Fylkesmannen i Telemark. Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Utgave: 1 Dato:

2 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Utgave/dato: 1 / 29. okt Arkivreferanse: - Oppdrag: Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Oppdragsleder: Aud Wefald Fag: Plan og urbanisme Tema Landskapsanalyse Skrevet av: Aud Wefald Kvalitetskontroll: Nina Rieck

3 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide landskapsanalyse for utredningsområdet for Jomfruland nasjonalpark. Morten Johannessen har vært oppdragsgivers kontaktperson for oppdraget. Aud Wefald har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Skien, 29/10/2014 Aud Wefald Oppdragsleder Nina Rieck Kvalitetssikrer

4 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Jomfruland nasjonalpark Avgrensning av nasjonalparken og utredningsområdet Hvorfor nasjonalpark? Grunnlag for landskapsanalysen Metode Metodikk for landskapsanalyse Tilpasning av metode Landskapsverdi Brukermedvirkning Overordnet beskrivelse av utredningsområdet Inndeling i delområder Overordnet områdeinndeling Inndeling av Stråholmen og Jomfruland Hovedområde 1: jomfruland Landskapskarakter Verdivurdering Jomfruland Hovedområde 2: Stråholmen Landskapskarakter Verdivurdering Stråholmen Hovedområde 3: Holmer og skjær Stangnes Beskrivelse av utvalgte øygrupper og Stangnes Landskapskarakter Verdivurdering delområde 3: Holmer og skjær Stangnes Oppsummering konklusjon Oppsummering landskapskarakter og verdisetting Vedlegg: Temakart delområder Jomfruland Temakart delområder Stråholmen

5 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 4 1 INNLEDNING 1.1 Jomfruland nasjonalpark Arbeid med Jomfruland nasjonalpark er igangsatt i 2013 på oppdrag fra Miljøverndepartementet og Miljødirektoratet. Etter planen vil verneforslaget bli levert til sentral behandling i januar Etter naturmangfoldloven kan større naturområder uten tyngre naturinngrep som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap, vernes som nasjonalpark. Som del av arbeidet blir det gjennomført kartlegginger og utredninger. Landskapsanalysen vil inngå som en del av beslutningsgrunnlaget. 1.2 Avgrensning av nasjonalparken og utredningsområdet Nasjonalparken vil dekke et større, sammenhengende område på land og i sjø i ytre kystområde i Kragerø. Kartet under viser forslag til utredningsområde slik dette forelå i desember Figur 1 Avgrensning av utredningsområdet vist med heltrukken rød strek (kilde: ) Større deler av Jomfruland og del av Stråholmen vil ikke ligge innenfor nasjonalparkens grenser, men bli omsluttet av den. Begge øyer ligger imidlertid i utredningsområdet, og landskapsanalysen skal derfor dekke hele Jomfruland og Stråholmen.

6 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Hvorfor nasjonalpark? Melding om oppstart av utredningsarbeidet beskriver bakgrunnen for at det arbeides med å sikre dette området som nasjonalpark: Jomfruland nasjonalpark vil sikre vår flotteste kystnatur, landskapet og kulturarven til glede for befolkningen og våre etterkommere. Følelsen av å bo og virke i et område med verdifull natur- og kulturarv blir stadig viktigere, og nasjonalparken kan trekke til seg nye fastboende, ny næring og turister. Bedre kunnskap om natur og gode fortellinger om hvordan sjø og land har blitt brukt gjennom tidene, vil gjøre oss enda mer stolte av området og gi gode opplevelser til flere. 1.4 Grunnlag for landskapsanalysen Det foreligger en rekke utredninger og beskrivelser av området. Dokumentene som er omtalt under har vært særlig verdifulle for arbeidet med landskapsanalysen. I 2007 ble det utarbeidet en landskapsanalyse for øya Jomfruland (Feste AS). Denne inneholder en rekke temakart og god beskrivelse av delområder på øya. Det er også gjennomført en verdi- og sårbarhetsvurdering. Forvaltningsplan for Stråholmen naturreservat og landskapsvernområde (, 2010) Telemark kvartærgeologi II, Kvartærgeologisk verneverdige områder i Telemark (Ivar Johan Jansen, Institutt for naturanalyse, 1987) Kvartærgeologisk kart Jomfruland og Stråholmen, Ivar Johan Jansen, 1982 Kartlegging/identifisering av hvilke oversjøiske landskapstyper utredningsområdet består av i målestokk 1: er blitt gjennomført som en del av det nasjonale programmet for landskapskartlegging. Inndelingen er vist på kart under. Figur 2 Foreløpig oversikt over landskapstyper

7 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 6 2 METODE 2.1 Metodikk for landskapsanalyse Arbeidet er utført etter metode som er beskrevet i rapporten «Landskapsanalyse» utgitt av Miljødirektoratet, versjon Bakgrunnen for utgivelse av rapporten har vært behovet for å styrke eksisterende analysemetoder og presentere en framgangsmåte basert på Den europeiske landskapskonvensjonens landskapsforståelse. Erfaringene har vist at det er behov for en mer omforent og helhetlig metode for vurdering av landskap. Miljødirektoratet og Riksantikvaren mener at det naturgeografiske og kulturhistoriske landskapsperspektivet og verdier knyttet til disse, generelt ikke har vært godt nok ivaretatt i landskapsanalyser som er brukt i norske konsekvensutredninger. Disse har lagt hovedvekten på romlig-visuelle forhold. Flere aktører som arbeider med konsekvensutredninger, har ytret ønske om klargjøring av bl.a. innholdet i landskapstemaet og grunnlaget for verdivurdering av landskap. Landskapskarakter omfatter det konsentrerte uttrykket et område har, slik det oppleves og forstås, og defineres på følgende måte i grunnlagsrapporten: Landskapskarakter er et konsentrert uttrykk for samspillet mellom et områdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, samt romlige og andre sansbare forhold som særpreger området og adskiller det fra omkringliggende landskap. For å kunne gjennomføre en systematisk og etterprøvbar analyse som gir grunnlag for å fastsette landskapskarakter for et delområde, angir metoden seks tema for registrering som til sammen vil kunne gi tilstrekkelig kunnskap om landskapets innhold og betydning. Temaene er: Landformer og vann Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i landskapet Kulturelle referanser Romlig - estetiske forhold Nyere undersøkelser viser også at det er behov for å styrke bruker- og medvirkningsaspektet i analyser og verdivurderinger av landskap. Medvirkning i landskapsanalyser innebærer både konsultasjon av fagmiljø og personer med spesifikk kompetanse om forhold som har betydning for forståelse av landskapet, og samarbeid med lokalbefolkning/ folk flest. Metoden er bygget opp i 4 faser for landskapsanalyse Fasene i landskapsanalyse. (Illustrasjon hentet fra Direktoratet for naturforvaltnings veileder "Metode for landskapsanalyse i kommuneplan"). I metodebeskrivelsen anbefales det at et større sammenhengende landskap (i dette tilfellet utredningsområdet) skal inndeles i delområder. Delområdene identifiseres og avgrenses på grunnlag av framtredende kjennetegn ved landskapet, for eksempel kombinasjoner av terrengform,

8 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 7 vann og vegetasjon, arealbruk, kulturpreg, romdannelse osv. Grensen mellom to delområder trekkes der skillet mellom de framtredende karaktertrekkene for hvert område er størst (for eksempel mellom åpent jordbrukslandskap og tettstedsbebyggelse). Størrelsen på delområdene vil være avhengig av landskapets utforming (topografi, arealdekke og arealbruk), analysens formål, målestokk og detaljeringsgrad i registreringer og hvilke beskrivelser som er hensiktsmessige i forhold til hva analysen skal brukes til. 2.2 Tilpasning av metode Det er gjort en mindre tilpasning av metoden når det gjelder inndeling i delområder og beskrivelse av landskapskarakter. Metoden angir at landskapskarakteren skal fastsettes og beskrives for hvert enkelt delområde. For øyene Jomfruland og Stråholmen er det valgt å gjennomføre en inndeling med relativt mange delområder. Dette er vurdert som hensiktsmessig, bl.a.fordi landskapsanalysen vil inngå som en del av beslutningsgrunnlaget ved endelig avgrensing av nasjonalparken. Ved fastsettelse av landskapskarakter, er det utarbeidet en felles beskrivelse for henholdsvis hele Jomfruland og hele Stråholmen. Et særpreg ved området den sterke sammenhengen mellom de ulike delene av disse to øyene. Det er ikke mulig å beskrive ett og ett område uten å peke på egenskapene til de tilstøtende arealene. Dette kan blant annet forklares med dannelsen av raet og hvordan naturgrunnlaget preger arealenes karakter. Det er i tillegg gjort en vurdering av de ulike temaenes betydning for landskapskarakteren for hvert enkelt delområde (J1-14 på Jomfruland, S1-6 på Stråholmen). Verdisetting er gjennomført for hvert enkelt delområde. 2.3 Landskapsverdi Landskapsverdi er den verdien som tillegges landskapskarakteren i et område. Landskapsverdi vurderes på grunnlag av følgende kriterier: Kriterie Forklaring Mangfold og Er landskapet innholdsrikt og variert både i forhold til form og innhold, funksjoner og historier? variasjon Er det mange ulike enkeltelementer som preger landskapet? Tidsdybde og Er mye av den kulturhistoriske utviklingen synlig i landskapet? kontinuitet Er den historisk utvikling gjennom flere epoker synlig og sammenhengende? Er de aktive naturprosessene synlige i landskapet? Helhet og Er landskapet preget av større sammenhengende naturområder? sammenheng Er landskapet en del av viktige natursammenhenger? Er det tydelig sammenheng mellom ressursgrunnlaget og bruk/aktivitet? Har landskapet et preg av helhet, harmoni, konsistens, enhet? Brudd og kontrast Inneholder landskapet brudd og kontraster, og bidrar dette til å belyse landskapets utvikling? (Slike brudd og kontraster vil i de aller fleste tilfeller være menneskeskapte.) Er landskapet fragmentert eller preget av tekniske inngrep? (Dette kriteriet kan knyttes både til negative sider ved landskapet og til positive.) Tilstand og hevd Er landskapet preget av å være holdt i hevd og vel skjøttet? Er det deler av landskapet som er i forfall eller er forringet gjennom mangel på drift, skjøtsel og vedlikehold Inntrykksstyrke og Tiltrekker landskapet seg spesiell oppmerksomhet? utsagnskraft Er det forhold ved landskapet som har særlig dominans? (Dette kriteriet kan knyttes både til stort mangfold, men også til det motsatte ensartet i ett eller et fåtall forhold.) Lesbarhet Er landskapets utvikling og innhold lett å forstå? Er sammenhengene tydelige? Har landskapet et pedagogisk potensial, er det lett å formidle? Tilhørighet og Er det et landskap folk (lokalt/regionalt/på landsbasis) har sterk tilhørighet til, basert på f.eks. identitet hendelser eller på geografiske kjennetegn/landemerker? Inngår denne tilhørigheten i folks identitet, knyttes identiteten til landskapet? Kilde: Direktoratet for naturforvaltnings veileder

9 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 8 Verdien er i henhold til oppdragsbeskrivelsen hvor det er forutsatt at landskapene skal gis karakter etter inndeling i lokal, regional, nasjonal eller internasjonal verdi og er angitt i en femdelt skala: * Ingen spesiell verdi ** Lokal verdi *** Regional verdi **** Nasjonal verdi ***** Internasjonal verdi Verdisetting av de enkelte delområdene er i denne analysen fastlagt på grunnlag av verdikriteriene slik de er beskrevet over. Det er i første rekke landskapet slik det oppleves og forstås rent visuelt som er vurdert. For noen av kriteriene, som «Tilhørighet og identitet», er det også lagt vekt på kunnskap om stedet. For eksempel er verdien for dette kriteriet satt høyt i området ved Tårntjenna på Jomfruland. Det forklares med mytene om tjenna og Theodor Kittilsens bilder som fremstiller Nøkken i tjenna. For de fleste er ikke dette forhold som er synlige ved besøk på stedet. I utgangspunktet er alle kriteriene tillagt samme vekt. Kriterier som ikke er relevant for enkelte av delområdene (f.eks. Brudd og kontrast) er ikke verdisatt. Ved verdisettingen er det lagt stor vekt på det unike og særpregete ved et delområde. Utredningsområdet inneholder flere landskap som er sjeldne i nasjonal sammenheng. Dette gjelder spesielt områdene som ligger på den store Raavsetningen som strekker seg gjennom en stor del av nasjonalparkområdet. 2.4 Brukermedvirkning Metodebeskrivelsen anbefaler at det gjennomføres en «gyldighetstest» av inndelingen i delområder. Analysekartets inndeling i delområderog ikke minst navnsettingen, bør reflektere en allmenn forståelse av landskapet slik folk oppfatter det. Utkast til områdeinndeling ble derfor i en tidlig fase forelagt arbeidsgruppa for Jomfruland nasjonalpark. På grunnlag av tilbakemeldinger, er det gjort mindre justeringer av inndelingen. Forslag til verdisetting av de enkelte delområdene er drøftet med representanter for prosjektgruppa før rapporten var ferdig og ble presentert for prosjektgruppa i oktober 2014.

10 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 9 3 OVERORDNET BESKRIVELSE AV UTREDNINGSOMRÅDET Utredningsområdet for Jomfruland nasjonalpark består av store sjøarealer og mange øyer og holmer med ulik størrelse. Et mindre landfast areal på Stangnesi utredningsområdets søndre del, inngår også. Jomfruland er uten sammenligning den største øya. I det nasjonale programmet for kartlegging av landskapstyper er utredningsområdet i hovedsak klassifisert som kystslette. De ytre delene av sjøarealet er beskrevet som marin slette. Øyene innenfor utredningsområdet skiller seg fra øyene på innsida som er skogkledde og mer kuperte. Den ytre skjærgården i Kragerø kommune består av to hovedtyper av øyer med svært ulik karakterer: 1. Øyer med bart fjell, blankskurte svaberg og lav vegetasjon. De største øygruppene er Østre og Vestre Rauane og holmene utenfor Portør. Disse har også noe bebyggelse. I tillegg er det en rekke mindre holmer og skjær. 2. Øyene Jomfruland og Stråholmen inngår i den store Ra-avsetningen som strekker seg gjennom hele utredningsområdet. Disse består i hovedsak av løsmasser og skiller seg i betydelig grad fra resten av skjærgårdslandskapet. Partier er svært frodige og det er aktive landbruksarealer med flotte kulturlandskap både på Jomfruland og Stråholmen. Figur 3 Typiske partier med holmer og skjær i Kragerøs ytre skjærgård. Området som helhet har stor variasjon i former og farge, foto FMT Figur 4 Øyene Jomfruland og Stråholmen består i stor grad av løsmasser med ulik gradering og egenskaper. Dette gir et mangfold av landskaputtrykk innenfor korte avstander, foto FMT (øverst), AV(under) På de neste sidene vises temakart for hele området som angir terreng med høydelag, terrengform, løsmasser og markslag.

11 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 10 Figur 5 Temakart terrenghøyder og dybder Terrenget innenfor utredningsområdet ligger lavt. Høyeste punkt på øya Jomfruland er ca. 20 m. Øyene og fastlandet på innsiden har terreng som stiger mot nordvest og danner en markert bakvegg for den flate kystsletta. Ytre avgrensing angir utredningsområdet våren 2014.

12 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 11 Figur 6: Temakart terrengform (blå strek angir kystlinje) Terrengformen innenfor utredningsområdet er tilnærmet flat eller svakt konveks. Øyene og fastlandet på innsiden har langt større variasjon i terrengform. Figur 7: Temakart løsmasser (Kilde: NGU) Skjematisk oversikt over løsmassene i området. Kartet viser tydelig randmorenen som strekker seg gjennom hele utredningsområdet og som kommer opp av sjøen på Jomfruland, Stråholmen og noen mindre skjær helt i nord.i kap. 5 og 6 vises mer detaljerte kvartærgeologiske kart over Jomfruland og Stråholmen.

13 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 12 Figur 8: Markslagskart med arealtyper og bonitet utsnitt (Kilde: Skog og landskap) Jomfruland og Stråholmen har relativt store dyrkede arealer. På Jomfruland er det også en god del skog av middels og lav bonitet. Resten av utredningsområdet har ikke jordbruksarealer eller skog. Øyene utenfor utredningsområdet, på innsiden, er skogkledde, men har stort sett små og oppdelte arealer med dyrket mark.

14 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 13 4 INNDELING I DELOMRÅDER Området består av flere landskapsrom med ulik karakter og egenskaper. Områdeinndelingen er gjort på grunnlag av befaringer i terreng, temakart og innhentet informasjon om kvartærgeologi og vegetasjonstyper. Det er gjort en overordnet inndeling av hele planområdet. Øyene Jomfruland og Stråholmen er igjen delt inn i mindre områder 4.1 Overordnet inndeling Området er delt inn i følgende hovedområder som fremgår av kart under: 1. Jomfruland 2. Stråholmen 3. Holmer og skjær med Stangnes Figur:7 Overordnet områdeinndeling innenfor utredningsområdet

15 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 14 Område 3, Holmer og skjær med Stangnes, utgjør resten av utredningsområdet som ikke inngår i de øvrige 2 områdene. I henhold til til oppdragsbeskrivelsen er det lagt spesiell vekt på beskrivelse av følgende øygrupper: Askholmene/Flesa, Stråholmsteinen, Østre Rauane, Vestre Rauane og Styrmannsholmene. 4.2 Inndeling av Stråholmen og Jomfruland Jomfruland og Stråholmen er inndelelt i henholdsvis 6 og 14 delområder. Kart er vist på side 15 og 31.

16 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 15 5 HOVEDOMRÅDE 1: JOMFRULAND Delområder: J 1: Øitangen Kråka J 2: Eikeskogen/ Nordjordet Sandbakken J 3: Saltstein J 4: Rullesteinstranda langs Skagerakstrand J 5: Skogen nord for Myra m. Tårntjenna J 6: Bebyggelse hovedvegen nord m. fyrene J 7: Skogen sør for Myra J 8: Begyggelse hovedvegen sør J 9: Skadden - Heggeneset J10: Tangbukta J11: Løkstad J12: Kubukta - Djupodden J13: Saltverkmyra - campingplassen J14: Kulturlandskap nord for Myra Figur 8: Kartet viser inndeling i delområder for Jomfruland. Bakgrunnskartet viser markslag

17 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Landskapskarakter Det er laget en samlet beskrivelse av landskapskarakter for hele øya Jomfruland. Samtidig er de ulike temaenes betydning for landskapskarakteren i delområdene J1-J14 angitt. Verdivurdering av de enkelte delområdene fremgår av kap Forhold ved landskapet Beskrivelse Betydning for landskapskarakter for delområdene J1-J14 (stor-middels-liten) Landskapets innhold S M L Landformer Vann Øya Jomfruland er lang og smal med lengde 7,5 km og opptil 1,0 km bredde. Den har en flat ryggform av løsmasser som går opp i 19,81 m på det høyeste punktet sentralt på øya. Berggrunnen kommer til syne i mindre områder på nordspissen, ved Saltstein på utsiden mot Skagerak og Djupodden på innsiden. Et bredt belte i den ytre delen og sørspissen er dominert av rullestein og strandvoller. Vollene dekker vel halvdelen av øya. Høyderyggen langs øya er en særlig markert strandvoll med høyde 2-5 meter. De øvrige vollene er lavere, dannet som parallelle rygger i et mønster som er styrt av fremherskende vinder, vannstrømmer og lo- og leposisjoner i forhold til terrenget omkring. På innsiden dominerer finere avsetninger av sand og terrenget har jevn overflate som skrår mot sjøen. Ved Sandbakken i nordvest er det markerte sanddyner skapt av vinden. Så godt som hele øya har strender som møter havet, sand på innsiden og stor blokkstein langs utsiden og sørspissen. Partiene med bergrunn i dagen, ved Saltstein og Djupodden, danner et unntak. Her er det svaberg som går rett i sjøen. J1, J2, J3, J4, J9 J10 J11 J12 J14 J8 J6 J13 Figur 9: Skjematiske snitt fra kvartærgeologisk kart, Kilde: Kvartærgeologsik kart Jomfruland og Stråholmen, Jan Ivar Jansen 1982 (kart se figur 10) Snittene på tvers av øya viser løsmasseavsetningenes fordeling i nord, sør og på midten.grønn farge viser den dype avsetningen med moreneleire som opprinnelig ble skjøvet sammen til en rygg av innlandsisen på havbunnen. For 4000 år siden ble de første deler av Jomfruland hevet over havnivået og bølgene vasket og omdannet materialet i overflaten. Moreneleira fikk etter hvert en kappe av strandvasket materiale som danner overflaten i dag. (Kilde: Kvartærgeologiske verneverdige områder i Telemark, Ivar Johan Jansen, 1987) Snittene viser avsetninger med blokk og stein (blå farge). Ved Sandbakken i nord (A-A ) ligger disse på utsiden av øya, men det på innsiden er vindavsetninger med sand (gul farge). I sør (B-B ) er det blokk og stein i overflaten også på innsiden mellom partier med strandavsetninger som består av sand (lys blå farge). Ved Hovedgården, midt på øya, ligger sanda som en kappe over de grovere massene. Det er disse arealene som utgjør jordbruksarealene på øya.

18 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 17 Figur 10 og 11: Kvartærgeologisk kart og kart med terrengskygge Kvartærgeologisk kart til venstre viser utbredelsen av løsmasseavsetninger som danner overflaten i dag. Blå farge angir blokk og stein og strandvollene er markert som striper. Lys blå farge angir områder med finmasser og grønn farge områdene hvor den underliggende moreneleira ligger nesten i dagen. Gul farge viser sanddynene på Sandbakken. Grunnfjell er markert med rosa. (Kilde: Kvartærgeologiske verneverdige områder i Telemark, Ivar Johan Jansen, 1987) Terrengskyggekartet til høyre viser det tydelige mønsteret med strandvoller som dekker store deler av øya. Partier med berg i dagen fremstår som mer knudrete.(kilde. Ivar Johan Jansen / )

19 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 18 Landskapets innhold S M L Vegetasjon Vegetasjonen på øya er rik og har stor variasjon. Løsmasseavsetningene gir grunnlag for en frodighet som ellers er helt fraværende i skjærgården. Innenfor delområdene J1, J4 og J9, på nord- og sydspissen og langs utsiden, er vegetasjonen sparsom ytterst mot sjøen, men med innslag av ulike urte- og grasarter. Skråningene på innsiden er preget kratt av gran, einer, roser og slåpetorn. Granene har greinene som kan slå rot og danne et tett markdekke. Dette er svært karakteristisk for området. Med unntak av helt sør på øya gir krattet en markert avgrensing av strandsonen. På hyttetomtene langs yttersiden er den opprinnelige vegetasjonen punktvis erstattet med sådd plen. På nordspissen er arealene som ligger i le på innsiden dyrket og nyttes som beite. Omr J3, ved Saltstein, skiller seg fra resten av yttersiden med en langt frodigere vegetasjon bak partiene med fjell i dagen. Dette skyldes andre grunnforhold med finere masse som holder på fuktigheten. Omr. J2, J5 og J7 er delvis skogkledde og gir betydelig skjerm for bebyggelse og jordbruksarealer på innsiden av øya. I nord (J2) er skogen lauvdominert med partier med storvokst eik. Sentralt på øya (J5) står grunnvannet relativt høyt og det er gode vekstforhold for gran. Lenger sør (J7) har området vært grankledd, men skogen måtte avvirkes pga tørke og billeangrep. Det er plantet ny skog som er relativt glissen og ikke har preg av produksjonsskog. Området er preget av en blandingsskog som byr på varierte skogbilder og er tett nok til å gi betydelig skjerm for vinden. Omr. J6 og J8 er i hovedsak bebygd. Spredt trevegetasjonen er bevart. Omr. J10 og J12 er særpregete arealer med beiter som strekker seg ned mot sjøen. Kratt langs ytterkantene gir fine romdannelser. Omr. J11, del av J13 og J14 utgjør de viktigste jordbruksarealene på øya. Dyrka marka er omgitt av markert kantvegetasjon. J2 J3 J5 J7 J1 J4 J6 J8 J9 J10 J11 J12 J14 J15 J13 Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i landskapet / kulturelle referanser Romlighet /estetiske forhold Jordbrukslandskapet på innsiden av øya preger denne delen av øya. Bebyggelsen består av gårdsbebyggelse og et bånd av helårsboliger og hytter langs hovedvegen som går langs hele øya i nord/sør-retningen. Langs yttersiden i omr. J4 ligger et belte med lav hyttebebyggelse bak stranda. Det samme gjelder mot innsiden av øya i omr. J2. Gårdstunene har i stor grad bevart den gamle bebyggelsen fra 18-hundre tallet. Hovedvegen knytter sammen gårdsbrukene og går de fleste steder gjennom tunene. Fyrene med omkringliggende bebyggelse, i omr. J6, er fredet etter lov om kulturminner. På toppen av øya i omr. J9 ligger et stort felt med gravhauger som er automatisk fredet. Gravhaugene er lite markerte i terrenget. Det er flere tangplasser langs stranda på utsiden. Gårdsbrukene på Jomfruland har tradisjonelt tangrett på bestemte steder. Området har stor variasjonsrikdom og samspill mellom hav og land i form av landskapsformer, markdekke og vegetasjon. Yttersiden og sørspissen av øya er særpregete landskapsrom dominert av rullestein og strandvoller. Kulturlandskapet på innsiden er helt unikt for regionen med store åpne jorder langt ute i skjærgårdslandskapet. Eikeskogen i nord har store opplevelseskvaliteter, særlig om våren når den er dekket av et teppe av hvitveis. J8 J6 J11 J13 J14 J6 J10 J11 J14 J1 J2 J3 J4 J9 J10 J12 J14 J2 J4 J10 J12 J1-4 J5 J7 J9 J12 J5 J6 J7 J11 J1 J3 J9 J7 J5 J13 J8 J8 J13

20 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 19 Fig. 12 Varierte landformer: svakt skrånende dyrka mark på innsiden rullestein og bergkauser ved Saltstein Fig. 13 Variert vegetasjon: storvokst eik i nord kratt i sør, med greiner av gran som slår rot Fig 15: Variert arealbruk og bebyggelse: kulturlandskap med gårdstunet på Hovedgården hytte ved Skagerakstrand Figur 16: Kulturhistorien i landskapet : fredet fyrmesterbolig ved fyret gravfelt sør for Løkstad

21 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 20 Jord- og skogbruk, beite, fiske, tangplasser, egne steder i sjøkanten. Landbruket er aktivt og bidrar til at kulturlandskapet holdes åpent, også ved hjelp av beiting. Områder som gror igjen ryddes. Beiting kan bidra til at ny vegetasjon ikke etableres. Høsting av tang langs yttersiden er synlig i form av traktorspor i strandsonen. Bygge- og anleggsvirksomhet. Det pågår liten byggeaktivitet utover vedlikehold og oppgradering av dagens bebyggelse Sammenhenger og brudd S M L Geografiske og romlige Øya Jomfruland utgjør et sammenhengende vel avgrenset området. Den danner overgangen mellom skjærgården og det åpne havet på yttersiden. Mange av J1-4 J9-10 J11-13 J5-8 delområdene har en tydelig avgrensing J14 Funksjonelle Raet med løsmasseavsetningene har gitt spesielle vekstforhold og frodighet som har J10- J1-3 J4,J6 dannet grunnlag for bosetting og aktivt jordbruk. 14 J5,J7 J8-9 Historiske Området har god historisk lesbarhet med fyrene og kulturlandskapet med J10- J6 J1-5 gårdstunene. 14 J7-9 Nøkkelelementer S M L Naturskapte Løsmasseavsetninger med rullestein og strandvoller. Eikeskogen sentralt i nord. J1-4 J5-6 J7-8 nøkkelelementer Hvitveisblomstringen. Sanddynene. Stor ask ved fyrene. Tårntjenna. J9 J9-14 Menneskeskapte Kulturlandskapet. nøkkelelementer Fyrene og Tårntjenna Landskapskarakter: Øy med stor variasjon skapt av naturgrunnlaget og eksponeringen mot havet. Meget god lesbarhet av øyas ulike deler med bakgrunn i kvartærgeologien. Særpregete og sjeldne landskap langs yttersiden med rullestein og strandvoller. Aktivt kulturpreg på innsiden med landbruk, gårdstun, brygger og fyrene. Bruken av landskapet - endringsprosesser S M L Aktive naturprosesser Strendene med rullestein endres hele tiden av bølgene. Sanddynene i nordvest og mye av vegetasjonen på øya er også vindpåvirket. Tang samler seg kontinuerlig på J1-4 J9 J10 J5-8 J11- J10-12, J14 J6 J10 J11 J14 J1-2 J13 J1-2 J5 J J3-9 J3-4 J9 J13 Figur 17: Typisk bilder fra Jomfruland

22 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Verdivurdering Jomfruland Verdivurderingen er gjort for hvert enkelt delområde J1-J14. Som grunnlag for vurderingen er landskapskarakteren for det enkelte delområde beskrevet. Verdien er angitt i en femdelt skala * Ingen spesiell verdi ** Lokal verdi *** Regional verdi **** Nasjonal verdi ***** Internasjonal verdi Verdikriteriene som ikke er aktuelle for et delområde er ikke verdisatt og er angitt med i tabellene under Delområde J1 Øytangen Kråka nordre del av rullesteinstranda Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Nordspissen av Jomfruland, hvor vestsiden av øya med frodige kulturlandskap og sanddyner møter østsidens strandvoller og rullesteinsstrender. På Kråka helt i nord kommer berggrunnen til syne. Åpent område med relativt lavtvoksende vegetasjon. Bebyggelse med tunet på Øitangen og fuglestasjonen. Hele området inngår i dagens landskapsvernområde. Figur 18 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Landskapet er innholdsrik. Møte mellom utsidens rullesteinstrender og innsidens kulturlandskap gir en ekstra dimensjon. Tidsdybde og kontinuitet x De aktive naturprosessene er synlige medvindpåvirket vegetasjon og strender som kontinuerlig endres av havet. Helhet og sammenheng x Inngår i et sammenhengende naturområde og viser hvordan øyas dannelse gir arealene ulikt uttrykk Brudd og kontrast - Tilstand og hevd x Beiting bidrar til at området opprettholdes åpent. Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Landskapet skiller seg ut og gjør sterkt inntrykk på besøkende. Lesbarhet x Området har stort pedagogisk potensiale ved at det formidler natursammenhenger. Landskapets innhold er lett å forstå. Tilhørighet og identitet x Landskapets særpreg og lesbarhet har betydning for lokal identitet Samlet verdi for delområdet: **** Begrunnelse: Store kvaliteter knyttet til landskapets innhold og lesbarhet. Opplevelsen av naturelementene og tunet på Øitangen gård gjør at området utmerker seg langt utover det som er vanlig i regionen.

23 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Delområde J2 Eikeskogen, Nordjordet og Sandbakken naturreservat Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Kulturmark mellom Hasselgården og Øitangen med eikeskog, hasselskog og innslag av dyrka mark. Beiting medfører at undervegetasjonen er holdt nede og hvitveis dominerer deler av området om våren. Sjeldent landskapsbilde med storvokst eik langt ute i skjærgården. Fine romdannelser i form av lysninger i skogen. Fritidsbebyggelse langs sjøen mot vest. Hyttene ligger så spredt at løvskogen rundt og mellom hyttene preger landskapet. Store deler av området inngår i dagens landskapsvernområde og Sandbakken naturreservat hvor det delvis er aktive sanddyner. Figur 19 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Variert område med stor eikeskog, hasselkratt og lysninger i form av små åpne beiter og øyas gravplass. Sandstrand,delvis med sanddyner i vest. Tidsdybde og kontinuitet x Aktive naturprosesser på Sandbakken Helhet og sammenheng x Eikeskogen gir området helhet Brudd og kontrast - - Tilstand og hevd x God hevd pga beiting og tynning i eikeskogen. Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Området tiltrekker seg spesiell oppmerksomhet pga hvitveisblomstringen. Besøkes svært mye om våren Lesbarhet x Sanddynene i vest viser deler av raets oppbygning Tilhørighet og identitet x Folk langt utover regionen kjenner til hvitveisblomstringen på Jomfruland Samlet verdi for delområdet: ***/**** Begrunnelse: Store kvaliteter knyttet til eikeskogen. Sanddynene utgjør et sjeldent landskapselement i regionen. Markert kontrast mot tilstøtende områder i nord og vest. Mange i regionen kjenner områder og valfarter dit når hvitveisen blomstrer Delområde J3 Saltstein Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Området sentralt på øyas ytterside mot havet, Østre og Vestre Saltstein. Meget særpreget område med karakter som skiller seg fra resten av Jomfrulands ytterside fordi berggrunnen kommer frem i dagen. Arealet på innsiden av Saltstein er mindre dominert av rullestein enn resten av yttersiden og vegetasjonsbildet er et annet med større frodighet. Åpent beite strekker seg helt ned mot stranda. Figur 20

24 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 23 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Variert delområde med svaberg, rullesteinstrand og beiter innrammet av frodig trevegetasjon Tidsdybde og kontinuitet x Synlige naturprosesser i strandsonen. Vindpåvirket vegetasjon Helhet og sammenheng x Inngår i et sammenhengende naturområde og viser hvordan øyas dannelse gir arealene ulikt uttrykk Brudd og kontrast - - Tilstand og hevd x God hevd ved hjelp av beiting og maskinell rydding Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Saltsteinområdet med svabergene mot sjøen er kjent av mange og tiltrekker besøkende Lesbarhet x Området har stort pedagogisk potensiale ved at det formidler natursammenhenger. Landskapets innhold er lett å forstå. Tilhørighet og identitet x Lokalbefolkning og besøkende har tilhørighet til området Samlet verdi for delområdet: **** Begrunnelse: Store kvaliteter knyttet til de varierte naturelementene og delområdets eksponering mot havet. Skiller seg ut fra tilstøtende områder og skaper variasjon. God lesbarhet med finere løsmasser som gir spesiell frodighet. Skuringsstriper på svabergene Delområde J4 Rullesteinstranda mellom Saltstein og Skadden naturreservat Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Sammenhengende blokkstrand med mønster av strandvoller på innsiden. Lav vegetasjon med kratt i sonen nærmest sjøen og grantrær med senkere lenger inn. Svært særpreget landskap. Mange hytter i sonen bak stranda. Stranda er tilgjengelig, men med få forbindelser øst/vest. Vegetasjonen er i stor grad bevart mellom hyttene og gjør at bebyggelsen, med enkelte unntak, ikke dominerer landskapsbildet. Figur 21 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Landskapet er enhetlig, men danner en mosaikk med ulike markdekker og vegetasjonstyper Tidsdybde og kontinuitet x De aktive naturprosessene med hav- og vindpåvirkning er godt synlige Helhet og sammenheng x Inngår i et sammenhengende naturområde og viser trinn i raets dannelse Brudd og kontrast - x Hyttebebyggelsen og gjerder i strandsonen skaper brudd i et ellers helhetlig område Tilstand og hevd x Beiting bidrar til at området opprettholdes åpent Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Landskapet skiller seg ut og gjør sterkt inntrykk på besøkende Lesbarhet x Trinn i dannelsen av raet kan leses. Området har stort pedagogisk potensiale ved at det formidler natursammenhenger Tilhørighet og identitet x Landskapets særpreg og lesbarhet har betydning for lokal identitet Samlet verdi for delområdet: ***/**** Begrunnelse: Store kvaliteter knyttet til landskapets innhold og lesbarhet. Naturelementene slik de oppleves her gjør at området utmerker seg langt utover det som er vanlig i regionen. Hyttebebyggelsen skaper stedvis brudd.

25 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Delområde J5 Skogen sentralt på øya fra Hovedgården til Myra, med Tårntjenna Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Skogkledd sentral del av øya som gir vern for bebyggelsen på østsiden. Den underliggende moreneleira ligger stedvis nesten i overflaten og bidrar til frodige, men også fuktige partier, som arealet rundt Tårntjenna. Kjent motiv i Theodor Kittilsens kunst. Tårntjenna skaper variasjon og viser grunnforholdenes betydning for hvordan ulike arealer fremstår. Relativt lite bebyggelse. Figur 22 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Tårntjenna skaper variasjon Tidsdybde og kontinuitet x Ingen spesiell historisk utvikling synlig Helhet og sammenheng x Området inngår i et større sammenhengede naturområde. Brudd og kontrast - - Tilstand og hevd x Området holdes i hevd med beiting og manuell rydding. Noe gjengroing Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Tårntjenna er et område som får spesiell oppmerksomhet Lesbarhet x God lesbarhet med fuktige partier som forklares med morenleire som ligger høyt mot overflaten Tilhørighet og identitet x Det er knyttet historie til Tårntjenna gjennom Theodor Kittilsens kunst Samlet verdi for delområdet: **/*** Begrunnelse: Tårntjenna gjør at området utmerker seg utover omkringliggende arealer med lokal verdi Delområde J6 Bebyggelsen sentralt på øya, med fyrene, kafé, utstillingslokaler Figur 23 Figur 24 Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Det sentrale området langs Hovedvegen med fyrene mm. Fyrene med tilhørende bebyggelse inngår i en områdefredning etter kulturminneloven. Relativt mye vegetasjon, til dels storvokst. Asken ved Skytterhuset er stor (antagelig ikke den største i Norden slik det står på skiltet), men tror ikke den har vernestatus som naturminne, jf. Naturbase). Området er lokalt preget av bebyggelse, men vegetasjonen dominerer landskapsbildet slik det oppfattes fra omgivelsene. Fyrene er et sentralt landemerke på øya Mye besøkt område i sesongen.

26 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 25 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Landskapet er relativt lite variert. Noen synlige strandvoller. Fyrene skaper variasjon og spenning. Tidsdybde og kontinuitet x Historisk utvikling oppfattes godt pga fyrene. Helhet og sammenheng x Landskapet fremstår som helhetlig, men bebyggelsen har ikke en enhetlig karakter. Brudd og kontrast - x Nyere bebyggelse og gjerder skaper brudd. Tilstand og hevd x I normalt god hevd. Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Fyrene tiltrekker seg stor oppmerksomhet. Lesbarhet x Synlige strandvoller. Historien knyttet til fyrene. Tilhørighet og identitet x Mange føler tilhørighet til fyrene som er både kjennetegn for øya og landemerke. Hovedvegen som krysser øya fra sør til nord gir identitet til Jomfruland. Samlet verdi for delområdet: *** Begrunnelse: Fyrene har en sentral plass i øyas historie og fremstår som et viktig landemerke. Landskapet har fine kvaliteter med storvokst trevegetasjon og gløtt mot sjøen i vest Delområde J7 Skogen øst for Hovedveien fra Myra til Løkstad Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Verneskog (skog som gir vern mot vind) med hovedsaklig barskog. Til dels glissen etter omfattende billeangrep på 70-tallet. Varierte skogbilder og synlige strandvoller i lysninger. Fint turterreng. Gir le for bebyggelsen på innsiden med Løkstad og campingplassen. Synlige strandvoller med rullestein i lysninger i skogen. Lite bebyggelse. Figur 25 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Lite mangfold, men varierte skogbilder med synlige strandvoller. Tidsdybde og kontinuitet x Ingen spesiell historisk utvikling synlig. Helhet og sammenheng x Inngår i et større naturområde. Har et helhetlig preg. Brudd og kontrast - - Tilstand og hevd x Området er i god hevd som verneskog. Skogen er for glissen til å ha verdi som produksjonsskog. Inntrykksstyrke og utsagnskraft - Lesbarhet x Lysningene med strandvoller Tilhørighet og identitet x Identitet knyttet til funksjonen som verneskog Samlet verdi for delområdet: ** Begrunnelse: Verdiene i området utgjøres av varierte skogbilder og synlige strandvoller.

27 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Delområde J8 Bebyggelsen langs hovedvegen sør for Myra Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Bebyggelse på begge sider av Hovedveien, for det meste fritidsbebyggelse. Relativt mye og storvokst vegetasjon, som dominerer landskapsbildet på avstand, rundt og mellom bygningene. Synlige strandvoller skaper variasjon. Figur 26 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Mange enkeltelementer i form av bygninger, gjerder og veg. Tidsdybde og kontinuitet x Ingen spesiell historisk utvikling synlig Helhet og sammenheng x Området fremstår ikke som helhetlig. Søndre del inngår i det store sammenhengende strandvollbeltet sør og sørvest på øya. Brudd og kontrast - x Landskapet er preget av tekniske inngrep Tilstand og hevd x Hager er godt vedlikeholdt Inntrykksstyrke og utsagnskraft - Lesbarhet x Partier med rullestein og strandvoller Tilhørighet og identitet x Hovedvegen som krysser øya fra sør til nord gir tilhørighet Samlet verdi for delområdet: ** Begrunnelse: Område er dominert av tekniske inngrep, men med partier hvor strandavsetningene er godt synlige og lesbare. Det knytter seg identitet til Hovedveien som krysser øya Delområde J9 Sørspissen av øya med Skadden naturreservat Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Området utgjør øyas sørspiss og er dominert av blokkstrand og strandvoller. Lav krattvegetasjon med beitepreg. Sjømerke er lokalt landemerke. Stort felt med gravhauger. Svært særpreget landskap med sammenhengende strand med rullestein. Strandvollenes mønster er stedvis lett synlig. Figur 27

28 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 27 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Landskapet er enhetlig, men danner en mosaikk med ulike markdekker Tidsdybde og kontinuitet x De aktive naturprosessene med hav- og vindpåvirkning er godt synlige. Stort felt med gravhauger, som er lite synlige i overflaten, sentralt i området. Helhet og sammenheng x Inngår i et sammenhengende naturområde og viser tydelig raets dannelse Brudd og kontrast x Hytte med inngjerding skaper brudd i et ellers helhetlig område Tilstand og hevd x Beiting bidrar til at området opprettholdes åpent Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Landskapet skiller seg ut og gjør sterkt inntrykk på besøkende Lesbarhet x Trinn i dannelsen av raet kan leses. Området har stort pedagogisk potensiale ved at det formidler natursammenhenger Tilhørighet og identitet x Landskapets særpreg og lesbarhet har betydning for lokal identitet Samlet verdi for delområdet: **** Begrunnelse: Store kvaliteter knyttet til landskapets innhold og lesbarhet. Sjelden landskapstype. Opplevelsen av naturelementene gjør at området utmerker seg langt utover det som er vanlig i regionen Delområde J10 Vestsiden sør for Løkstad, Tangbukta Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Området markerer overgangen fra Løkstad med sandstrender og åpent kulturlandskap mot sørspissen som er dominert av rullestein. Beiter i smal stripe på innsiden av strandsonen. Særpreget og vakkert med større og mindre romdannelser. Figur 28 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Variert område med overgang fra strandlinje mot kratt langs midten av øya Tidsdybde og kontinuitet x Utnyttelse av marginale områder til beite Helhet og sammenheng x Helhetlig område. Inngår i større sammenhengende naturområde Brudd og kontrast - - Tilstand og hevd x Beite i god hevd Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Tiltrekker seg særlig oppmerksom Lesbarhet x Strandavsetningenes sammensetning og beiting gjennom lang tid Tilhørighet og identitet x Lokal tilhørighet Samlet verdi for delområdet: *** Begrunnelse: Lite område med egen karakter. Fine romdannelser. Få tilsvarende områder.

29 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Delområde J11 Løkstad Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Omfatter gårdstunet, det åpne kulturlandskapet og strandsonen med brygge. Fulldyrka mark og noe beite. Dyrka marka strekker seg helt ut i strandsonen. Gårdstun med eldre bebyggelse. Området skjemmes av rot rundt gårdsanlegget og i strandsonen. Figur 29 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Variert område med strandsone og kulturlandskap med dyrkamark og tunbebyggelse Tidsdybde og kontinuitet x Aktivt kulturlandskap som har vært i drift i flere hundre år Helhet og sammenheng x Området har ikke utpreget preg av helhet og harmoni. Tydelig sammenheng mellom naturforhold og dagens bruk. Brudd og kontrast - x Mange spredte tekniske inngrep Tilstand og hevd x Dyrka mark i god hevd. Området for øvrig preget av rot. Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Størrelsen på jordene skaper oppmerksomhet. Inngår i utvalgte kulturlandskap Lesbarhet x Dagens preg kan forklares med strandavsetningene i området og bosetting med landbruksdrift fra lang tid tilbake Tilhørighet og identitet x Lokal tilhørighet. Samlet verdi for delområdet: **/*** Begrunnelse: Aktivt kulturlandskap med store sammenhengende jorder som strekker seg ned mot sjøen. Området har stort potensiale for helhetlig og harmonisk preg hvis det ryddes opp i strandlinja Delområde J12 Fra Løkstadbukta til Djupodden, Kubukta Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Naturlig sørvestvendt bukt. Strandsone med sandstrand, sanddyner og furuskog i sør. Beitet sentralt i området strekker seg helt ned mot sjøen. Populær strand for kitere. I nord Djupodden med fjell i dagen. Djupodden gir skjerm mot campingplassen. Figur 30

30 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 29 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Variert område med overgang fra strandlinje mot dyrka mark Tidsdybde og kontinuitet x Utnyttelse av marginale områder til beite Helhet og sammenheng x Helhetlig og harmonisk område Brudd og kontrast - Tilstand og hevd x Beite i god hevd Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Strandsonen tiltrekker seg oppmerksomhet. Mye brukt av kitere. Lesbarhet x Strandavsetningenes sammensetning. Sanddyner og strandvoll Tilhørighet og identitet x Lokal tilhørighet Samlet verdi for delområdet: *** Begrunnelse: Sørvestvendt strandområde med tydelig landskapsrom som dannes av sanddyner, furuskog og svabergene på Djupodden. Attraktiv beliggenhet med utsyn mot havet i sør Delområde J13 Saltverkmyra, campingplassen og Aasvik brygge Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Flatt og til dels åpnet område med lite vegetasjon. Mindre knauser og en del større trær bidrar til oppdeling. Campingplass med tilhørende bebyggelse og øyas viktigste fergekai. Gårdstun på Saltverkmyra med bygning fra Område dominert av menneskelig aktivitet. Storvokst vegetasjon preger landskapsbildet på avstand. Figur 31 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Landskapet preges av campingplassene med stort antall enheter. Tidsdybde og kontinuitet x Gårddrift langt bakover i tid. Kulturlandskapet preges i dag av campingplass Helhet og sammenheng x Området har ikke særlig preg av helhet og harmoni. Tydelig sammenheng mellom naturforhold og dagens bruk Brudd og kontrast - x Landskapet fremstår som fagmentert og preget av inngrep Tilstand og hevd x Området er i normalt god hevd Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Campingplassen har stor dominans Lesbarhet x Dagens preg kan forklares med strandavsetningene i området og bosetting med landbruksdrift fra lang tid tilbake Tilhørighet og identitet x Brukere av campingplassen har sterk tilhørighet til området Samlet verdi for delområdet: */** Begrunnelse: Landskapets kvaliteter med strandsone og kulturlandskap forringes av dagens bruk. Området har stort potensiale for mer harmonisk preg ved en annen bruk, endret fargebruk på deler av bebyggelse eller mer vegetasjon.

31 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Delområde J14 Kulturlandskapet på vestsiden fra Hasselgården til Hagane Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Stort og sammenhengende åpent kulturlandskap med fulldyrka mark. Tydelig innramming med kantvegetasjon. Jordene strekker seg helt ned i vannkanten hvor det ligger en smal sandstrand. Brygger med sjøbuer tilhørende det enkelte gårdsbruk. Særegen og uventet opplevelse fra sjøsiden. Figur 32 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Landskap med mange elementer i form av dyrka mark, eldre gårdstun, strandsone med sandstrand, flere brygger og sjøbuer. Tidsdybde og kontinuitet x Tradisjonell gårdsbebyggelse og kulturpreg Helhet og sammenheng x Kulturlandskapet danner en helhet Brudd og kontrast - x Nyere bebyggelse i randsonene danner brudd Tilstand og hevd x Kulturlandskap i god hevd Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Kulturlandskapet tiltrekker seg stor oppmerksomhet. Aha-opplevelse fra sjøsiden Lesbarhet x Dagens bruk og utseende kan forklares med strandavsetningene i området og bosetting med landbruksdrift fra lang tid tilbake Tilhørighet og identitet x Landskapets innhold og lesbarhet har betydning for øya Jomfrulands identitet Samlet verdi for delområdet: *** Begrunnelse: Store kvaliteter knyttet til kulturlandskapets arrondering og eksponering mot sjøen Oppsummering verdisetting Jomfruland Verdi * */** ** **/*** *** ***/**** **** ***** Delområde - J13 J7 J5 J2 - J8 J11 J4 J6 J10 J12 J14 J1 J3 J9 Tre delområder på Jomfruland vurderes som landskap med nasjonal verdi. Det gjelder: Øytangen Kråka nordre del av rullesteinstranda - nordspissen av øya med Øitangen Saltstein Sørspissen av øya med Skadden naturreservat To delområder vurderes som landskap med nasjonal/regional verdi. Dette gjelder: Rullesteinstranda mellom Saltstein og Skadden naturreservat Eikeskogen, Nordjordet og Sandbakken naturreservat Øvrige områder er vurdert som landskap med regional eller lokal verdi. Bare ett av delområdene, Saltverkmyra med campingplassen, er vurdert som landskap med ingen spesiell / lokal verdi.

32 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 31 Figur 33 Verdikart Jomfruland

33 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 32 6 HOVEDOMRÅDE 2: STRÅHOLMEN Delområder: S1 Den gamle bebyggelsen med moloen S2 Nyere hyttebebyggelse S3 Kulturlandskap mot vest og nord Norde Huet S4 Kulturlandskap mot øst og sør Belleberg S5 Vestrestrand, Sørstrand, Søndre Huet og Gåsholmen S6 Østreøya Figur 34: Kartet viser inndeling i delområder for Stråholmen. Bakgrunnskartet viser markslag 6.1 Landskapskarakter Det er gitt en samlet beskrivelse av landskapskarakter for hele øya Stråholmen. Samtidig er de ulike temaenes betydning for landskapskarakteren i delområdene S1-S6 angitt. Verdivurdering av de enkelte delområdene fremgår av kap. 6.2.

34 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 33 Forhold ved landskapet Beskrivelse Betydning for landskapskarakter for delområdene S1-S6 (stor-middels-liten) Landskapets innhold S M L Landformer Vann Øya Stråholmen er 1,5 km lang og går opp i ca. 15,0 m på det høyeste punktet. Løsmasser dekker to tredjedeler, vesentlig på den vestre delen. Berggrunnen dominerer den østre delen, men det er også fjellpartier i flere punkter ut mot sjøen på den vestre delen. Stråholmen har mye til felles med Jomfruland, men er vesentlig mindre dominert av rullestein og strandvoller. Disse har i hovedsak bygget seg opp mellom de oppstikkende fjellpartiene. Spesielt markert er strandvollen, med en høyde på 2-3 m, som strekker seg gjennom hele delområde S2, hvor det meste av øyas hyttebebyggelse ligger. I områdene sør og vest for denne høyderyggen er terrenget flatt. Her ligger moreneleira nær overflaten og vann kan i perioder samle seg på de laveste punktene. På den vestre del av øya, danner de oppstikkende fjellpartiene, Nordre Huet, Søndre Huet og Belleberg, karakteristiske «huer» mellom det flate kulturlandskapet og havet. Lengst i sør ligger en gruppe med mindre holmer og skjær. Gåsholmen er forbundet med resten av øya med en smal landstripe omtrent på havnvå. Den østre del av øya består hovedsakelig av småkupert berggrunn, men med partier med løsmasser med noen strandvoller. Berggrunnen har klare formdannelser med skuringer og plastisk skulpturerte detaljformer. S1- S6 Figur 35 og 36: Kvartærgeologisk kart og kart med terrengskygge Kvartærgeologisk kart til venstre viser utbredelsen av løsmasseavsetninger som danner overflaten i dag. Blå farge angir blokk og stein og strandvollene er markert som striper. Lys blå farge angir områder med finmasser og grønn farge områdene hvor den underliggende moreneleira ligger nesten i dagen. Grunnfjell er markert med rosa. (Kilde: Kvartærgeologiske verneverdige områder i Telemark, Ivar Johan Jansen, 1987) Terrengskyggekartet til høyre viser den markerte strandvollen sentralt på øya og de knudrete partiene med berg i dagen. (Kilde. Ivar Johan Jansen / )

35 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 34 Landskapets innhold S M L Vegetasjon Vegetasjonen på øya er rik og har stor variasjon. Den framstår som en mosaikk av flere typer. Løsmasseavsetningene gir grunnlag for en frodighet som ellers er helt fraværende i skjærgården. Rundt den eldre bebyggelsen, omr. S1, vokser en del større trær. Innenfor S2, hvor den nyere hyttebebyggelsen ligger, er det et sammenhengende belte med krattskog. Hyttehagene med plener, bryter opp krattet. På avstand fremstår imidlertid denne delen av øya som skogkledd. Nord og vest for bebyggelsen, omr. S3, strekker et åpent graskledd beiteland seg ned til sjøen. Arealene nærmest sjøen har et annet preg med tarevoller og strandenger. Arealene sør og øst for bebyggelsen, omr. S4, består også av beitemark, men er mindre åpent enn i nord med en mosaikk av kratt. Helt i sør, omr. S5, er det lite vegetasjon utover høyvokst gras og lavtvoksende kratt som einer og nypetorn. Østre øya, S6, er i hovedsak karrig med lave kratt av einer og røsslyng mellom knausene. Dette brytes opp av åpne beitemarker. På lesiden i vest er vegetasjonen frodigere med rogn og furu. S1, S2, S3, S4, S6 S5 Arealbruk og bebyggelse Store deler av øya er preget av landbruksdrift med åpne beiter. Steingjerdene, som er lagt opp i eiendomsgrensene, danner lineære elementer. Den gamle bebyggelsen med bygninger danner et klyngetun. I forlengelsen mot nord ligger moloen med båthavn og sjøbuer på innsiden. Den nyere hyttebebyggelsen med 15 hytter ligger som et bånd sørvest for den gamle «landsbyen». S1 S2 S3 S4 S5 S6 Figur 37: Stråholmen sett fra nord (med Jomfruland i bakgrunnen). Østreøya, i forgrunnen, med markert frodigere vegetasjon på lesiden mot land. Åpne beitearealer i naturlige forsekninger på denne delen av øya er blitt synlige etter aktiv rydding. Landsbyen med moloen sentralt i bildet. Trevegetasjonen preger området på avstand. Hytterekka som strekker sørvestover bak landsbyen er også omrammet av så mye vegetasjon at det i hovedsak er denne som preger landskapsbildet. Mot vest strekker det store åpne kulturlandskapet seg. Steingjerdene med sine rette linjer, danner et mønster. Beitene mot øst fremstår som mindre åpne med større innslag av kratt. Ved rydding også i dette området, vil de to sidene få et likere preg. Foto: Telemarksavisa

36 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 35 Landskapets innhold S M L Kulturhistorien i landskapet / kulturelle referanser Øya bærer stort preg av den tradisjonelle aktiviteten med jordbruk. Dette kommer til syne gjennom den gamle bebyggelsen, moloen, tangplassene og de åpne beitene som deles opp av steingjerder. Senere års arbeid med rydding og fjerning av kratt S1 S3 S4 S2 S5 S6 Romlighet /estetiske forhold har forsterket bildet. Området har stor variasjonsrikdom og samspill mellom hav og land i form av landskapsformer, markdekke og vegetasjon. Kulturlandskapet i nordvest er helt unikt for regionen med store åpne beiter langt ute i skjærgårdslandskapet. Steingjerdene deler opp området i mindre romdannelser. De oppstikkende «huene» som avgrenser kulturlandskapet bidrar også til varierte romdannelser. Området med den gamle bebyggelsen har store estetiske kvaliteter. Bruken av landskapet - endringsprosesser S M L Aktive naturprosesser Strendene med rullestein endres hele tiden av bølgene. Tang samler seg kontinuerlig på egne steder i sjøkanten. S3 S4 S6 S1 S2 Store deler av øya vil gro igjen hvis ikke beite og manuell rydding opprettholdes Landbruket er aktivt og bidrar til at kulturlandskapet holdes åpent, også ved hjelp av beiting. Områder som gror igjen ryddes av lokale grunneiere. Jord- og skogbruk, beite, fiske, tangplasser, Bygge- og anleggsvirksomhet. Det pågår liten byggeaktivitet utover vedlikehold og oppgradering av dagens bebyggelse Sammenhenger og brudd S M L Geografiske og romlige Øya Stråholmen utgjør et sammenhengende vel avgrenset område. Den danner overgangen mellom skjærgården og det åpne havet på yttersiden. S1- S6 Funksjonelle Raet med løsmasseavsetningene har gitt spesielle vekstforhold og frodighet som har gitt grunnlag for bosetting og aktivt jordbruk. Bruken av området med jordbruk og senere aktivt rydding preger området slik det fremstår i dag. S1 S3 S4 S2 S6 S5 Historiske Området har god historisk lesbarhet med kulturlandskapet, den opprinnelige bebyggelsen og moloen. Nøkkelelementer S M L Naturskapte Strandvoller og berggrunn med klare formdannelser S3 S2 S1 nøkkelelementer S4 S6 Menneskeskapte nøkkelelementer Kulturlandskapet med landsbyen og moloen. Steingjerdene Landskapskarakter: Øy med stor variasjon skapt av naturgrunnlaget og eksponeringen mot havet. God lesbarhet av øyas ulike deler med bakgrunn i kvartærgeologien og dannelsen av Raet. Aktivt kulturpreg med åpne beiter, steingjerder og gammel bebyggelse samlet i landsby. S1 S3 S4 S5 S1 S3 S4 S1 S3 S5 S1 S3 S5 S6 S6 S4 S4 S2 S5 S2 S5 S6 S2 S5 S6 Figur 38 Varierte landformer: Flatt kulturlandskap med «små øyer» med berggrunn i sørøst holmer med markerte fjellformer på nordsiden

37 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 36 Figur 39: Variert vegetasjon store lauvtre i landsbyen særegne strandenger mot sjøen i sørøst Figur 40: Kulturhistorien i landskapet kulturlandskap med steingjerder og bebyggelse som vitner om bosetting langt tilbake i tid 6.2 Verdivurdering Stråholmen Verdivurderingen er gjort for hvert enkelt delområde S1-S6. Som grunnlag for vurderingen er landskapskarakteren for det enklete delområde beskrevet. Verdien er angitt i en femdelt skala * Ingen spesiell verdi ** Lokal verdi *** Regional verdi **** Nasjonal verdi ***** Internasjonal verdi Verdikriteriene som ikke er aktuelle for et delområde er ikke verdisatt og er angitt med i tabellene.

38 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Delområde S1 - Den gamle bebyggelsen med moloen Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Landsby i form av tradisjonell gårdsbebyggelse med bygninger. Helhetlig og godt vedlikeholdt bygningsmiljø. Stor variasjonsrikdom med nyere og eldre bygninger, gjerder, storvokst vegetasjon og moloen med båtplasser og sjøbuer. Flotte og varierte romdannelser mellom bygningene. Figur 41 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Innholdsrikt og variert landskap Tidsdybde og kontinuitet x Kulturhistorisk utvikling er godt synlig i landskapet Helhet og sammenheng x Landskapet er helhetlig og harmonisk. Det er tydelig sammenheng med ressursgrunnlaget/løsmasseavsetningen Brudd og kontrast - - Tilstand og hevd x Området er godt vedlikeholdt og i god hevd Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Landsbyen med den tradisjonelle gårdbebyggelsen tiltrekker seg stor oppmerksomhet Lesbarhet x Bruk og utseende kan forklares med strandavsetningene i området og bosetting med landbruksdrift fra lang tid tilbake Tilhørighet og identitet x Grunneiere og besøkende som kjenner Stråholmen har stor tilhørighet til landsbyen som utgjør et sentralt element i øyas identitet. Samlet verdi for delområdet: **** Begrunnelse: Store landskapsmessige kvaliteter knyttet til romdannelser og utforming, lokalisering og omgivelser av bebyggelse og andre anlegg. Beliggenheten nesten ute i havet er helt unik og tilfører en ekstra dimensjon Delområde S2 - Nyere hyttebebyggelse Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Hytteene ligger som et bånd på toppen av strandvollen som utgjør Raets høyeste punkt på Stråholmen. Krattvegetasjonen som danner silhuetten på øya brytes delvis av bebyggelsen. Figur 42

39 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 38 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Relativt ensartet landskap med hytter omgitt av krattvegetasjon Tidsdybde og kontinuitet x Ingen spesiell historisk utvikling synlig Helhet og sammenheng x Området fremstår som helhetlig.valg av byggegrunn på toppen av raryggen har sammenheng med at undergrunnen her er tørr. Brudd og kontrast - x Hyttebebyggelsen danner kontrast til resten av øyas karakter Tilstand og hevd x Området er i god hevd. Hytter og tomter fremstår velholdte Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Hyttene preger landskapsbildet, selv om silhuetten på avstand er dominert av trekroner. Lesbarhet x God lesbarhet pga den markerte strandvollen hyttene ligger på. Tilhørighet og identitet x Hytteeiere føler tilhørighet til områdets form og lokalisering Samlet verdi for delområdet: ** Begrunnelse: Kvaliteter er knyttet til landskapets form med den markerte høyderyggen langs øya. I fjernvirkning er det trekronene, som på tross av mange enkelthytter, preger øyas silhuett Delområde S3 - Kulturlandskapet vest og nord for bebyggelsen, Nordre Huet Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Særpreget åpent kulturlandskap som ligger ut mot havet med strender og synlige strandvoller mot nord og vest. Steingjerdene danner tydelige elementer i det åpne landskapet. Nordre Huet med bart fjell danner endepunkt mot nordvest. Særegen og uventet opplevelse fra sjøsiden. Figur 43 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Mange landskapselementer med beitemarker inndelt av steingjerder, strandsone med strandvoller og spesielle vegetasjonssamfunn. Tidsdybde og kontinuitet x Tydelig preg av landbruksdrift i lang tid. Helhet og sammenheng x Helhetlig og harmonisk område. Landskapsform og arealbruk har klar sammenheng med de kvartærgeologiske forholdene. Brudd og kontrast - - Tilstand og hevd x God hevd takket være beiting og manuell rydding. En viktig faktor er fordeling av beitetrykket. Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Sjelden landskapsform og arealbruk på en øy ytterst i skjærgården Lesbarhet x Landskapet har stor pedagogisk verdi som formidler av dannelsen av øya Tilhørighet og identitet x Kulturlandskapet utgjør et nøkeklelement i øyas identitet Samlet verdi for delområdet: **** Begrunnelse: Kulturlandskap med helt særegent innhold og beliggenhet. Landskapet har stor pedagogisk verdi som formidler av dannelsen av strandavsetningene på Stråholmen. Framstår som svært godt skjøttet.

40 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Delområde S4 - Kulturlandskapet øst og sør for bebyggelsen, Belleberg Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Særpreget, relativt åpent, kulturlandskap med eng og beite som ligger ut mot havet. Strender og synlige strandvoller mot sør og øst. Inndelt med steingjerder. Belleberg med bart fjell danner endepunkt mot sørøst. Større innslag av kratt enn i område 3. Figur 44 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Mange landskapselementer med beitemarker og strandsone med spesielle vegetasjonssamfunn. Tidsdybde og kontinuitet x Delvis tydelig preg av landbruksdrift i lang tid Helhet og sammenheng x Helhetlig og harmonisk område, spesielt det åpne kulturlandskapet. Landskapsform og arealbruk har klar sammenheng med de kvartærgeologiske forholdene Brudd og kontrast - - Tilstand og hevd x God hevd. Større innslag av kratt som med fordel kan ryddes Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Uvanlig landskapsform og arealbruk på en øy ytterst i skjærgården Lesbarhet x Landskapet har pedagogisk verdi som formidler av dannelsen av øya Tilhørighet og identitet x Landskapets innhold og lesbarhet har betydning for øya Stråholmens identitet Samlet verdi for delområdet: ***/**** Begrunnelse: Kulturlandskap med særegent innhold og beliggenhet. Landskapet har også pedagogisk verdi som formidler av dannelsen av strandavsetningene på Stråholmen. Framstår som godt skjøttet, men deler av området er preget av lav krattskog, noe som kan være av hensyn til naturmangfold. Isolert sett potensiale for større landskapsverdi ved rydding slik at hele området framstår åpent Delområde S5 - Strandsonen mot vest og sør, Vestrestrand, Sørstranda, Søndre Huet og Gåsholmen Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Strandsone med blokkstrand, enkelte strandvoller og tangvoller Brakkvannsdammer, der den opprinnelige morenen med finstoff ligger nær overflaten. Søndre Huet og Gåsholmen i sør og sørvest har fjell i dagen og stikker opp som markerte landskapsformer i det ellers flate området. En hytte ligger innenfor området. Søndre del inngår i naturreservat. Figur 45

41 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 40 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Variert landskap med mange elementer både i form, markdekke og sjøkant Tidsdybde og kontinuitet x Gamle tangplasser viser bruk i svært lang tid. Aktive naturprosesser på områder med blokkstrand. Helhet og sammenheng x Harmonisk naturområde uten tekniske inngrep. Tydelig sammenheng med de kvartærgeologiske forholdene. Brudd og kontrast x En hytteeiendom danner lokalt brudd Tilstand og hevd x God hevd pga rydding og manuell rydding Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Tiltrekker oppmerksomhet ved sjeldne landskapselementer Lesbarhet x Landskapet har pedagogisk verdi som formidler av dannelsen av øya Tilhørighet og identitet x Fuglereservatet med ferdselsforbud i store av området gjør at det oppleves mindre tilhørighet enn til resten av øya Samlet verdi for delområdet: ***/**** Begrunnelse: Særpreget landskap dominert av naturkreftene. Stor variasjon i landskapsform Delområde S6- Østre øya Beskrivelse av delområde - landskapskarakter: Halvøy i nordøst som er grunnlendt med fjell i dagen. Mosaikkpreg med partier med åpne beitemarker og relativt storvokst trevegetasjon. Annen karakter enn resten av øya. Parti med skuringsstriper fra isen i nordøst. Figur 47 Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon x Landskapet fremstår som variert med utpreget veksling mellom frodige partier og tørre fjellknauser. Tidsdybde og kontinuitet x Aktive naturprosesser synlige langs stranda. Tidligere brukte beiter er ryddet på nytt Helhet og sammenheng x Svært helhetlig og harmonisk område Brudd og kontrast - - Tilstand og hevd x God hevd pga aktiv manuell rydding og bruk som beite Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Landskapet tiltrekker seg oppmerksomhet på grunn av estetiske kvaliteter Lesbarhet x Pedagogisk verdi med skuringsstriper fra isen i nordøst Tilhørighet og identitet x Mange besøkende føler stor tilhørighet til denne delen av øya med mulighet for telting i vannkanten. Samlet verdi for delområdet: *** Begrunnelse: Landskapsmessige kvaliteter knyttet til områdets varierte og estetisk vakre innhold. Det finnes flere områder med tilsvarende kvaliteter andre steder i den ytre skjærgården i Telemark.

42 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Oppsummering verdisetting Stråholmen Verdi * ** *** ***/**** **** ***** Delområde - S2 S6 S4 S1 - S5 S3 To av seks delområder på Stråholmen vurderes som landskap med nasjonal verdi. Det gjelder: Den gamle bebyggelsen med moloen Kulturlandskapet vest og nord for bebyggelsen med Nordre Huet To av seks delområder vurderes som landskap med nasjonal/regional verdi. Det gjelder: Kulturlandskapet øst og sør for bebyggelsen, Belleberg Strandsonen mot vest og sør, Vestrestrand, Sørstranda, Søndre Huet og Gåsholmen Østre øya er vurdert som landskap med regional verdi, mens området med den nyere hyttebebyggelsen er vurdert som landskap med lokal verdi. Figur 48 Verdikart Stråholmen

43 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 42 7 HOVEDOMRÅDE 3: HOLMER OG SKJÆR OG STANGNES PÅ FASTLANDET Området omfatter hele utredningsområdet med unntak av øyene Jomfruland og Stråholmen. I henhold til oppdragsbeskrivelsen er det lagt spesiell vekt på å beskrive følgende øygrupper: Askholmane/Flesa, Stråholmsteinen, Østre Rauane, Vestre Rauane og holmene utenfor Portør. Fastsetting av landskapskarakter og verdisetting er gjort for delområde tre under ett. Figur:59 Oversiktskart med utvalgte øygrupper og Stangnes på fastlandet

44 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Beskrivelse av utvalgte øygrupper og Stangnes på fastlandet Stråholmsteinen Figur 60: Skråfoto sett fra nord, Kilde: Grenlandskart Figur 61: Holme sørøst med parti med løsmasser, Foto: FMT Øygruppe nord for Stråholmen. Ligger lengst nordøst i nasjonalparkområdet. Parti med løsmasser særlig tydelig på den sørøstlige holmen. Her er det rester av isavsetninger med rullestein. Særpreget landskapsrom mellom de to øyene Flesa Askholmene Figur 62: Sjømerke på Flesa, foto FMT Figur 63: Flyfoto, Flesa lengst nord, Lille Danmark til høyre, Kilde: Kragerø kommune kartportalen Figur 64: Fra den midtre Askholmen nordover mot Flesa Figur 65: Fra den midtre Askholmen sørover mot Kragerø

45 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 44 Øygruppe bestående av flere øyer som strekker seg som en smal stripe ut fra de større øyene i skjærgården inn mot Kragerø. Landskapsmessig oppfattes øyene som en del av det indre skjærgårdslandskapet. Alle er relativt flate. Største høyde er 7,4 m. De er stort sett nakne, men med havstrandvegetasjon i de lavereliggende rennene, spesielt på Flesa. Tre av øyene er bebygd med hytter. På den nordligste holmen, Flesa, står det et markert sjømerke Østre Rauane Figur 66. Skråfoto Grenlandskart,Østre Rauane sett fra sør Figur 67: Svaberg i kveldssol. Navnet Rauane kommer av fargen på fjellet som er fra fargen på messinglav. Foto FMT Figur 68: Sundet inn mot lagunen., Foto FMT Østre Rauane består av mange holmer med ulik størrelse. De er delt av sund som bukter seg i mellom. Det skaper mange varierte lokale landskapsrom. Vegetasjonen er sparsom, men også her finnes frodige partier i skorter og forsenkninger mellom fjellkanusene. Fire av de største øyene er bebygget med hytter. På Granholmen, rett utenfor nasjonalparkområdet står det en sokkel som var beregnet for en statue av Tordenskiold, den store dansk-norske sjøhelten.

46 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Vestre Rauane Figur 69: Østre Rauane sett fra sør. Foto: Skråfoto Grenlandskart Figur 70: Avrundede svaberg med rødlig farge preger øyene som er delt av en rekke smale sund. Her oppstår lokale, fine små landskapsrom. Foto: FMT Figur 71 Bebyggelsen på Vestre Rauane minner om fast bosetting fram til på 1950-tallet. Vestre Rauane består av holmer som ligger tett sammen i en gruppe. De er delt av sund som delvis er smale, men utvider seg i en stor lagune sentralt i øygruppa. Den ligger relativt godt beskyttet mot vinden, og er nevnt som en god plass å ligge med seilbåt i Odd Børretsens bok. Det meste av øyene består av svaberg med fjell i dagen. Vegetasjonen er noe mer frodig enn på Østre Rauane. De tre største øyene er bebygd med fritidsbebyggelse. Det var imidlertid fast bosetting på den nordre øya fram til omkring De første som bosatte var tidlig på 1800-tallet. Rundt århundreskiftet 1900 var det et stort fiskersamfunn og losstasjon hvor det bodde 11 familier, mennesker i alt. Det var ingen skolebygning her ute, men det ble undervist i husene.

47 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Styrmannsholmene Figur 72: Styrmannsholmen med omkringliggende holmer sett fra sør, Foto: Skråfoto Grenlandskart Figur 73: Styrmannsholmen sett fra landsiden sør for Portør Figur 74: Særpregede landformer i sundet på nordsiden av Styrmannsholmen Gruppe av holmer som ligger rett på utsiden av Portør. Den største øya, Styrmannsholmen har mer vegetasjon enn de fleste øyene som inngår i delområde 3. Her er det registrert en lokalitet med kystlynghei der det antagelig tidligere ble beitet med sau og lyngen ble brent. Holmen er bebygd med to fritidseiendommer. Det står et sjømerke på høyeste punktet på øya.

48 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Stangnes Figur 75: Stangnes sett fra sør, Foto: Skråfoto Grenlandskart Figur 76 og 77 (under): Urgamle fjell formet av vannet Figur 78. Gruntvannsbasseng (I Kragerø: Saulebukt men spennende biologisk)på Stangnes Figur 79 (under): Gammelt fiskebruk ligger som en grønn oase mellom fjellknausene

49 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 48 Stangnes er det eneste landfaste området som inngår i utredningsområdet. Området ligger på et nes ut mot kysten og er variert med blankskurte svaberg, et tidligere fiskerbruk med rester etter dyrka mark og et gruntvannsbasseng som avgrenser arealet mot nord. Det viktigste særpreget er de varierte og velutviklede fjellformene. Området inngår i Gea Norvegica Geoparken. Fjellgrunnen på Stangnes hører til blant de eldste deler av Norges bergrunn, mer enn millioner år. Det gamle grunnfjellet fra jordas urtid er senere slipt og polert under de siste millioner av år med istider, og det er lett synlige spor med isskuringsstriper og jettegryter. 7.2 Landskapskarakter Forhold ved landskapet Landskapets innhold Landformer Vann Beskrivelse Området dekker den ytre skjærgården i Kragerø og danner overgangen mellom de kuperte vegetasjonskledde øyene nærmest kysten og det åpne havet på utsiden. Området består av store vannflater med spredte øyer. Det er størst tetthet av øyer nærmest kysten. De fleste øyene er relativt små, men ligger sammen i øygrupper som f.eks. Østre og Vestre Rauane. I storskala er øyene lave og flate sammenlignet med fastlandet og de større øyene på innsiden. I småskala er de fleste øyene kuperte med klare formdannelser med skuringer og plastisk skulpturerte detaljformer (p-former). De ulike formene bidrar til at det lokalt dannes en rekke mindre landskapsrom. Mange av disse ligger mellom øyene og fremstår som laguner eller «kanaler». Stangnesområdet ligger på fastlandet, men har i stor grad samme landskapsform som øyene på utsiden. Her er p-formene særlig velutviklet og varierte. Betydning for landskapskarakter (stor-middels-liten) S Figur 80: Landformer og vann: Mangfold i former og små landskapsrom som dannes mellom holmene, Foto FMT

50 Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark 49 Landskapets innhold Vegetasjon Arealbruk og bebyggelse Området har i utgangspunktet sparsomt med vegetasjon. Det er likevel en del lavtvoksende urter og lyng på flere av øyene. Styrmannsholmen rett på utsiden av Portør har større partier med lyng. Stangnes, som ligger på fastlandet, har et betydelig innslag av vegetasjon med rester av dyrka mark på et gammelt fiskebruk. Bebyggelsen på øyene består for det meste av hytter. På Vestre Rauane er det eldre bebyggelse knyttet til fiskevær fra Stangnes har også eldre gårdsbebyggelse L L Figur 81 Vegetasjonen er sparsom, men variert kystlynghei på Styrmannsholmen tun med hagevekster og eng på Stangnes Forhold ved landskapet Landskapets innhold Kulturhistorien i landskapet / kulturelle referanser Romlighet /estetiske forhold Beskrivelse Området som helhet inneholder få synlige kulturminner. Fiskebruket på Stangnes fra siste halvdel av 1800-tallet vitner om bo- og driftsforhold i en helt annen tid. Østre Rauane har bebyggelse som kan spores tilbake til fiskemottak fra 1800-tallet. Øygruppene danner en rekke mindre og større landskapsrom, mellom øyene og i naturlige bukter og kanaler. Disse rommene er varierte i form og størrelse. Samspillet mellom hav og landformer gjør at området består mange små landskap med stor estetisk verdi og opplevelseskvaliteter. Betydning for landskapskarakter (stor-middels-liten) Bruken av landskapet - endringsprosesser Aktive Vind, hav og bølger preger vegetasjon, strender og landformer. L naturprosesser Jord- og skogbruk, Jordbruk og fiske bidrar i svært liten grad til å prege landskapet L beite, fiske Bygge- og anleggsvirksomhet. Området, er med unntak av tiltak med terasser o.l. på en del hytteeiendommer, lite preget av tekniske anlegg L Sammenhenger og brudd Geografiske og Området utgjør et sammenhengende ubrutt naturområde S romlige Funksjonelle Områdets egenskaper bidrar til aktiv bruk til friluftsliv M Historiske Stangnes og Østre Rauane har synlige spor etter tidligere tiders bruk M Nøkkelelementer Naturskapte nøkkelelementer Menneskeskapte nøkkelelementer Området som helhet inneholder en rekke særpregete naturskapte elementer som tiltrekker seg positiv oppmerksomhet Sjømerker i form av varder. Tordenskjoldmonumentet på Østre Rauane Landskapskarakter: Skjærgårdslandskap med spredte enkeltøyer og øygrupper eksponert mot havet. Preget av blankskurte svaberg og lav vegetasjon. Lokalt stort mangfold i former og landskapsrom innenfor øygrupper. L S S L