[1-13] SI magasinet. Nye bryst på Hamar 4. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Februar 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[1-13] SI magasinet. Nye bryst på Hamar 4. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Februar 2013"

Transkript

1 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Februar 2013 [1-13] SI magasinet Nye bryst på Hamar 4 Ambulansene er tilbake 11 Bekymring for designerdop 14 Overlege i akuttmottak 34

2 Innhold SI-magasinet 1/13 3 Årets kunnskapsblomst Historiens første er utdelt 4 Brystrekonstruksjon Nye bryst på Hamar 6 DPS-satellitt i Aurdal Feiret 30-års jubileum 8 Stolt jubilant Hundreårsmarkeringen i gang 9 Omstilling pågår Planene klare 10 Enda et samhandlingstiltak Tverrfaglig diabetesteam 11 Avprivatiseringen fullført Ambulansene er tilbake 12 SIs første nasjonale kompetansesenter ROP-er ut om dobbeltdiagnose 14 Sørlihaugenseminaret Bekymring for designerdop 16 Fokus på rus og psykoser Åttende ISPS-konferanse 18 Ny operasjonsstue på Hamar Mangler bare robot 20 Imponert over divisjon Kongsvinger Suksess med «Langtidsfrisk» 22 I nyhetene siden sist 24 Første i Innlandet Bioingeniør med spesialist - godkjenning 26 ISO-sertifisering Et grønnere sykehus 28 Topper Dine Penger-rangering Tipp-topp på Tynset 29 Kunsten står sentralt på Tynset 30 Jubileum i Elverum Nyreskole i 10 år 31 Bjørg Simonsen i Singapore 32 Hamar-kirurger markerte seg To priser til Hamar 33 Sykepleierlederpris til Gjøvik 34 Spennende prosjekt på Gjøvik Overlege i akuttmottak 36 Nybakt doktor Avla doktorgrad om foreldre og rus 38 SI-forsker får internasjonal oppmerksomhet Redder liv med sinktilskudd 39 Nytt og større Arkiv på skinner 40 Demenskonferanse Innlandet 2013 Ikke så mange besøk 42 Venteliste for mestringskurs 44 Jubileumsfeiring på Kongsvinger Sykehus i 50 år 46 En helt vanlig dag på jobben 48 Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon simagasinet@sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Konst. kommunikasjonsdirektør Rune Hummelvoll Telefon Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Line Fuglehaug Telefon Kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / Trainee: Linda-Theres Trondsen Telefon Redaksjonen avsluttet 21. februar Vi tar forbehold om feil og endringer. Foto forside: Line Fuglehaug Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Sykehuset Innlandet Trykk: Møklegaard Printshop AS Opplag: ISSN: ISSN (trykt utgave) ISSN (elektronisk utgave)

3 Første Årets kunnskapsblomst Marian Ottesen og Wenche Rinde fikk historiens første Årets kunnskapsblomst. Begge har vært med på å utvikle den kunnskapsbaserte fagprosedyren «Hemodialysekateter». Prosedyrens overordnede mål er å sikre en kunnskapsbasert og enhetlig framgangsmåte ved håndtering av dialysekateteret. Gjennom hele 2012 har Avdeling for kunnskapsstøtte delt ut Månedens kunnskapsblomst. Formålet med utdelingen av blomsten er å fremme kunnskapsbasert praksis i Sykehuset Innlandet, sørge for å gjøre godt arbeid kjent for hele fore - taket og inspirere andre til god praksis, samt gi ideer til gjenbruk. Vinnerne fremmer kunnskapsbasert praksis Det er en stor ære å få dele ut Årets kunnskapsblomst. Vinnerne har vist et usedvanlig enga sje - ment og er svært kunnskapsrike. Arbeidet har krevd et stort faglig enga sje ment og mye kunnskap, sier administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree. Marian Ottesen er fagsykepleier og arbeider ved Dialyseavdelingen ved sykehuset på Elverum. Hun har vært prosjektleder for arbeidsgruppen som har utarbeidet «Hemo dia lyse kateter». Wenche Rinde, også hun fagsykepleier, arbeider ved Dialyseavdelingen ved sykehuset på Lille ham mer. Hun har sittet i samme arbeidsgruppe som Ottesen. Prose - dyren er den første som ble godkjent i Det nasjonale prosedyrenettverket, et nettverk Sykehuset Innlandet og Oslo Universi tets sykehus har opprettet for å dele og gjenbruke faglige prose dyrer av høy kvalitet mellom foretak over hele landet. Målet med fagprosedyren er å sikre en trygg håndtering og best mulig funksjon av dialyse - kateteret for å forebygge komplikasjoner som infek sjoner, luftemboli og blødninger, sier Wenche Rinde. Metoden for å komme frem til prosedyrens innhold har i tråd med den nasjonale standarden vært synlig og åpen. Vi har redegjort for viktige aspekter ved arbeids prosessen, slik som brukerinvolvering, kunn skapsgrunnlag og bruk av eksperter, forteller hun. Engasjement og erfaringskunnskap Ottesen og Rinde har begge lang arbeidserfaring og balanserer bruk av forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientmedvirkning i ulike situasjoner. Gjennom flere år har de stått på for faglig utvikling, samarbeid på tvers av fag og geografi og for å ivareta pasientenes kunnskap og preferanser. Årets kunnskapsblomst tildeles en av måneds - vinnerne i året som gikk, og Rinde og Ottesen mottok Månedens kunnskapsblomst for sitt arbeid i september. Hedret: Janne Kristiansen (t.v.) tok i mot kunnskapsblomsten på vegne av Dialyseavdelingen ved sykehuset på Elverum. Til høyre fagsykepleier Wenche Rinde ved Dialysevadelingen på Lillehammer. Av: Linda-Theres Trondsen Endringer i kommunikasjonsavdelingen Tidligere kommunikasjonsdirektør i Sykehuset Innlandet, Stein Tronsmoen, er ansatt som ny divisjondirektør ved SI Tynset. Stillingen som kommunikasjonsdirektør er utlyst, og ansettelsesprosessen i gang. HR-direktør Rune Hummelvoll er konstituert i stillingen fram til ny kommunikasjonsdirektør er på plass. Side 3 SI magasinet 1/2013

4 Nye bryst på Hamar Kvinner som har fjernet bryst får nå tilbud om kirurgisk rekonstruksjon på sykehuset på Hamar. I februar ble det også for første gang i Innlandet gjennomført en såkalt samtidig rekonstruksjon, der pasienten fikk fjernet brystet, og bygd opp et nytt i en og samme operasjon. Ettersom Sykehuset Innlandet ikke har hatt tilbud om brystrekonstruksjoner tidligere, har pasientene i Innlandet havnet i de lange ventelistene for slike inngrep ved Oslosykehusene. Hvert år opereres 220 kvinner for brystkreft på Hamar sykehus, og halvparten av dem må fjerne brystet. er imidlertid glad for at de nå kan tilby slike inngrep igjen. At vi nå også kan tilby rekonstruksjon av bryst samtidig som det kreftrammede brystet fjernes er en stor fordel for pasienten, som dermed kan slippe unna med et inngrep, sier Tonvang. Av: Line Fuglehaug To operasjoner i en SI-Magasinet får være med når kirurgene på Hamar for første gang skal gjennomføre en sam - tidig rekonstruksjon. Senere på dagen skal det også gjennomføres en sekundær rekonstruksjon, oppbygging av nytt bryst hos en pasient som har fjernet brystet tidligere. Seksjonsoverlege Gunnar Tonvang tar i mot oss, mens pasienten klargjøres for operasjon. Han forklarer hva som skal skje under inngrepet. Selv har han lang erfaring, og forteller at de utførte rekonstruksjon på Hamar også på 90-tallet, men at til - budet opphørte av kapasitetsmessige årsaker. Han Sjekker spredning I operasjonsstua møtes vi av to plastikkirurger, en anestesilege, to operasjonssykepleiere, en aneste si - sykepleier og en student, i det vi ankommer med brystkirurg Gunnar Tonvang. Inngrepet er plan - lagt å ta om lag tre timer. Under operasjonen skal de også ta prøver av lymfeknuter for å avdekke eventuell spredning av kreften i brystet. Vi sjekker lymfekjertlene ved hjelp av radioaktiv veske som er sprøytet inn i brystet dagen før. Med en geigerteller finner vi dermed raskt fram til lymfeknuten som ligger nærmest kreftkulen. Den vi gi svaret på eventuell spredning, forteller Ton - Side 4 SI magasinet 1/2013

5 vang. De fjerner lymfeknuten som raskt fryses ned, slik at et frysesnitt kan scannes og sendes elek - tronisk til patolog på Lillehammer, for rask vurder - ing. Etter ti minutter er svaret klart, og overlevert til operasjonsteamet på Hamar. Implantat Om lag tre timer etter at operasjonen startet, har kirurgene fjernet høyre bryst. Nå skal de to plastiske kirurgene i operasjonssal 4 overta, og bygge opp et nytt bryst. Implantatet er bestilt på forhånd, kirurgene bytter til nye sterile hansker, og samler seg rundt den innpakkede protesen. De pakker den varsomt ut, og gjør klar til å fylle den med blå saltvannsoppløsning, for at den skal få riktig størrelse. Vi fyller den først med 120 milliliter, og så fyller vi på med mer væske om noen uker, for å tilpasse størrelsen best mulig til det andre brystet, forteller plastisk kirurg Thomas Berge. Han er overlege på Rikshospitalet, men bistår Hamar når de nå er i oppstarten med denne type inngrep. Med seg har han overlege Neda Nicodemus, som i høst ble ansatt på Hamar, da det ble bestemt å starte opp igjen med brystrekonstruksjon. Både Berger og Nicodemus mener det er flere fordeler med en samtidig rekonstruksjon. Huden er fortsatt elastisk, og vi beholder så mye hud som mulig når vi fjerner brystet. Resul - tatet blir dermed penere enn om man gjennom - fører en rekonstruksjon først flere år etter at brystet blir fjernet, forteller han. Når han har fått på plass salvannsprotesen sys huden sammen, og pasienten har fått et nytt bryst. Det nye brystet mangler fortsatt brystvorte, men dette blir fullført senere, forteller Berge. En time senere enn planlagt er inngrepet ferdig, og alt har gått som det skulle. Operasjonen anser vi som svært vellykket, slår de tre kirurgene på operasjonsstua fast. Rekonstruksjon: Operasjonsteamet denne dagen består av åtte personer, alle med dedikerte oppgaver gjennom det omfattende inngrepet. Fornøyd team: Seksjonsoverlege Gunnar Tonvang (midten) kan sammen med de plastiske kirurgene Thomas Berge og Neda Nicodemus slå fast at inngrepet var vellykket. Vil ta unna køene Brystrekonstruksjon har stått høyt på den politiske agendaen det siste året, mye takket være aksjonen «Pupp til folket» som ble igangsatt av P4-programleder Lise Askvik, da hun ble rammet av brystkreft og reagerte på de lange køene for rekonstruksjon. Resultatet er mer penger over statsbudsjettet til slike inngrep. Divisjonsdirektør Øyvind Graadal er glad for at de nå har kompetanse på plass for å kunne tilby slike inngrep også på Hamar. Nå har vi fem brystkreftkirurger, og to plastiske kirurger, noe vi håper kommer pasienter både i Innlandet og ellers i landet til gode, sier han. Han sier at Hamar i dag ikke har ventetid for rekonstruksjon. Målet vårt er å kunne tilby operasjon til alle som trenger det, og skulle det bli ventelister har vi muligheter og tradisjoner for å kjøre operasjoner på overtid og ta et dugnadstak for å ta unna, sier Graadal. Pasienter som i dag står i operasjonskø for rekonstruksjon på oslosykehusene har mulighet til å komme raskere til på Hamar, men den byråkratiske papirmølla har gjort at dette har vist seg å ta tid. Det enkleste for pasientene er å ta kontakt med kirurgisk avdeling på Hamar direkte, sier Øyvind Graadal. Side 5 SI magasinet 1/2013

6 DPS-satellitt i Aurdal: Feiret 30-årsjubileum I fjor var det 30 år siden Aurdal psykiatriske senter i Nord-Aurdal ble åpnet. Det har skjedd mye både i Aurdal og innen psykisk helsevern siden den spede starten i Det har vært oppturer og nedturer og ikke minst en stor faglig utvikling. I dag er det psykiatriske senteret i Valdres en satellitt under DPS Gjøvik; Døgn- og poliklinikk Valdres. Av: Trond Tendø Jacobsen Torsdag 6. desember ble jubileet feiret på Valdres Folkemuseum. Dette skal være en dag med fokus på gode minner, godt samvær, gode tanker om framtiden, og god mat, sa enhetsleder Unni Rasmussen. Det var en intern markering, med historisk til bakeblikk, en rekke hilsener og foredrag av overlege dr. med. Ann Færden ved Oslo Univer sitets - sykehus. En bildepresentasjon fortalte mye om hendelser og utvikling. Det hele startet med et feiende, mimet jazzinnslag, med fagkonsulent Rudolf Roovers og kunst- og uttrykketerapeut Tove Kolstrøm som dyktige og ildfulle «mima - torer». Så framover Det var hilsener fra divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke, fra DPS Gjøviks avdelingssjef Ragn hild Wangen, tidligere enhetsleder Torunn Vig re sted og psykolog Ida Enemo ved BUP, som nå er samlokalisert med poliklinikken og døgn - enheten i Aurdal. Ingen la skjul på at det siste årets nedtak har vært vanskelig, men det var ikke det man la vekten på denne dagen. Nå ønsket man å se framover. Spesielt ordførerbesøk Litt ekstra spesielt var det nok at ordfører Inger Torun Klosbøle kom på besøk i en pause i for- Side 6 SI magasinet 1/2013

7 Sa det med blomster: Ordfører Inger Torun Klosbøle (t.h.) understreket at DPS-enheten i Aurdal består av tre bærebjelker, og overrakte en felles blomsteroppsats til, fra venstre, psykolog Ida Enemo (BUP), enhetsleder Kristina Andrèn (poliklinikk) og enhetsleder Unni Rasmussen (døgn). mannskapet, ikke bare fordi hun var ordføreren, men fordi hun har 15 års fartstid ved DPS-enheten i Aurdal. Hun var en av «oss», helt til siste kommunevalg. For ti år siden var det hun som ledet 20- årsfeiringen ved DPS-enheten i Aurdal. Lesere av SI-Magasinet husker henne kanskje som konsti tu - ert enhetsleder da poliklinikken i Aurdal ble åpnet for drøye to år siden. DPS-enheten er et viktig tilbud i Nord-Aurdal og Valdres. Den har tre bærebjelker, sa hun: Døgnenhet, DPS poliklinikk og BUP poliklinikk. For å mar - kere denne tre enigheten overrakte hun en felles blomsteroppsats til enhetsleder døgn Unni Rasmussen, enhetsleder poliklinikk Katrina Andrèn og Ida Enemo. Hilsninger Divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke understreket i sin hilsning at hun var uhyre imponert over det en har gjort og får til i Valdres. Hun framhevet nettverksmøtene, som er et Valdresprodukt, samarbeidet med og i kommunene er spesielt, et større regionalt helseprosjekt er på trappene. Veldig mye er i veldig god utvikling i Valdres. Ja, Valdres viser veg, sa hun. Avdelingssjef Ragnhild Wangen la også vekt på alt man har fått til. Tenk hvilke historier vi kunne fått om veggene kunne tale, sa hun. Dere har vært flinke til å bygge bruer, sa tidligere enhetsleder Torunn Vigrestad, dere har bygget solide bruer mot pårørende, dere har vært langt langt framme i forhold til Samhandlingsreformen. Nettverksmøtene er også brobygging, sa hun. Det er et tema hun kunne godt. Nylig ga hun og Anne Marit Hellandshølen ut bok om emnet: «Åpne samtaler i nettverksmøter». Annen rolle: For to år siden var Inger Torun Klosbøle fungerende enhetsleder da det ble åpnet DPS-poliklinikk i Aurdal. Bok om nettverksmøter Nettverksmøtene, som ble utviklet i Valdres, har vakt berettiget og stor oppmerksomhet og interesse. Det har også boken Torunn Vigrestad og Anne Marit Hellandshølen nylig ga ut, «Åpne samtaler i nettverksmøter», gjort. Vi siterer fra anmeldelsen i Tidsskrift for den Norske Legeforening: «For en som har arbeidet med sosiale nettverk og mental helse gjennom en lang forskerkarriere var dette en forfriskende bok. Det er spennende å se hvordan dedikerte fagfolk utenfor de såkalte sentrene kan utvikle kunnskap og praksis som kan gi sentrale helsepolitiske føringer, og å se at de kan anvende teori i nærhet til den hverdag pasienter og behandlere deler. Det minner om hvilket høyt faglig nivå som trengs for å forholde seg til det alminnelige. For mange pasienter er det nettopp i det hverdagslige at lidelsen viser de viktigste og vanskeligste utfordringene. Boken kan og bør leses av et vidt spekter av fagfolk, forskere og også de som på overordnet helsefremmingsplan ønsker viten om hvordan man kan påvirke psykisk helse på ulike nivåer.» I en anmeldelse i Dialog skrev Olav Løvik blant annet: «Boken utfordrer og oppfordrer fagfolk til å nyansere egen forståelse av hva som er virksom - me faktorer i endringsarbeid. Som profesjonelle hjelpere utfordres vi på egen forforståelse og oppfatning av brukeren/pasientens og pårørendes roller og kompetanse, versus egne fagroller og kompetanse.» Med på feiringen: Torunn Vigrestad og Anne Marit Hellandshølen (t.v.) har med denne boken satt nettverksmøtene enda klarere på kartet. Begge deltok i jubileumsfeiringen på Fagernes. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 7 SI magasinet 1/2013

8 Hundreårsmarkeringen i gang Av: Line Fuglehaug Historisk tilbakeblikk Kristians Amt (en administrativ enhet , som geografisk tilsvarer dagens Oppland fylke) kjøpte eien - dommen på Reinsvoll for kroner i Navnet ved åpningen var Kristians Amts Sindsygeasyl. 3. august 1913 kom de første pasien tene, blant dem 17 kvinner fra «sinnsykeavdelingen på Lille - hammer». Den offi sielle åpningen fant sted 29. august I 1927 endret institusjonen navn fra Kristians Amts Sindsygeasyl til Presteseter, og omtalt som sykehus istedenfor asyl. Onsdag 23. januar gikk startskuddet for Reinsvolls 100-års jubileum. Salen på Reinsvoll var fylt til randen da åpningen for jubileumsåret ble markert. Leif Anders Wentzel og Trond Nagell Dahl underholdt med musikk og humoristiske innslag. «Went zel og Dahl fyrer løs» sto som første punkt på programmet, og det gjorde de med låten «Still crazy after all these years». Kanskje kommer kongen Under åpningen ble også jubileumskomiteen pre - sentert. De la deretter fram det detaljerte program - met for jubileumsåret. Hver måned gjennom året vil det være flere arrangementer, både fagsemi narer, konserter og kulturelle markeringer, og til høsten et historisk tablå med dramatisering av Reinsvolls historie. Hovedmarkeringen av jubileet skjer på selve 100-årsdagen 29. august. Det var på den datoen i 1913 at Presteseter sinnsykeasyl ble åpnet. I disse dager sender jubileumskomiteen på Reins voll invitasjon til Slottet i håp om å få konge - lig besøk til 100-årsdagen i august. De må gjerne komme alle sammen, men vi håper at de i alle fall kan stille med en representant, sier leder av jubi - leums komiteen, Olav Nordengen. Institusjon i endring Mye har endret seg på Reinsvoll gjennom hundre år. Endring vil det bli også i årene som kommer. Sykehuset Innlandet avdeling Reinsvoll er inne i en omfattende omstillingsprosess, som berører hele divisjon Psykisk helsevern. For Reinsvoll vil dette medføre at noen spesialiserte fagmiljøer forsvinner, mens andre utvides og kommer til. Selv om institusjonen er i endring, er det en stolt historie gjennom 100 år som skal markeres gjennom hele 2013, samtidig som man former fram tidens historie for Reinsvoll. Nordengen sier den omfattende omstillingsprosessen ikke har vært det beste utgangspunktet for feiringen av jubileumsåret. Det er klart at disse prosessene har medført usikkerhet rundt fram - tiden, noe som har preget planleggingen av jubileet, sier han. Det var likevel ingen tvil om at jubileet skulle markeres. Det er planlagt et omfattende program, der vi vil fokusere på den lange og omfattende historien til Reinsvoll gjennom hundre år, og heller dempe elementene av feiring noe, sier Nordengen. Humor og musikalske innslag: Per Anders Wentzel og Trond Nagell Dahl sto for underholdningen da hundreårsmarkeringen på Reinsvoll ble sparket i gang. Jubileumskomiteen: Fra venstre: Susan Juell, Lise Lotte Sundbakken, Olav Nordengen, Ingrid Hartveit Svendsen, May Rite Bergersen, Lena Marie Haugerud. Alf Skar og Bent Monsbakken var ikke til stede da bildet ble tatt. Side 8 SI magasinet 1/2013

9 Noe flyttes, noe kommer: I hovedsak vil omleggingstiltakene i Psykisk helsevern være gjennomført i løpet av høsten. Planene klare Sykehuset Innlandet har nå utarbeidet en gjennomføringsplan for de vedtatte omstillingene innen psykisk helsevern. Planene beskriver hvordan endringene i de berørte avdelingene vil bli gjennomført, både i forhold til personell, flytting og bygningsmessige tilpasninger. Dermed går den faglige omstillingen i SI over i en gjennomføringsfase. Masterplanene for bygg og omstilling er en opera - sjonalisering av styrets vedtak 20. desember Dette vedtaket medfører behov for omstilling av personell. Planene har vært gjennomgått med divi - sjonens avdelingssjefer, enhetsledere og tillitsvalgte. Målet er at planene skal gjøre det enklere for ansatte å få oversikt over hvordan omstillingen vil bli gjennomført. Omfattende planverk Divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke sier det er en omfattende prosess og få satt i verk de planlagte endringene, men at planene som nå foreligger legger et solid grunnlag for gjennomføringen. Jeg vil også berømme avdelingssjefer, enhetsledere og andre som har vært med på å legge til rette for disse endringene. Så store omstillinger berører mange ansatte og det er mange følelser i sving, sier Bakke. Veien videre Plandokumentene som nå foreligger fastsetter datoer for gjennomføring av de ulike omstillingstiltakene. Blant annet vil samlokalisering av alderspsykiatri på Sanderud skje fra 1. september. Enhet for affektive lidelser 1B på Reinsvoll, blir avviklet fra 1. juli, mens enhet for spiseforstyrrelser 1C flyttes fra Reinsvoll til DPS Gjøvik fra 1. sep tem - ber. Divisjonen har besluttet å videreføre legevaktordningen på DPS Gjøvik fram til 1. april 2014 for å sikre tid til å avklare behovet for legetjenester for pasientene på Enhet for spiseforstyrrelser. De fleste omstillingstiltakene vil være gjennom - ført i løpet av høsten, med et par unntak. Enheten for gravide og familier på Hov blir ikke flyttet før neste vår, og øyeblikkelig hjelp overføres til Reinsvoll først våren Alle detaljer om de videre tidsplanene for ulike tiltak, finnes i masterplan omstilling og masterplan bygg, som er tilgjengelig på intranett. Planene blir lagt fram som orienteringssak i styremøtet i Sykehuset Innlandet 28. februar Risikoanalyser Under styrets behandling av saken i desember etter lyste flere styremedlemmer en bedre konse - kvensutredning av de ulike omstillingstiltakene. I styrets vedtak ble derfor viktigheten av risikoanalyser og risikoreduserende tiltak understreket, og det ble presisert at styret skal holdes fortløpende orientert om prosessen videre. Prosjektsjefene har sammen med de berørte avdelingssjefene ansvaret for å utarbeide risikoanalyser og risikoreduserende tiltak som del av handlingsplanene. Omstillingsprosessen vil kreve to typer risiko - vurderinger; en knyttet til endringer av pasient - tilbudet og en knyttet til omstillinger for ansatte. Bakgrunn Prosjekt Psykisk helsevern ble opprettet av styret i Sykehuset Innlandet 28. februar Prosjektgruppen overleverte sluttrapporten til divisjonsdirektør i oktober i fjor. Før styret behandlet saken i desember, ble brukerorga - nisasjoner, kommuner, andre interessenter og ansatte invitert til å komme med innspill til prosjektets forlag til endringer. Styret vedtok de foreslåtte omstillingene i sitt møte 20. desember Av: Line Fuglehaug Side 9 SI magasinet 1/2013

10 Enda et samhandlingstiltak: Tverrfarlig diabetesteam I januar ble de første pasientene henvist til det nyopprettede kommunale diabetesteamet i Hamar. Målsettingen er at man gjennom tverrfaglig organisering og god samhandling mellom kommunen og diabetespoliklinikken på sykehuset i Hamar skal øke kvaliteten på tilbudet til pasienter med diabetes type 2. Livsstilssykdom Diabetes mellius 2 (DM2) ble tidligere ofte omtalt som «gammelmannsdiabetes», men etter hvert har også mange yngre fått denne diagnosen. Det har sam menheng med at DM2 er en typisk livsstilssyk - dom, der overvekt og fysisk inaktivitet er de vik - tigste risikofaktorene. Derfor er informasjon om livsstilsendringer og tilbud om treningsopplegg ved frisklivssentralen i Hamar en viktig del av behandlingen. DM2 er også omtalt som en informasjonssykdom, og alle pasientene som henvises får tilbud om deltakelse på kurs for diabetikere. Bevisstgjøring er et nøkkelord, sier diabetessykepleier Annlaug Skivenes ved medisinsk poli - klinikk Hamar. Dette er et praktisk samhandlingsreformtiltak, som kanskje kan bane veien for flere lignende prosjekter, sier assisterende pleie- og omsorgssjef i Hamar, Anne Brendjord. Diabetesteam: Her presenterer prosjektleder Anne Brendjord (t.v.) tre av medlemmene i det tverrfaglige diabetesteamet: Sykepleier Laila Taaje, diabetessykepleier Annlaug Skivenes og lederen av Frisklivssen - tralen i Hamar Heidi L. Gunder sen. Fastlege Karl-Otto Sørensen er også med i teamet. Styringsgruppen At dette er et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Innlandet og Hamar kommune tydeliggjøres gjennom sammensetningen av styringsgruppen: Hege Raastad Basmo, kommuneoverlege i Hamar, gruppens leder Vigdis Galaaen, pleie- og omsorgssjef i Hamar Hege Sognar Haugen, avdelingssjef indremedisin divisjon Elverum- Hamar Seksjonsoverlege Trine Finnes, prosjektets faglige rådgiver Av: Trond Tendø Jacobsen Diabetes type 2 kan ha alvorlige senkomplikasjon - er som amputasjoner, nyresvikt og hjerte infarkt. Det er derfor viktig å komme tidlig inn i sykdomsforløpet for å oppnå varig bedring og forbygge disse komplikasjonene. Prosjektperioden varer til september 2013, men målet er å sikre et fast tilbud om diabetesteam i kommunen. Prosjektet tar også mål av seg til å utvikle en samarbeidsmodell for tverrfaglige team på andre fagområder, som kan overføres til andre kommuner. Andre mål er å redusere etterspørselen etter spesialisthelsetjenester og å utvikle samarbeid med brukerorganisasjoner. Prosjektet er finansiert med midler fra Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst. Fastlegene henviser Teamet som fysisk er lokalisert til helsestasjonen i rådhuset i Hamar tar i mot henvisninger fra fastlegene i Hamar. De henviste pasientene får samtale med diabetessykepleier for å kartlegge problemene og i samarbeid med diabetessykepleier komme fram til gjennomførbare livstilsendringer. For noen vil det også være aktuelt med endring i medisinering, og diabetessykepleier vil samarbeide med fastlegen og med endokrinolog på sykehuset angående dette. Samhandling En av intensjonene i samhandlingsreformen er at kommunene skal bygge opp tilbud «før, i stedet for etter sykehusbehandling», for dermed å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester og spesia - listhelsetjenester senere i sykdomsforløpet. Det innebærer en bevisst forskyvning av innsats mot mer primær- og sekundær forebygging. Hyppig forekommende sykdommer, som DM2, hvor det er mye å tjene på tidlig intervensjon, er i så måte godt egnet til desentralisering. Prosjektgruppe Annlaug Skivenes, diabetessykepleier, er frikjøpt i 40 prosent til prosjektet, og har med seg sykepleier Laila Taaje fra pleie og omsorg i Hamar, fastlege Karl-Otto Sørensen og leder av Frisklivssentralen Heidi L. Gundersen. Prosjektledere er assisterende pleie- og omsorgssjef Anne Brendjord og rådgiver Levekår og helse i Hamar Rigmor Måntrøen. Side 10 SI magasinet 1/2013

11 Avprivatiseringen fullført: Ambulansene er tilbake Hele ambulansetjenesten i Hedmark og Oppland er nå på plass som egen avdeling i Sykehuset Innlandet. 1. februar ble de siste bilene overført til SI. Prosjekt ambulanse startet i 2009, etter at styret i Sykehuset Innlandet vedtok at ambulansedriften skulle avprivatiseres, og overføres til sykehuset. Etter overtakelsen har Sykehuset Innlandet eget personell på 29 ambulansestasjoner, fordelt på 12 seksjoner, i Hedmark og Oppland. Ambulanse - tjenesten i Sykehuset Innlandet har omlag 345 årsverk. En del av sykehusets kjernevirksomhet De første ambulansestasjonene som ble overført til sykehuset var Eidskog, Kongsvinger, Sand, Hov, Dokka, Gausdal, Ringebu og Vinstra, som ble overtatt 1. januar Ett år senere sto stasjonene i Lom, Vågå, Otta, Dombås/Lesjaskog for tur. De siste 11; Drevsjø, Trysil, Rena, Elverum, Flisa, Hamar, Moelv, Gran, Bagn, Fagernes og Ryfoss ble overtatt 1. februar i år. Bakgrunnen for at sykehuset har valgt å overta driften av hele ambulansetjenesten er blant annet at ambulansetjenesten er en del av sykehusets kjernevirksomhet, og dermed en naturlig del av det totale tilbudet, sier avdelingsjef for ambulanse - tjenesten, Odleif Bakken. Sentral i behandlingsforløpet Ambulansetjenesten vil i årene framover være en sentral aktør i det samlede behandlingsforløp ved at ambulansepersonell i større grad utfører medi - sinsk behandling, i samråd med sykehusets leger, under transport. En samlet organisering av ambu - lansetjenesten i Innlandet er hensiktsmessig knyt - tet til av bruk ny teknolog, avansert utstyr, opp bygging av kompetanse og framtidig utvikling av Sykehuset Innlandet. Da er det viktig å utvikle tjenesten likt i hele regionen, sier Bakken. Divisjonsdirektør for Prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet, Geir Kristoffersen, er svært tilfreds med at de nå er i mål med siste fase av ambulanseovertakelsen. Dette har vært et godt gjennomført prosjekt, og en viktig styrking av et område som er viktig både for sykehuset og befolkningen i Innlandet. Jeg ønsker alle i ambulansetjenesten velkommen som ansatte i Sykehuset Innlandet, sier Kristof - fersen. Av: Line Fuglehaug Markering: På Hamar samlet de ambulanseansatte seg til kakefest på overtakelselsdagen. Side 11 SI magasinet 1/2013

12 SIs første nasjonale kompetansesenter: ROP-er ut om dobbeltdiagnose Ganske så ubemerket har Sykehuset Innlandet fått sitt første nasjonale kompetansesenter. Det er ingen som har ropt det ut, og slått seg på brystet, og sagt; Se her! Men det er en fjær i hatten for kompetansen og det brede forskningsmiljøet på Sanderud at «Nasjonal kompetansetjeneste ROP» havnet akkurat der. Oppgavene I en veileder fra 2010 er det beskrevet hvilke oppgaver det nasjo - nale kompetansesentret skal ha: Nasjonal kompetanseoppbygging og kompetansespredning innenfor sitt spesifiserte fagområde. Bidra aktivt til kompetanseoppbygging og veiledning innenfor dette fagområdet i hele helse - tjenesten og til brukere og befolkningen for øvrig. Med brukere menes også pårørende. Enkelte nasjonale kompetanse - tjenester omfatter kompetanseoppbygging på fagfelt som er like relevante for både den kommunale helse- og omsorgstjenes - ten og spesialisthelsetjenesten. Det skal her stilles særskilte resul - tatmål til kompetanseoppbygging i den kommunale helse- og omsorgshelsetjenesten. Etablering av en nasjonal kompetansetjeneste medfører ikke sentralisering av pasientbehandling, men nasjonale medisinske kompetansetjenester kan likevel ved behov selv kunne drive pasientbehandling tilknyttet virksomheten. Det er et sentralt mål at en nasjonal kompetansetjeneste understøtter lokal pasientbehandling. Av: Trond Tendø Jacobsen Navnet skjemmer ingen heter det, her er hele navnet: «Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse». Det er grunn til å være stolt av at ROP-tjenes - ten ble lagt hit, sier leder Lars Lien. Det er nettopp på grunn av det sterke fagmiljøet og det solide arbeidet som er gjort her gjennom flere år. KoRus- Øst ble etablert i 1995, og etter hvert kom også det regionale kompetansesenteret for dobbeltdiagnose. En stor del av de ansatte i ROP kommer fra Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose, og fra ROP-virksomheten ved KoRus-Øst. ROP-organisasjonen ble etablert 1. juli i fjor, men det offisielle startskuddet smalt i november. Fortsatt er vi i en startfase, sier Lien. Nå jobber vi godt side ved side med KoRus-Øst, men uten at det er noe formelt samarbeid. ROP-organisasjonen I SI-systemet blir ROP nærmest en stat i staten, for selv om det er organisert under avdeling for psykose og rehabilitering får tjenesten sitt mandat og oppgaver fra Helse- og omsorgsdepartementet. Finansieringen skjer direkte fra Helse Sør-Øst. Det er også gitt et etableringstilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet. Målsettingen er klar, det er å sikre kompetanse - utvikling og kompetansespredning i hele landet innenfor fagområdet ruslidelse og psykisk lidelse En sentral oppgave blir å bidra til at nye retningslinjer om behandling av pasienter med sam - tidig ruslidelse og psykisk lidelse blir tatt i bruk og satt i system. Vi skal ha oversikt over det nyeste innen behandling og drive opplæring, informasjon og forskning. Vi skal også ha fokus på pasienter og pårørende. Så det vil ikke mangle på oppgaver, sier Lien. Befrukter hverandre Vi har etablert et forskersamarbeid med Reli gi - onspsykologisk senter og med Alderspsykiatrisk forskningssenter. Slik jeg ser det kommer vi til å ha god nytte av hverandre. I slutten av februar var det et fellesmøte mellom forskere i de tre sentrene. Jeg tror vi kan berike og befrukte hverandre, sier Lien. Ikke kasteballer Studier viser at det er svært forskjellig hvordan denne pasientgruppen møtes, det er store gap i vanlig praksis. En så at de som jobber i psykiatrien i for liten grad er oppmerksom på eller opptatt av å behandle både den psykiske lidelsen og ruslidelsen. Det har vært alt for mye transport av pasien - ter. Det vil den nye veilederen til livs. Det er slått definitivt fast at det er det psykiske helsevernet som har ansvaret for alle slike pasienter. De skal behandles integrert, på ett sted. De skal ikke være kasteballer i systemet. Det er ikke til å komme fra at det har vært en del kasteballvirksomhet. En studie ledet av Anne Landheim og Kjell Bakken viste at 70 prosent av de som var innlagt på rusinstitusjoner i Hedmark og Oppland også hadde en psykisk lidelse. Tetter gapet For å kartlegge forskjellene i praksis ble det i 2009 gjort en såkalte GAP-undersøkelser ansatte innen psykiatri og rus ble intervjuet. Gapet viste seg å være svært stort. Disse erfaringene er nyttige i det arbeidet vi gjør. Vi har et ønske om å gjøre en ny GAP-undersøkelse om et par år, da kan vi få svar på om gapet er blitt mindre, sier Lars Lien. En viktig oppgave for oss blir å bidra til å sikre bolig og jobb for denne pasientgruppen. Videre vil vi jobbe for at det etableres flere ACT-team (Assertive Community Treatment) rundt i landet, spesielt rundt de største byene. Dette er oppsøkende team som det er høstet god erfaring med. I Innlandet er det foreløpig ingen slike team. To nettportaler Formålet med vår virksomhet er å utvikle og heve kvaliteten på disse tjenestene, og sikre helhetlige Side 12 SI magasinet 1/2013

13 behandlingskjeder i hele landet. Tjenestene skal leveres så trygt og kostnadseffektivt som mulig. Det et er et mål å sikre at kompetansen desentraliseres og spres i hele helsetjenesten, også til primærhelsetjenesten, brukere og befolkningen for øvrig. Vi satser mye på to store nettportaler, Snakk - omrus.no, beregnet på ansatte i helsevesenet. Her finnes det masse informasjon, blant annet om virkemidler som kan benyttes i kartlegging av rus. Her bygger vi også opp et stort videobibliotek, med intervjuer av fagpersoner og innslag fra konferanser. Den andre nettsiden heter Ropbruker.no, og er beregnet både på pasienter og pårørende. ROPer ut: Fra venstre: Bjørn Stensrud, Kari Nysveen, Thomas Kulbrand stad, Hanne Kilen Stuen, Gunn Hauge Holthe, Sigrun Odden og Lars Lien. (Foto: Linda-Theres Trondsen) Tilbake på Sanderud Lars Lien er spesialist i psykiatri og samfunnsmedisin og var direktør på Sanderud sykehus fra 1996 til 2001, og har siden blant annet vært ansatt i WHO, som rådgiver for helseministeren i Namibia. Han har vært både leder og forskningsleder ved klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Universitetet i Oslo. Lien tok doktorgrad på psykisk helse hos ungdom i 2006, og har hatt nær tilknytning til forskningsmiljøet på Sanderud i flere år. Nå har han i tillegg til lederjobben ved ROP også en deltidsstilling som professor ved Høgskolen i Hedmark, i et prosjekt om traumer, knyttet opp mot den inter - nasjonale militære aktiviteten som ledes fra Terning moen. Leder: Lars Lien leder «Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse», ROP. Side 13 SI magasinet 1/2013

14 Sørlihaugenseminaret 2013: Bekymring for designerdop Ingen av de 250 som deltok på årets Sørlihaugenseminar på Reinsvoll rakk opp hånda da Anna-Lena Westbye Pedersen hadde «kjemitime» og spurte om noen visste noe om syntetiske narkotiske stoffer, kjemisk framstilt dop. Av: Trond Tendø Jacobsen Det var et skremmende bilde hun tegnet. Internettbutikkene gjør stoffene tilgjengelige over hele landet. Forsamlingen satt lydhør og spørrelysten i tre samfulle klokketimer. Her var det mye nytt, mye å reflektere over. Og det var en sjeldent stor spørrelyst. Dette er ikke et storbyfenomen. Stof - fene spres over hele landet, ved hjelp av noen taste - trykk og postdistribusjon. Postvesenet er blitt de nye narkolangerne, sa hun. Vi blir lurt trill rundt, utviklingen skjer så raskt at vi aldri klarer å være ajour. De som driver med dette er mange hestehoder, milevis foran oss. Det er veldig viktig å være på vakt, være våkne, samarbeide, fortelle. Dette handler om holdninger og om hvor naive vi kan være, sa hun. Enormt utvalg Det er i dag flere hundre ulike kjemisk framstilte narkotiske stoffer, det utvikles stadig flere. Designerdop er et vanlig uttrykk i Norge. Kjært barn har mange navn: Legal highs, Herbal high, Party pills og så videre. Man deler de gjerne inn i fem hovedgrupper: Syntetisk hasj og cannabinoder, kati - noner, piperaziner, fenetylaminer og tryptaminer. Det finnes også andre grupper, og de markedsføres i spennende og salgsfremmende pakninger. Ofte kamufleres de som badesalt, plantegjødsel, røkelse og andre ting, og har påskrift «Not for Human consuption». Svært farlig Mange av de stoffene som nå tilbys er svært farlige, og det er meldt om en rekke dødsfall, også i Norge. I Sverige døde 15 ungdommer i fjor av et nytt designerdop: 5-IT eller He Man. Det er en blan - ding av trypamin og fenetylamin, er svært sterkt og vanskelig å dosere. Hadde 15 svensker dødd av et farlig virus ville grensen blitt stengt. Når det skjer ved rus ser en annerledes på det, konstaterte hun. Mer aggressive Brukerne av den kjemiske dopen får ofte en noe annen væremåte enn «vanlige» narkomane. Dels skyldes det stoffenes egenart, og at de kan være uhyre kraftige, og også at de er vanskelig å dosere. Brukerne blir «gira», får store pupiller, rask puls og blir ofte svært aggressive. Det er også rapportert om flere selvmord. Foreløpig ikke mange Foreløpig er det relativt få brukere. Men utbredel - sen øker. Det er naivt å tro at disse stoffene ikke finnes i Innlandet. Vi ser bare toppen av isfjellet. Selv om det ikke er det store antallet brukere forløpig er konsekvensene for dem de gjelder utrolig store. Psykoser er vanlig, til dels svært alvorlige og langvarige. Også her i landet har det vært dødsfall, forteller hun. Mange lærte mye: Sørlihaugenseminaret 2013 var det første i en rekke av jubileumsseminarer på Reinsvoll. Blå ballonger markerer 100-års jubileet. Enhetsleder Dag Østby og Anna-Lena Westbye Pedersen kan konstatere at seminaret ble svært vellykket. Side 14 SI magasinet 1/2013

15 Sentrale aktører: Professor Edle Ravndal (t.v.), fagkonsulent Lise Lotte Sundbakken og prosjektleder Anne Aasen i Helse Sør-Øst bidro alle til et vellykket seminar. Legal highs «Nye stoffer og trender innen narkotika Legal highs» var tittelen på den høyaktuelle «kjemitimen». Anna-Lena Westbye Pedersen har vært tilknyttet KoRus-Øst som spesialrådgiver, og har spesialisert seg på dette området. Nå er hun prosjektleder for SI innen sykepleiefaglige prosedyrer. Rusbehandling hjelper Behandling er viktig for rusmisbrukere. Selv om det kan være stort frafall viser vår forskning at rusbehandling beskytter mot død, sa professor Edle Ravndal. Rusmisbrukere som er i behandling, også de som faller ut av behandling, har klart lavere dødelighet enn rusmisbrukere som ikke er i behandling, fortalte hun. Og ble avbrutt av kraftig applaus. Det var en populær melding. Det er viktig at de ulike instansene samarbeider godt og spiller hverandre gode. Jeg sikter til samarbeid mellom kommuner, innad i kommuner og mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. For Nådde de vi ønsket realiteten er, sa hun, at somatikken har mye høyere status enn rusfeltet og psykisk helsevern. Hun fryktet hva som kunne skje om sektoren ikke fikk øremerkede midler. Da kan en enda større del av kaka havne i somatikken. Det er en brutal virkelighet, tunge stoffmisbrukere og andre tunge rusbrukere klarer ikke å nyttiggjøre seg tilbud. Det er de svakeste som taper. Det som egentlig skjer på sektoren er: Innstram - minger, innstramminger, innstramminger, samtidig som vi skal utvide brukermedvirkning. Da skjer det lett at brukerne blir gisler. Teori og praksis går sjelden hånd i hånd, heller ikke på rusfeltet. Enormt utvalg Utvalget av Chems, Pills, Salts, Blends og hva de nå heter er enormt, og blir stadig større. Her er en oppramsing av noe av det som nå er tilgjengelig, dels i lovlig salg over internett: Spice Gold, Spice Diamond, Wasted, Bonzai, Jazz, Bombay Blue. JWH-018, 019, 073, 081, 122, 200, 203, 210, 250, 007 og så videre. AM-2201, 2232, 1220, 1221, 1235 osv. RCS--4 og 8, HU-210 og 308. AB-001, CP , og mange mange flere. Flere av disse stoffene har stått på narkotikalisten, og vært forbudt å omsette, men det har stadig dukket opp nye. Nytt regelverk skal nå tette disse lovmessige smutthullene, ved at man kan forby hele grupper av stoffer. Men det betyr dessverre ikke at nettbutikkenes salgsframstøt stoppes. Men man får nå hjemmel for å stoppe det meste av det man finner. Det ville være naivt å tro at illegale syntetiske narkotiske stoffer ikke allerede er i bruk i ulike miljøer også i Innlandet, sier enhetsleder på Sørli - haugen, Dag Østby. Men så langt vi kjenner til har vi ikke hatt noen direkte befatning med slike stoffer ennå. Jeg antar at akuttpsykiatrien og avrusningsenheten får befatning med dette først. Østby er svært godt fornøyd med seminaret, som åpnet seminarrekken på Reinsvoll i jubileumsåret. Blant de 250 i salen var det representanter for et bredt faglig spekter, her var psykiatrien i begge fylker godt representert, det var folk fra NAV, en rekke kommuner, private institusjoner, fengselsvesenet, politiet og videregående skoler. Vi valgte «Nye stoffer og trender innen narkotika Legat highs» som tema for årets konferanse fordi dette er nytt, og vi antok at våre samarbeidsparter, i likhet med oss, kjente relativt lite til et område som er i sterk og urovekkende utvikling. Vi ser de nye stoffene kommer, det er ikke tvil om at vi står overfor store utfordringer. Vår intensjon var å videreformidle kunnskap, det tror jeg vi lyktes med, sier han. Side 15 SI magasinet 1/2013

16 ISPS-konferansen 2013: Fokus på rus og psykoser Det er slutt på den tiden da pasienter ble avvist i psykiatrien fordi de var ruset eller hadde et betydelig rusproblem. Kom tilbake når du er edru, er det atskillige som har fått beskjed om opp gjennom årene. I løpet av ganske få år har det skjedd en sterk forandring. Åttende ISPS-konferanse De årlige ISPS-konferansene på Hamar har gradvis vokst seg større og større. Årets konferanse, den åttende i rekken, samlet 300 del takere fra store deler av landet. Kommune - helsetjenesten var bedre representert enn noen gang. Kanskje var det temaet som trigget: Rus og psykose. Med undertittel: «Motivasjonen som kommer og går hvordan hjelper vi best?» ISPS er forkortelse for «The Inter - national society for psychological and social approaches to psychosis». Helt fra den spede starten i 2004 er det avdeling for psykosebehandling og rehabilitering i divisjon Psykisk helsevern som har stått for arrangementet. Det er gradvis bygget opp til å bli en av de viktige fagkonferansene innen psykisk helsevern. Årets konferanse ble arrangert 31. januar og 1. februar, med årsmøte i ISPS og festmiddag som avrunding på dag en. Av: Trond Tendø Jacobsen Den kom tydelig til uttrykk under årets ISPS-konferanse. Avdelingsoverlege Petter Andreas Ringen ved Avdeling for spesialisert døgnbehandling på Gaustad (Oslo Universitetssykehus), sa det aller klarest: Det er avgjørende viktig at pasienter med rusproblemer og psykoser får behandling for dette samtidig, for det henger så tett sammen. Det bør også være samme behandler, i hvert fall bør behandlingen være samlokalisert, sa han. Ringen er en av våre fremste eksperter på området, han har doktorgrad på rusmiddelbruk ved schizofreni og bipolar lidelse og er nå prosjektleder for en studie på cannabisbruk ved tidlig bipolar lidelse. Gode relasjoner avgjørende Et annet viktig poeng for denne pasientgruppen ble sterkt betonet av ISPS-leder Jan Erik Nilsen: Det bærende element i behandling av psykiske lidelser og ruslidelser er at det er gode relasjoner mellom pasient og behandler. Det er viktig at pasientene føler seg hørt og forstått. Dette gir gode resultater, og er noe vi i ISPS må satse på i samarbeid med kommunene, sa han. Organiseringen av tjenestene er svært viktig for resultatet av behandlingene. Timingen, at en kom - mer til behandling tidlig, er minst like viktig som den behandlingen som gis, sa han. Ingen svar med to streker under Rusmidler er ikke bare tradisjonelle stoffet som alkohold, hasj, kokain, amfetamin og det nye designerdopet. Det kan også være sukker, koffein, gambling og dataspill, mente han. Det er studier som har vist at koffein og sterke energidrikker kan utløse psykoser. Hva kom først, høna eller egget, utløser rus psykoser, eller er det omvendt? Det er det ingen absolutte svar på. Men det er undersøkelser som viser en sammenheng mellom cannabisbruk og psykoser, at 40 prosent av cannabisbrukere utvikler psykoser. Men dette kan være pasienter som er disponert for psykoser, og som ville fått det også uten denne rusen. Han refererte undersøkelser som viste at det var tre ganger så stor fare for å få en ruslidelse når en har en psykisk lidelse. Tilsvarende ser det ut til å være større fare for å få en psykisk lidelse hvis en har en ruslidelse. Det ser videre ut til at rusmisbruk sammen med psykose har negativ klinisk betydning. Symptomer kan forverres, det blir dårligere etterlevelse av behandling, ofte ser en økt vold og aggresjon. Men på den annen side: Det finnes også forskning som viser at bruk av rusmidler kan dempe enkelte nega - tive virkninger av psykoser. Det er også undersøkelser viser at 64 prosent av de schizofrene røyker, mens 40 prosent av de med bipolare lidelser gjør det. I befolkningen som hel - het var det 19 prosent som røykte da denne undersøkelsen ble gjennomført. Designerdopet kommer Professor Jørgen Bramness, som både er tilknyttet senter for rus og avhengighet (UiO) og Avdeling for legemiddelepidemiologi ved folkehelseinstituttet fortalte at det nå også var eksempler på psykoser utløst av designerdop. Dette er noe vi vil se mye mer av, spådde han, og la til: Vi som jobber i psykiatrien må være gode i rusbehandling. Bramness hadde mange interessante refleksjoner, som plassen dessverre ikke tillater at vi gjengir. Det gjelder også de øvrige foredragsholderne. Ytterligere stoff rundt ISPS-konferansen finnes på organisasjonens hjemmeside: Side 16 SI magasinet 1/2013

17 Stor deltakelse: Rekk opp en hånd de av dere som har minst tre års høgskoleutdannelse, oppfordret professor Jørgen Bramness. Nesten alle de 300 deltakerne reagerte slik. Ingen ACT-team i Innlandet Forskningsleder Anne Landheim ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) har en sentral rolle i evalueringen av 12 av de 14 ACT-teamene som nå er i arbeid. Erfaringene så langt er gode. ACT-teamene er aktivt oppsøkende behandlingsteam rettet mot pasienter som ikke klarer å nyttiggjøre seg eksisterende behandlings- og opp - følgingstilbud. Dette er pasienter som har alvorlige psykiske lidelser, ofte i kombinasjon med rusproblemer. I tilknytning til evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse ble det satt fokus på ønsket om utprøving av ACT-team. Det ble påpekt at det var manglende helhet og kontinuitet i tjenestene, og at det var for dårlig samhandling mellom den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten. Kunne ACT-team rette på dette? Det er foreløpig ingen slike team i Innlandet. De fleste er lokalisert rundt de største byene. Evalu er - in gen skal foregå fortløpende til I en «midtveisrapport» som Landheim presen - terte på konferansen går det fram at færre brukere har vært innlagt i psykisk helsevern etter at de ble inkludert i ACT-teamene, og liggetiden er betyde - lig redusert. Pasientene hadde i gjennomsnitt en liggetid på 76 døgn de siste 12 månedene før de ble inkludert, i året etter var gjennomsnittet redu sert til 56 døgn. ACT-systemet er velprøvd i en rekke land. De første teamene ble startet for omkring 40 år siden. Men i Skandinavia er det gjort få studier av nytten av ACT, kunne Landheim fortelle. Derfor er det ekstra viktig at det gjennomføres en grundig forskningsbasert evaluering av ACT-teamene, mente hun. Det første ACT-teamet i Norge ble etablert i Moss i 2007, siden er det etablert 13 til. Helsedirektoratet har gitt et tidsbegrenset tilskudd. Allerede før prosjektperioden er over ser det ut til at minst to av teamene vil bli nedlagt, og andre kan endres til en mindre aktiv driftsform. Det er synd at dette skjer før evalueringene er klare, sa Landheim. Evaluerer: Forskningsleder Anne Landheim evaluerer ACT-teamene. Side 17 SI magasinet 1/2013

18 Stor oppmerksomhet: Det var fullt hus under åpningen av den nye operasjonsstuen, og media viste stor interesse da seksjonsoverlege Ola Christiansen demonstrerte det høyteknologiske utstyret. Mangler bare robot Med kake og snorklipping ble en helt ny og topp moderne operasjonsstue åpnet på sykehuset i Hamar 28. februar. Med HD-skjermer, RGB-lys og det siste innen AV- og medisinsk utstyr er operasjonsstuen den mest moderne i landet, ifølge leverandøren. Av Line Fuglehaug De ansatte viser stolt fram den høyteknologiske nyvinningen, men legger ikke skjul på at de savner prikken over i-en. Nemlig en da Vinci operasjonsrobot. Det står nå øverst på hamarkirurgenes ønskeliste. Høytidlig åpning Den nye operasjonsstuen ble offisielt åpnet av administrerende direktør Morten Lang-Ree. Han fikk æren av å klippe snora, ved hjelp av en lapa - ro skopisk saks, for å illustrere operasjonsstuens spesialitet. Den er nemlig spesialinnredet for lapa - ro skopiske inngrep, såkalt kikkhullskirurgi. Kirurgene som utfører disse inngrepene demon - strerte under åpningen hvordan det nye utstyret fungerer. De benyttet også muligheten til å argu - mentere for hvorfor en operasjonsrobot bør komme på plass, for å gjøre tilbudet komplett. Per i dag søker mange pasienter seg til andre sykehus, pasienter vi kunne behandlet i vårt foretak dersom vi hadde hatt robot tilgjengelig. En robot vil gi større grad av selvdekning og styrke det lokale tilbudet, sier seksjonsoverlege Ola Christiansen. Han og kollegene venter nå spent på en avklaring om investeringsbudsjettet for 2013 kan åpne for innkjøp av en da Vinci-robot, til en pris på om lag 16 millioner kroner. For som kirur - gene sier; vi har fått et fint glis, men mangler en fortann! Lokalt engasjement Under åpningen kunne ikke Morten Lang-Ree gi lovnader om snarlig innkjøp av operasjonsrobot, men han roste det lokale initiativet som ligger til grunn for nyvinningen på Hamar. Med et så stort bygnings- og utstyrsmessig behov vi har i Syke- Side 18 SI magasinet 1/2013

19 huset Innlandet, må man være kreative for å få til løsninger som dette. Den nye operasjonsstuen er et resultat av lokalt engasjement og dugnadsånd, og etablert på svært kort tid. Kontrakten med leverandøren ble undertegnet i juni 2012, mens selve byggingen ble påbegynt i september. Totalt har operasjonsstuen en kostnad på 15 millioner kroner, som i hovedsak dekkes av divisjon Elverum-Hamar. Selv om Sykehuset Innlandet er godt i gang med planer om et nytt sykehusbygg for regionen, mener Lang-Ree investeringen på Hamar er fornuftig. Et eventuelt nytt sykehus ligger langt fram i tid, og vi skal ha et godt pasienttilbud også i tida fram til da. I tillegg gjør investeringer av denne typen at sykehuset følger med i den faglige utvik - lingen, og kan behandle flere pasienter i eget fore - tak, sier han. Høyteknologisk Nå er kikkhullskirurgien en operasjonsmetode som er godt etablert i pasientbehandlingen fra før, men utstyret i den nye operasjonsstua av det høyteknologiske slaget. Her er alt av innredning og utstyr helt nytt og topp moderne. Stuen er utstyrt med to styringsskjermer og HDskjermer som gir bilder fra operasjonen, et rom - kamera med oversiktsbilde, et med bilde fra inn siden av pasienten, samt kamera i operasjonslampen som overvåker pasientens ansikt. Alle bilder fra operasjonsstua kan overføres via videokonferanseutstyr til andre enheter, for eksempel i undervisningssammenheng. Operasjonsstuen er også utstyrt med et avansert lysprogram, som gir ulik lyssetting i rommet, med ulike farger. Her kan kirurgene programmere lyset etter hva slags operasjoner som skal gjennomføres, og hva slags stemning man ønsker og gi pasienten før og etter operasjonene. Alt dette styres av berøringsskjermene i rommet. Økt kapasitet Avdelingssjef kirurgi på Hamar, Sigmund Nesvaag, viste stolt fram den nye operasjonsstuen under åpningen. Dette blir en helt ny hverdag for de som skal jobbe her med ulike kirurgiske inngrep i flere timer daglig. Rommet gir fantastiske muligheter, både til fordel for pasientene, personalet, og ikke minst med tanke på muligheten for opplæring, sier han. Den nye operasjonsstuen kommer i tillegg til de eksisterende på sykehuset, og vil således øke den generelle operasjonskapasiteten på Hamar. Trolig vil vi kunne øke kapasiteten med 15 prosent, mener Ylva Sahlin ved kirurgisk avdeling. Selv om operasjonsstuen er spesielt innredet for kikkhullskirurgi, kan den også benyttes til andre inngrep. Kirurgisk åpning: Administrerende direktør Morten Lang-Ree fikk en kirurgisk saks av divisjonsdirektør Øyvind Graadal, til å foreta den offisielle snorklippingen. Gir navn til operasjonsstua Til stede under åpningen av den nye operasjonsstua var også kirurg Bjørn Nilsen. Han var den første som gjennomførte en laparoskopisk galleblæreoperasjon i Sykehuset Innlandet. Den utførte han på Gjøvik i september Utviklingen siden da har vært enorm. Det er store kontraster fra den gang, til det vi ser her i dag. Selv om operasjonsteknikken ikke er ny, er det klart at mye har endret seg når det gjelder det teknologiske utstyret, og det visuelle i operasjonssalen, sier han. Tre uker før den nye operasjonsstuen åpnet på Hamar, gikk Bjørn Nilsen av med pensjon. Det er likevel store sjanser for at han vil få anledning til å prøve ut det nye utstyret i praksis. Uten Bjørn hadde vi ikke hatt et så godt laparoskopisk, kirurgisk miljø som vi har her i Hamar i dag, så vi skal nok taue han tilbake så han får prøvd ut den nye opera sjonsstua, sier divisjonsdirektør Elve - rum-hamar, Øyvind Graadal. Han røper samtidig at den nye operasjonsstua på Hamar blir oppkalt etter Bjørn Nilsen, og får navnet Bjørnstua. Får stuen oppkalt etter seg: Den nye operasjonsstuen får navnet Bjørnstua, oppkalt etter den nylig pensjonerte kirurgen Bjørn Nilsen, som utførte den første laparaskop is - ke gallesteinsoperasjonen i Sykehuset Innlandet i Side 19 SI magasinet 1/2013

20 Selv om prosjektet «Langtidsfrisk» ved sykehuset i Kongsvinger nå er avsluttet, er tankegangen og motivasjonen bak det ganske enestående arbeidsmiljøprosjektet fortsatt levende og sterk. Erfaringene er ikke bare gode, de er langt på veg oppsiktsvekkende. Suksess med «Langtidsfrisk» Av: Trond Tendø Jacobsen Viktige faktorer En helsefremmende arbeidplass avhenger av en lang rekke faktorer: Mål, mening, arbeidsklima, lederskap, delaktighet, krav, kontroll, arbeidstider, belastning, tilhørighet, langsiktighet, lønn, belønning. Alt dette er elementer som er byggesteiner i langtidsfriskbyggverket. Selv om Langtidsfrisk først og fremst er et arbeidsmiljøprosjekt som helst skal få varige virkninger ved sykehuset, var det også bakt inn en målsetting om å redusere sykefraværet med 1,5 prosent, fra 8,7 som det var i 2008 til 7,2. Det lyktes, ved utgangen av oktober i fjor var fraværsprosenten 7,13 prosent. Langtidsfrisk er bygget på et helhetssyn som har fokus mot tiltak som fremmer tilstedeværelse. Man må identifisere disse, og iverksette tiltak som frem - mer disse. Det manglet ikke på godordene under et av - rundende oppsummeringsmøte tidlig på nyåret. Der presenterte forsker Anne Inga Hilsen ved Arbeidsforskningsinstituttet resultatene i den eva - lu eringen de har gjennomført, finansiert av KLP. En rekke divisjonsdirektører og andre ledere i SI hadde tatt vegen til Kongsvinger denne dagen. Tittelen på min presentasjon kunne vært: Sykehuset som har fått det til, sa Hilsen. Kulturutvikling på sitt beste Divisjonen har gjort en kjempejobb, dette er målrettet kulturutvikling på sitt beste, et langsiktig systematisk arbeid, med sterk ledelsesforankring, sier administrerende direktør Morten Lang-Ree. Det er selvsagt positivt av fraværet har gått ned, men det er ikke det som er det viktige i dette prosjektet. Jeg vil heller framheve det systematiske arbeidet, den brede involveringen på alle nivåer, og at etterundersøkelsen entydig forteller om positive opplevelser og erfaringer. Foretakshovedverneombud Leif Ole Bach er enig. Det er flott når vi opplever at de ansatte får eierskap til et slikt prosjekt. Det har vært et veldig bra samspill mellom divisjonens hovedverneom - bud Cathrine Nerby og divisjonsdirektøren. Vi har sett at ildsjeler skaper engasjement. Jeg tror SIorganisasjonen har mye å lære av dette. Men det betyr ikke nødvendigvis at de andre divisjonene bør bruke nøyaktig samme mal. De enkelte divi - sjonene må finne «sine» måter å jobbe med arbeidsmiljøtiltak på, sier Back. Fire elementer Forskning har trukket fram fire elementer som må være til stede i organisasjoner der hoveddelen av medarbeiderne er langtidsfriske: En bevisst organisasjon med felles verdigrunnlag og tydelige mål Åpent arbeidsklima og et kreativt miljø Helsefremmende lederskap Helsefremmende medarbeiderskap Dere har åpenbart gjort mye riktig, og fått dette til fordi det har vært villet helt fra toppen, og at alle har følt det som «sitt» prosjekt. Derfor, sa Hilsen, opplever jeg at Kongsvinger sykehus nå er langtidsfriskt. Godt fornøyd: Kongsvinger sykehus er langtidsfriskt, konklu - derte Anne Inga Hilsen (t.v.). Det er tydelig at også AD Morten Lang-Ree, divisjonsdirektør Dagny Sjaatil, foretakshovedverneombud Leif Ole Bach (sittende) og HR-direktør Rune Hummelvoll er godt fornøyde med det de fikk høre. Side 20 SI magasinet 1/2013

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK:

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

UTREDNING MED MÅLSETNING OM SAMLOKALISERING AV PASIENTTILBUDET INNENFOR LUNGEREHABILITERING MED SYKEHUSET PÅ LILLEHAMMER

UTREDNING MED MÅLSETNING OM SAMLOKALISERING AV PASIENTTILBUDET INNENFOR LUNGEREHABILITERING MED SYKEHUSET PÅ LILLEHAMMER MANDAT FOR UTREDNING MED MÅLSETNING OM SAMLOKALISERING AV PASIENTTILBUDET INNENFOR LUNGEREHABILITERING MED SYKEHUSET PÅ LILLEHAMMER Utkast pr 14. november 2018 Orientert i TV20 8. november 2018 Godkjent

Detaljer

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK:

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.01.14 SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Først litt om bakgrunnen for prosjektet - Prosjektets mandat PROSJEKTETS

Detaljer

Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres. Agenda 30. januar 2019 kl

Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres. Agenda 30. januar 2019 kl Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres Agenda 30. januar 2019 kl 0830-0930 Agenda 30. januar 2019 kl 0830-0930 Faglige utviklingstrekk i psykisk helsevern Mer spesialiserte polikliniske/gruppe/ambulante

Detaljer

MASTERPLAN OMSTILLING

MASTERPLAN OMSTILLING MASTERPLAN OMSTILLING FOR DIVISJON PSYKISK HELSEVERN 2013-2014 Brumunddal 20. desember 2012 1 Forord for divisjon Psykisk helsevern er under utarbeidelse. Masterplanen skal ferdigstilles og godkjennes

Detaljer

FORPROSJEKT FACT ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER, GAUSDAL, RINGEBU OG DPS LILLEHAMMER.

FORPROSJEKT FACT ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER, GAUSDAL, RINGEBU OG DPS LILLEHAMMER. FORPROSJEKT FACT 2017-2018 ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER, GAUSDAL, RINGEBU OG DPS LILLEHAMMER. N asjonal e føringer Personer med alvorlig psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblemer

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/746-8 Saksbehandler: Jens Sandbakken HØRING - DELPLANER SYKEHUSET INNLANDET HF Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret 27.06.2013 Vedlegg: Melding

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

VEDTAK: Styret tar statusrapport vedrørende prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013 til orientering.

VEDTAK: Styret tar statusrapport vedrørende prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.10.12 SAK NR 070 2012 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSEVERN 2011-2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar statusrapport vedrørende prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013 til orientering.

Detaljer

DIVISJON PSYKISK HELSEVERN

DIVISJON PSYKISK HELSEVERN MASTERPLAN BYGG FOR DIVISJON PSYKISK HELSEVERN 2013-2014 Brumunddal 20. desember 2012 1 Forord for divisjon Psykisk helsevern er under utarbeidelse. Masterplanen skal ferdigstilles og godkjennes av divisjonsdirektørene

Detaljer

Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres. Agenda 30. januar 2019 kl

Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres. Agenda 30. januar 2019 kl Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres Agenda 30. januar 2019 kl 0830-0930 Agenda 30. januar 2019 kl 0830-0930 Velkommen Faglige utviklingstrekk i psykisk helsevern Forbruk av helsetjenester for befolkningen

Detaljer

Innovativ anskaffelse ved SIMInnlandet

Innovativ anskaffelse ved SIMInnlandet Innovativ anskaffelse ved SIMInnlandet 12.3.19 43 kommuner, og ca 360 000 innbyggere Tjenester på 40 steder, spredt i Hedmark og Oppland Ca. 9.000 ansatte Virksomhet mer enn 40 steder, inkludert: fem somatiske

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 2. oktober 2014 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET KVALITETSSIKRING AV UTREDNINGSMODELLER SOMATIKK

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET KVALITETSSIKRING AV UTREDNINGSMODELLER SOMATIKK NOTAT Til: Divisjonene, sentrale fagråd, FTV, HVO og Brukerutvalget. Fra: Prosjektdirektør Dato: 20. januar 2016 Referanse: Sak: INNSPILLSDOKUMENT VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET

Detaljer

Vil gi kommunene ansvar for DPS

Vil gi kommunene ansvar for DPS Vil gi kommunene ansvar for DPS Helsedepartementet ønsker bedre samhandling og koordinering i helsesektoren og vil prøve ut en reorganisering av distriktspsykiatriske sentre (DPS). Psykologforeningen er

Detaljer

UTVIKLING AV TILBUDET VED DPS GJØVIK, VALDRES OG SAMLOKALISERING MED VALDRES LOKALMEDISINSKE SENTER

UTVIKLING AV TILBUDET VED DPS GJØVIK, VALDRES OG SAMLOKALISERING MED VALDRES LOKALMEDISINSKE SENTER MANDAT FOR ARBEIDET MED UTVIKLING AV TILBUDET VED DPS GJØVIK, VALDRES OG SAMLOKALISERING MED VALDRES LOKALMEDISINSKE SENTER Orientert i TV20 8. november 2018 Godkjent av administrerende direktør 21. november

Detaljer

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til?

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? NSHs psykiatrikonferanse 14.10.04 Jørgen Brabrand Ass.divisjonsdirektør Sykehuset Innlandet HF Samhandling Avgjørende

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SYKEHUSET ØSTFOLD HF OG HALDEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SYKEHUSET ØSTFOLD HF OG HALDEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SYKEHUSET ØSTFOLD HF OG HALDEN KOMMUNE 1. Innledning/ lovgrunnlag Prosjekt Oppsøkende Rusteam Halden (ORTH) er et samarbeidsprosjekt mellom Halden kommune og Sykehuset Østfold HF.

Detaljer

SAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN VEDTAK:

SAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.09.13 SAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner den fremlagte planen for finansiering og gjennomføring

Detaljer

SAK NR REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 9. OKTOBER 2013 VEDTAK:

SAK NR REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 9. OKTOBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.11.13 SAK NR 083 2013 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 9. OKTOBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møte i Brukerutvalget for

Detaljer

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak:

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: Styrevedtak fra Sykehusapoteket Midt-Norge Sak 35/10 Strategi 2020 Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: 1. Helse

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Fra kaos til mestring

Fra kaos til mestring u PROGRAM ROP-DAGEN Fra kaos til mestring Oslo Kongressenter u 11. januar, 2017 Nasjonal kompetansetjeneste Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Referat fra møte i brukerutvalget i VLMS torsdag 16. april kl 17.00-1900 møterom Sigurd Lybeck på VLMS i plan 0

Referat fra møte i brukerutvalget i VLMS torsdag 16. april kl 17.00-1900 møterom Sigurd Lybeck på VLMS i plan 0 Referat fra møte i brukerutvalget i VLMS torsdag 16. april kl 17.00-1900 møterom Sigurd Lybeck på VLMS i plan 0 Tilstede: Anne Grete Odden, LHL Valdres, Anne Kari Buajordet, Kommunalt råd for mennesker

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 21. mars 2014 kl. 0830-1400 Sted: Quality Strand Hotel, Gjøvik Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Siri J. Strømmevold,

Detaljer

Høringsuttalelse delplaner

Høringsuttalelse delplaner SYKEHUSET INNLANDET postmottak@sykehuset-innlandet.no Hamar, 22. juni 2013 Vår ref.: Lene Engen Deres ref.: 2011/02711-201/022/Nyfløt Høringsuttalelse delplaner Norsk Psykologforening (NPF), Hedmark lokalavdeling,

Detaljer

Nasjonal strategigruppe II Kvalitet

Nasjonal strategigruppe II Kvalitet Nasjonal strategigruppe II Kvalitet La oss få det til å virke 8.mars 2012 Kvalitet Forventninger? på tide at det skjer noe Mandat arbeidsgruppe 2 Kvalitet skal ta utgangspunkt i følgende spørsmål: Hva

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 3. oktober 2012 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hedi Anne Birkeland,

Detaljer

NOTAT OM SAMORDNING OG FORANKRING N-ROP OG SEPREP T.U. (gbh 14.06.13)

NOTAT OM SAMORDNING OG FORANKRING N-ROP OG SEPREP T.U. (gbh 14.06.13) NOTAT OM SAMORDNING OG FORANKRING N-ROP OG SEPREP T.U. (gbh 14.06.13) Kort om Nasjonal kompetansetjeneste ROP Bakgrunn: Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP) ble

Detaljer

SAK NR STATUS UTVIKLINGSPLAN FOR SYKEHUSET INNLANDET

SAK NR STATUS UTVIKLINGSPLAN FOR SYKEHUSET INNLANDET Sykehuset Innlandet HF Styremøte 30.01.18 SAK NR 004 2018 STATUS UTVIKLINGSPLAN 2018-2035 FOR SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar informasjon om føringer og status for arbeidet med Utviklingsplan

Detaljer

SAK NR GODKJENNING AV PROTOKOLLER FRA STYREMØTET 17. JUNI OG FRA EKSTRAORDINÆRT STYREMØTE 18. JULI 2016 I SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:

SAK NR GODKJENNING AV PROTOKOLLER FRA STYREMØTET 17. JUNI OG FRA EKSTRAORDINÆRT STYREMØTE 18. JULI 2016 I SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 01.09.16 SAK NR 052 2016 GODKJENNING AV PROTOKOLLER FRA STYREMØTET 17. JUNI OG FRA EKSTRAORDINÆRT STYREMØTE 18. JULI 2016 I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: Styret

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Riv ned gjerdene - sammen om ROP

Riv ned gjerdene - sammen om ROP PROGRAM u ROP-dagen Riv ned gjerdene - sammen om ROP 27. november 2013 ved Oslo Kongresssenter Nasjonal for samtidig Nasjonal kompetansetjeneste rusmisbruk og psykisk lidelse Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Bjørg Gammersvik. Victor Grønstad

Bjørg Gammersvik. Victor Grønstad Bjørg Gammersvik Ansatt i Helsedirektoratet siden starten, 2001. Før det i Helsetilsynet der jeg jobbet med gjennomføring av opptrappingsplanen; omstrukturering og etablering av DPS. Før det 25 år i psykisk

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR «SI MOT 2022» - STATUS FOR ARBEIDET. Forslag til

VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR «SI MOT 2022» - STATUS FOR ARBEIDET. Forslag til Sykehuset Innlandet HF Styremøte 27.09.18 SAK NR 071 2018 «SI MOT 2022» - STATUS FOR ARBEIDET Forslag til VEDTAK: Styret merker seg at arbeidet med en bedret oppfølging av omstillingstiltak er igangsatt

Detaljer

Saksnr.: Sakstittel/-innhold Ansvar Frist. 75/2011 Godkjenning av referat av 28.08.2011. Godkjent med de kommentarene som fremkom på møtet.

Saksnr.: Sakstittel/-innhold Ansvar Frist. 75/2011 Godkjenning av referat av 28.08.2011. Godkjent med de kommentarene som fremkom på møtet. Godkjent 12.10.11 Møtereferat Møtetema: Brukerrådet Dato møte: 22. september 2011 Tid og sted: Kl. 09.00-13.00, Søsterhjemmet, Ullevål Oslo universitetssykehus HF Ullevål sykehus Postboks 4956 Nydalen

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal I,, N, X, S Inngående eksternt produsert, 15/00065-80 Anmodning om opplysninger - Barnevern - Divisjon Kongsvinger 2015/2016/2017/2018 Gjøvik og Land barneverntjeneste Medisin Kongsvinger 403 Inngående

Detaljer

Høringsuttalelse delplaner

Høringsuttalelse delplaner SYKEHUSET INNLANDET postmottak@sykehuset-innlandet.no Gjøvik, 23. juni 2013 Vår ref.: Gro Fodstad Eng Deres ref.: 2011/02711-201/022/Nyfløt Høringsuttalelse delplaner Norsk Psykologforening (NPF), Oppland

Detaljer

Kan det være hensiktsmessig å overføre Kongsvinger sykehus med tilhørende opptaksområde til Akershus universitetssykehus?

Kan det være hensiktsmessig å overføre Kongsvinger sykehus med tilhørende opptaksområde til Akershus universitetssykehus? 26.08.16 17.10.16 Kan det være hensiktsmessig å overføre Kongsvinger sykehus med tilhørende opptaksområde til Akershus universitetssykehus? andreas.moan@helse-sorost.no Seks sentrale lærdommer 1 2 26.08.16

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

2017 PROSJEKT-TEAM Grønnmerket PsykiØsterdalressurser

2017 PROSJEKT-TEAM Grønnmerket PsykiØsterdalressurser 2017 PROSJEKT-TEAM Grønnmerket PsykiØsterdalressurser PROSJEKTLEDELSE Deltaker Kommune/Avdeling Telefon Epost Marit Dammen Prosjektleder, Avd. ehelse og Teklogi, Stabsområde Helse, Sykehuset Innlandet

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Hjelp når du trenger det

Hjelp når du trenger det En kvalitativ studie av samhandlingen mellom førstef rste- og andrelinjefunksjoner i psykisk helsevern i Midt-Hedmark knyttet til Sykehuset Innlandet Prosjektledere: / Lars Lien 1 Sanderud sykehus 100

Detaljer

TIPS Innlandet Enhet for tidlig intervensjon ved psykoser (TIPS) Reinsvoll døgn og poliklinikk

TIPS Innlandet Enhet for tidlig intervensjon ved psykoser (TIPS) Reinsvoll døgn og poliklinikk Enhet for tidlig intervensjon ved psykoser (TIPS) Reinsvoll døgn og poliklinikk Enhet for tidlig intervensjon ved psykoser (TIPS) Sanderud døgn og poliklinikk Avdeling for Akuttpsykiatri og psykosebehandling

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter En plass mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset Helsetjeneste på rett sted, til rett tid og med riktig innhold Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS)

Detaljer

Klinikk for psykisk helse og rus Vestre Viken HF. Styremøte

Klinikk for psykisk helse og rus Vestre Viken HF. Styremøte Klinikk for psykisk helse og rus Vestre Viken HF Styremøte 28.01.2013 Klinikk for psykisk helse og rus Kirsten Hørthe Klinikkdirektør Torgeir Vethe Fagsjef Paul Møller FOU enhet Heidi Taksrud Psykiatrisk

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 28. november 2013 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Norsk senter for Cystisk fibrose Oslo Universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten bør utarbeide en beskrivelse

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør Utfordringer på psykisk helsefeltet Øystein Mæland, assisterende helsedirektør NSH 14.10.2013 Mål møte pasienter og pårørende Pasienter/brukere vet hvor de kan fåhjelp når de trenger det Tilgang pånødvendig

Detaljer

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst ) KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 19/4 Gaute H. Nilsen Henrik A.

Detaljer

Hva er ACT og FACT?

Hva er ACT og FACT? Hva er ACT og FACT? anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden Hva er ACT og FACT? Hva viser den norske forskningen om ACT Potensialet for ACT- og FACT-modellene i Norge? Hva er ACT og FACT? ACT ble

Detaljer

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Forprosjekt. FACT Nord-Gudbrandsdalen. Lesja-Dovre-Sel-Vågå-Lom-Skjåk

Forprosjekt. FACT Nord-Gudbrandsdalen. Lesja-Dovre-Sel-Vågå-Lom-Skjåk Forprosjekt Lesja-Dovre-Sel-Vågå-Lom-Skjåk Demografi 6 kommuner: 01.01.2017 Skjåk 2202 Lom 2360 Sel 5916 Vågå 3640 Dovre 2675 Lesja 2048 ca. 19 000 innbyggere ca. 16 000 over 16 år Geografi Noen avstander:

Detaljer

TILPASNINGER TIL NYTT OPPTAKSOMRÅDE 2019

TILPASNINGER TIL NYTT OPPTAKSOMRÅDE 2019 MANDAT FOR PROSJEKTET TILPASNINGER TIL NYTT OPPTAKSOMRÅDE 2019 Orientering i TV20 23. mai 2018 Godkjent av administrerende direktør 25. mai 2018 1 1. Bakgrunn Foretaksmøtet for Helse Sør-Øst RHF 29. juni

Detaljer

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Prosjekt ventetid Samarbeidsprosjekt mellom Kontoret for Fritt sykehusvalg og Sykehuset Østfold Bakgrunn manglende måloppnåelse om ingen langtidsventende pasienter

Detaljer

Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet

Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet Sentral stab Samhandlingsavdelingen Sak 4/16 Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet 2016-2020 Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 25.02.2016 Saksansvarlig:

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Konferanse i forbindelse med regjeringens satsing rettet mot barn av foreldre som har psykiske problemer og/eller rusproblemer

Konferanse i forbindelse med regjeringens satsing rettet mot barn av foreldre som har psykiske problemer og/eller rusproblemer Gjør noe med det... Konferanse i forbindelse med regjeringens satsing rettet mot barn av foreldre som har psykiske problemer og/eller rusproblemer Radisson Blu Hotell, Lillehammer, 26. & 27. oktober 2010

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

TEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING. av rusmisbruk hos eldre

TEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING. av rusmisbruk hos eldre TEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING av rusmisbruk hos eldre ARTIKKEL Av: Sonja Mellingen, KoRus - vest Bergen og Knut Arne Gravingen, KoRus - Øst I Voss og Gjøvik kommuner er det igangsatt kartlegging av rusforbruket

Detaljer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Tryg Tilbake Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Kom trygt tilbake på jobb Når du er dekket gjennom en personforsikring i Tryg, vil du alltid bli møtt av erfarne og dyktige skadebehandlere

Detaljer

Svar på deres brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie fra om Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord

Svar på deres brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie fra om Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord LPP - Sendes kun til LPP@lpp.no med kopi til postmottak@hod.dep.no Deres ref.: Vår ref.: 2014/731 Saksbehandler/dir.tlf.: Forbergskog/Nohr, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Svar på deres brev

Detaljer

Rus og psykiatri under samme tak som somatikk

Rus og psykiatri under samme tak som somatikk Rus og psykiatri under samme tak som somatikk Helsefaglig og helsepolitisk konferanse i Narvik 25/9-18 Andreas Holund, seksjonsoverlege Russeksjon Narvik, UNN Fastlege Narvik Historisk 1980 tallet: psykiater

Detaljer

Referat styringsgruppemøte i Fjellhelse 21.06.2013 Sted: Tynset, Kompetansesenteret Aumliveien 4c.

Referat styringsgruppemøte i Fjellhelse 21.06.2013 Sted: Tynset, Kompetansesenteret Aumliveien 4c. Referat styringsgruppemøte i Fjellhelse 21.06.2013 Sted: Tynset, Kompetansesenteret Aumliveien 4c. Medlemmer tilstede: Bersvend Salbu, regionrådsleder og Tynset kommune Hans Vintervoll, Røros kommune Jan

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.09.13 SAK NR 058 2013 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR ----------------- PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER 4. 5- november Jeanette Rundgren og Atle Holstad KoRus-Øst 5H molekylet Helse = det som trengs for

Detaljer

Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre.

Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre. Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre. BarnsBeste Departementet besluttet høsten 2007 å opprette et nasjonalt

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 17.juni 2016 kl. 0830-1000 Sted: Sykehuset Innlandet, Kongsvinger Fra styret: Styreleder Anne Enger, nestleder Tor E. Berge, Kaija Eide Drønen, Kjell-Petter

Detaljer

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst spesialisthelsetjenesten 02.02.2011 Område/fylke Virksomhet Tema Team Tidsrom Begrunnelse (ROSanalyse) Vestfold Egeninitierte Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg, nevrologisk

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Akuttavdelingene i Norge

Akuttavdelingene i Norge Akuttavdelingene i Norge Utviklingstrekk og utfordringer gjennom 40 år Akuttpsykiatri konferansen 8. Februar 2019 Professor emeritus Svein Friis Klinikk for Psykisk helse og Avhengighet Oslo Universitetssykehus

Detaljer

INVITASJON. 12-trinnsmodellen som verktøy i rehabilitering av pasienter med dobbeltdiagnose. Dagskonferanse i regi av prosjekt Tolv doble trinn

INVITASJON. 12-trinnsmodellen som verktøy i rehabilitering av pasienter med dobbeltdiagnose. Dagskonferanse i regi av prosjekt Tolv doble trinn INVITASJON Dagskonferanse i regi av prosjekt Tolv doble trinn Tolvtrinnsmodellen og dobbeltdiagnose (ROP-lidelser) 21. oktober 2013 10:00-16:30 I samarbeid med: Rådet for Psykisk Helse RiO (Rusmisbrukernes

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Ambulansetjenesten seksjon Gjøvik

Ambulansetjenesten seksjon Gjøvik Ambulansetjenesten seksjon Gjøvik Ambulanseavdelingen Ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet HF er en av landets største tjenester. Ambulansetjenesten består i dag av 5 ambulanser, 25 stasjonert i Hedmark

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Nasjonal etikk-konferanse

Nasjonal etikk-konferanse Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn

Detaljer