Nor Seafood AS 'XUPnOVYLND

Transkript

1

2 Nor Seafood AS 'XUPnOVYLND NOR SEAFOOD AS 'XUPnOVYLND /HQYLN NRPPXQH Oppdrettsanlegg, plassering 6M NDUW NOR SEAFOOD AS NOR SEAFOOD AS A3-1 : A

3 Nor Seafood AS 'XUPnOVYLND NOR SEAFOOD AS 'XUPnOVYLND /HQYL NRPPXQH Oppdrettsanlegg, plassering Kystsoneplankart NOR SEAFOOD AS A3-1 : NOR SEAFOOD AS A

4 ƒ 1 ƒ 7 ƒ 1 ƒ 8 Posisjon VWU PPnOHU F1 F F3 F4 28 F F7 F6 F Posisjon VWU PPnOHU ƒ 1 ƒ ƒ 1 ƒ NOR SEAFOOD AS 'XUPnOVYLND /HQYL NRPPXQH 2SSGUHWWVDQOHJJ P IRUW \QLQJ Olex bunntopografi / Kart N5 serie NOR SEAFOOD AS A3-1 : NOR SEAFOOD AS A

5 Posisjoner anlegg Durmålsvika START SLUTT Punkt/Line Breddegr. Lengdegr. Breddegr. Lengdegr. Midtpunkt 69 25, ,864 NV 69 26, ,582 NØ 69 26, ,795 SØ 69 25, ,147 SV 69 25, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,203

6 Posisjoner flåte Durmålsvika START Punkt/Line Breddegr. Lengdegr. Breddegr. Lengdegr. Midtpunkt 69 25, ,086 NV 69 25, ,072 NØ 69 25, ,088 SØ 69 25, ,101 SV 69 25, ,084 SLUTT F , , , ,981 F , , , ,997 F , , , ,230 F , , , ,242 F , , , ,182 F , , , ,165 F , , , ,815 F , , , ,753

7 Akvamaster AC 450 -

8 Wilsgård Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Durmålsvika i Lenvik

9 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer Wilsgård Fiskeoppdrett AS v/ Fredd Wilsgård MOM - B, Lokalitetsundersøkelse, Durmålsvika Prosjektnummer 1003 Sammendrag: Det er utført en MOM - B lokalitetsundersøkelse ved Durmålsvika i Lenvik kommune som grunnlag for overvåking av bunnforholdene under oppdrettsanlegg. Undersøke lsen er gjort i henhold til krav i NS 9410 :2016. Følgende funn/konklusjoner ble gjort: Parametere Tilstand Gruppe 1, Faunaundersøkelse A Gruppe 2, Kjemiske undersøkelser, ph/eh 2 Gruppe 3, Sensorisk undersøkelse 1 Helhetsvurdering, tilstand 2 Helhetstilstand etter MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse 2, som er nest beste tilstandsklasse. Neste B - undersøkelse tas f ør utsett og ved maksimal belastning iht. NS 9410 :2016(tabell 2). Rev Dato Beskrivelse Godkjent MOM B Yngve Paulsen I nnhold 1. Bakgrunn Metodikk Utstyr Resultat Vurderinger Vedlegg 1. Prøvetakingsskjema Vedlegg 2. Olex kart Vedlegg 3. Prøvestasjoner, posisjon og dybde Vedlegg 4. Bilder a v prøver Yngve Paulsen Konsult AS Grevlingveien 73 Tlf Firmapost : 9017 Tromsø

10 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE 1. Bakgrunn Yngve Paulsen Konsult AS har etter avtale med Wilsgård Fiskeoppdrett AS gjennomført MOM - B undersøkelse ved lokalitet Durmålsvika i Lenvik k ommune. Lokaliteten består av et anlegg med 9 bur med ei rekke i rammefortøyning. På prøvetidspunktet var det fisk med en snittvekt på 5,5 kg i anlegget. Fisken var satt ut på Durmålsvika i mai I juni 2016 ble fisken splittet og ca. halvpa r ten ( ) flyttet til Barbogen. Utslakting starte r i september 2016 til februar Produksjon og fôrf orbruk for inneværende og de to foregående årene er vist i tabell 1. Første produksjon på denne lokaliteten (ny for oss i 2015). Tabell 1. Produsert biomasse og forforbruk for inneværende og de tre foregående år. Alle tall i tonn Produksjon (tonn) Fôrforbruk (tonn) Metodikk Miljøovervåking av marine oppdrettsanlegg MOM er lagt opp til et system som brukes til å overvåke og regulere miljøvirkningene fra oppdrettsanlegg etter bæreevnen i området. MOM står for Modellering Overvåkning Matfiskanlegg. Overvåkningsprogrammet hjemlet i akvakulturdriftsforskriften og beskrevet nærmere i Norsk Standard NS Overvåkingsprogrammet består av to typer undersøkelser; B og C. En B - undersøkelser en enkel trendovervåking med kartleggingav sedimentets tilstand under anleggetgjennom en undersøkelse av en rekke sediment variabler. Undersø kelsen omfatter vurdering av en serie grabbprøver etter tre grupper parametre, faunaundrsøkelse, kjemisk undersøkelse (ph og redoks potensial) og fysisk sensorisk undersøkelse (gass, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse). Alle parameterne gis poeng etter hvor mye sedimenten er påvirket av organisk stoff og vurderes samlet ved hjelp av skjema og diagram for å kategorisere sedimentets i forhold til ulike tilstandsklasser: 1, 2, 3 eller 4. Sluttvurderingen av sedimentet ved undersøkelsen bes temmes av kombinasjonen av verdiene fra de forskjellige parameterne. På bakgrunn av klassifiseringen avgjøres hvilket overvåkingsprogram som skal gjennomføres i henhold til akvakulturdriftsforskriften, jf. tabell 2. Tabell 2. Minim umsfrekvens for B undersøkelse i forhold til lokalitetstilstand Lokalitetstilstand Lokalitetstilstand Overvåkningsnivå, B - undersøkelse Overvåkningsnivå, B - undersøkelse 1 meget god Ved neste maksimale belastning 2 - god Før utsett og ved maksimal belastning 3 - dårlig Før utsett. Dersom undersøkelsen før utsett gir: 4 meget dårlig Overbelastning 3. Utstyr Grabb: KC Van Veen grabb, 250 cm 2. Sikt: ph måler: Redoks måler: Tilleggsutstyr: KC sikt 1 mm. - tilstand 1 undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning - tilstand 2 - undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning - tilstand und ersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. I forhold til neste produksjonssyklus planlegges tiltak dersom noen av undersøkelsene viser tilstand 4, vil det være overbelastning HACH HQ 40d Multimeter PHC ph elektrode HACH HQ 40d Multimeter MTC 101 ORP Redox elektrode Olympus TG - 2 kamera, GPS/Olex kartprogram, hevert, håndlupe, volum måler, hvit plastbalje

11 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE 4. Resultat Resultatene fra kla ssifiseringen er vist i tabell 3 nedenfor. Utfylt prøveskjema er vist i vedlegg. Tabell 3. Resultat for klassifisering av lokaliteten (nærsonen) Parametere Tilstand Gruppe 1, Faunaundersøkelse A Gruppe 2, Kjemiske undersøkelser, ph/eh 2 Gruppe 3, Sensorisk undersøkelse 1 Helhetsvurdering, tilstand 2 Bunn Prøvetakingen viser bunn bestående av leire og litt skjellsand. Dybden er ca. 50 til 63 meter på lokaliteten. Dyreliv Det ble funnet dyr i 11 av 12 prøver. Faunaen bestod av skjell i 11 prøver. Dette gir indeks = Akseptabel. Kjemiske undersøkelse S yv stasjoner fikk kjemisk tilstand 1, med poengscore 1. En stasjon fikk tilstand 2, med poengscore 2. Fire stasjoner fikk tilstand 3 med poengscore 3. Indeks ble beregne t til 1,67 som gir tilstand 2 for denne parameter gruppa. Sensoriske analyser N i stasjoner fikk tilstand 1, hvor fire fikk poengscore 0, to fikk poengscore 1 for grabbvolum ¼ > v < ¾. T o stasjon er fikk poengscore 2 for noe lukt og en stasjon fikk poengscore 3 pga. noe lukt og grabbvolum ¼ > v < ¾. Indeks ble beregnetil 0, 68 som gir karakter 1 for denne gruppen. Middelverdi kjemiske og sensoriske analyser Middelverdi for gruppe to og tre parameter ble beregnetil 1, 17 som gir tilstand 2 for gruppene tilsammen. Ut fra dyreliv og resultatene av kjemiske og sensoriske undersøkelser ble helhetstilstanden for lokaliteten fastsatt til 2. G od. 5. Vurderinger Helhetstilstand etter MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse 2, som er nest beste tilstandsklasse. Neste B undersøkelse skal utføres før neste utsett, jf. minimumsfrekvens for B undersøkelse i forhold til lokalitetstilstand i NS 9410 :2016. Det har vært stor produksjon på denne lokaliteten. T ilstand e r i grenseland mellom 1 og 2. P røvetakingen viser at f orspill er hovedårsak til belastningen på lokaliteten. Dette kan løses ve d å ytterligere forsterke kontrollen med kamera ved utfôring.

12 M OM B UN DE RSØKE LSE, DU RMÅLS VI KA, LE N VI K KOMM U N E Vedlegg 1. Prøvetakings skjema YN GVE PAU LSEN KON SU LT AS Firma: Wilsgård Fiskeoppdrett AS Skjema for prøvetakningspunkt, B.2 Lokalitet: Durmålsvika Prosjekt nr 1003 Dato: Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk på prøvetaking Bunntype: Skjellsand x x x Sand/grus x x x Leire x x x x x x x x x Mudder Steinbunn Fjellbunn Pigghuder *Krepsdyr *Bløtdyr Få Få Få Få Få Få Få Få Få Få Få *Mark ** Malacoceros fuliginosa Dyr fra anleggsinstallasjon For/fekalier x x x Beggiatoa Spontan bobling Bobling (ved prøvetaking) Bobling (i prøve) Grabb areal: 250 cm2 * Få/Mange/En art dominerer. ** Antall individer noteres SKJEMA FOR KON TROLBETI N G ELSER Sjøvann Sediment ph-buffer Temperatur ph 6,3 8,1 6,1 9,4 Eh (mv) 134 Ref. elektrode, potensial (mv:) 214 Signatur: YN GVE PAU LSEN KON SU LT AS Prøveskjema, B. 1 Firma: Wilsgård Fiskeoppdrett AS Prosjekt nr Lokalitet: Durmålsvika Dato Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks I Dyr Ja (0)/Nei (1) ,08 Tilstand (Gruppe I) A ph Målt verdi 6,6 7,6 6,7 7,5 7,6 6,6 7,9 7,9 7,9 6,5 7,9 7,9 Eh (m V) Målt verdi II plus ref. potensial ph/eh Poeng (tillegg D) ,67 Tilstand ( prøve ) Merknad : ved tom grabb er verdiene for sjøvann benyttet Tilstand (Gruppe II) 2 Gassbobler Ja (4) / Nei (0) Farge Lys / grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) Sterk (4) 4 Fast (0) III Konsistens Myk (2) Løs (4) v < ¼ (0) Grabbvolum B - undersøkelse (1) (v) v < ¾ (2) t < 2 cm (0) Slamykkelse 2>t<8 cm (1) t > 8 cm (2) Sum Korr. Sum (0.22) 1,98 0,44 0,88 0,44 0,44 2,20 0,22 0,00 0,00 1,54 0,00 0,00 0,68 Tilstand ( prøve ) Tilstand (Gruppe III) 1 II & lll Middelverdi (Gruppe II & III) 2,49 0,72 1,94 1,22 0,22 2,60 0,61 0,50 0,50 2,27 0,50 0,50 1,17 Tilstand ( prøve ) Tilstand (Gruppe II & III) 2 LOKALI TETEN S MI DDELTI LSTAN D 2 Signatur:

13 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Vedlegg 2. Olex kart Figur 1. Kart over lokaliteten som viser plassering anlegg og stasjonene. Fargene på punktene viser middelverdi gruppe II og III (jf Prøveskjema B.1, vedlegg 1 ) for hver stasjon. Blå gir tilstand 1, grønn tilstand 2, gul tilstand 3 og rød tilstand 4. Figur 2. Topografisk bunnkart med prøvestasjoner inntegnet.

14 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Figur 3. Prøvestasjoner inntegnet i anleggskonfigurasjon. Vedlegg 3. Prøvestasjoner, posisjon og dybde Tabell 4 : Posisjon og dybde for prøvestasjonene som inngår i undersøkelsen Stasjon nr. Nordlig bredde Østlig lengde Dybde (meter)

15 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Vedlegg 4. Bilder av prøver Stasjon 1 Stasjon 2. Stasjon 3

16 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Stasjon 4 Stasjon 5 Stasjon 6 Stasjon 7

17 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Stasjon 8 Stasjon 9.

18 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Stasjon 1 0 Stasjon 1 1 Stasjon 1 2

19 NOR SEAFOOD AS 'XUPnOVYLND /HQYL NRPPXQH 2SSGUHWWVDQOHJJ P IRUW \QLQJ ANLEGGSKI SSE NOR SEAFOOD AS A3-1 : NOR SEAFOOD AS 1006 A

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51 Nord - Senja Laks AS Miljø undersøkelser Strøm rapport Gisund Sør, Lenvik kommune

52

53

54 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 4 2 Hydrografi Det ble gjennomført profilmålinger på tre stasjoner ved Gisund den ( Figur 1 ), med en Sensordata mini STD - sonde, modell SD 204, serienummer Det ble målt temperatur, salinitet og oksygenmetning fra bunnen til overflaten med registrering hvert annet sekund. Resulta tene er vist i Figur 2 til Figur 4. Figur 1 : Plassering og nummerering (p1, p3 og p4 ) av stasjonene hvor det ble gjennomført profilmålinger (p1 markerer den sydligste stasjonen). Figur 2 : Vertikal temperaturprofil for undersøkte stasjoner. MULTICONSULT AS rev0

55 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 5 Figur 3 : Vertikal salinitetsprofil for undersøkte stasjoner. Figur 4 : Oksygenmetningen i % for undersøkte stasjoner. Resultatene viser at alle stasjonene har en markert lagdeling ved ca. 22 meters dyp, hvor både temperatur og salinitet avtar mot overflaten. Temperaturen i vannsøylen varierer fra 1.7 C til 4.1 C ved måletidspunktet den Saliniteten varierer fra 33.4 til 34 psu i samme periode. Oksygenmetningen varierer fra 81.1 % til 86.8 %. Profilmålingene representerer en punktobservasjon for tidspunktet målingene ble gjennomført. Det kan derfor ikke utelukkes at bilde kan endre seg gjennom året. MULTICONSULT AS rev0

56

57 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 7 Figur 5 : Lokalitet Gisund Sør med målepunktet merket (blått kryss). Rødt kryss repres enterer målepunktet ved Gisund Nord. Dybdekoter er på 10 meter. Figur 6 : 3D modell av lokalitet Gisund Sør, farget område er fra meters dybde. Fargeavstanden er 5 meter. Symbolet viser målepunktet ( blått kryss) MULTICONSULT AS rev0

58 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 8 4 Statistisk analyse - Strømmålinger Et viktig formål med strømmålingen er å studere strømhastighet ved forskjellige dybder og fra forskjellige retninger. Dette kapittelet er en oppsummering av de viktigste statistiske egenskapene for strøm ved dybdene som kreves: 5 m og 1 5 m, spredningsstrøm og bunnstrøm. For flere detaljer henvis es det til: Kapittel 9 : Statistikktabell for forskjellige dybder Appendiks B : Rose - og pinnediagram for alle dybder 4.1 Horisontal strøm Figur 7 viser et 3D diagram av horisontal strømhastighet over t id ved alle dybder samt minimum, middel - og maksimalstrøm ved forskjellige dybder. Tabell 2 viser maksimalstrøm i 8 retningssektorer for forskjellig dybd e. Retningssektorene er sentrert rundt 0, 45, 90 osv. Figur 8 og Figur 9 viser maksimal - og gjennomsnittsstrøm i 1 5 graders sektorer for forskjellige dybder i to og tre dimensjoner. Maksimal strømhastighet for denne lokaliteten oppsto ved 6 m dybde og var 1 9 cm/s mot Figurene illustrerer at strømmens hovedretning ved Gisund Sør varierer mellom nord og sør for de øverste 1 5 meterne. Ved 40 og 58 meter varierer s trømmens hovedretning mellom nordvest og sørøst. Tabell 2 : Maksimal horisontal strøm [cm/s] o g tilsvarende retning i 8 sektorer Retning (mot) Alle retninger N NØ Ø SØ S SV V NV Dybde Maksimal horisontal strøm [cm/s] 5 m (177 ) 14 m (152 ) 40 m (147 ) 58 m (319 ) Figur 7 : 3D diagram av horisontal strømstyrke over tid ved forskjellige dybder (data er lavpassfiltrert, dvs. maksimumverdier er lavere enn 10 minutters maksimumverdier) og maksimal, middel og minimal horisontal strøm ved alle dybdene MULTICONSULT AS rev0

59 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 9 Figur 8 : Gjennomsnitts - og maksimalstrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder Figur 9 : Gjennomsnit ts - og maksimalstrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder, 3D Figur 1 0 er et progressiv - vektor - diagram som viser hvordan en tenkt va nnpartikkel på en gitt dybde ville forflytte seg i måleperioden. Startpunktet er i midten av diagrammet. Dette er kun en visualisering. I virkeligheten forlater vannpartikkelen målestedet og instrumentet måler forskjellige vannpartikler over hele perioden. Diagrammet gir imidlertid et inntrykk av hvor MULTICONSULT AS rev0

60 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 1 0 effektiv vannutskiftningen er. Dersom vannet hele tiden føres bort fra startstedet, er vannutskiftningen bra. Dersom vannmassene driver fram og tilbake, kan utskiftningen være redusert. Figur 10 : Progressiv - vektor - diagram, viser forflytningen av en tenkt vannpartikkel i løpet av måleperioden 4.2 Vertikal strøm Vertikal strøm fører til utskiftning av vann mellom lagene og kan dermed ha en rensende effekt. Figur 1 1 viser et 3D diagram av vertikal strømhastighet over tid ved alle dybder samt minimum -, middel - og maksimalstrøm ved forskjellige dybder. Figur 11 : 3D diagram av vertikal strømstyrke over tid ved forskjellige dybder (data er lavpassfiltrert, dvs. maksimumverdier er lavere enn 10 minutters maksimumverdier) og maksimal, middel og minimal vertikal strøm ved alle dybdene MULTICONSULT AS rev0

61 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 11 5 Vannutskiftning og nullmåling er Mattilsynets veileder krever dokumentasjon av nullmålinger og vannutskiftning. Vannutskiftningen er definert som vannfluksen, som er mengden av vann som transporteres gjennom en kvadratmeters flate i løpet av måleperioden. Dette beregnes som strømhastig het ganger tiden den varer og oppgis i m 3 /m 2. Vannutskiftningen kan oppgis per sektor, dvs per retningsintervall. Vannutskiftningen i en sektor er den delen av vannfluksen hvor strømretningen er i et visst retningsintervall. Vannutskiftningen i 8 sektorer er inkludert i Tabell 3, mens nullmålingene er listet i Tabell 4 i kapittel 9. Retningssektorene er sentrert rundt 0, 45, 90 osv. Figur 1 2 viser relativ vannutskiftning og antall målinger i 1 5 graders sektorer for forskjellige dybder. Tabell 3 : Vannutskiftning [m 3 /m 2 ] i 8 sektorer. Den største vannutskif tningen for hvert dyp er uthevet. Retning (mot) Alle retninger N NØ Ø SØ S SV V NV Dybde Vannutskiftning [m 3 /m 2 ] 5 m m m m Figur 12 : Relativ vannutskiftning og antall målinger per 15 graders sektor MULTICONSULT AS rev0

62 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE Tidevann og vind 6.1 Sammenheng mellom vind og strøm Sammenhengen mellom strøm og vind ble undersøkt. Det ble brukt vindmålinger fra Tromsø (Langnes) målestasjon som ligger ca. 40 km nordøst for lokaliteten og anses som representativ for lokaliteten. Verdiene er 1 0 minutters m iddelverdier 1 0 meter over bakken. Figur 1 3 viser vindhastighet og vindretning, samt strømhastighet og strømretning ved 5 m dybde. Profilmåleren måler også overflatestrømmen, dvs strømmen av vannsøylens øverste millimeter. Dette tynne laget følger vinden og overflatestrømmen gir derfor et estimat av den lokale vinden. I nærheten av elveutløp kan den også være påvirket av avrenning. Figur 1 4 viser fordeling av retninger og styrke av både vinden, overflatestrømmen og strømmen ved 5 m dybde. Strømretningen avviker fra overflate - og vindre tning. Figur 1 3 viser relativt lite n korrelasjon mellom vind - og strømhastighet. Vi konkluderer derfor at den lokale vinden ikke har påvirket målingene ved 5 m dybde og nedover i stor grad i måleperioden. Figur 13 : Vindretning og vindhastighet og strømretning og strømhastighet ved 5 m dybde, lavpassfiltrert MULTICONSULT AS rev0

63 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 13 Figur 14 : Vind, overfl atestrøm (få mm tykt lag) og strøm ved 5 m dybde 6.2 Tidevannsanalyse Det ble foretatt en tidevannsanalyse av den målte strømmen ved forskjellige dyp og av gjennomsnittsstrømmen i dybden. Resultatene vises i Figur 1 5 til Figur 1 7. Figur 15 viser tidsserien av gjennomsnittsstrømmen i dybden med tidevannsanalyse så vel som tidsserien av reststrømmen (som er differansen mellom den faktiske strømmen og tidevannsanalysen). Reststrøm men er stort sett under 5 cm/s (signifikant maksimum), men har en maksimalverdi på 1 1 cm/s. Tidevannsanalysen forklarer 34 % av variansen. Figur 16 viser tidevannsellipsene av gjennomsnittsstrømmen i dybden og middelstrømmen. Tidevannsellipsene beskriver hvordan tidevannsstrømmen varierer i løpet av den tilsvarende perioden. Hovedperiodene til tidevannssignalet i strømhastigheten (gjennomsnitt i dybden) er timer, timer og dager. Det "vanlige" tidevannet fra månen (to perioder per døgn) er mest framtredende og figuren viser at tidevannsstrømmen oscillerer mellom nor d lig og sør lig retning. Figur 17 viser resultatene av tidevannsanalysen ved alle dybder. Figuren lengst til venstre viser hovedaksen av tidevannsellipsen som er mest framtredende gjennom hele vannsøylen. Figuren i midten viser m iddelstrømmen for hvert dyp, mens figuren til høyre viser maksimal avvik av den faktiske strømmen fra tidevannsanalysen. Tidevannet totalt utgjør mindre enn 1 0 cm/s av strømmen. Middelstrømmen er under 5 cm/s. Avvik fra tidevannsmodellen kan være betydelig (opptil 15 cm/s). Tidevannsanalysen i de forskjellige dybdene forklarer mellom 24 og 39 % av variansen. Generelt kan det sies at tidevannsstrømmer spiller en betydelig rolle ved Gisund Sør. Mulige andre prosesser som påvirker strømmen er værsituasjon ove r et større område (f.eks. trykk, temperatur, vind), variasjoner i kyststrømmen og ferskvannsavrenning som bidrar til lagdeling i sommerhalvåret. MULTICONSULT AS rev0

64 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 1 4 Figur 15 : Horisontal strømhastighet, gjennomsnitt i dybden, med tidevannsanalyse Figur 16 : Tidevannsellipsene av gjennomsnit tsstrømmen i dybden. M2, S2 og MSF refererer til tidevannskonstituentene. MULTICONSULT AS rev0

65 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 1 5 Figur 1 7 : Resultatene av tidevannsanalysen ved alle dybder MULTICONSULT AS rev0

66 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE Strøm - Todagersperiode Figur 1 8 viser vind og strøm i todagersperioden rundt maksimalstrømmen ved 5 m dyp, Figur 18 : Vind og strøm i todagersperioden MULTICONSULT AS rev0

67 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE Miljøparametre Figur 1 9 og Figur 20 viser resultatene av salinitets -, temperatur - og oksygenmålingen e. Saliniteten ved 24 m ligger på 33.3 psu i middel. Oksygenmetningen ligger i middel på 88 % ved 24 m. Figur 19 : Miljøparameter RDCP600, 24 m Figur 20 : Miljøparameter RCM9, 58 m MULTICONSULT AS rev0

68

69

70

71 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 21 Appendiks A Måling og kvalitetssikring Strømmen ble målt med en akustisk doppler profilmåler (RDCP600) og to doppler punktmåler e (RCM9) av merke Aanderaa. For nærmere beskrivelse se Aanderaa (2006) og Aanderaa (2005). Målingene er basert på dopplereffekten. Instrumentet sender ut en akustisk puls (et kort signal) med en bestemt frekvens og måler frekvensen av innkommende refleksjoner. Refleksjonen er forårsaket av små partikler el ler bobler i vannet. Ut fra frekvensskiftet kan man beregne hastigheten av partiklene i vannet, som er antatt å være lik strømhastigheten. Instrumentet sender ut pulser i fire stråler i forskjellige retninger for å kunne rekonstruere den horisontale strømh astigheten, RDCP600 også den vertikale strømhastigheten. RCM9 har strålene orientert horisontalt og måler i instrumentdyp. RDCP600 har strålene orientert på skrå oppover og registrerer refleksjoner fra forskjellige dybder i vannet og får på denne måten en profil av strømhastighetene. For nærmere beskrivelse se Aanderaa, Måleren e ble forankret i bunn som vist i Figur 21, stod på ca. 30, 40 og 58 m. Den akustiske doppler profilmåleren (RDCP600) var orientert oppover mot overflaten. Figur 21 : Skisse av riggen med en RDCP600 og to RCM9. Det er gjennomført kvalitetssikring etter anbefalingene av instrumentenes produsent. Som kriterier brukes stamp og rull, signalstyrke og standardavvik av enkeltmålingene. Generelt er anbefalingene som følgende: RDCP600: stamp og rull mindre enn 20, signalstyrke > - 45dB og standardavvik av enkeltmålingen < 20cm/s Tilfeller hvor disse kriterie ne ikke blir møtt, må vurderes kritisk. I tillegg til anbefalingene over ble målingene sjekket for uteliggere som også ble fjernet. Data som ble fjernet er beskrevet i Appendiks D. Figur 22 viser noen av parameterne etter datarensing. MULTICONSULT AS rev0

72 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 22 Figur 22 : Kvalitetssikring RDCP600, etter datarensing MULTI CONSULT AS rev0

73 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 23 Appendiks B Pinne - og rosediagram Figur 23 : Strømretninger og strømhastigheter: pinnediagram som viser hastighet og retning over tid (en strek hver tredje time); rosediagram som viser fordelingen av retninger i kompasset og hastigheter i farge MULTICONSULT AS rev0

74 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 24 Appendiks C Tidsserier Figur 24 : Tidsserier av horisontal strømhastighet MULTICONSULT AS rev0

75 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 25 Figur 25 : Tidsserier av strømretning MULTICONSULT AS rev0

76 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 26 Figur 26 : Tidsserier av vertikal strømhastighet MULTICONSULT AS rev0

77 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 27 Fi gur 27 : Histogram av horisontal strømhastighet MULTICONSULT AS rev0

78 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 28 Figur 28 : Histogram av strømretning MULTICONSULT AS rev0

79

80

81

82

83

84

85

86 Wilsgård Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Juli Durmålsvika utvidet anlegg

87 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer Wilsgård Fiskeoppdrett AS v/ Fredd Wilsgård MOM - B, Lokalitetsundersøkelse, Durmålsvika utvidet anlegg Prosjektnummer 1003 Sammendrag: Det er utført en MOM - B lokalitetsundersøkelse ved Durmålsvika utvidet anlegg i Lenvik kommune som grunnlag for overvåking av bunnforholdene under oppdrettsanlegg. Und ersøkelsen er gjort i henhold til krav i NS 9410 :2016. Følgende funn/konklusjoner ble gjort: Parametere Tilstand Gruppe 1, Faunaundersøkelse A Gruppe 2, Kjemiske undersøkelser, ph/eh 1 Gruppe 3, Sensorisk undersøkelse 1 Helhetsvurdering, tilstand 1 Helhetstilstand etter MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse 1, so m er beste tilstandsklasse. Første B - undersøkelsetter at lokaliteten er tatt i bruk, skal tas om to år, jf frekvensene i NS 9410 (tabell 2) og da fortrinnsvis når det er størst belastning eller biomasse på lokaliteten. Rev Dato Beskrivelse Godkjent MOM B Yngve Paulsen I nnhold 1. Bakgrunn Metodikk Utstyr Resultat Vurderinger Vedlegg 1. Prøvetakingsskjema Vedlegg 2. Olex kart Vedlegg 3. Prøvestasjoner, posisjon og dybde Vedlegg 4. Bilder av prøver Yngve Paulsen Konsult AS Grevlingveien 73 Tlf Firmapost : 9017 Tromsø

88 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE 1. Bakgrunn Yngve Paulsen Konsult AS har etter avtale med Wilsgård Fiskeoppdrett AS gjennomført MOM - B undersøkelse ved lokalitet Durmålsvika i Lenvik k ommune. Planlagt utvidelse består av et anlegg med 9 bur ( 1 x 9 ) i rammefortøyning, slik at nytt anlegg blir bestående av 2 x 9 bur. På prøvetidspunktet var det ingen fisk pla nlagt anlegg. Produksjon og fôrforbruk for inneværende og de tre foregående årene er vist i tabell 1. Tabell 1. Produsert biomasse og forforbruk for inneværende og de tre foregående år. Alle tall i tonn Produksjon (tonn) Fôrforbruk (tonn) Metodikk Miljøovervåking av marine oppdrettsanlegg MOM er lagt opp til et system som brukes til å overvåke og regulere miljøvirkningene fra oppdrettsanlegg etter bæreevnen i området. MOM står for Modellering Overvåkning Matfiskanlegg. Overvåkningsprogrammet hjemlet i akvakulturdriftsforskriften og beskrevet nærmer e i Norsk Standard NS Overvåkingsprogrammet består av to typer undersøkelser; B og C. En B - undersøkelser en enkel trendovervåking med kartleggingav sedimentets tilstand under anleggetgjennom en undersøkelse av en rekke sediment variabler. Unders økelsen omfatter vurdering av en serie grabbprøver etter tre grupper parametre, faunaundrsøkelse, kjemisk undersøkelse (ph og redoks potensial) og fysisk sensorisk undersøkelse (gass, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse). Alle parametern e gis poeng etter hvor mye sedimenten er påvirket av organisk stoff og vurderes samlet ved hjelp av skjema og diagram for å kategorisere sedimentets i forhold til ulike tilstandsklasser: 1, 2, 3 eller 4. Sluttvurderingen av sedimentet ved undersøkelsen be stemmes av kombinasjonen av verdiene fra de forskjellige parameterne. På bakgrunn av klassifiseringen avgjøres hvilket overvåkingsprogram som skal gjennomføres i henhold til akvakulturdriftsforskriften, jf. tabell 2. Tabell 2. Mini mumsfrekvens for B undersøkelse i forhold til lokalitetstilstand Lokalitetstilstand Lokalitetstilstand Overvåkningsnivå, B - undersøkelse Overvåkningsnivå, B - undersøkelse 1 meget god Ved neste maksimale belastning 2 - god Før utsett og ved maksimal belastning 3 - dårlig Før utsett. Dersom undersøkelsen før utsett gir: 4 meget dårlig Overbelastning 3. Utstyr Grabb: KC Van Veen grabb, 250 cm 2. Sikt: ph måler: Redoks måler: Tilleggsutstyr: KC sikt 1 mm. - tilstand 1 undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning - tilstand 2 - undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning - tilstand un dersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. I forhold til neste produksjonssyklus planlegges tiltak dersom noen av undersøkelsene viser tilstand 4, vil det være overbelastning HACH HQ 40d Multimeter PHC ph elektrode HACH HQ 40d Multimeter MTC 101 ORP Redox elektrode Olympus TG - 2 kamera, GPS/Olex kartprogram, hevert, håndlupe, volum måler, hvit plastbalje

89 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE 4. Resultat Resultatene fra kla ssifiseringen er vist i tabell 3 nedenfor. Utfylt prøveskjema er vist i vedlegg. Tabell 3. Resultat for klassifisering av lokaliteten (nærsonen) Parametere Tilstand Gruppe 1, Faunaundersøkelse A Gruppe 2, Kjemiske undersøkelser, ph/eh 1 Gruppe 3, Sensorisk undersøkelse 1 Helhetsvurdering, tilstand 1 Bunn Prøvetakingen viser bunn bestående av leire og litt skjellsand. Dybden er ca. 48 til 64 meter på lokaliteten. Dyreliv Det ble funnet dyr i 10 av 10 prøver. Faunaen bestod av skjell i 12 prøver. Dette gir indeks = Akseptabel. Kjemiske undersøkelse Alle stasjoner fikk kjemisk tilstand 1 med poengscore 0 i alle prøver. Indeks ble beregnet il 0,00. Sensoriske analyser Alle stasjoner fikk tilstand 0, med poengscore 0 for alle prøver. Indeks ble beregnetil 0,00. Middelverdi kjemiske og sensoriske analyser Middelverdi for gruppe to og tre parameter gav tilstand 1. Indeksen ble beregnetil 0,100 som gir tilstand 1 for gruppene tilsammen. Ut fra dyreliv og resultatene av kjemiske og sensoriske undersøkelser ble he lhetstilstanden for lokaliteten fastsatt til 1. M eget g od. 5. Vurderinger Helhetstilstand etter MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse 1, som er b este tilstandsklasse. Neste B undersøkelse skal utføres v ed maksimal belastning, jf. mi nimumsfrekvens for B undersøkelse i forhold til lokalitetstilstand i NS 9410 :2016. Områ det som er undersøkt utenfor etablert anlegg i nær tilknytning til dette, viser ingen tegn til påvirkning fra driften fra anlegget. Prøvetakingen viser et helt vanlig resultat som vi har fått i B arlinghaug Consult AS og Multiconsult AS opp gjennom årene ved prøvetaking utenfor etablerte anleggsrammer. Det påvises sjelden spor fra driften utenfo r anleggsrammen.

90 M OM B UN DE RSØKE LSE, DU RMÅLS VI KA, LE N VI K KOMM U N E Vedlegg 1. Prøvetakings skjema YN GVE P AU LSEN KON SU LT AS F irma: Wilsgård F iskeoppdrett AS Skjema for prøvetakningspunkt, B. 2 Lokalitet: Durmålsvika - utvidet anlegg P rosjekt nr 1003 Dato: P røvetakingssted ( nummer ) Dyp (m) Antall forsøk på prøvetaking Bunntype: Skjellsand x x x Sand/grus Leire x x x x x x (x) x M udder Steinbunn F jellbunn P igghuder *Krepsdyr * B løtdyr Få Få Få Få Få Få Få Få Få Få *M ark Få Få Få ** Malacoceros fuliginosa Dyr fra anleggsinstallasjon For/fekalier Beggiatoa Spontan bobling Bobling ( ved prøvetaking ) Bobling ( i prøve ) Grabb areal: 250 cm2 * Få / Mange / En art dominerer. ** Antall individer noteres SKJEM A F OR KON TR OL B ET I N GELSER Sjøvann Sediment ph-buffer Temperatur p H Eh (m V) 10,4 8, ,1 Ref. elektrode, potensial 11,9 (m V:) 214 Signatur: YN G VE P AUL S E N KO N S U LT AS P røveskjema, B. 1 F irma: Wilsgård F iskeoppdrett AS P rosjekt nr Lokalitet: Durmålsvika - utvidet anlegg Dato Gr. P arameter P oeng P røvenummer Indeks I Dyr Ja (0)/Nei (1) , Tilstand (Gruppe I) A ph Målt verdi 7,9 7,9 8,0 8,1 8,1 7,9 7,9 7,9 7,9 7,9 Eh (m V) Målt verdi II plus ref. potensial ph/eh Poeng (tillegg D) ,00 Tilstand ( prøve ) Merknad : ved tom grabb er verdiene for sjøvann benyttet Tilstand (Gruppe II) 1 Gassbobler Ja (4) / Nei (0) Farge Lys / grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) III Konsistens Myk (2) Løs (4) v < ¼ (0) Grabbvolum B - undersøkelse (1) (v) v < ¾ (2) t < 2 cm (0) Slamykkelse 2>t<8 cm (1) t > 8 cm (2) Sum Korr. Sum (0.22) Tilstand ( prøve ) ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0, Tilstand (Gruppe III) 1 II & lll M iddelverdi (Gruppe II & III) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Tilstand ( prøve ) Tilstand (Gruppe II & III) 1 L O KALI T E T E N S M I D D E LT I LS T AN D 1 Signatur:

91 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Vedlegg 2. Olex kart Figur 1. Kart over lokaliteten som viser plassering anlegg og stasjonene. Fargene på punktene viser middelverdi gruppe II og III (jf Prøveskjema B.1, vedlegg 1 ) for hver stasjon. Blå gir tilstand 1, grønn tilstand 2, gul tilstand 3 og rød tilstand 4. Figur 2. Topografisk bunnkart med prøvestasjoner inntegnet.

92 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Figur 3. Prøvestasjoner inntegnet i anleggskonfigurasjon. Vedlegg 3. Prøvestasjoner, posisjon og dybde Tabell 4 : Posisjon og dybde for prøvestasjonene som inngår i undersøkelsen Stasjon nr. Nordlig bredde Østlig lengde Dybde (meter)

93 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Vedlegg 4. Bilder av prøver Stasjon 1 Stasjon 2

94 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Stasjon 3 Stasjon 4

95 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Stasjon 5 Stasjon 6 Stasjon 7

96 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Stasjon 8. Stasjon 9 Stasjon 1 0

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107 Wilsgård Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Juli Durmålsvika utvidet anlegg

108 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer Wilsgård Fiskeoppdrett AS v/ Fredd Wilsgård MOM - B, Lokalitetsundersøkelse, Durmålsvika utvidet anlegg Prosjektnummer 1003 Sammendrag: Det er utført en MOM - B lokalitetsundersøkelse ved Durmålsvika utvidet anlegg i Lenvik kommune som grunnlag for overvåking av bunnforholdene under oppdrettsanlegg. Und ersøkelsen er gjort i henhold til krav i NS 9410 :2016. Følgende funn/konklusjoner ble gjort: Parametere Tilstand Gruppe 1, Faunaundersøkelse A Gruppe 2, Kjemiske undersøkelser, ph/eh 1 Gruppe 3, Sensorisk undersøkelse 1 Helhetsvurdering, tilstand 1 Helhetstilstand etter MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse 1, so m er beste tilstandsklasse. Første B - undersøkelsetter at lokaliteten er tatt i bruk, skal tas om to år, jf frekvensene i NS 9410 (tabell 2) og da fortrinnsvis når det er størst belastning eller biomasse på lokaliteten. Rev Dato Beskrivelse Godkjent MOM B Yngve Paulsen I nnhold 1. Bakgrunn Metodikk Utstyr Resultat Vurderinger Vedlegg 1. Prøvetakingsskjema Vedlegg 2. Olex kart Vedlegg 3. Prøvestasjoner, posisjon og dybde Vedlegg 4. Bilder av prøver Yngve Paulsen Konsult AS Grevlingveien 73 Tlf Firmapost : 9017 Tromsø

109 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE 1. Bakgrunn Yngve Paulsen Konsult AS har etter avtale med Wilsgård Fiskeoppdrett AS gjennomført MOM - B undersøkelse ved lokalitet Durmålsvika i Lenvik k ommune. Planlagt utvidelse består av et anlegg med 9 bur ( 1 x 9 ) i rammefortøyning, slik at nytt anlegg blir bestående av 2 x 9 bur. På prøvetidspunktet var det ingen fisk pla nlagt anlegg. Produksjon og fôrforbruk for inneværende og de tre foregående årene er vist i tabell 1. Tabell 1. Produsert biomasse og forforbruk for inneværende og de tre foregående år. Alle tall i tonn Produksjon (tonn) Fôrforbruk (tonn) Metodikk Miljøovervåking av marine oppdrettsanlegg MOM er lagt opp til et system som brukes til å overvåke og regulere miljøvirkningene fra oppdrettsanlegg etter bæreevnen i området. MOM står for Modellering Overvåkning Matfiskanlegg. Overvåkningsprogrammet hjemlet i akvakulturdriftsforskriften og beskrevet nærmer e i Norsk Standard NS Overvåkingsprogrammet består av to typer undersøkelser; B og C. En B - undersøkelser en enkel trendovervåking med kartleggingav sedimentets tilstand under anleggetgjennom en undersøkelse av en rekke sediment variabler. Unders økelsen omfatter vurdering av en serie grabbprøver etter tre grupper parametre, faunaundrsøkelse, kjemisk undersøkelse (ph og redoks potensial) og fysisk sensorisk undersøkelse (gass, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse). Alle parametern e gis poeng etter hvor mye sedimenten er påvirket av organisk stoff og vurderes samlet ved hjelp av skjema og diagram for å kategorisere sedimentets i forhold til ulike tilstandsklasser: 1, 2, 3 eller 4. Sluttvurderingen av sedimentet ved undersøkelsen be stemmes av kombinasjonen av verdiene fra de forskjellige parameterne. På bakgrunn av klassifiseringen avgjøres hvilket overvåkingsprogram som skal gjennomføres i henhold til akvakulturdriftsforskriften, jf. tabell 2. Tabell 2. Mini mumsfrekvens for B undersøkelse i forhold til lokalitetstilstand Lokalitetstilstand Lokalitetstilstand Overvåkningsnivå, B - undersøkelse Overvåkningsnivå, B - undersøkelse 1 meget god Ved neste maksimale belastning 2 - god Før utsett og ved maksimal belastning 3 - dårlig Før utsett. Dersom undersøkelsen før utsett gir: 4 meget dårlig Overbelastning 3. Utstyr Grabb: KC Van Veen grabb, 250 cm 2. Sikt: ph måler: Redoks måler: Tilleggsutstyr: KC sikt 1 mm. - tilstand 1 undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning - tilstand 2 - undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning - tilstand un dersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. I forhold til neste produksjonssyklus planlegges tiltak dersom noen av undersøkelsene viser tilstand 4, vil det være overbelastning HACH HQ 40d Multimeter PHC ph elektrode HACH HQ 40d Multimeter MTC 101 ORP Redox elektrode Olympus TG - 2 kamera, GPS/Olex kartprogram, hevert, håndlupe, volum måler, hvit plastbalje

110 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE 4. Resultat Resultatene fra kla ssifiseringen er vist i tabell 3 nedenfor. Utfylt prøveskjema er vist i vedlegg. Tabell 3. Resultat for klassifisering av lokaliteten (nærsonen) Parametere Tilstand Gruppe 1, Faunaundersøkelse A Gruppe 2, Kjemiske undersøkelser, ph/eh 1 Gruppe 3, Sensorisk undersøkelse 1 Helhetsvurdering, tilstand 1 Bunn Prøvetakingen viser bunn bestående av leire og litt skjellsand. Dybden er ca. 48 til 64 meter på lokaliteten. Dyreliv Det ble funnet dyr i 10 av 10 prøver. Faunaen bestod av skjell i 12 prøver. Dette gir indeks = Akseptabel. Kjemiske undersøkelse Alle stasjoner fikk kjemisk tilstand 1 med poengscore 0 i alle prøver. Indeks ble beregnet il 0,00. Sensoriske analyser Alle stasjoner fikk tilstand 0, med poengscore 0 for alle prøver. Indeks ble beregnetil 0,00. Middelverdi kjemiske og sensoriske analyser Middelverdi for gruppe to og tre parameter gav tilstand 1. Indeksen ble beregnetil 0,100 som gir tilstand 1 for gruppene tilsammen. Ut fra dyreliv og resultatene av kjemiske og sensoriske undersøkelser ble he lhetstilstanden for lokaliteten fastsatt til 1. M eget g od. 5. Vurderinger Helhetstilstand etter MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse 1, som er b este tilstandsklasse. Neste B undersøkelse skal utføres v ed maksimal belastning, jf. mi nimumsfrekvens for B undersøkelse i forhold til lokalitetstilstand i NS 9410 :2016. Områ det som er undersøkt utenfor etablert anlegg i nær tilknytning til dette, viser ingen tegn til påvirkning fra driften fra anlegget. Prøvetakingen viser et helt vanlig resultat som vi har fått i B arlinghaug Consult AS og Multiconsult AS opp gjennom årene ved prøvetaking utenfor etablerte anleggsrammer. Det påvises sjelden spor fra driften utenfo r anleggsrammen.

111 M OM B UN DE RSØKE LSE, DU RMÅLS VI KA, LE N VI K KOMM U N E Vedlegg 1. Prøvetakings skjema YN GVE P AU LSEN KON SU LT AS F irma: Wilsgård F iskeoppdrett AS Skjema for prøvetakningspunkt, B. 2 Lokalitet: Durmålsvika - utvidet anlegg P rosjekt nr 1003 Dato: P røvetakingssted ( nummer ) Dyp (m) Antall forsøk på prøvetaking Bunntype: Skjellsand x x x Sand/grus Leire x x x x x x (x) x M udder Steinbunn F jellbunn P igghuder *Krepsdyr * B løtdyr Få Få Få Få Få Få Få Få Få Få *M ark Få Få Få ** Malacoceros fuliginosa Dyr fra anleggsinstallasjon For/fekalier Beggiatoa Spontan bobling Bobling ( ved prøvetaking ) Bobling ( i prøve ) Grabb areal: 250 cm2 * Få / Mange / En art dominerer. ** Antall individer noteres SKJEM A F OR KON TR OL B ET I N GELSER Sjøvann Sediment ph-buffer Temperatur p H Eh (m V) 10,4 8, ,1 Ref. elektrode, potensial 11,9 (m V:) 214 Signatur: YN G VE P AUL S E N KO N S U LT AS P røveskjema, B. 1 F irma: Wilsgård F iskeoppdrett AS P rosjekt nr Lokalitet: Durmålsvika - utvidet anlegg Dato Gr. P arameter P oeng P røvenummer Indeks I Dyr Ja (0)/Nei (1) , Tilstand (Gruppe I) A ph Målt verdi 7,9 7,9 8,0 8,1 8,1 7,9 7,9 7,9 7,9 7,9 Eh (m V) Målt verdi II plus ref. potensial ph/eh Poeng (tillegg D) ,00 Tilstand ( prøve ) Merknad : ved tom grabb er verdiene for sjøvann benyttet Tilstand (Gruppe II) 1 Gassbobler Ja (4) / Nei (0) Farge Lys / grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) III Konsistens Myk (2) Løs (4) v < ¼ (0) Grabbvolum B - undersøkelse (1) (v) v < ¾ (2) t < 2 cm (0) Slamykkelse 2>t<8 cm (1) t > 8 cm (2) Sum Korr. Sum (0.22) Tilstand ( prøve ) ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0, Tilstand (Gruppe III) 1 II & lll M iddelverdi (Gruppe II & III) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Tilstand ( prøve ) Tilstand (Gruppe II & III) 1 L O KALI T E T E N S M I D D E LT I LS T AN D 1 Signatur:

112 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Vedlegg 2. Olex kart Figur 1. Kart over lokaliteten som viser plassering anlegg og stasjonene. Fargene på punktene viser middelverdi gruppe II og III (jf Prøveskjema B.1, vedlegg 1 ) for hver stasjon. Blå gir tilstand 1, grønn tilstand 2, gul tilstand 3 og rød tilstand 4. Figur 2. Topografisk bunnkart med prøvestasjoner inntegnet.

113 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Figur 3. Prøvestasjoner inntegnet i anleggskonfigurasjon. Vedlegg 3. Prøvestasjoner, posisjon og dybde Tabell 4 : Posisjon og dybde for prøvestasjonene som inngår i undersøkelsen Stasjon nr. Nordlig bredde Østlig lengde Dybde (meter)

114 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Vedlegg 4. Bilder av prøver Stasjon 1 Stasjon 2

115 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Stasjon 3 Stasjon 4

116 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Stasjon 5 Stasjon 6 Stasjon 7

117 MOM B UNDERSØKELSE, DURMÅLSVIKA, LENVIK KOMMUNE Stasjon 8. Stasjon 9 Stasjon 1 0

118 3 + + *!! " # $ % & & ' ( $ ) o # # $ $ * ( ( + $ + & ' o, + + $ ( $ ) ( + + * # # $ $ o % ( ' * $ & $ ' & ( - $ ". $ # ( $ " # $ % # $ $ ) $ & * - &' ( ) * # $ - + $! & + ( & $ $ $, &* - ' **(. / 0 * $, + + ( ) *& ! % % % 6 " / & + + * ' ( $ ) # o # # $ $ * ( ( + $ & ' o, + + $ ( $ ) ( + + * # # $ $ o ( ' * $ & $ ' & ( - $ ". $ # ( $ " ) $ & " 0 &! " $! '! + %! $ * " - 1! 2 " - (! $ 1! 2 %

119 3 + + * " 8 " " ! 4 5 % % 0 * ' $ * 0! $ * $ # o 4 ( ! o # $ $ ( 1! 2! $ $ ( ( 0! o + &( & & o $ + ( + (! & * $ & # $ " - +! % & $ # $ * * + ( "! + (! 1 # 6 % 9 :! 45 9 ; "! 48 $ * * $ 0 ' 0 $ +! % $ - + ( &' ( ) * % $ 2 + & # $ $ ( $! ( $ # 7 8 # * % * " # $ % # $ $ ) $ & * - &' ( ) * # $ - + $! & + ( & $ $ $, &* - ' **(. / 0 * 9!, + + ( ) *& "!: " 1 < 9 : 8 =! < 5 > 4 " 8! 45! 91 < : 9 "! 45 # : < 99! 45 # & $ +! ( # * + $ &* &( &* &( %

120 ! * %

121 : $ $ )!! "! " # " $ %& ' " # # " ( %#! % " # ) *" + " Ø " # $! % & Ø ' % % ( ) ) * ( ) % % + &, $, ( &, $ $ (! ) + Ø % $ $ $ - $. ( $ * " /, % %! # $! 0 ) % ) $. 1 ' % %, ) ) *, % 2 $ & 3 4 " /, % 2 $! &,! $ 5 % & % 6 ) $ &, &, % & * % )! $,, & ) % %% ) % $, + * 5 %,!) * % 5 % 8 & * % 2 2 ' 2 25 % 24 2 %* %, * " Ø #/ Ø 9, #" Ø % # Ø ' Ø Ø 5 % #

122 : $ $ ) - # # - # # 2 ) ; # + ) *, % + 2 $ +! &, + + % + &, 2 $ 6 $ 7 ) $ $ $ *) 8 * * ' < ) ) * = % ' < ) $ $ = % % ) : $ $ ) *, : $ $ $ % : $ $ ) : $ $! % #

123 : $ $ )!! "! " # " $ %& ' " # # " ( %#! % " # ) *" + " Ø " # $! % & Ø ' % % ( ) ) * ( ) % % + &, $, ( &, $ $ (! ) + Ø % $ $ $ - $. ( $ * " /, % %! # $! 0 ) % ) $. 1 ' % %, ) ) *, % 2 $ & 3 4 " /, % 2 $! &,! $ 5 % & % 6 ) $ &, &, % & * % )! $,, & ) % %% ) % $, + * 5 %,!) * % 5 % 8 & * % 2 2 ' 2 25 % 24 2 %* %, * " Ø #/ Ø 9, #" Ø % # Ø ' Ø Ø 5 % #

124 : $ $ ) - # # - # # 2 ) ; # + ) *, % + 2 $ +! &, + + % + &, 2 $ 6 $ 7 ) $ $ $ *) 8 * * ' < ) ) * = % ' < ) $ $ = % % ) : $ $ ) *, : $ $ $ % : $ $ ) : $ $! % #

125 8 # $ &'!!! " # $ % &' " # $ ## % & # % $ &' % $ ## % & # % &' % % $ # # % & # % % $ # ' $ ( # % $ ) ' $ " ' % ( * " $ + " ', -. # #! ) ' / % 0 0 %. 0 0! ) ' / % 1 0 %. 0! ) ' / % 1 0 %. 0! 2 0 %. 0! 3 " %. " % # ' % # ' % % % * 1 + & % % / % 2 % " # & % & $ $ & 2 % " %. & % & ' " / % 2 5 " ' & # ' " # #, ". % 6 # %! " &' %#! 2 ' % %! 7. # % &% ' $ 6

126 8 # $ &' # 8 # # $ 6

127 - %,!! "!! "! # $ # %! %! # %! & ' ( &! &! & ) *! + & # " &, -!! % &!,.! & "! )! ", # /,.!! # /! & %, ".! % & #! 0 / "! *!! / %/ *! #/ #! + %! " *!! / #/ # &! 1!!! "! 4, ) # & #/ % / #! % # " # / " % $ 5 ' % #/ "/!)# &! 1!! % # 6 ) & / 1 %/ " % / 7 % & - " "! 8 &! % % #! 0 / " /! #! 1

128 - %,! 4 *! 9 : ; - %, & - %, %! - %% & 1

129 ! % 9 ( &! " # $ % % # $! & ' ' ( ) $ ' ' ( ( & $! &( # &#! & # ' # ( # * $ # & # ' # * ' # & # $ ' + ( #, & #-! (. & "& $ #!,, / 0 # % ' ' # '! & # 4 # 5 $ % # 6 ' 4 $ # 7,, / ' 4 ' 8 9 # # ( ' )! : # & $ ' % ; + # # %( ; + # # ; 9 # ; 9 # ' * # & $ ' % 6

130 /! 5! #! " # $! " $! " # # # " #!! # # % &! ' ( ' " $ # ) " * +, -! %! # - " ' ' ( ' " $ ( # "! " % - #! " # ' ( ' ". %!! "! $ ( #!! ( ) " * +, - ( &/ 01 # #! " # # $ " (!! " ) " * +, - # 2., & 3 + $ 4 ( $ ' ( ' "! # *

131 + $, 4 & " "!! " # $ % & ' # ' ' (! ) " # $ " % " & " " & % " ' $ '! * *, - + ' "! " & "! & " ( " $ $ " " ) # $ ' ( $ " ( ' # $ & $ $ * ( ' # ' + $ $ ', ( ' ( ( $ $ ' " & $ $ & - & $ ' ".,. " ' ( ( ' / # $ $ ' ' #, % ' 3 5

132 4 %, (! " # $ $ %# & " & & & & %# & " & & & ' ( & " " $ ' % " % %# ' & ) ( ' * " % %# %! ) % ( * " & +, % & - $ (! ". ( / - 0! 1 &( " " / (. / 0 -. " # 4 % % ( 5

133 Wilsgård Fiskeoppdrett as Gjelder fra: Godkj. av: FW Dok.id: RISIKOKARTLEGGING MATFISKPRODUKSJON Utgave: Skrevet av: MP/ RF Side: 1 av 7 Risikovurdering i henhold til nye matriser for risikovurderinger. PROSESS TRINN Utsett av not Lodding av nøte r RISIKO ÅRSAK FOREBYGGENDE TILTAK - Rømming - Hull i not - Alle nøtene kontrolleres av fisk - Nota har hull som ikke er nøye før utsett repare rt ved service - Under utsetting av not er - Feil maskeåpning man aktsom mtp å ikke - Nota rives ved utsetting skade nota - Alle nøtene kontrolleres - Skitne og ikke desinfiserte poser Rømming Dyrevelferd - Pose ikke vasket/ desinfisert - Lodd lager hull i nota. For kort tamp i loddet, og det blir hengende for nært og lager gnag. - Nota holder ikke riktig fasong. - Manglende lodd eller for små lodd gjør at nota mister den fasongen den skal ha Etter lodding blir nota ikke sluppet ned på riktig måte med dykkerinspeksjon etter ut sett - Sjekke at sertifikater og servicekort er i orden Ha lange tamper i lodd Ha lodd som ikke er grodd/ rur på Ha lodd i riktig størrelse Kontroller opphalere/ lodd etter at alt er sluppet ned. RISIKO DOKUMENTASJON: HANDLINGS PLAN Dok nr Nei vi har S: Overlining av fisk forsvarlige K: Instruks for utsett av not rutiner som Instruks for kontroll av not ivareta r dette R: 2 før utsett i sjø S: 2 K: 3 R: 3 Kartotek notposer Instruks for lodding av nøt er Nei vi har forsvarlige rutiner som ivaretar dette

134 Wilsgård Fiskeoppdrett as Gjelder fra: Godkj. av: FW Dok.id: RISIKOKARTLEGGING MATFISKPRODUKSJON Utgave: Skrevet av: MP/ RF Side: 2 av 7 FORTS. RISIKOVURDERING MATFISK PRODUKSJON: PROSESS TRINN RISIKO ÅRSAK FOREBYGGENDE TILTAK Kontroll av Rømming av - Feil oppheng/ innfesting. - Riktig innfesting av nota not under fisk - Slitasje/ gnag med riktige stropper og vanlig drift riktig avstand mellom not Overlining av fisk For liten plass til fisk Smitte spredning Rømming av fisk Dyrevelferd - Drivgods eller predatorer gnager hull i nota - Nota gnages mot ringen - Deformering av nota, for eksempel store mengder glassmaneter - Manglende rutiner - Sying kan rakne fordi for dårlig. - Not kan rakne fordi feil belastning på nota. - Fisk kan klemmes fordi fisken kommer i klem / dårlig plass og ring - Sjekke nota/ merden for drivgod s og predatorer - Ha kontroll med mengde maneter ol i havet, vurdere foringa Opplæring i hygienetiltak Vurdere vær og straum Erfarne operatører RISIKO DOKUMENTASJON: HANDLINGS PLAN S: Instruks for kontroll av not K: 2 i drift R: 6 S: 2 K: 3 R: Instruks for daglig tilsyn av anlegg m fisk Skjema for daglig tilsyn av anlegg med fisk - Skjema ukentlige kontroller anlegg Hygieneplan Dok Instruks for overlining av fisk Nei vi har forsvarlige rutiner som ivaretar dette Nei vi har forsvarlige rutiner som ivaretar dette Opplining av not til levering, avlusning el ler annet Rømming av fisk Dyre velferd - Det blir hull i nota pga feil belastning - Fisken klemmes fordi den kommer i bukter Løfte nota riktig Erfarne operatører Line nota riktig S: 2 K: 2 R: 4 Dok nr Instruks for opplining av not Dok nr Instruks for nedslipp av not etter opplining Nei vi har forsvarlige rutiner som ivaretar dette

135 Wilsgård Fiskeoppdrett as Gjelder fra: Godkj. av: FW Dok.id: RISIKOKARTLEGGING MATFISKPRODUKSJON Utgave: Skrevet av: MP/ RF Sid e: 3 av 7 FORTS. RISIKOVURDERING MATFISKPRODUKSJON: PROSESS TRINN RISIKO ÅRSAK FOREBYGGENDE TILTAK Opptak av - Dyrehelse - Får i kke opp all dødfisk d ødfisk og pga straum, for kort svimere loddtau eller hull i håv. Ensilering av dødfisk - Hygiene / s mitte - spredning - Rømming av fisk - Velferd/ fisk pines Smitte spredning - Infisert fisk smitter annen fisk og utstyret - Nota kan revne hvis håv setter seg fast i nota. - Feil avliving av svimere - For lite maursyre - ikke dr ept alle bakterier - Kadaveriøs dødfisk - Vurdere straumbilde - Ha tilpasset håv og loddtau - Håv og utstyr vaskes/ desinfiseres - Bruk av kamera - Opplæring - Følge med belastning når håven trekkes - Bruk av kamera - Opplæring - Bruke riktig mengde maursyre og tid - Kverne dødfisk hver dag RISIKO DOKUMENTASJON: HANDLINGS PLAN Rutine dødfiskopptak Nei vi har S: Instruks for daglig forsvarlige K: 3 ettersyn anl m fisk rutiner som Skjema daglig ettersyn ivaretar dette R: 6 anl m fisk Beredskapsplan sykdom og massedød - Dok nr Beredskap dødfiskhåndtering Instruks for bedøving og avliving av fisk S: 1 K: 3 R: Instruks for kverning av dødfisk Hygieneplan Nei vi har forsvarlige rutiner som ivaretar dette Havari Rømming av fisk Dy re velferd: Fisken klemmes - Nota revner eller det blir hull pga fortøyninger ryker/ forhales. - Innfesting av not mot oppdrettsring ikke korrekt utført - Merden blir deformert, innfesting av merd ryker - Ha godkjente og riktig dimensjonerte anlegg, - Kon troll med anlegg samt ekstra etter uvær - Hele tiden ha kontroll på anleggets stand - Følge brukerhåndbøker - Erfarne operatører S: 1 K: 4 R: Instruks for daglig ettersyn av anlegg - Skjema ukentlige kontroller av matfiskanlegg - Brukerhandbøker Beredskapsplan rømming - Lag bedre rutiner på periodiske kontroller (måned/ kvartal ol)

136 Wilsgård Fiskeoppdrett as Gjelder fra: Godkj. av: FW Dok.id: RISIKOKARTLEGGING MATFISKPRODUKSJON Utgave: Skrevet av: MP/ RF Si de: 4 av 7 FORTS. RISIKOVURDERING MATFISKPRODUKSJON: PROSESS TRINN RISIKO ÅRSAK FOREBYGGENDE TILTAK Journal Feil rapp. i - Manglende forståelse og f øring dagliste fører nøyaktighe t til at man ikke får - Dårlig kommunikasjon iverksatt tiltak Merking Innførsel av smolt Forts. Innførsel av smolt Rømming av fisk - Innførsel av sykdom - Nedsatt f iskevelverd, forøket dødelighet - Påkjørsel, anlegget ikke riktig merket med lys - Fisken blir syk - Fisken har vært utsatt for risiko i settefisk - anlegget - Manglende vaksinering - Dårlig stamme - Liten smolt som settes ut ved feil tid/ temperatur - Opplæring: - Føre journal riktig og med all vesentlig informasjon - Sikre at informasjon blir mottatt og forstått Følge merkeforskrift S : 1 K: 4 R: 4 - Kontrollere fisken ved bla screening. - Kjøpe smolt fra Troms evt Finnmark fylke. - Sjekke vaksineringer og smoltens CV - Gradvis overgang til utsett av større smolt - Vurdere smoltkvalitet opp mot utsett tid og temperatur RISIKO DOKUMENTASJON: HANDLINGS PLAN S: Skjema for daglig Nei vi har K: 3 ettersyn av anlegg med fisk forsvarlige rutiner som R: 3 ivaretar de tte S: 1 K: 4 R: 4 S: 3 K: 3 R: Instruks for merking av oppdrettsanlegg Vurder opp mot frskriftene Iverksatte tiltak for å OK be grense risiko for sykdom - Dokumentasjon fra leverandør: helserapport og CV - Dokumentasjon fra brønnbåt - Skjema for mottak av smolt og prestasjon i sjø Mottak og prestasjon Gradvis smolt overgang til - Dokumentasjon på større smolt ved smoltifiseringsgrad, helserapport utsett - Smoltens CV

137 Wilsgård Fiskeoppdrett as Gjelder fra: Godkj. av: FW Dok.id: RISIKOKARTLEGGING MATFISKPRODUKSJON Utgave: Skrevet av: MP/ RF Side: 5 av 7 FORTS. RISIKOVURDERING MATFISKPRODUKSJON: PROSESS TRINN RISIKO ÅRSAK FOREBYGGENDE TILTAK Sleping av - Rømming av merd med fisk fisk - Til slakteri Mottak av brønnbåt eller fòr - båt Telle lus - Dyrevelferd - Mattrygghet Skade på anlegg og rømming Båt tar med s mitte fra andre - Mattrygghet Fiskevelferd: For mye lus i anlegget Skade fisken - Hull i not pga feil håndtering og belastning ved skyving, nota blir fast eller lines feil - H avari på båt - Fisken klemmes pga feil belastning - Medisinrester i fisk pga ikke overholdt tilbake - holdelsestiden - Hull i not fordi båten kommer i anlegget på feil måte - Manglende rutiner for hygiene hos båten - Utslipp av olje/ solar, forurenset vann suges inn i BB systemene pga feil - Manglende kontroll på lus status - Det produseres luse egg som kan påvirke vår fisk og omgivelsene - For grove hansker - Løfte nota riktig - Line nota riktig - Sikre at man ikke blir fast i fortøyninger ol - Erfaren operatør - Ekstra beredskap - Skilting om medisiner ing - Følge veterinærens anbefalinger om tilbakehold Instruere båtene og å ha styring på alle ankomster av store båter Stille krav til leverandør om hygiene og orden - Visuell sjekk av hav rundt BB. Lukk systemer slik at brønnvann ikke forurenses - Telle lus, behandle ved b ehov - Bruke mer finkornede hansker RISIKO DOKUMENTASJON: HANDLINGS PLAN Instruks for sleping av merd med fisk S: 1 K: 4 R: 4 S: 2 K: 3 R: 6 S: 2 K: 3 R: 6 - Fishtalk - karantenetid Instruks for brønnbåt i anlegg Instruks for mottak av forbåt - Hvis dette sk jer skrives avviksskjema Luseplan Instruks for telling av lakselus Skjema lakselus Nei vi har forsvarlige rutiner Instrukser oppdateres Jobbes kontinuerlig med dette

138 Wilsgård Fiskeoppdrett as Gjelder fra: Godkj. av: FW Dok.id: RISIKOKARTLEGGING MATFISKPRODUKSJON Utgave: Skrevet av: MP/ RF Side: 6 av 7 FORTS. RISIKOVURDERING MATFISKPRODUKSJON: PROSESS TRINN RISIKO ÅRSAK FOREBYGGENDE TILTAK Avlusing - For dårlig - Dårlig apetitt - Fjerne alle svimere før via fór fóropptak - For mange svimere behandling - Korrekt tilførsel av lusefór Avlusing i presenning og brønnbåt Medisin - ering Oksyge nsvikt - For lang holdetid - Feil dosering - Dårlig oksygen - opptak - Smitte overføring via utstyr - Matsikker - het - Ytre miljø påvirkes av medisiner - Mattrygghet - Feil med tilførsel - Menneskelig svikt - Menneskelig eller teknisk svikt - Dårlig gjellekvalitet kan medføre dårlig oksygenopptak avhengig av type virkestoff - Manglende renhold av utstyr - Feil dosering - Manglende tilbakeholds - tid - Ikke godkjente medisiner - Miljø påvirkes av me d isiner - Ikke overholdt tilb akeholdelsestid - Kontinuerlig logging - Opplæring, vedlikehold - Opplæring - Riktig utstyr - Opplæring - Utveksling av erfaringer - Testing av gjellekvalitet i fo r kant (veterinær) - Riktig utstyr - Rutiner for renhold av utstyr ved bytte mellom lokaliteter - Følge anbefalinger fra veterinær og legemiddelfirma - Forholde seg til veterinærs medisin anbefalinger / VHP - Holde tilbakeholdelsestid, opplæring, journalføring, skilting om medisinering RISIKO DOKUMENTASJON: HANDLINGS PLAN S: 1 K: 2 R: 2 S: 3 K: 3 R: 9 S: 1 K: 3 R: 3 Dok nr Rutine for behandling mot lus og evaluering Instruks for behandling i presenning Sjekkliste avlusing i merd/ BB - Skjema for eval uering av avlusing, samt evt evalueringer fra FHT. - Hygieneplan - Fishtalk Prosedyre for medisinbruk - Fishtalk - Veterinær helse plan (VHP) - Liste over lo vlige medisiner - Resepter og pakningsvedlegg Nei vi har forsvarlige rutiner Nei vi har forsvarlige rutiner VHP OK

139 Wilsgård Fiskeoppdrett as Gjelder fra: Godkj. av: FW Dok.id: RISIKOKARTLEGGING MATFISKPRODUKSJON Utgave: Skrevet av: MP/ RF Side: 7 av 7 FORTS. RISIKOVURDERING MATFISKP RODUKSJON: PROSESS TRINN RISIKO ÅRSAK FOREBYGGENDE TILTAK Produksjon Dyrevelferd: - Oter, sel, måke, skarv, - Daglig røkting og kontroll i sjø (AB Predatorer og hegre og torsk er arter som av anlegget og områdene 5.2.9) fremmede kan komm e til anlegget og rundt arter kan skremme / stresse fisken - ROV stresse og - Taknett skade fisken - Opplæring av ansatte Besøkende - Besøkende har smitte i anlegget med seg evt opptrer slik at Innførsel av sykdom og/ eller fare for rømming anlegg påføres skade - Manglende renhold av klær og utstyr - Komme inn i anlegget på feil måte - Kle om besøkende, informere om hygienerutiner og krav. - Evt utstyr skal være rent/ desinfisert på forhånd. - Alle som skal inn i anleggene skal komme sammen med våre medarbeidere RISIKO DOKUMENTASJON: HANDLINGS PLAN - Instruks og skjema for daglig Nei v i har S: 4 ettersyn av anlegg forsvarlige K: 2 - Instruks for kontroll med rutiner på dette sjøfugl ved merder R: 8 S: 1 K: 4 R: Instruks sikkerhet og hygiene besøkende - Besøkslogg Nei vi har forsvarlige rutiner på dette Begrense miljø påvirkning av vår drift Negativ på - virkning - Det samles forspill og fesis under anleggene pga feil fòring, for stor belastning på lokalitet jfr resipient. - Søppel leveres ikke til godkjent mottaker. - Fòrkontroll - Miljøpovervåkning (MOM - B) - Lokalitets vurderinger - Rutiner for avfallshåndtering S: 1 K: 2 R: Iverksatte tiltak for å begrense miljøpåvirking - Risikovurdering og HP miljø og bi odiversitet - Avfallsplan Nei vi har forsvarlige rutiner for dette - Smitteoverføring - Bedriftens hygienerutiner - Hygieneplan

140 Wilsgård Fiskeoppdrett as Gjelder fra: Godkj. av: MP Dok.id: RISIKOKARTLEGGING VANNKVALITET Utgave: Skrevet av: MP / RF Side: 1 av 3 Ri sikovurdering vannkvalitet: - Mattrygghet fiskehelse fiskevelferd for produksjon i sjøpå våre lokaliteter i Troms fylke : PROSESS TRINN Produksjon i sjø (GG AB ) RISIKO ÅRSAK FOREBYGGENDE TILTAK - Avrenning - Ikke aktuell på våre fra jordbruk lokaliteter eller industri: - Forurensing fra havner/ marinaer: - Ikke aktue ll på våre lokaliteter RISIKO DOKUMENTASJON: HANDLINGS PLAN - Forurensing fra skipstrafikk i området: - Teknisk feil i båter fører til oljesøl i havna. - Skip i trafikk ved kysten kan forlise og føre til oljeutslipp - Dårlig vedlikehold og kontroll av båtene våre. - Oljevernberedskap fylke/ stat (Kystverket - Kontroll o g vedlikehold av egne båter. S: 1 K: 3 R: 3 - Slakte - lokalitet, olje - forurensing - Mulig forurensing fra skipstrafikk og fra havn - Vi har kontinuerlig kontroll med evt oljesøl ved vår kai, skulle noe oppstå kan vi slepe merda unna. Analyser skal tas av fisk. - Uttak av årlige vannprøver for å sjekke vannkvaliteten på lokaliteten. - Årlige vannprøver fra slaktemerd. Instruks prøveuttak slaktemerd Revider instruks OK

141 Wilsgård Fiskeoppdrett as Gjelder fra: Godkj. av: MP Dok.id: RISIKOKARTLEGGING VANNKVALITET Utgave: Sk revet av: MP / RF Side: 2 av 3 PROSESS TRINN Inntak av vann til slaktemerd GG AB Produksjon i sjø RISIKO ÅRSAK FOREBYGGENDE TILTAK Dette punktet er behandlet i slakteriets EK system. Se pkt 1 A og i egen risikoanalyse (HACC P). Lav salinitet for Sylsnes og Finnstein Husvika, Barbogen, Ytre Jøvik, Ytre Lavollsfjord, Værnes. Ved rette værforhold kan det dannes noe is i nabofjorden Osteren, denne kan brytes opp t il isflak som kan reke til lokalitetene Sylsnes og Finnstein. - Ingen risiko for disse lokalitetene - Følger med på vær og isforhold - Hvis det kommer is ut mot lokalitetene knuses denne med våre egne båter RISIKO DOKUMENTASJON: HANDLINGS PLAN Nei vi har forsvarlige rutiner for dette S: 2 K: 1 R: 2 - Salinitet måles og registreres kun ved grundigere undersøkelser, som for eksempel ved utredning av nye lokaliteter. - For øvrig er det ikke noen risiko på våre lokaliteter som tilsier at vi må logge saliniteten. Ok har rutinene i orden

142 Wilsgård Fiskeoppdrett as Gjelder fra: Godkj. av: MP Dok.id: RISIKOKARTLEGGING VANNKVALITET Utgave: Skrevet av: MP / RF Side: 3 av 3 PROSESS TRINN Produksjon i sjø Produksjon i sjø RISIKO ÅRSAK FOREBYGGENDE TILTAK For lite - Organismer i - Daglig røkting med visuell kontroll oksygen og vannmassene i området på lokaliteten fisk kveles bruker mer O 2 enn det - Måling av oksygennivå produseres (Eks sild, - Hvis lavt O 2 nivå (5,5 mg/l) alger) iverksettes tiltak: - Stoppe fóring For mye O 2 : - Minimere aktivitet i anlegget (ikke Ikke aktuelt tenne lys) - Etablere beredskap for hyppig oppfølging av O2 utviklingen - Vurdere ytterligere tiltak - Om oksygennivå er under 5 ml/ l innstilles all aktivitet på lokaliteten. Aktiviteter vurd eres fortløpende. Store - Vær og ned bør - Vurderes ved lokalisering av temperatur - - Plassering av lokalitet og lokaliteter mhp vannutskifting ol svingninger vannutskifting - Røktere med kunnskap om på kort tid er sammenheng mellom veldig temperaturendringer og fiskens stressende for appetitt fisken RISIKO DOKUMENTASJON: HANDLINGS PLAN - Journal Avklart med S: 3 - Oksygenlogg for hver leverandør at det lokalitet utvikles K: 3 alarmsystem til O2 loggingen. R: 9 S: 2 K: 3 R: 6 - Journal - Temperaturlogg for hver lokalit et OK

143 # $ $ $! " " # $ %& '!!! " # $ % $ &' (! " # % & " ' ( " ( + (, ) $ ) " -! %( * * + +,, + *- - + *. /. # $ % $ & # ( ) $ ' * +, -., / / 01 '.! / " ) 4 % " " ( + % " % / # ) 4! %

144 # $ $ $! " % 7 % 5 ' 6 # $ " 0 % 5 ' 8 8 7, (, 3 % " $ %(! " % 5 $ ' 9 0 " 7 6 " % 5 ) " % " 8! ) 4 : ) 5 3 %( ; (, 1 # $ %

145 Wilsgård Fiskeoppdrett as Dok.id.: Helsekontroll: Versjon:1.00 Utarbeidet av: FW Godkjent av: MP Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 DAGLIG OPPFØLGING: Fisken i anlegget utgjør vårt største aktiva, og ivaretas best ved at den har det bra og er frisk. Derfor er det viktig at vi følger fisken aktivt hver eneste dag. For å holde kontroll med fiskens helsetilstand og velferd har vi følgende r utiner : Dødfisk tas opp og registreres hver dag. Økning i dødelighet meldes til produksjonskoordinator og/eller daglig leder Økning i dødelighet kan skyldes endring i miljø eller helsestatus. Fiskens adferd i merd en sjekkes hver dag. Endret adferd kan skyldes endring i miljø eller helsestatus. Fiskens appetitt følges opp hver dag. Endring i fisken appetitt kan skyldes endring i miljø eller helsestatus. FOREBYGGENDE: For å unngå sykdom i matfiskanleggene har Wilsgård iverksatt følgende tiltak: Kjøper nå kun smolt fra Troms og Finnmark fylke. Kontroll av settefisk ved screening Kontroll av settefisk ved vår vetrinær før fisken går fra settefiskanlegg Kontroll av fisk på lokalitet skjer etter fast avtale med Marin Helse as (min 6 ganger pr år) Ved behov for besøk ut over de 6 pr år, så har vi avtale om å kunne kontakte vetrinær når som helst. Vi har ingen begrensninger på hyppighet for besøk ved behov. Alle våre medarbeidere på ma tfisk skal ha gjennomført helsekurs for matfisk.

146 Wilsgård Fiskeoppdrett as Dok.id.: Instruks for isolering av anlegg ved infeksiøse utbrudd: Versjon:2.00 Utarbeidet av: MP/ RF/ FW Godkjent av: MP Gjelder fra: Sidenr: 1 av Formål og omfang: 1.1 Hindre videre smitte og å isolere syk fisk. 1.2 Ved utbrudd av enhver infeksiøs sykdom påvist av veterinær. 2.0 Ansvarlig: 2.1 Daglig leder har ansvaret for at denne prosedyren gjøres kjent for alle ansatte. 2.2 Alle ansatte skal følge denne rutinen. 3.0 Ved påvist infeksiøs sykdom skal følgende tiltak iverksettes: 3.1 Mattilsynets pålegg følges. 3.2 Fisken settes i karantene ved at den ikke flyttes ut av anlegget eller internt. 3.3 Trafikk mellom enheter med syk fisk og ikke syk fisk vurderes og reduseres til et minimum. 3.4 Renhold og desinfeksjon av alt utstyr må gjennomføres og dokumenteres. 3.5 Dødfiskhåndtering og syrefor bruk dokumenteres. 3.6 Håndtering og stress av fisk reduseres til et minimum. 4.0 Tiltak ved evt. ekstern båttrafikk til/ fra båndlagte områder: 4.1 I enkelte tilfeller kan vi være nødt til å ta inn eksterne båter til områder med påvis sykdom. Eksempelvi s ved destruering av fisk eller tilførsel av fór. Da skal vi gjøre følgende for å sikre at det ikke spres smitte fra området: 4.2 Informere selskap/ rederi/ båt om at de kommer til et område med påvist infeksiøs smitte og at tiltak for å hindre smittespred ning til andre oppdrettsanlegg må vurderes. Dette gjøres både muntlig og skriftlig. 4.3 Trafikk mellom båt og flåte/ aktuelle områder må begrenses til et absolutt minimum. Har allikevel trafikk/ utveksling av utstyr e.l. foregått SKAL fottøy, klær, hender, samt aktuelt utstyr desinfiseres. 5.0 Tiltak for å hindre smitte mellom generasjoner: 5.1 Det skal brukes egne båter og utstyr til ulike generasjoner. 5.2 Se egen instruks for forhøyet beredskap for å hindre smitte. 6.0 Tiltak for slusing av personel, utstyr og båter mellom smittesoner: 6.1 Arbeidsklær, støvler og utstyr skal desinfiseres etter å ha vært i område med smitte, se egen instruks for forhøyet beredskap for å hindre smitte. 7.0 Referanser: Beredskapsplan sykdom og massedød Beredskap sinstruks : Ekstra tiltak for å hindre smitte

147 # # ' %! " # $ % # & # ' ( $ # # # ) % # & # ' ( $ # # # ) * ' & # (!'! + ( $ ' +, # # + - & # +. &! # $! ' + ' & $ % + " $ # + # #) ' $ % $ $ ( $ # / ( # # # ' # 0 #!' ' $ ( $ + ( 1 1 % $ $ ( $ # ' $ & ( ( ( $ #!' % $ + - % $ $ 1 $ $ % % " # 1 # # $ 2 * 3 ' 4 ) 4 & 4! + % % $! + 2 &' % ( $ & " + * % ) 4 ' # $ & #) $ 4 &' % ( $ & # + 5 ( ( ' ( / $ & # 1

148 5 ( / $ & 5 ( ( '. # # # ' % 1

149 Wilsgård Fiskeoppdrett as Sjekkliste ved forhøyet smitteberedskap: Godkjent av: MP Versjon:1.01 Sidenr: 1 av 1 Utarbeidet av: RF/ MP Gjelder fra: Dok.id.: Merk i hver rute for at følgende er gjort hver dag man har vært ved en merd som er mistanke om smitte i. Merk med: eller merd nummer i aktuell rute. Lokalitet: Uke nr.: Vasket og desinfisert: Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn Utstyr som har vært i kontakt med infisert materiale Håv Båt, dekksutstyr og dekk Oljehyr og hansker Støvler Byttet desinfeksjonsvann i tønner Byttet desinfeksjonsvann i fotbad Hvem var på lokalitet: (initialer) Forbruk syre (ca ant liter) Sign.: Kommentarer:

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159 N OR SE AF OOD AS 9381 TORSKEN Telefon: Telefaks: Samtykkeerklæring Nor Seafood as og Wilsgård Fiskeoppdrett as har i dag samlokalisering på lokalitet Durmålsvika i Lenvik kommune. Målsettingen med lokaliseringen er å redusere risiko i samdrift, slik vi dag gjør på alle lokaliteter som Nor Seafood as og Wilsgård Fiskeoppdrett disponerer. Vi ønsker å samlokalisere TT 03 og TT 07 på Durmålsvika med W ilsgård Fiskeoppdrett sine konsesjoner TTK 04, TTK 05, TTK 20 og ny grønn konsesjon. Nor Seafood AS

160

161

162

163