Lær å lese. Tips til en myk start på lesereisen FRONT COVER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lær å lese. Tips til en myk start på lesereisen FRONT COVER"

Transkript

1 Lær å lese Tips til en myk start på lesereisen FRONT COVER 1

2 Det begynner hjemme Tekst: Liv Engen Før var det vanlig å si: Vi holder igjen så godt vi kan. Leseopplæring får være skolens jobb. Slik er det ikke lenger. Helt fra barn er i stand til å feste blikket, registrerer de at det er skrift overalt. Små barn er nysgjerrige, og de spør: Hva heter den bokstaven, og den og den og? Hva står det der? De krever svar! Slik lærer mange barn å lese, lenge før de begynner på skolen. Vi verken kan eller bør stoppe dem. I vår tid og vårt samfunn utsettes vi for tekst fra alle kanter: på skilt, reklameplakater, i SMS-meldinger og e-poster, på Internett, i aviser, tegneserier, bøker og på tv. Vår daglige utfordring er å lese alt dette, tyde alle skrifttegnene og skape dem om til mening. Lesing er nyttig og nødvendig, og det åpner for en nærmest utømmelig kilde til informasjon, kunnskap og glede. 2 Leseferdigheter må læres. Utviklingen starter første gang det lille barnet sitter på mors eller fars fang og blar i ei bok, og fortsetter gjennom hele livet. Interesse for tekst og lesing oppstår ikke i et vakuum. Leseutviklingen avhenger av hva barnet opplever rundt seg. Det viktigste synes å være at barnet er omgitt av lesende foreldre som viser at de verdsetter lesing, og at lesing både er hyggelig og nyttig. Helt fra barnet ditt er lite, kan du gjøre mye for å gi ham eller henne leselyst, interesse for tekst og gode mestringsopplevelser i møtet med tekst.

3 Å lære seg å lese er både lett og vanskelig. Lett fordi barna alt kjenner mange ord og vet at ordene henger sammen i setninger. Vanskelig fordi lesing krever at barnet må skape bokstavenes livløse streker og kurver om til kjente og levende ord. Ord som kan settes sammen på tusenvis av måter og bli til de mest vidunderlige historier. De fleste barn trenger veiledning, støtte, en hel masse ros, tid og øvelse for å få det til! Andre lærer å lese helt av seg selv. Likevel må det trolig mange, mange meter med tekst til før barnet klarer å lese like godt som det snakker. Lesing er ingen kunnskap. Lesing er en ferdighet. Å utvikle ferdigheter krever øvelse. Barn som leser mye, blir gode lesere uansett utgangspunkt! Det er ikke nok å forstå og lære at den bokstaven som heter emm og uttales mmm, kan settes sammen med a, g og i. Magi blir det først når strekene og kurvene blir til spennende tekster barna får lyst til å lese igjen og igjen og igjen. I armkroken til støttende foreldre vil både høytlesning og barns egne leseforsøk lede dem inn i en god utvikling. De får den mestringsopplevelsen som er nødvendig for at de skal våge å fortsette på egen hånd: De får det til! Plutselige har de lest ei hel bok. De får lyst til å lese flere! De er blitt lesere! Gevinsten er ei åpen dør inn til utømmelige kilder av kunnskap, oppdagelser og moro. Barn som leser godt, gjør det som regel bra på skolen og kan få bedre muligheter til å klare seg bra senere i livet. 3

4 Velg riktig bøker Mange barn er ivrige og nysgjerrige på bokstaver og lesing. Men interessen for lesing vil variere. Det er spesielt viktig å vekke leselysten hos dem som ikke synes så opptatt av bøker og tekst. Og dere som foreldre kan gjøre mye for å bygge opp under og styrke barnets interesse for å lære å lese. Jakt sammen på ting som begynner med en bestemt bokstav, eller lek med rimord og tøyseord. Engasjer barnet i leker som Min båt er lastet med. Les høyt sammen med og for barnet, snakk sammen om tekstene og relater dem til deres eget liv. Når barn skal begynne å lese på egen hånd, trenger de bøker som er tilpasset deres språklige ferdigheter og interesser. Det gir dem trygghet og mestringsfølelse. Du kan få hjelp til å finne enkle tekster som er tilpasset ditt barns nivå på biblioteker, Internett, hos bokhandlere og gjennom bokklubber. Det er lurt å velge tekster med miljøskildringer og skikkelser barnet ditt kan kjenne seg igjen i, enten fordi situasjonene er selvopplevde, eller fordi dere har møtt dem gjennom høytlesning. Gjør tekstene så kjente at barnet etter hvert kan klare å lese dem selv. De fleste lærere setter pris på foreldre som begynner leseforberedelsene før skolestart. Skolene skal tilpasse leseopplæringen i klasserommet til barnets lesenivå. Å lære barnet å lese betyr ikke at dere skal ha skole hjemme, men at dere lar lesingen få en naturlig plass i dagliglivet. Og at lesingen er lystbetont og har form av lek. 4

5 Helt siden barnet ditt var baby, har du hjulpet det til å bli en leser ved å: vise at lesing både er viktig og moro lese historier og snakke om bildene skape sammenheng mellom hendelser i bøkene og barnets egen verden Du fortsetter å hjelpe barnet til å bli en god leser ved å: la lesing bli en naturlig del av hverdagen signalisere at lesing både er spennende og lærerikt lese sammen med barnet, helst hver dag velge tekster og lesesituasjoner ut fra barnets interesser lese favoritthistoriene om og om igjen bruke fortellerstemme snakke om tekstene snakke om illustrasjonene gjøre barnet kjent med bokstavene og bokstavlydene se på skilt og logoer når dere er ute på tur 5

6 Innhold i bokpakkene Hvordan gi barna tekster som er så enkle at de kan lese dem selv, og samtidig så spennende at de har lyst til å lese dem? I Gobokens Lær å lese -serie får barna både engasjerende billedbøker, faktabøker og myldrebøker og enkle bøker de kan øve seg på å lese selv. I hver bokpakke får barnet ei høytlesningsbok som passer til barnets alder, og to lær-å-lese-bøker. Historiene i lær-å-lese-bøkene spinner videre rundt personer, tema eller historien i høytlesningsboka. Slik blir lær-å-lese-bøkene en del av et stort og spennende univers som barnet allerede er blitt kjent med. Høytlesningsbøkene Høytlesningsbøkene er et knippe utvalgte, svært varierte fortellinger. Engasjerende historier og faktabøker gir barna ulike innfallsvinkler til verden rundt dem. Bøkene skal gi leselyst, inspirere til gode samtaler og gi dere fine lesestunder sammen. Å se i ei bok mens barnet lytter til teksten som blir lest, gir også barnet trening i å konsentrere seg og å holde fokus i lengre perioder. Dere kan også lytte til e-boka sammen. Det er også fint. 6 Flere studier viser at høytlesning har en enormt stor påvirkningskraft på barnas utvikling av ordforråd og leseforståelse. Bøker er ofte velformulerte, gir mer variasjon i ordbruk og inneholder flere uvanlige ord enn en vanlig samtale. Felles oppmerksomhet mellom den som leser og barnet legger til rette for at den voksne kan se hva barnet er opptatt av i boka. Det åpner for samtaler om situasjoner i bøkene, ofte knyttet til hendelser i barnets eget liv. Slik blir ordlæringen svært konkret for barnet. Et godt ordforråd er viktig når barnet skal lese selv. For å klare å lese og forstå et ord som er skrevet, må barnet forstå det samme ordet når det blir brukt i muntlig tale. Høytlesning lærer også barnet at språket i bøker ofte er annerledes enn den dialekten barnet snakker selv.

7 HØYTLESNINGSBOK: Hver pakke inneholder ei høytlesningsbok, som denne faktaboka. LÆR-Å-LESE-BØKER: Hver pakke inneholder to enklere bøker som passer for barn som vil lære å lese. Bøkene barna kan øve på å lese selv Hver lær-å-lese-bok inneholder én selvstendig historie, samtidig som boka er knyttet til ei av høytlesningsbøkene. Mye av handlingen formidles i detalj gjennom bildene i samspill med den enkle teksten. Det gir mye å oppdage og prate om. Karakteren Leselorten er alltid med i både bilder og tekst og blir en lesevenn for barnet. Bokstavene introduseres gradvis samtidig som barnet blir kjent med høyfrekvente ord som det ofte vil møte igjen i annen tekst. Når barnet etter hvert klarer å lese ei bok fra perm til perm, vil det oppleve stor mestringsglede. Lær-å-lese-bøkene starter på nivå 1 og øker i bokstav- og ordomfang til nivå 3. Bøkene inneholder enkel veiledning om hvordan du kan lese sammen med barnet og støtte det i lesetreningen. 7

8 8 Ordleker og oppgaver Bakerst i alle lær-å-lese-bøkene finner dere morsomme aktiviteter, spørsmål og bokstavog ordleker. Ta fatt på disse hvis barnet er motivert for det. Aktivitetene kan hjelpe barnet å gå dypere inn i teksten, eller lære nye ord og dermed øke leseforståelsen. Aktivitetene kan også skjerpe barnets blikk for detaljer, eller oppfordre barnet til å tegne eller å skrive selv. Både konsentrasjon og finmotorikk er viktig for å lære å lese og skrive.

9 Spill og bøker på nett Dere får høytlesningsbøkene og lær-å-lese-bøkene i både papirversjon og som e-bøker. Dere kan velge om dere vil lytte til lydsporet mens dere leser e-bøkene, eller om dere vil lese dem uten lyd. Når dere velger å lytte til teksten, markeres ordene mens de leses opp. Det viser barnet leseretningen og kan gi det en bedre forståelse for hvordan ord er satt sammen til setninger. Dere får også tilgang til oppgaver og spill som passer til hvert lesenivå på Dere finner morsomme spill på nettet. 9

10 Høyfrekvente ord Hver dag bruker vi et par tusen ord. Et par hundre av disse bruker vi ekstra hyppig. Vi sier at disse ordene er høyfrekvente. Eksempler på høyfrekvente ord er: jeg, og, som, er, de og spørreordene hvem, hvor, hva og hvorfor. Noen av disse ordene uttales ikke akkurat slik de skrives de er ikke lydrette. For eksempel skriver vi og, men de fleste sier å. Det kan være fint å la barnet øve ekstra på de høyfrekvente ordene slik at det slipper å stave seg gjennom dem hver gang det støter på dem i en tekst. I hver lær-å-lese-bok er det oppsummert hvilke høyfrekvente ord som er brukt i boka. Noen av ordene er gjentatt ofte slik at barnet skal bli kjent med dem og kanskje lære dem utenat. Høyfrekvente ord Høyfrekvent ord 10

11 Å knekke lesekoden For å kunne lære å lese må barna både kjenne bokstavens form, bokstavens navn og vite hvilken lyd den har. Navnet på M er emm, men lyden er mmm. Når dere leser og peker på bokstaver og ord, vil barnet etter hvert forstå hvordan bokstavlydene dras sammen og blir til ord. Nøkkelen til hvordan nye og ukjente ord leses, er funnet. Etter hvert som lesemengden øker, vil leseren kjenne igjen noen ord i tekstene, og lesingen går raskere og blir mer effektiv. Store og små bokstaver Det er store og små bokstaver i alle trykte tekster, derfor er det like greit at barnet lærer begge typer samtidig. Det er lurt å snakke om forskjellen på store og små bokstaver, og at de store brukes i begynnelsen av setninger og i navn. Det kan være både morsomt og nyttig å bruke datamaskinen når barnet skal lære seg store og små bokstaver. På vei fra tastatur til skjerm trylles store bokstaver om til små bokstaver! En liten bokstav sier ikke det spor, men sammen med andre blir den til ord som vil lære deg alt du vil lære. André Bjerke Tegn Punktum, og etter hvert spørsmålstegn og utropstegn, kan du introdusere når barnet klarer å lese noen ord og setninger på egen hånd. Kjennskap til tegnene vil gjøre det lettere å lese og forstå hvordan en tekst er satt sammen. Dere kan også snakke om hva en setning er den begynner med stor bokstav og slutter med punktum. En setning forteller deg noe. 11

12 Å lese med flyt Å lese med flyt handler om å lese slik vi snakker. For å kunne lese flytende må barnet vite hvordan det høres ut. Vi tydeliggjør viktige ord, legger inn små pauser, justerer stemmen etter budskapet og så videre. Når barnet lærer å heve stemmen ved et utropstegn og å løfte tonen ved et spørsmålstegn, får det mer fortellerstemme. Det kan gi barnet en opplevelse av å lese mer engasjert. Barnet trenger å lese en tekst mange ganger for å lære å lese den sammenhengende. Det kan ta lang tid før barnet klarer å lese med flyt. Når barnet klarer å lese flere ord etter hverandre uten å stoppe, må du rose masse! Men det må ikke være målet. Målet er å gi barnet ditt en god leseopplevelse og leseglede. 12

13 Bli kjent med tegnene Leselorten og vennene hans introduserer barnet ditt til de fire vanligste tegnene på en leken måte. Punktumet, utropstegnet, spørsmålstegnet og kommaet har fått tydelige personligheter som forteller noe om hvordan de brukes. Hovedfiguren punktumet Leselorten er mest fremtredende, og dere blir først og best kjent med ham. På de neste sidene kan dere lese mer om de fire vennene. Teksten er utformet på en slik måte at du også kan dele den med barnet ditt. Vi håper dere begge blir riktig glad i de elleville tegnene! Punktumet Leselorten Utropstegnet Skrikeren Spørsmålstegnet Spørreren Kommaet Nøleren 13

14 Det lille punktumet LESELORTEN Her er Leselorten. Leselorten ELSKER bokstaver og ord. Han er bitte liten og legger seg på lur bak setningen. Klar til å lese den straks den er skrevet. Før alle andre. Når han har lest ferdig, ruller han seg sammen og sovner. Eller han går videre. Men ikke før han har lagt igjen en Nettopp! En liten leselort. Heldigvis lukter den ikke. 14 Leselorten og vennene hans gjemmer seg i lær-å-lese-bøkene. Både i bildene og i teksten. Helt sikkert. Bare let! Egentlig er Leselorten et PUNKTUM. Punktum er den lille svarte prikken vi setter når setningen er slutt. Med mindre det for eksempel trengs å skrikes! Da kommer nemlig

15 det bråkete utropstegnet SKRIKEREN Skrikeren er en ordentlig bråkete fyr! En lang, tynn strek med prikk under! Han dukker opp når noe skal ropes høyt ut! Skrikeren skriker når han blir glad! Eller begeistret! Eller overrasket! Eller irritert! Eller sinna! Når Skrikeren stiller seg bak et ord eller en setning, ja, da vet vi at her står det noe som må ropes ut! Derfor kalles Skrikeren også UTROPSTEGN! Men det visste du kanskje? Se godt på slutten av forrige setning. Her dukket det opp et nytt tegn. Er det ikke selveste spørsmålstegnet, tro? 15

16 Det nysgjerrige spørsmålstegnet SPØRREREN Jo visst! Her er Spørreren. Spørreren er supernysgjerrig. Hun spør og spør og får aldri vite nok. Hvem? Hva? Hvor? Hvorfor? Når? spør Spørreren ustoppelig. Og vet du hva? Det er jo helt supert at Spørreren spør. Ikke sant? For hvordan skulle hun ellers få svar på alt hun lurer på? Når Spørreren, eller spørsmålstegnet, som noen også kaller henne, står på slutten av en setning, da går stemmen plutselig opp og blir lysere. Tror du det kan være fordi vi gleder oss til å høre svaret? 16

17 Det tankefulle kommaet NØLEREN Har du sett noe så søtt? Dette er Nøleren. Hun setter seg ofte godt til rette midt inni en setning. Hvis setningen er lang, da er det nemlig godt med en aldri så liten pause i lesingen, for å tenke litt over det som er lest så langt. Da synes Nøleren at det blir lettere å forstå hva teksten handler om. Nøleren hjelper oss å tenke over og forstå det vi leser. Hun har også et annet navn: KOMMA. 17

18 Tre nivåer på lær-å-lese-bøkene 1 Bøkene på første nivå skal gi barna en myk start på lesingen, gjøre dem trygge på de første bokstavene og skape mestringsglede og leselyst. Litt kunnskap skaper gjerne behov for mer. Det er sannsynlig at barnet ditt vil lære seg nye bokstaver etter hvert som de dukker opp i tekstene dere leser. Det er bare flott! Det er tre nivåer på lær-å-lese-bøkene med en gradvis progresjon i antall bokstaver, setningslengder og omfang av historiene. På nivå 1 er det i tillegg 4 steg i vanskelighetsgrad. De 2 første lær-å-lese-bøkene har ord og setninger som er basert på 10 bokstaver. Flere bokstaver introduseres deretter gradvis i de påfølgende lær-å-lese-bøkene. Det vil derfor være enklest for barnet å starte med de to bøkene merket 1.1., og deretter fortsette med 1.2.-bøkene og så videre. Tekstene inneholder både små og store bokstaver slik tekster vanligvis gjør. Det kan være at barnet selv velger å skrive kun store bokstaver i begynnelsen. Det er helt i orden! Ordene i de første bøkene er mest mulig lydrette. Det vil si at det er en sterk sammenheng mellom skrivemåte og uttale. For eksempel skrives sol sol og kan leses s-o-l. I motsetning til ordet hvor, som skrives hvor, men uttales vor. Det er lettere for begynnerlesere å lese ord som er lydrette. Når barna klarer å lese ordene og forstå dem, får de en god mestringsfølelse. Å lese er likevel mer enn å kjenne igjen ord. Ordene skal settes sammen til setninger, de skal formidle fakta og fortellinger. Det er det ikke lett å få til med bare 10 bok staver. For å unngå at bøkene blir intetsigende, har vi valgt å bruke noen høyfrekvente ord som hvor og er i tillegg. Disse ordene er ikke alltid lydrette, og kan inneholde andre bokstaver enn de 10 bokstavene som ellers brukes på nivå 1. Barnet vil møte de høyfrekvente ordene mange ganger i alle typer tekst, og vil ha stor nytte av å kunne dem. 18

19 2 3 Bøkene på nivå 2 inneholder flere ord og setninger enn bøkene på første nivå. Setningsoppbyggingen er fremdeles enkel, og de fleste ordene er lydrette. Bøkene introduserer flere høyfrekvente ord som er nyttige for barnet å lære seg. På nivå 2 møter barnet også noen ord med doble konsonanter. Selv om tekstene fremdeles er korte, er de mer sammenhengende enn tekstene på nivå 1. Bøkene på nivå 3 har fremdeles korte og beskrivende tekster. Men setningene er lengre, og det er enda mer sammenheng i tekstene på dette nivået. Tekstene kan inneholde alle bokstavene i alfabetet. Og barnet møter på noen skj-, kj-, -au- og -øy-ord. Lær-å-lese-bøkene er bygget opp for å passe til begynnerlesere: De har få sider. Setningene er korte. Ordene er velkjente og lette å lese. Illustrasjonene fungerer som en forlengelse av og støtte til teksten. De skal vekke gode følelser og gjerne kalle på latteren. De skal gi rom for undring og ettertanke. 19

20 Slik leser dere: Velg et godt tidspunkt, og ikke la lesestunden drøye for lenge. Det er lurt å velge en tid på dagen når dere kan slappe av og kose dere med boka, og barnet ikke er for trøtt. Snakk om omslaget. Se på tittelen og illustrasjonen på bokas forside. Hva handler historien om, tro? Skap forventning! Interessen for boka øker når barnet begynner å danne seg et bilde av hva som kan komme til å skje. Snakk om bildene i boka. Bildene gir en idé om hva teksten handler om, og historien blir lettere å følge. La barnet peke på hvor du skal begynne. Det er ikke selvsagt å vite at vi begynner å lese fra venstre mot høyre. For å lære leseretningen kan du la barnet peke på hvor dere skal starte. Så lenge barnet ikke kan lese, leser du, eller dere kan lytte til e-boka sammen. Les og snakk om teksten. La barnet bestemme farten. Bruk fingeren og pek under ordene etter hvert som du leser dem. 4 6 år gamle barn er ofte ikke bevisste på hva et ord er. Å peke hjelper dem å skille ut enkeltord. Oppmuntre barnet til å lese ord det kjenner igjen. La også barnet lese dersom det kjenner igjen bokstaver eller deler av ord. Hjelp barnet med å tenke og undre seg under lesingen. Å lese skal være en fin opplevelse! Det er fint å le, undre seg eller fantasere videre omkring det boka forteller. Det er også fint å relatere tekst og historie til ting barnet selv har opplevd eller drømmer om. Les bøkene mange ganger. For et barn er det morsomt å lese bøker om igjen. Gjenkjennelse og nye oppdagelser kan skape mestringsfølelse. Snakk gjerne om hva dere husker fra sist gang. 20

21 Dersom barnet ditt støter på bokstaver det ikke kjenner igjen eller husker. Ved hjelp av de andre bokstavene kan barnet likevel få en idé om hvilket ord det er. Hvis barnet står fast, kan du vente litt før du hjelper så kan du lydere første bokstav ikke stave (si bokstavens lyd ikke bokstavens navn: B uttales b, ikke be ). Du kan også be barnet se på illustrasjonen for å få hjelp til å finne ut hvilket ord det er. Hvis barnet leser feil, la det få tid til å gå tilbake og rette seg selv. Når barnet greier det, er det FLOTT! Det må roses mye! Ikke forvent at barnet skal lese boka helt alene ikke før barnet selv ønsker det. Det er viktig å bli fortrolig med boka og oppleve mestring med lesingen. Det er fint om du ber barnet finne et bestemt ord i teksten. For eksempel kan du si: Kan du finne ordet sol? Ikke pek på et ord og si: Hva er det for et ord? Be barnet finne igjen høyfrekvente ord som går igjen i tekstene. Ordene er oppsummert i lær-å-lese-bøkene. Spør for eksempel: Hvor står ordet jeg? La barnet få lese for bamsen eller dukken sin. Oppmuntre barnet til å bruke forskjellige fortellerstemmer og ulike toneleier. Det øker leseflyten, og det blir morsommere å lese. Hjelp barnet å lese setninger med utropstegn og spørsmålstegn. Hør hvordan stemmen forandrer seg og går opp mot slutten av setningen Hva var det? når det er et spørsmålstegn der. Et spørsmålstegn er et punktum med en krusedull over. La barnet få rope når det er utropstegn det er gøy! Et utropstegn er et punktum med en strek over:! Det roper! Husk tiden! Ikke la barnet ditt gå lei av lesingen. Blir barnet lei, har dere holdt på for lenge. Gå inn på og skriv hva dere har lest der belønnes barnet for å lese mye og ofte. 21

22 Språkutviklingen går ikke i reprise! Til og med babybøker inneholder flere sjeldne ord enn dem vi bruker i vår egen dagligtale. Wergeland brukte forskjellige ord. Det er 29 bokstaver i det norske alfabetet. Kineserne har over tegn! Vi leser fra venstre mot høyre. Andre språk, som arabisk, leses fra høyre mot venstre. En gjennomsnittlig person har et aktivt ordforråd på rundt 5000 forskjellige ord. Barn i førskolealder lærer opptil 9 nye ord hver dag! 22

23 23

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Fagplan i norsk 2. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til Lese enkle tekster med sammenheng og Setningsoppbygging: Jeg vet når jeg skal bruke stor bokstav og punktum. Jeg husker

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Kommunikasjon, språk og tekst på Landvind.

Kommunikasjon, språk og tekst på Landvind. Noen ideer Kommunikasjon, språk og tekst på Landvind. Tema 1: Min bokstav og lyd Målet er at alle barna skal kjenne til sin bokstav (sin bokstav = barnets første bokstav/lyd) og bokstavens lyd. På veggen

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom Februar I februar skjer det litt av hvert og vi starter opp med et nytt prosjekt! Dette kommer vi nærmere inn på etter vi forteller om hvordan vi har hatt det i januar. Januar har vært en oppstartsmåned

Detaljer

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen? Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden

Detaljer

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid. På foreldremøtet snakket vi bl.annet om hvordan vi jobber med pedagogisk dokumentasjon, prosjektarbeid, barnegruppa

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold:

Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold: Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold: Les diktet: «(tittelen på diktet)» (hele diktet/x vers) Les diktet: «(tittelen på diktet)» (x vers). Les diktet: «(tittelen på diktet)» (x vers). Samtale

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Karina Verpe, Rocio Paez Rokseth, Judy Guneriussen og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der. PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30

Detaljer

Disposisjon. Skrift som støtte for talespråket

Disposisjon. Skrift som støtte for talespråket Anne-Grethe Tøssebro 08.05.2010 Disposisjon En case-presentasjon v/marit Helge og Skrift som støtte for talespråket Foto: Carl-Erik Eriksson Presentasjon av eleven, med vekt på talespråk og lese- og skriveopplæring

Detaljer

Skrift som støtte for talespråket

Skrift som støtte for talespråket En case-presentasjon v/marit Helge og Anne-Grethe Tøssebro Skrift som støtte for talespråket Foto: Carl-Erik Eriksson Disposisjon Presentasjon av eleven, med vekt på talespråk og lese- og skriveopplæring

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

Leseutviklingen fortsetter

Leseutviklingen fortsetter Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om.

Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om. Årsplan 2.trinn 2017/2018 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser 33 Skolestart Muntlig kommunikasjon -fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer Jeg kan fortelle om en

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Marita Handeland 28. februar 2010 Innhold 1 Innledning 1 1.1 Samtaleutskrifter......................... 1 2 Samtale med barn 1 3 Dialogferdigheter 2 3.1 Innføringsreplikker........................

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2015-2016

Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Formidling til folket! Tanker, erfaringer, lure tips og grove tabber Ragnhild, 2017

Formidling til folket! Tanker, erfaringer, lure tips og grove tabber Ragnhild, 2017 Formidling til folket! Tanker, erfaringer, lure tips og grove tabber Ragnhild, 2017 My Ragnhild Malfang Født i 75 Samboer Mor til 3 på 22, 20, og 2 Har jobbet i skolebibliotek, som barne- og ungdomsbibliotekar

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Lokal læreplan i norsk 2. klasse

Lokal læreplan i norsk 2. klasse Lokal læreplan i norsk 2. klasse Lærebok: Zeppelin B Antall uker Muntlige kommunikasjon Zeppelin B og C. Tempolex. Leselos. Leseplanen. Målsjekken Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder,

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn

ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn Faglærer: Vibeke Strømme Fagbøker/lærestoff: Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok 1 og 2, Språkleker (Frost)matriell fra Odd Haugstad Salaby Mnd August

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

Lokal læreplan norsk 1. trinn

Lokal læreplan norsk 1. trinn Lokal læreplan norsk 1. trinn Lærebok: Zeppelin start, Zeppelin A Antall uker Hele året Tema: SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON ( innlæring av lyder og bokstaver) Læringsstrategi Tankekart Lærebok. Annet lærestoff.

Detaljer

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA:

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund -80 % Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider: Bente Oliversen Roy jobber også hos oss i 80 % som ekstra assistent.

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Kjell Terje Ringdal. Lær å lage taler som begeistrer

Kjell Terje Ringdal. Lær å lage taler som begeistrer Kjell Terje Ringdal Vel talt Lær å lage taler som begeistrer Om forfatteren: Kjell Terje Ringdal er førstelektor ved Markedshøyskolen i Oslo,der han underviser i retorikk, samfunnspåvirkning og public

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Hvorfor må vi lære å lese på skolen?

Hvorfor må vi lære å lese på skolen? Hvorfor må vi lære å lese på skolen? Innlevert av Vibecke Moldestad ved Rolland skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Klasse 1a fra Rolland skole ville svært gjerne være med på barnas forskningskonkurranse,

Detaljer

Månedsbrev Gul gruppe Desember 2015

Månedsbrev Gul gruppe Desember 2015 Månedsbrev Gul gruppe Desember 2015 Nå har vi kommet til desember måned. Både barn og voksne gleder seg til jul. Det er masse spenning i hva som er i årets julekalender, juleopplevelser og julesmaker.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier Målgruppe: 1.og 2.trinn Innhold: - Leseutvikling Ajour: skoleåret 2010 - Lesestimulering - Skriveutvikling - Lesestrategier - Læringsstrategier - Kartlegging og tiltak - Materiell - Organisering Inndeling:

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ ABC 12345678910 ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Første gang vi hadde førskolegruppe var det viktig å få frem hva barna tenkte om det å være førskolebarn og hva barna tenker er viktig når vi har en slik gruppe.

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning.

Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning. Lese- og skriveopplæring på 2.trinn Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning. Nødvendig ferdighet i alle

Detaljer

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt?

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt? Kontakt Kontakt er grunnlaget for all læring og samspill mellom deg og hunden din. Jeg vil her skrive litt om hvorfor kontakt er viktig, hva kontakt gjør med samspillet mellom deg og hunden og hvordan

Detaljer

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere? 1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode + Forståelse 3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker

Detaljer

Teskjekjerringa er en hjertevenn!

Teskjekjerringa er en hjertevenn! Teskjekjerringa er en hjertevenn! En hjertevarm sommermusikal om mennesker og dyr i Alf Prøysens rike! Om forestillingen: Forestillingen ble spilt i juni -14 av 60 barn i alder 1-5 år, med hovedvekt på

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM Dette har vi gjort, dette er vi opptatt av: Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon, kvalitet, vennskap og prosjektarbeid. På foreldremøtet presenterte

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Sikre passord. Substantiv 1: Substantiv 2:

Sikre passord. Substantiv 1: Substantiv 2: Sikre passord Et passord er en kombinasjon av bokstaver og tall som du skriver inn for å få tilgang til en datamaskin eller en konto (akkurat som passordene du kan ha på nettbrett, mobiltelefoner og dataspill).

Detaljer