Forskning om utbildning i Sverige

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskning om utbildning i Sverige"

Transkript

1 Forskning om utbildning i Sverige Från skolforskning till utbildningsvetenskap Vetenskapsrådet

2 Forskning og skolereformer i Sverige Stor tillit til vitenskapens problemløsende evne Svensk sektoriell forskning på utdanningsområdet har sin bakgrunn i og 1950årenes store skoleutredninger hvor det var nær kontakt med forskere for å få belyst ulike problemstillinger fra en vitenskapelig synsvinkel: 1940 års skolutredning 1946 års skolkommission 1957 års skolberedning 1960 års gymnasieutredning Det var først og fremst den psykologiske forskningens oppfatning av viktige spørsmål som skulle danne utgangspunkt or utformingen av framtidens skole: Skolepolitikk var anvendt pedagogikk og pedagogikk var anvendt psykologi (Richardsson 1983).

3 Organisert sektoriell forskning på utdanningsområdet 1957 års skolberedning (SOU 1961:30): Selv om perioden for strukturelle og organisatoriske forsøk var over, burde det stimuleres til fortsatte pedagogiske forsøk med sikte på å utvikle skolens indre virksomhet. Beredningen pekte også på behov for på en vitenskapelig måte å undersøke effekten av ulike arbeidsmåter i relasjon til skolens mål.

4 Organisert sektoriell forskning på utdanningsområdet I forbindelse med forsøksvirksomheten med niårig enhetsskole i årene , ble det opprettet en egen forsøksavdeling innenfor SÖ som hadde som oppgave å følge forsøksvirksomheten. Avdelingen ble avviklet ved innføringen av den nye grunnskolen i Samtidig ble det etablert en egen bevilgning på SÖs budsjett til skoleforskning som fikk betegnelsen Pedagogiskt utvecklingsarbete inom skolväsendet. Anslaget skulle dekke kostnader til olika former av undersökningar inom det pedagogiska och psykologiska området samt framställning av undervisningsfilm och undervisningshjälpmedel (Marklund 1982). Dermed fikk Sverige den første sektorielle forskningsbevilgningen på utdanningsområdet.

5 Sektoriell forskning i SÖ SÖ var opptatt av at sektoriell forskning måtte finne balansen mellom målforskning med utgangspunkt i praktiske behov, og forskning med utgangspunkt i forskernes egne interesser. Alt fra 1962 ble midlene fordelt på to poster Utviklingsarbeid (utvikling av læreplaner,læremidler forsøksarbeid) Forskning (eksterne oppdrag og generell støtte til pedagogiske forskningsmiljøer) Forskningsmidlene søkte forskere

6 Nye direktiv til SÖ Skolforskningskommittèn av 29 juni 1978: Skolforskning och utveckling (SOU 1980:2) og den påfølgende debatt ga nye retningslinjer for sektorforskningen. Men mens skolforskningskommittèn anbefalte å styrke koblingen mellom forskningen og skolens hverdagsproblemer, valgte myndighetene å styrke forskningens rolle i den langsiktige planlegging: Den sektoranknutna forskningen måste därför planeras och prioriteras så att den ger ett så tillfredsställande beslutsunderlag som möjligt för statsmakterna när de skall ta ställning till olika handlingsalternativ. Samtidigt väsentligt att det finns utrymme för en forskning som fritt prövar mål och förutsättningar. Forskning kommer härvid att spela en roll inte bara när det gäller belysa problem utan också när det gäller uppfattningen om vad som är problem (Statsråd Mogren).

7 Sektorforskningen under 80tallet Nedtoning av myndighetsdefinerte prosjekter til fordel for forskerdrevet virksomhet. Organisatoriske rammer, rutiner og aktiviteter i forbindelse med anslagsframstillning og planlegging, vurdering og prioritering av søknader, tildeling og forvaltning av forskningsmidler, oppfølging og formidling.

8 Sektorforskningen under press Til tross for gode intensjoner, ble forskningen anklaget for å være kortsiktig, ateoretisk, den hadde karakter av å være utredningsarbeid og den ga ikke forskerne mulighet til å egne seg til vitenskapelig arbeid i egentlig forstand. Pedagogisk forskning ble kritisert for å være for avhengig av SÖs bevilgninger. Gjennom sin legitimerende rolle i forhold til utdanningspolitiske beslutninger, ble den uinteressant og uten betydning for en allmenn samfunns- og atferdsvitenskapelig teoriutvikling om samfunn, individ og utdanning. Kritikk av SÖs mekaniske og teknokratiske forståelse av kunnskap, forskning og evaluering.

9 Skolverket Statens skolverk erstatter SÖ som sentral forvaltningsmyndighet i Nasjonalt ansvar for tilsyn, kontroll, oppfølging, evaluering og utvikling av skolen. Skolverket overtok Skolöverstyrelsens forskningsanslag. Skolverket utviklet raskt et nytt sektorielt forskningsprogram. Et nytt program for perioden forelås allerede høsten 1992.

10 Kunnskapsbasert styring Jacobsson og Sahlin-Andersson:Skolan och det Nya Verket formulerer (1995): Den centrala myndigheten skulle bli en kunskapsorganisation, och den skulle bland annat genom sina utvärderingar och genom sina kontakter med forskningen skaffa sig en överlägsen överblick och kunskap om den svenska skolan. Skolorna och kommunerna skulle, å sin sida, bli lärande organisationer. De skulle ta egna initiativ, lära av erfarenheter, se hur andra gjorde, lära av andras erfarenheter etc.

11 Skolverket og skoleforskningen Skolforskning; ett betydelsesfullt instrument för Skolverkets medverkan i skolutvecklingen. En viktig uppgift för Skolverket blir att främja skolforskningen. I denna uppgift ingår såväl hanteringen av ett sektorforskningsanslag som samverkan med andra nationella och internationella organ som stödjer eller genomför skolforskning. Skolforskningen bör syfta till att ge långsiktig och mångsidig uppbyggnad av kunskaper och kompetens av betydelse för skolans utveckling och i detta sammanhang ta fasta på kunskapsbehov på såväl nationell som lokal nivå. Skolverksutredningen 1990 s. 20

12 Skolverkets forskningsprogram `93 - `96 I presentasjonen av det nye forskningsprogrammet på en konferanse arrangert av OECD våren 1993 uttalte generaldirektøren for Skolverket følgende: The program has an orientation towards understanding of educational phenomena in a frame of social science. It is more theory than instrument oriented and it aims at generating a conceptual base that will be useful for those who are the target group for the knowledge generated.

13 Et gementsamt språk Forskning skulle bidra til å utvikle et sammenhengende begrepsapparat, et gemensamt språk; et helhetlig teorigrunnlag, et intellektuelt fellesskap og en referanseramme for politiske beslutninger og pedagogisk refleksjon og handling. Den skulle bidra til å videreutvikle utdanningssektoren som en profesjonell organisasjon med en kritisk reflekterende kunnskapsbasis.

14 Skolverkets forskningsprogram godt mottatt I Regjergjeringsproposition 1996/97:5 Forskning och samhälle fikk Skolverkets forskningsprogram god omtale. Samtidig ble det gjort rede for nye utfordringer som et revidert program måtte ta høyde for. Revidert forskningsprogramme imøtekom regjeringsproposisjonens merknader og presiserte noen konkrete forskningsoppgaver knyttet til aktuelle utdanningspolitiske temaer.

15 Skolverkets forskningsprogram termineres Høsten 1996 fikk imidlertid Skolverket beskjed om at den statsfinansielle situasjonen innebar budsjettkutt, og det reviderte programmet ble aldri realisert. Skolverket anvendte reservasjonsmidler for å overholde inngåtte avtaler og forpliktelser, men fra 1997 ble selve forskningsprogrammet gradvis avviklet.

16 Skolverkets forskningsprogram revitaliseres Regjeringsproposisjonen Forskning och fornyelse (Prop. 2000/2001:1) annonserte en revitalisering av Skolverkets sektorforskningsprogram. Skolverket fikk i oppdrag å utarbeide en ny strategi for programmet i syfte att ge översikt och öka tillgängligheten till relevant forskning och kunskap. Genom ett program byggt på vetenskaplig grund skall kunskapen öka inom och utom skolväsendet om dess förutsättningar och resultat (s. 1). Det nye forskningsprogrammet ble initiert i 2001.

17 Skolverkets nye forskningsprogram Bidra til utvikling av utdanningssystemet gjennom å initiere og støtte forskning som er rettet inn mot sektorens kjernevirksomheter Kjernevirksomhetene er: Det lärandet som sker i barnomsorg, förskoleklasser, grundskolor, gymnasieskolor och vuxenutbildning.det arbete som bedrivs för att leda lärandet och för att leda de organisationer i vilka lärandet sker.

18 Virkemidler i forskningsprogrammet støtte til forskningsmiljøer støtte til lärardoktorander konkrete oppdrag og støtte til kunnskapsutnyttelse (blant annet mindre avgrensede prosjekter, utarbeidelser av kunnskapsoversikter, artikler, medvirkning i nasjonale og internasjonale symposier/konferanser)

19 OECD om national educational R&D systems (1995) In almost all countries analysed in this study, the linear model of research uttilisation is being questioned. Research should therefore be valued as much for its illuminative role as for any direct result that it might produce. The linear or social engeneering model also assumes role differentiations in which the researchers generate knowledge which the practitioners and policymakers use. The better assumption seems to be that interaction between the different participants will generate knowledge that is relevant, usable and tested under conditions of reality

20 Dialogperspektiv / en interaktiv forskningsmodell Skolverket som kommunikasjonssentral og kunnskapsmekler en arena der erfaringsbasert kunnskap kan brynes mot forskningsbasert kunnskap og omvendt kommunikasjon og brukertenkning i forbindelse med forskningsformidling fra spredning til dialog konsekvenser for forskningsprosessen kunnskapen skal være nyttig som bidrag til forståelse og refleksjon hos skolens aktører

21 Omorganiseringen 1. mars 2003 Åtskillnad av statens kontrollerande och stödjande insatser ger ökad kvalitet i skolan (Thomas Östros i DN 14/5 2002). Statens skolverk inspektion och kvalitetskontroll Myndigheten för skolutveckling Initiera skolutveckling och stöda kompetensutveckling. Skolverkets forskningsenhet og forskningsprogram blev overfört till Skolutvecklingsmyndigheten.

22 Terminering av forskningsprogrammet Regleringsbrev (mai 2003): Myndigheten får inte längre varken initiera eller finansiera forskning. 15. mai 2003 i Knivsta: Forskningslederne får beskjed fra generaldiektøren om at Myndigheten för skolutveckling inte längre hade möjlighet att finansiera forskningsprogrammet.

23 Vetenskapsrådets støtte til utdanningsvitenskapelig forskning Utbildningsvetenskapliga kommittén Mandat Fremme utdanningsvitenskapelig forskning av høyeste kvalitet og innenfor de økonomiske rammer som myndighetene bevilger til formålet, behandle søknader og fordele midler til forskning og forskerutdanning i tilknytning til lærerutdanning og som svarer på behov innenfor lærerutdanning og den pedagogiske yrkesvirksomheten.

24 UVKs utdanningspolitiske og forskningspolitiske kontekst Både videreutvikle etablerte forskningsområder og satse på nye forskningsområder, forskningsperspektiv og forskningsmiljøer Både styrke forskning med relevans for lærerutdanning/pedagogisk yrkesutøvelse og forskning om læring og lærende organisasjoner i bred forstand Både støtte lærerutdanningens forskningstilknytning og utvikle utdanningsvitenskap i sin fulle bredde Både utvikle utdanningsvitenskap som en vitenskap/et vitenskapsområde og som et flerfaglig forskningsfelt som integrerer ulike utdanningsvitenskaper Både fremme grunnleggende forskning og mer anvendt, praksisnær forskning

25 Hva er utdanningsvitenskap? Prinsipper for definisjon og avgrensning: Eiendomsprinsippet Den institusjonelle organiseringen: Hvor og hvem. Innholdsprinsippet Studieobjekt og kunnskapsobjekt: Hva og hvordan. Relevansprinsippet Orientering mot praktiske og politisk spørsmål versus faglig/teoretisk fornyelse: Hvorfor.

26 UVKs rammebetingelser Forskningspolitiske spenninger knyttet til: Eiendomsprinsippet Definisjonen av lærerutdanning Forskningens kunnskapsobjekt Forskningens studieobjekt Forskningens praktiske relevans Faglig relevans

27 Operasjonalisering av virksomheten Heterogent forskningsfelt faglig usikkerhet og uenighet Komitévurdering som meningsdannende prosess Beredningsmodellen Rom for argumentasjon, kompromisser og meningsendring Normutviklende prosess Forskningsstrategiske diskusjoner

28 Utdanning som studieobjekt Sociomaterielle (mulighetsstruktur) Kulturelle (motivasjons- og fortolkningsrammer) SAMFUNNSMESSIGE FØRINGER OG EFFEKTER Individuelle egenskaper og ferdigheter Individuelle kunnskaper, oppfatninger og preferanser INDIVIDUELLE FORUTSETNINGER OG EFFEKTER UTDANNINGSSYSTEMET/LÆRINGSARENAER Mål Ideal Forvaltning Innhold Metode Praksis Konsekvens Politisk Juridisk ORGANISERING OG STYRING Stat Kommune Skole Økonomisk Profesjonell Ideologisk

29 Utdanningsvitenskap som forskningsområde UVK har lagt til grunn en bred definisjon av utdanningsvitenskap. Utdanningsvitenskap som kunnskapsobjekt konstitueres som et flerfaglig og delvis tverrfaglig forskningsfelt som inkluderer en rekke ulike fagdisipliner og forskningstradisjoner med organisatorisk tilknytning til ulike vitenskapsområder, fakulteter og grunnenheter ved lærestedene. Utdanningsvitenskap som studieobjekt gis en bred definisjon. Kravet om at forskningen skal ha relevans for lærerutdanning og pedagogisk yrkesvirksomhet møtes gjennom forskning som fokuserer på danning, oppdragelse, utdanning, undervisning og læring i skolevesenet så vel som på andre arenaer.

30 Utdanningsvitenskap som forskningsområde Oppmerksomheten rettes også i noen grad mot relasjonen mellom utdanning og samfunn selv om hovedtyngden av forskningen fokuserer på prosesser innenfor ulike læringsarenaer. UVK har gjennom sin forvaltning av satsningen, lagt til rette for en rik og mangfoldig faglig virksomhet som vil gi lærerutdanning og pedagogisk yrkesvirksomhet en bred og solid forskeroverbygning. Mens svensk utdanningsforskning i de første tiårene etter andre verdenskrig hadde som ambisjon å være premissleverandør for utdanningsreformer, er forskningen nå mer innadvendt og bestreber seg på å vinne innsikt i pedagogiske prosesser.

31 En hovedutfordring for utdanningsforskningen Balansen mellom utdanningforskningens ulike oppgaver: En analytisk/innsiktssøkende oppgave En kritisk oppgave En konstruktiv oppgave UVK har sett dette som komplementære oppgaver: De solide og originale analysene er en forutsetning for både kritikk og problemsløsning.

Utdanningsvitenskap som forskningsområde Vetenskapsrådets støtte til utdanningsforskning

Utdanningsvitenskap som forskningsområde Vetenskapsrådets støtte til utdanningsforskning Pedagogisk Forskning i Sverige 2006 årg 11 nr 1 s 59 63 issn 1401-6788 Utdanningsvitenskap som forskningsområde Vetenskapsrådets støtte til utdanningsforskning PETTER AASEN Norsk institutt for studier

Detaljer

Tine S. Prøitz og Petter Aasen. Skolverkets nye forskningsprogram - studie av en implementeringsprosess 2001-2002. NIFU skriftserie nr.

Tine S. Prøitz og Petter Aasen. Skolverkets nye forskningsprogram - studie av en implementeringsprosess 2001-2002. NIFU skriftserie nr. Tine S. Prøitz og Petter Aasen Skolverkets nye forskningsprogram - studie av en implementeringsprosess 2001-2002 NIFU skriftserie nr. 8/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien

Detaljer

Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket. Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU. Dekanmøte i medisin 2011

Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket. Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU. Dekanmøte i medisin 2011 1 Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU Dekanmøte i medisin 2011 2 Etter innlegget mitt skal dere KUNNSKAP kjenne til hvordan det nasjonale

Detaljer

Utdanningsvitenskap som forskningsområde

Utdanningsvitenskap som forskningsområde VETENSKAPSRÅDETS RAPPORTSERIE Utdanningsvitenskap som forskningsområde En studie av Vetenskapsrådets støtte til utdanningsvitenskaplig forskning RAPPORT 2005 5 Utdanningsvitenskap som forskningsområde

Detaljer

VALGFRIHETENS KVALER

VALGFRIHETENS KVALER Temanotat 2003/4: VALGFRIHETENS KVALER En presentasjon av rapporten Valfrihet och dess effekter inom skolområdet, Skolverket 2001 Det svenske Skolverkets tredje rapport om fritt skolevalg ble publisert

Detaljer

Utdanningsvitenskap som forskningsområde

Utdanningsvitenskap som forskningsområde Utdanningsvitenskap som forskningsområde En studie av Vetenskapsrådets støtte til utdanningsvitenskaplig forskning Petter Aasen, Tine Sophie Prøitz, Jorunn Spord Borgen NIFU STEP Utvärdering Utdanningsvitenskap

Detaljer

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland.

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland. MidtSkandia MidtSkandia är ett gränsorgan som jobbar för att undanröja gränshinder mellan Nordland och Västerbotten och bidrar till gemensamma utvecklingsprojekt i både Västerbotten och Nordland, speciellt

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Utdanningsforskning og fagdepartementets sektorforskningsansvar

Utdanningsforskning og fagdepartementets sektorforskningsansvar Januar 2007 Problemnotat til Kunnskapsdepartementet Utdanningsforskning og fagdepartementets sektorforskningsansvar Petter Aasen, Nina Sandberg og Jorunn Spord Borgen Forord Kunnskapsdepartementet skal

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig sektor Det

Detaljer

RAPPORT 15/2007. Utdanningsforskning. Fagdepartementets sektorforskningsansvar. Petter Aasen, Nina Sandberg og Jorunn Spord Borgen

RAPPORT 15/2007. Utdanningsforskning. Fagdepartementets sektorforskningsansvar. Petter Aasen, Nina Sandberg og Jorunn Spord Borgen RAPPORT 15/2007 Utdanningsforskning Fagdepartementets sektorforskningsansvar Petter Aasen, Nina Sandberg og Jorunn Spord Borgen NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7,

Detaljer

Forskning for praksis og profesjon

Forskning for praksis og profesjon Forskning for praksis og profesjon Utdanningsforbundets forskningspolitikk www.utdanningsforbundet.no 1 Lærerprofesjon med solide og oppdaterte kunnskaper I vår profesjonsutøvelse møter den praktiske kunnskapen

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Larvik kommune. Drømmen om et studiesenter

Larvik kommune. Drømmen om et studiesenter Larvik kommune Drømmen om et studiesenter SkanKomp Ny læring, utveksling av erfaring GEVINST! Ulike tanker om voksnes læring NORGE Voksenopplæring Lovverk som avgrenser Arbeidsretting «Voksenskolen kommer»

Detaljer

Hvorfor lærerrollen?

Hvorfor lærerrollen? Hvorfor lærerrollen? Ulik virkelighetsforståelse Mandat: Beskrive og analysere lærerrollen God profesjonsutøvelse? Beskrive lønnsutvikling og arbeidstidsbestemmelser, men ikke anbefale Kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Utdanningensforsknings bidrag til praksis

Utdanningensforsknings bidrag til praksis Petter Aasen Utdanningensforsknings bidrag til praksis Praksisrettet FoU Oslo 29.10.08 Forskningsbasert samfunnsutvikling Innenfor offentlig sektor ( ) spiller forskningen en viktig rolle som grunnlag

Detaljer

Studienære kvalitetsområder

Studienære kvalitetsområder Hva skal til for å skape god utdanningskvalitet? fra NOKUTs perspektiv Studienære kvalitetsområder Øystein Lund Avdelingsdirektør Tilsynsavdelingen Fra et samfunnsperspektiv: NOKUTs arbeid skal bidra til

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

BRUK AV LÆRINGSNETTVERK FOR Å UTNYTTE NY KUNNSKAP TIL Å TENKE NYTT I EGEN KONTEKST

BRUK AV LÆRINGSNETTVERK FOR Å UTNYTTE NY KUNNSKAP TIL Å TENKE NYTT I EGEN KONTEKST BRUK AV LÆRINGSNETTVERK FOR Å UTNYTTE NY KUNNSKAP TIL Å TENKE NYTT I EGEN KONTEKST Marianne Sempler, Ped Data AS Nasjonalt læringsnettverk for byregioner 20. 21. mai 2014 Noen spørsmål: 2 Hvorfor bry seg

Detaljer

Statens skolverk som kunnskapsorganisasjon Skolverkets forskningsstrategi 1993 99

Statens skolverk som kunnskapsorganisasjon Skolverkets forskningsstrategi 1993 99 Pedagogisk Forskning i Sverige 2000 årg 5 nr 2 s 81 106 issn 1401-6788 Statens skolverk som kunnskapsorganisasjon Skolverkets forskningsstrategi 1993 99 PETTER AASEN Norsk institutt for studier av forskning

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016-2022 Visjon: kunnskap som former samfunnet Vi fremmer nyskapende og internasjonalt anerkjent forskning og utdanning som legger viktige premisser

Detaljer

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst- og designpedagogikk

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Pedagogisk Entreprenørskap

Pedagogisk Entreprenørskap Sogn regionråd, Luster 18.januar 2012 Pedagogisk Entreprenørskap Hva? Hvorfor? Hvordan? Inger Karin Røe Ødegård Førsteamanuensis, Høgskulen i Sogn og Fjordane Entreprenørskap et multidisiplinært fenomen

Detaljer

Hvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere?

Hvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere? 1 Presentasjon for NARMA tirsdag 27. november 2012 Hvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere? Prorektor forskning Kari Melby, NTNU 2 Mine erfaringer bygger

Detaljer

Akademisk frihet ved norske universiteter og høyskoler åtte år etter lovendringen

Akademisk frihet ved norske universiteter og høyskoler åtte år etter lovendringen Akademisk frihet ved norske universiteter og høyskoler åtte år etter lovendringen Arild Underdal Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 17.11.2015 To grunnelementer Institusjonell autonomi Har lenge

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET

ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET VRI STORSAMLING Fredrikstad, 06.12. 2012 Oxford Research «Kunnskap for et bedre samfunn» Oxford Research er en nordisk kunnskapsvirksomhet. Oxford Research

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Prof. Halla B. Holmarsdottir, leder for PhD program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning NRLU rådsmøte 1-2 juni, 2016 Lærerutdanninger

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

Nordisk partnerskap. Sosial ulikhet i helse Norden fra kunnskap til implementering av innsatser Partnerskap:

Nordisk partnerskap. Sosial ulikhet i helse Norden fra kunnskap til implementering av innsatser Partnerskap: Nordisk partnerskap Sosial ulikhet i helse Norden fra kunnskap til implementering av innsatser Partnerskap: Norge: Sverige: Helsedirektoratet, Kommunesektorens organisasjon Folkhälsomyndigheten, Sveriges

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Hvordan få til helhetlig og langsiktig politikkutforming i departementene? Er analyseenheter en del av svaret?

Hvordan få til helhetlig og langsiktig politikkutforming i departementene? Er analyseenheter en del av svaret? Hvordan få til helhetlig og langsiktig politikkutforming i departementene? Er analyseenheter en del av svaret? 01.11.10 Eivind Heder Avdeling for analyse, internasjonalt arbeid og kompetansepolitikk (AIK)

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

LEDERTEAM ELLER EN GRUPPE LEDERE? Seniorkonsulent Rune Assmann

LEDERTEAM ELLER EN GRUPPE LEDERE? Seniorkonsulent Rune Assmann LEDERTEAM ELLER EN GRUPPE LEDERE? Seniorkonsulent Rune Assmann HVEM VET HVEM DETTE ER? BLIND FAITH it was a disaster of monumental proportions, and a symbol of everything that had gone wrong with the business

Detaljer

Forbedring av forskerutdanningen fra et institusjonsperspektiv hva er særlig viktig å ta fatt i? Inga Bostad, UiO

Forbedring av forskerutdanningen fra et institusjonsperspektiv hva er særlig viktig å ta fatt i? Inga Bostad, UiO Forbedring av forskerutdanningen fra et institusjonsperspektiv hva er særlig viktig å ta fatt i? Inga Bostad, UiO Strategi 2020 «Forskerutdanningen skal videreutvikles og være fremtidsrettet. Den skal

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Ingrid Tvete Studiekvalitetetsdagene Høgskolen i Lillehammer

Ingrid Tvete Studiekvalitetetsdagene Høgskolen i Lillehammer Hva er sosialt entreprenørskap og hvordan kan dette inngå i undervisningsarbeidet ved høgskolens studier? Ingrid Tvete Studiekvalitetetsdagene Høgskolen i Lillehammer Hva er entreprenørskap? Entreprenørskap

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

- med fokus på musikk- og kulturskolene

- med fokus på musikk- og kulturskolene - med fokus på musikk- og kulturskolene Hva er NUMU? Nordisk Union för Musikutbildare (NUMU) är en sammanslutning bestående av de tidigare organisationerna Nordisk Musikpedagogisk Union (NMPU) och Nordisk

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2016 «Nærhet til kunnskap» Justert strategisk plan 2013 2016 Vedtatt i styremøte 05.12.13 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart s samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike og

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

01.11.2012. Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6. Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth. 2) 29 a) 885. + 1 c) 140.

01.11.2012. Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6. Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth. 2) 29 a) 885. + 1 c) 140. Utmana studenter för att skapa motivation, resonemang och konstruktiv diskurs i klassrummet Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth Blekkflekkoppgaver Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6 2) 29 a)

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl

Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen Thomas Nordahl 03.06.15 Innhold Bedre læringsmiljø en kartleggingsundersøkelse Forskningsbasert kunnskap i skolen Implementering av kunnskapsbasert praksis Forståelse

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Anvendt forskning og forskningsformidling utfordringer og muligheter

Anvendt forskning og forskningsformidling utfordringer og muligheter Anvendt forskning og forskningsformidling utfordringer og muligheter Direktør Arne Bardalen Norsk institutt for skog og landskap SKI-seminar 24.5.2012 Skog og landskaps oppgaver > A. Nasjonale ressursundersøkelser

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

PPTs rolle i utviklingsarbeid

PPTs rolle i utviklingsarbeid PPTs rolle i utviklingsarbeid Lars Arild Myhr, SePU Kilder til foredraget Rådgiver PPT Leder av HIPPT Forskning og utviklingsarbeid på SePU Evaluering av spesialundervisning på kommunenivå Evaluering av

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Mittnordiskt nätverk för entreprenörskap i skolan. Jämtlands Gymnasium Wargentin + Thora Storm vgs

Mittnordiskt nätverk för entreprenörskap i skolan. Jämtlands Gymnasium Wargentin + Thora Storm vgs Mittnordiskt nätverk för entreprenörskap i skolan Jämtlands Gymnasium Wargentin + Thora Storm vgs Norsk eller svenska? SVORSK! Midtnordiskt Nätverk för Entreprenörskap i Skolan Samarbeid mellom Jämtlands

Detaljer

Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Kapittel 6 i boka Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Denne presentasjonen bygger på kapittel 6 om lekser i boka: L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur

Detaljer

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014 Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning Langtidsplan2012 2014 Utvikling av området godkjenning av utenlandsk utdanning Langtidsplan 2012 2014 1. Innledning Denne langtidsplanen konkretiserer

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Elever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN

Elever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN Hva har vi holdt på med? Hva skjer med polarbjørnen? Hvorfor stiger vannet? Hva kan hver av oss gjøre for å bekjempe global oppvarming? Hva skjer med Atlanterhavet når vannet

Detaljer

Erasmus En uslipt diamant på arbeidsmarkedet. Johannes Kvam, Annika Sundbæck-Lindroos

Erasmus En uslipt diamant på arbeidsmarkedet. Johannes Kvam, Annika Sundbæck-Lindroos Erasmus En uslipt diamant på arbeidsmarkedet Johannes Kvam, Annika Sundbæck-Lindroos Erasmus Student Network Erasmus + seminar Johannes Kvam, Education Officer education@esn.no 1989 Erasmus + seminar Johannes

Detaljer

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen

Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen Innholdet i presentasjonen Begrunnelser og bestemmelser i lov og forskrift Medvirkningsmodeller Litt teori Medvirkning

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Innhold. introduksjon... 11. del 1 lærersamarbeid og tilpasset opplæring... 21. kapittel 1 grunnleggende prinsipper for framtidas skole...

Innhold. introduksjon... 11. del 1 lærersamarbeid og tilpasset opplæring... 21. kapittel 1 grunnleggende prinsipper for framtidas skole... Forord Som det går fram av introduksjonen, er denne boka i noen grad basert på tidligere tekster jeg har skrevet om utvikling av skolen fra 1980-årene og fram til i dag. Samtidig er det med nytt innhold

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl

Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl Fellesgrader i nordisk perspektiv Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl 60 år med et felles nordisk arbeidsmarked i 2014! Siden 1957 har vi hatt en avtale om opphevelse av passkontrollen ved internordiske

Detaljer

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Lysark 1 Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Innledning 1. Oppdraget: Om veien frem + om miljøer for profesjonsforming vil inngå i grunnlaget for tildeling (lysark 2:) Lysark

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

NIBRs strategi. Hovedmål: Å være et ledende forskningsinstitutt innen nasjonal og internasjonal forskning på sted og styring i ulike sektorer

NIBRs strategi. Hovedmål: Å være et ledende forskningsinstitutt innen nasjonal og internasjonal forskning på sted og styring i ulike sektorer NIBRs STRATEGI NIBRs strategi Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt. NIBR tilbyr handlingsorientert forskning og utredning for oppdragsgivere

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Vurdering for profesjonslæring

Vurdering for profesjonslæring Vurdering for profesjonslæring Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning NORALF, Tromsø Kunnskapssenterets oppdrag Kunnskapssenteret bidrar til en kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning

Detaljer