Forskning om utbildning i Sverige

Transkript

1 Forskning om utbildning i Sverige Från skolforskning till utbildningsvetenskap Vetenskapsrådet

2 Forskning og skolereformer i Sverige Stor tillit til vitenskapens problemløsende evne Svensk sektoriell forskning på utdanningsområdet har sin bakgrunn i og 1950årenes store skoleutredninger hvor det var nær kontakt med forskere for å få belyst ulike problemstillinger fra en vitenskapelig synsvinkel: 1940 års skolutredning 1946 års skolkommission 1957 års skolberedning 1960 års gymnasieutredning Det var først og fremst den psykologiske forskningens oppfatning av viktige spørsmål som skulle danne utgangspunkt or utformingen av framtidens skole: Skolepolitikk var anvendt pedagogikk og pedagogikk var anvendt psykologi (Richardsson 1983).

3 Organisert sektoriell forskning på utdanningsområdet 1957 års skolberedning (SOU 1961:30): Selv om perioden for strukturelle og organisatoriske forsøk var over, burde det stimuleres til fortsatte pedagogiske forsøk med sikte på å utvikle skolens indre virksomhet. Beredningen pekte også på behov for på en vitenskapelig måte å undersøke effekten av ulike arbeidsmåter i relasjon til skolens mål.

4 Organisert sektoriell forskning på utdanningsområdet I forbindelse med forsøksvirksomheten med niårig enhetsskole i årene , ble det opprettet en egen forsøksavdeling innenfor SÖ som hadde som oppgave å følge forsøksvirksomheten. Avdelingen ble avviklet ved innføringen av den nye grunnskolen i Samtidig ble det etablert en egen bevilgning på SÖs budsjett til skoleforskning som fikk betegnelsen Pedagogiskt utvecklingsarbete inom skolväsendet. Anslaget skulle dekke kostnader til olika former av undersökningar inom det pedagogiska och psykologiska området samt framställning av undervisningsfilm och undervisningshjälpmedel (Marklund 1982). Dermed fikk Sverige den første sektorielle forskningsbevilgningen på utdanningsområdet.

5 Sektoriell forskning i SÖ SÖ var opptatt av at sektoriell forskning måtte finne balansen mellom målforskning med utgangspunkt i praktiske behov, og forskning med utgangspunkt i forskernes egne interesser. Alt fra 1962 ble midlene fordelt på to poster Utviklingsarbeid (utvikling av læreplaner,læremidler forsøksarbeid) Forskning (eksterne oppdrag og generell støtte til pedagogiske forskningsmiljøer) Forskningsmidlene søkte forskere

6 Nye direktiv til SÖ Skolforskningskommittèn av 29 juni 1978: Skolforskning och utveckling (SOU 1980:2) og den påfølgende debatt ga nye retningslinjer for sektorforskningen. Men mens skolforskningskommittèn anbefalte å styrke koblingen mellom forskningen og skolens hverdagsproblemer, valgte myndighetene å styrke forskningens rolle i den langsiktige planlegging: Den sektoranknutna forskningen måste därför planeras och prioriteras så att den ger ett så tillfredsställande beslutsunderlag som möjligt för statsmakterna när de skall ta ställning till olika handlingsalternativ. Samtidigt väsentligt att det finns utrymme för en forskning som fritt prövar mål och förutsättningar. Forskning kommer härvid att spela en roll inte bara när det gäller belysa problem utan också när det gäller uppfattningen om vad som är problem (Statsråd Mogren).

7 Sektorforskningen under 80tallet Nedtoning av myndighetsdefinerte prosjekter til fordel for forskerdrevet virksomhet. Organisatoriske rammer, rutiner og aktiviteter i forbindelse med anslagsframstillning og planlegging, vurdering og prioritering av søknader, tildeling og forvaltning av forskningsmidler, oppfølging og formidling.

8 Sektorforskningen under press Til tross for gode intensjoner, ble forskningen anklaget for å være kortsiktig, ateoretisk, den hadde karakter av å være utredningsarbeid og den ga ikke forskerne mulighet til å egne seg til vitenskapelig arbeid i egentlig forstand. Pedagogisk forskning ble kritisert for å være for avhengig av SÖs bevilgninger. Gjennom sin legitimerende rolle i forhold til utdanningspolitiske beslutninger, ble den uinteressant og uten betydning for en allmenn samfunns- og atferdsvitenskapelig teoriutvikling om samfunn, individ og utdanning. Kritikk av SÖs mekaniske og teknokratiske forståelse av kunnskap, forskning og evaluering.

9 Skolverket Statens skolverk erstatter SÖ som sentral forvaltningsmyndighet i Nasjonalt ansvar for tilsyn, kontroll, oppfølging, evaluering og utvikling av skolen. Skolverket overtok Skolöverstyrelsens forskningsanslag. Skolverket utviklet raskt et nytt sektorielt forskningsprogram. Et nytt program for perioden forelås allerede høsten 1992.

10 Kunnskapsbasert styring Jacobsson og Sahlin-Andersson:Skolan och det Nya Verket formulerer (1995): Den centrala myndigheten skulle bli en kunskapsorganisation, och den skulle bland annat genom sina utvärderingar och genom sina kontakter med forskningen skaffa sig en överlägsen överblick och kunskap om den svenska skolan. Skolorna och kommunerna skulle, å sin sida, bli lärande organisationer. De skulle ta egna initiativ, lära av erfarenheter, se hur andra gjorde, lära av andras erfarenheter etc.

11 Skolverket og skoleforskningen Skolforskning; ett betydelsesfullt instrument för Skolverkets medverkan i skolutvecklingen. En viktig uppgift för Skolverket blir att främja skolforskningen. I denna uppgift ingår såväl hanteringen av ett sektorforskningsanslag som samverkan med andra nationella och internationella organ som stödjer eller genomför skolforskning. Skolforskningen bör syfta till att ge långsiktig och mångsidig uppbyggnad av kunskaper och kompetens av betydelse för skolans utveckling och i detta sammanhang ta fasta på kunskapsbehov på såväl nationell som lokal nivå. Skolverksutredningen 1990 s. 20

12 Skolverkets forskningsprogram `93 - `96 I presentasjonen av det nye forskningsprogrammet på en konferanse arrangert av OECD våren 1993 uttalte generaldirektøren for Skolverket følgende: The program has an orientation towards understanding of educational phenomena in a frame of social science. It is more theory than instrument oriented and it aims at generating a conceptual base that will be useful for those who are the target group for the knowledge generated.

13 Et gementsamt språk Forskning skulle bidra til å utvikle et sammenhengende begrepsapparat, et gemensamt språk; et helhetlig teorigrunnlag, et intellektuelt fellesskap og en referanseramme for politiske beslutninger og pedagogisk refleksjon og handling. Den skulle bidra til å videreutvikle utdanningssektoren som en profesjonell organisasjon med en kritisk reflekterende kunnskapsbasis.

14 Skolverkets forskningsprogram godt mottatt I Regjergjeringsproposition 1996/97:5 Forskning och samhälle fikk Skolverkets forskningsprogram god omtale. Samtidig ble det gjort rede for nye utfordringer som et revidert program måtte ta høyde for. Revidert forskningsprogramme imøtekom regjeringsproposisjonens merknader og presiserte noen konkrete forskningsoppgaver knyttet til aktuelle utdanningspolitiske temaer.

15 Skolverkets forskningsprogram termineres Høsten 1996 fikk imidlertid Skolverket beskjed om at den statsfinansielle situasjonen innebar budsjettkutt, og det reviderte programmet ble aldri realisert. Skolverket anvendte reservasjonsmidler for å overholde inngåtte avtaler og forpliktelser, men fra 1997 ble selve forskningsprogrammet gradvis avviklet.

16 Skolverkets forskningsprogram revitaliseres Regjeringsproposisjonen Forskning och fornyelse (Prop. 2000/2001:1) annonserte en revitalisering av Skolverkets sektorforskningsprogram. Skolverket fikk i oppdrag å utarbeide en ny strategi for programmet i syfte att ge översikt och öka tillgängligheten till relevant forskning och kunskap. Genom ett program byggt på vetenskaplig grund skall kunskapen öka inom och utom skolväsendet om dess förutsättningar och resultat (s. 1). Det nye forskningsprogrammet ble initiert i 2001.

17 Skolverkets nye forskningsprogram Bidra til utvikling av utdanningssystemet gjennom å initiere og støtte forskning som er rettet inn mot sektorens kjernevirksomheter Kjernevirksomhetene er: Det lärandet som sker i barnomsorg, förskoleklasser, grundskolor, gymnasieskolor och vuxenutbildning.det arbete som bedrivs för att leda lärandet och för att leda de organisationer i vilka lärandet sker.

18 Virkemidler i forskningsprogrammet støtte til forskningsmiljøer støtte til lärardoktorander konkrete oppdrag og støtte til kunnskapsutnyttelse (blant annet mindre avgrensede prosjekter, utarbeidelser av kunnskapsoversikter, artikler, medvirkning i nasjonale og internasjonale symposier/konferanser)

19 OECD om national educational R&D systems (1995) In almost all countries analysed in this study, the linear model of research uttilisation is being questioned. Research should therefore be valued as much for its illuminative role as for any direct result that it might produce. The linear or social engeneering model also assumes role differentiations in which the researchers generate knowledge which the practitioners and policymakers use. The better assumption seems to be that interaction between the different participants will generate knowledge that is relevant, usable and tested under conditions of reality

20 Dialogperspektiv / en interaktiv forskningsmodell Skolverket som kommunikasjonssentral og kunnskapsmekler en arena der erfaringsbasert kunnskap kan brynes mot forskningsbasert kunnskap og omvendt kommunikasjon og brukertenkning i forbindelse med forskningsformidling fra spredning til dialog konsekvenser for forskningsprosessen kunnskapen skal være nyttig som bidrag til forståelse og refleksjon hos skolens aktører

21 Omorganiseringen 1. mars 2003 Åtskillnad av statens kontrollerande och stödjande insatser ger ökad kvalitet i skolan (Thomas Östros i DN 14/5 2002). Statens skolverk inspektion och kvalitetskontroll Myndigheten för skolutveckling Initiera skolutveckling och stöda kompetensutveckling. Skolverkets forskningsenhet og forskningsprogram blev overfört till Skolutvecklingsmyndigheten.

22 Terminering av forskningsprogrammet Regleringsbrev (mai 2003): Myndigheten får inte längre varken initiera eller finansiera forskning. 15. mai 2003 i Knivsta: Forskningslederne får beskjed fra generaldiektøren om at Myndigheten för skolutveckling inte längre hade möjlighet att finansiera forskningsprogrammet.

23 Vetenskapsrådets støtte til utdanningsvitenskapelig forskning Utbildningsvetenskapliga kommittén Mandat Fremme utdanningsvitenskapelig forskning av høyeste kvalitet og innenfor de økonomiske rammer som myndighetene bevilger til formålet, behandle søknader og fordele midler til forskning og forskerutdanning i tilknytning til lærerutdanning og som svarer på behov innenfor lærerutdanning og den pedagogiske yrkesvirksomheten.

24 UVKs utdanningspolitiske og forskningspolitiske kontekst Både videreutvikle etablerte forskningsområder og satse på nye forskningsområder, forskningsperspektiv og forskningsmiljøer Både styrke forskning med relevans for lærerutdanning/pedagogisk yrkesutøvelse og forskning om læring og lærende organisasjoner i bred forstand Både støtte lærerutdanningens forskningstilknytning og utvikle utdanningsvitenskap i sin fulle bredde Både utvikle utdanningsvitenskap som en vitenskap/et vitenskapsområde og som et flerfaglig forskningsfelt som integrerer ulike utdanningsvitenskaper Både fremme grunnleggende forskning og mer anvendt, praksisnær forskning

25 Hva er utdanningsvitenskap? Prinsipper for definisjon og avgrensning: Eiendomsprinsippet Den institusjonelle organiseringen: Hvor og hvem. Innholdsprinsippet Studieobjekt og kunnskapsobjekt: Hva og hvordan. Relevansprinsippet Orientering mot praktiske og politisk spørsmål versus faglig/teoretisk fornyelse: Hvorfor.

26 UVKs rammebetingelser Forskningspolitiske spenninger knyttet til: Eiendomsprinsippet Definisjonen av lærerutdanning Forskningens kunnskapsobjekt Forskningens studieobjekt Forskningens praktiske relevans Faglig relevans

27 Operasjonalisering av virksomheten Heterogent forskningsfelt faglig usikkerhet og uenighet Komitévurdering som meningsdannende prosess Beredningsmodellen Rom for argumentasjon, kompromisser og meningsendring Normutviklende prosess Forskningsstrategiske diskusjoner

28 Utdanning som studieobjekt Sociomaterielle (mulighetsstruktur) Kulturelle (motivasjons- og fortolkningsrammer) SAMFUNNSMESSIGE FØRINGER OG EFFEKTER Individuelle egenskaper og ferdigheter Individuelle kunnskaper, oppfatninger og preferanser INDIVIDUELLE FORUTSETNINGER OG EFFEKTER UTDANNINGSSYSTEMET/LÆRINGSARENAER Mål Ideal Forvaltning Innhold Metode Praksis Konsekvens Politisk Juridisk ORGANISERING OG STYRING Stat Kommune Skole Økonomisk Profesjonell Ideologisk

29 Utdanningsvitenskap som forskningsområde UVK har lagt til grunn en bred definisjon av utdanningsvitenskap. Utdanningsvitenskap som kunnskapsobjekt konstitueres som et flerfaglig og delvis tverrfaglig forskningsfelt som inkluderer en rekke ulike fagdisipliner og forskningstradisjoner med organisatorisk tilknytning til ulike vitenskapsområder, fakulteter og grunnenheter ved lærestedene. Utdanningsvitenskap som studieobjekt gis en bred definisjon. Kravet om at forskningen skal ha relevans for lærerutdanning og pedagogisk yrkesvirksomhet møtes gjennom forskning som fokuserer på danning, oppdragelse, utdanning, undervisning og læring i skolevesenet så vel som på andre arenaer.

30 Utdanningsvitenskap som forskningsområde Oppmerksomheten rettes også i noen grad mot relasjonen mellom utdanning og samfunn selv om hovedtyngden av forskningen fokuserer på prosesser innenfor ulike læringsarenaer. UVK har gjennom sin forvaltning av satsningen, lagt til rette for en rik og mangfoldig faglig virksomhet som vil gi lærerutdanning og pedagogisk yrkesvirksomhet en bred og solid forskeroverbygning. Mens svensk utdanningsforskning i de første tiårene etter andre verdenskrig hadde som ambisjon å være premissleverandør for utdanningsreformer, er forskningen nå mer innadvendt og bestreber seg på å vinne innsikt i pedagogiske prosesser.

31 En hovedutfordring for utdanningsforskningen Balansen mellom utdanningforskningens ulike oppgaver: En analytisk/innsiktssøkende oppgave En kritisk oppgave En konstruktiv oppgave UVK har sett dette som komplementære oppgaver: De solide og originale analysene er en forutsetning for både kritikk og problemsløsning.