Miljøpakken E6 Jaktøyen-Storler

Transkript

1 Miljøpakken E6 Jaktøyen-Storler Byggeplan SVV prosj.nr: Prosj.nr: 2702 RAPPORT Utarbeidet av: Dok.nr: Tittel: R-G-13 Søknad om utslippstillatelse for overvann fra veg Dato: Fra: Til: Marianne Kvennås Karl Gunnar Sødal Rev. Dato Beskrivelse Utført: Kontrollert: utgave MG/ MKv MMo/ Mkv Klæbuvn. 196 b, Trondheim, I samarbeid med: ViaNova Trondheim AS, Selberg Arkitekter AS, GeoVita AS, NGI, ECT AS, Brekke og Strand AS

2 RAPPORT E6 Sør Jaktøyen - Sentervegen SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE AV OVERVANN FRA VEG DOK.NR R REV.NR. 0 /

3 Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette dokumentet. Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke. Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI. Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document. This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or be given to a third party without the owner s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI.

4 Prosjekt Prosjekttittel: E6 Sør Jaktøyen Sentervegen Dokumenttittel: Søknad om utslippstillatelse av overvann Dokumentnr.: R Rev.nr. / Rev.dato: 0 / Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Dr. Ing. A. Aas Jakobsen Trondheim AS Kontaktperson: ege Bjerka Pedersen Kontraktreferanse: Endringsordre datert for NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Alf Kristian Lund ege Mentzoni Grønning Marianne Kvennås Vegard Grønli (Vianova) Ole Kristian aug Bjølstad (Sweco) Mari Moseid Sammendrag Statens Vegvesen skal utvide E6 på strekningen Jaktøyen Sentervegen og søker om tillatelse til utslipp av overvann fra det ferdige anlegget. Utbyggingen har planlagt anleggsstart høsten 2015 og omfatter ny fire-felts E6 fra Jaktøyen i Melhus kommune til Sentervegen i Trondheim kommune. Anleggsfasen er planlagt ferdigstilt i løpet av Søknaden gjelder utslipp av overvann fra vegstrekningen etter at anlegget er ferdigstilt. Det søkes om utslipp av overvann i Stokkbekken, Søra og Gaula samt i årstadbekken/rønningsbekken som renner ut i Kvetabekken og videre ut i Nidelva. Det søkes om utslipp av parametre som er typisk for forurensning fra vegtrafikk; tungmetaller (bly, nikkel, kadmium, kobber), polyaromatiske hydrokarboner (PA), olje og ftalat (DEP). NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT ovedkontor Oslo Avd. Trondheim T BANK ISO 9001/14001 NGI.NO PB Ullevål Stadion PB Sluppen F KONTO CERTIFIED BY BSI 0806 Oslo 7485 Trondheim NGI@ngi.no ORG.NR MVA FS 32989/EMS

5 Sammendrag forts. Dokumentnr.: R 0 Side: 4 Fra det ferdig anlegget er det planlagt rensing av vannet som ledes til Søra og videre ut i Gaula. Vannet som ledes til årstadbekken/rønningsbekken og videre til Kvetabekken skal ledes inn på kommunalt nett og renses før utslipp i bekken. Det er ikke planlagt rensing av vannet på strekningen Jaktøyen-Klett som ledes til Gaula. Planlagt anlagte rensedammer, samt generelt om overvannssystemet på strekningen er beskrevet. Det er utarbeidet forslag til overvåkingsprogram for ulike overvannsutslipp fra ny E6 til aktuelle resipienter.

6 Side: 5 Innhold 1 Innledning 6 2 Søkerens navn og adresse Generelt Kontaktinformasjon 8 3 Redegjørelse for forholdet til eventuelle oversikts og reguleringsplaner Planstatus Rettigheter Tiltaksområdet Beskrivelse av anlegget 10 4 Miljøtilstanden i de aktuelle resipientene Oversikt over berørte vannmiljøer Kvetabekken m/årstadbekken og Rønningsbekken Søra m/leersbekken Ratbekken m/stokkbekken Gaula 17 5 Vannhåndtering Drens og overvann Prinsipp rensedammer 19 6 Utslipp fra tiltaksområdet Risiko for grunnforurensning Beregning av forurensningsmengde i overvann Grenseverdier Beregning av konsentrasjoner i resipienter Vurdering av beregnede konsentrasjoner 30 7 Resipientovervåking Før anleggsarbeidene starter I anleggsperioden Etter at anleggsarbeidene er avsluttet driftsfase 32 8 Referanser 34 Vedlegg Vedlegg A Vedlegg B A1 Lavvannskart, NVE Kvetabekken A2 Lavvannskart, NVE Søra A3 Lavvannskart, NVE Stokkbekken B1 Overvannshåndtering, Sentervegen Storler B2 Overvannshåndtering Storler Jaktøyen Kontroll- og referanseside

7 Side: 6 1 Innledning Statens Vegvesen skal utvide E6 på strekningen Jaktøyen Sentervegen og søker om tillatelse til utslipp av overvann fra det ferdige anlegget. Utbyggingen har planlagt anleggsstart høsten 2015 og omfatter ny fire-felts E6 fra Jaktøyen i Melhus kommune til Sentervegen i Trondheim kommune. Anleggsfasen er planlagt ferdigstilt i løpet av Tiltaksområdet med aktuelle resipienter er vist på kart i Figur 1-1 og Figur 1-2. Søknaden gjelder utslipp av overvann fra vegstrekningen etter at anlegget er ferdigstilt. Overvannet fra gjeldende strekning vil i noen grad være forurenset, men skal i de uttrekk det er vurdert nødvendig, samles opp og renses før utslipp til resipient. Beskrivelse av planlagt anlagte rensedammer, samt generelt om overvannssystemet på strekningen er beskrevet. Det er utarbeidet forslag til overvåkingsprogram for ulike overvannsutslipp fra ny E6 til aktuelle resipienter. Leersbekken årstadbekken Figur 1 1: Viser strekningen fra Sentervegen til Storler. Grønne felter angir ny trasé. Resipientene årstadbekken, og Leersbekken er markert med blått. Rønningsbekken (ikke markert på kart) går sammen med årstadbekken ut i Kvetabekken

8 Side: 7 Søra Ratbekken/ Stokkbekken Figur 1 2 Viser strekningen fra Storler til Jaktøyen. Grønne felter angir ny trasé. Resipientene Søra og Stokkbekken er markert med blått. Alle renseanlegg for overvann skal planlegges og bygges etter anerkjente prinsipper. Anleggene skal ha daglige tilsyn i etableringsfasen og det skal etableres drifts- og kontrollrutiner for å sikre stabil drift slik at grenseverdier overholdes. Søknaden inneholder en generell beskrivelse av tiltaket med aktuelle utslipp til resipient, samt en beskrivelse av dagens miljøtilstand i disse. I tillegg er det gitt en beskrivelse av vannhåndtering, samt foreslått et måleprogram for utslipp av overvann og et overvåkingsprogram for aktuelle utslippspunkter/resipienter. 2 Søkerens navn og adresse 2.1 Generelt Statens Vegvesen (SVV) Region Midt søker om tillatelse til utslipp av overflatevann fra strekningen Sentervegen Jaktøyen i forbindelse med utbyggingen av ny E6. Søknaden gjelder for utslipp etter at anleggsarbeidene er ferdigstilt. En nærmere beskrivelse av selve anlegget og utslippspunktene er gitt i kap. 5, 6 og 7.

9 Side: 8 Utslipp av overvann under anleggsperioden er ikke omtalt i søknaden, da det ikke er søknadspliktig for det aktuelle anlegget. 2.2 Kontaktinformasjon Statens Vegvesen Region Midt Besøksadresse: Østre Rosten 20, Tiller Postadresse: Postboks 2525, 6404 Molde Kontaktpersoner: Odd Jostein augen Telefon: / e-post: odd-jostein.haugen@vegvesen.no 3 Redegjørelse for forholdet til eventuelle oversikts- og reguleringsplaner 3.1 Planstatus Det er utarbeidet reguleringsplaner for de berørte kommunene. Dette er: Trondheim: Reguleringsplan E6, Jaktøyen - Sandmoen (R ). Planforslag sendt inn i februar Reguleringsplan for E6, Storler Sentervegen (R ). Planen ble vedtatt Reguleringsplan for E6, Klett Storler (R ). Planen ble vedtatt Reguleringsplan for E6 Jaktøyen Sandmoen (R460). Planen ble vedtatt Melhus: Reguleringsplan E6, Jaktøyen Storler ( ). Planforslag sendt inn februar Reguleringsplan E6, Jaktøyen Sandmoen ( ). Planen ble vedtatt Reguleringsplanene er styrende for anleggsarbeidene, ved at de avklarer tilgjengelige arealer for utbygging og drift av veganlegget, samt begrensninger i anleggsarbeidet knyttet til blant annet støy. I kontrakt med entreprenør vil det bli krevd at anleggsarbeidene gjennomføres i henhold til godkjente reguleringsplaner.

10 Dokumentnr.: R Side: Rettigheter Tiltaket vil bli gjennomført på arealer som blant annet er regulert til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, bebyggelse og anlegg, grøntstruktur, landbruks-, natur- og friluftsformål. Statens Vegvesen erverver areal permanent og midlertidig. Permanent erverv omfatter i hovedsak arealer til vegformål, teknisk infrastruktur, kollektivholdeplass, m.m. Midlertidig areal omfatter blant annet areal til boligbebyggelse, forretning, næring, grøntstruktur, landbruk, natur og fritid. Midlertidig ervervet areal vil tilbakeføres til opprinnelig formål ved ferdigstillelse av anlegget. I begge tilfeller vil Statens Vegvesen være ansvarlig for all virksomhet på arealene. 3.3 Tiltaksområdet Tiltaksområdet strekker seg fra Sentervegen i Trondheim kommune til Jaktøyen i Melhus kommune. Arbeidene omfatter både ombygging av eksisterende E6 og etablering av ny E6 ved siden av dagens E6 i en strekning på totalt 8,1 km. Arbeidene omfatter også etablering av nye rundkjøringer og kryssløsninger, ombygging av lokalveger, gang/sykkelveger, omlegging av Sørabekken, tiltak i Leersbekken og Klasbekken, etablering av støyvoller og skjermer, omlegging av høyspent, fjernvarme, samt vann- og avløpsanlegg. Tiltaksområdet som er delt inn i fire delområder er vist på Figur 3-1 og Figur 3-2 og er nærmere beskrevet i kapittel 3.4. Figur 3 1 Oversiktskart, tiltaksområdet med delområder. Del 1 er markert blå, del 2 er markert rød, del 3 er markert grønn og deler av del 4 markert oransje.

11 Side: 10 Figur 3 2 Oversiktskart, tiltaksområdet med delområde 4 markert oransje. Del 1 er markert med blått. 3.4 Beskrivelse av anlegget Gjennomføring av tiltaket planlegges igangsatt høsten 2015, med ferdigstillelse i Det vil foregå parallelle arbeider på hele strekningen Jaktøyen Sentervegen under anleggsperioden. Del 1 Storler Sandmoen Ny E6 skal delvis legges i ny trasé i forbindelse med byggingen av en plass-støpt tunnel i to løp for viltkryssing. Bygging av ny trasé for E6 samt viltkulvert vil blant annet medføre et stort masseuttak. Del 2 Sandbakken Sentervegen Ny E6 vil bli liggende øst for dagens E6. Det skal fjernes betydelige mengder torvmasser på strekningen, og i forbindelse med etableringen av nytt toplanskryss på årstad skal det tilbakefylles store mengder med masse etter fjerning av torvmasser. Del 3 Sandmoen Sandbakken Ny E6 vil følge dagens trasé og vil bli liggende på nivå som eksisterende E6. Eksisterende kryss på Sandmoen skal bygges om.

12 Side: 11 Del 4 Jaktøyen Storler Ny E6 fra Jaktøyen til Ekra vil bli liggende vest for eksisterende E6, ved Ekra krysser ny E6 dagens E6, og videre er det krysningspunkter ved Klettrøa og Storler. E6 sør for Klett blir stort sett liggende på dagens terrengnivå. Ved nytt kryss for E6 og E39 går vegen i skjæring i en terrengrygg. På strekningen mellom Klettrøa og Storler er det store fyllingsområder. Søra, Lersbekken og Klasbekken I store områder på strekningen finnes det kvikk leire. I Sørabekken har skråningene generelt lav stabilitet, derfor skalsøra heves og delvis legges i ny trasé over en strekning på ca. 2,2 km. Der hvor Søra følger dagens trasé, må bekken heves for å oppnå tilstrekkelig geoteknisk stabilitet. Som en konsekvens av bekkehevingen etableres det fisketrapper som sikrer fiskeoppgang i Søra. Lersbekken, som er et sidevassdrag til Søra skal heves over en strekning på ca. 115 meter. Klasbekken må også heves for å oppnå tilstrekkelig geoteknisk stabilitet. Randsonene til bekkedragene skal revegeteres etter prinsipp om naturlig revegetering. 4 Miljøtilstanden i de aktuelle resipientene 4.1 Oversikt over berørte vannmiljøer De aktuelle ferskvannsresipientene er i varierende økologisk tilstand i dag, og miljømål knyttet til EUs vanndirektiv er ikke tilfredsstilt i de fleste lokalitetene. De ulike resipientene som vil bli berørt er beskrevet hver for seg i følgende delkapittel. vis annen referanse ikke er nevnt, er data om fisk, bunndyr og vannkvalitet hentet fra årsrapporter om vannovervåking som Trondheim kommune utgir hvert år. Siste tilgjengelige rapport er fra overvåking i 2013 (Trondheim kommune, 2014), da rapporten fra 2014 foreløpig ikke er utgitt. Tabell 4-1 viser klassifiseringen av dagens miljøtilstand i de aktuelle ferskvannsresipientene. Tabell 4-2 viser tilstandsklasser og miljømål knyttet til EUs vanndirektiv. Tabell 4 1 Klassifisering av dagens miljøtilstand i aktuelle ferskvannsresipienter(vann Nett) Resipienter Økologisk Kjemisk tilstand tilstand årstadbekken Svært dårlig Udefinert Kvetabekken Dårlig Udefinert Søra Svært dårlig Udefinert Stokkbekken/Ratbekken Moderat Udefinert Nedre Gaula Moderat God

13 Side: 12 Tabell 4 2 Tilstandsklasser og miljømål knyttet til EUs vanndirektiv Økologisk tilstand / Klasse Meget god God Moderat Dårlig Meget Dårlig Tilstand / Status iht. Miljømål Miljømål tilfredsstilt Tiltak nødvendig for å nå miljømål 4.2 Kvetabekken m/årstadbekken og Rønningsbekken årstadbekken Rønningsbekken Figur 4 1 Oversikt nedbørfelt Kvetabekken m/årstadbekken og Rønningsbekken (NVE).

14 Side: 13 Kvetabekken har utløp i Nidelva ca. 1,1 km nedstrøms møtepunktet for årstadbekken/rønningsbekken (Figur 4-1). Bekken har et nedbørfelt på 11,1 km 2, og en middelvannføring på 278 l/s (Ved lavvann/pers. med. NVE, vedlegg A1). Bekken er vurdert til å ha potensiale som en viktig gytebekk for ørreten i Nidelva. Det er gjort årlige elfiskeundersøkelser siden 2007 og det foreligger dermed god dokumentasjon når det gjelder fisk. Det er lave tettheter av ungfisk av ørret fra Nidelva og opp til kulvert gjennom Tillerbruveien. Bekken antas fisketom oppstrøms kulvert. Det har vært flere år med undersøkelser av bunndyr og de aller fleste undersøkelsene har resultater som kvalifiserer for dårlig økologisk tilstand. Det er kun i en stasjon ovenfor samløpet med årstadbekken som har verdier som tilsier moderat økologisk tilstand. Vannkvalitet i form av Tkb (Termotolerante koliforme bakterier) og total fosfor er overvåket over flere år i Kvetabekken. For disse stoffene har prøvene i de fleste år vist god eller svært god tilstand, men moderat tilstand på total fosfor i 2010 og årstadbekken er en liten sidebekk til Kvetabekken. Bekken utgjør en liten del av Nidelvvassdraget og har en lengde på ca. 1,7 km, før den sammenfaller med Rønningsbekken, og skifter navn til Kvetabekken. Det er påvist lave tettheter av ungfisk i nedre deler av årstadbekken, mens det ikke er påvist fisk lenger oppe i bekken. I nedre del av årstadbekken viser bunndyrundersøkelser over flere år en dårlig økologisk tilstand, og den øvre delen av bekken viser en svært dårlig økologisk tilstand. Det er ikke kjent at vannkvalitet i årstadbekken er overvåket, men under bunndyrundersøkelsene i 2013 luktet det sterkt av kloakk i øvre del av bekken. Det er rimelig og tro at vannkvaliteten kan være dårlig. Overvåking av bekkene bør fortsette/utvides.

15 Side: Søra m/leersbekken Figur 4 2 Oversikt nedbørfelt Søra (NVE). Søra var tidligere (antatt fram til 1950-tallet) Sør-Trøndelags lengste sjøørret-vassdrag med sine 14,6 km, og et av de viktigste sidevassdragene til Gaula når det gjelder oppvekst av sjøørret (Sweco, 2012). Søra har et nedbørfelt på 11,7 km 2, og en middelvannføring på nær 170 l/s (NVE, vedlegg A2). Søras nedbørsfelt er vist i Figur 4-2. Bekken er tydelig preget av urbanisering, og enkelte strekninger av bekken ble lagt i rør under oppføringen av bensinstasjonsområdet på Klett på tallet, samt under arbeid med sikring etter ras i eimdalsområdet, på slutten av 80-tallet. I dag går Søra i kulvert under E6 ved Klett, og vannkvaliteten betegnes som meget dårlig med en tydelig

16 Side: 15 belastning av kloakk, oljeforbindelser fra bensinstasjonen, samt avrenning av miljøgifter fra avfallsanlegget (avfallsfylling) ved eggstadmoen. eggstadbekken er en sidebekk til Søra som kommer inn ca. 1 km oppstrøms sammenløpet mellom Søra og Leersbekken. eggstadbekken har tidligere vært sterkt forurenset med sigevann fra avfallsanlegget på eggstadmyra. Mesteparten av dette sigevannet blir nå samlet og pumpet over til det kommunale renseanlegget ved øvringen før det slippes ut i Trondheimsfjorden. Som en del av prosjektet Miljøpakken, har Asplan Viak prosjektert ny gang- og sykkelvei fra eimdal langs eimdalsvegen til Klett-krysset. Utbyggingen startet høsten 2013, med ferdigstillelse i 2015, og er ikke en del av E6-prosjektet. Dette prosjektet omfatter en omlegging og erosjonssikring av Søra oppstrøms Røddevegen, som i tillegg skal settes i stand, med et mål om at Søras opprinnelige biologiske mangfold kommer tilbake. I E6-prosjektet skal det gjøres tiltak i Søra som omfatter blant annet heving og til rettelegging for fiskevandring. Vassdraget har i dag svært marginale livsvilkår for fisk på grunn av vandringssperrer og dårlig vannkvalitet. Den potensielle lakseførende strekning anslås til i overkant av 10 km bekkestrekning, men denne er i dag begrenset til ca. 1 km. Kulvert ved kryssende hovedvei E39 danner første store vandringsbarriere for fisk. El-fiskeundersøkelser som er gjennomført i nedre deler de siste 5-10 årene viser sporadiske funn av ungfisk av ørret og laks. Det er ingen egenproduksjon for fisk i dette området, og forekomstene skyldes oppvandring fra Gaula. I 2013 ble det ikke påvist fisk. Videre oppover vassdraget finnes ikke anadrom fisk, men øvre deler fra Kattem mot Søbstadmyra har tidligere år hatt sporadiske forekomster av bekkestasjonær ørret. I nedre del av Leersbekken, som er en sidebekk til Søra, har det tidligere vært bra med sjøørret (Bergan, 2012). Det er ikke kjent at det er gjennomført undersøkelser på vannkvalitet eller bunndyr i Leersbekken. Utslippene til Søra bør overvåkes, da det ikke er ønskelig med ytterligere forurensing i den allerede belastede bekken.

17 Side: Ratbekken m/stokkbekken Figur 4 3 Oversikt nedbørfelt Ratbekken m/stokkbekken Ratbekken vurderes som en meget viktig sidebekk til Gaula for laks og spesielt sjøørret. Ratbekkens m/stokkbekkens nedbørfelt er vist i Figur 4-3. Stokkbekken har et nedbørsfelt på 11,3 km 2, og en middelvannføring på nær 210 l/s (NVE, vedlegg A3). Det er gjennomført flere undersøkelser i Ratbekken/Stokkbekken (Sweco, 2008, Bergan og Arnekleiv, 2009). Undersøkelse av bunndyrfauna i 2007 viste en moderat/dårlig økologisk status. Vannkvaliteten var også svært dårlig med høye konsentrasjoner av nitrogen, fosfor og TOC.

18 Side: 17 Ved undersøkelsen som ble gjort av Ratbekken i 1984 (Korsen og Skotvold, 1984), ble det funnet lave tettheter av laks og ørret. Undersøkelser gjort i 2008 (Sweco, 2009) viser at bekken også i dag brukes av både sjøørret og laks. Utslippet av overvann til Stokkbekken vil bli redusert i forhold til dagens utslipp og det vurderes derforikke behov for ytterligere biologisk overvåking av bekken. 4.5 Gaula Gaula er et av Europas viktigste laksevassdrag, og er derfor utvalgt som nasjonalt laksevassdrag. Gaula med sidevassdrag er også vernet mot kraftutbygging. Det vises til utredning av overvannsuttrekk ved Jaktøyen (Sweco, 2014), hvor påvirkning på fisk, bunndyr og vannkvalitet er vurdert. Gaula har et svært stort nedbørfelt og stor vannføring. Belastning med forurensende stoffer fra trafikk i Søras og Stokkbekkens nedbørfelt vil derfor ikke ha nevneverdig effekt på hovedvassdraget Gaula. 5 Vannhåndtering Avrenning fra veg vil i hovedsak benytte nytt system for overvann, som enten er prosjektert for dette tiltaket, eller som er anlagt i nylige entrepriser. Overvannsystemene går til resipientene årstadbekken og Kvetabekken nord nytt høybrekk på E6 på Løvåsmyra. Sør for høybrekket føres overvannet til Søra, Ratbekken/Stokkbekken og Gaula. Oversiktstegning for planlagt håndtering av overvannet er vist i vedlegg B1 og B2. Dette er oppsummert i Tabell 5-1 og nærmere beskrevet i avsnittene nedenfor. Tabell 5 1 Oppsummering av utslippspunkt, rensing og resipient for de ulike profilene Strekning Utslippspunkt Rensing Resipient Fra E6 pr Til E6 pr Punkt nr 11 Nei Ratbekken/Stokkbekken til Gaula Punkt nr 10 Nei Gaula Punkt nr 9 Ja Søra til Gaula Punkt nr 8 Ja Søra til Gaula Punkt nr 6 Ja Leersbekken til Søra og til Gaula Punkt nr 4 Ja, tilkn komm nett Rønningsbekken til Kvetabekken og til Nidelva Punkt nr 2 Ja, tilkn komm nett årstadbekken til Kvetabekken og til Nidelva Punkt nr 1 Ja, tilkn komm nett årstadbekken til Kvetabekken og til Nidelva

19 Side: 18 Når det gjelder punkt 10 og 11 som slippes til Gaula, er det ikke planlagt rensing her. Vedrørende punkt 10 som har direkte utslipp i Gaula, vises det til teknisk notat fra Statens Vegvesen (Sweco, 2014) "Vurdering av behov for renseanlegg på E6 mellom Klett og Jaktøyen" og svarbrev fra Melhus kommune, med kopi til Fylkesmannen i Sør- Trøndelag (FMST), datert Melhus kommune stiller ikke krav til rensing av overvannet fra pkt 10, men skriver at det på bakgrunn av resultatene fra overvåkingen senere kan bli stilt krav om rensing. Utslippet av overvann til Stokkbekken i punkt 11 som er eksisterende utslippspunkt for overvannet, vil bli mindre enn i dag på grunn av at nordre del av arealet ledes til punkt 10. Dette, samt vurderingene som er utført for punkt 10, vurderes det som ikke nødvendig med rensing av vannet fra punkt Drens og overvann Nord for høybrekk ved Løvåsmyra, i ca. profil 7150, skal overvann fra E6 tilknyttes kommunalt ledningsnett ved 3 uttrekk mot øst. Før tilknytning til kommunalt nett skal spissbelastningen reduseres og det skal bygges fordrøyningsanlegg. Løsning er avklart med Trondheim kommune. To av uttrekkene tilknyttes kommunal overvannsledning som har utløp i årstadbekken og videre til Nidelva. er skal Trondheim kommune og SVV anlegge rensedam. Det tredje uttrekket tilknyttes kommunal overvannsledning som har utløp i Rønningsbekken. er vil overvannet fra E6 fordrøyes og renses før tilkopling til kommunalt nett. Det antas at grunnvannet i de delene av tiltaksområdet, som er beskrevet som nord for høybrekket ved Løvåsmyra, vil følge nye spillvanns- og overvannsledninger og delvis gå i grunnen ut til eksisterende overvannsledninger som drenerer til årstadbekken. Sør for høybrekk på Løvåsmyra, mot Storler, vil alt overvann fra E6 føres til en planlagt rensedam sør for Sandmoen-området. Fra rensedammen går vannet ut i Lersbekken som fører til Søra og til slutt Gaula. Grunnvann sør for høybrekket mot Storler antas å følge gamle spillvann- og overvannsledninger, samt planlagte nye overvannsrør via rensedammen som fører til Leersbekken. Sør for rensedammen ved Sandmoen og mot Klett vil alt overvann fra E6 føres til rensedam før utslipp i resipient. På strekningen er det planlagt to rensedammer, en i Lersbakken, ved Røddevegen, og en på vestsiden av E6 ved Klett-krysset. Fra rensedammene går vannet ut i Søra.

20 Side: 19 Sør for Klett vil det meste av overvannet føres direkte til utslipp i Gaula. Det bygges ny utløpsledning i ca. profil 1400, ved Jaktøyen nordre, som føres helt ut til Gaula. Overvann fra sørligste del av tiltaksområdet vil benytte eksisterende overvannssystem og utslippsløsning til Stokkbekken. Stokkbekken har også utløp i Gaula. På enkelte strekninger etableres det eget overvannssystem for «rent» overvann utenfor E6. Dette skal ikke føres til rensedammer. 5.2 Prinsipp rensedammer Det etableres rensedammer på Sandmoen, Storler og Klett. Rensedammene er utformet som våte overvannsbasseng. Innløpet til dammene er plass-støpt slambasseng med energidreping. ovedbassengene er tettet med leire og PE-membran. Vannføringen ut fra rensedammen reguleres med en vannføringsregulator plassert i en plass-støpt utløpskonstruksjon. Rensedammene har overløp som håndterer ekstreme situasjoner. Sonen mellom normalvannstand og flomvannstand beplantes med våtmarksplanter. Rundt rensedammene etableres det driftsveg, samt gjerde der dette er angitt. Den valgte renseløsningen har potensiale for høy renseeffekt og lavt driftsbehov. Overvann fra naturområder utenfor vegarealet (rent vann) tilstrebes avskjært fra tilrenning til rensedammer. Løsningen forutsetter at anleggene har tett bunn for å opprettholde permanente vannspeil. Et vått overvannsbasseng består av to volum; tørrværsvolum og fordrøyningsvolum. Tørrværvolum er det permanente vannvolum i dammen (viktigst for rensing). Fordrøyningsvolum er det volum som kan magasinere / fordrøye vann mellom høyeste og laveste vannstand før overløp trer i kraft. Ved å strupe utgående vannføring fra rensedammen reduseres vannets hastighet gjennom dammen. Oppholdstiden øker og sedimenter faller til bunnen. Rensingen baserer seg altså på sedimentasjon. Det er i håndbok N200 opplistet en rekke krav til utformingen av våte overvannsbasseng. Dimensjoneringen av rensedammene tar utgangspunkt i forholdet mellom tørrværsvolum i bassenget og avrenningsvolum fra middelregn.

21 Side: 20 Figur 5 1 Dimensjonering av rensedammer Ved dimensjonering benyttes n=6. Dette beskrives i håndbok N200 som høy rensing. Erfaringstall tilsier at 80-85% av TSS, PA og olje holdes tilbake, mens ca. 60% av TP og tungmetaller holdes tilbake (Statens Vegvesen, 2014). Salt er oppløst i vann og vil ikke fjernes. Når n og avrenningsvolumet fra middelregnet er kjent finnes bassengets tørrværsvolum. Middelregn er beregnet av Det norske meteorologiske institutt (DNMI) å være 2,2 mm (22 m 3 /ha). 6 Utslipp fra tiltaksområdet Utslipp fra tiltaksområdet er i hovedsak knyttet til avrenning fra veg. Det vil likevel være en risiko for utslipp under og etter anleggsarbeidene knyttet til akutt-tilfeller. Risiko for grunnforurensning samt beregning av vann- og forurensningsmengde fra det ferdige anlegget er beskrevet i det følgende. 6.1 Risiko for grunnforurensning Under anleggsarbeidene er utslipp til jord knyttet til faren for olje- og kjemikaliesøl fra anleggsdriften og eventuelle funn av forurensning fra tidligere forurensende aktivitet. Ved anleggsarbeid vil det være risiko for oljesøl, for eksempel ved fylling av drivstoff, oljeskift på maskiner, lekkasjer fra midlertidige oljelagre eller avrenning av klebemiddel ved legging av asfalt. Kontraktene vil inneholde krav til beredskap og varsling i tilfelle det skulle oppstå uhellsutslipp.

22 Side: 21 Utslipp til jord etter at anlegget er ferdigstilt er knyttet til avrenning fra veg med høy årsdøgnstrafikk (ÅDT). I tillegg er utslipp knyttet til faren for akutt olje- eller kjemikaliesøl fra ulykker, etc. Det er utført miljøtekniske grunnundersøkelser langs hele strekningen, hvor aktuell grunnforurensning er dokumentert i hht. Trondheim kommunes faktaark nr. 50. (Trondheim kommune, 2010). Undersøkelsene er utført i flere omganger og resultater er rapportert samlet innenfor delstrekning Sentervegen Storler (NGI, 2013 og NGI, 2014a) og Storler-Jaktøyen (NGI, 2013 og NGI, 2014b). Det er påvist forurenset grunn langs store deler av vegtraséen. Forurensningen finnes i de øvrige lag med fyllmasser, ned til originale leirmasser, dvs. i de øverste 1-2 m. Det er utarbeidet rapporter med resultater fra miljøteknisk prøvetaking (NGI 2013, NGI 2014a og NGI 2014b).), samt tiltaksplaner (NGI 2013b og NGI 2014c) og graveplaner (NGI 2015a og NGI 2015b) for hele strekningen som beskriver: - vor de ulike typer masser finnes innenfor anleggsområdet - vordan de ulike typer masser skal behandles og /eller gjenbrukes - vordan forurenset vann innenfor anleggsområdet skal håndteres forsvarlig - va som bør gjøres dersom man støter på masser med større grad av forurensning enn hva som er beskrevet i tiltaks- og graveplan. Alle forurensede masser som ikke kan gjenbrukes på strekningen i hht. godkjente tiltaksplan (Trondheim kommune, 2015a og b), er forutsatt levert godkjente mottak. 6.2 Beregning av forurensningsmengde i overvann Det er utført beregninger av mengde forurensningskomponenter som tilføres resipient fra de ulike profilene. Det er tatt utgangspunkt i Statens Vegvesens rapport nr. 295 (Statens Vegvesen, 2014) for beregning av forurensningsmengde fra den aktuelle vegstrekningen. Det er beregnet mengder for ulike deler av veistrekningen som representerer hvert sitt utslippspunkt. Årlig døgntrafikk (ÅDT) for ny E6 er angitt til følgende for ulike delstrekninger (ref. Statens Vegvesen pers. med.): Sandmoen- Sentervegen (profil ): Klett-Sandmoen (profil ): Jaktøyen-Klett (profil ): 15500

23 Side: 22 For beregningene er det benyttet konsentrasjonsdata for ÅDT på for Klett- Sandmoen og Sandmoen-Sentervegen og for Klett-Jaktøyen, oppgitt i tabell 0-2 (Statens Vegvesen, 2014), vist i hhv Tabell 6-11 og Tabell 6-2. Nedbørsdata er tatt fra Eklima. Målestasjonen som er benyttet er Leinstrand (#67150) for alle profiler. I Tabell 5-1 er det vist en oppsummering av de ulike profilene med tilhørende utslippspunkt (ref. kart i vedlegg B), om vannet skal renses samt resipienter for utslippene. I beregningene for årlig utslipp (Tabell 6-3) er det lagt inn rensing av vannet ved de punktene hvor det er rensing, ref. Tabell 5-1 (alle unntatt Jaktøyen-Klett). Erfaringstall tilsier at 80-85% av suspendert stoff (TSS), PA og olje holdes tilbake, mens ca. 60% av fosfor og tungmetaller holdes tilbake (Statens Vegvesen, 2014). Det er benyttet hhv. 80 % og 60 % for den nevnte forbindelsene, samt 60 % for tot-n i beregningene. Tabell 6 1 Forutsetninger for beregninger av mengde forurensning som tilføres resipienter fra Klett Sandmoen og Sandmoen Sentervegen Strekning Areal m2 Stoff Konsentrasjon i overvann før rensing µg/l* Profil Strekning Pb 15, Klett Cu Sandmoen Zn Cd 0, Sandmoen Cr Sentervegen Ni 4, g 0,05 P 240 N 1200 SS Olje 1020 PA 1,5 BaP 0,042 *: for ÅDT (Statens Vegvesen, 2014), før rensing. Det er ikke angitt konsentrasjoner for ftalat (DEP) Forklaringer til tabell 6-1: P=fosfor N=nitrat SS=Suspendert stoff PA=polyaromatiske hydrokarboner BaP=benzo(a)pyren

24 Side: 23 Tabell 6 2 Forutsetninger for beregninger av mengde forurensning som tilføres resipienter fra Jaktøyen Klett Strekning Areal m2 Stoff Konsentrasjon i overvann µg/l* Profil Strekning Pb 10, Cu 59 Jaktøyen Klett Zn 116 Cd 0,32 Cr 2,6 Ni 2,45 g 0,05 P 200 N 975 SS Olje 510 PA 1,2 BaP 0,021 *: for ÅDT (Statens Vegvesen, 2014). Vannet skal her ikke renses. Det er ikke angitt konsentrasjoner for DEP Beregnede årlige utslipp fra de ulike profilene samt samlet årlig utslipp til hhv Gaula og Nidelva er vist i Tabell 6-3 og Tabell 6-4. Tabell 6 3 Beregnet utslipp til Gaula fra de ulike profilene (kg/år), hhv via Stokkbekken og Søra. Utslipp i kg/år til Gaula fra de ulike profilene SUM Via Stokkbekken Stoff* Via Søra Via Søra Via Søra Pb 0,06 0,22 0,14 0,13 0,15 0,69 Cu 0,35 1,25 0,63 0,61 0,68 3,52 Zn 0,69 2,46 1,72 1,68 1,85 8,40 Cd 0,002 0,007 0,004 0,004 0,004 0,020 Cr 0,02 0,06 0,04 0,04 0,05 0,20 Ni 0,01 0,05 0,04 0,04 0,04 0,18 g 0,0003 0,0011 0,0004 0,0004 0,0005 0,0027 P 1,191 4,23 2,10 2,04 2,25 11,82 N 5,8 20,6 10,5 10,2 11,3 58,4 SS Olje 3,04 10,80 4,45 4,35 4,79 27,42 PA 0,01 0,03 0,01 0,01 0,01 0,05 BaP 0,0001 0,0004 0,0002 0,0002 0,0002 0,0011 *: Det er ikke utført beregninger for DEP

25 Side: 24 Tabell 6 4 Beregnet utslipp til Nidelva via Kvetabekken fra de ulike profilene (kg/år). Utslipp i kg/år til Nidelva fra de ulike profilene Stoff SUM Pb 0,05 0,03 0,07 0,15 Cu 0,23 0,13 0,33 0,70 Zn 0,63 0,36 0,91 1,90 Cd 0,001 0,001 0,002 0,004 Cr 0,02 0,01 0,02 0,05 Ni 0,01 0,01 0,02 0,04 g 0,0002 0,0001 0,0002 0,0005 P 0,7621 0,44 1,11 2,32 N 3,8 2,2 5,6 11,6 SS Olje 1,62 0,94 4,72 7,29 PA 0,00 0,00 0,01 0,01 BaP 0,0001 0,0000 0,0002 0,0003 *: Det er ikke utført beregninger for DEP 6.3 Grenseverdier I brev av fra Miljødirektoratet til Fylkesmennene står følgende: En tommelfingerregel for nærmere vurdering av forurensningsfare fra overvann er at konsentrasjonen av miljøgifter i overvannet overskrider 10 x miljøkvalitetsstandarden for årlig gjennomsnitt i vannforskriftens vedlegg VIIIA: "Miljøkvalitetsstandarder for EUs prioriterte stoffer og prioriterte farlige stoffer i ferskvann og kystvann." Spesielt relevante parametre er bly, kadmium, nikkel, benzen og DEP. Det tolkes å være konsentrasjoner i selve overvannet før uttynning i resipient. Foreslåtte grenseverdier for vann fra utslippspunktene som skal overvåkes er gitt i Tabell 6-5. For de stoffene det ikke er angitt grenseverdier, er det ikke angitt miljøkvalitetsstandarder i Vannforskriften. For disse stoffene må resultatene fra vannprøvene vurderes opp imot tilstanden i resipient før anlegget etableres. I Tabell 6-5 er også konsentrasjonsdata for ÅDT på og vist, oppgitt i tabell 0-2 (Statens Vegvesen, 2014). Dette er konsentrasjoner før rensing. Konsentrasjonene ligger under de angitte grenseverdier for bly, kadmium, nikkel, kvikksølv og benzo(a)pyren.

26 Side: 25 Tabell 6 5 Foreslåtte grenseverdier for overvann som slippes til resipient Stoff Konsentrasjon før rensing, ÅDT 30000* Konsentrasjon ÅDT 15000* (skal ikke renses) Grenseverdi Årlig gjennomsnitt ferskvann x 10 µg/l µg/l µg/l Pb 15,5 10,25 72 Cu Zn Cd 0,44 0,32 0,8 Cr 5 2,6 Ni 4,4 2, g 0,05 0,05 0,5 Tot P Tot N SS Olje PA 1,5 1,2 BaP 0,042 0,021 0,5 DEP Ikke gitt Ikke gitt 13 TOC Ikke gitt Ikke gitt *: Statens Vegvesen, 2014

27 Side: Beregning av konsentrasjoner i resipienter Det er beregnet teoretiske konsentrasjoner av de ulike stoffene i resipientene Søra og Gaula samt Kveteabekken og Nidelva. Tabell 6-6 viser hvilke resipienter det er beregnet konsentrasjoner for ved de ulike profilene. Tabell 6 6 Oppsummering av utslippspunkt, rensing og resipient for de ulike profilene. Strekning Utslippspunkt Resipient Fra E6 pr Til E6 pr Punkt nr Punkt nr 10 Gaula Punkt nr 9 Søra og Gaula (det ses bort fra fortynning i Punkt nr 8 Leersbekken) Punkt nr Punkt nr 4 Kvetabekken og Nidelva (det ses bort ifra Punkt nr 2 fortynning i Rønningsbekken/årstadbekken) Punkt nr 1 Det ses bort fra fortynninger fra Leersbekken til Søra og fra årstadbekken/rønningsbekken til Kvetabekken på grunn av manglende data for vannføring. Dette gjør beregningene konservative. Det er gjort følgende beregninger: 1. Det er beregnet en midlere konsentrasjon over året basert på resultater i Tabell 6-3 og Tabell 6-4 (benyttet gjennomsnittlig årlig nedbør) og fortynning i resipient. 2. Det er beregnet øyeblikkskonsentrasjoner i resipient basert på nedbør med gjentakelsesintervall 2 år og 3 min intensitet (115,8 l/s pr areal, basert på IVFkurve for Tyholt med faktor 0,8 i infiltrasjon og 1,2 i klimafaktor). Følgende formel er benyttet: Covervann x Vovervann = Cresipient x Vresipient For Gaula og Nidelva er det beregnet konsentrasjon for både middelvannstand (median) og lavvannstand. Følgende vannføringsdata er benyttet (ref. NVE): Stokkbekken: 210 l/s Søra: 170 l/s Gaula: lavvann: l/s, median l/s Kvetabekken: 278 l/s

28 Side: 27 Nidelva: lavvann: l/s, middel l/s For de ulike resipientene er det beregnet gjennomsnittskonsentrasjon for de ulike profilene. For eksempel er det for utslipp til Søra beregnet en gjennomsnittkonsentrasjon fra profilene , og For Gaula er det utført to beregninger; en fra strekningen Jaktøyen-Klett (profil ) og en beregning nedstrøms utløpet fra Søra. Tabell 6 7 Beregnede gjennomsnittskonsentrasjoner i Søra, både over året basert på gjennomsnittlig nedbør og som øyeblikkskonsentrasjoner basert på nedbør med gjentakelsesintervall 2 år og 3 min intensitet Gjennomsnittlig konsentrasjon i Søra Stoff fra profilene , og Årlig gjennomsnitt Øyeblikkskonsentrasjoner µg/l µg/l Pb 0,03 14 Cu 0,12 63 Zn 0, Cd 0,0007 0,4 Cr 0,0083 4,4 Ni 0,0073 3,9 g 0, ,04 P 0, N 1, SS 95, Olje 0, PA 0,0012 0,66 BaP 0, ,018

29 Side: 28 Tabell 6 8 Beregnede gjennomsnittskonsentrasjoner i Gaula på strekningen Jaktøyen Klett, både over året basert på gjennomsnittlig nedbør og som øyeblikkskonsentrasjoner basert på nedbør med gjentakelsesintervall 2 år og 3 min intensitet Gjennomsnittlig konsentrasjon i Gaula på strekningen Jaktøyen Klett Stoff Gjennomsnitt øyeblikkskonsentrasjon Årlig gjennomsnitt lavvann median lavvann median µg/l µg/l µg/l µg/l Pb 0,0003 0,0001 0,18 0,04 Cu 0,0015 0,0004 0,82 0,19 Zn 0,0042 0,0010 2,24 0,52 Cd 0, , ,0050 0,0012 Cr 0, , ,057 0,013 Ni 0, , ,0500 0,0117 g 0, , ,0006 0,0001 P 0,0051 0,0012 2,7 0,6 N 0,026 0,006 13,6 3,2 SS 1,2 0, Olje 0,011 0,003 5,8 1,4 PA 0, , , ,00199 BaP 0, , , ,00006

30 Side: 29 Tabell 6 9 Beregnede gjennomsnittskonsentrasjoner i Gaula nedstrøms Søra, både over året basert på gjennomsnittlig nedbør og som øyeblikkskonsentrasjoner basert på nedbør med gjentakelsesintervall 2 år og 3 min intensitet Gjennomsnittlig konsentrasjon i Gaula nedstrøms Søra Gjennomsnitt øyeblikkskonsentrasjon Stoff Årlig gjennomsnitt lavvann median lavvann median µg/l µg/l µg/l µg/l Pb 0,0003 0,0001 0,18 0,04 Cu 0,0015 0,0004 0,82 0,19 Zn 0,0042 0,0010 2,24 0,52 Cd 0,0000 0, ,01 0,00 Cr 0,0001 0, ,06 0,01 Ni 0,0001 0, ,05 0,01 g 0,0000 0, ,0006 0,0001 P 0,0051 0,0012 2,73 0,64 N 0,0257 0, ,64 3,18 SS 1,2335 0, ,66 152,28 Olje 0,0109 0,0025 5,80 1,35 PA 0, , ,0085 0,0020 BaP 0, , ,0002 0,0001 I Tabell 6-10 er det utført beregninger av konsentrasjoner i Kvetabekken og Nidelva, basert på gjennomsnittlig årlig nedbør og øyeblikkskonsentrasjoner. For Nidelva er beregningene utført både for en lavvannssituasjon og middelvann.

31 Side: 30 Tabell 6 10 Beregnede gjennomsnittskonsentrasjoner i Kvetabekken og Nidelva, både over året basert på gjennomsnittlig nedbør og som øyeblikkskonsentrasjoner basert på nedbør med gjentakelsesintervall 2 år og 3 min intensitet Stoff Gjennomsnittlig konsentrasjon i Kvetabekken fra profilene , og Årlig gjennomsnitt Øyeblikkskons. Gjennomsnittlig konsentrasjon i Nidelva ved utløp fra Kvetabekken Årlig gjennomsnitt Øyeblikkskons. Årlig gjennomsnitt Øyeblikkskons. Lavvann Lavvann Middelvann Middelvann µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l Pb 0,01 3 0,0001 0,03 0, ,01 Cu 0, ,0002 0,13 0,0001 0,03 Zn 0, ,0007 0,35 0,0001 0,08 Cd 0,0002 0,1 0, ,00 0, ,00017 Cr 0,0023 1,0 0, ,01 0, ,00198 Ni 0,0020 0,8 0, ,01 0, ,00174 g 0, ,01 0, ,0001 0, ,00002 P 0, ,0008 0,43 0,0002 0,09 N 0, ,0040 2,13 0,0009 0,47 SS 26, , , Olje 0, ,0017 0,91 0,0004 0,20 PA 0,0003 0,14 0, ,0013 0, ,0003 BaP 0, ,004 0, , , , Vurdering av beregnede konsentrasjoner Beregnede konsentrasjoner i Søra, Kvetabekken, Gaula og Nidelva overskrider ikke grenseverdier angitt i kap. 6.3, verken for årlig midlere konsentrasjon eller ved en øyeblikkssituasjon med regn med 2 års gjentaksintervall med 3 min intensitet. øyeste konsentrasjoner i resipient oppnås i perioder med lav vannføring i resipient samtidig som det regner mye.

32 Side: 31 7 Resipientovervåking Det er lagt opp til noe supplerende prøvetaking før anleggsarbeidene starter for å supplere eksisterende datagrunnlag, samt overvåking av utslippspunkt til resipient i driftsfasen. 7.1 Før anleggsarbeidene starter Det foreligger en stor mengde data for resipientene Kvetabekken, Sørabekken og Gaula som vil benyttes som grunnlagsdata for før/nulltilstanden i resipientene. Det er i midlertid nødvendig med noen supplerende undersøkelser som oppsummert i tabell 7-1. Følgende undersøkelser vil gjennomføres før anleggsstart: Gaula: bunndyrprøver og vannprøver oppstrøms utslippspunkt og nedstrøms utslippspunkt, punkt 10. Søra: bunndyrprøver og vannprøver oppstrøms og nedstrøms de to utslippene fra rensedammer, punkt 8 og 9. En vurdering/kartlegging nedstrøms utslippspunkt i Lersbekken bør i tillegg gjennomføres, da nedre del av bekken har potensiale for gyting og oppvekst av sjøørret. Kvetabekken/årstadbekken: Kvetabekken overvåkes i dag i regi av Trondheim kommune på koliforme bakterier (TKB) og total fosfor, samt at det gjøres undersøkelser på bunndyr og ungfisk. er bør nåværende vannovervåking i regi av Trondheim kommune utvides slik at også de viktigste forurensningsstoffene fra vei blir overvåket. Tabell 7 1 Oppsummering av overvåking før anleggsstart Strekning Utslippspunkt Biologiske undersøkelser Kjemiske undersøkelser Fra E6 pr Til E6 pr Punkt nr 11 ingen Vannprøver i Stokkbekken oppstrøms og nedstrøms pkt Punkt nr 10 Bunndyrprøver oppstrøms og nedstrøms pkt 10 Vannprøver i Gaula oppstrøms og nedstrøms pkt Punkt nr 9 Bunndyrprøver oppstrøms og nedstrøms pkt 9 Vannprøver i Søra oppstrøms og nedstrøms pkt Punkt nr 8 Bunndyrprøver oppstrøms og nedstrøms pkt 8 Vannprøver i Søra oppstrøms og nedstrøms pkt Punkt nr 6 Bunndyrprøver nedstrøms pkt 6 Vannprøver i Leersbekken oppstrøms og nedstrøms pkt Punkt nr 4 Ingen Vannprøver fra pkt. 5 før påslipp Punkt nr 2 ingen Punkt nr 1 ingen Vannprøver fra pkt. 4 før påslipp

33 Side: 32 Melhus kommune har stilt krav til overvåking av utslippet til Gaula (Melhus kommune, 2014). Krav til kjemiske overvåkingsparametre er videreført i foreliggende utslippssøknad. Vannprøvene skal analyseres for følgende parametere: Tungmetaller (minimum bly, nikkel, kadmium, kobber) Polyaromatiske hydrokarboner (PA-16) Olje inkl. aromater (BTEX) Ftalat (DEP) Nitrogen (Tot-N) Fosfor (Tot-P) Totalt organisk karbon (TOC) Suspendert stoff 7.2 I anleggsperioden Undersøkelsene nevnt over bør følges opp også i anleggsperioden der det er mulig. Søra skal heves og det skal lages nytt bekkeløp, og det vil derfor ikke være aktuelt med undersøkelser før elveløpet er etablert på nytt. 7.3 Etter at anleggsarbeidene er avsluttet - driftsfase Etter at anleggsarbeidene er avsluttet vil det bli utført overvåking av bunndyr hvert annet år. Det vil bli tatt vannprøver av selve utslippspunktene 2 ganger pr år, samt at resipientene før og etter utslippspunktet prøvetas 2 ganger hvert år. Prøvetakingen skal omfatte en gang med høy og en gang med lav vannføring i resipienten. Oppsummering av overvåkingen er vist i tabell 7-2.

34 Side: 33 Tabell 7 2 Oppsummering av overvåking i driftsfasen Strekning Utslippspunkt Biologiske undersøkelser Fra E6 pr Til E6 pr Ingen overvåking planlagt pga mindre overvannsutslipp enn i Punkt nr 11 dag Punkt nr Punkt nr Punkt nr Punkt nr Punkt nr Punkt nr Punkt nr 1 Bunndyr hvert 2 år oppstrøms pkt 11 og nedstrøms pkt. 10 Bunndyr hvert 2 år oppstrøms pkt 8 og nedstrøms pkt 9 Bunndyr hvert 2 år nedstrøms pkt. 6 Pågående undersøkelser på bunndyr må videreføres Kjemiske undersøkelser (vannprøver) Vannprøver fra pkt. 11 Vannprøver fra pkt. 10 før påslipp, samt i Gaula oppstrøms pkt 11 og nedstrøms pkt. 10 Vannprøver fra pkt 8 og 9 før påslipp, samt vannprøver i Søra oppstrøms pkt. 8 og nedstrøms pkt. 9 Vannprøver fra pkt. 6 før påslipp Vannprøver fra pkt. 5 før påslipp Vannprøver fra pkt. 4 før påslipp Vannprøvene skal analyseres for følgende parametere: Tungmetaller (minimum bly, nikkel, kadmium, kobber) Polyaromatiske hydrokarboner (PA-16) Olje inkl. aromater (BTEX) Ftalat (DEP) Nitrogen (Tot-N) Fosfor (Tot-P) Totalt organisk karbon (TOC) Suspendert stoff I hvert utslippspunkt hvor det tas vannprøver skal mengde overvann måles og tilført forurensning i kg pr år beregnes. Resultater fra vannprøvene i hvert utslippspunkt skal også vurderes opp mot grenseverdier angitt i kap. 6.

35 Side: 34 8 Referanser NGI, 2013a Miljøpakken E6 Sentervegen-Jaktøyen. Miljøteknisk grunnundersøkelse. Rapport R rev 1 datert NGI, 2013b Dr. Ing. A. Aas Jakobsen Miljøpakken E6 sør Klett Sentervegen. Risikovurdering og tiltaksplan for forurenset grunn på strekningen Storler-Sentervegen NGI, 2014a Miljøpakke E6 Storler-Sentervegen. Supplerende miljøtekniske grunnundersøkelser. Datarapport datert NGI, 2014b Miljøpakke E6 Jaktøyen - Storler. Supplerende miljøtekniske grunnundersøkelser. Datarapport datert NGI, 2014c Dr. Ing. A. Aas Jakobsen Miljøpakken E6 sør Jaktøyen-Storler. Risikovurdering og tiltaksplan for forurenset grunn. Datert NGI, 2015a E6 Jaktøyen Storler. Plan for utgraving av masser. Teknisk notat datert 22. april 2015 NGI, 2015b E6 Storler-Sentervegen. Plan for utgraving av masser. Teknisk notat datert 30. januar 2015 NINA, 2015 Biologiske miljøundersøkelser av Søra og Gaula etter diesel-lekkasje fra Statoilstasjonen på Klett NINA Rapport s. Statens Vegvesen, 2014 Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging. Rapport nr 295 Sweco, 2008 Biologisk mangfold i bekker som skal rassikres. Sweco-rapport. Sweco, 2009 E6 Melhus, etterundersøkelse av sjøørret i tre berørte bekker, samt sportsfiskernes oppfatning av den nye veien. Sweco-rapport.

36 Side: 35 Sweco, 2012 Klasbekken beskrivelse av miljøverdier, og miljøvurdering av foreslåtte tiltak. Sweco-notat. Sweco, Vurdering av behov for renseanlegg på E6 mellom Klett og Jaktøyen. Sweco-notat. Trondheim Kommune, 2010 Faktaark nr. 50, Rev va er rene masser? Trondheim kommune, Vannovervåking i Trondheim Resultater og vurdering. TM 2014/01, Miljøenheten, Trondheim kommune, Trondheim kommune, 2015a Jaktøyen Klett Storler Sentervegen E6 Sør Godkjenning av tiltaksplan for forurenset grunn, utvidet tiltaksområde Trondheim Kommune 2015b Jaktøyen Sentervegen E6 Sør Endring av vilkår

37 Dokumentnr.: R 0 Vedlegg A, side: 1 Vedlegg A KARTVEDLEGG Innhold A1 A2 A3 Lavvannskart, NVE Kvetabekken Lavvannskart, NVE Søra Lavvannskart, NVE Ratbekken p:\2013\06\ \leveransedokumenter\rapport\r g 13 søknad om utslipp av overvann\vedlegg\a lavvannskart, nve\vedleggsforside a.docx

38 Lavvannskart Vassdragsnr.: 123.A5 Kommune: Trondheim Fylke: Sør-Trøndelag Vassdrag: NIDELVVASSDRAGET Vannføringsindeks, se merknader Middelvannføring (61-90) Alminnelig lavvannføring 5-persentil (hele året) 5-persentil (1/5-30/9) 5-persentil (1/10-30/4) 15,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Base flow 0,0 BFI 0,0 Klima Klimaregion Årsnedbør Sommernedbør Vinternedbør Årstemperatur Sommertemperatur Vintertemperatur Temperatur Juli Temperatur August Midt ,8 11,0 0,3 13,0 12,8 l/s/km² l/s/km² l/s/km² l/s/km² l/s/km² l/s/km² mm mm mm C C C C C Feltparametere Areal (A) Effektiv sjø (S eff) Elvelengde (E ) L Elvegradient (E ) G Elvegradient (G ) Feltlengde(F ) L min max Bre Dyrket mark Myr Sjø Skog Snaufjell Urban 10,1 km² 0,0 % 2,5 km 22,3 m/km 26,8 m/km 3,7 km 84 moh. 117 moh. 122 moh. 129 moh. 139 moh. 143 moh. 147 moh. 151 moh. 158 moh. 167 moh. 331 moh. 0,0 % 19,2 % 2,3 % 0,1 % 51,2 % 0,0 % 17,4 % Kartbakgrunn: Statens Kartverk Det er generelt stor usikkerhet i beregninger av lavvannsindekser. Resultatene bør verifiseres mot egne observasjoner eller sammenlignbare målestasjoner. Kartdatum: Projeksjon: EUREF89 WGS84 UTM 33N I nedbørfelt med høy breprosent eller stor innsjøprosent vil tørrværsavrenning (baseflow) ha store bidrag fra disse lagringsmagasinene. Nedbørfeltgrenser, feltparametere og vannføringsindekser er automatisk generert og kan inneholde feil. Resultatene må kvalitetssikres.

39 Lavvannskart Vassdragsnr.: 122.A22Z Kommune: Trondheim Fylke: Sør-Trøndelag Vassdrag: SØRA Vannføringsindeks, se merknader Middelvannføring (61-90) Alminnelig lavvannføring 5-persentil (hele året) 5-persentil (1/5-30/9) 5-persentil (1/10-30/4) 14,6 5,5 5,5 3,2 8,1 Base flow 5,7 BFI 0,4 Klima Klimaregion Årsnedbør Sommernedbør Vinternedbør Årstemperatur Sommertemperatur Vintertemperatur Temperatur Juli Temperatur August Midt ,8 11,1 0,4 13,1 12,8 l/s/km² l/s/km² l/s/km² l/s/km² l/s/km² l/s/km² mm mm mm C C C C C Feltparametere Areal (A) Effektiv sjø (S eff) Elvelengde (E ) L Elvegradient (E ) G Elvegradient (G ) Feltlengde(F ) L min max Bre Dyrket mark Myr Sjø Skog Snaufjell Urban 11,7 km² 0,0 % 9,1 km 23,7 m/km 20,9 m/km 5,7 km 18 moh. 36 moh. 46 moh. 79 moh. 106 moh. 124 moh. 140 moh. 151 moh. 162 moh. 183 moh. 262 moh. 0,0 % 37,4 % 2,7 % 0,0 % 27,7 % 0,0 % 21,3 % Kartbakgrunn: Statens Kartverk Kartdatum: Projeksjon: EUREF89 WGS84 UTM 33N Nedbørfeltgrenser, feltparametere og vannføringsindekser er automatisk generert og kan inneholde feil. Resultatene må kvalitetssikres. Det er generelt stor usikkerhet i beregninger av lavvannsindekser. Resultatene bør verifiseres mot egne observasjoner eller sammenlignbare målestasjoner. I nedbørfelt med høy breprosent eller stor innsjøprosent vil tørrværsavrenning (baseflow) ha store bidrag fra disse lagringsmagasinene. De estimerte lavvannsindeksene i denne regionen er svært usikre, og lavvannskartet har en tendens til å overestimere verdiene. Lavvannskartet gir usannsynlig stort estimat av en eller flere lavvannsindekser. Sjekk verdiene nøye.

40 Lavvannskart Vassdragsnr.: Kommune: Fylke: Vassdrag: 122.A23Z Melhus Sør-Trøndelag BEKK FRA TØMMERDALEN Vannføringsindeks, se merknader Middelvannføring (61-90) Alminnelig lavvannføring 5-persentil (hele året) 5-persentil (1/5-30/9) 5-persentil (1/10-30/4) 18,4 5,2 5,3 3,8 7,1 Base flow 7,4 BFI 0,4 Klima Klimaregion Årsnedbør Sommernedbør Vinternedbør Årstemperatur Sommertemperatur Vintertemperatur Temperatur Juli Temperatur August Midt ,4 10,5 0,0 12,5 12,2 l/s/km² l/s/km² l/s/km² l/s/km² l/s/km² l/s/km² mm mm mm C C C C C Feltparametere Areal (A) Effektiv sjø (S eff) Elvelengde (E ) L Elvegradient (E ) G Elvegradient (G ) Feltlengde(F ) L min max Bre Dyrket mark Myr Sjø Skog Snaufjell Urban 11,3 km² 0,0 % 9,8 km 65,3 m/km 62,1 m/km 5,9 km 6 moh. 21 moh. 34 moh. 71 moh. 102 moh. 171 moh. 249 moh. 328 moh. 396 moh. 466 moh. 656 moh. 0,0 % 39,7 % 2,9 % 0,0 % 47,8 % 4,9 % 1,2 % Kartbakgrunn: Statens Kartverk Det er generelt stor usikkerhet i beregninger av lavvannsindekser. Resultatene bør verifiseres mot egne observasjoner eller sammenlignbare målestasjoner. Kartdatum: Projeksjon: EUREF89 WGS84 UTM 33N I nedbørfelt med høy breprosent eller stor innsjøprosent vil tørrværsavrenning (baseflow) ha store bidrag fra disse lagringsmagasinene. De estimerte lavvannsindeksene i denne regionen er svært usikre, og lavvannskartet har en tendens til å overestimere verdiene. Nedbørfeltgrenser, feltparametere og vannføringsindekser er automatisk generert og kan inneholde feil. Resultatene må kvalitetssikres.