. Dette utarbeidet ikke prosjektgruppen. En av grunnene til dette var at gruppen mente det kunne oppfattes som en «standardvurdering» og påvirke helsepersonellets egne vurderinger og refleksjoner. En del helsepersonell etterlyste også hjelp til utfylling av skjemaet. Det viste seg imidlertid at det ofte ikke var utfyllingen av skjemaet som medførte store utfordringer, men de faglige og etiske vurderingene i den konkrete pasientsaken. Skjemaet har ikke lettet denne vurderingen, men bidratt til å komme i gang og gitt et utgangspunkt for hva en vurdering kan inneholde. Skjemaet har hele tiden vært ment som et hjelpemiddel for å stille aktuelle spørsmål og derigjennom lette vurderingsprosessen. Hensikten var således ikke å forenkle de faglige og etiske vurderingene. Det ble imidlertid i stedet utarbeidet en «veileder» til skjemaet, jf. punkt Informere ledere og andre opplæringsansvarlige Ledere og opplæringsansvarlige fra kommunehelsetjenesten, fastleger, tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har gjennom deltakelse på kurs, møter, erfaringskonferanser, videokonferanser, fagnettverksamlinger, mail og telefoner fått informasjon om lovverket. Det kan se ut til at ledere/mellomledere spiller en vesentlig rolle for å få en mest mulig vellykket implementering. Dette igjennom deres fokus og vektlegging av opplæring til ansatte og tilrettelegging for refleksjon og veiledning i praksis. Det har vært svært godt oppmøte på de mange kurs som har blitt avholdt. De fleste deltakerne har vært fra kommunens helse- og omsorgstjeneste med overvekt fra sykehjem. Deltakerne har gitt tilbakemelding om god nytteverdi av kursene. Flere ytret imidlertid ønske om opplæring i egen avdeling direkte knyttet opp mot konkrete pasientsaker. Representanter fra USHT-V har i noen tilfeller imøtekommet disse ønskene, men det ble etter hvert mange henvendelser. Når henvendelsene er blitt imøtekommet har den enkelte blitt henvist til å kontakte sin organisasjons OFA. Videre ble OFAene oppfordret til å samle forespørsler fra sin organisasjon og komme med samlet ønske for opplæring, eventuelt skolere enkeltansatte spesielt. For å sikre en best mulig dialog og informasjonsflyt la prosjektet vekt på rollen OFAene innehadde (jf. punkt 5.2). Dette viste seg å være svært nyttig. Prosjektgruppen og Fylkesmannen hadde da en person fra hver kommune/foretak/tannhelse å gi informasjon til. Tilbakemeldinger til prosjektgruppen kan tyde på at enkelte av OFAene har vært gode til å spre informasjonen videre, mens andre ikke hadde vektlagt eller fått dette til på samme måte og at dette har vært en utfordring. At representanter fra prosjektgruppen fortsatt mottar enkelthenvendelser mens henvendelser fra OFAene om opplæring/veiledning er beskjeden, kan tyde på at informasjonen har vært noe vanskelig å få ut til de som jobber nær pasienten. Det har imidlertid gitt en positiv effekt at OFAene i Vestfold møtes hvert ½-år. Dette har ført til økt samarbeid på tvers og bedret erfaringsutvekslingen i implementeringsarbeidet. Det er blitt utarbeidet prosedyrer på de enkelte steder og enkelte OFAer har lagt frem sine prosedyrer i fellesmøter, slik at andre har kunne skjele til dette i sitt eget arbeid. Det har imidlertid vist 15

16 seg at selv om det forelå skriftlige prosedyrer, var det mange av de som skulle gjøre vurderingene og fatte vedtakene som ikke kjente til at prosedyrene fantes eller kjente til innholdet i dem. I OFA rollen ligger det et ansvar for å ha oversikt over implementeringen og anvendelsen av lovverket i sin organisasjon. Det kan se ut til at det her er variasjoner og at ansvaret som ligger i rollen bør tas opp med jevne mellomrom, også etter prosjektslutt. På videokonferanser har ulikt helsepersonell også fra andre deler av landet deltatt. Dette ble svært godt mottatt. Dessverre ble det tekniske problemer på en av videokonferansene, slik at denne ikke kunne gjennomføres helt som planlagt. Dette resulterte i noe frustrasjon fra deltakere som hadde leid videokonferanse studio og ikke fikk koplet seg opp. At personell som har kjennskap til videokonferanseutstyret er tilgjengelig i de studioene som melder seg på til forelesning er å anbefale. Spesialisthelsetjenesten og fastlegene har i løpet av prosjektperioden vært mindre aktive enn kommune- og tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten har vært svært raske til å implemetere både lovverk og nye rutiner. Prosjektet la derfor mot slutten av prosjektperioden spesielt vekt på å rette fokus mot disse. Det var ved prosjektslutt fortsatt en god del som gjensto. Det må imidlertid fremheves at Fylkesmannen antok at de fleste vedtakene ville komme fra kommunens helse- og omsorgstjeneste og at hovedtyngden av prosjektets arbeid derfor rettet seg mot disse. Denne antakelsen gjenspeiles i tabellen nr. 2: fordelingen av innsendte vedtak (jf. p. 6.7). 6.4 Innhente informasjon og sørge for spredning av denne For å innhente og spre informasjon ble bl.a. Fagnettverk demens, møter med OFAene, samtaler med ressurspersoner, mailer og telefonsamtaler anvendt. Tilbakemeldinger til prosjektgruppen tyder på at nærheten til praksisfeltet har vært nyttig ved at prosjektet kunne endre kurs eller legge inn tiltak for å møte nye eller endrede behov underveis. Ikke minst var USHT-Vs ordinære tilknytning til praksisfeltet gunstig for å innhente og spre informasjon og erfaringer videre. Kommunene, tannhelsetjenesten og til dels spesialisthelsetjenesten ble involvert i planleggingen og gjennomføringen av de to erfaringskonferansene (jf. p. 5.4). Det ble tydelig at større fokus på samarbeid mellom organisasjonene var sentralt for å få til gode samhandlinger rundt pasientene. Helsedirektoratet og Statens helsetilsyns deltakelse på den siste erfaringskonferansen gav rom for at nyttige erfaringer og synspunkter ble utvekslet. Myndighetene fikk innspill fra både tannhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og kommunene. De ulike tiltakene har resultert i en endring i helsepersonellets kjennskap til og kompetanse rundt anvendelsen av lovverket i løpet av prosjektperioden. Dette vises gjennom færre henvendelser om grunnleggende forståelse av regelverket, som for eksempel hvem som skal vurdere samtykkekompetansen og om dette må gjøres skriftlig. Innholdet i henvendelsene er nå mer knyttet opp mot konkrete faglige utfordringer. 6.5 Tillitskapende tiltak og spredning av gode eksempler Det har vært etterspørsel etter gode eksempler på tillitskapende tiltak gjennom prosjektperioden. De to erfaringskonferansene gjenspeilet at tannhelsetjenesten og kommunene hadde stort fokus på tillitskapende tiltak. Flere kommuner trakk frem at 16

17 vektleggingen av tillitskapende tiltak reduserte bruk av tvang og derigjennom behovet for å fatte vedtak. Spredningen av de gode eksemplene har også vært med på å tydeliggjøre helsepersonells behov for tilretteleggelse og ressurser. Praksisfeltet gir bl.a. tilbakemelding om at for knappe ressurser, for lite kompetanse og ikke tilrettelagte fysiske rammer fører til at de ikke får utført alle de tillitskapende tiltak som de mener burde vært gjennomført. I denne sammenheng kan man også se et skille mellom hva helsepersonell oppfatter som god pleiepraksis versus det som regnes som nødvendig helsehjelp (se kap. 7). Det ser ut til at det er variasjoner innenfor den enkelte kommune og de enkelte avdelingene i forhold til hvor stort fokus som er blitt viet lovkapittelet. Det gis også tilbakemelding om at den overordnede ledelsen og mellomledernes vektlegging av satsningen på tillitskapende tiltak ser ut til å ha stor betydning for resultatet. Fagnettverk demens hadde ved flere anledninger tillitskapende tiltak som tema på deres møter og seminarer. Erfaringer og gode eksempler ble delt og diskutert. Tilbakemeldingene har vært at dette førte til konkrete endringer i praksis og større bevissthet om lovverket, og at de fikk ideer og alternative tilnærmingsmåter å møte pasientene på. Flere sykehjem rapporterte at de hadde låst opp dører, og ofte med positiv erfaring. Praksisfeltet meldte også at det var blitt mer fokus på dokumentasjon av det tillitskapende arbeidet. En del helsepersonell fortalte at de også før var dyktige på miljøarbeid/kommunikasjon, men at det nå hadde fått et enda større fokus og enkelte steder ble de tillitskapende tiltakene satt mer i system. Dette stemmer overens med erfaringer fra Fylkesmannens tilsyn som viste at det i praksis var utført mye bra tillitskapende tiltak, men at det enkelte steder var mangelfull dokumentasjon på tiltakene. Fokus på dokumentasjon ble derfor ytterligere vektlagt fra prosjektets side i siste del av prosjektperioden. 6.6 Bistå Fylkesmannen med innspill Problemstillinger og utfordringer fra Fylkesmannens saksbehandling har blitt tatt opp i prosjektgruppen for nærmere diskusjon eller fulgt opp på annen måte. Oppfølgingen har bl.a. vært gjennomført ved diskusjon med ressurspersoner, i møte med OFA, på seminarer, konferanser og fagnettverk. I flere av disse fora har også enkelte av saksbehandlere fra Fylkesmannen deltatt og således fått direkte faglige innspill fra praksisfeltet. Videre har Fylkesmannen ved de samme anledningene bidratt med tolking av loven på bakgrunn av innspill og spørsmål.. Dette samarbeidet har ført til at enkelte helsepersonell forteller at de ser på Fylkesmannen med «nye» øyne, ikke bare et kontrollorgan, men en tilgjengelig instans hvor man kan få hjelp og veiledning. Prosjektet har bidratt til tett samarbeid mellom Fylkesmannen og USHT-V vedr. lovkapittelet. Dette samarbeidet har skapt en god, og langt på vei, felles forståelse for nødvendige tiltak og videre arbeid. 17

18 6.7 Følge med på utviklingen av antall vedtak og innholdet i disse Fra perioden mottok Fylkesmannen totalt 138 vedtak. Disse fordelte seg slik i forhold til tema: Antall Vedtak og innhold Tilbake Vask og holdels stell e Tannbe handlin g Bevege lseshin drende tiltak Medisi nering Innlegg else (Det er kun innregnet et vedtak, selv om noen av vedtakene omhandlet flere temaet). Som man ser av fremstillingen over, er tilbakeholdelse i institusjon og vask/stell av pasient tiltakene det blir fattet flest vedtak om. Disse tallene var nyttige for prosjektgruppen i sitt arbeid for å se hvor de største utfordringene i praksisfeltet lå. Videre var det nyttig å se hvordan vedtakene fordelte seg mellom de ulike kommunene, tannhelse og spesialisthelsetjenesten. Blant annet ble de instansene Fylkesmannen ikke hadde mottatt vedtak fra kontaktet av prosjektgruppen. Dette for å høre om de behøvde bistand på noen områder i implementeringsprosessen. Innsendte vedtak fordelte seg som følger (i samme tidsperiode som tabell over) Innsendt fra Antall Larvik 32 Tønsberg 22 Sandefjord 22 Horten 21 Tannhelsen 18 Nøtterøy 12 Holmestrand 2 Stokke 2 Fastlege 2 Andebu 1 Re 1 Lardal 1 Hof 1 Spesialisthelsetjenesten (PIV- psykiatrien i Vestfold)) 1 Skjermi ng Sårbeh andling Alarm Annet 18

19 Fylkesmannen har gitt prosjektgruppen tilbakemelding om at innholdet i vedtakene har bedret seg i løpet av prosjektperioden. Denne utviklingen ser prosjektgruppen på som et sentralt resultat av arbeidet. 7.0 Drøfting Implementeringsprosessen av pasrl. kap. 4A har ført til refleksjoner og drøftinger rundt tolkningen og anvendelsen av mange sentrale områder i helselovgivningen. Områder det har vært stort fokus på er blant annet samtykke, samtykkekompetanse, tillitskapende tiltak, pårørenderollen og dokumentasjon. I dette kapittelet drøftes kort utvalgte utfordringer og temaer som har kommet frem i prosjektperioden. Vi mener at dette er temaer som praksisfeltet vil oppleve som utfordrende også i årene fremover. Det er derfor helt sentralt at de ulike virksomhetene bevisst arbeider med dette over tid. Den positive utviklingen implementeringsprosessen har bidratt til, ble beskrevet i resultatkapittelet og vies derfor ikke nærmere gjennomgang her. 7.1 Samtykke og samtykkekompetanse Det har lenge vært et lovkrav om at det må foreligge et gyldig samtykke for at helsepersonell kan gi den enkelte pasient helsehjelp jr. pasrl For å kunne gi slikt gyldig samtykke forutsettes det at pasienten har samtykkekompetanse, også kalt beslutningskompetanse. Dersom pasienten ikke innehar samtykkekompetanse vil vi måtte finne et annet rettslige grunnlag for å kunne gjennomføre helsehjelpen (eks. pasrl. 4-6 dersom pasientene ikke yter motstand). Har ikke helsepersonellet sørget for å innhente slikt gyldig grunnlag, kan helsepersonellet i verste fall bli stilt ansvarlige for eventuelle skader og tap som pasienten påføres på grunn av eventuelle feil. Med bakgrunn i de mange henvendelser til prosjektgruppen vedrørende hvem som skulle vurdere samtykkekompetansen og hvordan dette skulle gjøres, kan det tyde på at helsepersonell i liten grad har vært kjent med overnevnte grunnleggende element. Dette til tross for at pasrl. kap 4, som omfatter betydningen av samtykke og samtykkekompetansen, har vært gjeldende siden Det kan se ut til at det har vært større fokus på selve gjennomføringen av helsehjelpen og at den nødvendige vurderingen som avklarer gyldig grunnlag for å gjennomføre aktuell helsehjelp, ikke har vært vektlagt i like stor grad i praksis. Det kom tidlig i prosjektperioden ønske fra praksisfeltet om konkret veiledning i forhold til samtykkevurderingen. Prosjektgruppen diskuterte eventuelle fordeler og ulemper ved utarbeidelse av en mal og valgte å utarbeide skjemamalen. Prosjektgruppen la vekt på at vesentlige deler av praksisfeltet manglet fokus på samtykkekompetansen og at slik lovpålagt vurderingen ofte ikke ble gjennomført. Videre ble det vektlagt at en slik mal ville kunne bidra som en «starthjelp» for å komme i gang med vurderingen. Det ble understreket at avgjørelse om manglende samtykkekompetanse måtte være skriftlig (jf. pasrl. 4-3) og at samtykkevurderingen var en kontinuerlig prosess. Prosjektgruppen henvendte seg til Helsedirektoratet og viste til behovet for et slikt verktøy. Prosjektgruppen mente det var hensiktsmessig at et slikt skjema ble utarbeidet fra sentralt hold, på lik linje med skjema for vedtak. Henvendelsen til Helsedirektoratet resulterte ikke i et 19

20 sentralt utarbeidet skjema. I Vestfold ble det imidlertid utarbeidede skjemaet for vurdering av samtykkekompetanse som etter hvert kom i bruk i de fleste virksomheter. Det har også vært henvendelser fra ulike kanter av landet med forespørsel om tilgang til skjemaet. Det kan se ut til at det fortsatt er et stort behov for kompetanseheving og praktisk veiledning rundt begrepene og praktiseringen av regelverket om samtykke og samtykkekompetanse. Å endre begrepsbruken fra «samtykkekompetanse» til «beslutningskompetanse» kan oppfattes som klargjørende (Helse- og omsorgsdep., 2011). Dette fordi det er evnen til å forstå og ta beslutninger som ligger til grunn for å kunne gi et gyldig samtykke. 7.2 Økt fokus på tillitskapende tiltak og dokumentasjon Det kan tyde på at helsepersonell har blitt flinkere til å benytte tillitskapende tiltak, men dokumentasjonen av tiltakene har ofte vært lite beskrevet eller fraværende. Helsepersonell opplyser at de dokumenterer bruk av tvang, men har viet dokumentasjon av tillitskapende tiltak lite oppmerksomhet. Når helsepersonell gir uttrykk for at det er viktig med gode tillitskapende tiltak så er det er paradoks at bruken av tvang er mer beskrevet enn de tillitskapende tiltakene som forebygger, forhindrer og begrenser tvangsbruken. 7.3 Hvem avgjør pårørende eller helsepersonell? Prosjektgruppen har fått en rekke innspill fra helsepersonell som opplever usikkerhet rundt pårørendes rolle ved avgjørelser om helsehjelp og bruk av tvang. Enkelte opplevde påtrykket fra pårørende som tidvis belastende. Bl.a. ønsket enkelte pårørende at det ble brukt tvang i tilfeller hvor helsepersonell ikke mente å ha hjemmel for å utøve tvang. Pårørende på sin side var bekymret for at pasienten ikke fikk dekket sine behov. Pårørende er ofte en betydelig ressurs, men i enkelte situasjoner kan det være utfordrende for helsepersonell å benytte denne ressursen. Mulighet for samtale, dialog og god informasjon blir sentralt for samarbeidet mellom helsepersonell og pårørende. Betydningen av pårørendes oppfatning og ønsker for hvilke helsehjelp som kan gjennomføres er langt på vei regulert i lovverket. For eksempel så regulerer pasrl. 4-6, hvem som avgjør hvilke helsehjelp som skal ytes til de som mangler samtykkekompetanse og ikke motsetter seg helsehjelpen. Utgangspunkt er at pårørende skal høres, men at ansvaret for avgjørelsen er helsepersonellets. Denne delen av loven kjenner deler av helsepersonellet ikke godt nok til. Blant annet er det i mange tilfeller et krav om å rådføre seg med annet kvalifisert helsepersonell. Samtidig vil en god kultur for bruk av pårørende som ressurs kombinert med diskusjoner og refleksjoner trolig ha stor betydning for den faglige vurderingen om bruk av tvang. 7.4 Mer ressurser eller mer effektiv ressursutnyttelse? Helsepersonell har følt behov for flere kurs og mer avsatt tid i avdelingene hvor lovverket og anvendelsen i praksis er tema. Noen melder at det ikke er avsatt ressurser til innleie av vikarer eller at arbeidspresset og prioriteringer av oppgaver er slik at deltakelse på kurser eller nettverkssamlinger ikke lar seg gjennomføre. Deltakerne i Fagnettverket demens og flere andre kurs har oppgitt at deltakelsen har ført til at man deler nyttige erfaringer, ideer og gode alternative løsninger, som på sikt virket ressursbesparende og også i enkelte tilfeller reduserte bruken av tvang. 20

21 Noen har fortalt at manglende kompetanse, knapphet på tid og usikkerhet rundt samtykke og fatting av vedtak har ført til at samtykkekompetansen ikke blir vurdert eller vedtak ikke fattes. Å komme i gang med vurderinger av samtykkekompetansen og å evt. skrive vedtak er en kompetansehevende prosess i seg selv. Helsepersonell som allerede har brukt tid på dette forteller at det raskt blir mindre tidkrevende å gjøre vurderingene. Andre har opplyst at økt dokumentasjon og bedret systematiseringen av tiltakene medførte tidsbesparelser ved at de som arbeider rundt pasienten kunne se hvilke tiltak som hadde god effekt. I de tilfellene der kunnskapsmessige eller økonomiske rammene i utgangspunktet ikke strekker til for å klare å gjennomføre nødvendig helsehjelp gjennom tillitskapende tiltak, må ekstra ressurser settes inn. Dette har med forsvarlige tjenester å gjøre og kan i enkelte tilfeller kun løses ved økt ressurstilgang. Imidlertid viser tilbakemeldinger i hovedsak at mer fokus på det tillitskapende arbeidet og alternative løsninger resulterer i en mer effektiv utnyttelse av ressursene. Enkelte ganger kan mer smidighet ovenfor rutiner og prosedyrer være alt som skal til for å lykkes (Myrset, 2010). På denne bakgrunn kan det være betimelig å spørre om sterkere satsning på tillitskapende tiltak, effektive opplæringstiltak og nødvendig kompetanseheving på sentrale områder vil bidra til at lovpålagte tjenester faktisk gis og samtidig oppnås bedre og mer effektiv ressursutnyttelse. 7.5 Hva skal til for at helsepersonell endrer praksis? Innføringen av aktuelt regelverk har som tidligere nevnt, ført til oppmerksomhet fra praksisfeltet på flere andre og mer generelle sider ved regelverket, som den overnevnte betydning av samtykke, rollen til pårørende osv. Dette er regler som har vært gjeldende over til dels mange år. Likevel har vi sett at slik kompetanse som systemet dermed forutsetter er på plass i realitetene faktisk ikke er det. Forskning viser at det å endre praksis hos helsepersonell ofte er en tidkrevende og møysommelig oppgave. Det kan fremstå som et paradoks at helsepersonell som ofte jobber med atferdsendring hos pasienter samtidig selv kan benytte svært lang tid til endring av egen praksis (Eiring, 2009). EPOC (Effective Practice and Organization of Care) driver med slik forskning og ser på tiltak som kan endre praksis hos helsepersonell. EPOC er en del av Cochrane-samarbeidet og den ene av to internasjonale satellitter ligger hos Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester. EPOC har vurdert effekten av flere tiltak for å endre praksis hos helsepersonell. Blant annet er det sett på tiltak som utsending av læringsmateriell, praksisbesøk, konferanser/seminarer, påminnelser m.m. En konklusjon er at det ofte vil være effektivt å få helsepersonell til å ta i bruk ny praksis gjennom massemediatiltak rettet mot pasienter. Samtidig viser forskningen at tiltak som konferanser og andre mer passive måter å formidle informasjon og kompetanse på, nærmest ikke har effekt alene (Kvaal, 2009). Som vi har vært inne på tidligere i rapporten har vi i vår implementering forsøk å nå ut til helsepersonell på flere ulike måter. Imidlertid ser vi i ettertid at vi med fordel kunne ha hatt en enda større bevissthet rundt virkningen av de ulike tiltakene for å benytte ressursene mer effektivt. Vi kunne for eksempel tilrettelagt bedre og mer konkret både med forberedelsene og oppfølging av deltakerne ved de innledende og større konferansene høsten En tettere oppføling og mer aktiv bruk av ulike e-læringsprogram kunne også vært hensiktsmessig å ha vurdert tidligere i prosessen. 21

22 På mange måter har dette implementeringsarbeidet dreid seg om å jobbe strategisk og godt med kompetanse hos helsepersonell. I den sammenheng kan det ikke understrekes for ofte at riktig og god kompetanse sikrer gode tjenester, effektiv ressursutnyttelse og godt omdømme som en attraktiv arbeidsplass. Dette er særlig sentralt for kommunene og KS jobber bevisst med dette gjennom prosjektet «Flink med folk i første rekke». Her tydeliggjøres det at for å lykkes med kompetanseheving er det helt avgjørende at ledere er opptatt av å skape gode læringsarenaer på arbeidsplassene. Vår erfaring er at tilretteleggingen av disse læringsarenaene blir ulikt prioritert hos de ulike aktørene og vi kunne derfor hatt et større fokus på dette. 7.6 Manglende involvering fra fastlegene Fastlegene og tilsyns-/ sykehjemslegene har en helt sentral rolle gjennom den kompetansen de har i kraft av sin stilling. Det har vist seg vanskelig å få legene involvert i implementeringsprosessen. Enkelte leger opplyser at det er krevende å kombinere dette arbeidet i ordinær drift. Dette går blant annet på knapphet på tid, at det ikke blir betalt for kursdeltakelse og at de har en rekke oppgaver de må prioritere imellom. Av annet helsepersonell har enkelte gitt tilbakemeldinger til prosjektgruppen om at de opplever manglende kunnskap hos en del leger vedrørende lovverket. Manglende kunnskap kan ha negative konsekvenser for praksis. Prosjektgruppen har i samarbeid med Fylkesmannen og USHT-V arrangert en rekke kurs. Kursene har vært tilrettelagt slik at gjennomføringen har skjedd på tidspunkter det skulle være gunstig for fastleger å delta. Da prosjektgruppen opplevde det vanskelig å få fastlegene til å komme på kurs som omhandlet pasrl. kap. 4A, la man førerkortvurdering inn på samme kursdag, dette førte til bedre oppmøte fra legene. Med bakgrunn i det overnevnte kan det se ut til at rammebetingelsene for fastlegenes virksomhet ikke er tilpasset den sentrale rollen lovgiver har ment at de skal ha jf. forarbeider og rundskriv knyttet til dette kapittelet. 7.7 Spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten synes ikke å ha vektlagt implementeringen av pasrl. kap. 4A på lik linje som kommune- og tannhelsetjenesten. At det kun var et vedtak fra spesialisthelsetjenesten i løpet av prosjektperioden kan underbygge dette. En kommune eksemplifiserte dette: En pasient med demens var oversendt spesialisthelsetjenesten til undersøkelser/behandling. Lege i kommunen hadde vurdert undersøkelsen som nødvendig og vurdert pasienten til å mangle samtykkekompetanse i forhold til undersøkelsen. Spesialisthelsetjenesten returnerte pasientene fordi pasientene motsatte seg helsehjelpen. Dette eksempelet tydeliggjør behovet for større fokus på kompetanse om lovverket og et tettere samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten begrunner det lave antall vedtak bl.a. med at pasientene ikke motsetter seg helsehjelpen grunnet at det iverksettes tillitskapende tiltak, at pasientene ikke gjør motstand når de «hvitkledde» foreslår behandling eller at behandlingen blir regnet som øyeblikkelig hjelp, jf. helsepersonelloven 7. 22

23 7.8 Hjemmetjenesten Sykehjem ser ut til å ha kommet lengre i implementeringsprosessen enn hjemmetjenesten. Det er langt færre ansatte fra hjemmetjenesten som har deltatt på kurs enn fra sykehjem. At lovkapittelet synes å ha mindre fokus i hjemmetjenesten kan skyldes ulike faktorer. Det kan oppleves vanskeligere å foreta en samtykkekompetansevurdering eller fatte et vedtak fordi pasienten bor i eget hjem. Det kan være at de fleste pasientene som motsetter seg helsehjelpen oftest befinner seg på sykehjem eller fokuset i hjemmetjenesten kan være rettet mot andre oppgaver som prioriteres? Ved noen få anledninger har hjemmetjenesten overført pasienter til sykehjem med tvangsvedtak og sykehjemmet vurdert det dithen at kriteriene ikke er tilstede for tilbakeholdelse. Dette har opplevdes som vanskelig både for pasient, pårørende og helsepersonell. Samarbeid mellom hjemmetjeneste og sykehjem på et tidlig stadium i vurderingsprosessen kan være med på å unngå denne type hendelser. 7.9 Få vedtak ensbetydende med fravær av tvang? Det kan være vanskelig å anslå hvor mange vedtak som er det korrekte antallet for Vestfold. Gir antallet innsendte vedtak et reelt bilde av situasjonen eller gjenspeiler antallet vedtak en «underrapportering»? Man kan også stille spørsmål om de kommunene som ikke har fattet vedtak er bedre på tillitskapende tiltak eller har færre eller mindre utfordrende pasienter? Kan det være at disse ikke følger lovens krav og utøver helsetjeneste som pasienten motsetter seg uten hjemmel? Kan mangel på kompetanse eller vurdering av hva man legger i tvangsbegrepet spille inn på antall vedtak? I plenumsdiskusjoner på avholdte kurs har det kommet frem store variasjoner i begrepsforståelsen når tvangsbegrepet ble diskutert. Enkelte opplevde «vennlig overtalelse» som tvang mens andre igjen mente det ikke var tvang at to pleiere fysisk holdt pasienten for å få utført stell «det var til det beste for pasienten». Da det er stort spenn i helsepersonells forståelse av hva som legges i tvangsbegrepet (Malmedal, 1999) bør kompetansen på dette heves. Etiske diskusjoner på den enkelte avdeling kan være en alternativ arena for dette. Usikkerhet både på vurderingen av samtykkekompetansen og fatting av vedtak kan ha ført til at det ikke er blitt fattet vedtak på pasienter hvor dette burde vært utført. Da svært mange helsepersonell ikke var vant til å fatte vedtak, vil det trolig ta noe tid før vedtaksfattingen oppleves enklere å gjennomføre. 8.0 Avslutning og veien videre Dette kapittelet sier kort noe om prosjektets rapportering, overføringsverdi, evaluering, spredning, anbefalinger og veien videre. 8.1 Rapportering Prosjektgruppen har rapportert til koordineringsgruppen to ganger pr. år. Formålet med rapporteringen har vært at eier av prosjektet Fylkesmannen og USHT-V har kunnet følge med på/justere aktiviteter, fremdrift og resultater underveis i prosjektet. Rapporteringen har også dannet grunnlaget for å dokumentere i hvilken grad fremdriften har ivaretatt prosjektets målsettinger. 23

24 8.2 Evaluering og dokumentasjon Høgskolen i Vestfold ble forespurt å følge/evt. evaluere prosjektet. Høgskolen hadde på daværende tidspunkt ikke anledning til dette. Evalueringen blir derfor resultater, på bakgrunn av tilbakemeldinger fra praksisfeltet, i tillegg til endringer i innhold og antall vedtak innsendt Fylkesmannen sett opp i mot prosjektets resultatmål og målsettinger. 8.3 Svakheter ved prosjektet Kunne tidligere i prosjektperioden hatt større fokus på fastlegene, spesialisthelsetjenesten, hjemmetjenesten og samarbeidet disse imellom Kunne ha benyttet andre metoder for å nå helsepersonell bedre. Dette ved å legge større vekt på hva som skaper endring hos helsepersonell Kan være en svakhet at prosjektet ikke har hatt ekstern evaluering. Det var ikke satt av økonomiske midler til evaluering 8.4 Prosjektets overføringsverdi Til tross for at prosjektet ikke er grundig evaluert, må prosjektets resultat antas å ha overføringsverdi til andre fylker. Prosjektdeltagerne har bl.a. deltatt på flere arenaer med representanter for alle fylkesmannsembetene. Også representanter fra kommuner utenfor Vestfold har fått informasjon om prosjektet. Det gode samarbeidet som har vært oppnådd på de ulike nivåene har gitt ringvirkninger som har økt utvekslingen av nyttig informasjon og erfaringer. At ulike, allerede eksisterende nettverk, også har blitt benyttet har ført til økt fokus for samarbeid på tvers av ulike organisasjoner og nivåer. 8.5 spredning / publisering Det er lagt ut informasjon om prosjektet og dets resultat på USHTs nasjonale nettsider, USHT-V og Fylkesmannens nettsider. Rapporten for implementeringsprosjektet søkes publisert i ISDN-serien. Som nevnt, vil det komme en sluttrapport i begynnelsen av 2013 hvor også arbeidet knyttet til samarbeidsavtalen mellom USHT-V og Fylkesmannen omtales. 8.6 Anbefalinger og veien videre Det er viktig å legge til rette for at arbeidet som er gjort og resultatene som er oppnådd er til nytte for dem som til daglig jobber med problematikken knyttet til pasrl. kap. 4A. Det er også betydningsfullt at de oppnådde resultatene og erfaringene blir sikret i videre drift, både hos Fylkesmannen og USHT-V. Fagnettverket demens inviterer OFAene og Fylkesmannen til et møte årlig. Fylkesmannen inviterer OFAene og USHT-V til møte hvert ½-år. Den forpliktende samarbeidsavtalen som er utarbeidet mellom Fylkesmannen og USHT-V for perioden skal bl.a. sikre ivaretakelse av overnevnte. Det er fortsatt et betydelig behov for opplæring knyttet til lovforståelse, samtykkevurdering, tillitskapende arbeid og utfylling av vedtak. Det anbefales å få opplæring og refleksjon inn i faste rammer/opplæringsplaner. Det er fortsatt stort potensial i utøvelsen av OFAenes rolle. Det gjenstår bl.a. å gjøre deres ansvarsområde og arbeid bedre kjent i de organisasjonene de representerer. 24

25 Det kan være hensiktsmessig å gi ekstra opplæring til enkelte helsepersonell i hver kommune, slik at disse kan fungere som ressurspersoner. Det anbefales at samtykkekompetanse kalles beslutningskompetanse Fastlegene er ikke godt nok nådd og involvert. Fokus på denne yrkesgruppen bør vektlegges. Samarbeidet mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste bør styrkes. 25

26 9.0 Referanseliste Eiring, Ø. (2009). Implementering av rettningslinjer og prosedyrer hva er forskningsgrunnlaget? Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Tilgjengelig fra: (nedlastet ). Fylkesmannen i Vestfold Skjema for vurdering av samtykkekompetanse. Tilgjengelig fra: (nedlastet ). Fylkesmannen i Vestfold Undervisningssykehjemmet for Vestfold (2009). Prosjektplan Pasient- og brukerrettighetsloven kap.4a. Tilgjengelig fra: (nedlastet ). Helsedirektoratet Rundskriv IS-10/2008 Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Tilgjengelig fra: 4a/Publikasjoner/rundskriv-lov-om-pasientrettigheter.pdf (nedlastet ). Helsedirektoratet Vedtaksmal for helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Tilgjengelig fra: 4a/Sider/default.aspx#vedtaksskjema (nedlastet ). Helsedirektoratet ( 2010). Utvikling gjennom kunnskap Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester en nasjonal satsning. Overordnet strategi Oslo: Helsedirektoratet. Tilgjengelig fra: pdf (nedlastet ). Helse- og omsorgsdepartementet. NOU 2011:9 «Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet» i psykisk helsevernlov» Tilgjengelig fra: (nedlastet ). Hofmann, B (2007). Det moralske grunnlaget for å vurdere samtykkekompetanse. Etikk i praksis 2007;1(1): Tilgjengelig fra: (nedlastet ). KS Flink med folk i første rekke. Tilgjengelig fra: (nedlastet ). Kvaal, B. (2009). Regionalt kompetansesenter for dobbeldiagnose, rus og psykisk lidelse. «Pasienter kan tvinge fram ny behandling fra dobbeldiagnose.no». Tilgjengelig fra: _behandling (nedlastet ). Lovdata. Lov om pasient- og brukerrettigheter. Tilgjengelig fra: (nedlastet ). 26

27 Lovdata. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Tilgjengelig fra: (nedlastet ). Lovdata. Lov om helsepersonell 2. juli 1999 nr. 64 (Helsepersonelloven). Tilgjengelig fra: (nedlastet ). Lovdata. Forskrift om pasientjournal 21. desember 2000 nr (Journalforskriften). Tilgjengelig fra: (nedlastet ). Lovdata. Rundskriv IS-10/2008 Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Tilgjengelig fra: 4a/Publikasjoner/rundskriv-lov-om-pasientrettigheter.pdf (nedlastet ). Malmedal, W. (1999). Sykehjemmets skyggesider når beboere i sykehjem utsettes for krenkelser og overgrep. Oslo: Kommuneforlaget. Myrset, L. H. (2010). Demens & Alderspsykiatri. vol. 14, nr. 4 ; 2010 s.21. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Nettportal. Tilgjengelig fra: (nedlastet ). Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Demensomsorgens ABC. Tilgjengelig fra: (nedlastet ). Pedersen, R., Hofmann, B., Mangset, M. (2007). Pasientautonomi og informert samtykke i klinisk arbeid. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2007;127(12): Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester Vestfold. Tilgjengelig fra: (nedlastet ). Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester Vestfold. Fagnettverket demens i Vestfold. Tilgjengelig fra: (nedlastet ). Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Tilgjengelig fra: og brukerrettighetsloven-kapittel- 4a html (nedlastet ). Østenstad, Bjørn Henning (2011). Heimselsspørsmål i behandling og omsorg overfor psykisk utviklingshemma og aldersdemente - Rettslege og etiske problemstillingar ved bruk av tvang og inngrep utan gyldig samtykke. Bergen: Fagbokforlaget. 12-kommunesammarbeidet. 12 k PLO-nettverket. Tilgjengelig fra: (nedlastet ). 27

28 10.0 Om forfatterne Anette Hansen Utdannet sykepleier med videreutdanninger i helseledelse, aldring/eldre, demens og master i klinisk helsearbeid. Arbeidserfaring: Nevrologisk sengepost på sykehus, sykehjem, hjemmetjeneste, dagsenter og utredningsenhet i kommunehelsetjenesten. Arbeider nå som undervisningsleder, leder for utredningsenhet og pårørendekonsulent i Nøtterøy kommune. Arbeider også ved USHT-V som prosjektleder pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A, fagnettverksleder demens og medarbeider i kompetansehevingsprogram demens. Petter Kirkeby Utdannet jurist (2001) med helsefag som et av spesialfagene. Fra våren 2008 har han jobbet som seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Vestfold med saksbehandling, tilsyn og rådgivning. En sentral oppgave har vært arbeid med implementering av lovverket om bruk av tvang etter pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 og med overprøving av vedtak fra både pasrl. kap 4A og tvangsregelverket for de med diagnosen psykisk utviklingshemmede jf. khotl. kap. 9. Han har også annen arbeidserfaring som fengselsbetjent/idrettskonsulent ved Ila fengsel i 10 år, politiadvokat og privatpraktiserende advokat i til sammen 7 år. Samtidig med annet arbeid har Kirkeby jobbet som miljøarbeider i deltidsstillinger i flere tiltak for personer med utviklingshemming i Vestfold, Oslo og Bærum. 28

Implementering. Implementering og samhandling i Vestfold Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Implementering. Implementering og samhandling i Vestfold Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Sandefjord Kommune Helse- og sosialetaten Pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4A Implementering og samhandling i Vestfold Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Implementering Rapporten

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen - Prosjekt 2008-2009 og erfaringer med Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A i Vestfold v/cathrine Flogeland, rådgiver Fylkesmannen/Helsetilsynet

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal

PROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal PROSJEKTRAPPORT Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER wenche.sagvold.kluken@verdal.kommune.no 74048200 e-post telefon Verdal

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag *** Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens

Detaljer

Demensfyrtårn 2011 USH Troms

Demensfyrtårn 2011 USH Troms Demensfyrtårn 2011 USH Troms Ressursavdelinger for pasienter med endret adferd og demenssykdom. Bakgrunn Demensfyrtårn i Tromsø Prosjektperioden 2007-2010 skulle tre utviklingssentre ha et særskilt ansvar

Detaljer

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven Fredrikstad kommune 14.02.2016 Dette er kun et hjelpemiddel. En må gjøre seg kjent med Lov om pasient-

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rådgiver/sykepleier Guro Sæter Hollingsholm Rådgiver/jurist Thomas Sørflaten Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13 1. ledd, jf. fvl. 13 1.ledd nr. 1 Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning

Detaljer

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5 Virksomhet (navn og adresse) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13, 1. ledd, jf. fvl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp

Detaljer

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt - Norge Kristiansund 20 21 april - 2010 Regional nettverkssamling for USH og UHT Foto: Geir Hageskal Etablering av FoU nettverk Trondheim kommune Bakgrunn

Detaljer

Om pasientrettighetsloven kap. 4A

Om pasientrettighetsloven kap. 4A Bildebredden må være 23,4cm Om pasientrettighetsloven kap. 4A https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/ 945/IS- %208%202015%20Rundskrivpasientogbrukerrettighetsloven %2004-2015.pdf

Detaljer

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise

Detaljer

SAKSBEHANDLINGSREGLENE

SAKSBEHANDLINGSREGLENE Det stilles strenge krav til saksbehandlingen ved bruk av tvang Det særskilte vedtaket om helsehjelp som skal fattes etter dette kapitlet treffes av det helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen

Detaljer

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A 1. INNLEDNING Enkelte pasienter er ikke i stand til å vurdere

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015

Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015 Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Statens park - Tønsberg 3. desember 2015 1 Lovendringer knyttet til helse- og omsorgssektoren Samt noen andre endringer og høringer 2 Mange endringer

Detaljer

ABC-opplæringen. Introduksjon

ABC-opplæringen. Introduksjon ABC-opplæringen Introduksjon Lik oss på sosiale medier! Hjemmeside: utviklingssenter.no Grimstad kommune USHT her ligger alle presentasjoner.kommune.no Mail: silje.bjerkas@grimstad.kommune.no ABC-opplæringen

Detaljer

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Detaljer

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, 2 0 1 6 FAGLIGE UTFORDRINGER Mulig nye utfordringer i forhold til nytt rundskriv (Rundskriv IS-10/2015) De samme velkjente utfordringene

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder. Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune

Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder. Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune Spørsmål 1. Hvilken nytte har du hatt av å delta i fagnettverket? 2. Hvilken nytte har

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist 1 Formål o 4A-1: «Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade

Detaljer

Sluttrapport Kort og godt. Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven.

Sluttrapport Kort og godt. Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven. Sluttrapport Kort og godt Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven. Bakgrunn, formål og målgrupper Bakgrunn: Et nytt kapittel i

Detaljer

Helsepersonells handleplikt

Helsepersonells handleplikt Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten

Detaljer

Demensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017

Demensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017 Demensnettverksmøte Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen Tirsdag 12. desember 2017 Grete Eriksen, sykepleier/ rådgiver nr. 1 Haugsåsen bokollektiv nr. 2 Bamble

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Tvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?

Tvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse? Bruk av tvang Kan bruk av tvang rettferdiggjøre våre gode og humanistiske hensikter for å ivareta medmennesker som ikke skjønner sitt eget beste, eller. 1. Tvangsbegrepet 2. Erfaringer etter 9 år med kapittel

Detaljer

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Halvorsen Arkiv: H12 Arkivsaksnr.: 14/2485 STATUS LUKKING AV AVVIK GITT MODUMHEIMEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Halvorsen Arkiv: H12 Arkivsaksnr.: 14/2485 STATUS LUKKING AV AVVIK GITT MODUMHEIMEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Halvorsen Arkiv: H12 Arkivsaksnr.: 14/2485 STATUS LUKKING AV AVVIK GITT MODUMHEIMEN Rådmannens innstilling: Status lukking av avvik gitt til Modumheimen tas til orientering

Detaljer

Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege

Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer

Detaljer

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,

Detaljer

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Aktuelle temaer: Samtykkekompetansevurdering, reglene i pasientrettighetsloven kap.4 (gjelder også i psyk.helsevern) Nødvendig

Detaljer

Saksbehandling ved hendelsesbaserte tilsynssaker

Saksbehandling ved hendelsesbaserte tilsynssaker Saksbehandling ved hendelsesbaserte tilsynssaker Mats Foshaug Assisterende fylkeslege Grunnkurs D - Samfunnsmedisin Formålet med tilsyn Identifisere uønskede hendelser og bidra til å stanse pågående uforsvarlig

Detaljer

Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Oversikt over endringer i psykisk helsevernloven 2017 1 Tema: Endringer i psykisk helsevernloven 2017 LOV-2017-02-10-6, jf. Prop. 147 L (2015-2016) Gjelder økt selvbestemmelse

Detaljer

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem

Detaljer

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi 05.11.2018 Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist 1 Det rettslige utgangspunktet Velferdsteknologi ikke definert som egen tjeneste i loven, men

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Sikre nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade Forebygge og begrense bruk av tvang Hvilke pasienter

Detaljer

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5 Virksomhet: Unntatt fra offentlighet, jf. offl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5 Se veiledning for utfylling av vedtaksskjemaet

Detaljer

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Helseavdelingen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming Rapport 2015 Forord Denne rapporten

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

Levanger Kommune. «Omsorg Respekt Lojalitet» Orientering knyttet til tilsyn Stokkbakken omsorgssenter 2019

Levanger Kommune. «Omsorg Respekt Lojalitet» Orientering knyttet til tilsyn Stokkbakken omsorgssenter 2019 Levanger Kommune «Omsorg Respekt Lojalitet» Orientering knyttet til tilsyn Stokkbakken omsorgssenter 2019 3412 Stokkbakken omsorgssenter Leder: Hilde Gunn Skogan (ansatt 01.01.19) Dimensjon: 35,72 årsverk

Detaljer

Introduksjon. Lillehammer Turi Stapnes Espen Gjerde

Introduksjon. Lillehammer Turi Stapnes Espen Gjerde Introduksjon Lillehammer 19.09.17 Turi Stapnes Espen Gjerde Stortingsmelding 45 (2012 2013) Frihet og likeverd. Om mennesker med utviklingshemning. s. 21: Helse og omsorgsdepartementet (HOD) vil etablere

Detaljer

Utvikling gjennom kunnskap

Utvikling gjennom kunnskap Utvikling gjennom kunnskap Innhold 4 Hvem er vi? 6 Visjon 8 Organisering 10 Nettverksbygging 12 Læringsnettverk 14 ABC - opplæring 16 Prosjekter 18 Kompetanseutvikling Hvem er vi? Utviklingssenteret for

Detaljer

Dokumentasjon av helsehjelp

Dokumentasjon av helsehjelp Dokumentasjon av helsehjelp Vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A Erfaringer med tiltaksplan som verktøy Laila Jenssveen, Fagutviklingssykepleier Å dele erfaringer.. 22. januar 2013 i Hamar

Detaljer

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER

Detaljer

Tilsyn HAVO Sykehuset Telemark 2016

Tilsyn HAVO Sykehuset Telemark 2016 Tilsyn HAVO Sykehuset Telemark 2016 HAVO Seksjon Habilitering for voksne Hvem er vi? Ergoterapeut Fysioterapeut Overlege (psykiater) Psykologer(3) Vernepleiere(5) Seksjonsleder (vernepleier) Barne- og

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Et samarbeid mellom USHT og SiV Kontaktperson: Sidsel Riisberg Paulsen Sidsel.riisberg.paulsen@sfjkom.no

Et samarbeid mellom USHT og SiV Kontaktperson: Sidsel Riisberg Paulsen Sidsel.riisberg.paulsen@sfjkom.no Oversikt over satsingsområdene 2014 Pr september 2014 Forskning og fagutviklingsprosjekter i USHT (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) Prosjekt/tiltak Aktører Målgruppe Tidsperspektiv 2014

Detaljer

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018 Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester PiO 12.april 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige

Detaljer

Selvbestemmelse, makt og tvang

Selvbestemmelse, makt og tvang Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Når samtykkekompetanse svikter

Når samtykkekompetanse svikter Når samtykkekompetanse svikter Samtykkekompetanse og helsehjelp 11.September 2013 Britannia Hotell Beslutningsmyndighet og -prosess i forhold til ulike pasientsituasjoner Med utgangspunkt i pasientens

Detaljer

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad Vår erfaring fra tilsyn og gjennomgang av tilsendte vedtak: Det er ikke tilstrekkelig kunnskap om betydningen av å vurdere om en pasient har samtykkekompetanse eller

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Planen er nov/des. 2013

Planen er nov/des. 2013 Oversikt over satsingsområdene 2013 Pr. august 2013 Forskning og fagutviklingsprosjekter i USHT (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) Prosjekt/tiltak Aktører Målgruppe Tidsperspektiv 2012

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A 2016 Kursets innhold/tema Fremgangsmåte/saksbehandling Helsedirektoratets vedtaksmal som utgangspunkt Noen utvalgte temaer Samtykkekompetanse,

Detaljer

Landsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013

Landsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013 Landsomfattende tilsyn kapittel 4A Dagssamling høsten 2013 Tvil om tvang Oppsummering av landsomfattende tilsyn Rapport 5/2013 Gjennomføring av tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Fylkesmannen i Rogaland Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Anders Kvadsheim Mygland, rådgiver/jurist Roman Benz, ass. Fylkeslege Helse-, sosial- og barnevernsavdelinga 1 Samtykkekompetanse på vergemålsområdet

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Nasjonal etikk-konferanse

Nasjonal etikk-konferanse Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Horten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh

Horten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh i,, skole og institusjon i kommuner i Vestfold Vestfold kommune, førskole, skole og institusjon 212 1778 1877 181 2457 252 2358 26532 24645 22588 Totalt 3767 2924 26747 3 25 2 15 1 5 212 Horten kommune,

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. februar 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 10. februar 2017 10.02.2017 nr. 6 Lov om endringer

Detaljer

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten Rapport publisert 19.12.2014 Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten 1 Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Åssiden helse- og omsorgsdistrikt... 4 3. Modell for samtykkevurdering.... 5

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Omsorg og velferd ... med undervisningssykehjemmet i N-Trøndelag

VERDAL KOMMUNE Omsorg og velferd ... med undervisningssykehjemmet i N-Trøndelag PROSJEKTRAPPORT Lindrende behandling i omsorg og velferd, Verdal kommune PROSJEKTNAVN Trude Østduun/Kristmar Selseth PROSJEKTLEDER trude.ostduun@verdal.kommune.no kristmar.selseth@verdal.kommune.no 74048

Detaljer

Hvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse,

Hvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse, Hvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse, forholdet til verge og andre som vil hjelpe Foredrag på fagkonferanse på Storefjell Resort Hotell, Gol 8. november 2018 Fagsjef

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A ved Enebakk kommune, Enebakk sykehjem avd. Kopås Virksomhetens adresse: Kopåsveien 5,

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Nord-Norge og Helse Nord RHF

Nord-Norge og Helse Nord RHF Møtedato: 14. desember 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Oddvar Larsen, 75 51 29 00 Dato: 2.12.2011 Styresak 151-2011 Samarbeidsavtale mellom kommunene i Nord-Norge og Helse Nord RHF Bakgrunn og sammendrag Helse

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer