Rapport: VANN I BY fra problem til bærekraftig miljø og rekreasjon

Transkript

1 Rapport: VANN I BY fra problem til bærekraftig miljø og rekreasjon 27. og 28. august 2008 arrangerte Tekna konferansen Vann i by. Konferansen ble holdt på Radisson SAS Royal Hotel Bryggen i Bergen. Dette var 5.gangen Tekna arrangerer VANN I BY. 3 ganger tidligere har konferansen blitt arrangert i Bergen. Konferansen skulle være en del av fagopplegget i fordypningsemnet Overvannsteknologi som Sveinn T. Thorolfsson fra institutt for vann og miljøteknikk underviser i ved NTNU. Fem studenter som følger faget Overvannsteknologi fikk, takket være eksterne sponsorer og god planlegging, mulighet til å delta på konferansen Vann i By Vi vil derfor gi en stor takk til Norconsult, Asplan Viak, Cowi, Powel og Tekna. En ekstra stor takk skal også gå til faglærer og reisearrangør Sveinn T. Thorolfsson. Som så mange ganger før har han lagt ned et godt stykke arbeid for at vi studenter skal få muligheten til å delta på kurs og konferanser utenom undervisningen. Dette settes det stor pris på! Rapporten inneholder korte oppsummeringer fra foredrag og innlegg som ble presentert på konferansen. Til slutt følger også en kort vurdering og konklusjon av slik vi studenter oppfattet arrangementet. Skrevet av: Studenter i overvannsteknologi: Kim Paus, Erlend Brochman, Karl Falch, Eirik Olsen Skjerping og Linnea Sörenby

2 Onsdag 27.august Åpning ved Asle Aasen, Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Asle Aasen åpnet med en gjennom av program og innfallsvinkel for konferansen VANN I BY - fra problem til bærekraftig miljø og rekreasjon. Fokuset i konferansen skulle ligge på vann i by fra en planmessig synsvinkel og fremheve estetikk i bymiljø. Temaet for konferansen skulle belyses med eksempler og inspirasjoner både fra Norge og utlandet. Bergen - Norges vann- og klimahovedstad ved Lisbeth Iversen, Byråd for klima, miljø- og byutvikling Vassdragene i Bergen ble gjennomgått med informasjon om hoveddata, arealer og enheter. Hovedpunkter var knyttet til flomproblematikk i fjellområdene og sikring av friområder til byens beboere. Foredragsholderen poengterte også viktigheten av arbeidet med tilvenning til vann i bymiljøet i det brede lag av befolkningen. Klimaendringer og effekter De siste 10 år har Bergen opplevd store klimaendringer, og effektene av disse synliggjøres gjennom økt nedbørintensitet og en økning i antall ras. Dette har ført til en tverrfaglig prioritering av vannproblematikken på toppnivå i kommunen. Politisk vilje er tilstedeværende, og det er avsatt ressurser og satt fokus på samarbeid internt og eksternt. Bergen kommune forventer en ytterligere økning på 25 % mer nedbøren i de kommende 10 år. Bergen må finne måter å leve med og hvordan utnytte denne ressursen. Kommunen har en visjon om Bergensvassdragene skal være kilde til positiv natur og kulturopplevelse. Derfor må vannet sees på som en tverrfaglig ressurs, midler må avsettes til å vekke interesse hos barn, og øke fokuset på forvaltningen av vannressursene. Bergen kommune ønsker også å være tidlig ute med å implementere EUs vanndirektiv.

3 Innsatsområdene til Bergen kommune knytter seg til undervisning og kunnskapsbygging fra laveste nivå i skolen, og identifisering av mål. Barneskoler tildeles egne vassdrag, adoptering av vannkilder, og samarbeider med universitetet om prøvetaking og biologisk kartlegging. Deretter har barneskolen ansvar for oppfølging av sitt vassdrag. Miljøvennlig byutvikling - overordnet nasjonal politikk med vann som ett av flere element ved Unn Ellefsen, Miljøverndepartementet Innledningen bestod av en kavalkade av Norske byer og plassering med bakgrunn i vann ressursene. Miljøproblemer i byene: * Uheldig arealbruk / byspredning * Vekst i biltrafikken, økt forurensing og manglende vann og grønt areal * Dårlig vedlikehold En ny stortingsmelding for å bedre miljøet i byene er utarbeidet. Denne inneholder visjoner for en god byutvikling, og et bedre miljø. Dette skal sikres gjennom å angripe og forbedre problemene listet over. I tillegg er det for første gang nevnt i en stortingsmelding at bærekraftighet skal bli ivaretatt i planleggingen av nye arealer i byer. Plan og bygningsloven har fått en ny plandel som innebefatter sikring av strandsoner og innskrenke dispensasjonsretten. Dette skal ivareta miljø og friluftsområder for fremtiden.

4 Foredragsholder gjennomgikk også EUs vannrammedirektiv. Overordnede miljøkrav, kort forklaring av direktivet, samt målsetting og krav til vannkildene ble gjennomgått. Regjeringen har fokus på samarbeid mellom store byer om klimautfordringer, og foredragsholder poengterer sentrale punkter for miljøvennlig utvikling av fremtidens byer: * Effektiv arealbruk og miljøvennlig transport * Sikre og utvikle blå og grønn struktur * Helsefremmende og miljøvennlig utvikling av byrom Vann som premiss for byutvikling ved Ole Rydningen, LINKlandskap Områder har mistet sin identitet gjennom lukking av bekker, og muligheter for naturlig utjevning og fordrøying har blitt forringet. Opplevelsen av vann er i følge foredragsholder den viktigste estetiske faktoren i et bymiljø, og å bringe naturen tilbake til bybildet med en blå og grønne arealer sees på som svært viktig. Eksempler: I forbindelse med problemer knyttet til bekkelukkingen Alna i Groruddalen ble Link landskap leid inn for å se på mulighetene. En idérapport ble laget som konkluderte med at en åpning av hovedløp og sideløp/bekker var gunstig. Slemmestad, med bekkeåpning for å skape et levende sentrum, og åpning av Ilabekken ble også belyst.

5 NVE som vassdrags- og overvannsmyndighet, satsning og prioritering ved Bent Braskerud, NVE Introduksjonen omfattet generell info om NVE, hva de gjør nå og i fremtiden, og en definering av NVEs hovedoppgave skadeforebygging. I fremtiden vil klimaforandringene og økt urbanisering øke volumet og intensiteten på avrenningen. Urbaniseringen endrer avrenningsintensiteten og avrenningsmønsteret. Dette hevder foredragsholder vi må møte gjennom endringer av gamle og utarbeiding av nye planog lovverk. Hovedelementene i flomdirektivet ble gjennomgått, og det ble oppfordret til ikke å følge minstekravene i direktivet. Høyere ambisjoner enn minimumskriterier var ønskelig, foredragsholder mente at direktivet var snilt. NVE har behov for erfaring og mer data på vannføringer og kortidsnedbør, både i forbindelse med regn og snø. Multifunksjonsarealer og fortettingsproblematikk, byutvikling og trender Ved Tone Muthanna, NIVA Trender: På slutten av 80-tallet skiftet fokus fra jordvern og spredt utbygging til fokus på sammenhengen mellom arealbruk/transport. Kompakt utbygging blir sett på som det beste fordi: - Verner arealer utenfor - Reduserer CO 2 utslippene - Redusert energibruk i bygninger Fortettingsproblematikk er forholdet mellom grønne og kompakte byer, som er en urban motsetning. Multifunksjonsarealer: - Parker o.l. med fordrøyningsfunksjon - Biogrøfter - Lekeplasser/flomveier Det er ikke nøvendigvis uproblematisk å kombinere sterkt forurenset overvann og rekreasjon.

6 Aktiv bruk av overflatevann i gatetrebeplantninger Ved Ørjan Stål, VIÔS AB Problemet med gatebeplantning er at det er vanskelig å få gode forhold for både trær og teknisk infrastruktur. Trærs viktigste funksjon i overvannssammenheng er til rentention, siden trær har et areal på m 2. Det er viktig med luftige bærelag fordi trær er avhengig av luft fra bakken. Det svenske Vägverket har godkjent en metode for å legge bedre til rette for trær med forskjellige lag av jord og porøse lag under bærelaget. Dette øker kostnaden med %. Det porøse laget kan benyttes til fordrøyning ved store overvannsmengder. Gode resultater fra gatetrebeplantningsprosjekter i Stockholm. Vann i by som landskapselement Ved Jan Bernigeroth, UMB/Bjørbekk & Lindheim Konsepter i nye Osloprosjekter. Et konsept er et første utkast. Landskapsarkitektur er en optimaliseringsoppgave. I Osloprosjektene forsøkte landskapsarkitektene å fortelle en historie med vannet. Ved elveåpning 2 i Nydalen forsøkte man å beholde den gamle industrihallen for å fortelle historien til stedet. I Ensjø forsøkte man å lage et kompromiss mellom en naturlig og urban bekk ved å legge i steiner og ha et ujevnt sideprofil.

7 Vann skaper miljø teknisk løsning Ved Terje Nordeide, Oslo kommune, VAV Elver er viktige spredningskorridorer mellom grøntarealer og øker biologisk mangfold. En ren betongrenne gir ikke biologisk mangfold. Den tidligere tolkningen om at bekker/elver dypere enn 20 cm måtte inngjerdes viser seg å være en feiltolkning. Dette gir bedre muligheter for gode løsninger. Forurenset vann er kanskje er mindre problem ved stort biologisk mangfold. Til rekreasjonsformål er det viktig at vannet ikke er alt for forurenset, men rekreasjon kan være mer enn bading. Rent nok vann til bading kan være en utfordring. Gröna tak och vegetationsteknik Ved Bengt-Erik Karlberg og Lennart Påhlsson, Veg Tech AB Overvann bør ses på som en ressurs, ikke et problem. Overvann kan benyttes i grønne tiltak, som grønne tak, grønne spor for trikk og grønne kanaler for infiltrasjon. Grønne tak gir mindre temperatursvingninger over året, og taket beskyttes mot UV-stråler og får dermed lengre levetid. Grønne infiltrasjonskanaler ved veier bør ikke være attraktive lekeplasser for barn. Bærekraftig overvannshåndtering i et nytt byområde i Gardabær kommune, Island. Ved Svein Ole Åstebøl, COWI AS Hovedutfordingen og premsissgiver i prosjektet var Urridavatn, en grunn innsjø med verneverdi. Fortsatt vern av vannet avgjørende for vidre utvikling av området. Utbyggingsfeltet er 40 ha, og utgjør 18 % av nedbørsfeltet til Urridavatn. Klimaet i området er barske, milde vintre og kalde sommere. Årlig nedbør 1035 mm. De største flommene forekommer på vinteren. Mål for prosjektet: - Opprettholde vannbalansen, dvs ikke lede bort overvannet - Beskytte vannet mot forurensning, med gitte krav til vannkvalitet - Redusere flomrisikoen - Lave driftskostnader Løsningen ble forskjellige LOD, uten direkte utslipp til innsjøen. Flomveier planlagt til parker og grøntområder.

8 Torsdag 28.august Fra Sahara til Nygårdstangen Ved Herbert Dreiseitl, Atelier Dreiseitl Skal man virkelig verdsette vann, bør man erfare områder med meget begrenset tilgang til vann. Vann og regnvann former landskapet. Vannet ødelegger, former og skaper landområder. Selv i områder med tilsynelatende lite vann, finnes vann overalt. Teknologiske løsninger er ikke alene svaret på vannmangel, men må følge sammen med endrede holdninger og situasjonsforståelse. Eksemplifisert gjennom tilfellet med landsbyen som hadde adoptert vestens vannforbruksmønster, med sisterner på taket av boligene og som tappet disse tomme for å unngå å dusje i varmt vann og dermed sørget for at systemet brøt sammen, konstant vannmangel samtidig som ubrukt vann ble sendt rett i avløpet. Arbeid med barn er avgjørende for å endre forbruksmønsteret. Kapital og teknologi gjør det i deler av verden mulig å etterape naturens formasjoner, i landområder hvor dette skjer snarere på tross av enn på grunn av de naturgitte forholdene. Er ingeniøren fritatt fra etisk ansvar, når man gjør det umulige mulig, uten hensyn på ressursbruk eller forvaltning av disse? I et skogskledd landskap fordamper 2/3 deler av vannet. I et urbanisert landskap utgjør avrenning 40 prosent. Tradisjonell overvannshåndtering har vært å legge vannveiene skjult i rør. Når vannet fjernes visuelt forsvinner det også fra folks bevissthet. Ved å kombinere funksjon og design utnytter man vannet som ressurs. Eksemplifisert gjennom anlegget til Mclaren som fanger regnvannet fra taket, renser det gjennom filtreringsanlegg og benytter det til kjøling og visuell skulptur i et fordrøyningsbasseng. Forvaltningen av vannet starter ved å forme landskapet. For å optimalisere vannets potensial som ressurs må de involverte fagmiljøene være med og formelandskapet på en hensiktsmessig måte. Om ingeniørene først kommer inn for å løse vannrelaterte problemer ved å legge vannet i rør sent i prosessen, mister en mange av vannets positive egenskaper samt får dårligere løsninger. Dette krever at ingeniørene har en helhetlig forståelse, også for byutvikling. Moderne løsninger for håndtering av overvann fokuserer på infiltrasjon framfor transport i ledninger. Komplekse systemer må modelleres slik at men får rett design. På denne måten unngår man at anleggene antar unødvendige dimensjoner som en årsak av ingeniørenes angstdimensjonering. Hvordan feire vann i tett bebyggelse? Alt vann fra tak må samles. Næringsstoffer som fosfor og nitrogen må fjernes Unngå kobber og sink i materialer på tak Benytt vann som kunst i byen Singapore ble trukket fram som eksempel på et sted hvor man har håndtert overvannet med hurtig avrenning i rør og kanaler, hvilket har skapt åpne løsninger som går som sår gjennom landskapet i de perioder uten flom. I perioder med store vannmengder, utgjorde importert vann 40 % av vannmengdene, på grunn av et effektivt transportsystem.

9 For å bedre på forholdene iverksatte man et ABC program der bokstavene skal representere vannets egenskaper active, beautiful and clean. Utformingen med å lage hensiktsmessige løsninger som utnytter vannets kvaliteter ligger i å få de ulike fagmiljøer til å jobbe sammen. For å bringe vannets kvaliteter fram i folks bevissthet, hadde en satset på en å involvere brukere og kunstnere i utformingen av arealer som fordrøyer, holder og renser vannet, som gjennom en lekende tilnærming gir området i eksempelet som gjenskaper naturlige former som ikke bare stimulerer til økt bruk av befolkningen, men inviterer ville dyr tilbake til byen. Økt bruk av vann i by utformingen har i flere tilfeller bidratt til å heve det generelle inntrykket av områdene og bidrar til økt bruk og handel. Vann i by Fra problem til bærekraftig miljø og rekreasjon. Sveinn T. Thorolfsson, NTNU, Institutt for vann- og miljøteknikk Klimaskapte utfordringer og effekter vil påvirke VA strukturen. Utfordringene i form av klimaendringene vil prege situasjonen i de kommende 100 år. Spesielt vil dette gi store utfordringer med hensyn på overvannshåndteringen. Røret må erstattes av nye og kreative løsninger. Økt forståelse av hydrologi er nødvendig. Klimaendringene treffer området med kaldt klima hardest og Norge i særdeleshet. Hva skjer? Økt nedbør Kortere frekvens mellom ekstremnedbør Havnivået stiger med cm Klimatilpassing Dokumentere nå situasjonen Iverksette målinger for data til bruk i modeller. Valg av dimensjonerende framtidig værsituasjon. Analyse av avløpssystemer. Tiltak for å hindre flom og forurensing Revisjon av kommunale planer. For å møte de fremtidige utfordringene er det nødvendig med mer informasjon om kortidsnedbøren. En flomepisode i Trondheim ble målt og modulert. I løpet av en halv time hadde man flere målinger som oversted grenseverdiene for hva som kategoriseres som 100 års nedbør. 150 kjellere ble skadet. Norsk vann gir tabeller for nye verdier for nivået på havvann. Det eksisterende avløpssystemet håndterer ikke de nye ekstremmengdene. Overløpsterskler er normalt lagt så lavt at sjøvannet trenger inn i systemet med høyvann. Om vannet stiger med 40 cm i Trondheim vil avløpsnettet druknes. Hva gjør kommunene?

10 Trondheim kommune utarbeider ny VA norm. Framtidens overvannshåndtering vil dreie fokus fra rask avrenning til fordrøying. En strategi er å vrenge vannstrømmen, fra å lede vannet ned i et sluk og en ledning, og ut til fordrøying i lokal infiltrasjon rundt røtter og bed. Orientering om revidert overvannsveileder og Norsk Vanns virksomhet Ved Trond Andersen, Norsk Vann Norsk Vann omfatter vann i vid forstand. VA systemene utgjør en infrastruktur på 500 mrd i gjenanskaffelsesverdi. Norsk vann har en bred og sammensatt medlemsgruppe. Arbeidsoppgavene til Norsk vann deles inn i tre grupper. Omdømme Rammebetingelser Utdanning og rekruttering Veiledning i overvannshåndtering. Klimaendringene var ikke tatt med i forrige utgave, hvilket utløste arbeidet med den nye veilederen. Den nye veilederen omhandler: Overvannsløsninger må inn i arealplanleggingen Nytt kapittel 8 Noe overlapping med SFT og en svensk rapport Skandinaviske problemstillinger Veilederen beskriver LOD (Low Impact Development), som beskriver en tretrinns rakett for lokal overvannshåndtering. Fange og infiltrere Fordrøye Lede bort i sikre flomveier I følge RegClima prosjektet øker høstsituasjonen med 20 %. Korttids nedbør ser ikke ut til å øke, men regnhendelser på over ti minutters varighet øker i intensitet. Store lokale variasjoner forekommer, samtidig som kombinasjonen av mer langtidsnedbør og høyere temperatur gir økt flom i innlandet. Utsatte anlegg som renseanlegg, vannverk og pumpestasjoner må iverksette forebyggende tiltak. For å være føre var for endringene som kommer, bør anleggene sikres mot erosjon og bygges robuste slik at man unngår svake ledd. Hvordan dimensjonere for framtidige utfordringer Ved Oddvar Lindholm, UMB, Inst. for matematiske realfag og teknologi Kan man bruke gjentaksintervaller når 100 års regn inntreffer ukentlig? Hva skjer med klimaet?

11 Bransjen bygger med et perspektiv på 100 år. Hva er regnintensiteten da? En dansk analyse viser en økning av nedbør på 20 % de siste fire år. På bakgrunn av klimaendringene kan vi vente en økning i intensiteten i nedbøren på %. Antall ekstreme regn vil dobles, og det samme gjør varigheten. Hva blir virkningene? I 2080 vil vi erfare 40 % økning i regnintensiteten som i kombinasjon med avrenningsforholdene gir en økning på 100 % i flomvolumer % flere skader på bygninger og timer med overløp. 30 % større belastning på kloakken. Kapasitetsgrensene er nådd og vil derfor ikke håndtere framtidens utfordringer. Hva er de billigste tiltakene for å motvirke klimaendringene: Hold overvannet borte fra ledningsnettet LOD/ infiltrasjon Fordrøyning i ledningsnettet Forny ledningsnettet Overvannshåndtering i kaldt klima Ved Sveinn T. Thorolfsson, NTNU, Institutt for vann- og miljøteknikk Föreläsning om problem med overvannshantering i kallt klimat, samt förslag på förbättring och utveckling av hanteringen av overvann. När det gäller overvannshanteringen i kallt klimat finns det fler problem och frågeställningar, än vad som normalt behandlas, när det talas om svårigheter för omhändertagning av overvann. Den dimensionerande vädersituationen i kallt klimat är ofta regn på snö. Vid sådan väderlek bildas mycket smältvatten på en gång, samtidigt som strömningsvägarna ofta är frusna. Detta leder i sin tur till att övervattnet inte har någon stans att ta vägen. Flera översvämningar har uppkommit i samband med dessa situationer. Enligt Sveinn Thorolfsson krävs det planering av strömningsvägar i kallt klimat samt forskning inom området som på sikt kan leda till bättre och mer effektiva lösningar. Thorolfsson tar även upp problemet med vad som händer med fördröjningsanläggningarna vintertid. Sommartid kan de gröna växterna tillgodogöra sig det vatten som samlas i fördröjningsmagasinen, men vintertid finns där ingen växtlighet och alltså ingen ordentligt fungerande fördröjningsdamm. Ett annat problem i kallt klimat är de föroreningar som sprids med snön. I snön samlas tungmetaller och andra föroreningar som sedan sprids ut i naturen när snön smälter. I Trondheim finns snödeponier ovanför Ilabekken vilket således resulterar i att stora mängder tungmetaller kan komma att förorena vattendraget.

12 Ilabekken i Trondheim, fra problem til ressurs Ole-Ivar Folstad, Trondheim kommune Föredrag om Ilabekken, dess historia samt om återbildningen av bäcken till ett öppet vattendrag. Ilabekken har under många hundra år varit ett viktigt naturelement för trondheimborna samt även tjänat som vattenkälla för invånarna i staden under en ansenlig tid. Under de senaste hundra åren har ungefär de sista 700 meterna av bäcken lagts i rör. Vattenkvaliteten på den sträckningen av bäcken har blivit märkbart sämre på grund av tillrinning av orenat kloakvatten. Detta har medfört att bäcken förlorat sin biologiska mångfald. År 2000 antogs en kommunalplan för Ila och bäckens framtid. I planen beskrevs målet att vattenkvaliteten skulle bli stabil och god samt att ett gott ekologiskt tillstånd skulle råda kring bäckområdet. Ett annat viktigt inslag vid restaureringen av Ilabekken är konsten, allt för att göra bäckområdet till ett trevligt rekreationsområde för Trondheimborna. Då Ilabekken är en typisk översvämningsbäck har speciella lösningar tagits i bruk för att vattnet skall kunna strömma fritt, utan att risk för översvämning, även vid mycket stora vattenföringar. Enligt Ole-Ivar Folstad är resultatet av restaureringen hitills mycket bra, och vattnet i utloppet håller drickskvalitet. Dock är han osäker på hur snödeponierna ovanför Ilabekken kan komma att påverka vattendraget på sikt. I dagsläget finns inga utarbetade planer för hur problemet skall åtgärdas.

13 Vandet i byen fra bortledning til miljö og rekreation Erling Holm, Egen firma, Danmark Föredrag om hur utvecklingen av övervattenhanteringen leder till bärkraftiga lösningar med goda möjligheter till rekreation och friluftsliv. Tidigare leddes all övervatten snabbt ner i rör och fördes därefter bort. Nu kommer dock andra förslag på hantering av övervattnet. Förslag som både är mer ekologiskt bärkraftiga och som även skapar goda möjligheter till rekreation. Erling Holm gav många konkreta exempel på vad som har gjorts för dagvattenhanteringen bland annat från Malmö och från städer i Danmark. Han pekade på att dessa lösningar kan vara allt från små privata anläggningar, där vattnet leds i hängrännor ned till fördröjningsmagasin, till stora våtområden. Exempel på fördröjning av övervatten kan vara att bollplaner och parkområden tidvis tillåts översvämmas och på så sätt få en naturlig fördröjning. Holms slagord var att vatten i städer ger upplevelser och att alla skall ha rätt till vatten. Oppdaterte klimascenarier globalt og lokalt - Tanker om framtiden: Hvordan bör vi planlegge? Helge Drange, Nansensenteret og Bjerknessenteret for klimaforskning Föredrag om den klimatförändring som sker och lite om lösningar till problemet. Temperaturfluktationer är en helt naturlig precess på jorden, men de mätningar som görs och har gjorts tyder på att denhär temperaturökningen vi står inför går alldeles för fort för att kunna vara naturlig. Helge Drange tar upp fyra viktiga faktorer som påverkar temperaturen på jorden: solinstrålningen, kosmisk strålning, avståndet till solen samt indelen växthusgaser i atmosfären. Enlig Drange är de tre första faktorerna nästintill konstanta och då återstår alltså att mängden växthusgaser i atmosfären ökar. Den normala CO 2 -halten i atmosfären varierar vanligtvis mellan 200 ppm och 280 ppm. I dagsläget har vi en halt på 550 ppm, vilket är den högsta noterade nivån på år. Sedan påpekar Drange att 20 % av koldioxiden stannar i atmosfären i 1000 år. Under en visning av en datamodell över temperaturfluktationerna i världen kan det tydligt ses att temperaturen på nästan hela jorden har ökat.

14 Konklusjon Gjennom Teknas konferanse Vann i By har vi studenter fått et dypere innblikk i de utfordringer i forbindelse med kaldt klima, byutvikling og klimaforandringer som venter oss i fremtiden. Vi har oppfattet konferansen som innholdsrik og med mye variert program. Svært spennende har det vært å se hvordan ulike aktører angriper utfordringene og ser forskjellige muligheter for utnyttelsen av vannet, flott illustert blant annet gjennom flere landskapsarkitektfirmaer. Som en del av fordypningsfaget Overvannsteknologi ved NTNU har innholdet i konferansen vært et fint supplement til øvrig fagpensum. Gode eksempler og innsikt i spennende overvannsprosjekter er alltid med på å bygge opp under motivasjonen for fagstoffet. Vi sitter igjen med et inntrykk av at det per dags dato finnes få konkrete løsninger som er bærekraftige, miljøorienterte og samtidig overholder de estetiske krav en kan forvente. Det kan tyde på at inovasjon kan bli en sentral nøkkel i fremtidens solide løsninger. Vi så allikevel mange gode eksempler på velykkede løsninger som i seg selv er svært inspirerende.