Studieløp og mobilitet en undersøkelse blant bachelorstudenter ved Universitetet i Oslo

Transkript

1 Studieløp og mobilitet en undersøkelse blant bachelorstudenter ved Universitetet i Oslo RAPPORT I Universitetet i Oslo Studieavdelingen Helge Sigurd Hansen Heidi Christophersen 9. juni 2011

2 1 Innhold Innhold Innledning Studiegjennomføring og studieerfaring Alder og kjønn Planer og sikkerhet i valg av studieprogram Innsats i studiene Fornøydhet og motivasjon Sosial-faglig integrering Tidligere studium og lærested Nytt lærested og studium Grunner for å slutte på studieprogrammet Oppsummering Figuroversikt Tabelloversikt Vedlegg: Vedlegg 1. Fakultetsvise oversikter over studentstatus etter 3 ½ år Vedlegg 2. Krysstabeller som tilsvarer tabellene i rapporten med kolonne-, rad- og totalprosentuering Vedlegg 3. Tabellvedlegget - frekvensfordeling P.t. 29. juni 2011 I forhold til teksten publisert på nettet 9. juni er det rettet visse korrekturfeil i tabeller og i tekst enkelte steder, samt gjort smårettelser i fotnoter, uten at dette endrer slutninger eller resultater. Lesing av tabeller: 1. Prosentueringsretningen i tabellene er valgt for å fremheve et tema vi ønsker å belyse. 2. I teksten tilknyttet en tabell brukes i enkelte tilfeller prosenttall som er beregnet med basis i tabellens frekvensfordeling, uten at prosenttallet står i tabellen. 3. I vedlegg 2 finner leseren tabellene som er benyttet i rapporten med rad-, kolonne- og totalprosentuering.

3 2 1. Innledning Denne rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse i 2010 om studieløp og mobilitet blant bachelorstudenter ved Universitetet i Oslo (UiO). Den ble gjennomført blant studenter ved samtlige fakulteter som startet på et bachelorprogram høsten Undersøkelsen er gjort av Studieavdelingen i samarbeid med fakultetene. Rapportens siktemål er å gi en bred presentasjon av svarfordelingen på de enkelte spørsmålene stilt i undersøkelsen. I tillegg belyser vi frekvensfordelingen i sammenheng med om studenten: har fullført, studerer fortsatt eller har sluttet uten å fullføre studieprogrammet tre og et halvt år etter påbegynt program har studert forut for påbegynt studieprogram eller ikke Rapporten er utarbeidet av seniorrådgiver Helge Sigurd Hansen og seniorrådgiver Heidi Christophersen, Studieavdelingen. Undersøkelsen et studium i en fase av studieløpet Undersøkelsens målgruppe har til felles at de startet samtidig på et bachelorprogram ved UiO, og har hatt mulighet til å fullføre programmet da undersøkelsen ble gjennomført, dvs. ett semester over normert tid. Undersøkelsen kartlegger dels forhold ved bachelorprogrammet, dels forhold ved skifte til et annet studium/lærested blant de som sluttet uten å fullføre. For de aller fleste ble spørsmålene besvart retrospektivt, også hva angår studieforhold ved programmet fire av fem studerte ikke lenger på programmet våren Det ble også stilt spørsmål om valg av studieprogrammet de begynte på høsten 2006, om de hadde studert tidligere og i så fall hvilket fagområde og ved hvilket lærested. Det viste seg at over halvparten oppga å ha studert før studieprogrammet de begynte på høsten 2006, dvs. at de ikke har hatt dette programmet som startpunkt i sitt studieløp. Videre har en femtedel gått rett over til andre studier/lærested etter at de hadde sluttet uten å fullføre bachelorprogrammet, dvs. at de ikke har hatt dette programmet som sluttpunkt for studier på bachelornivå. Med andre ord har vi her å gjøre med studenter som vandrer på bachelornivå i utdanningssystemet, og undersøkelsen blir dermed å betrakte som et studium i en fase i den enkeltes studieløp. Dette har vist seg å være en mer fruktbar tilnæringsmåte til studiet av studieløp og mobilitet enn å ta utgangspunkt i et tverrsnitt av bachelorstudenter på et gitt tidspunkt. Rapportens innfallsvinkel Vi har i denne rapporten konsentrert oss om å gi en bred presentasjon av datamaterialet ved bruk av beskrivende statistikk. På den måten får vi en felles plattform for videre analyser i Studieavdelingen og fakultetene, samtidig som den klargjør sentrale funn i undersøkelsen. Slik som beskrevet ovenfor, gir datamaterialet oss anledning til å gjennomføre ytterligere analyser der man ser på studenter gruppevis ut fra ulike typer studieløp, og på hvordan de vurderer visse forhold tilknyttet bachelorprogrammet. Selv om undersøkelsen er innrettet mot mobilitet blant studentene, er det viktig å klarlegge hva som kjennetegner de som fullfører bachelorprogrammet på tilnærmet normert studietid pluss ett semester ikke minst som en referanseramme for de som slutter. I tillegg vil det stadig dukke opp

4 3 spørsmål om i hvor stor grad tidligere studieerfaring spiller inn på studentenes forhold til valg, vurdering og gjennomføring av et bachelorprogram vi har spurt dem om. Vi har derfor valgt å organisere presentasjonen av resultatene i forhold to spørsmål: Hva er sammenhengen mellom visse faktorer i studieløpet og hvorvidt studentene har fullført, sluttet eller studerer fortsatt på studieprogrammet vel tre og et halvt år etter påbegynt løp? Hva er forholdet mellom disse studieløpsfaktorer og hvorvidt studentene har studieerfaring eller ikke før de startet på studieprogrammet? Denne innfallsvinkel gir oss interessante sammenhenger isolert sett i tillegg til en bred gjennomgåelse av resultatene fra 2010-undersøkelsen. Resultatene i denne rapporten er på institusjonsnivå, og kun unntaksvis trekker vi frem resultater på fakultetsnivå. Undersøkelsen i 2009 og i 2010 målgruppe og bruk av datamaterialet Undersøkelsen i 2010 bruker samme spørsmålssett som en tilsvarende pilotundersøkelse i 2009 med noen småjusteringer. Det foreligger en egen rapport fra 2009-undersøkelsen. 1 Spørsmålene tar i stor grad utgangspunkt i om studenten på spørretidspunktet har fullført, sluttet eller studerer fortsatt på studieprogrammet de startet på høsten 2006, og varierer følgelig ut fra hvilken av disse gruppene studentene tilhører. Denne oppbygning av spørreundersøkelsen har bakgrunn i formålet med undersøkelsen i 2009, nemlig å beskrive de faktorene som i vesentlig grad førte til at studenter sluttet på et studieprogram og eventuelt gikk ut av rollen som student. Den ble gjennomført midt i tredjeåret i bachelorprogrammet, dvs. før studentene etter normert studietid skulle ha fullført programmet. På den ene siden hadde da studentene hatt nok tid til å slutte fra seg, og på den andre siden hadde de som fortsatte, hatt nok tid til å gi en vurdering av studieforhold på studieprogrammet ut fra et par års erfaring undersøkelsen viste imidlertid at det var relativt få som gikk ut av studentrollen. De som sluttet på studieprogrammet, skiftet heller til et annet studieprogram ved universitetet eller begynte på et annet lærested. Det ble dermed vel så interessant å se på enkelte faktorer i studieløpet ikke bare i forhold til om en student har sluttet eller studerer fortsatt på programmet, men også i forhold til om studenten fullførte studieprogrammet. Datamaterialet fra 2010-undersøkelsen muliggjør dette, siden studentene da har hatt anledning til å studere normert tid pluss ett semester og dermed kunnet fullføre hele studieprogrammet. Det å bruke datamaterialet fra 2009 og 2010 samlet er egnet og mer tilfredsstillende på visse andre områder, dvs. på problemstillinger som går på studier forut for bachelorprogrammet; hvorfor de eventuelt sluttet på programmet og valgte et nytt studieprogram; samt vurdering av visse studieforhold i bachelorprogrammet og hvorvidt de som har sluttet, skiller seg i denne forbindelse fra resten. I hovedsak kan det sies at resultatene på disse felt fra 2010-undersøkelsen går i samme retning som 2009-undersøkelsen. Analyser ut fra og 2010-undersøkelsen samlet er planlagt. I denne rapporten begrenser vi oss til funn fra 2010-undersøkelsen. 1 Studentfrafall ved Det humanistiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, En undersøkelse av 8 studieprogrammer, utarbeidet av seniorrådgiver Helge Sigurd Hansen. Se arbeidsstotte/prosjekter/frafall/ Spørreskjema (nett) ble sendt til 1201 personer. Svarprosenten var 51 %.

5 4 Utvalg og gjennomføring Spørreundersøkelsen i 2010 pågikk i perioden fra mai til semesterstart høsten Undersøkelsen ble gjennomført med bruk av spørreskjema på nett. Av praktiske grunner fikk en tredjedel også spørreskjemaet på papir. 2 Svarprosenten var i alt 51 %. Undersøkelsen ble sendt til de som hadde fått opptak til et bachelorprogram høsten 2006, dvs. også de som ikke hadde møtt til studiestart. 6 % av de som svarte, begynte ikke på studieprogrammet høsten Vi har valgt å ikke inkludere dem i utvalget som ligger til grunn for denne rapporten. Det vil si vi bygger her kun på svar fra de som møtte frem og således aktivt har forholdt seg til studieprogrammet de begynte på høsten det er i alt 1129 studenter. 3 Bachelorprogram fra alle fakulteter ved UiO er med i undersøkelsen våren På HF og SV 4 ble det imidlertid utelatt de åtte programmene som utgjorde 2009-undersøkelsen. 5 Respondentene fordeler seg på fakultetene som vist i tabellen nedenfor. Tabell 1. Antall respondenter fordelt på fakultet 6. N=1129 TF MED HF SV OD MN JF UV Total Prosent 2 % 2 % 30 % 20 % 1 % 27 % 3 % 14 % 100 % Antall Spørsmål i undersøkelsen Studentene fikk ulike spørsmål avhengig av studentstatus våren 2010, dvs. om de hadde fullført, sluttet eller studerte fortsatt på studieprogrammet de begynte på høsten For flere spørsmål er det dermed bare aktuelt for noen grupper å besvare, og respondentantallet vil følgelig variere deretter. 7 Spørsmålene dekket følgende temaer: studentstatus vårsemesteret 2010, dvs. semesteret de fikk spørreskjemaet valg av studieprogrammet (grunner og sikkerhet i valg) opprinnelig planer for studieløpet innfrielse av forventing til studieprogrammet motivering og tiltak for gjennomføring av studieprogrammet studier fra før (fagområdet og sted) 2 Spørreskjemaet (nett/papir) ble sendt til i alt 2353 personer. 28 % av de som svarte, svarte via papirskjema. 3 Representativitet i 2010-undersøkelsen på kjønn, alder og fullføringsgrad er tilfredsstillende på institusjonsnivå. 4 Fakultetene benevnes i rapporten med forkortelse: TF for Det teologiske fakultet; MED for Det medisinske fakultet; HF for Det humanistiske fakultet; SV for Det samfunnsvitenskapelige fakultet; OD for Det odontologiske fakultet; MN for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet; JF for Det juridiske fakultet; UV for Det utdanningsvitenskapelige fakultet. 5 I 2009-undersøkelsen var følgende program med: historie, musikkvitenskap, medievitenskap, språk, internasjonale studier, psykologi, sosiologi, statsvitenskap. De er altså ikke med i datamaterialet som denne rapporten bygger på. Som ventet er det en underrepresentasjon av HF- og SV-studenter i 2010-utvalget. En forskjell mellom HF/SV-studentene og MN-studentene som viser seg i 2010-utvalget, er at det er en større andel MN-studenter som er yngre og ikke har studert før. I og 2010-utvalget samlet er det 55 % av de som begynte på studieprogrammet, som har studert tidligere, dvs. bare 2 % høyere enn snittet i 2010-utvalget som legges til grunn i denne rapporten. Se kap. 2 og 3. 6 Baserer seg på respondentenes svar på spm.1/2: Hvilket studieprogram fikk du opptak til høsten 2006? 7 I tillegg varierer antall respondenter pr. spørsmål ut fra to forhold: 1) spørsmålet er et underspørsmål ; og 2) utelatelse av svar fra respondentens side det skjer relativt sjeldent.

6 5 integrering i og fornøydhetsgrad med studiemiljøet (inkl. fadderordning; nettverk) involvering i faglig samarbeid og kontakt med medstudenter, vitenskapelige ansatte, studieveileder, infosentere tidsbruk og tilstedeværelse fornøydhetsgrad med visse forhold ved studieprogrammet (f.eks. faglig oppfølging, egen studieinnsats) betydning av visse psykososiale og fysiske faktorer for studieløpet grunner for at de eventuelt sluttet på programmet eller sluttet helt å studere, hvor lenge og mye de hadde studert og de eventuelt planla om å gjenoppta studiet hva man gjorde etter eventuelt å ha sluttet på studieprogrammet uten å fullføre mer spesielt om bakgrunn til eventuelt skifte til annet studium/lærested 8 Vi presenterer ikke resultater fra alle spørsmålene i denne rapporten, men viser til tabellvedlegget. 9 Her fremgår også spørsmålsformuleringen. Studieløpsfaktorer Figuren nedenfor viser faktorer som blir benyttet i undersøkelsen for å analysere hva som kan påvirke en students studieløp. Figur 1. Studieløpsfaktorer Sosial og faglig integrering (studenter og lærere) Skifte av lærested og studieprogram Studentens egen innsats Studiemotivasjon: læringsmiljø, faglig tilfredshet og forventning Fullføring av studieprogram Sikkerhet i planer ved studiestart Alder og kjønn Tidligere studieerfaring I rapporten benyttes et enkelt kriterium for et vellykket studieløp både sett fra studentens 10 og institusjonens side, nemlig om en student fullfører studieprogrammet. Det er også andre suksess- 8 Det ble også stilt seks spørsmål som gikk på varighet og grunner til eventuell permisjon i løpet av studietiden, og grunner for at de eventuelt ikke møtte ved studiestart høsten De blir ikke behandlet i denne rapporten eller presentert i tabellvedlegget. 9 Det er i alt ti spørsmål i undersøkelsen rettet til de som begynte på studieprogrammet høsten 2006, der svarfordelingen er utelatt på hele eller deler av spørsmålet i selve rapporten. De presenteres i tabellvedlegget og er: spm. 6, 11, 16, 19,21,23, 37,47 og 49. I tillegg er presentasjon av spm. 52 (kommentarer til undersøkelsen) og andre åpne spesifiseringer under annet-svarkategorien utelatt i tabellvedlegget. 10 Forutsatt at studenten har fullføring som mål, se kap.4.

7 6 kriterier som karakternivå, gjennomføringstid, utnyttelser av tidligere studier i et samlet løp, osv. som vi ikke har trukket inn i analysen. Hver av faktorene, på venstre side av figuren ovenfor, kan isolert sett ha en effekt på fullføring av studieløpet. Videre vil faktorene kunne påvirke hverandre innbyrdes. Med unntak av tidligere studieerfaring kommer vi ikke til å belyse samvariasjoner i denne rapporten. Det forutsetter grundigere analyser enn det som er lagt opp til i denne rapporten der siktemålet er å gi bred presentasjon av svarfordelingen pr. enkeltspørsmål. Det kan tenkes andre faktorer som påvirker en students studieløp som vi ikke har tatt for oss i denne undersøkelsen, f. eks. karakternivå fra videregående skole.

8 Prosent 7 2. Studiegjennomføring og studieerfaring I dette kapitlet presenterer vi hovedtall fra undersøkelsen som går på studiegjennomføring og studieerfaring, samt gjør rede for kategoriseringen som ligger til grunn for disse hovedtall. Studentstatus vårsemesteret 2010 Halvparten av utvalget har fullført bachelorprogrammet etter tre og et halvt år, halvparten har ikke - i følge studentenes egne opplysninger. De ble spurt om studentstatus vårsemesteret 2010, og svarene blant de som møtte til studiet og begynte på undervisning høsten 2006 fordelte seg slik: 47 % hadde fullført studieprogrammet 20 % studerer fortsatt på studieprogrammet 24 % hadde sluttet på studieprogrammet og er fortsatt i studier 9 % hadde sluttet på programmet og sluttet helt å studere Tidligere studier Over halvparten (53 %) av utvalget oppga å ha studert før høsten 2006, og 14 % av utvalget oppga å ha en grad fra før. På HF, SV, UV og TF er andelen som har studert før, over gjennomsnittet. MN har lavest andel av de studenter som har studert før (ca. 40 %). Se kapittel 8. Studiegjennomføring - tidligere studieerfaring Det å ha studert tidligere gir ikke særlig utslag i om studentene har fullført, sluttet eller studerer fortsatt på studieprogrammet tre og et halvt år etter studiestart 11, som vist i figuren nedenfor. Figur 2. Tidligere studieerfaring før høsten 2006 og studentstatus våren Institusjonsnivå. 12 Prosent. N= % 50% 40% 30% 20% 10% 0% Fullført Studerer fortsatt Sluttet Studert tidl. 49% 20% 31% Ikke studert tidl. 44% 21% 36% Total 47% 20% 33% 11 Her må det tas forbehold om type og omfang av tidligere studier spiller inn, noe undersøkelsen i begrenset grad fanger opp, se senere hovedavsnitt i dette kapitlet. Se også kap. 4, hovedavsnitt Sikkerhet i valg av studieprogram studieerfaring for eksempel på hvordan studieerfaring virker indirekte via en annen faktor på studiegjennomføring. 12 Spm. 5 og 24 i tabellvedlegget. Se de to siste hovedavsnittene i dette kapitlet om studentstatus-grupper i mer detalj.

9 8 Ser vi på prosentfordelingen i figur 2 ovenfor, viser den en svak sammenheng mellom det å ha studert tidligere og fullføring av studieprogrammet den er såpass liten at det ikke er signifikant. Vi ser samme beskjedne utslag på fakultetsnivå, unntatt SV. Figuren bygger på tallgrunnlaget gjengitt i tabellen nedenfor. Tabell 2. Tidligere studieerfaring og studiegjennomføring. Prosent. N=1129 Studert tidligere Status etter 3 ½ år Total Fullført Studerer fortsatt Sluttet Ja 49 % (296) 56 % 20 % (118) 52 % 31 % (187) 50 % 100 % (601) 53 % Nei 44 % (232) 44 % 21 % (108) 48 % 36 % (188) 50 % 100 % (528) 47 % Total 47 % (528) 100 % 20 % (226) 100 % 33 % (375) 100 % 100 % (1129) 100 % I tabellen ovenfor har vi prosentuert i begge retninger, dvs. også innenfor studentstatus-kategoriene. Det har vi ellers ikke gjort i tabellene i rapporten, men har i stedet samlet i et vedlegg krysstabeller som tilsvarer tabellene i rapporten med kolonne-, rad- og totalprosentuering. Her vil man altså finne prosentfordelingen for enkelte faktorer innenfor studentstatus-kategoriene. I rapporten opererer vi med tre studentstatus-kategorier, nemlig fullført, studerer fortsatt og sluttet. I undersøkelsen var det imidlertid seks svarkategorier til spørsmålet Hva er din studentstatus i dag, dvs. vårsemesteret For nærmere beskrivelse av svarkategoriene og hvordan de er slått sammen, se siste to hovedavsnitt i dette kapitlet. Å ha studert før og undersøkelsen Respondentene ble helt enkelt spurt om de har studert før høsten 2006 eller ikke, dvs. uten at det ble angitt et minstemål på det å studere i form av studiepoeng eller lignende. I tillegg ble de spurt om tidligere lærested og fagområde, se kapittel 8. Vi kan gå ut fra at de som har svart ja på at de har studert før, har tidligere erfaring med valg av studier og med oppstart på studier, samt i noe om enn varierende grad tidligere erfaring med gjennomføring av studier. 13 Disse studenter er med andre ord ikke helt ferske begynnerstudenter høsten Det er vanlig å anta at det å ha studert før, kan virke positivt inn på en students gjennomføring av et nytt studieprogram da studenten har tidligere studieerfaring å bygge på. 14 På den andre siden kan det anføres at dersom studenten ikke bare har studert litt, men har en del utdanning fra før, kan 13 Denne antakelsen understøttes av respondentenes svar spesielt i den åpne annet-kategorien i spørsmålet om hva de tidligere har studert. Vi ser her at respondentene har oppfattet spørsmålet slik at de her har måttet ha studert noe over en viss varighet og ikke bare forsøkt seg noen uker på studier, for å svare ja på at de hadde studert før. 14 Man skulle tro at blant de som hadde studert før, var det en del som hadde studier som kunne innpasses i det nye studieprogrammet, og dermed at de i større grad klarte å fullføre studieprogrammet etter tre og et halvt år. Det er imidlertid ingenting i datamaterialet som tyder på dette, men det utelukker det heller ikke. Spørsmål om omfanget av tidligere utdanning og eventuell godskriving/innpasning er ikke stilt respondentene. Dersom vi imidlertid ser på de som oppga at de ved oppstart så for seg å fullføre en bachelorgrad ved å kombinere med tidligere utdanning i alt 137 respondenter, så er fullføringsgraden 51 %, dvs. bare 2 % høyere enn gjennomsnittet, og de som studerer fortsatt lik gjennomsnittet. (Se fotnote 30 i kap.4; bygger på spm.36)

10 9 studenten ha andre mål enn å fullføre studieprogrammet. Det vil si at de har mer et videreutdanningsperspektiv, der de har utbytte av studiet uten nødvendigvis å fullføre hele programmet. Dette perspektivet synes imidlertid lite utbredt blant respondentene i denne undersøkelsen. Blant de som har studert tidligere, er det kun 6 % som oppgir det å ta et emne eller et utvalg emner uten å fullføre en bachelorgrad, som svar på spørsmål på hva slags studieløp de så for seg da de ble tatt opp til studieprogrammet høsten 2006, mens 84 % oppgir det å fullføre studieprogrammet (hhv. 3 % og 8 % blant de som ikke hadde studert). 15 Se hovedavsnitt om planer ved studiestart i kapittel 4. Tidligere grad og studiegjennomføring Som nevnt innledningsvis, har i alt 14 % en grad før de begynte på studieprogrammet høsten I tabellen nedenfor ser vi andelen med og uten grad fra før høsten 2006 blant de som har studert tidligere, innenfor hver av de tre studentstatus-kategoriene. Tabell 3. Fullført grad før høsten 2006 blant de som har studert tidligere, og studiegjennomføring. 16 Prosent. N=600 Fullført grad før høsten 2006 Studentstatus etter 3 ½ år Total Fullført Studerer Sluttet fortsatt Ja 34 % (52) 25 % (38) 42 % (65) 100 % (155) Nei 55 % (244) 18 % (80) 27 % (121) 100 % (445) Total 50 % (296) 20 % (118) 31 % (186) 100 % (600) Vi ser at fullføringsgraden blant de som har studert tidligere, er vesentlig mindre hos de som har en grad fra før, enn de som ikke har det. 34 % med tidligere grad fullfører det nye studieprogrammet, noe som er 13 % over snittet for hele utvalget (47 %, jf. ovenfor). Sammenligner vi de som har en grad fra før, med de som ikke har studert tidligere, så er andelen som fullfører i den første gruppen mindre enn i den andre (hhv 34 % og 44 %, jf. tabell 3 og 2). Studenter med en grad fra før, har også sluttet på det nye studieprogrammet i større grad enn andre studenter. Blant de som har studert tidligere, men ikke har en grad, er det 55 % som har fullført studieprogrammet dette er høyere enn snittet for hele utvalget, og en god del høyere enn blant de som ikke har studert tidligere, der prosentandelen er 44 %, jf. tabell 2. Det er altså en differanse på 11 %. Med andre ord kan tidligere studieerfaring uten en oppnådd grad før høsten 2006 sies å gi utslag på om studentene har fullført studieprogrammet eller ikke tre og et halvt år etter påbegynt. Dette modifiserer konklusjonen ovenfor når vi kun så på om studentene hadde studert før eller ikke. Det kan imidlertid være andre faktorer som spiller inn, og vi holder oss derfor til det enkle forholdet om en student har studert tidligere eller ikke i den videre drøfting i forhold til studieerfaring i rapporten. 15 Se tabell 6 i kap. 4 som bygger på spm. 36 i tabellvedlegget. Fullføre studieprogrammet inkluderer her flere fullføringskategorier, se fotnote 30 i kap Spm. 27 og 5 i tabellvedlegget.

11 Prosent 10 På fakultetsnivå - studiegjennomføring og studieerfaring Figuren nedenfor viser andelen av studenter ved hvert fakultet som har fullført studieprogrammet tre og et halvt år etter påbegynt. Figur 3. Fullføringsgrad pr. fakultet. 17 Prosent. N= JF TF UV SV Gj. Snitt MN MED HF Fakultet Blant allmennfakultetene er andelen som fullfører bachelorprogram lavt på HF (ca. 40 %), litt større på MN og størst på SV og UV (ca. 50 %). Vi minner om at profesjonsfakultetene bare er representert med bachelorprogram. 18 I kapittel 8 gis en oversikt over andelen av studenter ved hvert fakultet som har studert før oppstart på studieprogrammet høsten I eget vedlagt gis oversikter pr. fakultet over studieerfaring før høsten 2006 og studentstatus våren 2010, dvs. tilsvarende figur 2. Sluttet -kategorien i mer detalj I spørsmålet om studentstatus våresemestret 2010 fikk studentene to svaralternativer som innebar at de hadde sluttet på studieprogrammet uten å fullføre, nemlig: o sluttet på studieprogrammet (24 % av utvalget; 273 respondenter) og o sluttet helt å studere ( 9 % av utvalget; 102 respondenter). I rapporten er disse to svarkategorier slått sammen, og utgjør 33 % av utvalget. Samlegruppen omtales i rapporten med utrykkene sluttet eller sluttet på studieprogrammet. Når det siste uttrykket brukes, siktes det altså ikke bare til de som svarte det første svaralternativet. Ca. 18 % av de som har sluttet, har gjort dette før de hadde fullført første semesteret det utgjør en tjuendedel av hele utvalget på Blant disse er det en høyere andel av de som hadde sluttet helt å studere, enn det som gjelder for hele sluttet -gruppen Fakultet er gitt ut fra studentens opplysninger om studieprogram de startet på høsten Alle respondenter (7) tilknyttet OD (tannpleier) har fullført studieprogrammet. 18 JF er representert med de to studieprogrammene kriminologi og demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og MED er representert med de to studieprogrammene ernæring og helseledelse og helseøkonomi % av de som hadde sluttet før fullført første semester, oppga våren 2010 å ha sluttet helt å studere, mens tilsvarende prosentandel er 27 % for hele sluttet -gruppen. Se tabell 17 i kap. 5 for studiepoengproduksjon.

12 Prosent 11 Nedenfor vises fordelingen av studentene som har sluttet ut fra hvor mange semestre de har fullført, der første svarkategori er 0 semestre. Figur 4. Antall semestre fullført da studenten sluttet på studieprogrammet. 20 N=346 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0,0 I 1. semester Ett semester 2 semester 3 semester 4 semester 5 semester Antall semestre i programmet Tre fjerdedel (76 %) av de som har sluttet, oppgir å ha fullført kun to eller færre semestre på studieprogrammet det utgjør en fjerdedel av hele utvalget. Se også siste avsnitt i kapittel 5 om innsats i studiene hos de som har sluttet, samt kapittel 9 og 10. Fullført -kategorien i mer detalj I spørsmålet om studentstatus våresemestret 2010 fikk studentene to svaralternativer som innebar at studiene på bachelornivå var fullført, nemlig: o har fullført studieprogrammet (41,4 % av utvalget; 467 respondenter) og o oppnådd en fritt sammensatt bachelorgrad ved UiO ( 5,4 % av utvalget; 61 respondenter) I rapporten er disse to svarkategorier slått sammen, og utgjør 47 % av utvalget. Samlegruppen omtales i rapporten med utrykkene fullført eller fullført studieprogrammet. Når det siste uttrykket brukes, siktes det altså ikke bare til de som svarte det første svaralternativet. De som svarte oppnådd en fritt sammensatt bachelorgrad utgjør bare litt over en tiendedel av den sammenslåtte gruppen. I og med at begge svaralternativer innebærer at studentene kvalifiserer til en bachelorgrad tre og et halvt år etter påbegynt studieprogram, synes det rimelig å integrere disse relativt få i fullført -kategorien når man grupperer studentene i forhold til studiegjennomføring. 21 I videre analyser der vi mer følger grupper av studenter på individnivå, kan det imidlertid være av interesse å skille ut disse, også da sett i forhold til oppgitt mål for studieløpet, jf. kapittel Spm. 13 i tabellvedlegget. 21 Det kan innvendes at de som svarte at de hadde oppnådd en sammensatt bachelorgrad, eksplisitt har oppgitt at de ikke har fullført det planlagte løpet for studieprogrammet, og dermed burde vurderes adskilt. Det vil si at de har satt sammen studier til en bachelorgrad som ikke bare fra studieprogrammet. (74 % hadde studert før høsten høsten N=45.) På den andre siden kan det stilles spørsmål om i hvor grad disse studieløp egentlig skiller seg fra de som fullfører studieprogrammet i et utvalg der 53 % har studerte tidligere. Også en del av de som har oppgitt at de har fullført studieprogrammet, har antakeligvis fått godskrevet tidligere utdanning og dermed også kan ha et mer sammensatt løp frem til fullføring av studieprogrammet. 22 Når det gjelder den siste gruppen studerer fortsatt, er følgende to svarkategorier slått sammen: studerer fortsatt på programmet (17 % av utvalget; 191 respondenter) og har hatt eller er i permisjon (3 %; 35 respondenter) Det utgjør til sammen 20 % av utvalget.

13 Prosent Alder og kjønn Alders- og kjønnsfordeling i utvalget er i god overensstemmelse med populasjonen, dvs. alle som startet på bachelorprogram ved UiO høsten Nedenfor presenterer vi alders- og kjønnsfordeling sett i forhold til studieerfaring, og kjønnsfordeling i forhold til studiegjennomføring. Når det gjelder alder og studiegjennomføring, ser vi svært små forskjeller mellom aldersgrupper og beskrives derfor ikke nærmere. 23 Med alder menes året de fylte i 2006, dvs. det året de begynte på studieprogrammet. Aldersgruppperinger I utvalget er nesten 80 % respondentene 24 år eller yngre i Vi har derfor i figuren nedenfor valgt å fordele studentene pr. alderstrinn til og med 24 år. Fra og med 25 år til og med 34 er 5- årsintervaller valgt og som siste intervall 35 år og over. Vi finner denne nyanseringen mest hensiktsmessig i forhold til bachelorprogram. 25 Figur 5. Aldersfordelingen i utvalget. Prosent. N= Alder Nesten 40 % av utvalget er 20 år eller yngre. Det er et sprang mellom andelen 19-årige og 20-årige studenter. 36 % av utvalget er 23 år eller eldre. Alder - tidligere studieerfaring Ca. 80 % i hvert av alderstrinnene fra 22 år og oppover har oppgitt å ha studert før høsten 2006, dvs. godt over snittet på ca. 53 %. I figur 6 nedenfor vises spredningen rundt totaltallet (gjennomsnittet). 23 Korrelasjonskoeffisienten som beregner sammenhengen mellom alder og studiegjennomføring er i skalaområdet rundt Data om respondentenes alder er hentet fra Felles studentsystem (FS). 25 Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) benytter fem-årsintervaller (16-20; osv.) som ikke fanger nødvendige forskjeller.

14 Aldersandel pr. fakultet Studert tidligere- prosent 13 Figur 6. Tidligere studieerfaring fordelt på alder i året studentene fikk opptak. Prosent. N= Alder Total Det er verdt å merke seg at 70 % av 20-åringene ikke har studert før, mens andelen reduseres til ca. 40 % og 20 % for hhv. 21- og 22-åringer. Som forventet er det sammenheng mellom alder og studieerfaring. Denne slår først ut for alderstrinnet 21 år og oppover. Dette er i samsvar med en antakelse om at unge mennesker som kan tenke seg en bachelorutdanning ved UiO, ikke går rett fra videregående skole til høyere utdanning. Alder og fakultet I utvalget er det en variasjon i alderssammensetningen mellom fakultetene. Figuren nedenfor viser innenfor hver alderskategori andelen studenter pr. fakultet. Vi ser bl.a. at TF i utvalget har den største andelen studenter 35 år og over, mens MN har den største andelen 19-årige studenter. Figur 7. Alderssammensetningen mellom fakultetene. Prosent. N= % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Alder UV JF MN OD SV HF MED TF Fakultetene har en tilnærmet lik andel studenter som var 20 år da de begynte på studieprogrammet. På HF og SV er andelen studenter på hvert alderstrinn tilnærmet konstant fra 19 år til 29 år. Videre har HF en stor andel studenter som begynte sitt studieprogram i aldersgruppen år.

15 14 Kjønnsfordeling Kjønnsfordelingen i utvalget er også i godt samsvar med fordelingen i populasjonen. 26 Prosentfordelingen mellom menn og kvinner i utvalget er hhv. 40 % og 60 %. Når det gjelder forholdet mellom kjønn og tidligere studieerfaring, ser vi at kvinner i noe høyere grad enn menn (5 %) har studert tidligere. Kjønn - fullføringsgrad Vi finner ingen forskjell mellom menn og kvinner blant de som fullfører studieprogrammet. Det er heller ikke noen forskjell av betydning mellom kjønnene når det gjelder hvorvidt de har sluttet eller studerer fortsatt. Figur 8. Kjønn og studiegjennomføring. Prosent. N= Fullført Studerer fortsatt Sluttet Mann Kvinne Total 26 Data om respondentenes kjønn er hentet fra Felles studentsystem (FS).

16 15 4. Planer og sikkerhet i valg av studieprogram I dette kapitlet gjør vi rede for hvorvidt UiO og studieprogrammet de ble tatt opp til høsten 2006, var studentens førstevalg. Videre tar vi for oss i hvor stor grad studentene er sikre i valg av studieprogram og hva slags studieløp de så for seg da de begynte. Førstevalg av lærested og studieprogram 94 % oppgir at de hadde UiO som sitt førstevalg. 27 Fakultetene skiller seg lite fra hverandre i denne sammenheng bortsett fra UV som har en noe lavere andel studenter som har oppgitt UiO som førstevalg. 75 % oppgir at studieprogrammet de ble tatt opp til høsten 2006, var deres førstevalg. Også her skiller UV seg ut i forhold til de andre fakultetene ved en lavere andel som oppgir studieprogrammet som førstevalg. Førstevalg studiegjennomføring Det at studentene har selve lærestedet UiO som førstevalg, får praktisk talt ingen utslag på om studentene har fullført, har sluttet eller fortsatt studerer på studieprogrammet etter tre og et halvt år. Samme tendens ser vi når det gjelder studieprogrammet som førstevalg. Det er imidlertid en litt tydeligere sammenheng mellom studiegjennomføring og hvorvidt studenten har hatt studieprogrammet som førstevalg eller ikke, slik det fremgår av tabellen nedenfor. Tabell 4. Studieprogram som førstevalg og studiegjennomføring. 28 N=1127 Studieprogram som førstevalg Studentstatus etter 3 ½ år Total Fullført Studerer fortsatt Sluttet Husker ikke 36 % (17) 26 % (12) 38 % (18) 100 % (47) Ja 49 % (415) 21 % (175) 31 % ( 262) 100 % (852) Nei 42% (95) 17 % (39) 41 % (94) 100 % (228) Total 47 % (527) 20 % (226) 33 % (374) 100 % (1127) 49 % av de som hadde studieprogrammet som førstevalg, har fullført, mens 41 % av de som ikke hadde studieprogrammet som førstevalg, har sluttet. Med basis i tallgrunnlaget i tabellen ser vi er det flere som hadde studieprogrammet som førstevalg blant de som fullførte, enn blant de som sluttet - 9 % forskjell. Hovedsaken er imidlertid at andelen som hadde studieprogrammet som førstevalg, er høyt uansett om de fullfører, har sluttet eller studerer fortsatt. Sikkerhet i valg av studieprogram 45 % oppgir å ha vært sikre i valg av studieprogram da de begynte høsten 2006, mens 12 % var usikre og de resterende 43 % var middelssikre. 29 Her har vi tatt en sikkerhetsskala på seks, og gruppert 27 Spm. 29 i tabellvedlegget. 28 Spm. 28 og 5 i tabellvedlegget. 29 Spm. 31 i tabellvedlegget, som lød: Hvor sikker var du i ditt valg av studieprogram hadde seks svarkategorier på en skala fra svært usikker til svært sikker. I tabellen har vi gruppert to og to svarkategorier. I tillegg var et svaralternativ vet ikke ( 1,2 %) som er innlemmet i usikker -kategorien.

17 16 svarene to og to. Dersom vi todeler skalaen, kan vi si at 73 % var mer sikre enn usikre, og 27 % var mer usikre enn sikre på valg av studieprogram. Blant de som hadde studieprogrammet som førstevalg, var henholdsvis 53 % sikre, 7 % usikre og 40 % middelssikre i valg av studieprogram. Og ved en todeling av skalaen blant disse var 19 % mer usikre enn sikre på valg av studieprogram. Sikkerhet i valg av studieprogram - studiegjennomføring Sikkerhet i valg av studieprogram har innvirkning på fullføring av studieprogram. Som vist i tabellen nedenfor, er det en økning i fullføringsgrad når en går fra de som er usikre, til de som er sikre. Tabell 5. Sikkerhet i valg av studieprogram ved studiestart høsten 2006 og studiegjennomføring. Prosent. N=1111 Sikkerhet i valg av studieprogram Studentstatus etter 3 ½ år Total Fullført Studerer fortsatt Sluttet Usikker 29 % (38) 22 % (28) 49 % (64) 100 % (130) Middels sikker 44 % (211) 16 % (75) 40 % (194) 100 % (480) Sikker 54 % (272) 24 % (119) 22 % (110) 100 % (501) Total 47 % (521) 20 % (222) 33 % (368) 100 % (1111) Som vi ser, er prosentdifferansen mellom de som er usikre og de som er sikre, hele 25 % i fullførtgruppen. Tilsvarende har de som var usikre ved valg av studieprogram, sluttet i høyere grad på studieprogrammet enn de som var sikre. Imidlertid er det verdt å merke seg at andelen innenfor sluttet -gruppen som var sikre i sitt valg av studieprogram, er nesten en tredjedel. Sikkerhet i valg av studieprogram studieerfaring Det er en tydelig sammenheng mellom sikkerhet i valg av studieprogram ved oppstart og om man har studert tidligere, som vist i figuren nedenfor. Nesten to tredjedel av de som var sikre i valg av studieprogram, hadde studert tidligere, mens to tredjedel av de som var usikre, hadde ikke studert tidligere. Figur 9. Sikkerhet i valg av studieprogram og tidligere studieerfaring. Prosent. N= Studert tidl. Ikke studert tidl Usikker Middels sikker Sikker

18 17 Som nevnt er det en klar sammenheng mellom studieerfaring og det å være sikker i valg av studieprogram. Samtidig er det en klar sammenheng mellom det å være sikre i valg av studieprogram og fullføringsgrad. I kapittel 2 så vi at studieerfaring i seg selv, hadde lite utslag på om en student fullførte, sluttet eller fortsatte å studere på programmet. I dette kapitlet ser vi altså at tidligere studieerfaring har en indirekte positiv effekt på studiegjennomføring. Planer ved studiestart studiegjennomføring 83 % oppga at de ved oppstart på programmet så for seg at de skulle fullføre studieprogrammet. Kun 5% hadde tenkt å bare ta et emne eller utvalg av emner. 10 % hadde ikke bestemt seg for studieløp. 30 Nedenfor har vi sammenstilt hva slags studieløp de så for seg ved oppstart med hvorvidt de har fullført, sluttet eller studerer fortsatt på studieprogrammet. Tabell 6. Planer ved studiestart og studiegjennomføring. Prosent. N=1126 Planer ved studiestart Fullføre studieprogrammet Å ta et emne eller et utvalg av emner uten å fullføre Hadde ikke bestemt meg Fullført Studentstatus etter 3 ½ år Studerer fortsatt Sluttet Total 51 % (474) 21 % (197) 28 % (260) 100 % (931) 16 % (8) 10 % (5) 75 % (38) 100 % (51) 30 % (34) 13 % (15) 57 % (66) 100 % (115) Annet 38 % (11) 31 % (9) 31 % (9) 100 % (29) Total 47 % (527) 20 % (226) 33 % (373) 100 % (1126) Av tabellen ovenfor, ser vi at blant de som oppga at de planla å fullføre studieprogrammet, har 51 % gjort det, mens 21 % studerer fortsatt og 28 % har sluttet. Den sistnevnte gruppen studenter, som altså hadde planer om å fullføre, men har sluttet, utgjør 23 % av hele utvalget. Med andre ord er det et frafall fra studieprogrammet på 23 % sett ut fra studentenes intensjoner. 30 Prosentuering av totaltallene i tabell 6 har basis i svarfordelingen på spm. 36 i tabellvedlegget. Spørsmålet lød: Hva slags studieløp så du for deg da du ble tatt opp på studieprogrammet høsten 2006?. Det var seks svaralternativ: 1) hadde ikke bestemt meg da jeg begynte ; 2) Å gjennomføre studieprogrammet (480 respondenter); 3) å fullføre en bachelorgrad ved å kombinere med tidligere utdanning (137 respondenter); 4) å ta et emne eller et utvalg av emner uten å fullføre en bachelorgrad; 5) jeg hadde som mål å få opptak til en mastergrad (314 respondenter); 6) annet, spesifiser. I dette kapitlet er svaralternative 2, 3 og 5 slått sammen til svarkategori fullføre studieprogrammet. Blant de 314 respondenter som oppga jeg hadde som mål å få opptak til en mastergrad, hadde kun 31 fullført en grad før høsten 2006, dvs. bare 3 % av den sammenslåtte kategorien fullføre studieprogrammet i tabell 6.

19 18 Blant de som ikke hadde bestemt seg for type studieløp ved oppstart, er det 57 % som har sluttet, mens 30 % har fullført studieprogrammet. Som forventet, er den største andelen som har sluttet på studieprogrammet, blant de som bare skulle ta et emne/emner, men interessant er at 16 % likevel har fullført programmet. Her er det imidlertid få respondenter. De som har fullført studieprogrammet de startet på høsten 2006, oppgir i noe høyere grad enn andre både å ha vært sikre i valg av studieprogram og å ha planlagt å fullføre studieprogrammet. Imidlertid er det interessant at kombinasjon av disse to faktorer ikke slår ut i forhold til fullføring. Planer ved studiestart - studieerfaring Som vist ovenfor, slår studieerfaring i stor grad ut på sikkerhet i valg av selve studieprogrammet. Interessant er det derfor at vi ikke ser samme tendens når det gjelder planer for studieløp. Blant de som oppga at de ikke hadde bestemt seg for hva slags studieløp de så for seg da de begynte, var det 43 % som hadde studert tidligere. Vi ser også at uansett om de hadde studert før eller ikke, hadde de fleste ved studiestart tenkt å fullføre studieprogrammet, som vist i tabellen nedenfor. Tabell 7. Planer ved studiestart og tidligere studieerfaring. N=1126 Studert tidligere Planer ved studiestart Total Fullføre Ta et emne/ Hadde ikke Annet studieprogrammet utvalg av emner bestemt meg Ja 84 % (503) 6 % (35) 8 % (50) 2 % (12) 100 % (600) Nei 81 % (428) 3 % (16) 12 % (65) 3 % (17) 100 % (526) Total 83 % (931) 5 % (51) 10 % (115) 3 % (29) 100 % (1126) 3 % av de som ikke hadde studert tidligere, hadde bare tenkt å ta et emne/utvalg av emner. Denne gruppen utgjør en større andel blant de som hadde studert fra før, men også denne er forholdsvis liten (6 %). Blant de som oppga at de bare skulle ta emner/utvalg av emner, er det mer enn dobbelt så mange som har studert før, enn de som ikke har studert før Se spm. 37 i tabellvedlegget om hensikten med bare å ta ett emne eller et utvalg av emner uten å ta en bachelorgrad.

20 19 5. Innsats i studiene I dette kapitlet presenterer vi studentenes svar på følgende områder: om de studerer på deltid eller heltid (minst 30 studiepoeng pr semester) ukentlig timebruk til studier og av tilstedeværelse på universitetsområdet involvering i ulike studieaktiviteter Disse områder gir et bilde av studentenes innsats ut fra to innfallsvinkler: Den mer objektive måten å måle innsats på f. eks. i form av angivelse av ukentlig timebruk på studier, og den mer subjektive vurderingen av involveringsgrad i studieaktiviteter. Undersøkelsen fanger også opp andre trekk ved studietilværelsen som kan brukes som uttrykk for innsats i studiene. Det gjelder fornøydhetsgrad med visse forhold ved studiene, se kapittel 6, og faktorer ved sosial-faglig integrering, se kapittel 7. Alle studenter som hadde begynt å studere på studieprogrammet, fikk spørsmål som gikk på innsats i studiene og visse andre studieforhold, også de som hadde sluttet i løpet av første semester. Det kan reises spørsmål om hvor mye erfaring denne gruppen har med studieprogrammet. De utgjør imidlertid bare en tjuende del av hele utvalget 32. Se figur 4 i kapittel 2 for oversikt over hvor mange semestre de som sluttet, hadde fullført på programmet, samt siste avsnitt i dette kapitlet for flere trekk ved sluttet -gruppen. Heltid deltid Ni av ti studenter oppgir at de studerte på heltid i det studieprogrammet de startet på høsten 2006 (92 %). Det ble gitt følgende definisjon på heltid i spørsmålsstillingen: Heltid regnes her som minst 30 sp per semester. Med andre ord svarer studentene på innsats målt i studieprogresjon. I tabellen nedenfor ser vi hvordan studentenes angivelse av å være heltids- eller deltidsstudent, fordeler seg blant de som har fullført, sluttet eller studerer fortsatt på programmet. Tabell 8. Heltid deltid og studiegjennomføring. 33 Prosent. N=1077 Heltid - deltid Studentstatus etter 3 ½ år Total Fullført Studerer fortsatt Sluttet Heltid 50 % (488) 19 % (189) 31 % (309) 100 % (986) Deltid 25 % (23) 36 % (33) 39 % (35) 100 % (91) Total 47 % (511) 21 % (222) 32 % (344) 100 % (1077) Halvparten av de som betrakter seg som heltidsstudenter, har fullført studieprogrammet etter tre og et halvt år, mens nesten en tredjedel har sluttet. Blant de få som betrakter seg som deltidsstudenter, er det over en tredjedel som har sluttet, mens en fjerdedel har fullført på tre og et halvt år. Det siste kan skyldes at denne gruppen har en del utdanning fra før som er blitt innpasset det dreier seg også om få respondenter. Andelen som har sluttet er høyere blant deltidsstudenter enn blant heltidsstudenter. 32 N= % av de som sluttet, hadde fullført to semestre eller mer, jf. figur 4 i kap Spm.35 og 5 i tabellvedlegget.

21 20 Nesten alle som ikke har studert før, oppgir at de studerer på heltid (97 %). Tilsvarende andel er 87 % blant de som har studert før, 34 slik tabellen nedenfor viser. Tabell 9. Heltid - deltid og tidligere studieerfaring. 35 Prosent. N=1077 Heltid - deltid Studert tidligere Heltid Deltid Ja 87 % (493) 14 % (77) 100 % (570) Nei 97 % (493) 3 % (14) 100 % (507) Total 92 % (986) 8 % (91) 100 % (1077) Total Det er en klar positiv sammenheng mellom det å ikke ha studert før, og det at studenten oppgir å ha studert på heltid i det studieprogrammet de begynte på høsten Med basis i tallgrunnlaget i tabellen ovenfor ser vi at blant de få som betrakter seg som deltidsstudenter, har de aller fleste studert før (85 %). Ukentlig timebruk på studier I undersøkelsens spørsmål om ukentlig timebruk på studier ble det presisert følgende: Vi tenker her på totalstudietid inkludert forelesninger, seminarer og selvstudier. Det ble gitt fire svarkategorier, der svarene fordeler seg som vist i figuren nedenfor. Figur 10. Ukentlig timebruk på studiet knyttet til studieprogrammet. 37 Prosent. N= timer timer timer 31 timer eller mer Litt under halvparten av studentene brukte ukentlig 20 timer eller mindre på studiet (48 %), mens litt over halvparten brukte 21 timer eller mer. 19 % brukte ukentlig 31 timer eller mer på studiet. Blant de som oppgir å ha studert på heltid (minst 30 studiepoeng pr. semester), var det 55 % som brukte ukentlig 21 timer eller mer på studier. 38 Det er viktig å minne om at timebruk på studier ikke bør forveksles med arbeidstid som student. Presiseringen i spørsmålet inviterer heller til en måling av mer rendyrket, konsentrert tid til studier, enn av mer uformelle studieaktiviteter som f.eks. faglig samhandling med medstudenter i pauser og 34 Blant de 155 som har en grad fra før, er det 19 % som oppgir å være deltidsstudent. 35 Spm. 35 og 24 i tabellvedlegget. 36 Blant de som har studert tidligere, men ikke hadde en grad, er andelen heltidsstudenter 89 %. Tilsvarende andel for de som har en grad fra før, er 81 %. 37 Spm. 39 i tabellvedlegget. 38 For de som oppga at de studerte på heltid, er fordelingen på de fire kategoriene i spm. 39/figur 10 hhv. 10 %, 35 %, 35 % og 20 %.

22 21 kantiner. Det er også vanskelig å samle tidsbruken på de ulike studieformene og gi et felles mål på medgått tid, ikke minst da studier ikke innebærer en sammenhengende arbeidstid, men brytes opp ved skifte at aktiviteter, f.eks. fra selvstudier til forelesninger og kollokvier. Jevnfør også studentenes fornøydsgrad med egen studieinnsats omtalt i kapittel 6. Ukentlig timebruk på studier - studiegjennomføring Vi får et mer nyansert bilde av studentenes timebruk på studier når vi ser på timebruk og studiegjennomføring, som vist i tabellen nedenfor. Tabell 10. Ukentlig timebruk på studiet og studiegjennomføring. Prosent. N=1086 Ukentlig timebruk Studentstatus etter 3 ½ år Total Fullført Studerer Sluttet fortsatt 0-10 timer 26 % (34) 26 % (34) 49 % (64) 100 % (132) timer 40 % (155) 24 % (92) 36 % (140) 100 % ( 387) timer 54 % (197) 17 % (61) 30 % (108) 100 % (366) 31 timer + 64 % (128) 18 % (37) 18 % (36) 100 % (201) Total 47 % (514) 21 % (224) 32 % (348) 100 % (1086) Vi finner stor sammenheng mellom tid benyttet til studier og fullføringsgrad. Nesten to tredjedeler av de som har studert ukentlig 31 timer eller mer, har fullført studieprogrammet. Motsvarende ser vi at nesten halvparten av de studerte 0-10 timer i uken, har sluttet uten å fullføre. Mens andelen med de som studerer fortsatt etter tre og et halvt år, varierer lite. Det er interessant å merke seg at over en tredjedel (37 %) av de som har fullført, har gjort dette med et tidsbruk på studier på 20 timer eller mindre i uken. Ukentlig timebruk på studier - studieerfaring Det å ha studert tidligere slår lite ut på tidsbruk på studiene, annet enn blant de som bruker minst tid på studiene. Blant de som har studert før, bruker 14 % 10 timer eller mindre på studier i uken, mens tilsvarende prosentandel er 10 % blant de som ikke har studert fra før. Forholdet mellom studieerfaring og ukentlig timebruk på studier, fremgår av tabellen nedenfor. Tabell 11. Ukentlig timebruk på studiet og studieerfaring. Prosent. N=1086 Ukentlig timebruk Studert tidligere Total Ja Nei 0-10 timer i uken 61 % (80) 39 % (52) 100 % (132) timer i uken 54 % (209) 46 % (178) 100 % (387) timer 50 % (181) 51 % (185) 100 % (366) 31 timer + 50 % (100) 50 % (101) 100 % (201) Total 53 % (570) 48 % (516) 100 % (1086) Ukentlig timebruk på studier pr. fakultet Det er forskjeller mellom fakultetene når det gjelder timebruk ukentlig på studiene, slik det fremgår av tabellen nedenfor.

23 22 Tabell 12 Ukentlig timebruk på studier pr. fakultet. 39 Prosent. N=1086 Ukentlig timebruk Fakulteter TF OD MED HF SV MN JF UV Total %(7) 0 %(0) 26 %(6) 15 %(49) 10 %(21) 8 %(24) 8 %(3) 15 %(22) 12 %(132) %(7) 0 %(0) 22 %(5) 42 %(137) 36 %(77) 30 %(91) 40 %(15) 38 %(55) 36 %(387) %(7) 1 %(1) 39 %(9) 29 %(94) 38 %(81) 35 %(107) 32 %(12) 38 %(55) 34 %(366) %(4) 86 %(6) 13 %(3) 15 %(50) 17 %(37) 27 %(80) 21 %(8) 9 %(13) 19 %(201) Total 100%(25) 100%(7) 100%(23) 100%(330) 100%(216) 100%(302) 100%(38) 100%(145) 100%(1086) MN skiller seg ut i forhold til de andre fakultetene. Ved MN er andelen studenter som har studert 20 timer eller mindre, vesentlig mindre i forhold til de andre fakultetene. Mens andelen er 38% på MN, er det 56 % på HF og TF, 53 % på UV og 45 % på SV. Videre har MN den høyeste andel studenter som bruker 31 timer eller mer i uken på studiene i uken vel en fjerdedel. Ovenfor påpekte vi at det er stor sammenheng mellom fullføringsgrad og tidsbruk på studier. Ser vi kun på MN, er det en enda sterkere sammenheng her, som vist i tabellen nedenfor. 40 Tabell 13. Ukentlig timebruk på studier og studiegjennomføring på MN. Prosent. N=302 Ukentlig timebruk MN Studentstatus etter 3 ½ år Total Fullført Studerer Sluttet fortsatt 0-11 timer 21 % (5) 46 % (11) 33 % (8) 100 % (24) timer 37 % (34) 29 % (26) 34 % (31) 100 % (91) timer 51 % (55) 16 % (17) 33 % (35) 100 % (107) 31 timer + 59 % (47) 23 % (18) 19 % (15) 100 % (80) Total 47 % (141) 24 % (72) 30 % (89) 100 % (302) 39 JF er representert med studieprogrammene kriminologi og demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, MED med ernæring og helseledelse og økonomi, OD med tannpleier og TF med bachelorprogrammet og ikke profesjonsstudiet. 40 Verdt å merke er at selv om MN-studentene bruker samlet sett mer tid på studier, er det 46 % som har fullført etter tre og et halvt år studier, dvs. tilnærmet likt utvalgssnittet (47 %). 30 % av MN-studentene har sluttet (utvalgsnittet er på 33 %).

24 23 Tilstedeværelse på universitetsområdet - studiegjennomføring To tredjedeler (64 %) oppgir å være nærmest daglig på campus, mens en tredjedel oppgir å være et par ganger i uken (31 %) eller sjeldnere (5 %). Tilstedeværelsen synes relativt stor sett i forhold til timebruken pr uken, jf. ovenfor. Hvordan dette gir utslag i forhold til studiegjennomføring, ser vi av tabellen nedenfor. Tabell 14. Tilstedeværelse på campus og studiegjennomføring. 41 Prosent. N=1062 Tilstede på campus Studentstatus etter 3 ½ år Total Fullført Studerer Sluttet fortsatt Nærmest daglig 53 % (361) 17 % (119) 30 % (204) 100 % (684) Et par ganger i uken 39 % (130) 25 % (82) 36 % (118) 100 % (330) Sjeldnere 29 % (14) 35 % (17) 35 % (17) 100 % (48) Total 48 % (505) 21 % (218) 32 % (339) 100 % (1062) Som vi ser av tabellen ovenfor, er det en klar positiv sammenheng mellom tilstedeværelse og det å fullføre studieprogrammet. Derimot finner vi ikke det motsatte tendens i samme grad i forhold de som har sluttet, dvs. det er kun en liten sammenheng mellom det å være sjeldnere tilstede og det å sluttet. Her er sammenhengen tydeligere i forhold til de som studerer fortsatt etter tre og et halvt år. Med basis i tallgrunnlaget i tabellen ovenfor oppgir 55 % av de som studerer fortsatt, å ha vært på campus nærmest daglig, mens tilsvarende andel er 60 % blant de som sluttet og 71 % blant de som har fullført. Tilstedeværelse på universitetsområdet studieerfaring Om man har studert tidligere eller ikke, gir lite utslag på tilstedeværelse på universitetsområdet, slik vi ser av tabellen nedenfor. Tabell 15. Tilstedeværelse og studieerfaring 42. Prosent. N= 1062 Tilstede på campus Studert før Total Ja Nei Nærmest daglig 51 % (346) 49 % (338) 100 (684) Et par ganger i uken 56 % (186) 44 % (144) 100 (330) Sjeldnere 54 % (26) 46 % (22) 100 (48) Total 53 % (558) 48 % (504) 100 (1062) Med basis i tallgrunnlaget i tabellen ovenfor oppgir 62 % av de som hadde studert tidligere, og 67 % av de som ikke hadde studert tidligere, å være tilstede nærmest daglig på campus. 41 Spm. 34 og 5. I gruppen sjeldnere er det slått sammen følgende tre svarkategorier: et par ganger i måneden ; et par ganger i året ; og jeg var ikke tilstede på campus. 42 Spm. 34 og 24. Om gruppen sjeldenere se fotnote 41 ovenfor.

25 24 Involveringsgrad i aktiviteter sammen med andre studenter Det ble stilt spørsmål om i hvilken grad man involverte seg i ulike aktiviteter tilknyttet fagmiljøet sammen med andre studenter. Alt i alt tyder svarene på at studentene er involvert i både faglig samarbeid med studenter og i det faglig-sosiale miljøet, om enn i varierende grad i forhold til den enkelte aktivitet som vist i figuren nedenfor. Figur 11. I hvilken grad involverte du deg i følgende 43. Prosent. N= Stor grad Middels grad Liten/ingen grad Figuren viser at de studentene som i middels eller stor grad involverer seg i en faglig/sosial aktivitet, er i flertall. Involveringsgraden er størst i samarbeid med andre studenter om oppgaver og pensum. I alt er det 75 % som i middels eller stor grad involverer seg her, mens prosentandelen er 62 % for kollokviegrupper. 69 % oppgir å involvere seg middels eller stort i kontakt med studenter i ikke-faglige sammenheng. Det er imidlertid kun i forbindelse med samarbeid med studenter om pensum og oppgaver at andelen som i stor grad involverer seg (31 %), er større enn andelen som i liten/ingen grad involverer seg. Det er verdt å merke seg at i et slikt sammenstilt spørsmål oppgir studentene at de involverer seg i mindre grad i det sosiale miljøet på studieprogrammet og i faglig-sosiale arrangementer enn i pensum- og oppgavesamarbeid. Involvering i pensum- og oppgavesamarbeid med medstudenter og studiegjennomføring Det er en meget klar positiv sammenheng mellom involveringsgrad i samarbeid med andre studenter om oppgaver og pensum og studiegjennomføring, som vist i tabell 16 nedenfor. 43 Spm 46 i tabellvedlegget. Betegnelsen på aktivitetene er forkortet i figuren og lød i spørreskjemaet: Samarbeid med andre studenter om oppgaver og pensum ; Kontakt med studenter i ikke-faglig sammenheng ; Kollokviegrupper ; Det sosiale miljøet på studieprogrammet ; Faglig-sosiale arrangementer. Til hver aktivitet var det seks svarkategorier på en skala fra ingen grad til svært stor grad. I figuren har vi gruppert to og to svarkategorier.

26 25 Tabell 16. Involveringsgrad i pensum- og oppgavesamarbeid og studiegjennomføring. Prosent. N=1123 Involveringsgrad Studentstatus etter 3 ½ år Total Fullført Studerer fortsatt Sluttet Stor grad 55 % (194) 17 % (61) 27 % (95) 100 % (350) Middels grad 48 % (239) 20 % (97) 32 % (158) 100 % (494) Liten/ingen grad 33 % (91) 24 % (67) 43 % (121) 100 % (279) Total 47 % (524) 20 % (225) 33 % (374) 100 % (1123) Sammenhengen mellom involveringsgrad og fullføringsgrad i dette tilfellet, er en av de tydeligste som vi ser i denne rapporten, jf. innledende oppsummering i kapittel % av de som har sluttet, oppgir å ha i liten/ingen grad vært involvert i pensum- og oppgavesamarbeid med medstudenter. 44 Når det gjelder involvering i kontakt med studenter i ikke-faglig sammenheng og i studiemiljøet tilknyttet studieprogrammet, ser vi også en positiv sammenheng, om enn ikke så stor som ovennevnte, med hvorvidt studenter fullfører studieprogrammet. Mer om dette i kapittel 7. Innsats i studiene hos de som har sluttet I utvalget er det 33 % som har sluttet før fullført studieprogram, jf. siste hovedavsnitt i kapittel 2. Med basis i tallgrunnlaget i tabellene ovenfor i dette kapitlet, ser vi at de som har sluttet, oppgir i nesten like høy grad som gjennomsnittet både å studere på heltid og å være tilstede på campus nærmest daglig (hhv. 90 % og 60 %). Imidlertid studerer 59 % av de som har sluttet, 20 timer eller mindre pr uke, mens tilsvarende prosentandel er 37 % hos de som fullførte. Selv om de som har sluttet, bruker mindre tid på studier, er det verdt å merke seg at 31 % studerte timer pr uke, og 10 % studerte 31 timer eller mer. I tabellen nedenfor vises studieprogresjonen til de studentene som har sluttet på studieprogrammet. Tabell 17. Avlagte studiepoeng og fullførte semestre i det programmet de begynte på høsten 2006,blant de som sluttet. 45 Prosent. N=326 Semestre Avlagte studiepoeng Total semester 96 % (55) 4 % (2) 0 % (0) 0 % (0) 0 % (0) 100 % (57) 1 semester 86 % (55) 9 % (6) 5 % (3) 0 % (0) 0 % (0) 100 % (64) 2 semester 16 % (21) 77 % (99) 6 % (8) 1 % (1) 0 % (0) 100 % (129) 3 semester 0 % (0) 12 % (4) 79 % (27) 9 % (3) 0 % (0) 100 % (34) 4 semester 7 % (2) 15 % (4) 19 % (5) 44 % (12) 15 % (4) 100 % (27) 5 semester 13 % (2) 0 % (0) 0 % (0) 20 % (3) 67 % (10) 100 % (15) Total 41 % (135) 35 % (115) 13 % (43) 6 % (19) 4 % (14) 100 % (326) I flere sammenhenger antas det at de som slutter, er lite motivert og avlegger få studiepoeng. Imidlertid viser tabellen ovenfor at bildet er noe annet. 46 De som slutter etter 2. eller 3. semester, ser ut til å avlegge et gjennomsnittlig antall studiepoeng pr. semester (ca. 45 studiepoeng) Det at en student har studert tidligere eller ikke, gir lite utslag i involveringsgrad i pensum- og oppgavesamarbeid med studenter. 45 Spm. 16 og 13 i tabellvedlegget. Vet ikke -kategorien (20 respondenter) er ikke inkludert i tabellen. 3 respondenter oppga å ha avlagt flere enn 150 studiepoeng, og er i tabellen inkludert i kategorien avlagte studiepoeng alle 3 hadde fullført 5 semestre. 46 Se også omtalen av sluttet -kategorien i slutten av kap Kilde: FS. Gjelder programstudenter. I tabellen benyttes studiepoengsintervaller gj.sn. for intervallene antas.

27 26 6. Fornøydhet og motivasjon I dette kapitlet presenterer vi svarfordelingen på enkelte spørsmål i undersøkelsen som hver for seg gir oss informasjon om studentenes forventning, motivasjon og fornøydhet med studiene. Det gjelder visse trekk ved studiemiljøet, samt hva som holder studenten i studieprogrammet, og hva som gjør at studenten eventuelt skifter over til et annet studium. Vi ser i dette kapitlet på svarfordelingen i sammenheng med studieerfaring og studiegjennomføring på to områder, men ellers avviker fra presentasjonsprinsippet nevnt innledningsvis i kapittel 1. Studentens oppfatning av studieforhold, vil jo påvirkes av flere trekk i studiesituasjonen til den enkelte. Det blir derfor mer interessant å sette studentenes svar på de spørsmål som omtales i dette kapitlet i sammenheng med det enkeltes studieløp når vi også kontrollerer for andre forhold, og vil dermed bli gjenstand for senere analyse. Svarer studieprogrammet til forventningene? I undersøkelsen ble det stilt et generelt spørsmål om studieprogrammet svarte til studentens forventninger, der den største gruppen (48 %) svarte delvis. Dobbelt så mange svarte ja som nei på spørsmålet (hhv. 31 % og 14 %, mens 7 % hadde ikke forventinger). Med den store delvis -gruppen er det vanskelig å slutte noe mer ut svarfordelingen på dette spørsmålet alene. Mer interessant blir det når man ser på svarfordelingen i sammenheng med studiegjennomføring, som vist i tabellen nedenfor: Tabell 18. Svarte studieprogrammet til forventningene og studiegjennomføring. 48 Prosent. N=1089 Samsvar Studentstatus etter 3 ½ år Total Fullført Studerer Sluttet fortsatt Ingen 45 % (33) 16 % (12) 39 % (29) 100 % (74) forventninger Ja 61 % (207) 22 % (74) 18 % (60) 100 % (341) Delvis 47 % (244) 22 % (116) 31 % (160) 100 % (520) Nei 21 % (32) 14 % (22) 65 % (100) 100 % (154) Total 47 % (516) 21 % (224) 32 % (349) 100 % (1089) Det er en klar sammenheng mellom i hvor stor grad studieprogrammet svarte til studentenes forventinger, og hvorvidt de har fullført. Blant de som har fullført studieprogrammet, er det 6 % som svarte nei på spørsmålet om studieprogrammet svarte til forventningene. Tilsvarende er det en sammenheng mellom i hvor stor grad studieprogrammet ikke svarte til forventingene, og hvorvidt de har sluttet litt overraskende er det derfor at ikke mer enn 29 % av de som sluttet, svarte nei på spørsmålet. Det er en positiv sammenheng mellom et at en har studert fra før, og at studieprogrammet svarte til forventningene, slik vist i tabell 19 nedenfor. 48 Spm. 41 og 5 i tabellvedlegget.

28 27 Tabell 19. Svarte studieprogrammet til forventningene og tidligere studieerfaring. Prosent. N=1089 Samsvar Studert tidligere Total Ja Nei Ingen 37 % (27) 64 % (47) 100 % (74) forventninger Ja 59 % (202) 41 % (139) 100 % (341) Delvis 52 % (272) 48 % (248) 100 % (520) Nei 46 % (71) 54 % (83) 100 % (154) Total 53 % (572) 48 % (517) 100 % (1089) Med basis i tallgrunnlaget i tabellen svarte 35 % ja på at studieprogrammet svarte til forventningene, mens tilsvarende andel var 27 % blant de som ikke hadde studert før. Det utgjør en differanse på 8 %. Grunnene for å velge studieprogrammet Grunnene for å velge studieprogrammet sier både noe om forventninger og motivasjon. I spørsmålet om dette der de kunne oppgi flere grunner, fordelte svarene seg som vist i figuren nedenfor. Figur 12. Hva var de viktigste grunnene for å velge det studieprogrammet du begynte på høsten Prosent. N= Faglig motivasjon ligger høyt. Vi ser at jeg hadde interesse for studieprogrammet er den viktigste grunnen for å velge et studieprogram, og at jeg kunne få utnyttet mine evner er blant de tre viktigste grunnene. Begrunnelsen jeg var usikker på hva jeg ellers skulle gjøre scorer høyest etter interesse. 50 Også gode karrieremuligheter og jeg ønsket å arbeide med mennesker oppgis hyppigere enn de resterende grunner, men det er mer påfallende hvor lite hyppig de og andre grunner er anført. Forhold av mer utenomfaglige art som anbefalinger fra andre; ønske om høy grad av selvstendighet i jobb og forventninger fra familie og andre, slår i liten grad ut som motivasjonsfaktor for å velge studieprogrammet. 49 Spm. 30 i tabellvedlegget. Figuren viser andelen respondenter som svarte innen hver kategori. 50 Av disse var det en tredjedel som hadde fullført studieprogrammet, mens nesten halvparten hadde sluttet.

29 28 Fornøydhetsgrad med forhold tilknyttet studieprogrammet Det ble stilt spørsmål om hvor fornøyd man var med enkelte forhold ved studieprogrammet, der man skulle angi fornøydhetsgraden i en seksdelt skala fra svært misfornøyd til svært fornøyd. Svarene fordelte seg som vist i figuren nedenfor, der vi har delt skalaen i to. 51 Figur 13. Hvor fornøyd var du med følgende forhold knyttet til det studieprogrammet du begynte på høsten Prosent. N= % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ikke aktuelt Misfornøyd Fornøyd Når det gjelder programmenes faglige kvalitet, er studentene ganske fornøyd hva angår undervisningskvaliteten, arbeidsmengden, utvalg av emner og egen innsats, samt fornøyd med studiemiljøet og studentinformasjon. Derimot er man i mindre grad fornøyd med faglig oppfølging og studieveiledning. Halvparten er fornøyd med faglig oppfølging, mens totredjedel er fornøyd med undervisningskvaliteten. Det er interessant at det å skille mellom disse to forhold i undersøkelsen gir såpass tydelig forskjell i resultater. Det at misfornøydhet slår ut i forhold til faglig oppfølging ved studieprogrammet, er i samsvar med den lave graden av kontakt som rapporteres å være mellom studentene og de vitenskapelige ansatte, se kapittel 7. Vi ser i fornøydhetsgraden med enkelte faglige forhold tilknyttet studieprogrammet et motstykke til at studentene oppgir interesse for studieprogrammet og utnytte evner som grunn for valg av studieprogram, jf. figur 12. Fornøydhetsgraden er lavest ved forholdet jobbmuligheter etter studiet. 44 % er misfornøyd med det siste inntrykket forsterkes av at 10 % er svært misfornøyd En todeling av skalaen i fornøyd/misfornøyd er valgt i figur 13 og 14 da det ikke var tilstrekkelig antall respondenter i enkelte svarkategorier i den seksdelte skalaen. 52 Spm. 38 i tabellvedlegget. 53 Svarfordelingen på misfornøydhets -siden av den seksdelte skalaen ifm. jobbmuligheter etter studiet er: 10% svært misfornøyd, 15 % litt mindre misfornøyd, 19 % er middels misfornøyd.

30 29 Med basis i tallgrunnlaget for figur 13 kan det sies å være generelt trekk i oppgitt fornøydhetsgrad med forhold tilknyttet studieprogram at rundt halvparten (ca %) er middels fornøyd/middels misfornøyd. Dette gjelder for samtlige forhold, unntatt jobbmuligheter etter studiet, se ovenfor. Og selv om det kan sies at studentene generelt er fornøyd, er det forholdsvis få som er svært fornøyde. 54 Betydning av faktorer ved det fysiske og psyko-sosiale læringsmiljøet for studieløp I figuren nedenfor vises hvordan studentene vurderer betydningen av enkelte faktorer i et studieløp, av både positiv og negativt art. Svarene ble gitt ved bruk av i en seksdelt skala - fra svært negativ betydning til svært positiv betydning, i tillegg til at man kunne svare ikke aktuelt. Svarene fordelte seg som i figuren nedenfor, der vi har delt betydnings -skalaen i to. Figur 14. Hvilken betydning har følgende faktorer hatt for det studieløpet som begynte med opptaket til studieprogrammet høsten 2006? 55 Prosent. N= % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ikke aktuelt Neg. Betydning Pos. Betydning Forholdet til medstudenter og biblioteksfasiltiteter slår ut som de faktorene som har hatt størst positiv betydning for studieløpet. Interessant er det at de mest utbredte faktorer av negativt betydning for studieløpet, er de av mer personlig karakter. Vi ser at 41 % angir prestasjonsangst og 30 % angir forventningspress fra andre som faktorer som har negativ betydning. Helseproblemer og andre personlige forhold angis også hos en fjerdedel som en negativ faktor. Og selv om de aller fleste ikke betrakter mobbing som en aktuell faktor, bør det merkes at 8 % oppgir mobbing som en negativ faktor (N=83). Fornøydhet med faglig utbytte av medstudenter Fornøydhet med forholdet til medstudenter kan gå både på det faglige og det sosiale. I undersøkelsen ble studentene imidlertid mer spesifikt spurt om de var enig eller uenige i følgende utsagn: Jeg var 54 Det er to forhold der det finnes mer enn 10 % som er svært fornøyde: studiemiljøet (13 %) og egen studieinnsats (11 %). Ellers varierer det mellom 3 og 9 prosent. 55 Spm. 40 i tabellvedlegget. Se fotnote 51.

31 30 fornøyd med det faglige utbyttet av kontakten med de andre studentene. 56 Over halvparten av studentene sier seg mer enig enn uenig i utsagnet. 57 De som svarer at de er helt eller tilnærmet helt enig i utsagnet, utgjør 28 %. 58 I tabellen nedenfor fremgår studentenes holdning til utsagnet i sammenheng med om man har fullført, sluttet eller studerer fortsatt på studieprogrammet tre og et halvt år etter påbegynt. Tabell 20. Var studenten enig eller uenig i utsagnet: Jeg var fornøyd med det faglige utbyttet av kontakten med de andre studentene. Prosent. N=1112 Studentens status etter 3 ½ år Total Uenig/enig i utsagnet Fullført Studerer fortsatt Sluttet Helt uenig1 25 % (20) 25 % (20) 49 % (39) 100 % (79) 2 33 % (54) 18 % (29) 49 % (79) 100 % (162) 3 41 % (111) 20 % (55) 39 % (108) 100 % (274) 4 57 % (164) 20 % (57) 23 % (67) 100 % (288) 5 57 % (113) 22 % (43) 22 % (44) 100 % (200) Helt enig6 54 % (59) 20 % (22) 26 % (28) 100 % (109) Total 47 % (521) 20 % (226) 33 % (365) 100 % (1112) De som fullførte studieprogrammet, var godt fornøyd med utbyttet av kontakten med de andre studentene. Vi ser også at det er en sammenheng mellom det å slutte på studieprogrammet og det å være lite fornøyd med det faglige utbyttet av kontakten med de andre studentene. Hva motiverer mest til gjennomføring av studieprogrammet I undersøkelsen ble de som hadde fullført eller studerte fortsatt på studieprogrammet, stilt spørsmål om hva som motiverte/motiverer mest for gjennomføring av studieprogrammet. Figuren nedenfor viser andel av studenter som svarte innen hver kategori - de kunne krysse av for inntil tre svarkategorier. Figur 15. Hva motiverte/motiverer deg mest for å ha gjennomført/holde fram med å gjennomføre det studieprogrammet du ble tatt opp til høsten 2006? 59 Prosent. N= Spm. 47 i tabellvedlegget. Dette var det andre av fire utsagn som gikk på tilfredshet/utilfredshet med samhandling med studenter og vitenskapelige ansatte. Om det første utsagnet, se tabell 25 i kap Gitt med basis i tallgrunnlaget i tabell 20 der man todeler den seksdelte skalaen - verdiene 4, 5 og 6 ansees for å være mer enig enn uenig med utsagnet. 58 Dette omfatter kun verdi 5 og 6, og ikke verdi 4 (middels enig) i skalaen, jf. forrige fotnote og tabell Spm. 42 i tabellvedlegget.

32 31 Figur 15 ovenfor viser at det for de aller fleste er det faglig-studiemessige som er drivkraften for gjennomføring av studiet. Den største motivasjonsfaktoren er faglig interesse, og deretter det å kunne studere videre. Det er imidlertid få som oppgir at kontakten med de vitenskapelig ansatte er en motivasjonsfaktor. Studiemiljøet vektlegges også litt mer enn undervisningskvaliteten som motivasjon for å fullføre/holde frem studiene. Jobbmuligheter rangeres forholdsvis høyt etter de mer faglige motivasjonsfaktorer, jf. også grunner for valg av studieprogram i figur 12 ovenfor. Dette er noe å merke seg spesielt siden bare 35 % oppgir å være fornøyd med jobbmuligheter etter studiene, jf. figur 13 ovenfor. Studentenes vurdering av tiltak for å øke gjennomføring av studieprogram Det ble også stilt spørsmål om vurdering av tiltak for å øke sannsynligheten for å gjennomføre studieprogrammet. Svarene understreker resultatene ovenfor i kapitlet. Spørsmålet ble stilt til alle, også de som hadde sluttet, og fordelte seg som fremgår av figuren nedenfor. Figur 16. Hvilke av følgende tiltak mener du er viktig for å øke sannsynligheten for å gjennomføre bachelorprogrammet. 60 Prosent. N= De tiltakene som studentene vurderer som viktigst for å øke sannsynligheten for å gjennomføre studieprogrammet, er undervisningskvalitet, studieveiledning og jobb- og karrieremuligheter. Dernest prioriteres studiemiljøet og bedre studievaner. Som omtalt ovenfor, er studentene fornøyd med undervisningskvaliteten, men ikke så fornøyd med faglig oppfølging, jf. figur 13. I spørsmålet om tiltak ble det ikke skilt mellom undervisningskvaliteten og faglig oppfølging, og det kan være behovet for forbedring av det siste forholdet som gjør at studentene i dette spørsmålet vektlegger undervisningskvalitet som tiltak. 60 Spm. 51 i tabellvedlegget. Flere svar var mulig. Figuren viser andelen respondenter som svarte innen hver kategori.

33 32 Grunner blant de som har sluttet til å begynne på et annet program 20 % av hele utvalget gikk rett over til et nytt studieprogram/lærested etter at de hadde sluttet uten å fullføre studieprogrammet de begynte på høsten 2006, jf. kapittel 2. De ble spurt om grunnene til dette. Figuren nedenfor viser andel av studenter som svarte innen hver kategori - de kunne krysse av for inntil tre svarkategorier. Figur 17. Hvorfor begynte du med andre studier eller byttet lærested. 61 Prosent. N= Også her er drivkraften faginteresser og deretter arbeidslivsrelevans, som er i samsvar med bildet av motivasjonsfaktorer ellers presentert i dette kapitlet. Derimot ser vi at bedre kontakt med de vitenskapelige ansatte og bedre undervisningskvalitet er mindre viktige faktorer for skifte studieprogram/lærested. Det er verdt å merke seg hvordan trivselsfaktorer slår ut. Mer om dette i kapitel Spm. 10 i tabellvedlegget. Man bør være oppmerksom på at antall respondenter utgjør under en femtedel av hele utvalget, da spørsmålet kun ble stilt de som hadde sluttet og oppgitt å ha begynt på et annet studieprogram eller lærested i Norge eller utlandet. Ad svarkategorier: Lite arbeidslivsrelevant i figuren er en forkortelse for svarkategorien Jeg var ikke fornøyd med studieprogrammets arbeidslivsrelevans. Seksuell trakassering var også en av svarkategoriene, men er ikke tatt med her da ingen krysset av for denne svarkategorien, jf. fotnote 84 i kap. 10.

34 33 7. Sosial-faglig integrering Sosial-faglig integrering og tilknytning til sosiale nettverk har vært et av de sentrale fokusområdene i undersøkelsen. Denne var antatt å ha stor positiv innvirkning på gjennomføringen av studieløpet. I det følgende skal vi se nærmere på noen ulike måter å anvende begrepet sosial integrering der vi til dette formålet benytter følgende variabler: Deltakelse i faddergruppen Opprettholdelse av kontakt med faddergruppen Kontakten med medstudenter Kontakt med vitenskapelige ansatte I tillegg vil vi også se på hvilken sammenheng den sosial-faglige integreringen har med fullføringen av studieprogrammet. Det vises til kapittel 10 om grunner for å slutte der sosial integrering er en av grunnene. Komme i kontakt med studenter 43 % av de som begynte på studieprogrammet høsten 2006, syntes det var mer vanskelig enn lett å komme i kontakt med de andre studentene, slik vi ser det av figuren nedenfor. Figur 18. Hvor lett eller vanskelig var det å komme i kontakt med de andre studentene de første ukene av studiet. 62 Prosent. N= Svært vanskelig Svært lett 6 Hvis vi i figuren ovenfor, slår sammen kategori 1 og 2, ser vi at 25 % av studentene svarer at det var svært eller temmelig vanskelig å komme i kontakt med de andre studentene de første ukene av studiet. Det kan ta tid å etablere sosiale nettverk så det kan være urealistisk å forvente at dette skjer i vesentlig omfang blant en del av de nye studentene. Tidligere studieerfaring ser ikke ut til å vise noen klar sammenheng med hvor lett/vanskelig det er å komme i kontakt med medstudenter. 62 Spm. 45 i tabellvedlegget.

35 34 Fadderordning For hele universitetet under ett kan det se ut som om deltakelse ved semesterstart i fadderordningen ikke har hatt noe særlig betydning for gjennomføring av studieprogrammet. 63 Det er bare ubetydelig forskjell mellom de som deltok og de som ikke deltok i fadderordningen for gruppen som hadde fullført studieprogrammet. For den gruppen som deltok i fadderordningen, har 47 % fullført studieprogrammet de ble tatt opp til høsten Tabell 21. Deltakelse i fadderordningen og studiegjennomføring. 64 Prosent. N=1112 Deltok i fadderordningen Studentstatus etter 3 ½ år Total Fullført Studerer Sluttet fortsatt Ja 47 % (329) 18 % (126) 35 % (242) 100 % (697) Nei 46 % (191) 23 % (96) 31 % (128) 100 % (415) Total 47 % (520) 20 % (222) 33 % (370) 100 % (1112) Fadderordningen er for de fleste studenter i praksis en kortvarig hendelse for studentene i begynnelsen av studiet, og dermed for kort til å ha noen spesiell virkning på det videre studieløpet. Ovenfor har vi sett at det ikke finnes noen sammenheng mellom deltakelse ved semesterstart i fadderordningen og sannsynligheten for å gjennomføre studieprogrammet. Som tabellen nedenfor viser, er det imidlertid en klar positiv sammenheng mellom det å opprettholde kontakten med noen eller flere i faddergruppen ut over i studiet og fullføringsgrad. Tabell 22. Opprettholdelse av kontakt med faddergruppen og studiegjennomføring. 65 Prosent. N=677 Opprettholdt kontakt med faddergruppen Studentstatus etter 3 ½ år Total Fullført Studerer fortsatt Sluttet Ja, med flere 60 % (141) 15 % (36) 25 % (59) 100 % (236) Ja, med noen 45 % (125) 19 % (54) 36 % (99) 100 % (278) Nei 37 % (60) 20 % (32) 44 % (71) 100 % (163) Total 48 % (326) 18 % (122) 34 % (229) 100 % (677) Tabellen viser at 60 % av de som opprettholdt kontakten med faddergruppen, fullførte studieprogrammet. Det tilsvarende prosenttallet for de som svarte at de ikke opprettholdt kontakten med noen i faddergruppen er 37 %. Dette tilsvarer en prosentforskjell på 23 %. Likeledes ser vi en tendens til at jo færre personer i faddergruppen som en opprettholder kontakten med, desto lavere sannsynlighet er det for at en fullfører programmet. 63 Når det gjelder effekten av fadderordningen på fullføring av studieprogrammet, er resultatene i undersøkelsen i samsvar med den som ble utført i Vi finner ikke noen klar sammenheng mellom deltakelse i fadderordningen isolert sett og fullføring av programmet. 64 Spm. 32 og 5 i tabellvedlegget. 65 Spm. 33 og 5 i tabellvedlegget.

36 35 63 % av de som begynte på et studieprogram høsten 2006, deltok i fadderordningen. I forhold til at alle nye studenter får tilbud om å delta i ordningen kan prosentandelen synes å være noe lav. Som omtalt i kapittel 2, er det et stort antall studenter som begynte studiet høsten 2006 som har tidligere studieerfaring (53 % av utvalget). Denne gruppen kan antas å ha et noe lavere behov for å delta i fadderordningen. Figur 19. Tidligere studieerfaring og deltakelse i fadderordningen. Prosent. N= Studert tidl. Ikke studert tidl Deltok Deltok ikke Figuren ovenfor viser at de som hadde studert tidligere, i lavere grad deltar i fadderordningen. Imidlertid skal vi legge merke til at det er nesten halvparten av studenter med tidligere studieerfaring, som velger å delta i fadderordningen. Også denne undersøkelsen viser at fadderordningen oppfattes som primært for ferske studenter i alt deltar 75 % av de som ikke har studert tidligere, i fadderordningen. Deltakelse i fadderordningen varierer mellom de ulike fakultetene 66, slik vi ser av figuren nedenfor. MN og JF har den største andelen som har deltatt i fadderordningen. Av de store fakultetene benytter studentene ved UV seg i lavest grad av fadderordningen. Studentene ved UV har en høy gjennomsnittsalder, og det kan tyde på at denne gruppen ikke ser et like stort behov for å delta. Figur 20. Deltakelse i fadderordningen. Prosent. N= % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % JF MN SV MED HF UV TF Ja Nei 66 JF er representert med studieprogrammene kriminologi og demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, MED med ernæring og helseledelse og økonomi, OD med tannpleier og TF med bachelorprogrammet og ikke profesjonsstudiet. 67 Svært få har svart husker ikke. De er ikke tatt med i figuren.

37 36 Nettverk av venner Tabellen nedenfor viser at sannsynligheten for å fullføre studieprogrammet øker hvis studenten primært har nettverket sitt på campus, fremfor utenfor campus. Tabell 23. Nettverk av venner på og eller utenfor campus. 68 Prosent. N=1124 Nettverk av venner Studentstatus etter 3 ½ år Total Ja, både på og utenfor campus Fullført Studerer Sluttet fortsatt 55 % (341) 17 % (106) 28 % (173) 100 % (620) Ja, på campus 47 %( 33) 28 % (20) 25 % (18) 100 % (71) Ja, utenfor campus 37 % (97) 23 % (59) 40 % (105) 100 % (261) Nei, jeg tilhørte 32 % (55) 24 % (41) 44 % (76) 100 % (172) ikke noe nettverk Total 47 % (526) 20 % (226) 33 % (372) 100 % (1124) 55 % av studentene har et nettverk både på og utenfor campus. De som har nettverk både på og utenfor campus, ser ut til å ha en betydelig større sannsynlighet for å fullføre studieprogrammet, enn de som ikke har noe nettverk. Det er verdt å legge merke til er at 15 % av studentene sier at de ikke tilhørte noe nettverk. Mangel på nettverk viser en negativ sammenheng med fullføringen av studieprogrammet. Svært mange opplyser at de er godt fornøyd eller svært fornøyd med nettverket, slik vi ser av figuren nedenfor. Figur 21. Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med nettverket. Gjelder de som svarte at de hadde et nettverk. 69 Prosent. N= Svært misfornøyd Svært fornøyd 6 Figuren ovenfor viser imidlertid ikke om det er nettverkene på eller utenfor campus som ligger til grunn for om studenten er fornøyd eller misfornøyd. 68 Spm. 43 og 5 i tabellvedlegget. 69 Spm. 44 i tabellvedlegget.

38 37 Det finnes innen klar sammenheng mellom hvor fornøyd eller misfornøyd studenten er med det sosiale nettverket og fullføring av studieprogrammet. Dette er noe overraskende siden andre deler av undersøkelsen etablerer en klar sammenheng mellom trivsel og graden av å fullføre studieprogrammet. En mulig forklaring kan være at ulike begreper knyttet til nettverk, miljø og trivsel har egne betydninger for studentene. Medstudenters betydning for studieløpet I tabellen nedenfor får vi styrket vissheten om medstudentenes betydning i forhold til å fullføre studieprogrammet. Tabell 24. Betydning av kontakten med medstudenter for studieløpet og studiegjennomføring. 70 Prosent. N=1122 Negativ/positiv betydning Studentstatus etter 3 ½ år Total Fullført Studerer fortsatt Sluttet Ingen formening 32 % (55) 18 % (30) 50 % (86) 100 % (171) Negativ betydn. 25 % (16) 23 % (15) 52 % (34) 100 % (65) Middels 43 % (145) 21 % (69) 37 % (123) 100 % (337) betydning Positiv betydn. 56 % (307) 20 % (112) 24 % (130) 100 % (549) Total 47 % (523) 20 % (226) 33 % (373) 100 % (1122) Innen gruppen som fullførte studieprogrammet, er det en stor prosentvis forskjell mellom de som rapporterer at medstudenter har hatt negativ betydning på studieløpet til de som rapporterer at medstudenter har hatt positiv betydning. Differansen er på 31 %. Vi ser med andre ord en klar sammenheng mellom fullføring av studieprogrammet og det at en opplever at kontakt med medstudenter betyr noe positivt for studieløpet. Tilfredshet med det sosiale miljøet Det er en stor sammenheng mellom studentens opplevelse av det sosiale miljøet og fullføring av studieprogrammet, slik vi ser av figuren nedenfor. Tabell 25. Var studenten enig eller uenig i utsagnet: Jeg var tilfreds med det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet og studiegjennomføring. 71 Prosent. N=1112 Uenig/enig i utsagnet Studentstatus etter 3 ½ år Total Fullført Studerer Sluttet fortsatt Helt uenig1 33 % (35) 18 % (19) 49 % (52) 100 % (106) 2 34 % (65) 23 % (44) 44 % (85) 100 % (194) 3 51 % (129) 18 % (47) 31 % (79) 100 % (255) 4 52 % (113) 21 % (45) 27 % (59) 100 % (217) 5 55 % (104) 22 % (41) 24 % (46) 100 % (191) Helt enig6 51 % (76) 20 % (30) 29 % (43) 100 % (149) Total 47 % (522) 20 % (226) 33 % (364) 100 % (1112) 70 Spm. 49 i tabellvedlegget. Studentene svarte ut fra en seksdelt verdiskala i tillegg til svarkategori ingen formening. 71 Spm. 47 i tabellvedlegget. Dette er det første av fire utsagn som gikk på tilfredshet/utilfredshet med samhandling med studenter og vitenskapelige ansatte. Det lød: Jeg var tilfreds med det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet. Om det andre utsagnet, se tabell 20 i kap. 6.

39 38 Det er nærmere 20 % forskjell mellom de som sier seg enig og uenig innen den gruppen som har fullført studieprogrammet vi ser tilsvarende for sluttet-gruppen. Kontakten med vitenskapelige ansatte/lærere Ovenfor har vi sett på ulike aspekter av integrering i studiemiljøet, og slik integrering viser en middels til sterk sammenheng med fullføring av studieprogrammet. I tabellen nedenfor ser vi den samme tendensen når det gjelder kontakten mellom student og de vitenskapelig ansatte. Tabell 26. Kontakt med vitenskapelig ansatte og studentstatus. 72 Prosent. N=1119 Grad av kontakt med vit. tilsatte Liten eller ingen grad Studentstatus etter 3 ½ år Fullført Studerer fortsatt Sluttet Total 39 % (262) 20 % (131) 41 % (274) 100 % (667) Middels grad 56 % (211) 21 % (79) 23 % (88) 100 % (378) Stor grad 62 % (46) 20 % (15) 18 % (13) 100 % (74) Total 46 % (519) 20 % (225) 34 % (375) 100 % (1119) De studentene som har en høy til middels grad av kontakt med vitenskapelig ansatte, ser ut til å øke sin sannsynlighet for å fullføre studieprogrammet i forhold til de studentene som har liten eller ingen grad av kontakt med de vitenskapelig ansatte. 73 Ut fra tallgrunnlaget i tabellen ovenfor, er det 60 % som oppgir å ha liten eller ingen grad av kontakt med de vitenskapelige ansatte. Tar vi med de som oppgir middels grad av kontakt med de vitenskapelige ansatte, blir andelen 93 %. Figuren nedenfor viser andelen studenter som har hatt ingen eller liten kontakt med studenten og ulike ansattgrupper og medstudenter. Figur 22. Andelen studenter som har hatt ingen eller liten kontakt med kjente forskere, studieveileder, infosentre, vitenskapelige ansatte eller medstudenter. 74 Prosent. N= Infosentre Studieveileder Kjente forskere Vit. ansatte Medstudenter 72 Spm. 48 i tabellvedlegget. Studentene ble spurt om å krysse av på en seksdelt skala som gikk fra ingen grad av kontakt til svært stor grad av kontakt. Vi har tredelt skalaen i tabellen. 73 Vi fant de samme resultatene i 2009-undersøkelsen med 8 studieprogrammer samlet fra Det humanistiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. 74 Spm. 48 i tabellvedlegget. Kjente forskere er forkortelse av Forskere du kjenner fra det offentlige rom. 74 Studenten ble spurt om å krysse av på en seksdelt skala som gikk fra ingen grad av kontakt til svært høy grad av kontakt. Vi har todelt skalaen i liten eller middels grad og stor eller svært stor grad. Hvis vi tredeler skalaen vil ikke tendensen endre seg i forhold til det vi presenterer i figuren.

40 39 Hovedtyngden av kontakt med lærere (inkl. gruppeledere) foregår i tilknytning til undervisningen, dvs. muntlig, via e-post eller via Fronter, slik det fremgår av figuren nedenfor. Det er 10 % som oppgir faste treffetider som vanligste måte å ha kontakt med de som underviser. Figur 23. Hvordan foregår/foregikk kontakten vanligvis mellom deg og foreleser, seminarleder, gruppeleder, laboratorieleder den vanligste måten 75 Prosent. N= Muntlig ifbm. underv. Via e-post Via "Fronter" Faste treffetider Vi hadde ikke kontakt Annet Via telefon Vi finner noen variasjoner mellom fakultetene når det gjelder studentens grad av kontakt med vitenskapelig ansatte. For de store fakultetene rapporterer MN å ha noe høyere grad av kontakt med vitenskapelig tilsatte, mens SV og UV ser ut til å ha lavest grad av kontakt slik det fremgår av figuren nedenfor. Figur 24. Kontakt med vitenskapelig ansatte fakultetsfordelt. Prosent. N= % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Stor grad Middels grad Liten grad 75 Spm. 50 i tabellvedlegget.

41 40 8. Tidligere studium og lærested I tidligere kapitler har vi sett hvordan ulike faktorer har betydning for studiegjennomføringen. Dette kapitlet vil i hovedsak være en beskrivelse av studentenes tidligere studiesteder og studium uten at dette relateres til studiegjennomføring. I kapittel 2 så vi at ca. 53 % av studentene som startet på et bachelorprogram ved UiO høsten 2006 har tidligere studieerfaring. Ca. 14 % av de som begynte, hadde fullført en grad før de startet på studieprogrammet høsten Studentenes lærested før høsten 2006 Figuren nedenfor gir en oversikt over andel studenter pr. tidligere lærested. Vi ser at 47 % av de som har studert før høsten 2006, ikke kom fra andre lærersteder, men hadde tidligere studert ved UiO. Figur 25. Lærested før høsten Prosent. N= UiO Høgskole Utland NTNU UiB Annet UiTø UiA UiS UMB Blant de som kommer fra en institusjon utenom UiO, er andelen studenter som kommer fra høgskolene høyest. I alt er det 33 % av de som har studert før, som kommer fra høgskolesektoren. Det er relativt få studenter som kommer fra andre universiteter. Her er det NTNU som er høyest representert. 14 % av de som har studert tidligere, har oppgitt at de har studert i utlandet. Det er verdt å legge merke til at studenter som tidligere har studert ved UiO, i langt høyere grad enn de som har studert ved høgskolene fullfører, studieprogrammene de ble tatt opp til høsten Studentenes fagområder før høsten 2006 Det er spesielt fagområder innen humanistiske 78 og samfunnsvitenskapelige fag som har størst andel studenter som har studert før høsten De naturvitenskapelige fag er lavere representert, slik vist i figur 26 nedenfor. 76 Spm. 25. Respondentene ble bedt om å krysse av for flere lærersteder dersom aktuelt. Imidlertid var det få som gjorde det. 77 Av de som tidligere har studert ved UiO, fullfører 56 % studieprogrammet de ble tatt opp til høsten Tilsvarende tall for de som kommer fra høgskolene, er ca. 41 %. 78 Ca. 13 % av de som er anført på humanistiske fag, har oppgitt at de studerte ex.phil. (flyttet fra annet - kategorien).

42 41 Figur 26. Studentenes fagområder før høsten Prosent. N= Humanistiskesamfunn/jur. fag fag Naturvit. fag Øk/adm. Fag Pedagogikk Helse/sosial Annet Studieerfaring før høsten 2006 pr. fakultet Det er høyest andel studenter med tidligere studieerfaring på HF, SV, UV og TF, mens det er minst på MN, slik vi ser i figuren nedenfor. Denne fordelingen er i samsvar med studentenes fagområder før høsten 2006, jf. figur 26 ovenfor. Figur 27. Tidligere studieerfaring før høsten 2006 pr. fakultet. 80 Prosent. N= TF SV UV OD HF MED JF MN Total 79 Spm. 26 i tabellvedlegget. 80 Spm 24 i tabellvedlegget, se figur 2 i kap. 2. Fakultet er gitt ut fra studentens opplysninger om bachelorprogram de startet på høsten JF er representert med de to studieprogrammene kriminologi og demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, MED med de to studieprogrammene ernæring og helseledelse og helseøkonomi og OD med tannpleie.

43 42 9. Nytt lærested og studium Dette kapitlet omhandler hvilke læresteder og studier de studentene som sluttet på studieprogrammet uten å fullføre, valgte. 20 % av utvalget gikk rett over til andre studier/lærested uten å fullføre studieprogrammet de begynte på høsten Blant disse er det 42 % som våren 2010 hadde en grad i det nye studieprogrammet. Valg av nytt lærested Det er meget få blant de som sluttet, som planlegger å gjenoppta studiene for å fullføre studieprogrammet kun 7 %. 81 Som figuren nedenfor viser, velger derimot et stort antall studenter som slutter på studieprogrammet uten å fullføre, å begynne på et annet studieprogram ved UiO. Imidlertid velger flesteparten av de studentene som sluttet på studieprogrammet ved UiO å begynne på en høgskole. Figur 28. Valg av lærested etter at en valgte å slutte på studieprogrammet. 82 Prosent. N= UiO Høgskole Annet univ. I Norge Utlandet Sammenlikner vi figuren ovenfor med figur 25 som viser lærested før høsten 2006, har vi et visst grunnlag for å si at et stort antall studenter sirkulerer innen UiO etter at de sluttet på studieprogrammet. Den samme tendensen synes også å gjelde for høgskolestudentene, men da at sirkulasjonen skjer mellom UiO og høgskolesystemet. Innslaget av vandring mellom universitetene er beskjedent. Vi kan ikke trekke sikre konklusjoner om studievandringer uten å ha foretatt mer detaljerte analyser på individnivå. 81 Spm. 18 i tabellvedlegget. 76 % svarte nei, 16 % svarte vet ikke og 7 % svarte ja på spørsmålet Planlegger du å gjenoppta studiene for å fullføre det studieprogrammet du gikk på etter opptaket høsten N= Spm. 6 i tabellvedlegget.