N R. 1 PÅ S K E Å R G A N G

Transkript

1 INFORMASJON NR. 1 PÅSKE 2015 ÅRGANG 60 60

2 60 ÅR KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON 60 ÅR Påsken nærmer seg! For oss kristne har denne høytiden vært svært viktig helt fra begynnelsen av. Hendelsene som vi feirer i forbindelse med påsken, på palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag, skjedde i rammen av at Jesus og disiplene kom til Jerusalem til å delta i den jødiske påskefeiringen. Ordet påske kommer fra hebraiske substantivet pesah som betyr egentlig «forbigang». I jødisk tradisjon ble påsken feiret til minne om utfrielsen fra Egypt som vi leser om i 2. Mosebok Kapittel 12 handler om innstiftelsen av påskehøytiden. For israelittene var dette en feiring av hvordan Herren førte sitt folk ut av slaveriet i Egypt. Men for oss kristne er påsken feiringen av Jesu død og oppstandelse. For kristne er påsken feiringen av Guds frelse for alle mennesker fordi Jesus døde for våre synder og derfor gir evig liv til et hvert menneske som tror på ham uavhengig av kjønn, rase eller sosial status. Dette er det avgjørende poenget. Påskefesten har med befrielse å gjøre, for oss er den ikke først og fremst knyttet til utfrielsen fra Egypt, men befrielse fra det, som tynger et menneskets liv. Påsken påstår at døden ikke får det siste ordet i menneskets historie, kristendommen forkynner at døden ikke er slutten, ikke menneskelivets punktum; den er beseiret, overvunnet. Vi tror at døden har mistet sin giftige brodd og at den er fratatt sin skremmende makt (1. Kor 15,54-55). I Jesu død og oppstandelse måtte mørket og døden gi tapt. Påskefesten er svært knyttet til forståelse av soning, forsoning og en ny pakt. Forholdet mellom Gud og mennesker måtte gjenopprettes. Mennesket var skapt i Guds bilde og det betyr i første rekke at mennesket var skapt til å eksistere i et personlig forhold til Gud. Men forholdet mellom Gud og mennesker ble brutt, menneskets tillit til Gud ble ødelagt og mennesket ble vist ut fra Edens hage! Men det som skjedde på Golgata forandret alt. Det fantes en gåtefull mening med korset. Jesus sa: «Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt» (Joh 12,24). Gjennom død til liv er et grunnmotiv i kristendommens forkynnelse med et mangfold av meninger. Jesus står frem som en Guds lidende tjener som tar på seg straffen for andre: «Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet» (Jes 53,4-5). I Jesu frivillige offer på Golgata er det Gud selv som ofrer seg for menneskenes skyld. Påskens budskap er at det er Gud selv som betaler den ufattelige kostnaden ved å skape fred. Jesus sin død og oppstandelse er grunnlaget for håpet som kirken forkynner. God påske! 2

3 Navnet Jesus blekner aldri Takk til Tore Anders Solbraa Grytting for utfordringa til å velja «Mi salme» Eg har vald salma: Navnet Jesus blekner aldri. Det er i salme med tekst av David Velander, melodien er frå Zulukyrkja. Denne salma har ein heilt spesiell betydning for mange menneske. Eg sender utfordringa vidare til Runa Løkken Tagestad. Helsing Tordis Stenumgaard. Jesu navn! Hvor skjønt det klinger, la det runge over jord! Intet annet verden bringer håp og trøst som dette ord. For det navn må hatet vike, for det navn må ondskap fly. Ved det navn skal rettferds rike skyte friske skudd på ny. Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann. Navnet Jesus, det er evig, ingen det utslette kan. Det har bud til unge, gamle, skyter stadig friske skudd. Det har evnen til å samle alle sjeler inn til Gud. Omkved: Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann. Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan. Omkved Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn, og hver hjelpløs seiler vinker inn til frelsens trygge havn. Og når solen mer ei skinner, Jesu navn, det lyser enn. Da den frelste skare synger høyt dets pris i himmelen! Omkved 3

4 Påskehilsen fra biskopen: Ja, jeg tror på korsets gåte Ja, jeg tror på korsets gåte, sies det i en salme den danske salmedikteren Grundtvig skrev, fritt etter Arnulf fra Louvain fra før Korset er Jesu Kristi merke, tegnet på kjærligheten som er sterkere enn døden. Kirkens tro er at Jesu død var i dypere berøring med alle menneskers død, fordi han var Guds sønn. Foto: Liv Torhild Bråthen. I området for det gamle handelsstedet på Mjøsstranda er det funnet et gammelt kors, kalt Hamarkorset. Det er en av de eldste gjenstandene som forteller om at kristendommen kom til vår del av verden. Lignende kors er funnet i Sverige, Baltikum og østover i Europa. Det ser ut til å være et kvinnekors. Noen brakte det hit. Noen som hadde erfart korsets gåte. Ja, jeg tror på korsets gåte Korset som symbol tar opp i seg både Jesu liv, og kristendommens dypeste mysterium. Det er gjennom korset Gud viser sitt ansikt i verden. I korset som symbol samles all verdens krenkelse, ondskap og død. Samtidig er korset tegnet for den oppståtte Kristus, kjærligheten sterkere enn døden. Ja, jeg tror på korsets gåte Jesus gikk inn i all verdens lidelse og enkeltmenneskets smerte. Jesus så menneskene. Han forsto hva de lengtet etter. Både de rikes og de fattiges lengsel kunne han møte. Menneskene ble sett og ble invitert til gudstro og et annerledes liv. Jesus stilte seg på det lille menneskets side i kampen mot ondskap, lidelse og død og utfordrer oss til det samme. Den stille uke og påska er tett på både liv og død, tett på sorg og glede, tett på alt det som hører med i et menneskeliv. Apostelen Paulus samler «korsets gåte» - med alt som er i dybden, høyden og bredden - på denne måten: For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre (Romerbrevet 8, 38-39) God påske! Med hilsen Solveig Fiske Hamar biskop 4

5 Den stille uke Fra Palmesøndag går fastetida inn i en ny fase. Forberedelsen er over, og kirken går inn i den høytidelige markeringen av Jesu lidelse og død, som begynner med at Jesus rir inn i Jerusalem. Markeringen av Jesu lidelse og død hører med til de aller eldste delene av kirkeåret, ja, egentlig er den utgangspunktet for hele tanken om å følge Jesus gjennom året. På slutten av 300-tallet begynte man å markere lidelsesveien. At det først skjedde i Jerusalem, er kanskje ikke så overraskende. Der kunne man bokstavelig talt gå i Jesu fotspor. Nokså raskt spredte skikken seg i hele kirken, og ble en kraftig impuls til å leve seg inn i lidelsesfortellingen. I noen reformatoriske kirker, ikke minst de mer evangelikale, er lidelsesfortellingen tonet kraftig ned, men i Norge har den liturgiske feiringen alltid hatt en sterk posisjon både i gudstjenestene og i samfunnet. Helt til for få år siden var Langfredag en stille dag også i samfunnet som helhet. Betegnelsen stille uke, kommer av at kirkeklokkene enten tiet helt i denne tida, eller at kolven (pendelen inni klokka) ble pakket inn i tøy, slik at klokkeklangen ble svært dempet. I vår tid har det foregått en fornyet bevisstgjøring omkring den liturgiske siden av feiringen. Det begynte med at den katolske kirken i 1955 restaurerte sin feiring, noe som har vært en sterk impuls for andre kirkesamfunn, også fpr Den norske kirke. Tyngdepunktet i feiringen er gudstjenestene fra Skjærtorsdag ettermiddag til den store vigilien (våkegudstjenesten) natt til Påskedag. Det er mer vanlig å se de ulike gudstjenestene i denne perioden som deler av én stor liturgisk feiring, kalt «de hellige tre dager». Det øker også forståelsen for at hver kirke/menighet så langt som mulig må markere alle de forskjellige delene av denne tida. Den norske kirke, Kirkerådet Påske i Sør-Fron I Sør-Fron kyrkje følgjer vi heile gangen i påskebodskapen og bruker «rekvisitter» som frå dag til dag markerer dei ulike hendingane. Vi starter med gudsteneste Palmesøndag og minnest Jesu inntog i Jerusalem der han vart hylla som konge. Skjærtorsdag minnest vi Jesus sitt siste måltid med læresveinane. Dette blir markert med kveldsmesse der brødet og vinen har ein særskild plass. Vaskevannsfat og mugge står der til minne om at Jesus vaska føtene til læresveinane før han skulle forlate dei. Vi et så kveldsmat i lag i kapellet. Langfredag er den tunge, svarte dagen der vi les heile lidingssoga. Ei symbolsk svart grav blir sett opp i midtgangen i kyrkja. Det ligg 5 raude roser på grava til minne om Jesus sine 5 sår. Påskedagen er det fest og glede. Da er grava kvit og steinen er velta bort. Vi pynter med påsketre og påskeliljer og syng dei jublande påskesalmane. 2. Påskedag held vi fram med feiring på Sørheim omsorgssenter. Påsken i ord og toner i Espedalen Langfredag kveld har gjennom tekstlesing, musikk og salmer eit samandrag av heile påska. 5

6 Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Universitetet i Oslo Våre påsketradisjoner FORSKEREN FORTELLER: Hvorfor døpte man husdyr på skjærtorsdag? Og hva var poenget med våkenatt før påskeaften? Ørnulf Hodne Kulturhistoriker, Universitetet i Oslo En artikkel fra Universitetet i Oslo Ørnulf Hodne har blant annet forfattet boken Påske. Tradisjoner omkring en høytid. (Foto: Alf Øksdal) Opprinnelsen til ordet påske er usikker, men det er vanlig å føre det tilbake til hebraisk pæsha som betyr forbigåelse, skånsel eller overskridelse. Det sikter til begivenhetene omkring israelittenes utvandring fra Egypt sirka 1200 f.kr., omtalt i 2. Mosebok, kap Påsken er altså opprinnelig en jødisk fest til minne om denne historiske hendelsen, og inneholder et rituelt program med bordbønn, påskemåltid og lovprisninger. Den kristne påskens opprinnelse Den kristne påsken ble grunnlagt av Jesus da han innstiftet nattverden, og er en feiring av hans lidelse, død og oppstandelse. Tidspunktet ble endelig konfirmert for hele kristen heten på kirkemøtet i Nikaia i Lilleasia år 325. Oppstandelsen skulle feires første søndag etter fullmåne etter vårjevndøgn, tidligst 22. mars og senest 25. april. Feiret i over 1000 år Påsken er Kirkens eldste og viktigste høytid, og har vært feiret her i landet i mer enn 1000 år. I katolsk tid ble høytiden forbredt med en førti dagers faste kalt langfasten, som ble innledet med en tre dagers festperiode: fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. Disse dagene forberedte man seg på fastetiden med mange slags folkelige løyer og skikker. lere av dem levde videre lenge etter at reformasjonen avskaffet fastepliktene midt på 1500-tallet, slik som fastelavnsriset og bollene. Skikken med å døpe nyfødte husdyr på skjærtorsdag har noe med Jesu fotvasking å gjøre. (Illustrasjon: Marco Desscouleurs) Den stille uke Fastens strengeste, mest alvorlige tid var uken fra og med palmesøndag til og med påskeaften, også kalt den stille uke. I denne perioden skulle alt arbeid hvile mest mulig, og det skulle være stille ute og inne. Få, eller ingen ganger i året var kirkebesøket større enn på helligdagene i påskeuken. Palmesøndag: Pynte huset med kvister Samtidig var disse dagene kjennetegnet ved en rekke folkelige skikker, som til dels blir praktisert fremdeles. Palmesøndag ble huset gjerne pyntet med gåsunger eller grønne seljekvister som de kalte palmer eller seljepalmer til minne om Jesu inntog i Jerusalem, da jødene brøt palmekviser og strødde foran ham på vegen. I dag kan vi registrere tilløp til at palmer og palmeprosesjoner er på veg tilbake som symbolbærere i den norske protestantiske gudstjenesten på denne dagen, slik det alltid har vært vanlig blant katolikker. 6

7 Skjærtorsdag: døpe nyfødte husdyr Navnet skjærtorsdag, som på gammelnorsk betyr renselsesdagen, viser til Jesu fotvasking av disiplene og innstiftelsen av nattverden. Men skira kan også bety døpe eller kristne, og blant norske bønder var det derfor lenge skikk å døpe og navngi nyfødte husdyr denne dagen killinger, lam og kalver. Vann man tok fra bekker og brønner før fuglene våknet den morgenen, kaltes skirslevatn og var bra mot alt vondt. Langfredag: vår kollektive sørgedag Langfredag har en særstilling i merkedagstradisjonen. Det var den helligste dagen i året, vår kollektive sørgedag, og den første faste- og botsdagen i oldkirkens påskefeiring. Mange minnes hvordan dagen ble helligholdt med stillhet, andakt og faste. Flagg ble firt på halv stang, og alt man gjorde skulle være et uttrykk for et lidelsesfellesskap med ham som led for vår skyld. Mange steder var det hardt og smertefullt arbeid, lite og vond mat og pisking av folk og fe. Denne selvplagingen kaltes langfredagsskjerpa, langfredagsmykja og påskeris. Påskeaften: verne seg mot hekser og trollpakk Påskeaften var det vanlig bondeskikk å skyte inn helgen med kraftige skudd av pistoler og børser. På denne måten vernet man seg også mot hekser og annet trollpakk som ifølge folketroen var ekstra farlige og aktive denne kvelden. Skikken å holde våkenatt før den største av alle høytider finnes det mange spor av langt opp mot vår egen tid. I byene var det også lenge tradisjon med fropreken påskemorgen. Denne spesielle morgenstund danset sola på himmelen av glede over Jesu oppstandelse, ble det sagt. Den gamle skikken med å dra opp på en fjelltopp eller ås for å overvære dette solunderet lever fortsatt flere steder i Sør-Norge, for eksempel i Lommedalen. Egget som symbol på nytt liv På frokostbordet første påskedag har påskeegget en fast plass, som et uttrykk for vår og livskraft, men også som et kristent symbol på oppstandelse og nytt liv. Alt i tidlig middelalder ble denne symbolbruken godkjent av Kirken, og det finnes bilder som viser den oppstandne Kristus stige opp av et knust egg. Påske anno 2014 I dagens Norge er påsken fremdeles den største kristne høytiden, selv om kirkebesøket er høyere på julekvelden. Mange drar på skiferie på hytter og hoteller i fjellet, eller velger et reisemål i andre land og verdensdeler. Men for oss som foretrekker å være hjemme er det nok av verdifulle tilbud å velge mellom. Antall konserter og andre påskearrangementer i kirkelig og verdslig regi ser ut til å øke fra år til år, slik tilfellet har vært med julefeiringen. God påske! Til lesarane av Kyrkjeblad for Sør-Fron Kyrkjebladet for Sør-Fron kjem ut med fire nummer i året. Det vert distribuert til alle husstandar i Sør-Fron sokn, og sendt som adressert post til mange som bor utanfor kommunen. Vi håper du som lesar finn bladet interessant, vi får gode tilbakemeldingar, kom gjerne med ris og ros og forslag på stoff du saknar. For å kunne gi ut kyrkjebladet er vi avhengige av støtte, og i dette nummeret har vi lagt inn en giro. Soknerådet har vedtatt en todelt kontingent. Uadressert post kr. 150,00, adressert post kr. 200,00. Takk for at du støtter oss! Helsing redaksjonen. 7

8 Kirken med egne klimamål Det er positivt at regjeringen har styrket sine klimamål. Men det er avgjørende hvordan forhandlingene med EU faller ut. Vi trenger et grønt skifte for folk flest, sier Svein Arne Lindø, leder av Kirkerådet i Den norske kirke. Fra kirkens side vil vi utfordre regjeringen til å konkretisere en nødvendig fornybar satsing og en avvikling av vår bruk av fossil energi innenfor Norges grenser. Det er ikke godt nok når regjeringen sier at vi ikke skal merke noe til omstillingen i hverdagslivet. Skal vi greie å omstille samfunnet må vi endre oss både som forbrukere og forvaltere, sier Lindø (bilde). Egen kirke-klimamelding Samtidig med at regjeringen legger frem sine ambisjoner for norsk klimapolitikk tar Den norske kirke tak i egne utslipp. Helt ferske beregninger viser at Den norske kirke samlede utslipp av klimagasser i 2012 lå på tonn CO2- ekvivalenter. Dette tilsvarer en femtedel av Oslos årlige klimagassutslipp. - Kirkens klimamelding, som legges fram for Kirkemøtet i april, slår fast at alle kan og alle må gjøre noe for å sørge for bærekraftig utvikling. Vi velger å ta grep her og nå, og vil straks sette i gang arbeidet med ytterligere å redusere klimafotavtrykket vårt, sier Lindø. Klimameldingen er i hovedsak basert på innrapporterte tall fra alle landets kommuner og kirkelige fellesråd. Nå skal det settes i gang utstrakt samhandling mellom alle nivåer og mange aktører for å redusere utslippene kirken er ansvarlig for. Samarbeid - Klimagassutslipp er veldig konkret og fysisk. Gjennom vår reise- og transportvirksomhet, våre innkjøp og vårt energibruk forbrenner vi olje og kull og slipper ut CO2 i atmosfæren, både som enkeltpersoner, bedrifter og stater. Kloden blir Illustrasjon hentet fra omslaget til Kirkens klimamelding - samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft varmere og skaperverket er truet. Utslippene må drastisk ned, og det så rask som mulig. Den norske kirke ønsker å bidra i dette arbeidet, både som samfunnspåvirker og ved å redusere utslipp generert av sin egen virksomhet, sier Svein Arne Lindø. Lederen for Kirkerådet oppfordrer alle ledd innenfor Den norske kirke til å gå kritisk gjennom sin egen virksomhet, og særlig redusere utslipp tilknyttet oppvarming og reisevirksomhet. KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon arbeider spesielt med bærekraftig drift av kirkebyggene. Bakgrunn for Klimameldingen for Den norske kirke Kirkerådet vedtok i slutten av januar en klimamelding for Den norske kirke. Denne første kartleggingen av kirkens klimagassutslipp ble bestilt av Kirkemøtet Den inneholder en klimafotavtrykksanalyse av driftsåret 2012 som viser hva som genererer kirkens utslipp i de enkelte bispedømmene og kirkelige fellesråd. Selv om en slik første kartlegging kan inneholde en del feilkilder, er hovedbildet entydig: Hovedkilden til utslippene er oppvarming og drift av landets over 1600 kirkebygg. Regionalt og nasjonalt er det reisevirksomheten som er den største bidragsyteren. Mellomkirkelig råd for Den norske kirke kom sist høst med en uttalelse som krever at Norge må redusere sine utslipp med minst 50 % av innenlandske utslipp innen 2030, sammenlignet med

9 Kirke, kunst og kultur Gjennom alle tider har kunsten gitt form til kirkens budskap og formidlet det som ord ikke har maktet å forklare og uttrykke. Kunsten har en verdi i seg selv. Kirken inviterer derfor utøvende kunstnere og kulturarbeidere til samarbeid om kunst og kultur som kan berike menneskers liv både i og utenfor kirken. Kirkene kan ses som Norge største kunstgalleri, der ulike kunstarter er representert i et tidsspenn på tusen år. Med sine praktbygg har kirken vært en sentral kulturbærer innen arkitektur i Norge og er i dag fremdeles en stor aktør på markedet for monumentalbygg. Kirkerommet med dets instrumenter inviterer til musikalsk utfoldelse både til gudstjeneste og konsertvirksomet. I underkant av konserter i regi av menigheten eller eksterne aktører finner årlig sted i kirken. Kirkens korvirksomhet omfatter mer enn kor for barn og unge og drøyt 600 voksenkor. Denne aktiviteten gjør menigheten til en stor aktør i det lokale kunst- og kulturliv. Kirkens kunst- og kulturarbeid ble styrket i 2009 ved tilsetting av kulturrådgivere nasjonalt og regionalt på alle bispedømmekontor. Per i dag er det i underkant av 1,5 millioner deltakere på kirkens kunst- og kulturarrangement. Med økt bevissthet om kunstens plass i kirken og utvikling av kirkens kunstfaglige kompetanse, ønsker kirken å være en attraktiv og profesjonell aktør i samarbeid med utøvende kunstnere og kulturarbeidere. 13. og 14. september 2015 er det Kirkevalg, samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget. Det skal velges nye menighetsråd og nye medlemmer til bispedømmerådene/kirkemøtet. Menighetsrådet er soknets øverste organ. I rådet sitter mennesker med ulik alder og ulike interessefelt, men med det til felles at de har hjerte for kirken lokalt. Eksempel på saker som menighetsrådet har til behandling: - kulturarbeid i menigheten - trosopplæring - tilrettelegging av arbeid blant konfirmanter og ungdom - diakoni og omsorg - relasjonsbygging - gudstjenesteliv - uttalelse ved tilsetting av prest - høringsuttalelser Rådet forvalter innsamlede midler, og oppnevner kommunens kirkelige fellesråd, som forvalter kirker og kirkegårder. Du har mulighet til å påvirke menighetsrådsvalget allerede i nominasjonsprosessen ved å foreslå kandidater for nominasjonkomiteen. Dersom du ikke er fornøyd med nominasjonskomiteens liste kan du foreslå alternativ kandidatliste. Denne regelen om forholdstallsvalg er nytt ved kirkevalget i Dette gir velgerne stor innflytelse over valgalternativene. Stemmerett har den som er medlem av Den norske kirke, som bor i soknet og som senest i det år det stemmes vil ha fylt 15 år. Valgbar er den som har stemmerett ved valget, og som senest i det år det stemmes vil ha fylt 18 år. Hvis du har forslag til kandidater til menighetsrådet, eller ønsker å gjøre en innsats selv, kan du ta kontakt med kirkekontoret innen 1 mai så vil det bli formidlet videre til nominasjonskomiteen. 9

10 Konfirmantweekend i Håkons hall I dagene 6. til 8. februar ble Hekta sin konfirmantleir på Lillehammer gjennomført med stort aktivitetsprogram og trivelig fellesskap. Med tenning av OL ilden og fyrverkeri i lysgårdsbakken var det hele i gang. Det gjorde et sterkt inntrykk å se vel tolvhundre ungdommer i fakkeltog ned til Håkons hall. Berre dette måtte bli et godt minne for livet. Forventningene til en slik weekend er sikkert forskjellig alt etter hvem du spør, men det å oppleve ett så stort felleskap, med et så rikholdig program, må bli positivt. Våre konfirmanter hadde valgt forskjellige aktiviteter, fordelt på 8 ulike arenaer. Alpinutstyret fikk testa seg i Hafjell, utfordringene i klatreveggen på Tyrili gir spenning, Snøscootertube kan gi det rette kicket, å bade er også godt for kropp og sjel, bobkjøring er fartsfylt og mere spennende enn det deltakeren kanskje sette pris på i nedfarten og kjelkekjøring har for noen fått en ny dimensjon. makramearbeid og mye mere. Bare fantasien satte grenser for hva det kan tjenes penger på. De vel tolvhundre på leiren la igjen nær førti kroner i snitt på markedet. Ungdommene i Hekta var gruppeledere og sto for undervisning i Basen der en bodde. Her var samtaler og tolkninger rundt det å være en kristen og å la seg konfirmere i kirken. «Å være kristen handler om være i fellesskap med andre», det fikk våre konfirmanter i rikt monn oppleve denne weekenden. Ungdomsgudstjenesten søndag ble Grand finale og gikk direkte på nett Tv. Vi som ledere vil takke for et trivelig fellesskap og ønske lykke til i innspurten til den 24.mai. Kristinn og Kristian I Håkons hall var det flere aktiviteter der en fikk prøve lagspill, formingsarbeid, dans og teater. Ugandamarkedet var til inntekt for et skoleprosjekt i Uganda, der konfirmantene selv bød frem for salg de mest fantasifulle produkt. Egen bank for innveksling av n.kr til valuta for markedet var på plass, så da var det bare å gi seg ut på handel de to timene det varte. Her var tippekonkurranser, kasteøvelser både mot folk og annet som blink, klemmer, vaffler, 10

11 Samling for 6-åringer Onsdag 11. februar var 18 seksåringer samlet i Sør-Fron kirke. Vi gikk på skattejakt, og fant perler både høyt og lavt i kirka. Hver perle hadde sin spesielle betydning, og vi snakket om kjærlighet, dåp, nattverd og vennskap. Perlene ble til en stor Kristuskrans, og hvert barn fikk med sin egen lille krans på veien hjem. Ivrige unger sang, tente lys, og delte tanker om det de opplevde underveis. Vi øvde også til søndagens gudstjeneste. Søndag feiret vi gudstjeneste sammen. Vi hørte historien om Sakkeus som klatret opp i et tre fordi han så gjerne ville se Jesus. Vi feiret nattverd, og hadde en fin bønnevandring sammen. Barna bidro med flott sang, og fikk boka Tre i eit tre. Etter gudstjenesten smakte det godt med kirkekaffe. Takk for en fin stund til alle som var med! Babysang Torsdag 5.mars kl starter vi opp en ny runde med babysang! Hver torsdag i åtte uker møtes vi i kapellet til sang, musikk og lek. Samlingene avsluttes med sosialt samvær rundt lunsjbordet. Femten mødre og babyer er påmeldt. Vi gleder oss! Ann-Kristin Fauske Mathisen 11

12 Sør-Fron prestegard, Svahelle, utan presten? Prestegardane i Gudbrandsdalen har ei lang og interessant historie med sine bygningar, andre eigedomar, setring, som arbeidsplass og med rettar til jakt og fiske. Det er vidare ei historie med markante prestar og folkeminne av ulikt slag. Men fokuset har så langt ikkje vore så mykje på prestegarden som ein møtestad formelt og uformelt mellom presten, gjester på gjennomreise, bygdefolk til fest, kyrkjekaffe, kyrkjeleg handlingar med presten og ein stad for vanskelege samtalar når lagnaden kan bli tung for folk. Prestegardane har hatt ulikt eigarskap gjennom tidene og har i tillegg hatt eigarskap i mange gardar i bygda. Hjortøy fortel om at i Fron hadde prestegarden eigarskap i 28 gardar i Presten har historisk vore ein maktfaktor både geistleg og verdsleg, kulturelt og økonomisk. I 1821 kulminerte dette med at kyrkjegodset vart overført til det nyoppretta Opplysningsvesenets Fond. I Grunnlova 106 står Så vel som kjøpesummen som inntekter av det gods som er benefisert geistligheten, skal anvendes til geistlighetens beste og til opplysningens fremme. Frå da var det ikkje lenger presten som rådde over prestegarden som eigedom, men han budde og dreiv garden. Etterkvart vart det vanleg med forpaktar som dreiv jordvegen, og presten budde i hovudbygningen med sin familie. Presten heldt lenge på litt av naturalhushaldet, der særleg hagen var sentralt for prestegardane. Dette fortel eldre og nyare prestegardshagar om som t.d. Ullinsvin i Vågå og prestegardshagen i Ringebu. Prestegardshagane var ofte viktige inspiratorar for andre i bygda, dei fekk nye planter og fekk lære om dyrking og hausting frå hage. Det var gjerne prydhage, urtehage, nytteveksthage, potetåker, kålhage, frukttre i ulike parsellar med hekkar, grusgangar, murar ut frå prestegarden, nedover i terrenget. Prestegarden i Fron hadde eit stort og dominant hageanlegg opp for kyrkja som var viden kjent. Det vart lagt ned mykje arbeid og pengar i hagen i Knut Kvidaland si tid, hagen vitnar slik om flotte natur- og kulturminne som kan ligga gøymt i ein slik hage. Prestegarden/Svahelle besto av fleire gardar (Hjortøy/1785): Præstegaarden, skylder 4 Huder, Sør-Fron kirkegård ca Trestøtter og jernkorts var mye brukt den gangen. Dette bildet er før utvidelsen av kirkegården. I bakgrunnen vises presteboligen før brannen. 12

13 bestaaende af 4 Gaarde, som nu ere under et, nemlig, Svahelle, paa hvilken Deel Præstegaardens Bygninger staae; Garløs, Skiblum, Skarpløchen, som skylder en Huud og kiøbes af Præst efter Præst for 60 Rd. Desse fire gardane hadde vore sjølstendige bruk, tuftene syntes enda i 1785; (der) Findes tvende Begravelses-Høi. Til Præstegaarden ere 2de Sætre paa vestre Side af Laugen, nemlig Vaal-Sæter en Miil fra Præstegarden, og Kantlien to Mile fra Præstegaarden... Paa Præstegaarden haver jeg og anlagt et Vandspring, fra en Kilde, som opvælder av Jorden omtrent 1/8 Miil fraa Gaarden, op mod Fjeldet, som er varmt om Vinteren og kaldt om Sommeren. Den gongen stod enda den gamle korskyrkja ved Listad, og var baade brøstfældig og i Hensende til Menighedens Størrelse alt for liden. Ved min Ankomst til Kaldet, har samtlig Almue faaet Kongelig allernaadigst Tillatelse at faae Kirken flyttet og opføre en grundmuret Kirke paa Præstegaardens grund, tæt ved Kongeveien, hvortil af Stedets Amtmand, efter Ordre, har udviist Tomt, hvilken allerede er nogenledes plancret, og en Hob Skiøn og veldannet Graae-Steen af Almuen kiørt paa Stedet Grunna uår tok det nokre år før kyrkja vart ferdig. Relevant her er at han nemner at kyrkja er sett opp på prestegarden sin grunn. Elles seier han ikkje noko om husa på garden, diverre. Prestegarden har brent to gonger, ei gong i 1806 da også kyrkjebøkene brann opp. Den hovudbygningen kan ha vore litt som dagens prestegard i Øyer, stor og dominant. Andre brannen var ei dramatisk natt i 1943, da husa i tunet gjekk opp i røyk. Det er mange kjelder som fortel om at det var ein stor og flott panelt ombygd empire hovudbygning, tre takutstikk i 2. etasje, stor ope sveitserveranda. I vinkel med denne bygningen stod ein tømra sidebygning i 2 ½ etasje, utan panel med ei sval i to etasjer med pulttak. Det var i denne bygningen Ludvig Holberg som ung budde i Muren synes enda etter dette huset. Det har og vore andre prominente gjester her. Det var vanleg å bu på prestegardane når fint-folk for gjennom dalen, og ofte kunne dei bli verande ei tid. A O Vinje fortel i Ferdaminni frå sumaren 1860 om prestegarden som eit viktig kulturelt referansepunkt i bygda og mellom bygda og den store verda. Den hovudbygningen som står i dag er bygt i 1950/51, og er seinare pussa opp og er i god stand. Forpaktarbustaden står ovanfor hovudbygningen, eit stabbur avgrensar mot søraust, medan uttunet er mot nordvest, skilt av gardsvegen gjennom tunet ned til kyrkja. Driftsbygningane er og i god stand. Det er Opplysningsvesenets Fond som eig prestegarden i Fron. Soknepresten har buplikt her. Det er satt i gang prosessar for å endre buplikta og eigarskapet for denne og andre prestegardar. Dette skuldast endringa av Statskyrkja, slik at presten ikkje lenger er embetsmann som før, og eigarskapet/ansvaret for prestegardane og bustad for presten. I kyrkjebøkene i Fron ser ein at prestegarden var brukt mykje for kyrkjelege handlingar, særleg var det presten sitt kontor i kjellaren som vart brukt. Kyrkja var stor og dyr å varme opp om vinteren, og det kunne vel vera greitt å ha enklare rammer nokre gonger. Hagen har også vore brukt slik. Prestegardane har gjennom mange hundre år vore brukt til ope/lukka arrangement, mest som eit kulturhus i tillegg til å gje rom og rammer for presten sitt daglege virke. I dag har presten kontor i kommunehuset, soknerådet har og eige kontor. Somme prestar ynskjer ikkje å bu på dei store prestegardane, dei ynskjer eit privat liv med sin familie. Medan andre prestar ynskjer å bu i prestegarden, ser det som ein tradisjonsrik stad i bygda og for bygda, der dei ynskjer å ha sitt arbeid. Presten i Sør-Fron er ein av desse; den vakre prestegarden var faktisk ein av årsakene til at Kristinn Olason og kona valte Sør-Fron. Her har dei budd i 18 månader og vonar å kunne halde fram med å bu her og bruke hagen og bygningen som arena for sitt virke. I ei fråsegn frå Opplysningsvesenets Fond drøftar dei eigarskap/sal av prestegardane. Dei nemner nokre årsaker til at dei kan velja å behalde prestegardane i sitt eige, her er prestegarden som kulturminne sentralt. Men for Sør-Fron er det ikkje husa som gamle bygningar som er kulturminnet, her er nyare hus. Men plasseringa av prestegarden ovanfor kyrkja, midt i bygda, og prestegarden som møteplass - er kulturminnet. Men kva skjer med garden, blir han selt? Blir prestegarden og hagen skilt ut? Blir setra skilt frå? Blir bandet kutta for godt mellom bygda og prestegarden? I skrivande stund er det ingen kjente svar. Torveig Dahl Gudbrandsdalsmusea 13

14 fra orgelkrakken MOZARTS REQUIEM i Gudbrandsdalen Sør-Fron kyrkje 21. mars og Lillehammer kyrkje 22. mars 2015 Mozart c. 1780, detail from portrait by Johann Nepomuk della Croce. Norsk korforbund Gudbrandsdal ønskjer å stimulere til aktivitet og utvikling i kormiljøet i vårt distrikt. I samarbeid med Ingeborg Dalheim, som ei periode har vore busett på Dovre, arbeider vi nå fram mot ei framføring av Mozarts Requiem i Sør-Fron kyrkje laurdag 21. mars og i Lillehammer kyrkje søndag 22. mars Verket blir rekna for å vera eit av dei vakraste og mest storslagne verka i musikkhistoria, og det har aldri tidlegare vore framført i Gudbrandsdalen. Dette er eit unikt og ambisiøst samarbeid mellom amatørar og profesjonelle. Vi har etablert eit prosjektkor på cirka 50 songarar med regionkoret Ad Cantus som kjerne. Ingeborg Dalheim har gjennom sitt nettverk knytt kontaktar og gjort avtaler som har sikra oss eit elitelag av solistar og orkestermusikarar. Dirigent er Åshild Alette Haugstad som bur og har sitt virke i Gudbrandsdalen. Øvinga har vore organisert som helgesamlingar og har pågått sidan slutten av august. Ingeborg Dalheim har også bidratt med si store kompetanse som songar og pedagog under innøvingsprosessen, da ho har halde seminar med songteknikk og framføringspraksis som tema. Vi gler oss stort over å kunne invitere publikum til konsert! Mozarts Requiem har stor publikumsapell. Musikken er dramatisk, kraftfull og vakker. Med oss har vi eit samansett orkester som består av 21 profesjonelle musikarar under leiing av konsertmester Ingrid Økland. Vi er også svært stolte over å kunne presentere solistane våre. Dei er alle i topp, internasjonal klasse: Ingeborg Dalheim, sopran Marianne Andersen, alt Terje Andersen, tenor Håvard Stensvold, bass Velkomen til konsert! Vi meiner å kunne love alle ei stor konsertoppleving. 14

15 Fordømmer Charlie Hebdo-angrep - Jeg er dypt rystet og fordømmer på det sterkeste det feige og målrettede terroranslaget mot Charlie Hebdo, sier Erling Pettersen, leder for Mellomkirkelig råd og biskop i Stavanger. Saklig religionskritikk er sammen med vern av ytringsfriheten og respekten for likeverd og menneskeverd grunnleggende europeiske verdier. Friheten til å ytre seg fritt uten frykt for represalier har blitt kjempet fram i Europa gjennom århundrer og er umistelig, sier lederen for Den norske kirkes utenriksorgan. Ytringsfriheten må aldri innskrenkes Satire av politisk og religiøs makt har spilt en viktig rolle for demokratiet i Europa. Ytringsfriheten må aldri innskrenkes, men den fordrer samtidig ansvarlighet når den brukes slik at den opprettholder folks verdighet. Vi skal forsvare ytringsfriheten ved å bruke den konstruktivt for å fremme de gode verdiene vi vil bygge samfunnet på, sier Pettersen. Fortsette dialogarbeid Han vil nå intensivere arbeidet med å motarbeide at religion blir misbrukt for å legitimere vold og hat. Som kirke har vi et særlig ansvar for å motarbeide religiøs ekstremisme og misbruk av religion som legitimerer vold. Den norske kirke vil derfor fortsette vår gode dialog med Samarbeidsråd for tros- og livssynssamfunn og Islamsk Råd Norge for å videreføre vårt arbeid for å sikre menneskerettigheter og ufravikelige friheter som ytringsfriheten, sier Pettersen. Må unngå økt islamfrykt Vi må unngå at hendelsen bidrar til økt islamfrykt. Vi har alle et ansvar - som europeiske borgere - enten vi er muslimer eller har en annen tro, om å snakke sant og nøkternt om gjerningsmennene. Disse representerer ikke islam, sier han. Hentet fra kirken.no Aktuelt Leif Trygve Isene Aanekre John Erik Bakken Anders Kronstad Baukhol Tormod Baukhol Håkon Dahl Bjørnsgård Even Bjørnstad Mads Bredeveien Stian Danielsen Martin Hegglihaugen Tor Kristian Smestad Heimluind Stein Roger Kristiansen Sondre Junius Melgård Torstein Monshaugen Stig Anders Morken Konfrmantar våren 2015 Sivert Olstad Tom Andre Pettersen Jostein Rolstad Mikael Granslåen Rolstad Espen Sandvik Jørgen Wangen Robin Sagen Øverli Tuva Bakken Kari Fossehagen Ingri Veskje Haave Camilla Haverstad Ann Cathrin Haverstadløkken Kristin Brendhaugen Jonsen Pinja Kristiina Korpela Emilie Dahl Noet Mari Dalseghagen Rannstad Tuva Melgård Rotmo Karoline Brustuen Rundsveen Kristine Rønn Marita Seielstad Juliane Holsbrekken Skar Julie Skar Ida Cathrine Skogstad Stine Renate Enget Solhaug Anja Strand 15

16 STØTT Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2015 I kriser er vann kritisk! Vi er der i katastrofen med rent vann. - Nå trenger vi deg. FASTEAKSJONEN MARS Send GAVE på sms til 2468 (200 kr) eller ring (200 kr) eller benytt kontonummer Fasteaksjonen 2015 Konfirmantane gjer kvart år ein stor innsats med å samle inn pengar til fasteaksjonen. Tysdag 24. mars frå kl kjem dei på døra di for å be om eit bidrag, og vi ber om at de tek godt imot dei. I fjor samla dei inn kr kr. i Sør-Fron. 16

17 17

18 DET SKJER! HØGSTDAGSBØN I SØR-FRON KAPELL Onsdag 18. mars Kl Onsdag 22. april Kl Onsdag 20. mai Kl ANDAKT PÅ SØRHEIM OMSORGSSENTER Torsdag 26. mars Kl påskedag Gudstj. m.nattverd Kl Torsdag 23. april Kl Torsdag 28. mai Kl Torsdag 11. juni Kl Rakedag på Sør-Fron kyrkjegard laurdag 25. april frå kl Ta med rive. Diakoniutvalget serverer kaffe og mat. Velkommen! Årsmøte i Sør-Fron kapell søndag 26. april kl Årsmøtesaker Andakt v. Soknepresten Foredrag v. Trond Klaape Tilsetting av dagleg leiar/ kyrkjeverge i 80% stilling Stillingen som dagleg leiar / kyrkjeverge i Sør-Fron sokn har vore utlyst på vanleg måte. Sokneådet oppnemde eit tilsettingsutval som hadde slik samansetting: Leiar Synnøve Bø Hansen, Edda Borgen og Karl Olsen. Etter grundig vurdering av kvar enkelt søkjar, kom eit samrøystes tilsettingsutval fram til at ein søkjar skilde seg ut som aktuell. Utvalet kjende denne søkjaren godt, og såg ingen grunn til å kalle han inn til intervju. Sak 9 / 15 Tilsettingsutvalget anbefaler soknerådet å gjøre følgende vedak: Kristian Haave tilsettes som dagleg leiar / kyrkjeverge i Sør- Fron sokn. Innstillinga fra tilsettingsutvalet vart samrøystes vedteke. Vi ønsker Kristian Haave velkommen som dagleg leiar / kyrkjeverge, og ser fram til eit godt og konstruktivt samarbeid i tida framover. 18

19 Slekters gang DØPTE: Olea Rolstad f Thea Haugen f Margit Huse Vaterland ( døypt i Skåbu) f Hans Olav Skurdal f Live Nathalie Haugen (døypt i Venabygd Fjellkapell) f Ingvild Træet f Vilde Træet f Maria Flittie Skurdal f Emilie Byrløkken f Eric Andrè Hovden f Michaela Valentina Stavnhaugen-Ruud f Emma Margrethe Bergum Plassen f Luna Kampesveen Nyjordet (døypt i Espedalen fjellkirke) f VIGDE: Astrid Høylandskjær Gerdts og Asbjørn Stensrud Beathe Malerbakken og Stein Olav Myhre GRAVFERD: Kjell Magne Anderson f Inger Kristiansen f Torkjel Bjerkrheim (gravferd i Nordre Høland) f Gunvor Dalseg f Magne Skogstad f Lilly Lostad f Olav Renshusløkken f Magnhild Bakken f Sigmund Morken f Johan Kjorstad f Astrid Torbjørg Baukhol f Borghild Baukhol f Magnhild Paulsen f Gunvor Skålsveen Enget f Else Fevolden f TIL TENESTE Kyrkjekontoret: Kyrkjekontoret i Sør-Fron Kommunevegen 1, 2647 Sør-Fron. Telefon: Fax: E-post: kirkekontoret@sor-fron.kommune.no Kontortider: Tirsdag, onsdag torsdag og fredag kl Kyrkjeverge: Kristian Haave Tlf. kontor: Mobil: E-post: kristian.haave@sor-fron.kommune.no Sokneprest: Kristinn Ólason. Bergevegen 21, 2647 Sør-Fron. Tlf. arbeid: Mobil: E-post: kristinn.olason@sor-fron.kommune.no Organist: Sergey Shulga Tlf. arbeid : Mobil: E-post: sergey.shulga@sor-fron.kommune.no Klokker: Synøve Barlund Fladby Tlf. arbeid: Mobil: E-post: synove.barlund.fladby@sor-fron.kommune.no Menighetspedagog: Ann-Kristin Fauske Mathisen. Tlf. arbeid: Mobil: Kirketenarar: Sør-Fron kirke: Arild Larshaugen Tlf. kirka: Mobil: Espedalen Fjellkirke: Arnt Ove Voldbakken Mobil: E-post: arnt@dalseter.no Sør-Fron sokneråd: Leder: Synnøve Bø Hansen Tlf E-post: synnove.b.hansen@online.no Helen Svelle, Edda Borgen, Karl Olsen, Tine Elisabeth Slang, Ivar Hovden og Berit Brenden Bredli. Vararepr.: Aud Elinor Moheim, John Arne Fossehagen, Inger Elisabeth Pedersen, Jens Ove Isumhaugen og Nils Martin Voldberg SØR-FRON KYRKJEBLAD Sør-Fron Kyrkjeblad kommer ut med 4 nummer pr. år. Det deles ut til alle husstandene i kommunen. Minste kontingent er kr. 150,. I redaksjonen: Karl Olsen, Gudveig Rønn og Sognepresten. Bankgirokonto: Grafisk produksjon og ekspedisjon: Dale-Gudbrands Trykkeri as, 2635 Tretten. Tlf Besøk vår hjemmeside: Stoff til kyrkjebladet sendes redaksjonen eller ring telefon Stoff kan også sendes på mail: prestekontoret@sor-fron.kommune.no 19

20 Velkomen til kyrkje 22. mars Maria Bodskapsdag Lit. farge: Kvit Sør-Fron kyrkje kl : Ungdomsgudsteneste 29.mars -Palmesøndag Lit.farge: Fiolett Sør-Fron kyrkje kl : Gudsteneste 2.april - Skjærtorsdag Lit.farge: Fiolett Sør-Fron kyrkje kl : Skjærtorsdagsgudsteneste. Kveldsmat i kapellet etterpå. 3. april - Langfredag Lit.farge: Fiolett Sør-Fron kyrkje kl : Langfredagsgudsteneste 3. april - Langfredag Lit.farge: Fiolett Espedalen fjellkirke kl : Påsken i ord og toner 5. april - 1. påskedag Lit.farge: Kvit Sør-Fron kyrkje kl : Høgtidsgudsteneste 6. april - 2. påskedag Lit.farge: Kvit Sørheim omsorgssenter kl : Gudsteneste 12. april - 2. søndag i påsketiden Lit.farge: Kvit Sør-Fron kyrkje kl : Gudsteneste 19. april - 3. søndag i påsketiden Lit.farge: Kvit Sør-Fron kyrkje kl : Våronnmesse 26. april - 4. søndag i påsketiden Lit.farge: Kvit Sør-Fron kapell kl : Årsmøte 1. mai - (fredag) Lit.farge: Grøn/kvit Sør-Fron kyrkje kl : Gudsteneste 3. mai - 5. s. i påsketida Lit.farge: Kvit Sør-Fron kyrkje kl : Samtalegudsteneste 10. mai - 6. søndag i påsketiden Lit.farge Kvit Espedalen fjellkirke kl : Gudsteneste 14. mai - Kristi himmelfartsdag Lit.farge: Kvit Sør-Fron kyrkje kl : Morgensang 17. mai - Søndag før pinse Lit.farge: Grøn/kvit Sør-Fron kyrkje kl Festgudsteneste 24. mai - Pinsedag Lit.farge: Raud Sør-Fron kyrkje kl Konfirmasjon Ved endring, sjå annonse i GD. KYRKJESKYSS Dersom du ynskjer skyss til gudsteneste eller høgstdagsbøn, kan du ringe til: Gunnar Molvik Du kan og ringe kyrkjekontoret i åpningstida på telefon , Eller Synøve Kyrkjeskyss koster kr. 50,- tur/retur. Diakoniutvalget PYNTING OG STELL AV GRAVSTEDER Arne Slaaen frå Harpefoss tek på seg planting og stell av graver på Sør-Fron kyrkjegard. Han har adresse: Skrangellivegen 196, 2647 Sør-Fron. Tlf /