N R. 1 PÅ S K E Å R G A N G

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "N R. 1 PÅ S K E 2 0 1 5 Å R G A N G"

Transkript

1 INFORMASJON NR. 1 PÅSKE 2015 ÅRGANG 60 60

2 60 ÅR KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON 60 ÅR Påsken nærmer seg! For oss kristne har denne høytiden vært svært viktig helt fra begynnelsen av. Hendelsene som vi feirer i forbindelse med påsken, på palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag, skjedde i rammen av at Jesus og disiplene kom til Jerusalem til å delta i den jødiske påskefeiringen. Ordet påske kommer fra hebraiske substantivet pesah som betyr egentlig «forbigang». I jødisk tradisjon ble påsken feiret til minne om utfrielsen fra Egypt som vi leser om i 2. Mosebok Kapittel 12 handler om innstiftelsen av påskehøytiden. For israelittene var dette en feiring av hvordan Herren førte sitt folk ut av slaveriet i Egypt. Men for oss kristne er påsken feiringen av Jesu død og oppstandelse. For kristne er påsken feiringen av Guds frelse for alle mennesker fordi Jesus døde for våre synder og derfor gir evig liv til et hvert menneske som tror på ham uavhengig av kjønn, rase eller sosial status. Dette er det avgjørende poenget. Påskefesten har med befrielse å gjøre, for oss er den ikke først og fremst knyttet til utfrielsen fra Egypt, men befrielse fra det, som tynger et menneskets liv. Påsken påstår at døden ikke får det siste ordet i menneskets historie, kristendommen forkynner at døden ikke er slutten, ikke menneskelivets punktum; den er beseiret, overvunnet. Vi tror at døden har mistet sin giftige brodd og at den er fratatt sin skremmende makt (1. Kor 15,54-55). I Jesu død og oppstandelse måtte mørket og døden gi tapt. Påskefesten er svært knyttet til forståelse av soning, forsoning og en ny pakt. Forholdet mellom Gud og mennesker måtte gjenopprettes. Mennesket var skapt i Guds bilde og det betyr i første rekke at mennesket var skapt til å eksistere i et personlig forhold til Gud. Men forholdet mellom Gud og mennesker ble brutt, menneskets tillit til Gud ble ødelagt og mennesket ble vist ut fra Edens hage! Men det som skjedde på Golgata forandret alt. Det fantes en gåtefull mening med korset. Jesus sa: «Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt» (Joh 12,24). Gjennom død til liv er et grunnmotiv i kristendommens forkynnelse med et mangfold av meninger. Jesus står frem som en Guds lidende tjener som tar på seg straffen for andre: «Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet» (Jes 53,4-5). I Jesu frivillige offer på Golgata er det Gud selv som ofrer seg for menneskenes skyld. Påskens budskap er at det er Gud selv som betaler den ufattelige kostnaden ved å skape fred. Jesus sin død og oppstandelse er grunnlaget for håpet som kirken forkynner. God påske! 2

3 Navnet Jesus blekner aldri Takk til Tore Anders Solbraa Grytting for utfordringa til å velja «Mi salme» Eg har vald salma: Navnet Jesus blekner aldri. Det er i salme med tekst av David Velander, melodien er frå Zulukyrkja. Denne salma har ein heilt spesiell betydning for mange menneske. Eg sender utfordringa vidare til Runa Løkken Tagestad. Helsing Tordis Stenumgaard. Jesu navn! Hvor skjønt det klinger, la det runge over jord! Intet annet verden bringer håp og trøst som dette ord. For det navn må hatet vike, for det navn må ondskap fly. Ved det navn skal rettferds rike skyte friske skudd på ny. Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann. Navnet Jesus, det er evig, ingen det utslette kan. Det har bud til unge, gamle, skyter stadig friske skudd. Det har evnen til å samle alle sjeler inn til Gud. Omkved: Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann. Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan. Omkved Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn, og hver hjelpløs seiler vinker inn til frelsens trygge havn. Og når solen mer ei skinner, Jesu navn, det lyser enn. Da den frelste skare synger høyt dets pris i himmelen! Omkved 3

4 Påskehilsen fra biskopen: Ja, jeg tror på korsets gåte Ja, jeg tror på korsets gåte, sies det i en salme den danske salmedikteren Grundtvig skrev, fritt etter Arnulf fra Louvain fra før Korset er Jesu Kristi merke, tegnet på kjærligheten som er sterkere enn døden. Kirkens tro er at Jesu død var i dypere berøring med alle menneskers død, fordi han var Guds sønn. Foto: Liv Torhild Bråthen. I området for det gamle handelsstedet på Mjøsstranda er det funnet et gammelt kors, kalt Hamarkorset. Det er en av de eldste gjenstandene som forteller om at kristendommen kom til vår del av verden. Lignende kors er funnet i Sverige, Baltikum og østover i Europa. Det ser ut til å være et kvinnekors. Noen brakte det hit. Noen som hadde erfart korsets gåte. Ja, jeg tror på korsets gåte Korset som symbol tar opp i seg både Jesu liv, og kristendommens dypeste mysterium. Det er gjennom korset Gud viser sitt ansikt i verden. I korset som symbol samles all verdens krenkelse, ondskap og død. Samtidig er korset tegnet for den oppståtte Kristus, kjærligheten sterkere enn døden. Ja, jeg tror på korsets gåte Jesus gikk inn i all verdens lidelse og enkeltmenneskets smerte. Jesus så menneskene. Han forsto hva de lengtet etter. Både de rikes og de fattiges lengsel kunne han møte. Menneskene ble sett og ble invitert til gudstro og et annerledes liv. Jesus stilte seg på det lille menneskets side i kampen mot ondskap, lidelse og død og utfordrer oss til det samme. Den stille uke og påska er tett på både liv og død, tett på sorg og glede, tett på alt det som hører med i et menneskeliv. Apostelen Paulus samler «korsets gåte» - med alt som er i dybden, høyden og bredden - på denne måten: For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre (Romerbrevet 8, 38-39) God påske! Med hilsen Solveig Fiske Hamar biskop 4

5 Den stille uke Fra Palmesøndag går fastetida inn i en ny fase. Forberedelsen er over, og kirken går inn i den høytidelige markeringen av Jesu lidelse og død, som begynner med at Jesus rir inn i Jerusalem. Markeringen av Jesu lidelse og død hører med til de aller eldste delene av kirkeåret, ja, egentlig er den utgangspunktet for hele tanken om å følge Jesus gjennom året. På slutten av 300-tallet begynte man å markere lidelsesveien. At det først skjedde i Jerusalem, er kanskje ikke så overraskende. Der kunne man bokstavelig talt gå i Jesu fotspor. Nokså raskt spredte skikken seg i hele kirken, og ble en kraftig impuls til å leve seg inn i lidelsesfortellingen. I noen reformatoriske kirker, ikke minst de mer evangelikale, er lidelsesfortellingen tonet kraftig ned, men i Norge har den liturgiske feiringen alltid hatt en sterk posisjon både i gudstjenestene og i samfunnet. Helt til for få år siden var Langfredag en stille dag også i samfunnet som helhet. Betegnelsen stille uke, kommer av at kirkeklokkene enten tiet helt i denne tida, eller at kolven (pendelen inni klokka) ble pakket inn i tøy, slik at klokkeklangen ble svært dempet. I vår tid har det foregått en fornyet bevisstgjøring omkring den liturgiske siden av feiringen. Det begynte med at den katolske kirken i 1955 restaurerte sin feiring, noe som har vært en sterk impuls for andre kirkesamfunn, også fpr Den norske kirke. Tyngdepunktet i feiringen er gudstjenestene fra Skjærtorsdag ettermiddag til den store vigilien (våkegudstjenesten) natt til Påskedag. Det er mer vanlig å se de ulike gudstjenestene i denne perioden som deler av én stor liturgisk feiring, kalt «de hellige tre dager». Det øker også forståelsen for at hver kirke/menighet så langt som mulig må markere alle de forskjellige delene av denne tida. Den norske kirke, Kirkerådet Påske i Sør-Fron I Sør-Fron kyrkje følgjer vi heile gangen i påskebodskapen og bruker «rekvisitter» som frå dag til dag markerer dei ulike hendingane. Vi starter med gudsteneste Palmesøndag og minnest Jesu inntog i Jerusalem der han vart hylla som konge. Skjærtorsdag minnest vi Jesus sitt siste måltid med læresveinane. Dette blir markert med kveldsmesse der brødet og vinen har ein særskild plass. Vaskevannsfat og mugge står der til minne om at Jesus vaska føtene til læresveinane før han skulle forlate dei. Vi et så kveldsmat i lag i kapellet. Langfredag er den tunge, svarte dagen der vi les heile lidingssoga. Ei symbolsk svart grav blir sett opp i midtgangen i kyrkja. Det ligg 5 raude roser på grava til minne om Jesus sine 5 sår. Påskedagen er det fest og glede. Da er grava kvit og steinen er velta bort. Vi pynter med påsketre og påskeliljer og syng dei jublande påskesalmane. 2. Påskedag held vi fram med feiring på Sørheim omsorgssenter. Påsken i ord og toner i Espedalen Langfredag kveld har gjennom tekstlesing, musikk og salmer eit samandrag av heile påska. 5

6 Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Universitetet i Oslo Våre påsketradisjoner FORSKEREN FORTELLER: Hvorfor døpte man husdyr på skjærtorsdag? Og hva var poenget med våkenatt før påskeaften? Ørnulf Hodne Kulturhistoriker, Universitetet i Oslo En artikkel fra Universitetet i Oslo Ørnulf Hodne har blant annet forfattet boken Påske. Tradisjoner omkring en høytid. (Foto: Alf Øksdal) Opprinnelsen til ordet påske er usikker, men det er vanlig å føre det tilbake til hebraisk pæsha som betyr forbigåelse, skånsel eller overskridelse. Det sikter til begivenhetene omkring israelittenes utvandring fra Egypt sirka 1200 f.kr., omtalt i 2. Mosebok, kap Påsken er altså opprinnelig en jødisk fest til minne om denne historiske hendelsen, og inneholder et rituelt program med bordbønn, påskemåltid og lovprisninger. Den kristne påskens opprinnelse Den kristne påsken ble grunnlagt av Jesus da han innstiftet nattverden, og er en feiring av hans lidelse, død og oppstandelse. Tidspunktet ble endelig konfirmert for hele kristen heten på kirkemøtet i Nikaia i Lilleasia år 325. Oppstandelsen skulle feires første søndag etter fullmåne etter vårjevndøgn, tidligst 22. mars og senest 25. april. Feiret i over 1000 år Påsken er Kirkens eldste og viktigste høytid, og har vært feiret her i landet i mer enn 1000 år. I katolsk tid ble høytiden forbredt med en førti dagers faste kalt langfasten, som ble innledet med en tre dagers festperiode: fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. Disse dagene forberedte man seg på fastetiden med mange slags folkelige løyer og skikker. lere av dem levde videre lenge etter at reformasjonen avskaffet fastepliktene midt på 1500-tallet, slik som fastelavnsriset og bollene. Skikken med å døpe nyfødte husdyr på skjærtorsdag har noe med Jesu fotvasking å gjøre. (Illustrasjon: Marco Desscouleurs) Den stille uke Fastens strengeste, mest alvorlige tid var uken fra og med palmesøndag til og med påskeaften, også kalt den stille uke. I denne perioden skulle alt arbeid hvile mest mulig, og det skulle være stille ute og inne. Få, eller ingen ganger i året var kirkebesøket større enn på helligdagene i påskeuken. Palmesøndag: Pynte huset med kvister Samtidig var disse dagene kjennetegnet ved en rekke folkelige skikker, som til dels blir praktisert fremdeles. Palmesøndag ble huset gjerne pyntet med gåsunger eller grønne seljekvister som de kalte palmer eller seljepalmer til minne om Jesu inntog i Jerusalem, da jødene brøt palmekviser og strødde foran ham på vegen. I dag kan vi registrere tilløp til at palmer og palmeprosesjoner er på veg tilbake som symbolbærere i den norske protestantiske gudstjenesten på denne dagen, slik det alltid har vært vanlig blant katolikker. 6

7 Skjærtorsdag: døpe nyfødte husdyr Navnet skjærtorsdag, som på gammelnorsk betyr renselsesdagen, viser til Jesu fotvasking av disiplene og innstiftelsen av nattverden. Men skira kan også bety døpe eller kristne, og blant norske bønder var det derfor lenge skikk å døpe og navngi nyfødte husdyr denne dagen killinger, lam og kalver. Vann man tok fra bekker og brønner før fuglene våknet den morgenen, kaltes skirslevatn og var bra mot alt vondt. Langfredag: vår kollektive sørgedag Langfredag har en særstilling i merkedagstradisjonen. Det var den helligste dagen i året, vår kollektive sørgedag, og den første faste- og botsdagen i oldkirkens påskefeiring. Mange minnes hvordan dagen ble helligholdt med stillhet, andakt og faste. Flagg ble firt på halv stang, og alt man gjorde skulle være et uttrykk for et lidelsesfellesskap med ham som led for vår skyld. Mange steder var det hardt og smertefullt arbeid, lite og vond mat og pisking av folk og fe. Denne selvplagingen kaltes langfredagsskjerpa, langfredagsmykja og påskeris. Påskeaften: verne seg mot hekser og trollpakk Påskeaften var det vanlig bondeskikk å skyte inn helgen med kraftige skudd av pistoler og børser. På denne måten vernet man seg også mot hekser og annet trollpakk som ifølge folketroen var ekstra farlige og aktive denne kvelden. Skikken å holde våkenatt før den største av alle høytider finnes det mange spor av langt opp mot vår egen tid. I byene var det også lenge tradisjon med fropreken påskemorgen. Denne spesielle morgenstund danset sola på himmelen av glede over Jesu oppstandelse, ble det sagt. Den gamle skikken med å dra opp på en fjelltopp eller ås for å overvære dette solunderet lever fortsatt flere steder i Sør-Norge, for eksempel i Lommedalen. Egget som symbol på nytt liv På frokostbordet første påskedag har påskeegget en fast plass, som et uttrykk for vår og livskraft, men også som et kristent symbol på oppstandelse og nytt liv. Alt i tidlig middelalder ble denne symbolbruken godkjent av Kirken, og det finnes bilder som viser den oppstandne Kristus stige opp av et knust egg. Påske anno 2014 I dagens Norge er påsken fremdeles den største kristne høytiden, selv om kirkebesøket er høyere på julekvelden. Mange drar på skiferie på hytter og hoteller i fjellet, eller velger et reisemål i andre land og verdensdeler. Men for oss som foretrekker å være hjemme er det nok av verdifulle tilbud å velge mellom. Antall konserter og andre påskearrangementer i kirkelig og verdslig regi ser ut til å øke fra år til år, slik tilfellet har vært med julefeiringen. God påske! Til lesarane av Kyrkjeblad for Sør-Fron Kyrkjebladet for Sør-Fron kjem ut med fire nummer i året. Det vert distribuert til alle husstandar i Sør-Fron sokn, og sendt som adressert post til mange som bor utanfor kommunen. Vi håper du som lesar finn bladet interessant, vi får gode tilbakemeldingar, kom gjerne med ris og ros og forslag på stoff du saknar. For å kunne gi ut kyrkjebladet er vi avhengige av støtte, og i dette nummeret har vi lagt inn en giro. Soknerådet har vedtatt en todelt kontingent. Uadressert post kr. 150,00, adressert post kr. 200,00. Takk for at du støtter oss! Helsing redaksjonen. 7

8 Kirken med egne klimamål Det er positivt at regjeringen har styrket sine klimamål. Men det er avgjørende hvordan forhandlingene med EU faller ut. Vi trenger et grønt skifte for folk flest, sier Svein Arne Lindø, leder av Kirkerådet i Den norske kirke. Fra kirkens side vil vi utfordre regjeringen til å konkretisere en nødvendig fornybar satsing og en avvikling av vår bruk av fossil energi innenfor Norges grenser. Det er ikke godt nok når regjeringen sier at vi ikke skal merke noe til omstillingen i hverdagslivet. Skal vi greie å omstille samfunnet må vi endre oss både som forbrukere og forvaltere, sier Lindø (bilde). Egen kirke-klimamelding Samtidig med at regjeringen legger frem sine ambisjoner for norsk klimapolitikk tar Den norske kirke tak i egne utslipp. Helt ferske beregninger viser at Den norske kirke samlede utslipp av klimagasser i 2012 lå på tonn CO2- ekvivalenter. Dette tilsvarer en femtedel av Oslos årlige klimagassutslipp. - Kirkens klimamelding, som legges fram for Kirkemøtet i april, slår fast at alle kan og alle må gjøre noe for å sørge for bærekraftig utvikling. Vi velger å ta grep her og nå, og vil straks sette i gang arbeidet med ytterligere å redusere klimafotavtrykket vårt, sier Lindø. Klimameldingen er i hovedsak basert på innrapporterte tall fra alle landets kommuner og kirkelige fellesråd. Nå skal det settes i gang utstrakt samhandling mellom alle nivåer og mange aktører for å redusere utslippene kirken er ansvarlig for. Samarbeid - Klimagassutslipp er veldig konkret og fysisk. Gjennom vår reise- og transportvirksomhet, våre innkjøp og vårt energibruk forbrenner vi olje og kull og slipper ut CO2 i atmosfæren, både som enkeltpersoner, bedrifter og stater. Kloden blir Illustrasjon hentet fra omslaget til Kirkens klimamelding - samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft varmere og skaperverket er truet. Utslippene må drastisk ned, og det så rask som mulig. Den norske kirke ønsker å bidra i dette arbeidet, både som samfunnspåvirker og ved å redusere utslipp generert av sin egen virksomhet, sier Svein Arne Lindø. Lederen for Kirkerådet oppfordrer alle ledd innenfor Den norske kirke til å gå kritisk gjennom sin egen virksomhet, og særlig redusere utslipp tilknyttet oppvarming og reisevirksomhet. KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon arbeider spesielt med bærekraftig drift av kirkebyggene. Bakgrunn for Klimameldingen for Den norske kirke Kirkerådet vedtok i slutten av januar en klimamelding for Den norske kirke. Denne første kartleggingen av kirkens klimagassutslipp ble bestilt av Kirkemøtet Den inneholder en klimafotavtrykksanalyse av driftsåret 2012 som viser hva som genererer kirkens utslipp i de enkelte bispedømmene og kirkelige fellesråd. Selv om en slik første kartlegging kan inneholde en del feilkilder, er hovedbildet entydig: Hovedkilden til utslippene er oppvarming og drift av landets over 1600 kirkebygg. Regionalt og nasjonalt er det reisevirksomheten som er den største bidragsyteren. Mellomkirkelig råd for Den norske kirke kom sist høst med en uttalelse som krever at Norge må redusere sine utslipp med minst 50 % av innenlandske utslipp innen 2030, sammenlignet med

9 Kirke, kunst og kultur Gjennom alle tider har kunsten gitt form til kirkens budskap og formidlet det som ord ikke har maktet å forklare og uttrykke. Kunsten har en verdi i seg selv. Kirken inviterer derfor utøvende kunstnere og kulturarbeidere til samarbeid om kunst og kultur som kan berike menneskers liv både i og utenfor kirken. Kirkene kan ses som Norge største kunstgalleri, der ulike kunstarter er representert i et tidsspenn på tusen år. Med sine praktbygg har kirken vært en sentral kulturbærer innen arkitektur i Norge og er i dag fremdeles en stor aktør på markedet for monumentalbygg. Kirkerommet med dets instrumenter inviterer til musikalsk utfoldelse både til gudstjeneste og konsertvirksomet. I underkant av konserter i regi av menigheten eller eksterne aktører finner årlig sted i kirken. Kirkens korvirksomhet omfatter mer enn kor for barn og unge og drøyt 600 voksenkor. Denne aktiviteten gjør menigheten til en stor aktør i det lokale kunst- og kulturliv. Kirkens kunst- og kulturarbeid ble styrket i 2009 ved tilsetting av kulturrådgivere nasjonalt og regionalt på alle bispedømmekontor. Per i dag er det i underkant av 1,5 millioner deltakere på kirkens kunst- og kulturarrangement. Med økt bevissthet om kunstens plass i kirken og utvikling av kirkens kunstfaglige kompetanse, ønsker kirken å være en attraktiv og profesjonell aktør i samarbeid med utøvende kunstnere og kulturarbeidere. 13. og 14. september 2015 er det Kirkevalg, samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget. Det skal velges nye menighetsråd og nye medlemmer til bispedømmerådene/kirkemøtet. Menighetsrådet er soknets øverste organ. I rådet sitter mennesker med ulik alder og ulike interessefelt, men med det til felles at de har hjerte for kirken lokalt. Eksempel på saker som menighetsrådet har til behandling: - kulturarbeid i menigheten - trosopplæring - tilrettelegging av arbeid blant konfirmanter og ungdom - diakoni og omsorg - relasjonsbygging - gudstjenesteliv - uttalelse ved tilsetting av prest - høringsuttalelser Rådet forvalter innsamlede midler, og oppnevner kommunens kirkelige fellesråd, som forvalter kirker og kirkegårder. Du har mulighet til å påvirke menighetsrådsvalget allerede i nominasjonsprosessen ved å foreslå kandidater for nominasjonkomiteen. Dersom du ikke er fornøyd med nominasjonskomiteens liste kan du foreslå alternativ kandidatliste. Denne regelen om forholdstallsvalg er nytt ved kirkevalget i Dette gir velgerne stor innflytelse over valgalternativene. Stemmerett har den som er medlem av Den norske kirke, som bor i soknet og som senest i det år det stemmes vil ha fylt 15 år. Valgbar er den som har stemmerett ved valget, og som senest i det år det stemmes vil ha fylt 18 år. Hvis du har forslag til kandidater til menighetsrådet, eller ønsker å gjøre en innsats selv, kan du ta kontakt med kirkekontoret innen 1 mai så vil det bli formidlet videre til nominasjonskomiteen. 9

10 Konfirmantweekend i Håkons hall I dagene 6. til 8. februar ble Hekta sin konfirmantleir på Lillehammer gjennomført med stort aktivitetsprogram og trivelig fellesskap. Med tenning av OL ilden og fyrverkeri i lysgårdsbakken var det hele i gang. Det gjorde et sterkt inntrykk å se vel tolvhundre ungdommer i fakkeltog ned til Håkons hall. Berre dette måtte bli et godt minne for livet. Forventningene til en slik weekend er sikkert forskjellig alt etter hvem du spør, men det å oppleve ett så stort felleskap, med et så rikholdig program, må bli positivt. Våre konfirmanter hadde valgt forskjellige aktiviteter, fordelt på 8 ulike arenaer. Alpinutstyret fikk testa seg i Hafjell, utfordringene i klatreveggen på Tyrili gir spenning, Snøscootertube kan gi det rette kicket, å bade er også godt for kropp og sjel, bobkjøring er fartsfylt og mere spennende enn det deltakeren kanskje sette pris på i nedfarten og kjelkekjøring har for noen fått en ny dimensjon. makramearbeid og mye mere. Bare fantasien satte grenser for hva det kan tjenes penger på. De vel tolvhundre på leiren la igjen nær førti kroner i snitt på markedet. Ungdommene i Hekta var gruppeledere og sto for undervisning i Basen der en bodde. Her var samtaler og tolkninger rundt det å være en kristen og å la seg konfirmere i kirken. «Å være kristen handler om være i fellesskap med andre», det fikk våre konfirmanter i rikt monn oppleve denne weekenden. Ungdomsgudstjenesten søndag ble Grand finale og gikk direkte på nett Tv. Vi som ledere vil takke for et trivelig fellesskap og ønske lykke til i innspurten til den 24.mai. Kristinn og Kristian I Håkons hall var det flere aktiviteter der en fikk prøve lagspill, formingsarbeid, dans og teater. Ugandamarkedet var til inntekt for et skoleprosjekt i Uganda, der konfirmantene selv bød frem for salg de mest fantasifulle produkt. Egen bank for innveksling av n.kr til valuta for markedet var på plass, så da var det bare å gi seg ut på handel de to timene det varte. Her var tippekonkurranser, kasteøvelser både mot folk og annet som blink, klemmer, vaffler, 10

11 Samling for 6-åringer Onsdag 11. februar var 18 seksåringer samlet i Sør-Fron kirke. Vi gikk på skattejakt, og fant perler både høyt og lavt i kirka. Hver perle hadde sin spesielle betydning, og vi snakket om kjærlighet, dåp, nattverd og vennskap. Perlene ble til en stor Kristuskrans, og hvert barn fikk med sin egen lille krans på veien hjem. Ivrige unger sang, tente lys, og delte tanker om det de opplevde underveis. Vi øvde også til søndagens gudstjeneste. Søndag feiret vi gudstjeneste sammen. Vi hørte historien om Sakkeus som klatret opp i et tre fordi han så gjerne ville se Jesus. Vi feiret nattverd, og hadde en fin bønnevandring sammen. Barna bidro med flott sang, og fikk boka Tre i eit tre. Etter gudstjenesten smakte det godt med kirkekaffe. Takk for en fin stund til alle som var med! Babysang Torsdag 5.mars kl starter vi opp en ny runde med babysang! Hver torsdag i åtte uker møtes vi i kapellet til sang, musikk og lek. Samlingene avsluttes med sosialt samvær rundt lunsjbordet. Femten mødre og babyer er påmeldt. Vi gleder oss! Ann-Kristin Fauske Mathisen 11

12 Sør-Fron prestegard, Svahelle, utan presten? Prestegardane i Gudbrandsdalen har ei lang og interessant historie med sine bygningar, andre eigedomar, setring, som arbeidsplass og med rettar til jakt og fiske. Det er vidare ei historie med markante prestar og folkeminne av ulikt slag. Men fokuset har så langt ikkje vore så mykje på prestegarden som ein møtestad formelt og uformelt mellom presten, gjester på gjennomreise, bygdefolk til fest, kyrkjekaffe, kyrkjeleg handlingar med presten og ein stad for vanskelege samtalar når lagnaden kan bli tung for folk. Prestegardane har hatt ulikt eigarskap gjennom tidene og har i tillegg hatt eigarskap i mange gardar i bygda. Hjortøy fortel om at i Fron hadde prestegarden eigarskap i 28 gardar i Presten har historisk vore ein maktfaktor både geistleg og verdsleg, kulturelt og økonomisk. I 1821 kulminerte dette med at kyrkjegodset vart overført til det nyoppretta Opplysningsvesenets Fond. I Grunnlova 106 står Så vel som kjøpesummen som inntekter av det gods som er benefisert geistligheten, skal anvendes til geistlighetens beste og til opplysningens fremme. Frå da var det ikkje lenger presten som rådde over prestegarden som eigedom, men han budde og dreiv garden. Etterkvart vart det vanleg med forpaktar som dreiv jordvegen, og presten budde i hovudbygningen med sin familie. Presten heldt lenge på litt av naturalhushaldet, der særleg hagen var sentralt for prestegardane. Dette fortel eldre og nyare prestegardshagar om som t.d. Ullinsvin i Vågå og prestegardshagen i Ringebu. Prestegardshagane var ofte viktige inspiratorar for andre i bygda, dei fekk nye planter og fekk lære om dyrking og hausting frå hage. Det var gjerne prydhage, urtehage, nytteveksthage, potetåker, kålhage, frukttre i ulike parsellar med hekkar, grusgangar, murar ut frå prestegarden, nedover i terrenget. Prestegarden i Fron hadde eit stort og dominant hageanlegg opp for kyrkja som var viden kjent. Det vart lagt ned mykje arbeid og pengar i hagen i Knut Kvidaland si tid, hagen vitnar slik om flotte natur- og kulturminne som kan ligga gøymt i ein slik hage. Prestegarden/Svahelle besto av fleire gardar (Hjortøy/1785): Præstegaarden, skylder 4 Huder, Sør-Fron kirkegård ca Trestøtter og jernkorts var mye brukt den gangen. Dette bildet er før utvidelsen av kirkegården. I bakgrunnen vises presteboligen før brannen. 12

13 bestaaende af 4 Gaarde, som nu ere under et, nemlig, Svahelle, paa hvilken Deel Præstegaardens Bygninger staae; Garløs, Skiblum, Skarpløchen, som skylder en Huud og kiøbes af Præst efter Præst for 60 Rd. Desse fire gardane hadde vore sjølstendige bruk, tuftene syntes enda i 1785; (der) Findes tvende Begravelses-Høi. Til Præstegaarden ere 2de Sætre paa vestre Side af Laugen, nemlig Vaal-Sæter en Miil fra Præstegarden, og Kantlien to Mile fra Præstegaarden... Paa Præstegaarden haver jeg og anlagt et Vandspring, fra en Kilde, som opvælder av Jorden omtrent 1/8 Miil fraa Gaarden, op mod Fjeldet, som er varmt om Vinteren og kaldt om Sommeren. Den gongen stod enda den gamle korskyrkja ved Listad, og var baade brøstfældig og i Hensende til Menighedens Størrelse alt for liden. Ved min Ankomst til Kaldet, har samtlig Almue faaet Kongelig allernaadigst Tillatelse at faae Kirken flyttet og opføre en grundmuret Kirke paa Præstegaardens grund, tæt ved Kongeveien, hvortil af Stedets Amtmand, efter Ordre, har udviist Tomt, hvilken allerede er nogenledes plancret, og en Hob Skiøn og veldannet Graae-Steen af Almuen kiørt paa Stedet Grunna uår tok det nokre år før kyrkja vart ferdig. Relevant her er at han nemner at kyrkja er sett opp på prestegarden sin grunn. Elles seier han ikkje noko om husa på garden, diverre. Prestegarden har brent to gonger, ei gong i 1806 da også kyrkjebøkene brann opp. Den hovudbygningen kan ha vore litt som dagens prestegard i Øyer, stor og dominant. Andre brannen var ei dramatisk natt i 1943, da husa i tunet gjekk opp i røyk. Det er mange kjelder som fortel om at det var ein stor og flott panelt ombygd empire hovudbygning, tre takutstikk i 2. etasje, stor ope sveitserveranda. I vinkel med denne bygningen stod ein tømra sidebygning i 2 ½ etasje, utan panel med ei sval i to etasjer med pulttak. Det var i denne bygningen Ludvig Holberg som ung budde i Muren synes enda etter dette huset. Det har og vore andre prominente gjester her. Det var vanleg å bu på prestegardane når fint-folk for gjennom dalen, og ofte kunne dei bli verande ei tid. A O Vinje fortel i Ferdaminni frå sumaren 1860 om prestegarden som eit viktig kulturelt referansepunkt i bygda og mellom bygda og den store verda. Den hovudbygningen som står i dag er bygt i 1950/51, og er seinare pussa opp og er i god stand. Forpaktarbustaden står ovanfor hovudbygningen, eit stabbur avgrensar mot søraust, medan uttunet er mot nordvest, skilt av gardsvegen gjennom tunet ned til kyrkja. Driftsbygningane er og i god stand. Det er Opplysningsvesenets Fond som eig prestegarden i Fron. Soknepresten har buplikt her. Det er satt i gang prosessar for å endre buplikta og eigarskapet for denne og andre prestegardar. Dette skuldast endringa av Statskyrkja, slik at presten ikkje lenger er embetsmann som før, og eigarskapet/ansvaret for prestegardane og bustad for presten. I kyrkjebøkene i Fron ser ein at prestegarden var brukt mykje for kyrkjelege handlingar, særleg var det presten sitt kontor i kjellaren som vart brukt. Kyrkja var stor og dyr å varme opp om vinteren, og det kunne vel vera greitt å ha enklare rammer nokre gonger. Hagen har også vore brukt slik. Prestegardane har gjennom mange hundre år vore brukt til ope/lukka arrangement, mest som eit kulturhus i tillegg til å gje rom og rammer for presten sitt daglege virke. I dag har presten kontor i kommunehuset, soknerådet har og eige kontor. Somme prestar ynskjer ikkje å bu på dei store prestegardane, dei ynskjer eit privat liv med sin familie. Medan andre prestar ynskjer å bu i prestegarden, ser det som ein tradisjonsrik stad i bygda og for bygda, der dei ynskjer å ha sitt arbeid. Presten i Sør-Fron er ein av desse; den vakre prestegarden var faktisk ein av årsakene til at Kristinn Olason og kona valte Sør-Fron. Her har dei budd i 18 månader og vonar å kunne halde fram med å bu her og bruke hagen og bygningen som arena for sitt virke. I ei fråsegn frå Opplysningsvesenets Fond drøftar dei eigarskap/sal av prestegardane. Dei nemner nokre årsaker til at dei kan velja å behalde prestegardane i sitt eige, her er prestegarden som kulturminne sentralt. Men for Sør-Fron er det ikkje husa som gamle bygningar som er kulturminnet, her er nyare hus. Men plasseringa av prestegarden ovanfor kyrkja, midt i bygda, og prestegarden som møteplass - er kulturminnet. Men kva skjer med garden, blir han selt? Blir prestegarden og hagen skilt ut? Blir setra skilt frå? Blir bandet kutta for godt mellom bygda og prestegarden? I skrivande stund er det ingen kjente svar. Torveig Dahl Gudbrandsdalsmusea 13

14 fra orgelkrakken MOZARTS REQUIEM i Gudbrandsdalen Sør-Fron kyrkje 21. mars og Lillehammer kyrkje 22. mars 2015 Mozart c. 1780, detail from portrait by Johann Nepomuk della Croce. Norsk korforbund Gudbrandsdal ønskjer å stimulere til aktivitet og utvikling i kormiljøet i vårt distrikt. I samarbeid med Ingeborg Dalheim, som ei periode har vore busett på Dovre, arbeider vi nå fram mot ei framføring av Mozarts Requiem i Sør-Fron kyrkje laurdag 21. mars og i Lillehammer kyrkje søndag 22. mars Verket blir rekna for å vera eit av dei vakraste og mest storslagne verka i musikkhistoria, og det har aldri tidlegare vore framført i Gudbrandsdalen. Dette er eit unikt og ambisiøst samarbeid mellom amatørar og profesjonelle. Vi har etablert eit prosjektkor på cirka 50 songarar med regionkoret Ad Cantus som kjerne. Ingeborg Dalheim har gjennom sitt nettverk knytt kontaktar og gjort avtaler som har sikra oss eit elitelag av solistar og orkestermusikarar. Dirigent er Åshild Alette Haugstad som bur og har sitt virke i Gudbrandsdalen. Øvinga har vore organisert som helgesamlingar og har pågått sidan slutten av august. Ingeborg Dalheim har også bidratt med si store kompetanse som songar og pedagog under innøvingsprosessen, da ho har halde seminar med songteknikk og framføringspraksis som tema. Vi gler oss stort over å kunne invitere publikum til konsert! Mozarts Requiem har stor publikumsapell. Musikken er dramatisk, kraftfull og vakker. Med oss har vi eit samansett orkester som består av 21 profesjonelle musikarar under leiing av konsertmester Ingrid Økland. Vi er også svært stolte over å kunne presentere solistane våre. Dei er alle i topp, internasjonal klasse: Ingeborg Dalheim, sopran Marianne Andersen, alt Terje Andersen, tenor Håvard Stensvold, bass Velkomen til konsert! Vi meiner å kunne love alle ei stor konsertoppleving. 14

15 Fordømmer Charlie Hebdo-angrep - Jeg er dypt rystet og fordømmer på det sterkeste det feige og målrettede terroranslaget mot Charlie Hebdo, sier Erling Pettersen, leder for Mellomkirkelig råd og biskop i Stavanger. Saklig religionskritikk er sammen med vern av ytringsfriheten og respekten for likeverd og menneskeverd grunnleggende europeiske verdier. Friheten til å ytre seg fritt uten frykt for represalier har blitt kjempet fram i Europa gjennom århundrer og er umistelig, sier lederen for Den norske kirkes utenriksorgan. Ytringsfriheten må aldri innskrenkes Satire av politisk og religiøs makt har spilt en viktig rolle for demokratiet i Europa. Ytringsfriheten må aldri innskrenkes, men den fordrer samtidig ansvarlighet når den brukes slik at den opprettholder folks verdighet. Vi skal forsvare ytringsfriheten ved å bruke den konstruktivt for å fremme de gode verdiene vi vil bygge samfunnet på, sier Pettersen. Fortsette dialogarbeid Han vil nå intensivere arbeidet med å motarbeide at religion blir misbrukt for å legitimere vold og hat. Som kirke har vi et særlig ansvar for å motarbeide religiøs ekstremisme og misbruk av religion som legitimerer vold. Den norske kirke vil derfor fortsette vår gode dialog med Samarbeidsråd for tros- og livssynssamfunn og Islamsk Råd Norge for å videreføre vårt arbeid for å sikre menneskerettigheter og ufravikelige friheter som ytringsfriheten, sier Pettersen. Må unngå økt islamfrykt Vi må unngå at hendelsen bidrar til økt islamfrykt. Vi har alle et ansvar - som europeiske borgere - enten vi er muslimer eller har en annen tro, om å snakke sant og nøkternt om gjerningsmennene. Disse representerer ikke islam, sier han. Hentet fra kirken.no Aktuelt Leif Trygve Isene Aanekre John Erik Bakken Anders Kronstad Baukhol Tormod Baukhol Håkon Dahl Bjørnsgård Even Bjørnstad Mads Bredeveien Stian Danielsen Martin Hegglihaugen Tor Kristian Smestad Heimluind Stein Roger Kristiansen Sondre Junius Melgård Torstein Monshaugen Stig Anders Morken Konfrmantar våren 2015 Sivert Olstad Tom Andre Pettersen Jostein Rolstad Mikael Granslåen Rolstad Espen Sandvik Jørgen Wangen Robin Sagen Øverli Tuva Bakken Kari Fossehagen Ingri Veskje Haave Camilla Haverstad Ann Cathrin Haverstadløkken Kristin Brendhaugen Jonsen Pinja Kristiina Korpela Emilie Dahl Noet Mari Dalseghagen Rannstad Tuva Melgård Rotmo Karoline Brustuen Rundsveen Kristine Rønn Marita Seielstad Juliane Holsbrekken Skar Julie Skar Ida Cathrine Skogstad Stine Renate Enget Solhaug Anja Strand 15

16 STØTT Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2015 I kriser er vann kritisk! Vi er der i katastrofen med rent vann. - Nå trenger vi deg. FASTEAKSJONEN MARS Send GAVE på sms til 2468 (200 kr) eller ring (200 kr) eller benytt kontonummer Fasteaksjonen 2015 Konfirmantane gjer kvart år ein stor innsats med å samle inn pengar til fasteaksjonen. Tysdag 24. mars frå kl kjem dei på døra di for å be om eit bidrag, og vi ber om at de tek godt imot dei. I fjor samla dei inn kr kr. i Sør-Fron. 16

17 17

18 DET SKJER! HØGSTDAGSBØN I SØR-FRON KAPELL Onsdag 18. mars Kl Onsdag 22. april Kl Onsdag 20. mai Kl ANDAKT PÅ SØRHEIM OMSORGSSENTER Torsdag 26. mars Kl påskedag Gudstj. m.nattverd Kl Torsdag 23. april Kl Torsdag 28. mai Kl Torsdag 11. juni Kl Rakedag på Sør-Fron kyrkjegard laurdag 25. april frå kl Ta med rive. Diakoniutvalget serverer kaffe og mat. Velkommen! Årsmøte i Sør-Fron kapell søndag 26. april kl Årsmøtesaker Andakt v. Soknepresten Foredrag v. Trond Klaape Tilsetting av dagleg leiar/ kyrkjeverge i 80% stilling Stillingen som dagleg leiar / kyrkjeverge i Sør-Fron sokn har vore utlyst på vanleg måte. Sokneådet oppnemde eit tilsettingsutval som hadde slik samansetting: Leiar Synnøve Bø Hansen, Edda Borgen og Karl Olsen. Etter grundig vurdering av kvar enkelt søkjar, kom eit samrøystes tilsettingsutval fram til at ein søkjar skilde seg ut som aktuell. Utvalet kjende denne søkjaren godt, og såg ingen grunn til å kalle han inn til intervju. Sak 9 / 15 Tilsettingsutvalget anbefaler soknerådet å gjøre følgende vedak: Kristian Haave tilsettes som dagleg leiar / kyrkjeverge i Sør- Fron sokn. Innstillinga fra tilsettingsutvalet vart samrøystes vedteke. Vi ønsker Kristian Haave velkommen som dagleg leiar / kyrkjeverge, og ser fram til eit godt og konstruktivt samarbeid i tida framover. 18

19 Slekters gang DØPTE: Olea Rolstad f Thea Haugen f Margit Huse Vaterland ( døypt i Skåbu) f Hans Olav Skurdal f Live Nathalie Haugen (døypt i Venabygd Fjellkapell) f Ingvild Træet f Vilde Træet f Maria Flittie Skurdal f Emilie Byrløkken f Eric Andrè Hovden f Michaela Valentina Stavnhaugen-Ruud f Emma Margrethe Bergum Plassen f Luna Kampesveen Nyjordet (døypt i Espedalen fjellkirke) f VIGDE: Astrid Høylandskjær Gerdts og Asbjørn Stensrud Beathe Malerbakken og Stein Olav Myhre GRAVFERD: Kjell Magne Anderson f Inger Kristiansen f Torkjel Bjerkrheim (gravferd i Nordre Høland) f Gunvor Dalseg f Magne Skogstad f Lilly Lostad f Olav Renshusløkken f Magnhild Bakken f Sigmund Morken f Johan Kjorstad f Astrid Torbjørg Baukhol f Borghild Baukhol f Magnhild Paulsen f Gunvor Skålsveen Enget f Else Fevolden f TIL TENESTE Kyrkjekontoret: Kyrkjekontoret i Sør-Fron Kommunevegen 1, 2647 Sør-Fron. Telefon: Fax: E-post: Kontortider: Tirsdag, onsdag torsdag og fredag kl Kyrkjeverge: Kristian Haave Tlf. kontor: Mobil: E-post: Sokneprest: Kristinn Ólason. Bergevegen 21, 2647 Sør-Fron. Tlf. arbeid: Mobil: E-post: Organist: Sergey Shulga Tlf. arbeid : Mobil: E-post: Klokker: Synøve Barlund Fladby Tlf. arbeid: Mobil: E-post: Menighetspedagog: Ann-Kristin Fauske Mathisen. Tlf. arbeid: Mobil: Kirketenarar: Sør-Fron kirke: Arild Larshaugen Tlf. kirka: Mobil: Espedalen Fjellkirke: Arnt Ove Voldbakken Mobil: E-post: Sør-Fron sokneråd: Leder: Synnøve Bø Hansen Tlf E-post: Helen Svelle, Edda Borgen, Karl Olsen, Tine Elisabeth Slang, Ivar Hovden og Berit Brenden Bredli. Vararepr.: Aud Elinor Moheim, John Arne Fossehagen, Inger Elisabeth Pedersen, Jens Ove Isumhaugen og Nils Martin Voldberg SØR-FRON KYRKJEBLAD Sør-Fron Kyrkjeblad kommer ut med 4 nummer pr. år. Det deles ut til alle husstandene i kommunen. Minste kontingent er kr. 150,. I redaksjonen: Karl Olsen, Gudveig Rønn og Sognepresten. Bankgirokonto: Grafisk produksjon og ekspedisjon: Dale-Gudbrands Trykkeri as, 2635 Tretten. Tlf Besøk vår hjemmeside: Stoff til kyrkjebladet sendes redaksjonen eller ring telefon Stoff kan også sendes på mail: 19

20 Velkomen til kyrkje 22. mars Maria Bodskapsdag Lit. farge: Kvit Sør-Fron kyrkje kl : Ungdomsgudsteneste 29.mars -Palmesøndag Lit.farge: Fiolett Sør-Fron kyrkje kl : Gudsteneste 2.april - Skjærtorsdag Lit.farge: Fiolett Sør-Fron kyrkje kl : Skjærtorsdagsgudsteneste. Kveldsmat i kapellet etterpå. 3. april - Langfredag Lit.farge: Fiolett Sør-Fron kyrkje kl : Langfredagsgudsteneste 3. april - Langfredag Lit.farge: Fiolett Espedalen fjellkirke kl : Påsken i ord og toner 5. april - 1. påskedag Lit.farge: Kvit Sør-Fron kyrkje kl : Høgtidsgudsteneste 6. april - 2. påskedag Lit.farge: Kvit Sørheim omsorgssenter kl : Gudsteneste 12. april - 2. søndag i påsketiden Lit.farge: Kvit Sør-Fron kyrkje kl : Gudsteneste 19. april - 3. søndag i påsketiden Lit.farge: Kvit Sør-Fron kyrkje kl : Våronnmesse 26. april - 4. søndag i påsketiden Lit.farge: Kvit Sør-Fron kapell kl : Årsmøte 1. mai - (fredag) Lit.farge: Grøn/kvit Sør-Fron kyrkje kl : Gudsteneste 3. mai - 5. s. i påsketida Lit.farge: Kvit Sør-Fron kyrkje kl : Samtalegudsteneste 10. mai - 6. søndag i påsketiden Lit.farge Kvit Espedalen fjellkirke kl : Gudsteneste 14. mai - Kristi himmelfartsdag Lit.farge: Kvit Sør-Fron kyrkje kl : Morgensang 17. mai - Søndag før pinse Lit.farge: Grøn/kvit Sør-Fron kyrkje kl Festgudsteneste 24. mai - Pinsedag Lit.farge: Raud Sør-Fron kyrkje kl Konfirmasjon Ved endring, sjå annonse i GD. KYRKJESKYSS Dersom du ynskjer skyss til gudsteneste eller høgstdagsbøn, kan du ringe til: Gunnar Molvik Du kan og ringe kyrkjekontoret i åpningstida på telefon , Eller Synøve Kyrkjeskyss koster kr. 50,- tur/retur. Diakoniutvalget PYNTING OG STELL AV GRAVSTEDER Arne Slaaen frå Harpefoss tek på seg planting og stell av graver på Sør-Fron kyrkjegard. Han har adresse: Skrangellivegen 196, 2647 Sør-Fron. Tlf /

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

INFORMASJON. KYRKJEblad FOR Sør-Fron. Fra Kirkevalget 2009. Anne Marie Hovind, Torbjørg Sandvik og Per Erik Holmen.

INFORMASJON. KYRKJEblad FOR Sør-Fron. Fra Kirkevalget 2009. Anne Marie Hovind, Torbjørg Sandvik og Per Erik Holmen. INFORMASJON Nr. 3 VALGNUMMER 2011 ÅRGANG 56 Fra Kirkevalget 2009. Anne Marie Hovind, Torbjørg Sandvik og Per Erik Holmen. 15650 vil bli kirkeledere 15.650 kandidater stiller til valg i Den norske kirke

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Velkommen til. Dette heftet tilhører:

Velkommen til. Dette heftet tilhører: Velkommen til Dette heftet tilhører: 1. samling: Hva er Bibelen? Skapelsen. Babels tårn Ukas forskeroppgave På denne samlingen har vi snakket om Bibelen. Det er ei gammel bok som har betydd mye for mange.

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

Uke 13-15 Velkommen til Misjonskirka!

Uke 13-15 Velkommen til Misjonskirka! Uke 13-15 Velkommen til Misjonskirka! Her finner du informasjon om hva som skjer i Misjonskirka de neste ukene. Bilde over: Ansiktsmaling er gøy!! Fra småbarnstreff 18.mars. Bilde under: Fra Karneval i

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Søndag, 1. november: ALLEHELGENSFEST

Søndag, 1. november: ALLEHELGENSFEST Søndag, 1. november: ALLEHELGENSFEST KL. 10.00 - HØYMESSE KL. 16.00 - MESSE PÅ FILIPPINSK KL. 18.00 - MESSE PÅ SPANSK Vi som ennå underveis gleder oss med alle dem som alt er kommet hjem. Vi tror på de

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Korpsnytt. Mars, april og mai 2016. «Gud er kjærlighet» 1. Johannes 4,8

Korpsnytt. Mars, april og mai 2016. «Gud er kjærlighet» 1. Johannes 4,8 Korpsnytt Mars, april og mai 2016 «Gud er kjærlighet» 1. Johannes 4,8 Korpslederen har ordet.. Kjære venner! Vi befinner oss midt i fastetiden og forbereder oss på den store høytiden som heter langfredag

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Fastelavenssøndag kommer 10 februar i år, feitetirsdag er tirsdagen etter, 12 februar, og så starter

Detaljer

Fagplan RLE i 3. trinn

Fagplan RLE i 3. trinn FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser.

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser. Takk! Her sitter du med en gave i hendene. Ja, du har sikkert betalt noe for denne fargeleggingstegningsboken, men ikke så mye som det har kostet å lage den. Takk til Oddfrid Eriksrud som har laget alle

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera stille

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Påskefortellingen for de minste

Påskefortellingen for de minste Side 1 av 6 Påskefortellingen for de minste Da Jesus ble voksen reiste han rundt sammen med 12 disipler/elever og fortalte alle menneskene de møtte om Gud. Jesus var en snill mann som hjalp de fattige

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Årsmelding for Snillfjord Menighetsråd 2014

Årsmelding for Snillfjord Menighetsråd 2014 Årsmelding for Snillfjord Menighetsråd 2014 Snillfjord kirke er et vakkert samlingspunkt Oppussing av kirkens kunstmaling Lys våken deltakere lager engler Konfirmert 2014(men presentert høsten 2013) Vi

Detaljer

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga Norsk Den hellige Messe Innledende riter I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Nynorsk

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Fag KRLE 3. trinn 2015 2016

Fag KRLE 3. trinn 2015 2016 Fag KRLE 3. trinn 2015 2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 35 36 Filosofi og etikk Å leve saman: løgn, mobbing, samvit Sokrates Eg veit kven Sokrates var og nokre av meiningane hans

Detaljer

APOSTELGJERNINGANE Av Linn og Jonas

APOSTELGJERNINGANE Av Linn og Jonas APOSTELGJERNINGANE Av Linn og Jonas 1,6 Kristi himmelferd: Jesus reiste frå jorda og opp til himmelen. Han skal koma att på same måten som han reiste. 2,1 Anden kjem pinsedagen: Læresveinane vart fylte

Detaljer

INFORMASJON FRA FRELSESARMEEN

INFORMASJON FRA FRELSESARMEEN 5 Januar 31 Mars 2015 FAST PROGRAM: Tirsdag kl. Torsdag kl. kl.18.00 Koinonia Fredag kl. kl.18.00 FAbu-klubb Søndag kl.emøte kl. INFORMASJON FRA FRELSESARMEEN Bryne korps (menighet) Mandag kl.19.00 Fellesmusikk

Detaljer

Preken 1. På skedåg 20.4.2014 Fredrikståd Domkirke

Preken 1. På skedåg 20.4.2014 Fredrikståd Domkirke Biskop Atle Sommerfeldt: Preken 1. På skedåg 20.4.2014 Fredrikståd Domkirke Luk 24,1-9 Kristus er oppstanden! Og hele folket sier: Ja, han er sannelig oppstanden! Håpet er menneskeslektens kjennemerke

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Songar til julefesten 2014

Songar til julefesten 2014 Songar til julefesten 2014 Tenn lys! Det lyser i stille grender Nå tennes tusen julelys Deilig er jorden Glade jul Et barn er født i Betlehem O Jul med din glede Jeg gikk meg over sjø og land Så går vi

Detaljer

Opplegg for Lysmesse i Røros kapell

Opplegg for Lysmesse i Røros kapell Opplegg for Lysmesse i Røros kapell Dato: 9. desember 2012 Klokkeslett: 11:00; oppmøte 10:00 (NB!) Husk å ta med konfirmantkappe! (Meld fra til Harald prest på forhånd dersom du ikke har fått kappe ennå!)

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

Fagplan i RLE 4. trinn

Fagplan i RLE 4. trinn Fagplan i RLE 4. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk 4 FILOSOFI OG ETIKK Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. 4 FILOSOFI OG ETIKK Gjengi

Detaljer

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kommentarar til innhald Presentasjonen er skrive på nynorsk, men bibelsitata er

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

ÅRSMELDING FOR VANGSNES SOKNERÅD

ÅRSMELDING FOR VANGSNES SOKNERÅD ÅRSMELDING FOR VANGSNES SOKNERÅD 2014 Årsmelding for Vangsnes Sokneråd 2014. Medlemar: Oddveig Kristine Fimreite ( leiar) Gro Heimdal ( nestleiar og trusopplæring) Leif Audun Sætre ( medlem i fellesrådet)

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Møteprotokoll for møte i

Møteprotokoll for møte i Møteprotokoll for møte i Masfjorden Kyrkjelege Fellesråd 27.01. 2015 kl. 1815 i kantina på kommunehuset. Desse møtte: Ragnhild Skuggedal Britt E. Nordland Åse Dyrkolbotn Øyvind Kristoffersen Egil Kvingedal

Detaljer

Diakoniplan for Ask menighet

Diakoniplan for Ask menighet Diakoniplan for Ask menighet 2013-2016. Planen er utarbeidet av diakoniutvalget og godkjent i Menighetsrådet 1 DIAKONIPLAN FOR ASK MENIGHET Innledning: I 2007 vedtok Kirkerådet en ny plan for diakoni.

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Herrens måltid. ImF-Bryne Mai 2008

Herrens måltid. ImF-Bryne Mai 2008 Herrens måltid ImF-Bryne Mai 2008 Bakgrunn Hvorfor Herrens måltid?! Fordi Jesus innstiftet Herrens måltid som et paktsmåltid mellom seg og sine disipler. Matt. 26,26-29; Mark. 14, 22-25; Luk. 22,15-20!

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Diakoniplan for Tveit menighet

Diakoniplan for Tveit menighet Diakoniplan for Tveit menighet Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet"

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Diakoniplan for Ask menighet

Diakoniplan for Ask menighet Diakoniplan for Ask menighet 2011 2013. Planen er utarbeidet av diakoniutvalget og godkjent i Menighetsrådet 1 DIAKONIPLAN FOR ASK MENIGHET Innledning: I 2007 vedtok Kirkerådet en ny plan for diakoni.

Detaljer

Kyrie eleison, Gud Fader, miskunne deg. Kriste eleison, Herre Krist, miskunne deg. Kyrie eleison, Hellig Ånd, miskunne deg.

Kyrie eleison, Gud Fader, miskunne deg. Kriste eleison, Herre Krist, miskunne deg. Kyrie eleison, Hellig Ånd, miskunne deg. Kom, tilbe med fryd vår Konge og Gud, som kler seg i høgd og herlegdoms skrud, vårt skjold og vår verje, med æveleg makt, med miskunn til ære og kjærleik til prakt. Pris Herren med song, fortel om hans

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer