Rapport: VANN I BY fra problem til bærekraftig miljø og rekreasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport: VANN I BY fra problem til bærekraftig miljø og rekreasjon"

Transkript

1 Rapport: VANN I BY fra problem til bærekraftig miljø og rekreasjon 27. og 28. august 2008 arrangerte Tekna konferansen Vann i by. Konferansen ble holdt på Radisson SAS Royal Hotel Bryggen i Bergen. Dette var 5.gangen Tekna arrangerer VANN I BY. 3 ganger tidligere har konferansen blitt arrangert i Bergen. Konferansen skulle være en del av fagopplegget i fordypningsemnet Overvannsteknologi som Sveinn T. Thorolfsson fra institutt for vann og miljøteknikk underviser i ved NTNU. Fem studenter som følger faget Overvannsteknologi fikk, takket være eksterne sponsorer og god planlegging, mulighet til å delta på konferansen Vann i By Vi vil derfor gi en stor takk til Norconsult, Asplan Viak, Cowi, Powel og Tekna. En ekstra stor takk skal også gå til faglærer og reisearrangør Sveinn T. Thorolfsson. Som så mange ganger før har han lagt ned et godt stykke arbeid for at vi studenter skal få muligheten til å delta på kurs og konferanser utenom undervisningen. Dette settes det stor pris på! Rapporten inneholder korte oppsummeringer fra foredrag og innlegg som ble presentert på konferansen. Til slutt følger også en kort vurdering og konklusjon av slik vi studenter oppfattet arrangementet. Skrevet av: Studenter i overvannsteknologi: Kim Paus, Erlend Brochman, Karl Falch, Eirik Olsen Skjerping og Linnea Sörenby

2 Onsdag 27.august Åpning ved Asle Aasen, Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Asle Aasen åpnet med en gjennom av program og innfallsvinkel for konferansen VANN I BY - fra problem til bærekraftig miljø og rekreasjon. Fokuset i konferansen skulle ligge på vann i by fra en planmessig synsvinkel og fremheve estetikk i bymiljø. Temaet for konferansen skulle belyses med eksempler og inspirasjoner både fra Norge og utlandet. Bergen - Norges vann- og klimahovedstad ved Lisbeth Iversen, Byråd for klima, miljø- og byutvikling Vassdragene i Bergen ble gjennomgått med informasjon om hoveddata, arealer og enheter. Hovedpunkter var knyttet til flomproblematikk i fjellområdene og sikring av friområder til byens beboere. Foredragsholderen poengterte også viktigheten av arbeidet med tilvenning til vann i bymiljøet i det brede lag av befolkningen. Klimaendringer og effekter De siste 10 år har Bergen opplevd store klimaendringer, og effektene av disse synliggjøres gjennom økt nedbørintensitet og en økning i antall ras. Dette har ført til en tverrfaglig prioritering av vannproblematikken på toppnivå i kommunen. Politisk vilje er tilstedeværende, og det er avsatt ressurser og satt fokus på samarbeid internt og eksternt. Bergen kommune forventer en ytterligere økning på 25 % mer nedbøren i de kommende 10 år. Bergen må finne måter å leve med og hvordan utnytte denne ressursen. Kommunen har en visjon om Bergensvassdragene skal være kilde til positiv natur og kulturopplevelse. Derfor må vannet sees på som en tverrfaglig ressurs, midler må avsettes til å vekke interesse hos barn, og øke fokuset på forvaltningen av vannressursene. Bergen kommune ønsker også å være tidlig ute med å implementere EUs vanndirektiv.

3 Innsatsområdene til Bergen kommune knytter seg til undervisning og kunnskapsbygging fra laveste nivå i skolen, og identifisering av mål. Barneskoler tildeles egne vassdrag, adoptering av vannkilder, og samarbeider med universitetet om prøvetaking og biologisk kartlegging. Deretter har barneskolen ansvar for oppfølging av sitt vassdrag. Miljøvennlig byutvikling - overordnet nasjonal politikk med vann som ett av flere element ved Unn Ellefsen, Miljøverndepartementet Innledningen bestod av en kavalkade av Norske byer og plassering med bakgrunn i vann ressursene. Miljøproblemer i byene: * Uheldig arealbruk / byspredning * Vekst i biltrafikken, økt forurensing og manglende vann og grønt areal * Dårlig vedlikehold En ny stortingsmelding for å bedre miljøet i byene er utarbeidet. Denne inneholder visjoner for en god byutvikling, og et bedre miljø. Dette skal sikres gjennom å angripe og forbedre problemene listet over. I tillegg er det for første gang nevnt i en stortingsmelding at bærekraftighet skal bli ivaretatt i planleggingen av nye arealer i byer. Plan og bygningsloven har fått en ny plandel som innebefatter sikring av strandsoner og innskrenke dispensasjonsretten. Dette skal ivareta miljø og friluftsområder for fremtiden.

4 Foredragsholder gjennomgikk også EUs vannrammedirektiv. Overordnede miljøkrav, kort forklaring av direktivet, samt målsetting og krav til vannkildene ble gjennomgått. Regjeringen har fokus på samarbeid mellom store byer om klimautfordringer, og foredragsholder poengterer sentrale punkter for miljøvennlig utvikling av fremtidens byer: * Effektiv arealbruk og miljøvennlig transport * Sikre og utvikle blå og grønn struktur * Helsefremmende og miljøvennlig utvikling av byrom Vann som premiss for byutvikling ved Ole Rydningen, LINKlandskap Områder har mistet sin identitet gjennom lukking av bekker, og muligheter for naturlig utjevning og fordrøying har blitt forringet. Opplevelsen av vann er i følge foredragsholder den viktigste estetiske faktoren i et bymiljø, og å bringe naturen tilbake til bybildet med en blå og grønne arealer sees på som svært viktig. Eksempler: I forbindelse med problemer knyttet til bekkelukkingen Alna i Groruddalen ble Link landskap leid inn for å se på mulighetene. En idérapport ble laget som konkluderte med at en åpning av hovedløp og sideløp/bekker var gunstig. Slemmestad, med bekkeåpning for å skape et levende sentrum, og åpning av Ilabekken ble også belyst.

5 NVE som vassdrags- og overvannsmyndighet, satsning og prioritering ved Bent Braskerud, NVE Introduksjonen omfattet generell info om NVE, hva de gjør nå og i fremtiden, og en definering av NVEs hovedoppgave skadeforebygging. I fremtiden vil klimaforandringene og økt urbanisering øke volumet og intensiteten på avrenningen. Urbaniseringen endrer avrenningsintensiteten og avrenningsmønsteret. Dette hevder foredragsholder vi må møte gjennom endringer av gamle og utarbeiding av nye planog lovverk. Hovedelementene i flomdirektivet ble gjennomgått, og det ble oppfordret til ikke å følge minstekravene i direktivet. Høyere ambisjoner enn minimumskriterier var ønskelig, foredragsholder mente at direktivet var snilt. NVE har behov for erfaring og mer data på vannføringer og kortidsnedbør, både i forbindelse med regn og snø. Multifunksjonsarealer og fortettingsproblematikk, byutvikling og trender Ved Tone Muthanna, NIVA Trender: På slutten av 80-tallet skiftet fokus fra jordvern og spredt utbygging til fokus på sammenhengen mellom arealbruk/transport. Kompakt utbygging blir sett på som det beste fordi: - Verner arealer utenfor - Reduserer CO 2 utslippene - Redusert energibruk i bygninger Fortettingsproblematikk er forholdet mellom grønne og kompakte byer, som er en urban motsetning. Multifunksjonsarealer: - Parker o.l. med fordrøyningsfunksjon - Biogrøfter - Lekeplasser/flomveier Det er ikke nøvendigvis uproblematisk å kombinere sterkt forurenset overvann og rekreasjon.

6 Aktiv bruk av overflatevann i gatetrebeplantninger Ved Ørjan Stål, VIÔS AB Problemet med gatebeplantning er at det er vanskelig å få gode forhold for både trær og teknisk infrastruktur. Trærs viktigste funksjon i overvannssammenheng er til rentention, siden trær har et areal på m 2. Det er viktig med luftige bærelag fordi trær er avhengig av luft fra bakken. Det svenske Vägverket har godkjent en metode for å legge bedre til rette for trær med forskjellige lag av jord og porøse lag under bærelaget. Dette øker kostnaden med %. Det porøse laget kan benyttes til fordrøyning ved store overvannsmengder. Gode resultater fra gatetrebeplantningsprosjekter i Stockholm. Vann i by som landskapselement Ved Jan Bernigeroth, UMB/Bjørbekk & Lindheim Konsepter i nye Osloprosjekter. Et konsept er et første utkast. Landskapsarkitektur er en optimaliseringsoppgave. I Osloprosjektene forsøkte landskapsarkitektene å fortelle en historie med vannet. Ved elveåpning 2 i Nydalen forsøkte man å beholde den gamle industrihallen for å fortelle historien til stedet. I Ensjø forsøkte man å lage et kompromiss mellom en naturlig og urban bekk ved å legge i steiner og ha et ujevnt sideprofil.

7 Vann skaper miljø teknisk løsning Ved Terje Nordeide, Oslo kommune, VAV Elver er viktige spredningskorridorer mellom grøntarealer og øker biologisk mangfold. En ren betongrenne gir ikke biologisk mangfold. Den tidligere tolkningen om at bekker/elver dypere enn 20 cm måtte inngjerdes viser seg å være en feiltolkning. Dette gir bedre muligheter for gode løsninger. Forurenset vann er kanskje er mindre problem ved stort biologisk mangfold. Til rekreasjonsformål er det viktig at vannet ikke er alt for forurenset, men rekreasjon kan være mer enn bading. Rent nok vann til bading kan være en utfordring. Gröna tak och vegetationsteknik Ved Bengt-Erik Karlberg og Lennart Påhlsson, Veg Tech AB Overvann bør ses på som en ressurs, ikke et problem. Overvann kan benyttes i grønne tiltak, som grønne tak, grønne spor for trikk og grønne kanaler for infiltrasjon. Grønne tak gir mindre temperatursvingninger over året, og taket beskyttes mot UV-stråler og får dermed lengre levetid. Grønne infiltrasjonskanaler ved veier bør ikke være attraktive lekeplasser for barn. Bærekraftig overvannshåndtering i et nytt byområde i Gardabær kommune, Island. Ved Svein Ole Åstebøl, COWI AS Hovedutfordingen og premsissgiver i prosjektet var Urridavatn, en grunn innsjø med verneverdi. Fortsatt vern av vannet avgjørende for vidre utvikling av området. Utbyggingsfeltet er 40 ha, og utgjør 18 % av nedbørsfeltet til Urridavatn. Klimaet i området er barske, milde vintre og kalde sommere. Årlig nedbør 1035 mm. De største flommene forekommer på vinteren. Mål for prosjektet: - Opprettholde vannbalansen, dvs ikke lede bort overvannet - Beskytte vannet mot forurensning, med gitte krav til vannkvalitet - Redusere flomrisikoen - Lave driftskostnader Løsningen ble forskjellige LOD, uten direkte utslipp til innsjøen. Flomveier planlagt til parker og grøntområder.

8 Torsdag 28.august Fra Sahara til Nygårdstangen Ved Herbert Dreiseitl, Atelier Dreiseitl Skal man virkelig verdsette vann, bør man erfare områder med meget begrenset tilgang til vann. Vann og regnvann former landskapet. Vannet ødelegger, former og skaper landområder. Selv i områder med tilsynelatende lite vann, finnes vann overalt. Teknologiske løsninger er ikke alene svaret på vannmangel, men må følge sammen med endrede holdninger og situasjonsforståelse. Eksemplifisert gjennom tilfellet med landsbyen som hadde adoptert vestens vannforbruksmønster, med sisterner på taket av boligene og som tappet disse tomme for å unngå å dusje i varmt vann og dermed sørget for at systemet brøt sammen, konstant vannmangel samtidig som ubrukt vann ble sendt rett i avløpet. Arbeid med barn er avgjørende for å endre forbruksmønsteret. Kapital og teknologi gjør det i deler av verden mulig å etterape naturens formasjoner, i landområder hvor dette skjer snarere på tross av enn på grunn av de naturgitte forholdene. Er ingeniøren fritatt fra etisk ansvar, når man gjør det umulige mulig, uten hensyn på ressursbruk eller forvaltning av disse? I et skogskledd landskap fordamper 2/3 deler av vannet. I et urbanisert landskap utgjør avrenning 40 prosent. Tradisjonell overvannshåndtering har vært å legge vannveiene skjult i rør. Når vannet fjernes visuelt forsvinner det også fra folks bevissthet. Ved å kombinere funksjon og design utnytter man vannet som ressurs. Eksemplifisert gjennom anlegget til Mclaren som fanger regnvannet fra taket, renser det gjennom filtreringsanlegg og benytter det til kjøling og visuell skulptur i et fordrøyningsbasseng. Forvaltningen av vannet starter ved å forme landskapet. For å optimalisere vannets potensial som ressurs må de involverte fagmiljøene være med og formelandskapet på en hensiktsmessig måte. Om ingeniørene først kommer inn for å løse vannrelaterte problemer ved å legge vannet i rør sent i prosessen, mister en mange av vannets positive egenskaper samt får dårligere løsninger. Dette krever at ingeniørene har en helhetlig forståelse, også for byutvikling. Moderne løsninger for håndtering av overvann fokuserer på infiltrasjon framfor transport i ledninger. Komplekse systemer må modelleres slik at men får rett design. På denne måten unngår man at anleggene antar unødvendige dimensjoner som en årsak av ingeniørenes angstdimensjonering. Hvordan feire vann i tett bebyggelse? Alt vann fra tak må samles. Næringsstoffer som fosfor og nitrogen må fjernes Unngå kobber og sink i materialer på tak Benytt vann som kunst i byen Singapore ble trukket fram som eksempel på et sted hvor man har håndtert overvannet med hurtig avrenning i rør og kanaler, hvilket har skapt åpne løsninger som går som sår gjennom landskapet i de perioder uten flom. I perioder med store vannmengder, utgjorde importert vann 40 % av vannmengdene, på grunn av et effektivt transportsystem.

9 For å bedre på forholdene iverksatte man et ABC program der bokstavene skal representere vannets egenskaper active, beautiful and clean. Utformingen med å lage hensiktsmessige løsninger som utnytter vannets kvaliteter ligger i å få de ulike fagmiljøer til å jobbe sammen. For å bringe vannets kvaliteter fram i folks bevissthet, hadde en satset på en å involvere brukere og kunstnere i utformingen av arealer som fordrøyer, holder og renser vannet, som gjennom en lekende tilnærming gir området i eksempelet som gjenskaper naturlige former som ikke bare stimulerer til økt bruk av befolkningen, men inviterer ville dyr tilbake til byen. Økt bruk av vann i by utformingen har i flere tilfeller bidratt til å heve det generelle inntrykket av områdene og bidrar til økt bruk og handel. Vann i by Fra problem til bærekraftig miljø og rekreasjon. Sveinn T. Thorolfsson, NTNU, Institutt for vann- og miljøteknikk Klimaskapte utfordringer og effekter vil påvirke VA strukturen. Utfordringene i form av klimaendringene vil prege situasjonen i de kommende 100 år. Spesielt vil dette gi store utfordringer med hensyn på overvannshåndteringen. Røret må erstattes av nye og kreative løsninger. Økt forståelse av hydrologi er nødvendig. Klimaendringene treffer området med kaldt klima hardest og Norge i særdeleshet. Hva skjer? Økt nedbør Kortere frekvens mellom ekstremnedbør Havnivået stiger med cm Klimatilpassing Dokumentere nå situasjonen Iverksette målinger for data til bruk i modeller. Valg av dimensjonerende framtidig værsituasjon. Analyse av avløpssystemer. Tiltak for å hindre flom og forurensing Revisjon av kommunale planer. For å møte de fremtidige utfordringene er det nødvendig med mer informasjon om kortidsnedbøren. En flomepisode i Trondheim ble målt og modulert. I løpet av en halv time hadde man flere målinger som oversted grenseverdiene for hva som kategoriseres som 100 års nedbør. 150 kjellere ble skadet. Norsk vann gir tabeller for nye verdier for nivået på havvann. Det eksisterende avløpssystemet håndterer ikke de nye ekstremmengdene. Overløpsterskler er normalt lagt så lavt at sjøvannet trenger inn i systemet med høyvann. Om vannet stiger med 40 cm i Trondheim vil avløpsnettet druknes. Hva gjør kommunene?

10 Trondheim kommune utarbeider ny VA norm. Framtidens overvannshåndtering vil dreie fokus fra rask avrenning til fordrøying. En strategi er å vrenge vannstrømmen, fra å lede vannet ned i et sluk og en ledning, og ut til fordrøying i lokal infiltrasjon rundt røtter og bed. Orientering om revidert overvannsveileder og Norsk Vanns virksomhet Ved Trond Andersen, Norsk Vann Norsk Vann omfatter vann i vid forstand. VA systemene utgjør en infrastruktur på 500 mrd i gjenanskaffelsesverdi. Norsk vann har en bred og sammensatt medlemsgruppe. Arbeidsoppgavene til Norsk vann deles inn i tre grupper. Omdømme Rammebetingelser Utdanning og rekruttering Veiledning i overvannshåndtering. Klimaendringene var ikke tatt med i forrige utgave, hvilket utløste arbeidet med den nye veilederen. Den nye veilederen omhandler: Overvannsløsninger må inn i arealplanleggingen Nytt kapittel 8 Noe overlapping med SFT og en svensk rapport Skandinaviske problemstillinger Veilederen beskriver LOD (Low Impact Development), som beskriver en tretrinns rakett for lokal overvannshåndtering. Fange og infiltrere Fordrøye Lede bort i sikre flomveier I følge RegClima prosjektet øker høstsituasjonen med 20 %. Korttids nedbør ser ikke ut til å øke, men regnhendelser på over ti minutters varighet øker i intensitet. Store lokale variasjoner forekommer, samtidig som kombinasjonen av mer langtidsnedbør og høyere temperatur gir økt flom i innlandet. Utsatte anlegg som renseanlegg, vannverk og pumpestasjoner må iverksette forebyggende tiltak. For å være føre var for endringene som kommer, bør anleggene sikres mot erosjon og bygges robuste slik at man unngår svake ledd. Hvordan dimensjonere for framtidige utfordringer Ved Oddvar Lindholm, UMB, Inst. for matematiske realfag og teknologi Kan man bruke gjentaksintervaller når 100 års regn inntreffer ukentlig? Hva skjer med klimaet?

11 Bransjen bygger med et perspektiv på 100 år. Hva er regnintensiteten da? En dansk analyse viser en økning av nedbør på 20 % de siste fire år. På bakgrunn av klimaendringene kan vi vente en økning i intensiteten i nedbøren på %. Antall ekstreme regn vil dobles, og det samme gjør varigheten. Hva blir virkningene? I 2080 vil vi erfare 40 % økning i regnintensiteten som i kombinasjon med avrenningsforholdene gir en økning på 100 % i flomvolumer % flere skader på bygninger og timer med overløp. 30 % større belastning på kloakken. Kapasitetsgrensene er nådd og vil derfor ikke håndtere framtidens utfordringer. Hva er de billigste tiltakene for å motvirke klimaendringene: Hold overvannet borte fra ledningsnettet LOD/ infiltrasjon Fordrøyning i ledningsnettet Forny ledningsnettet Overvannshåndtering i kaldt klima Ved Sveinn T. Thorolfsson, NTNU, Institutt for vann- og miljøteknikk Föreläsning om problem med overvannshantering i kallt klimat, samt förslag på förbättring och utveckling av hanteringen av overvann. När det gäller overvannshanteringen i kallt klimat finns det fler problem och frågeställningar, än vad som normalt behandlas, när det talas om svårigheter för omhändertagning av overvann. Den dimensionerande vädersituationen i kallt klimat är ofta regn på snö. Vid sådan väderlek bildas mycket smältvatten på en gång, samtidigt som strömningsvägarna ofta är frusna. Detta leder i sin tur till att övervattnet inte har någon stans att ta vägen. Flera översvämningar har uppkommit i samband med dessa situationer. Enligt Sveinn Thorolfsson krävs det planering av strömningsvägar i kallt klimat samt forskning inom området som på sikt kan leda till bättre och mer effektiva lösningar. Thorolfsson tar även upp problemet med vad som händer med fördröjningsanläggningarna vintertid. Sommartid kan de gröna växterna tillgodogöra sig det vatten som samlas i fördröjningsmagasinen, men vintertid finns där ingen växtlighet och alltså ingen ordentligt fungerande fördröjningsdamm. Ett annat problem i kallt klimat är de föroreningar som sprids med snön. I snön samlas tungmetaller och andra föroreningar som sedan sprids ut i naturen när snön smälter. I Trondheim finns snödeponier ovanför Ilabekken vilket således resulterar i att stora mängder tungmetaller kan komma att förorena vattendraget.

12 Ilabekken i Trondheim, fra problem til ressurs Ole-Ivar Folstad, Trondheim kommune Föredrag om Ilabekken, dess historia samt om återbildningen av bäcken till ett öppet vattendrag. Ilabekken har under många hundra år varit ett viktigt naturelement för trondheimborna samt även tjänat som vattenkälla för invånarna i staden under en ansenlig tid. Under de senaste hundra åren har ungefär de sista 700 meterna av bäcken lagts i rör. Vattenkvaliteten på den sträckningen av bäcken har blivit märkbart sämre på grund av tillrinning av orenat kloakvatten. Detta har medfört att bäcken förlorat sin biologiska mångfald. År 2000 antogs en kommunalplan för Ila och bäckens framtid. I planen beskrevs målet att vattenkvaliteten skulle bli stabil och god samt att ett gott ekologiskt tillstånd skulle råda kring bäckområdet. Ett annat viktigt inslag vid restaureringen av Ilabekken är konsten, allt för att göra bäckområdet till ett trevligt rekreationsområde för Trondheimborna. Då Ilabekken är en typisk översvämningsbäck har speciella lösningar tagits i bruk för att vattnet skall kunna strömma fritt, utan att risk för översvämning, även vid mycket stora vattenföringar. Enligt Ole-Ivar Folstad är resultatet av restaureringen hitills mycket bra, och vattnet i utloppet håller drickskvalitet. Dock är han osäker på hur snödeponierna ovanför Ilabekken kan komma att påverka vattendraget på sikt. I dagsläget finns inga utarbetade planer för hur problemet skall åtgärdas.

13 Vandet i byen fra bortledning til miljö og rekreation Erling Holm, Egen firma, Danmark Föredrag om hur utvecklingen av övervattenhanteringen leder till bärkraftiga lösningar med goda möjligheter till rekreation och friluftsliv. Tidigare leddes all övervatten snabbt ner i rör och fördes därefter bort. Nu kommer dock andra förslag på hantering av övervattnet. Förslag som både är mer ekologiskt bärkraftiga och som även skapar goda möjligheter till rekreation. Erling Holm gav många konkreta exempel på vad som har gjorts för dagvattenhanteringen bland annat från Malmö och från städer i Danmark. Han pekade på att dessa lösningar kan vara allt från små privata anläggningar, där vattnet leds i hängrännor ned till fördröjningsmagasin, till stora våtområden. Exempel på fördröjning av övervatten kan vara att bollplaner och parkområden tidvis tillåts översvämmas och på så sätt få en naturlig fördröjning. Holms slagord var att vatten i städer ger upplevelser och att alla skall ha rätt till vatten. Oppdaterte klimascenarier globalt og lokalt - Tanker om framtiden: Hvordan bör vi planlegge? Helge Drange, Nansensenteret og Bjerknessenteret for klimaforskning Föredrag om den klimatförändring som sker och lite om lösningar till problemet. Temperaturfluktationer är en helt naturlig precess på jorden, men de mätningar som görs och har gjorts tyder på att denhär temperaturökningen vi står inför går alldeles för fort för att kunna vara naturlig. Helge Drange tar upp fyra viktiga faktorer som påverkar temperaturen på jorden: solinstrålningen, kosmisk strålning, avståndet till solen samt indelen växthusgaser i atmosfären. Enlig Drange är de tre första faktorerna nästintill konstanta och då återstår alltså att mängden växthusgaser i atmosfären ökar. Den normala CO 2 -halten i atmosfären varierar vanligtvis mellan 200 ppm och 280 ppm. I dagsläget har vi en halt på 550 ppm, vilket är den högsta noterade nivån på år. Sedan påpekar Drange att 20 % av koldioxiden stannar i atmosfären i 1000 år. Under en visning av en datamodell över temperaturfluktationerna i världen kan det tydligt ses att temperaturen på nästan hela jorden har ökat.

14 Konklusjon Gjennom Teknas konferanse Vann i By har vi studenter fått et dypere innblikk i de utfordringer i forbindelse med kaldt klima, byutvikling og klimaforandringer som venter oss i fremtiden. Vi har oppfattet konferansen som innholdsrik og med mye variert program. Svært spennende har det vært å se hvordan ulike aktører angriper utfordringene og ser forskjellige muligheter for utnyttelsen av vannet, flott illustert blant annet gjennom flere landskapsarkitektfirmaer. Som en del av fordypningsfaget Overvannsteknologi ved NTNU har innholdet i konferansen vært et fint supplement til øvrig fagpensum. Gode eksempler og innsikt i spennende overvannsprosjekter er alltid med på å bygge opp under motivasjonen for fagstoffet. Vi sitter igjen med et inntrykk av at det per dags dato finnes få konkrete løsninger som er bærekraftige, miljøorienterte og samtidig overholder de estetiske krav en kan forvente. Det kan tyde på at inovasjon kan bli en sentral nøkkel i fremtidens solide løsninger. Vi så allikevel mange gode eksempler på velykkede løsninger som i seg selv er svært inspirerende.

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Overvannshåndtering krever nye grep

Overvannshåndtering krever nye grep Overvannshåndtering krever nye grep Problembeskrivelse klimautvikling Hvilke hensyn skal tas i en tidlig planfase? Hvem skal ta ansvaret for god planlegging, og Finansiering av overvannsanlegg? 1 Trond

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Byutvikling i Oslo kommune Overvannshåndtering

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 21.11. 2013 OSLO KOMMUNE STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Strategi for overvannshåndtering i Oslo 2013 1 Forsidebilde: Strategi for

Detaljer

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des. Avrenning i Norge NVEs satsning på urbane og kystnære felt Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit Vannforeningsmøte 14. des. 2006 Når helvete er løs! Urbane skadeflommer Kjennetegnes ved: Intensiv nedbør

Detaljer

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02.

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801564 : E: 614 G33 : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 25.03.2009 12/09 KONSEKVENSER AV

Detaljer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Trond Andersen, NORVAR (fagsekretær ledningsnett) Rapp. 144 skal revideres i høst > Ny SFT rapport om kompenserende

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013 Blågrønn struktur Overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS og grøntområder Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig

Detaljer

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres:

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

Grunnvann i by. en fundamental bærekraftig ressurs. Hans de Beer (NGU) Tone Muthanna (NIVA) NTNU

Grunnvann i by. en fundamental bærekraftig ressurs. Hans de Beer (NGU) Tone Muthanna (NIVA) NTNU Grunnvann i by en fundamental bærekraftig ressurs Hans de Beer (NGU) Tone Muthanna (NIVA) 20. seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14-15. februar 2011 NTNU Innhold Hva er egentlig bærekraftig utvikling?

Detaljer

Blågrønn struktur i by og tettsted

Blågrønn struktur i by og tettsted Fylkesmannen i Oppland/Oppland fylkeskommune/ KS Hedmark Oppland, 18.- 19. mars 2015 Blågrønn struktur i by og tettsted Svein Ole Åstebøl, COWI AS - overvann som problem og ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI

Detaljer

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser

Detaljer

Bergen Europas mest nedbørrike by!

Bergen Europas mest nedbørrike by! Bergen Europas mest nedbørrike by! Byen har lang historie i åhåndtere nedbør. Har klart dette bra hittil, men vi er i ferd med åfåproblemer, og disse kommer til åbli større Økende nedbørsmengde og intensitet

Detaljer

Er åpne overvannssystemer løsningen?

Er åpne overvannssystemer løsningen? Er åpne overvannssystemer løsningen? Framtidens byer 26.05.2014 Klimatilpasningsnettverket Cecilie Bråthen, Vann- og avløpsetaten - Oslo kommunes overvannsprosjekt Plan for presentasjonen 1. Forprosjekt

Detaljer

Åpne overvannsløsninger - hvorfor?

Åpne overvannsløsninger - hvorfor? Hvorfor velge åpne overvannsløsninger. Johan Steffensen, VAV 31 januar 2012 Åpne overvannsløsninger - hvorfor? Større kapasitet mht vannføringsvariasjoner, flom, etc. Bedre vannkvaliet Ressurs for opplevelse,

Detaljer

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Lokal overvannsdisponering. løsninger VA DAGENE PÅ SØRLANDET 26. 27. mars 2014 Lokal overvannsdisponering Eksempler Svein Ole Åstebøl, på COWI tekniske AS løsninger Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer Overvann som ressurs/blågrønne løsninger

Detaljer

Peter Shahres minnefond

Peter Shahres minnefond JULETREFF 2011 Onsdag 7. desember Svartediket vannbehandlingsanlegg i Bergen Peter Shahres minnefond Sveinn T. Thorolfsson Institutt for vann og miljøteknikk 1 Remembering Dr. Peter Stahre Peter Stahre,

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Bent Braskerud Urbanhydrologi 29. sept. 2011 Grunnlag for moderne og bærekraftig urban overvannshåndtering Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Eksempler fra masteroppgaver i landskapsarkitektur tilknyttet ExFlood - prosjektet 10.februar 2014 Førsteamanuensis i landskapsarkitektur

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Utfordringer i Ski Kommunen vil få stor vekst når den nye Follobanen er etablert For å møte utvikling nær

Detaljer

OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse

OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter v/sivilingeniør Trond Sekse Begreper OVERVANN Overflateavrennende regnvann og smeltevann som dreneres til grunn, vassdrag/resipient eller avløpsrenseanlegg

Detaljer

Oslos overvannsstrategi i praksis

Oslos overvannsstrategi i praksis Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?

Detaljer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig

Detaljer

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI Fagseminar om urbanhydrologi 29. September 2011, Auditorium VG1, Department of hydraulic and environmental engineering, NTNU S. P. Andersensvei 5. 7491 Trondheim Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Detaljer

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner og en titt inn i krystallkulen Jon Røstum, dr.ing Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger - hvorfor er det så bra da??? Åpne og lukkede

Detaljer

Sterk økning i vannskader

Sterk økning i vannskader Ekstremvær i urbane områder. Konsekvenser og virkninger av LOD-tiltak. Noen bidrag til ExFlood-programmet fra: Institutt for matematiske realfag og teknologi Oddvar Lindholm NMBU Sterk økning i vannskader

Detaljer

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Norske landskapsingeniørers forening Fagdag og årsmøte fredag 21.mars 2014 NMBU Amanuensis Jon Arne Engan (jon.arne.engan@nmbu.no) Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Bent Braskerud Verdens vanndag 22. mars 2011 Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Hvordan ser en urban flom ut? Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Hvordan arbeider kommunen med klimatilpasning Norm for overvannshåndtering m/tydelige krav Lokal håndtering, åpne løsninger, flomveier Skal vurderes

Detaljer

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!

Detaljer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering

Detaljer

267-322. Tomasjordneset

267-322. Tomasjordneset Klimaendringer Økt robusthet i forhold til økt overflateavrenning Hvorfor må og hvordan kan VA-virksomhetene delta i samfunnsplanleggingen? VAnndammen 9- og 10. november 2010 Rune Lejon Planlegger, Vann

Detaljer

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014 Vann og avløp i byggetillatelse Plan- og bygningslovkonferansen 30. oktober 2014 Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann En interesseorganisasjon for vannbransjen. Bidrar til å oppfylle visjonen om rent vann

Detaljer

erik solheim, miljø-og utviklingsminister

erik solheim, miljø-og utviklingsminister Naml inviterer til seminarer om klimatiltak. Det er naturlig at grønn sektor jobber med grønne tak og vegger. Vi vet at grønne tiltak fremmer helse, miljø og estetikk men hvordan gjør vi det? Seminarene

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Bent C. Braskerud Grønne muligheter IV => Blå-grønne utfordringer 31. jan. 2012 Arr.: naml Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Norsk Vannforening Vann i bymiljø

Norsk Vannforening Vann i bymiljø Norsk Vannforening Vann i bymiljø Bergen kommunes overvannsnorm og problemstillinger knyttet til: Nedbør Klimaendringer Klimatilpasning Magnar Sekse Bergen kommune Norsk Vannforening 13.10.10 ms 1 Vann-

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse av reguleringsplan for Vold og Lund søndre. HRTB AS arkitekter MNAL 30.06.2010

Risiko- og sårbarhetsanalyse av reguleringsplan for Vold og Lund søndre. HRTB AS arkitekter MNAL 30.06.2010 HRTB AS arkitekter MNAL 30.06.2010 IDENTIFISERTE FARER Beskrivelse av faren 1 Ekstremnedbør 1.1 Beregninger/modellering av overvannsnettet, for de aktuelle overvannssonene i Hamar, viser i dag kapasitetsproblemer.

Detaljer

17. mars 2011-360 o Dimensjonering av overvannsanlegg

17. mars 2011-360 o Dimensjonering av overvannsanlegg 17. mars 2011-360 o Dimensjonering av overvannsanlegg Krever kommunen for millioner etter skybruddet Gjensidige Forsikring fremmer millionkrav mot Trondheim kommune etter skadene som følge av skybruddet

Detaljer

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning Økt Avrenning Punkttiltak i avløpssystemet Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning MFT Teknologi for beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning Produktutvikler og Leverandør av standardiserte

Detaljer

Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier

Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier Hva er forskningsbehovet slik ETT SINTEF ser det? Jon Røstum (VA) Jan Ove Busklein (Geo) Berit Time (Bygninger) Knut Noreng (Tak, membraner)

Detaljer

Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater. Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB

Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater. Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB UMB Endring i mengde

Detaljer

Overvann og myndighet

Overvann og myndighet Overvann og myndighet Klimaendringer, fortetting Terje Farestveit, september 2011 Hva er overvann Vann som avledes på overflate og som er et hydraulisk fenomen Det aller meste av diskusjonen omfatter vann

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens nedbør Ekstreme nedbør, tette

Detaljer

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Småkraft og klimaendringer Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Min plan Hva tror vi om fremtiden? Konsekvenser for planlegging av småkraftverk Hva tror vi om fremtiden? Forskjeller

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

Dimensjonering av dekker. Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing.

Dimensjonering av dekker. Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing. Dimensjonering av dekker Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing. Klimatilpasning av dekker Varmere, villere og våtere klima skaper utfordringer Innhold i innlegg: Nyheter fra Statens

Detaljer

Inspirasjon Overvannshåndtering i Oslo. Emelie Andersson

Inspirasjon Overvannshåndtering i Oslo. Emelie Andersson Inspirasjon Overvannshåndtering i Oslo Emelie Andersson 03.06.2016 Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Avrenning Ekstra klimapådrag Avløpnettets kapasitet Tid Økt urbanisering Kapasitet pga.

Detaljer

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger

Detaljer

NKF BTV Konferanse Cruise Oslo-Kiel 6.- 8. november

NKF BTV Konferanse Cruise Oslo-Kiel 6.- 8. november Har du kontroll på energibruk, miljø og sikkerhet i dine bygg? Mer vann - bare problemer, eller gode løsninger innen VA? NKF BTV Konferanse Cruise Oslo-Kiel 6.- 8. november Deltageravgift kr. 6500,Avgiften

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Bestemmelser pbl. Plandelen 11-9. Generell bestemmelser til kommuneplanens arealdel 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan

Bestemmelser pbl. Plandelen 11-9. Generell bestemmelser til kommuneplanens arealdel 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan Overvann 06.06.2012 Agenda Ø Bestemmelser i pbl,tek10, VTEK og SAK10 Ø Planbestemmelser (KD 2013- arealdel) Foreløpige forslag Ø Reguleringsbestemmelser som brukes Ø Vanngruppen vurderer Ø kommentarer/vilkår

Detaljer

Er det mulig å forberede seg på neste flom?

Er det mulig å forberede seg på neste flom? 1 Er det mulig å forberede seg på neste flom? Dr. Kristina Heilemann, Aboutpixel.de, Sven Brentrup SINTEF-seminar: Er klimatilpasning mulig? 13. mars 2012, Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo 1 2 Innhold

Detaljer

Nansenparken, Fornebu Slik gjorde vi det..

Nansenparken, Fornebu Slik gjorde vi det.. Fagus Vinterkonferanse 2009 Lokal vannhåndtering Miljøvennlig og stemningsskapende ressursbruk Nansenparken, Fornebu Slik gjorde vi det.. Hoveddilemma hvordan sikre et vakkert vannanlegg, innenfor gode

Detaljer

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Grønne muligheter 31.01.2012 Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv. ing. Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Norsk veileder for dimensjonering,

Detaljer

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? Hva nytt skjer i Bergen. Vann, Avløp og Overvann. Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? MARE-prosjektet EU-

Detaljer

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Utbygging av Ensjø og gjenåpning av Hovinbekken

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Utbygging av Ensjø og gjenåpning av Hovinbekken Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Utbygging av Ensjø og gjenåpning av Hovinbekken Tharan Åse Fergus er overingeniør i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Av Tharan Åse Fergus

Detaljer

Byutvikling, fortetting og blågrønne verdier

Byutvikling, fortetting og blågrønne verdier TEKNA 15. 16. oktober, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen En blågrønn fremtid vårt ansvar? Byutvikling og overvannshåndtering Byutvikling, fortetting og blågrønne verdier Landskapsfaglig, helhetlig

Detaljer

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet

Detaljer

(4) Overvannshåndteringen Forholdet mellom vei og VA

(4) Overvannshåndteringen Forholdet mellom vei og VA Vann, avløp og nye rettsregler Tekna og Norsk Vann Clarion Hotel Oslo Airport 25.-26.nov. 2009 (4) Overvannshåndteringen Forholdet mellom vei og VA Sivilingeniør Christen Ræstad Supplert med illustrasjoner

Detaljer

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø Presentere prosjekter Infrastruktur for forskning Foreløpige resultater 23.09.2015 2 BAKTEPPET Våtmarksanlegg, renseparker

Detaljer

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

Hva vi vil? Hva vi får til?

Hva vi vil? Hva vi får til? Hva vi vil? Hva vi får til? Byutvikling, overvann og blågrønne løsninger Kathrine Strøm president Norske landskapsarkitekters forening initiativtaker i nettverket Blågrønne byer utviklingssjef bærekraftig

Detaljer

Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein

Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein En kort veiledning i bruk av permeable dekker Tekst: Kjell Myhr, Aaltvedt Betong Oktober 2013 1 Økende problemer med overvann Kapasiteten

Detaljer

Del I: Forberedelser. Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse

Del I: Forberedelser. Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse Gjertrud Eid, Norsk Vann Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse I: Forberedelser II: Kartlegging og tilstandsvurderinger III: Valg av løsningsmodeller

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer